INSTRUKS FOR UTENRIKSTJENESTEN av 13. desember 2002, med kommentarer, i kraft fra 1. januar 2003. INNHOLDSFORTEGNELSE Første del - Utenrikstjenestens organisasjon KAPITTEL 1. Utenrikstjenestens oppbygging 1. Utenrikstjenesten. Utenriksinstruksens virkeområde. 2. Utenriksstasjonene. 3. Personalet ved utenriksstasjonene. 4. Fagtjenestemenn. 5. Stasjonssjef. KAPITTEL 2. Ansettelse, forflytning, avskjed m.v. av utsendt personell A. Fellesbestemmelser 1. Statsborgerskap. 2. Forbud mot å drive forretningsvirksomhet. 3. Notifikasjon om tiltredelse og fratredelse. 4. Tjenestlig underretning om tiltredelse og fratredelse. 5. Fritak for fremmøte ved mobilisering. 6. Suspensjon.
7. Oppsigelse og avskjed. 8. Aldersgrenser. B. Fagtjenestemenn 9. Ansettelse. 10. Flytteplikt. 11. Utnevning, beskikkelse og forflytning. 12. Endringer i tjenestevilkårene. 13. Embetseden. 14. Konsuldiplom. Tjenestedistrikt. Eksekvatur. 15. Disponibilitet. 16. «Ambassadør i særlig oppdrag». C. Utsendt administrativt personell 17. Ansettelse. 18. Forflytning. 19. Anmeldelse. 20. Fullmakter. KAPITTEL 3. Spesialutsendinger og andre utsendinger 1. Spesialutsendinger. 2. Ansettelsesmåte. 3. Stillingsinstruks. 4. Bestemmelser som ikke gjelder for spesialutsending.
5. Organisering. 6. Arbeidsoppgaver. 7. Korrespondanse. 8. Arbeids- og tjenesteforhold. 9. Andre utsendinger. KAPITTEL 4. Tjenesteforhold 1. Overordnet og underordnet stasjon. 2. Inspeksjons- og instruksjonsmyndighet. 3. Overordnet tjenestemann. 4. Underordnet stasjons alminnelige plikter. 5. Korrespondanseregler. 6. Konsulære gjøremål ved diplomatisk stasjon. 7. Diplomatisk tjenestemanns konsulære kompetanse. 8. Stedfortreders handlingsfullmakt. 9. Taushetsplikt. 10. Kurér. KAPITTEL 5. Utenrikstjenestemanns rettsstilling 1. Diplomatiske og konsulære rettigheter. 2. Oppgivelse av diplomatiske og konsulære rettigheter. 3. Rettssaker i utlandet. 4. Diplomatpass. Tjenestepass. Spesialpass.
5. Rettslig ansvar. 6. Hjemting. Verneting. KAPITTEL 6. Lokalt ansatt personell 1. Lokalt ansatt administrativt personell. 2. Verneting. 3. Stasjonssjefens privat ansatte. Annen del - Utenrikstjenestens funksjon KAPITTEL 7. Utenrikstjenestens alminnelige oppgaver A. Generelle bestemmelser 1. Utenrikstjenestens arbeidsoppgaver. 2. Plikt til å motta spesialoppdrag. 3. Forholdet til fremmede lands myndigheter og politikk samt til andre representanter. 4. Nordmenn i utlandet. 5. Bistand i utviklingssaker. 6. Registrering av vernepliktige. 7. Forholdsregler under krig eller krigsfare. 8. Krise og evakueringsplaner og -tiltak. 9. Laissez-passer.
B. Rapportvirksomhet 10. Diplomatisk stasjons rapportvirksomhet. 11. Konsulær fagstasjons rapportvirksomhet. 12. Årlige oversiktsrapporter og reiseinformasjon. 13. Stedsrapport. 14. Virksomhetsplanlegging. 15. Smittsomme sykdommer. C. Presse-, informasjons- og kulturarbeid 16. Presse- og informasjonsarbeid. 17. Kulturformidling. D. Fremme av norske næringsinteresser i utlandet 18. Fremme av norske næringsinteresser i utlandet. E. Konsulrett 19. Konsulrettens funksjoner. Sjøforklaring. 20. Konsulrettens organisasjon. F. Nordisk konsulært samarbeid 21. Bistand til nordiske statsborgere. 1. Person- og familierettslige saker. KAPITTEL 8. Bistand til den enkelte
2. Notarialforretninger, inkl. registrering av partnerskap. 3. Vigsel ved utenriksstasjon. 4. Adopsjon. 5. Testament. 6. Dødsfall og arveoppgjør. 7. Rettsanmodninger, forkynninger, forklaringer, bevisopptak og utleveringer. 8. Rettshjelp til norsk borger i straffesaker. 9. Politipass. 10. Visering. 11. Oppholds-, arbeidstillatelser og asyl. 12. Statsborgerrettslige forhold. 13. Valg. Mottakelse av forhåndsstemmer. 14. Ulykke og sykdom. 15. Nødlidenhetslån. 16. Medisinsk stønad i EØS-land. 17. Ettersøking. 18. Tvangsekteskap. 19. Barnebortføring. KAPITTEL 9. Forholdet til sjømenn og norske handelsskip. Herunder boreplattformer og andre flyttbare innretninger A. SJØMANNSSAKER 1. Ansettelse og arbeidsformidling. 2. Kontroll av maritim tjeneste (mønstring).
3. Kvalifikasjonskrav. 4. Forsendelse av hyremidler. 5. Ettersøking. Viderebefordring av post til sjømann. 6. Tvist. 7. Straffbar handling på norsk skip. 8. Forklaring for konsulrett i visse straffesaker. 9. Akterutseilt sjømann. 10. Kultur- og fritidstilbud til sjøfolk. 11. Syk eller skadet sjømann. 12. Trygder, skatt m.v. 13. Særlig varslings- og bistandsplikt. 14. Sjømanns eiendeler. 15. Lån til sjømann. 16. Hjemsendelse av sjømann. 17. Forlis. 18. Avdød sjømann. B. SKIPSFARTSSAKER 19. Kontroll med norske skip, sjødyktighet, dokumenter, bemanning, legemidler m.v. 20. Midlertidig nasjonalitetsbevis. 21. Skip som taper retten til å føre norsk flagg ved salg til utlandet. 22. Skip som taper retten til å føre norsk flagg ved tap av skip e.l. 23. Sjøforklaring. 24. Sjøprotest. 25. Andre sjømanns- og skipsfartssaker.
26. Norsk eide og norsk bestyrte skip under utenlandsk flagg. KAPITTEL 10. Forholdet til norske luftfartøyer 1. Bistand til norsk luftfartøy. 2. Midlertidig nasjonalitetsbevis for fly. 1. Besøk av norske militære enheter. KAPITTEL 11. Forholdet til norske militære enheter Tredje del - Utenrikstjenestens administrasjon KAPITTEL 12. Økonomiforvaltning 1. Økonomiinstruks. 2. Perioderegnskap. Avregning med annen myndighet. 3. Retningslinjer og rutinebeskrivelser. 4. Anvisning og kontroll. 5. Revisjon og ettersyn. 6. Gebyrer.
