FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990 KOMMUNEHEFTE 0121 RØMSKOG STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1991 ISBN 82-537-3207-4
EMNEGRUPPE 31 Folketellinger ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser Husholdninger Sysselsetting Yrkesaktive
Forord Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 er å gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet. Et annet viktig formal er å gi statistikk for mindre geografiske områder som kommuner og deler av kommuner. For å dekke dette formalet gir Statistisk sentralbyrå ut et statistisk hefte for hver kommune. Når kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er publisert, vil det bli laget et fylkessammendrag med tabeller som svarer til dem som finnes i kommuneheftene. Når alle kommunene i landet har fått sine hefter, vil det også bli laget et sammendrag for hele landet. Innen utgangen av 1992 vil en endelig folketellingsfil være etablert, og det blir utarbeidet et hefte som dokumenterer folketellingsprosjektet. Resultatene fra FoB90 vil i tillegg være tilgjengelig databaser i SSB, bl.a. Regionalstatistisk database. Det er videre planer om en spredning av folketellingsdata tilknytning til publisering av annen statistikk fra SSB. Resultatene vil også kunne leveres på maskinlesbar form. For brukere som Ønsker ytterligere bearbeiding av materialet, vil SSB utfore dette mot kostnadsdekning. Oslo/Kongsvinger, 20. november 1991 Svein Longva Jan Furseth Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 3
4 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
Innhold Tabellregister 6 Figurdel 7 Tekstdel 1. Formal 8 2. Opplegg og gjennomforing 8 2.1. Statistikkens omfang 8 2.2. Grunnlag for statistikken 8 2.3. Datainnsamling 8 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 8 4. Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker 9 4.1. Enheter 9 4.2. Geografiske nivaer 10 4.3. Kjennemerker 11 4.3.1. Personkjennemerker 11 4.3.2. Boligkjennemerker 14 4.3.3. Husholdningskjennemerker 15 5. Merknader til tabellene 16 Tabelldel 17 Vedlegg Kart over grunnkretser Kart over tettsteder Personskjema Boligskjema Side Standardtegn i tabeller - Null 0,0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 5
Tabellregister 1. Folkemengde ved folketellingene 1875-1990, etter kommunegrenser pr. 3. november 1990 17 2. Folkemengde etter kjønn, ekteskapelig status og alder. 3. november 1990 17 3. Hovedtall for utdanning. Personer 16-66 ar etter yrkesaktivitet, arbeidstid i Aret, kjønn og utdanning. 3. november 1989-2. november 1990 18 4. Personer 16 år og over. Hovedtall for yrkesaktivitet i Aret 3. november 1989-2. november 1990 19 5. Hovedtall for yrkesaktive i Aret 3. november 1989-2. november 1990 20 6. Yrkesaktive 16 Ar og over, etter alder og næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 21 7. Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn, arbeidstid i Ara og næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 22 8. Hovedtall for yrkesaktive i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid.. 24 9. Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring/yrkesfelt 25 10. Yrkesaktive 16 år og over med fast oppmøteplass pa arbeid i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfeltioppmøteplass 26 H. Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter reisemåte, oppmøteplass, tallet pa arbeidsreiser, reisetid og etter reisemate, kjønn og alder 27 12. Boliger og bosatte. Hustype, tallet pa rom, kjaken. 3. november 1990 28 13. Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 3. november 1990 28 14. Boliger etter eieform og areal. Rom og bosatte, etter eieform. 3. november 1990 28 15. Boliger etter tallet pa rom og tallet på bosatte. 3. november 1990 29 16. Boliger etter husets byggeär og hustype/eieform/oppvarmingskilde. Bosatte og rom, etter husets byggear. 3. november 1990 29 17. Boliger og bosatte. Sanitærutstyr, storrelse og tilgjengelighet. 3. november 1990 30 18. Boliger etter standardindikatorer. Bosatte etter alder og standardindikatorer. 3. november 1990 31 19. Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning. Husholdninger etter type husholdning og tallet pa familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjokken. 