Versjon 1: Revidert kap , kap 4 og tilføyd vedlegg etter møte med Bying Formål Grunnlag... 2

Like dokumenter
GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG

SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO

Selbu kommune Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 Prosjekt: Tømra avløpsrenseanlegg GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV TØMRA AVLØPSRENSEANLEGG

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FOSSAN AVLØPSRENSEANLEGG

VA - PLAN for Vann og Avløp Pollen Båtlag Torangsvågen Austevoll kommune

NOTAT. Vurdering av eksisterende avløpsanlegg i Tøndelvikan. 1. Beregning av kapasitet på ledningsnettet

Nytt avløpsrenseanlegg for Kristiansund kommune

Slamavskillere og utslippsledninger til sjø Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012

Sirdal kommune Handeland rensedistrikt Søknad om utvidet utslippstillatelse

Dagens situasjon er at det pumpes direkte mot utslippet og at det dermed er pumpens kapasitet som bestemmer avløpsmengde i dypvannsutslippet.

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING

Innlegg på faggruppe for avløpsrensing M&R

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA.

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August /4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029

Huber Norge Midt- og Nord Norge

Det er utarbeidet egen vann- og avløpsplan for reguleringsplanområdet Solhovda Sør, dat

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund september 2012

VURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER

Merknad: Med finsiler menes i dette notat båndfilter med lysåpning maks 0,5 mm i filterduk

Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg

PROSJEKT: KURS DIMENSJONERING OG DRIFT AV STORE SLAMAVSKILLERE Kommune: TRANGVIK Avløpsområde: SLAMAVSKILLER LILLEVIK Dato:

Hva må man tenke på når man designer nytt renseanlegg?

RAPPORT. Husøy Hotel HUSØY HOTEL EIENDOM AS VAO RAMMEPLAN PROSJEKTNUMMER [STATUS] [COMPANY] TRO INFRASTRUKTUR [NAME]

Oppdragsgiver: Vestvågøy kommune Modellering Tussan-Skreda og Mjåneset og Leknessletta Dato:

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN.

NOTAT VEDLEGG 9 INNTAKSLEDNING VESTFJELLDAMMEN INNHOLD


Osterøy kommune, avd. Miljø og teknikk v/ Roald Hovden

NOTAT - FREMTIDIG VANNFORSYNING EGGEMOEN INDHOLD. 1 Bakgrunn 2. 2 Kilemoen Vannverk 2. 3 Trykksone Ulveliåsen 4. 4 Trykksone Eggemoen 5

Overordnet VA-plan. Ranheimsfjæra B2.

SELBU KOMMUNE SØKNAD OM UTSLIPP AV RENSET AVLØPSVANN FRA FOSSAN

Nytt avløpsrenseanlegg på Hagelin Presentasjon for driftsassistansen onsdag 11. november 2015 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt

Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø

Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg

Sandfilteranlegg WC til tett tank Slamavskiller til sjø

FORSLAG VA RAMMEPLAN. Laksevåg, gnr.158 bnr.103 m.fl. Damsgårdsveien INNHOLDSFORTEGNELSE. opus bergen as. Informasjon

Søknad om legging av sjøledninger for vann- og aviøp

Huber Norge. Elvis Settnøy. Tema: Riktig forbehandling for å sikre drift og rensegrad! Mail: Tlf:

VA-dagene i Midt-Norge. Elvis Settnøy. Markedskonsulent Midt- og Nord-Norge. HUBER. huber.no

Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FLORNES AVLØPSRENSEANLEGG

Forurensningsforskriften sentral kap. 13

Moelv renseanlegg Vurdering av tiltak som øker den hydrauliske kapasitet Notat Versjon 1. Dato:

Forprosjektering og Grunnlag for utslippssøknad. VA Naustervik

Sentrale renseanlegg nye utslippstillatelser «Optimalisering av Bekkelagets renseanlegg»

4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYE LEDNINGER

UTBYGGING AV DJTJPVIKA HYTTEOMRÅDE

1.1 Innledning Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du her:

Hva brukes resultatene fra prøvetakingen til? Akkreditert prøvetaking Vann- og avløpsetaten, Marit Aase

Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter.