KAPITTEL 13. Kontor og boliger A. Leie av og utstyr til kontor og boliger. Kontortid. 1. Driftsansvar. Beliggenhet. Kontortid. 2. Leie av kontorlokaler. 3. Leie av tjenesteboliger. 4. Møblering av tjenesteboliger. 5. Leie av stasjonssjefsbolig. 6. Møblering og kunstnerisk utsmykking av embetsbolig. 7. Representasjonsutstyr. 8. Ombygging og vedlikehold. B. Andre forhold knyttet til kontor og boliger. 9. Fagstasjons arkiv og journalføring. 10. Embetssignet, stempel, statsflagg og riksvåpen. 11. Protokoller og fortegnelser. 12. Informasjonskilder og hjemmesider. 13. Sikringstiltak. KAPITTEL 14. Lønn, tillegg og skatt m.v. under utetjeneste 1. Lønn under utetjeneste. 2. Tillegg under utetjeneste. 3. Skatteforhold. 4. Trygde- og pensjonsforhold.
KAPITTEL 15. Reise- og flytteutgifter 1. Tjenestereise for statens regning. 2. Forflytningsreise. 3. Hotellutgifter ved forflytning. 4. Reiseutgifter under tjenestereise. 5. Flyttegods. 6. Reiseutgifter ved sykehusinnleggelse. 7. Helsekontroll. 8. Reise- og flytteutgifter ved permisjon, disponibilitet, avskjed og død. 9. Begravelsesutgifter. KAPITTEL 16. Ferie, sykepermisjon og bestyrelse 1. Avvikling av ferie. 2. Reisetid i tillegg til ferien. 3. Ferieplan og -restanser. 4. Ferieadresse m.v. 5. Avbrytelse av ferie. 6. Feriegodtgjørelse. 7. Sykepermisjon. 8. Bestyrelse av fagstasjon. 9. Helligdager, høytidsdager og vakttjeneste.
Fjerde Del - Spesielt om valgkonsuler og valgkonsulater KAPITTEL 17 Valgkonsuler og valgkonsulater 1. Valgte utenrikstjenestemenn - valgkonsulater. 2. Opprettelse og nedleggelse av valgkonsulat. Beskikkelse av valgkonsul. 3. Lojalitetserklæring. 4. Konsuldiplom. Tjenestedistrikt. Endringer i tjenestevilkårene. Eksekvatur. 5. Valgkonsuls forhold til overordnet fagstasjon og fravær. 6. Avskjed, suspensjon og oppsigelse. 7. Aldersgrenser. 8. Konsulære rettigheter, privilegier og plikter. 9. Bemyndigelser. 10. Utstyr til valgkonsulatene. Korrespondanse. 11. Oppbevaring av valgkonsulats midler m.v. 12. Regnskapsføring ved valgkonsulat. 13. Refusjon av valgkonsulats utgifter. 14. Kontorbidrag og gebyrinntekter. 15. Valgkonsulatenes årsrapporter og rapportvirksomhet. 16. Valgkonsulats arkiv. Sluttbestemmelser
Første del Utenrikstjenestens organisasjon KAPITTEL 1. Utenrikstjenestens oppbygging 1. Utenrikstjenesten. Utenriksinstruksens virkeområde. Utenrikstjenesten utgjøres av Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene. Denne instruks gjelder for utenrikstjenesten. Det samme gjør "Reglement for personalforvaltningen i utenrikstjenesten". Til 1. Tidligere gjaldt utenriksinstruksen i utgangspunktet bare for utenriksstasjonene, men dette er nå endret til utenrikstjenesten for å gjøre det klart at flere av bestemmelsene også innvirker på tjenesten i departementet. Gjeldende reglement for personalforvaltningen i utenrikstjenesten er vedtatt ved kgl. res. av 25.04.1997, som opphevet reglementet av 06.02.1992. Fra 1992 har nevnte personalreglement omfattet både tjeneste i Utenriksdepartementet og ved utenriksstasjonene. Begge disse endringer understreker at utenrikstjenesten er en enhetsetat, jfr. 2 10 m/komm. For regulativlønte stillinger ved utenriksstasjonene får reglementets 2-15 og 17-25 anvendelse. 16 får også anvendelse ved utenriksstasjonene med de tilpasninger som er nødvendig. Ved besettelse av stillinger som spesialutsending gjelder ikke bestemmelsene om innstillingsråd i 7, pkt 2. Bestemmelsene i 3-9 om bl.a. kunngjøringer av stillinger gjelder ikke for tilsettinger eller konstitusjoner for 6 måneder eller kortere. 2. Utenriksstasjonene. 1. Utenriksstasjon kan være ambassade, fast delegasjon, konsulær stasjon eller annet utenriksorgan som opprettes av Kongen eller Utenriksdepartementet. 2. Ambassade, fast delegasjon og annen utenriksstasjon hvis sjef er fagtjenestemann med diplomatiske rettigheter, er diplomatisk stasjon. 3. Som konsulær fagstasjon regnes generalkonsulat og konsulat bestyrt av fagtjenestemann. Som valgkonsulat regnes generalkonsulat, konsulat, visekonsulat eller konsularagentur bestyrt av valgt utenrikstjenestemann.
4. Som felles betegnelse for de diplomatiske stasjoner og fagkonsulatene brukes i denne instruks betegnelsen fagstasjon. 5. Utenriksstasjon hvis sjef er valgkonsul, benevnes valgkonsulat, selv om det til stasjonen er knyttet utsendt utenrikstjenestemann, og selv om denne midlertidig bestyrer stasjonen. Til 2. Det vises til utenriksloven 2, 4 og 5 og til kap. 17 hvor tilnærmet alle bestemmelser om valgkonsuler og valgkonsulater er blitt samlet. 3. Personalet ved utenriksstasjonene. Personalet ved utenriksstasjon omfatter: - utenrikstjenestemenn, som kan være fagtjenestemenn, spesialutsendinger eller valgte utenrikstjenestemenn; - andre utsendinger som etter Utenriksdepartementets bestemmelse knyttes til stasjon; og - utsendt administrativt personell samt lokalt ansatte. Betegnelsen utsendt utenrikstjenestemann omfatter i denne instruks fagtjenestemenn og spesialutsendinger. Utenriksdepartementet avgjør hvem som skal gis status som spesialutsending. Til 3. Det vises til utenriksloven 3-8 og 11-14. Om ikke-flyttepliktige, se 2 10,3. Dessuten vises det om valgte utenrikstjenestemenn til kap. 17; og om spesialutsendinger og andre utsendinger til kap. 3. 4. Fagtjenestemenn. 1. Betegnelsen fagtjenestemann ved diplomatisk fagstasjon omfatter ambassadør, ministerråd, ambassaderåd, ambassadesekretær og attaché. 2. Betegnelsen fagtjenestemann ved konsulær fagstasjon omfatter generalkonsul, konsul og visekonsul. Til 4. Det vises til utenriksloven 4.