3. november 1990 32 20. Husholdninger, familier og; personer, etter husholdningsstørrelse/type husholdning. Absolutte tall og prosent. 3. november 1990 33 21. Husholdninger etter type husholdning og disponering av personbil/avfallssortering. 3. november 1990 34 22. Familier i privathusholdninger etter familietype. Personer etter alder og familietype. 3. november 1990 34 23. Hovedtall for par og personer i par. 3. november 1990 35 24. Barn 0-17 Ar etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27. oktober 2. november 1990 35 25. Personer 67 dr og over. Alder, tallet på personer i husholdningen, husholdningstype og indikatorer for boligstandard. 3. november 1990 36 26. Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrok/grunnkrets. 3. november 1990 37 27. Yrkesaktive 16 dr og over, etter næring, kjønn og type bostedsstra/grunnkrets. 3. november 1989-2. november 1990 38 28. Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 39 Side 6 Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990
0121 Romskog Figur 1. Yrkesaktive 16 år og over, etter næring. Prosent. 1980 og 1990 Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting MUM Offentlig, sosial og privat tjenesteyting 5 10 15 20 25 30 35 40 45 Prosent NM 1990 1980 Figur 2. Hovedtall for boligstandard og disponering av bil. Prosent. 1980 og 1990 Boligen har bade bad og WC Har kjøkken 6 m2 eller større Boligen nyere enn 30 år (bygd etter 1950/1960) Husholdningen eier boligen Husholdningen disponerer bil 10 20 30 40 60 70 80 90 100 MI 19901 11980 Prosent Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 7
1. Formål Hovedformålet med Face- og boligtelling 1990 (FoB90) er å gi et bilde av befolkningen og levekdrene i det norske samfunnet. Moderne folketellinger legger stor vekt på å se opplysninger om boliger og boforhold, sysselsetting og yrke, utdannings- og inntektsforhold, arbeidsreiser mv. i sammenheng. Formålet med denne publikasjonen er å gi en beskrivelse av hver kommune, og av områder som er mindre enn kommune (delområder, kretser, tettsteder). 2. Opplegg og gjennomføring 2.1. Statistikkens omfang FoB90 omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som var registrert bosatt i Norge på tellingstidspunktet 3. november 1990, ifølge forskriftene om foringen og ordningen av folkeregistrene. Boligtellingen har med alle privatboliger der minst én person var registrert bosatt 3. november 1990. Tellingen omfatter ikke boliger som var ubebodd eller som var bebodd av bare midlertidig tilstedevxrende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrehjemmet på grunn av skolegang). Det er heller ikke hentet inn opplysninger om boligen for forpleide i aldershjem, pleiehjem, barnehjem og andre fellesinstitusjoner. Enheten hus er ikke med i tellingen, men det blir gitt enkelte opplysninger om det huset boligen ligger 2.2. Grunnlag for statistikken I kommuner med færre enn 6 000 innbyggere fikk alle personer som var fodt i 1974 eller tidligere, et personskjema. Den eldste i hver familie flick i tillegg et boligskjema. De fleste opplysningene i folke- og boligtellingen kommer fra disse skjemaene. De Øvrige oppgavene kommer fra ulike statistiske og administrative registre. De viktigste registerkjennemerkene er kjønn, alder og andre demografiske kjennetegn og utdanning. Det er laget et eget informasjonshefte som bl.a. beskriver bakgrunn, metode, faglig innhold og bearbeidingsopplegg for tellingen. Heftet kan en få ved å henvende seg til SSB, Folketellingskontoret. I kommuner med 6 000 eller flere innbyggere er grunnlaget for statistikken basert på skjemaopplysfinger fra et utvalg av befolkningen 16 ar og over. Tellingsopplegget i utvalgskommunene blir omtalt heftene for de respektive kommunene, og i det nevnte informasjonsheftet. 2.3. Datainnsamling Folketellingsskjemaene ble sendt i posten direkte til hver enkelt oppgavegiver. Navn og adresse ble påfort skjemaet på forhånd på grunnlag av opplysninger fra Det sentrale personregister (DSP). Alle oppgavegivere fikk et personskjema med rettledning. I tillegg fikk den eldste i hver familie et boligskjema og en svarkonvolutt. Utfylte skjema fra alle oppgavegivere i leiligheten/boligen ble sendt samlet tilbake i svarkonvolutten. Der det bodde flere familier i samme bolig, ble det bare brukt n svarkonvolutt og bare ett boligskjema ble fylt ut. Innsamlingsmetoden gav derfor grunnlag for å danne husholdninger (se nedenfor). Personer som ikke hadde sendt inn folketellingsskjema til rett tid, fikk tilsendt inntil to adresserte purringer. 