Alternativer for fordeling av utslippet fra regnvannsoverløp Trender i utviklingen av fellessystemet i Norge

FJELLVAR SØKNAD OM UTSLIPP AV TUNNELDRIVEVANN FOR ARBEID MED ENTREPRISE F2 - FJELLANLEGG PROSJEKT HRA STORANIPA

Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG

Hvordan møter vi befolkningsveksten på Romerike Eirik Rismyhr

NOTAT Fiskum næringspark - VA-anlegg

VEDLEGG 1 NOTAT. Sindre Dyrhaug Hov / VA plan Ervika Del 3. Beskrivelse av prosjektet VA plan Ervika - Del 3.

Mindre kommunale renseanlegg, kapittel 13. Hva skjer?

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere

FORSLAG VA RAMMEPLAN. Nesveien, Bergen. opus bergen as. Informasjon. P03015 Åsane bydel, Nesveien - VA-rammeplan Dato:

VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE

VAO-anlegg i laveste sone

Fylkesmannen i Oppland

Wallax. avløpsrenseanlegg. Avløp i spredt bebyggelse

FORSLAG VA RAMMEPLAN BESKRIVELSE. opus bergen as. Informasjon. Oppdrag: P14005 Fana bydel, Dyrhaugen VA-rammeplan Dato:

Spillvannsledninger, overvannsledninger, overløpsledninger

Solumstrand renseanlegg. Rehabilitering og oppgradering av Solumstrand renseanlegg v/sverre Lerbak, Drammen kommune, Byprosjekter

NOTAT. Områderegulering Herbergåsen Næringspark Overordnet VA plan INNHOLD

Rensekrav og anbefalte renseløsninger

Fellesanlegg Kap. 13 Mindre fellesanlegg som omfattes av kap. 13. Hva er utfordringene og hvordan kan disse anleggene dokumenteres tilfredsstillende?

Stabsenhet for byutvikling. Hvor mye bør vi rense avløpsvannet når resipienten er god?

INFRASTRUKTURTILTAK KNYTTET TIL ETABLERING AV HOTELL PÅ BISLINGEN. FORELØPIGE DRØFTINGER.

Rensekrav i. Trondheimsfjorden

SELBU KOMMUNE SØKNAD OM UTSLIPP AV RENSET AVLØPSVANN FRA FUGLEM

1 BAKGRUNN 2 VANNFORSYNING VA-PLAN NOTAT INNHOLD

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Bessheim turisthytte - Søknad om utslipp av kommunalt avløpsvann - Søknad om ny utslippstillatelse

Produktkatalog

Dimensjonering Slamavskiller og utslippsledning, Høle

Rapport: Slam og utslippskontroll Årsrapport

Deres ref: MELDING OM VEDTAK

Framo Engineering AS VA-RAMMEPLAN. Utgave: 1 Dato:

Kjemisk rensing av flomtoppene på biologisk/kjemiske renseanlegg som alternativ til overløp

Ål kommune Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg. Utgave: 1 Dato:

ÅSERAL KOMMUNE LJOSLAND RENSEANLEGG - UTSLIPPSSØKNAD


1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4

Planområdet har totalareal på 6853,44 daa, der landareal utgjør 2764,87 daa. Det vises for øvrig til planforslaget ang. disponering av arealer.

Overvann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp

Fjell-ljom boligfelt VA-plan. Skurdalen 4/9-2017

1 Innledning Eksisterende forhold Vannmengdeberegning lokal bekk Vannmengdeberegning eksisterende boligfelt...

Opus Bergen AS. Informasjon. P16071 Søvikmarka- VA-Rammeplan Dato: rev / Skrevet av: Kvalitetskontroll.

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune

Namsos - primærrensing. Tiendeholmen renseanlegg

AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING

Innhold VA-RAMMEPLAN Rosendalstunet Rosendalstunet, forprosjekt Utbygging av Rosendalstunet. 1 Innledning. 2 Eksisterende situasjon

1 FORMÅL 2 BEGRENSNINGER 3 FUNKSJONSKRAV. Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg. Revidert:

Innholdsfortegnelse. VA-rammeplan. ABO Plan & Arkitektur. Reguleringsplan Segltangen Kvinnherad kommune

Tema. RA3 Hjelset. Dokumentasjon av renseeffekt. Erfaringer fra RA3 i Molde kommune.