5. Stasjonssjef. 1. Ambassade har som sjef ambassadør eller chargé d affaires. 2. Fast delegasjon har som sjef fagtjenestemann av den grad som Utenriksdepartementet bestemmer. 3. Konsulær stasjon har som sjef generalkonsul, konsul eller visekonsul. Konsulær stasjonssjef kan enten være fagtjenestemann eller valgkonsul. 4. Fast eller midlertidig sjef for utenriksstasjon benevnes i denne instruks stasjonssjef. Til 5. 1. Den fullstendige franske betegnelse for ambassadør er Ambassadeur extraordinaire et plénipotentiaire. De chargés d affaires det her er tale om, vil normalt være chargé d affaires a.i. utnevnt til sjef for en ambassade, men formelt underlagt en sideakkreditert ambassadør. Chargé d affaires e.p. som gjerne gir uttrykk for et mer varig og selvstendig forhold, brukes sjelden. 2. Det er ingen internasjonale regler for stasjonssjefens rang ved faste delegasjoner. Utenriksdepartementet bestemmer - under hensyn til delegasjonens arbeidsområde, øvrige delegasjonssjefers rang på tjenestestedet, tjenestemannens grad e.l. - hvilken rang som skal gis Norges faste representanter ved internasjonale organisasjoner. 4. Om midlertidig bestyrelse av fagstasjon, se 16 8,1 m/komm. KAPITTEL 2. Ansettelse, forflytning, avskjed m.v. av utsendt personell Utsendt personell må være norsk statsborger. A. Fellesbestemmelser 1. Statsborgerskap. Utenriksdepartementet avgjør om utsendt personell som mister sitt norske statsborgerskap, skal tillates å fortsette i stilling som lokalt ansatt ved samme eller annen utenriksstasjon. Til 1. Det vises til utenriksloven 18.
I dette kapittel omfatter fellesbegrepet "utsendt personell" begge kategorier "utsendt utenrikstjenestemann" og "utsendt administrativt personell". Bestemmelsen fastsetter at både utsendt utenrikstjenestemann og utsendt administrativt personell må være norsk statsborger. Dersom statsborgerskap tapes, kan tjenestemannen gis avskjed. Tap av norsk statsborgerskap skjer dersom fremmed statsborgerskap erverves «etter søknad eller samtykke med reine ord», jfr. lov om norsk riksborgarrett av 8. desember 1950 nr. 3, 7, punkt 1, (http://www.lovdata.no/all/nl-19501208-003.html). Dersom utsendt personell taper sitt norske statsborgerskap, må vedkommende sies opp av departementet. Lønn og øvrige rettigheter opphører med tjenesteforholdets avslutning ved utløpet av oppsigelsestiden. Vedkommende vil hvis stasjonen tilrår dette eventuelt kunne fortsette ved stasjonen som lokalt ansatt. Stasjonen må i tilfelle avgi uttalelse om grunnen til at vedkommende har tapt sitt norske statsborgerskap, samt hvilke arbeidsoppgaver vedkommende skal ha. Når utsendt personell gifter seg med utlending uten å miste sitt norske statsborgerskap, vil det bero på en konkret vurdering om vedkommendes arbeidsområde og tjenestetid ved stasjonen bør endres eller om vedkommende bør forflyttes til en annen stasjon. Stasjonen skal på eget initiativ avgi uttalelse om dette til departementet. 2. Forbud mot å drive forretningsvirksomhet. Utsendt personell må ikke for egen eller andres regning drive noen form for forretningsvirksomhet på tjenestestedet. Til 2. Bestemmelsen er hjemlet i utenriksloven 19, 2. ledd. Tilsvarende bestemmelser fremgår av artikkel 42 i Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem av 18. april 1961 (NT/III/830 s. 1126 ff) og artikkel 57 (1) i Wien-konvensjonen om konsulært samkvem av 24. april 1963 (NT/V/881 s. 69 ff). Artiklene inneholder et generelt forbud mot at fagtjenestemann driver ervervsvirksomhet eller kommersiell virksomhet («any professional or commercial activity») i mottakerstaten for personlig vinning. Med uttrykket «ervervsvirksomhet eller kommersiell virksomhet for personlig vinning» menes ikke en passiv investering i foretak i mottakerstaten, selv om det måtte dreie seg om kommersielle foretak. Inntektsgivende investeringer i mottakerstaten, f.eks. kjøp av aksjer, fast eiendom eller pantobligasjoner, faller således ikke inn under forbudet. Hvis imidlertid investeringen medfører en aktiv deltagelse i virksomheten det investeres i, overskrides grensen for det som er tillatt. I tvilstilfelle vurderer Utenriksdepartementet om virksomhet som en utsendt tjenestemann er økonomisk interessert i, eller et oppdrag vedkommende ønsker å utføre mot godtgjørelse, antas å være i strid med forbudet. Samlivspartner og øvrige familiemedlemmer
Det er ikke noe forbud mot at en tjenestemanns familiemedlemmer driver ervervsvirksomhet. De er ikke ansatt i utenrikstjenesten og kan derfor ikke pålegges tjenesteplikter. Familiemedlemmer som tar arbeid i mottakerstaten, må forholde seg slik at norske interesser eller Norges omdømme ikke blir skadelidende. Vedkommendes arbeid må heller ikke komme i konflikt med eller vanskeliggjøre tjenestemannens arbeid. Med dette forbehold står en tjenestemanns samlivspartner i prinsippet fritt til å ta lønnet arbeid under utetjeneste. Mottakerstaten kan imidlertid utøve forbud mot slik virksomhet ved konsekvent å nekte arbeidstillatelse. Stasjonen skal så langt det er mulig bistå tjenestemannens samlivspartner med å finne arbeid og oppnå arbeidstillatelse i mottakerstaten. En ektefelle er under utetjeneste i henhold til Wien-konvensjonene og sedvane tilstått visse privilegier og immunitet. Slike rettigheter vil ikke gjelde i relasjon til ektefellens arbeid. Under et arbeidsforhold forutsettes at ektefellen forholder seg i samsvar med tjenestelandets lover og bestemmelser. Dersom ektefellen med mottakerstatens uttrykkelige eller stilltiende samtykke tar arbeid, kommer følgende regler for ektefellens immunitet og privilegier til anvendelse: a. Ektefellen kan ikke arresteres eller undergis strafferettslig forfølgning, heller ikke for ulovligheter begått i forbindelse med arbeidet. b. Ektefellen har ikke immunitet mot sivilt søksmål i saker som står i forbindelse med arbeidet. c. Ektefellen er ikke fritatt for skatt og trygdepremier i mottakerstaten for så vidt angår inntekter som har sin kilde i arbeidet. d. Ektefellen har ikke tollfrihet ved innførsel av gjenstander som ikke er «til personlig bruk». Familiemedlem som får arbeidstillatelse, må innhente Utenriksdepartementets samtykke til å gi avkall på privilegier og immunitet i sivile og administrative forhold som har sammenheng med vedkommendes arbeid, jfr. 5 2. Informasjon om at slikt samtykke er gitt, meddeles vedkommende lands myndighet av utenriksstasjonen. Det vises for øvrig til Wienkonvensjonen om diplomatisk samkvem (NT/III/830 s. 1126) og kommentarene til denne i St.prp. nr. 49 (1964-65) samt kommentarene til 5 1. 3. Notifikasjon om tiltredelse og fratredelse. Mottakerstatens myndigheter skal underrettes, i samsvar med folkerettens regler og praksis på stedet, om tiltredelse, fratredelse og andre endringer vedrørende utsendt personell ved utenriksstasjon. Til 3. Diplomatkonvensjonens art. 10 og konsularkonvensjonens art. 24 inneholder detaljerte regler om senderstatens plikt til gjennom den utenrikske stasjon å underrette mottakerstatens myndigheter om utnevnelse, ankomst og avreise, opphør av tjenesteforhold m.v. for stasjonens personale. Underretning skal også gis om personalets familie og privat ansatte, samt om ansettelse og avskjedigelse av personer bosatt i mottakerstaten som er berettiget til privilegier og immunitet.