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene Under gjennomføring og bearbeiding av en statistisk undersokelse vil det alltid kunne oppstå feil som kan gi utslag i resultatene. De fleste feilene oppstar vanligvis under oppgaveinnhentingen og skyldes uriktige svar eller mangelfullt utfylte skjemaer. Under bearbeidingen kan det oppstå feil når opplysninger blir kodet, i vårt tilfelle spesielt opplysningene om næring og yrke. SSB har ikke kontaktet oppgavegiver dersom det ble funnet feil eller mangler ved utfyllingen. Materialet har imidlertid gjennomgått omfattende maskinelle kontroll- og opprettingsrutiner. For kjennemerker med uoppgiu svar er det beregnet et mest mulig sannsynlig svar pa grunnlag av de Øvrige opplysninger personen har gitt og ut fra svarene fra andre oppgavegivere. Kontroll- og opprettingsrutinene vil være nærmere beskrevet i publikasjonen som dokumenterer FoB90-8 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
prosjektet. Publikasjonen vil foreligge i løpet av 1992. SSB gjennomforer en kvalitetsundersøkelse i samband med folketellingen. Undersøkelsen tar sikte på A kontrollere kvaliteten av husholdningssammensetningen i folketellingen. Videre skal en vurdere eventuelle konsekvenser for statistikken av å nytte regelverket i folkeregisterloven som grunnlag for en geografisk plassering av befolkningen. Resultatene ventes å foreligge i 1992. 4. Enheter, geografiske nivier og kjennemerker Når ikke annet er nevnt, gjelder opplysningene situasjonen 3. november 1990. 4.1. Enheter Person Tellingen omfatter alle personer som ifølge folkeregisteret er registrert bosatt i Norge på tellingsdagen 3. november 1990. Hvem som skal regnes som bosatt og hvor de skal ha adresse, går fram av forskrifter om foringen og ordningen av folkeregistrene. Bosatte Med bosatte menes personer bosatt i privathusholdfinger. Tallet på bosatte i alt vil derfor være mindre enn tallet på personer i alt i kommunen (folkemengde). Barn I tabellene 19-21 og 23-24 omfatter begrepet Barn ugifte hjemmeboende bam under 18 år som er registrert bosatt i familien til minst en av foreldrene eller andre foresatte. Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet som barn etter denne definisjonen. Par (ektepar og samboerpar) Som Par regnes gifte par og samboerpar. Gifte par er ektepar som er registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem e.1. Samboerpar er personer som lever sammen i ekteskapslignende forhold uten å ha inngått formelt ekteskap. Begge personene i et par må være registrert bosatt på samme adresse. Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 Familie Som familie regner vi: _ ektepar og eventuelle ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder - mor/far med ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder.. hver enkelt person som ikke horer med i gruppene over (enslig) Et familienummer inngår som kjennemerke for hver person i Det sentrale personregister. Grupperingen til familie i tellingen er gjort med utgangspunkt i dette familienummeret. Alle i en familie i tellingen må være registrert bosatt på samme adresse (samme kommune og poststed), og de kan bare inngå i én husholdning. Personer, f.eks. ektefeller, som etter denne regelen er plassert på hvert sitt sted, er ikke gruppert til samme familie i tellingen, selv om de har likt familienummer i Det sentrale personregister. Barn som har gått ut av familien fordi de har fått egne barn, har meldt flytting og/eller inngått ekteskap, blir aldri regnet til foreldrenes familie på et senere tidspunkt. Når f.eks. et ektepar bor sammen med et skilt barn, danner ektefellene og barnet hver sin familie. En familie kan aldri bestå av mer enn to generasjoner. Ugifte søsken som bor sammen i en bolig der ingen av foreldrene er bosatt, blir regnet som hver sin dnpersonfamilie. Personer med ukjent bosted eller familienummer blir regnet som enslige (6npersonfamilier). I et samboerpar utgjør hver av samboerne sin egen familie sammen med egne barn. Felles barn er med i familien til dn av foreldrene. Husholdning Til samme husholdning regnes personer som er registrert bosatt i samme bolig. En slik husholdning blir kalt bolighusholdning. Husholdninger kan bestå av en eller flere familier. Sammensetningen til bolighusholdninger har hovedsakelig skjedd ut fra innsendingsmåte (felles retur) og opplysninger gitt i tellingsskjemaet. Selv om Det sentrale personregister ikke gir oversikt over hvem som bor sammen i den enkelte bolig, er adresseopplysningene i registeret nyttet som et supplement i arbeidet med husholdningene. 9