Hvordan ligger vi an til å oppfylle kravene i avløpsregelverket? HEVAs høstkonferanse 2017

VA-PLAN VA ANLEGG FOR

Transkript:

Oppdragsgiver: Kristiansund kommune Oppdrag: 531246 Reguleringsplan Avløpsrenseanlegg Nerdalen Dato: 2013-10-04 Skrevet av: Odd Løvoll AVLØPSTEKNISKE VURDERINGER VERSJON 1 Versjon 1: Revidert kap 3.2 3.5, kap 4 og tilføyd vedlegg etter møte med Bying. 03.10.13 INNHOLD 1 Formål... 1 2 Grunnlag... 2 2.1 Pe-belastning og rensekrav... 2 2.2 Dimensjonerende vannmengder... 2 2.3 Dimensjonerende sjøvannsnivå... 3 2.4 Utslippsdyp... 3 3 Grovdimensjonering... 3 3.1 Innløpsledning... 3 3.2 Utslippsledning etappe 1... 3 3.3 Overløpsledning etappe 1... 3 3.4 Utslippsledning etappe 2... 3 3.5 Overløpsledning etappe 2... 4 3.6 Renseanlegg etappe 1... 4 3.7 Renseanlegg etappe 2... 4 4 Skisserte løsninger... 5 1 FORMÅL Formålet med dette notatet er å skissere sannsynlige avløpstekniske løsninger for å vurdere reguleringsmessige hensyn til dimensjonering og design av avløpsanleggene. Notat: Avløpstekniske vurderinger Side 1

2 GRUNNLAG 2.1 Pe-belastning og rensekrav RA Nerdalen Figur 1 Avløpssoner og framtidig anleggsstruktur i henhold til hovedplan I hovedplan for avløp og vannmiljø 2012 2021 er det lagt opp til etappevis utbygging av Nerdalen renseanlegg (RA): Etappe 1, fram til 2020: Avløpssone Nerdalen overføres til RA Nerdalen som erstatter RA Våttbukta. Dimensjonerende tilknytning: 1.500 2.000 pe. Aktuelt rensekrav: 20 % SS-reduksjon eller 100 mg SS/l i utløp («passende rensing»). Etappe 2, 2020 2050: Overføring av avløpssonene Bolga, Rensvik og Kvalvik i tillegg til Nerdalen. Dimensjonerende tilknytning og rensing er stipulert til 10.000 pe og sekundærrensing. 2.2 Dimensjonerende vannmengder Avløpsvann vil i hovedsak tilføres RA Nerdalen via pumpesystemer. Vannmengder tilført RA Nerdalen avhenger av hvilken overløpsinnstilling som legges til grunn for dimensjonerende videreførte vannmengder. I hovedplanen legges overløpsinnstilling n = 3 4 til grunn og det forutsettes separering av ledningsnettet for å begrense overløpsutslipp. På dette grunnlaget er dimensjonerende vannmengder anslått: Dim. tilknytning Q s n = Q dim /Q s Q dim Q maksdim Etappe 1 2.000 pe 5 l/s 4 20 l/s 40 l/s Etappe 2 10.000 pe 23 l/s 3 70 l/s 140 l/s Tabell 1 Anslåtte dimensjonerende vannmengder Q s er midlere spillvannsproduksjon beregnet ut fra spesifikk spillvannsproduksjon 200 l/pe*d. Q dim er dimensjonerende vannmengde for renseprosesser. Q maksdim er maksimal tilførsel som skal kunne håndteres av forbehandling og overløp. Det understrekes at dette er anslag til bruk for overordnede vurderinger i reguleringssammenheng. Notat: Avløpstekniske vurderinger Side 2