Det bemerkes at konvensjonens uttrykk "stasjonens medlemmer" faller sammen med uttrykket "utsendt personell" i 1. Foruten notifikasjon til mottakerstatens myndigheter, gis det underretning til kolleger og andre i samsvar med vanlig skikk og bruk på stedet. 4. Tjenestlig underretning om tiltredelse og fratredelse. 1. Diplomatisk stasjonssjef underretter Utenriksdepartementet og underordnede stasjoner om sin overtakelse av vedkommende embete. Sjef for fagkonsulat underretter Utenriksdepartementet, den overordnede diplomatiske stasjon og underordnede konsulære stasjoner i tjenestedistriktet. 2. Når annen utsendt tjenestemann tiltrer, underretter stasjonssjefen Utenriksdepartementet og nærmeste overordnede stasjon. Underordnede stasjoner underrettes i den utstrekning det anses nødvendig. 3. Ovenstående regler gjelder tilsvarende når en utsendt tjenestemann fratrer embete eller stilling ved utenriksstasjon. Til 4. Av hensyn til Utenriksdepartementets lønns- og personaldatasystem er det nødvendig at departementet blir underrettet elektronisk om tidspunktet for utsendt tjenestemanns tiltredelse og fratredelse. Oppsett for slike tjenestemeldinger: http://udintra:8080/ukenytt/1999/13/04.html og jfr. også Økonomi- og regnskapsinstruksen (ØRI). 5. Fritak for fremmøte ved mobilisering. Utsendt personell er fritatt for fremmøte ved mobilisering under tjenestegjøring ved utenriksstasjon. Til 5. I henhold til «Regler om fritak for og utsettelse med fremmøte i Forsvaret ved mobilisering» gis utenrikspermisjon kun for de embets- og tjenestemenn som tjenestegjør ved utenriksstasjon og bare for den tid de er ute. Slik permisjon gis når Utenriksdepartementet på forskriftsmessig måte har underrettet Generalkrigskommissariatet om utreisen, jfr. kommentarene til 7 6. Tjenestemannen skal selv også underrette sin rulleførende enhet om utreise fra og tilbakekomst til Norge. 6. Suspensjon. 1. Utsendt personell kan av Utenriksdepartementet suspenderes fra sin stilling når det antas å foreligge gyldig grunn til å gi dem avskjed fra utenrikstjenesten og tjenestlige hensyn tilsier at de fjernes straks. 2. For behandling av suspensjonssaker gjelder de bestemmelser som følger av 16 i lov om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) av 4. mars 1983 nr. 3.
3. I suspensjonstiden oppebærer den utsendte tjenestemann regulativlønn. Blir suspensjonen senere opphevet, har den utsendte krav på etterbetaling av utetillegg. 4. Får stasjonssjef kjennskap til forhold som kan føre til suspensjon eller avskjed av en tjenestemann, skal forholdet undersøkes og innberettes snarest til Utenriksdepartementet. Til 6. Vedrørende bestemmelsene om suspensjon vises til tjenestemannsloven: http://www.lovdata.no/all/nl-19830304-003.html, og til forvaltningslovens kapitler IV-VI: http://www.lovdata.no/all/nl-19670210-000.html. Suspensjon er en midlertidig forføyning som med øyeblikkelig virkning fratar tjenestemannen adgangen til å utføre de tjenestehandlinger som tilligger stillingen. En tjenestemann kan bare suspenderes når det antas å foreligge gyldig grunn til avskjed fra utenrikstjenesten. Suspensjonen må oppheves om vedtak om avskjed ikke er truffet innen 6 måneder. 7. Oppsigelse og avskjed. Utsendt personell oppsies eller avskjediges etter reglene i tjenestemannsloven av 4. mars 1983 nr. 3. Til 7. Ifølge Grunnloven 22 er hovedregelen at embetsmenn bare kan avskjediges av domstolene. Det er gjort unntak for bl.a. diplomatiske og konsulære embetsmenn, som kan avskjediges av Kongen uten forutgående dom. Ønsker en utenrikstjenestemann som er embetsmann, å si opp sin stilling før nådd aldergrense, må søknad om dette sendes Utenriksdepartementet. Departementet er i medhold av kgl. res. av 17. juni 1966 bemyndiget til å meddele embetsmenn avskjed i nåde etter søknad eller ved oppnådd aldersgrense. Utenrikstjenestemann som ikke er embetsmann, avskjediges eller sies opp i samsvar med reglene i tjenestemannsloven, se 9, 10, 15 og 16. Det vises også til reglene i kapitlene IV- VI i forvaltningsloven av 10. februar 1967. Jfr. komm. til 6. Om de grunner som kan betinge avskjed eller oppsigelse, vises det til 10 i lov om den almindelige borgerlige Straffelovs Ikrafttræden av 22. mai 1902 nr. 11: http://www.lovdata.no/all/nl-19020522-011.html. 8. Aldersgrenser. For utsendt personell gjelder de aldersgrenser som til enhver tid er bestemt i lov eller medhold av lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn. Til 8. Etter 2 i lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. av 21. desember 1956 nr. 1 (http://www.lovdata.no/all/nl-19561221-001.html) er den alminnelige aldersgrense 70 år. Utenriksdepartementets interne personalpolitiske retningslinjer fastsetter imidlertid at tjenestemann normalt ikke tjenestegjør som stasjonssjef utover fylte 68 år.
Den alminnelige pensjonsalder er 67 år etter 19-4, 1. ledd, jfr. 19-1, i lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 19 (http://www.lovdata.no/all/nl-19970228-019.html). B. Fagtjenestemenn 9. Ansettelse. 1. Ansettelse av fagtjenestemann i utenrikstjenesten skjer gjennom det årlige aspirantopptaket. 2. I unntakstilfelle kan bestemmelsen i punkt 1 fravikes dersom vedkommende antas å ha særlige forutsetninger for ansettelse i utenrikstjenesten, jfr. personalreglementet for utenrikstjenesten og de personalpolitiske retningslinjer. Til 9. Reglene for rekruttering og opplæring av flyttepliktige utenrikstjenestemenn fremgår av forskrifter om reglement om rekruttering og utdannelse i utenrikstjenesten av 6. mai 1970, nr. 1, sist endret 1. november 1978: http://www.lovdata.no/for/sf/ud/ud-19700506-0001.html. 10. Flytteplikt. 1. Fagtjenestemann er forpliktet til å motta forflytning til likeverdig eller høyere stilling i Utenriksdepartementet eller ved utenrikstasjon, med mindre det i særlige tilfelle blir bestemt noe annet. Kongen treffer beslutning om forflytning til embete. Utenriksdepartementet treffer beslutning om forflytning til stilling som ikke er embete og om rent midlertidig tjenestegjøring av embetsmann. 2. Likeverdig stilling med hensyn til flytteplikt er stilling i Utenriksdepartementet og ved utenriksstasjon som er plassert på samme lønnsnivå. 3. Embetsmann og tjenestemann som ikke er fagtjenestemenn, kan også tjenestegjøre i fagtjenestemannsstilling ved utenriksstasjon og er da underlagt de samme lov- og instruksbestemmelser som fagtjenestemann. Til 10. Fagtjenestemenn er ifølge utenriksloven 9, 1. ledd, «forpliktet til å motta forflytning til likeverdig eller høyere stilling i departementet eller ved utenriksstasjon, med mindre det i særlige tilfelle blir bestemt noe annet». Det vises til Ot.prp. nr. 13 (2001-2002), jfr. Ot.prp. nr. 107 (2000-2001), på ESOP-søk: http://laks.interpost.no/cgi- bin/esop/esopdok?applikasjon=lesop&spmaal=ot.prp.nr.13+2001-2002+i+doktype+samme+saksnr. Utenrikstjenesten er en enhetsetat med full likestilling mellom tjeneste i Utenriksdepartementet og tjeneste ved utenriksstasjonene. Alle stasjonene er på samme måte likestilte, og en tjenestemann vil ikke kunne motsette seg forflytning under påberopelse av at
arbeidet ved den nye stasjon ligger utenfor vedkommendes fagfelt eller interesseområde, eller på grunn av stasjonens geografiske beliggenhet eller andre forhold. Det nye reglement for personalforvaltningen i utenrikstjenesten vil inneholde nærmere bestemmelser om utlysning av ledige stillinger i utenrikstjenesten, som bl.a. vil gå ut på at slike stillinger som hovedregel skal kunngjøres internt i departementet og ved utenriksstasjonene. Videre at Utenriksministeren skal kunne bestemme at ledig embete også skal kunngjøres i departementets ytre etat, innen andre departement, eller offentlig. I de tilfelle hjembeordring av embetsmenn fra utestasjon ikke ønskes gjennomført ved beslutning i statsråd, må vedkommende embetsmann søke en stilling eller et oppdrag hjemme, eventuelt etter anmodning eller oppfordring fra departementet. En slik søknad vil også bli regnet som en søknad om avskjed fra embetet ute, og vil bli innvilget av departementet samtidig med beslutning om mulig tilsettelse for den aktuelle stilling eller oppdrag. Hvis embetsmannen ikke ønsker en slik ordning eller trekker sin opprinnelige søknad, vil departementet fortsatt kunne gjennomføre hjembeordringen ved beslutning i statsråd; jfr. også 15. Ved utenriksloven 9, 2. ledd, er Kongens tidligere myndighet til å bestemme hva som skal regnes som likeverdige stillinger ved forflytning, lagt til Utenriksdepartementet. 11. Utnevning, beskikkelse og forflytning. 1. Fagtjenestemann som er ambassadør eller generalkonsul er embetsmann. Utenriksdepartementet kan bestemme at også ministerråder skal foreslås utnevnt som embetsmenn. 2. Ambassadør og sjef for fagkonsulat utnevnes av Kongen i vedkommende embete. 3. Utenriksdepartementet beskikker fagtjenestemann til stilling som ikke er embete, og beordrer vedkommende til tjeneste i departementet eller ved utenriksstasjon. Til 11. Det vises til utenriksloven 4, 3. ledd, og 9, 3. ledd, samt til Ot.prp.ene nr. 13 (2001-2002) og nr. 107 (2000-2001), jfr. komm. til 10. Når det gjelder lovens 4, 3. ledd, fremgår det på side 6 i Ot.prp. nr. 107 at "de fleste som i dag utnevnes til stillinger som ministerråd eller ambassaderåd" allerede er embetsmenn i sine respektive departementer. Videre at under den nye ordningen - som innebærer at det blir noen færre embeter ved stasjonene - vil disse under tjenestegjøring som ministerråd eller ambassaderåd i utlandet beholde sin status og lønn som embetsmenn i departementet. Dessuten at ved gjeninntreden i departementet vil de ha krav på å komme tilbake til en stilling på samme nivå, samt at de under oppholdet i utlandet vil følge lønnsutviklingen i den gjennomgående lønnskoden som er knyttet til den stillingen i departementet de tjenestegjør i, noe som ikke hittil har vært tilfelle. Det vises ellers til reglementet for personalforvaltningen i utenrikstjenesten samt til Utenriksdepartementets personalpolitiske retningslinjer. 12. Endringer i tjenestevilkårene.
1. Fagtjenestemann som er embetsmann, er forpliktet til å finne seg i de endringer av embetets saksområde og embetsdistriktets utstrekning som måtte bli bestemt ved lov eller av Kongen. 2. For fagtjenestemann som ikke er embetsmann, gjelder det tilsvarende om endringer fastsatt av Utenriksdepartementet. Til 12. Forslag til endringer i et konsulats embetsdistrikt skal være begrunnet, samtidig som det gis en nøyaktig angivelse av det nye embetsdistrikt. Medfører forslaget endringer i et annet konsulats distrikt, bør dettes uttalelse innhentes på forhånd. Før saken forelegges Utenriksdepartementet, må det bringes på det rene om tjenestelandets myndigheter vil kreve at det på grunn av de foreslåtte endringer skal søkes om nytt eksekvatur, jfr. 14,2. Er endringen i et konsulatdistrikt så lite vesentlig at det ikke kreves nytt eksekvatur eller diplom, har Utenriksdepartementet fullmakt til å foreta endringen, jfr. kgl. res. av 9. mai 1924. Skal derimot konsulen utstyres med nytt embetsdiplom, vil saken måtte behandles i statsråd. I alle tilfelle vil tjenestelandets samtykke til endringen måtte innhentes på forhånd gjennom Utenriksdepartementet, jfr. art. 4, punktene 2 og 3, i konsularkonvensjonen (NT/V/881 s. 69). 13. Embetseden. Fagtjenestemann som første gang utnevnes til embetsmann, skal avlegge embetseden som foreskrevet i Grunnloven 21. Til 13. Formular for avgivelse av embetseden vil bli sendt fra Utenriksdepartementet. De tilfelle hvor det troskapsløfte som Grunnloven 21 foreskriver, ikke behøver å skje ved edsavleggelse, fremgår av lov om embedsed etter Grunnloven 21 av 22. mai 1981 nr. 23: http://www.lovdata.no/all/nl-19810522-023.html. 14. Konsuldiplom. Tjenestedistrikt. Eksekvatur. 1. For konsulær tjenestemann utferdiges ved ansettelsen et diplom som angir grad og tjenestested. Er den konsulære tjenestemann stasjonssjef, skal diplomet også angi tjenestedistrikt. 2. Eksekvatur skal søkes av Utenriksdepartementet. Til 14. 1. En konsul påtar seg vanligvis ikke tjenesteoppgaver utenfor det distrikt som er angitt i konsuldiplomet. På den annen side kan det oppstå situasjoner hvor en konsul anses berettiget eller forpliktet til å utføre konsulære oppgaver også utenfor tjenestedistriktet. Dette vil f.eks. være tilfelle når konsulen som dekker distriktet, på grunn av avstanden, tidsmomentet eller av andre årsaker ikke selv kan ta seg av saken fordi dette vil medføre vesentlige forsinkelser, store merutgifter eller andre skadevirkninger.