2.3 Dimensjonerende sjøvannsnivå NOTAT Miljøverndepartementets estimerte stormflonivå for Kristiansund som følge av klimaendring og havnivåstigning er +2,13 i år 2050 og +2,64 i år 2100. Dimensjonerende sjøvannsnivå settes her til +2,7. 2.4 Utslippsdyp Inn til resultat av resipientundersøkelser og fortynningsberegninger eventuelt foreligger, legges følgende til grunn: Utslippsdyp 20 m for overløp (etappe 1 og etappe 2) og utslipp fra renseanlegg maks. 2.000 pe (etappe 1) Utslippsdyp 50 m for utslipp fra renseanlegg etappe 2. 3 GROVDIMENSJONERING 3.1 Innløpsledning Innløpsledning langs adkomstveg til tomt grovdimensjoneres for Q maksdim,etappe2 = 140 l/s. Der innløpsledningen stedvis må legges med minimumsfall 10 o/oo er nødvendig innvendig dimensjon 340 mm mhp. selvfall frispeilstrømning. Aktuell ledningstype på disse strekkene er ø400 PVC SDR34,4. 3.2 Utslippsledning etappe 1 Trasélengde til 20 m dyp er 200 m i sjø + landtrasé 30 100 m avhengig av plassering av RA. Her er samlet trasélengde 300 m lagt til grunn. Utslippsledning etappe 1 dimensjonert for Q maksdim,etappe1 = 40 l/s ved sjøvannsnivå +2,7 grovdimensjoneres til ø315 SDR17 (D i = 279mm) med dimensjonerende oppstuving til +5. Loddbelastning for 35 % luftfylling med for eksempel lodd 190 kg med senteravstand 4,9 m. Det kan være aktuelt å oppdimensjonere ledningen for videre bruk som overløpsledning for etappe 2, jfr etterfølgende. 3.3 Overløpsledning etappe 1 Med dimensjoneringen foran vil utslippsledning etappe 1 også kunne tjene som overløpsledning for etappe 1. 3.4 Utslippsledning etappe 2 Trasélengde til 50 m dyp er 300 m i sjø + landtrasé 30 60 m avhengig av plassering av RA. Her er samlet trasélengde 360 m lagt til grunn. Utslippsledning etappe 2 dimensjonert for Q maksdim,etappe2 = 140 l/s ved sjøvannsnivå +2,7 grovdimensjoneres til ø450 SDR17 (D i = 399 mm) med dimensjonerende oppstuving til +6. Ved oppstuving til +5 vil kapasitet være 100 l/s. Loddbelastning for 35 % luftfylling med for eksempel lodd 260 kg med senteravstand 3,3 m. Notat: Avløpstekniske vurderinger Side 3

3.5 Overløpsledning etappe 2 Med dimensjoneringen foran vil utslippsledning etappe 2 også kunne tjene som overløpsledning for etappe 2. Eventuell separat overløpsledning L = 260 m til 20 m dyp med kapasitet Q maksdim,etappe2 = 140 l/s ved sjøvannsnivå +2,7 grovdimensjoneres til ø400 SDR17 (D i = 354 mm) ved dimensjonerende oppstuving til +6. Loddbelastning for 35 % luftfylling med for eksempel lodd 260 kg med senteravstand 4,3 m. 3.6 Renseanlegg etappe 1 3.6.1 Alt. 1: Slamavskiller Nødvendig vårtvolum for 3-kamret slamavskiller dimensjonert for 2.000 pe og 9 timers oppholdstid ved anslått Q dim = 20 l/s er 900 m 3 forutsatt 2 årlige tømminger. Brutto (utvendig) volum blir ca 1200 m 3, dvs. støpt tank i størrelsesorden 20 m x 11 m x 5 m. Volumdimensjonering av slamavskiller avhenger direkte av dimensjonerende vannmengder og dimensjoneringskriterier i forhold til rense-effekt er til dels uklare. Det er mulig slamavskiller med mindre volum vil tilfredsstille passende rensing. Volum er her kun beregnet for å vurdere plassbehov på tomt. 3.6.2 Alt. 2: Silanlegg Finsilanlegg for 20 40 l/s er det bygget mange av i Møre og Romsdal de siste årene. Disse er typisk bygget som 2 etasjes anlegg med 2 stk silmaskiner i 2. etasje og slamcontainer i 1. etasje. Anleggene har dokumentert rense-effekt bedre enn passende rensing. Anleggene har grunnflate fra 60 m 2 og oppover, avhengig av størrelse på personaldel og eventuelle tilleggsrom (verksted, garasje). Anlegg kan også bygges med en etasje med grunnflate fra 100 m 2 og oppover. 3.6.3 Høydeplassering og arealbehov Uavhengig av om det velges slamavskiller eller silanlegg, bør anlegget plasseres med vannivå ved utløp og overløp i overhøyde i forhold til dimensjonerende oppstuving + 5 beregnet for utslippsledning. Arealbehov for renseanlegg etappe 1 settes til 200 m 2 (grunnflate, 1 2 etasjer). I tillegg må avsettes snuplass og adkomst for lastebil, dvs. containerbil eller slamtømmebil. 3.7 Renseanlegg etappe 2 3.7.1 Høydeplassering og arealbehov Flere ulike anleggsdesign og prosesser er aktuelle for sekundærrensing. For vurderingene her har vi lagt grunn dimensjoner for RA Førde som er bygget for sekundærrensing av 28.000 pe (organisk, inkl. slakteri), Q dim = 83 l/s og Q maksdim = 166 l/s. Anlegget har innløpspumper, rist, sand- og fettfang, bioreaktor, kjemisk trinn/flokkulering, flotasjon og slambehandling. Prosessdelen har grunnflate ca 900 m 2 (ca 20m x 45m) og største høyde 11 m (fra u.k. basseng til o.k. tak) og dimensjonerende hydraulisk tap 5 m VS mellom inn- og utløp. Personaldel 170 m 2 er i en etasje, sideforskjøvet i forhold til prosessdelen. Notat: Avløpstekniske vurderinger Side 4

Anlegget bør plasseres med vannivå ved utløp og overløp i overhøyde i forhold til dimensjonerende oppstuving + 6 beregnet for utslippsledning. 4 SKISSERTE LØSNINGER Skisserte løsninger er vist under og på vedlagte tegninger. Figur 2 Etappe 1 med slamavskiller med vannspeil +6, snuplass +5 og utslipp -20 Figur 3 Etappe 2 med sekundærrenseanlegg med snuplass +5 og utslipp til -50 Notat: Avløpstekniske vurderinger Side 5

Merknader etappe 1: For illustrasjon er vist nedgravd slamavskiller med vannspeil +6, snuplass for lastebil +5 og utslipp til 20 m dyp. Snuplass må utvides dersom snuplass for vogntog er påkrevd. Finsilanlegg kan være alternativ til slamavskiller. Slikt anlegg plasseres best lenger vest på tomta og kan medføre behov for heving av terreng/snuplass til +6. Det kan være aktuelt å oppdimensjonere utslippsledning for etappe 1 for videre bruk som overløpsledning for etappe 2. Se merknad for etappe 2 angående innløpsledning. Merknader etappe 2: For illustrasjon er vist sekundærrenseanlegg med innløpspumpestasjon med overløp +6, snuplass for vogntog +5 og utslipp til 50 m dyp. Dimensjonerende oppstuving +6 i innløp til utslippsledning forutsettes løst internt i renseanlegget. Utslippsledning fra etappe 1 er vist benyttet videre som overløpsledning. Innløpspumpestasjon kan utgå dersom innløpsledning bygges for trykksetting til anslagsvis kt + 11 og overløp plasseres på tilsvarende nivå. Fallforhold på adkomstveg muliggjør dette. Dette bør vurderes allerede ved prosjektering av etappe 1. Figur 4 Perspektiv etappe 1 og 2 Notat: Avløpstekniske vurderinger Side 6

Utslippsledninger utføres som PE-ledninger med belastningslodd som legges i fjell- eller løsmassegrøft fjæresonen og overfylles over topp lodd ned til kt -2. På dypere vann legges loddbelastet ledning direkte på sjøbunn som om nødvendig avrettes lokalt. Antall ledninger og dimensjonering må avgjøres i prosjekteringsfasen. I følge grovdimensjonering foran er største sannsynlige omfang: 1 stk utslippsledning med diameter ø450 mm og avrunda belastningslodd 260 kg (ø810 mm) med senteravstand 3,3 m lagt til 50m dyp 1 stk overløpsledning med diameter ø400 mm og avrunda belastningslodd 260 kg (ø810 mm) med senteravstand 4,3 m lagt til 20m dyp, lagt parallelt med og ca 2m unna utslippsledning Dimensjoner og senteravstander er foreløpige. Eksempel på installasjon i landtaksgrøft før gjenfylling er vist under. Vedlagte tegninger datert 04.10.13 i målestokk 1:1000 / format A1: Etappe 1, plan/profil og perspektiv Etappe 2, plan/profil og perspektiv Notat: Avløpstekniske vurderinger Side 7