2. Med «eksekvatur» forstås samtykke fra mottakerstatens regjering til at et fremmed lands konsul med rettsvirkning kan utføre konsulære gjøremål innenfor det angitte distrikt, herunder til å tre i offisiell forbindelse med myndighetene i tjenestedistriktet. Innvilgelse av eksekvatur innebærer dessuten at konsulen får de rettigheter og privilegier som etter folkeretten og vedkommende lands lover og forskrifter tilkommer norsk konsulær representant, jfr. 5 1. Eksekvatur gis av mottakerstatens regjering enten i et særskilt dokument eller ved påtegning på konsuldiplomet. Begjæring om eksekvatur fremmes av Utenriksdepartementet gjennom den diplomatiske stasjon i vedkommende land. Før eksekvatur er gitt, kan en konsul etter folkeretten ikke kreve å få utføre konsulære forretninger og å tre i offisiell forbindelse med stedlige myndigheter. Da det ofte kan ta noen tid før eksekvatur blir meddelt, bør konsulen hvis det er vanlig på vedkommende sted, anmode om de lokale myndigheters samtykke til midlertidig å utføre sine funksjoner. Selv uten et slikt samtykke har konsulen adgang til med virkning etter norsk lov å utføre oppdrag og tjenestehandlinger som ikke nødvendiggjør offisiell henvendelse til myndighetene på stedet. 15. Disponibilitet. Når tjenestlige hensyn tilsier det, kan fagtjenestemann stilles til rådighet for Utenriksdepartementet. Til 15. Det vises til utenriksloven 10, jfr. Ot.prp. nr. 107 (2000-2001) s. 8-9. Det er bare fagtjenestemenn som kan stilles til rådighet. Når det gjelder fagtjenestemann som er embetsmann, må vedtak om å stille vedkommende til rådighet fattes i statsråd; jfr. dog 10 m/komm. Utenriksdepartementet kan, innenfor rammen av arbeidsforholdet, pålegge fagtjenestemann til rådighet oppdrag i departementet eller ved utenriksstasjon som er i samsvar med vedkommendes faglige og personlige forutsetninger. Fagtjenestemann vil etter slik hjemkalling beholde den lønn som gjelder for det stillingsnivå vedkommende tilhører. 16. «Ambassadør i særlig oppdrag». 1. Ambassadør i særlig oppdrag oppnevnes av Kongen for et nærmere avgrenset tidsrom. 2. Når oppdraget gjelder spesielle og meget kortvarige oppdrag, særlig av seremoniell karakter, kan slik oppnevning foretas av Utenriksdepartementet. Til 16. Tittelen «Ambassadør i særlig oppdrag» («Ambassadeur en mission spéciale») brukes særlig i forbindelse med oppdrag av seremoniell karakter som til statsjubileer, statssjefsbegravelser, presidentinnsettelser m.v.
Dessuten kan tittelen benyttes i forbindelse med viktige forhandlingsoppdrag og ved deltakelse i viktige internasjonale konferanser. Bruken av denne tittel bør imidlertid begrenses til oppdrag hvor internasjonal sedvane krever det eller hvor ivaretagelsen av vesentlige norske interesser gjør det nødvendig eller hensiktsmessig. Det er en forutsetning at bruk av tittelen begrenses til tidsrommet for oppdragets varighet som så vidt mulig bør angis i det enkelte tilfelle. En oppnevning som ambassadør i særlig oppdrag anses ikke som en utnevnelse i «embete» i den forstand at Grunnlovens vanlige regler om embetsutnevnelser m.v. kommer til anvendelse, jfr. særlig Grunnloven 28, samt 21 og 22: http://www.lovdata.no/all/nl- 18140517-000.html. C. Utsendt administrativt personell 17. Ansettelse. Utsendt administrativt personell ansettes av Utenriksdepartementet i samsvar med reglene i lov om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) av 4. mars 1983 nr. 3. Til 17. Det vises til utenriksloven 8, pkt. 1, jfr. 3, pkt. 3, og 13, og til bestemmelsene i tjenestemannsloven (http://www.lovdata.no/all/nl-19830304-003.html), samt til personalreglementet for utenrikstjenesten og til de personalpolitiske retningslinjer. Utsendt administrativt personell - som bl.a. omfatter kansellister og fullmektiger - er tjenestemenn som primært ivaretar internadministrative, tekniske og andre funksjoner ved utenriksstasjonen. 18. Forflytning. Utsendt administrativt personell forflyttes etter søknad til tjeneste ved utenriksstasjon. Utenriksdepartementet kan når som helst hjemkalle vedkommende tjenestemann til likeverdig eller høyere stilling i departementet. Til 18. Utsendt administrativt personell har ikke flytteplikt. Likeverdig stilling med hensyn til forflytning hjem er stilling i Utenriksdepartementet på det lønnstrinn og innenfor den lønnsplan hvor vedkommende tjenestemann er normert, jfr. utenriksloven 13, særlig 2. og 3. ledd. 19. Anmeldelse. Utenriksdepartementet kan beslutte at utsendt administrativt personell skal anmeldes som visekonsul eller attaché, hvis dette medfører vesentlige arbeidsmessige fordeler for stasjonen. I unntakstilfeller, og for et kortere tidsrom, kan kansellist som er anmeldt som visekonsul eller attaché, bestyre fagstasjon. Til 19.
Arbeidstittelen "kansellist" benyttes for den ved stasjonen som blir pålagt den daglige ledelse av kontorvirksomheten og/eller andre sentrale arbeidsoppgaver innen kontorforvaltningen. En kansellist utfører i tillegg til den daglige kontorvirksomhet selvstendige forretninger og andre oppgaver som stasjonssjefen pålegger vedkommende. 20. Fullmakter. Bestemmelsene i denne instruks gjelder for utsendt administrativt personell når ikke noe annet følger av den enkelte bestemmelse eller er uttrykkelig sagt. I tilfelle tvil avgjør Utenriksdepartementet spørsmålet. Til 20. En rekke av instruksens bestemmelser gjelder også for utsendt administrativt personell, men i en del tilfelle er handlingsfullmakten bare tillagt fagtjenestemenn, jfr. f.eks. kap. 8 og kap. 9 vedrørende reglene om vigsel, pass, visum, sjøforklaring m.v. Det følger ellers av stasjonssjefens generelle instruksjonsmyndighet at vedkommende til enhver tid kan beslutte hvilket arbeidsområde administrativt personell skal ha på vedkommende stasjon. Til kapittel 3. KAPITTEL 3. Spesialutsendinger og andre utsendinger I henhold til utenriksloven 3, andre ledd, (http://www.lovdata.no/all/tl-20020503-013- 0.html#3) er spesialutsending «utsendt utenrikstjenestemann». "Andre utsendinger", jfr. 9, er ikke "utsendt utenrikstjenestemann". På grunn av spesialutsendingens særlige status og tidsbegrensede tilknytning til utenrikstjenesten reguleres denne tjenestegruppes forhold i et eget kapittel i utenriksinstruksen, men instruksens alminnelige regler gjelder også for spesialutsending. Spesialutsending inngår i staben som, under stasjonssjefens ledelse, utgjør en samlet enhet ved vedkommende utenriksstasjon, jfr. utenriksloven 12. Spesialutsendingenes arbeid må således innpasses i stasjonens virksomhet slik at dobbeltarbeid unngås og stasjonen og stasjonssjefen kan få best mulig nytte av utsendingens kompetanse innenfor sitt fagområde. 1. Spesialutsendinger.
Til utenriksstasjon kan det knyttes spesialutsendinger som er utsendt for særlige formål. Til 1. Det skilles mellom to hovedgrupper av spesialutsendinger - de sivile og de militære. Sivile utsendinger er utsendinger fra andre fagdepartement/statlige etater mens de militære utsendingene kommer fra forsvaret. Både sivile og militære utsendinger beskikkes av Utenriksdepartementet og anmeldes ved utenriksstasjon enten som spesialråd eller spesialattaché. Alle sivile spesialutsendinger er i den perioden de er knyttet til en utenriksstasjon, ansatt av Utenriksdepartementet og underlagt vedkommende stasjons sjef, jfr. 5 og utenriksloven 12. 2. Ansettelsesmåte. Spesialutsending beskikkes av Utenriksdepartementet. Beskikkelsen skal være tidsbegrenset. Spesialutsending er ikke undergitt flytteplikt. Til 2. Utlysning av stilling som, og innstilling av, spesialutsending skjer i samarbeid mellom Utenriksdepartementet og fagmyndigheten. Beskikkelsen foretas av Utenriksdepartementet, jfr. utenriksloven 12. Det vises også til lovens 6, første ledd. 3. Stillingsinstruks. Spesialutsendings fagområde og arbeidsoppgaver fastsettes i særskilt stillingsinstruks som utarbeides av Utenriksdepartementet i samråd med vedkommende fagmyndighet. Til 3. Som en fellesbenevnelse for fagdepartement og faginstitusjon benytter instruksen betegnelsen «fagmyndighet». 4. Bestemmelser som ikke gjelder for spesialutsending. For spesialutsending gjelder ikke kapitlene 8, 9, 10 og bortsett fra militære utsendinger heller ikke kapittel 11, med mindre noe annet bestemmes i særlige tilfelle. Til 4. Det følger av utenriksloven 6, andre ledd, at 15, andre ledd, 16 og 17 ikke gjelder for spesialutsending med mindre departementet bestemmer noe annet. Som det fremgår, kan departementet gi dispensasjon fra hovedregelen og gi spesialutsending myndighet til å utføre notarius publicus-handlinger og visse konsulære embetshandlinger. Hvor slik dispensasjon gis, vil bestemmelsene i instruksens kap. 8, 9 og 10 også gjelde for spesialutsendingene. 5. Organisering.
1. Spesialutsending hører administrativt under Utenriksdepartementet med mindre noe annet er fastsatt i det enkelte tilfelle eller for noen bestemt gruppe utsendinger. 2. Spesialutsending er i faglig henseende underlagt vedkommende fagmyndighet. 3. Spesialutsending er faglig og administrativt underlagt sjefen for den stasjon hvor vedkommende er anmeldt, og skal rette seg etter de instrukser som blir gitt av stasjonssjefen. Til 5. 1. Sivile spesialutsendinger er administrativt underlagt Utenriksdepartementet som vil ha arbeidsgiveransvaret for dem. De militære utsendingene og personell utsendt fra Forsvarsdepartementet til Norges faste delegasjon til NATO er administrativt underlagt Forsvarsdepartementet. For begge grupper spesialutsendinger har Utenriksdepartementet avgjørelsesmyndigheten med hensyn til hvem som skal beskikkes eller hjemkalles. 2. Fagmyndigheten gir instrukser til spesialutsending i faglige spørsmål. Utenriksdepartementet og stasjonssjef skal alltid orienteres om slike instrukser. Utenriksdepartementet og stasjonens sjef kan også gi instrukser i slike spørsmål. 3. Overfor myndighetene i mottakerlandet eller den internasjonale organisasjon stasjonen er akkreditert, utgjør stasjonens personell, herunder også spesialutsending, en enhet som stasjonssjefen har ansvaret for. Stasjonssjefen har derfor instruksjonsmyndighet i alle spørsmål overfor samtlige tilsatte ved stasjonen, herunder også spesialutsending. Dette gjelder uansett om spesialutsendingen er administrativt underlagt Utenriksdepartementet eller et annet departement eller statlig institusjon. 6. Arbeidsoppgaver. Spesialutsending skal være stasjonssjefens rådgiver innenfor sitt fagområde. Stasjonssjefen kan pålegge spesialutsending å utføre arbeidsoppgaver som ligger utenfor vedkommendes fagområde. 7. Korrespondanse. 1. Spesialutsending korresponderer direkte med fagmyndighet i faglige spørsmål. Stasjonssjefen skal holdes orientert om slik korrespondanse. I administrative saker korresponderer sivil spesialutsending med Utenriksdepartementet. 2. Spesialutsendings korrespondanse i saker av prinsipiell eller utenrikspolitisk art skal fremsendes gjennom stasjonen og Utenriksdepartementet, med stasjonssjefens eventuelle merknader. Samtidig sender spesialutsending gjenpart direkte til vedkommende fagmyndighet.
3. Spesialutsending korresponderer direkte med annen offentlig myndighet enn nevnt i punkt 1 og 2, private institusjoner og personer. Stasjonssjefen skal holdes orientert om all slik og annen korrespondanse. 4. Når spesialutsendings arbeidsområde omfatter flere land eller multilaterale organisasjoner, skal utsendingen sende gjenpart av alle viktige innberetninger og skriv til den diplomatiske stasjon innberetningen eller korrespondansen angår. Til 7. Regler om korrespondanse i utenrikstjenesten er inntatt i "Håndbok for dokumentbehandling, korrespondanseregler og -rutiner for Utenriksdepartementet", jfr. kommentarene til 4 5. 8. Arbeids- og tjenesteforhold. Spesialutsendings arbeid og tjenesteforhold, herunder ferie og annen tjenestefrihet, skal i samråd med stasjonssjefen organiseres slik at utsendingens løpende saker kan ekspederes også når vedkommende måtte være fraværende fra stasjonen. 9. Andre utsendinger. Til norsk utenriksstasjon kan det også knyttes andre utsendinger som er underlagt stasjonssjefens instruksjons-myndighet. Til 9. Tjenestemenn som er ansatt av ikke-statlige institusjoner som Norges Eksportråd, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Norges Turistråd og Eksportutvalget for fisk, jfr. utenriksloven 3, første ledd, punkt 2, og 7 (og lovens forarbeider), kan for et begrenset tidsrom knyttes til en utenriksstasjon som "andre utsendinger". Andre utsendingers arbeids- og ansettelsesforhold reguleres ikke av tjenestemannslovgivningen, jfr. lov om statens tjenestemenn m.m. av 4. mars 1983 nr. 3 (http://www.lovdata.no/all/nl-19830304-003.html). Forholdet til utsendingene fra Norges Eksportråd er regulert i vedtektene for Norges Eksportråd, vedtatt ved kgl. res. av 22.12.1995. Det fremgår av denne bl.a. at Norges Eksportråds virksomhet i utlandet er en del av norsk utenrikstjeneste, at Norges Eksportråds utsendinger skal være "andre utsendinger" i utenrikslovens forstand og at alle Norges Eksportråds ansatte i utlandet er underlagt vedkommende stasjonssjefs instruksjonsmyndighet. Andre utsendinger anmeldes på samme måte som spesialutsendinger overfor myndighetene i vertslandet. Som utsendingene fra Norges Eksportråd, er også øvrige "andre utsendinger" underlagt stasjonssjefen og inngår i den stab som vedkommende har ansvaret for. I forhold til vertslandets myndigheter har derfor stasjonssjefen avgjørende instruksmyndighet. I faglige spørsmål rapporterer andre utsendinger til sin fagmyndighet.
KAPITTEL 4. Tjenesteforhold 1. Overordnet og underordnet stasjon. 1. Diplomatisk stasjon er med mindre Utenriksdepartementet bestemmer noe annet - overordnet samtlige konsulære stasjoner i det eller de land hvor stasjonssjefen er akkreditert eller anmeldt. 2. Høyere konsulær stasjon er nærmeste overordnede for lavere konsulær stasjon innenfor tjenestedistriktet. Fagkonsulat er overordnet valgkonsulat av samme grad. 3. I land hvor Norge ikke har diplomatisk representasjon, er høyeste konsulære stasjon direkte underlagt Utenriksdepartementet med mindre departementet bestemmer noe annet. Til 1. Jfr. utenriksloven 15, 1. ledd, 1. setning. 2. Inspeksjons- og instruksjonsmyndighet. 1. Utenriksdepartementet og overordnet stasjon fører tilsyn med underordnet stasjon, har inspeksjonsrett og kan gi instruks unntatt i saker hvor en tjenestemann er tillagt selvstendig avgjørelsesmyndighet. Det skal sendes innberetning til Utenriksdepartementet om resultatet av foretatt inspeksjon. 2. Utenriksdepartementet kan gi annet departement eller institusjon instruksjonsmyndighet innenfor et avgrenset saksområde eller i en enkelt sak. Til 2. 1. Enhver stasjon har full tjenstlig kompetanse innenfor sitt tjenestedistrikt selv om en annen stasjon er å anse som overordnet. Bestemmelsen om at overordnet stasjon har inspeksjons- og instruksjonsmyndighet, betyr følgelig ikke at den overordnede stasjon skal ta del i det daglige
arbeid ved den underordnede stasjon. Overordnet stasjon kan ikke uten videre overta eller gi instrukser i en sak som behandles av en underordnet stasjon. Slik intervensjon forutsettes bare å finne sted etter anmodning fra Utenriksdepartementet eller fra den underordnede stasjon, eller når det antas å være av vesentlig betydning for en gunstig løsning av saken, eller når den underordnede stasjon ikke er i stand til forsvarlig å ivareta saken. Unntatt fra den generelle instruksjonsmyndighet som tilligger overordnet stasjon, er de tilfelle hvor en underordnet stasjon eller dens tjenestemenn er tillagt selvstendig avgjørelsesmyndighet, jfr. f.eks. 9 6 om tjenestemannens avgjørelsesplikt i tvistesaker ombord på norske skip. I slike tilfelle er avgjørelsesmyndigheten tillagt den stasjon hvor saken kommer opp, og stasjonen har rett og plikt til selvstendig å vurdere og avgjøre saken. Når overordnet stasjon - også etter anmodning fra den underordnede - har grepet inn eller overtatt saksbehandlingen, går ansvaret for den videre saksbehandling over på den overordnede stasjon. Med inspeksjonsmyndighet etter denne bestemmelse forstås retten til administrativ og faglig gjennomgåelse og kontroll av tjenstlige saker og forhold ved den underordnede stasjon. Under utøvelse av inspeksjonsmyndighet kan overordnet stasjon forlange lagt fram alle dokumenter, bøker, opplysninger m.v. som antas nødvendige for en forsvarlig inspeksjon. Overordnet stasjons inspeksjonsmyndighet må utføres med varsomhet og takt. Inspeksjons- og instruksjonsmyndighet overfor valgkonsulater utøves av nærmeste overordnede fagkonsulat. Ønsker diplomatisk stasjon i et enkelt tilfelle å gi instruks m.v. til valgkonsulat, skal slik instruks gis gjennom vedkommende fagkonsulat, med mindre det av særlige grunner måtte være ønskelig å gi direkte instruks. Med hensyn til kontroll av regnskap m.v. ved valgkonsulater vises til 17 11-14 m/komm. 2. Ved kgl. res. av 22.12.1995 har Norges Eksportråd innenfor sitt ansvarsområde fått instruksjonsmyndighet overfor den enkelte stasjonssjef. Det samme gjelder i henhold til regjeringens vedtak av 18.05.1995 også tidligere NORTRA, nå Norges Turistråd. Når arbeidsoppgaver på spesielle fagområder (f.eks. sjømanns- og skipsfartssaker, utlendingsfeltet og fiskeeksport) er lagt til en stasjon, har vedkommende fagmyndighet (Sjøfartsdirektoratet, Utlendingsdirektoratet eller Eksportutvalget for fisk) instruksjonsmyndighet overfor stasjonene innenfor sine ansvarsområder. Om Direktoratet for utviklingssamarbeids (NORADs) instruksjonsmyndighet overfor stasjonene vises til 7 5 m/komm. 3. Overordnet tjenestemann. 1. Sjef for ambassade er overordnet alle utenrikstjenestemenn ved konsulatene i det eller de land hvor vedkommende er akkreditert eller anmeldt. 2. Sjef for overordnet konsulær stasjon er overordnet alle konsulære tjenestemenn innenfor tjenestedistriktet. 3. Stasjonssjef er overordnet alt personell ved stasjonen.
4. Utenrikstjenestemann plikter å motta instruks fra Utenriksdepartementet og overordnet tjenestemann, eller fra tjenestemann som har fått fullmakt til det fra overordnet tjenestemann, samt fra departement eller institusjon som er gitt instruksjonsmyndighet innenfor et avgrenset saksområde eller i en enkelt sak. Til 3. (Kommentarer til denne bestemmelse er inntatt under 4.) Underordnet stasjon plikter: 4. Underordnet stasjons alminnelige plikter. a) å rette seg etter instruks fra overordnet stasjon, b) å holde overordnet stasjon orientert i nødvendig utstrekning om sin virksomhet, c) på anmodning å gi overordnet stasjon adgang til å gjøre seg kjent med stasjonens virksomhet, og d) på anmodning å bistå overordnet stasjon i tjenesteoppdrag. Til 3 og 4. Pliktene etter disse og liknende bestemmelser er undergitt de vanlige generelle begrensninger som gjelder etter norsk rett, slik at en underordnet ikke er forpliktet til å etterkomme en gitt instruks hvis denne er rettsstridig, ugjennomførlig eller moralsk forkastelig. Plikten til å rette seg etter forholdsordre fra overordnet stasjon er videre begrenset til de tilfeller hvor den underordnede stasjon eller den underordnede tjenestemann ikke er tillagt selvstendig avgjørelsesmyndighet, jfr. kommentarene til 2. 5. Korrespondanseregler. 1. All korrespondanse fra utenriksstasjon til Utenriksdepartementet skal undertegnes eller godkjennes av stasjonssjefen. 2. Spesialutsending undertegner selv sine skriv til annen fagmyndighet enn Utenriksdepartementet. 3. Ved større stasjoner kan stasjonssjefen bemyndige underordnet tjenestemann til å underskrive brev innenfor visse saksområder. 4. Innenfor rammen av sin kompetanse korresponderer konsulær stasjon direkte med stedlige myndigheter, institusjoner, firmaer og privatpersoner.