I tellingen blir det skilt mellom privat- og felleshusholdning. Gruppen Privathusholdning omfatter personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Siden alle opplysninger om husholdninger i tellingen er knyttet til denne typen, er tallet på husholdninger i alt derfor lik tallet på privathusholdninger. Til Felleshusholdning er regnet beboere (forpleide) som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, bamehjern o.l. Tilsatte som er bosatt i/ved felleshusholdningen, er alltid regnet som bosatte i privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som er registrert bosatt i forlegningen. Folketellingen gir ikke statistikk over felleshusholdninger. Det er hovedsakelig fordi personer som oppholder seg på institusjon, men som er registrert bosatt hjemme, tilhorer privathusholdningen de er registrert i. En statistikk på dette grunnlaget ville derfor gi et misvisende bilde. Bolig (leilighet) En bolig er ett eller flere rom som er bygd eller ombygd til helårs privatbolig for en eller flere personer. Det må være adkomst til rommet/rommene uten at en må ga gjennom en annen bolig. I tabellene brukes for enkelthets skyld bolig i stedet for privatbolig. En bolig er da f.eks. rekkehusleilighet, leilighet i tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet og hybelleilighet. Enebolig er ogsa leilighet. En hybel i privathus er en bolig dersom den har egen inngang. I hybelhus regnes hver hybel som egen bolig, også der rom som f.eks. kjøkken og bad er felles. Leiligheter og hybler som disponeres av privathusholdninger i sykehus, institusjoner, militærforlegninger o.1., regnes alltid som egen bolig. I noen tilfeller kan en bolig omfatte mer enn en leilighet. Det gjelder når personer i samme familie (f.eks. ugifte barn) bor i egen leilighet (f.eks. hybelleilighet) på samme adresse som resten av familien. I slike tilfeller består boligen av alle leilighetene familiemedlemmene bruker. Fordi begrepet bolighusholdning blir brukt, blir tallet på boliger det samme som tallet på privathusholdninger i tellingen. Det er ikke innhentet oppgaver for boliger der ingen er registrert bosatt (se avsnitt 2.1). Hus er ikke egen enhet i tellingen, men boligkjennemerkene omfatter enkelte opplysninger om huset boligen ligger 4.2. Geografiske nivåer Grunnkrets, delområde Grunnkretsene er utformet slik at de skal være stabile over en rimelig tidsperiode. De består av et sammenhengende geografisk omrade, og har mest mulig ensartet natur, næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bebyggelse. Folkemengde og areal bor ikke variere for sterkt. Visse variasjoner i befolkningsgrunnlaget vil likevel forekomme - en krets i spredtbygde stra kan ha under 100 innbyggere, mens de tettest utbygde byområdene kan ha over 1 000. Fordi kretsen skal være stabil, er den ikke knyttet opp til tettstedsavgrensingen. En krets kan derfor inneholde bdcle tett og spredt bebyggelse. Det er ikke stilt krav om at grunnkretsgrensene skal falle sammen med grensene for kirkesogn, skoleeller valgkrets. Landet er delt inn i om lag 13 600 grunnkretser. Grunnkretsene er gruppert sammen til delområder (bydeler/bygdelag). Et delområde bestar vanligvis av 1 000-3 000 personer i spredtbygde strok og 3 000-5 000 i tettbygde. er det om lag 1 550 delområder i landet. Alle adressene i landet er gitt kode for grunnkrets og delområde. Kodene er en del av datagrunnlaget i Det sentrale personregister. Grunnkretsinndelingen i FoB90 er sammenlignbar med FoB80. I visse tilfeller (ved kretsdelinger i perioden) må sammenligningen skje med utgangspunkt i grupper av 1990 kretser. Kart over grunnkretser og delomrader er med som vedlegg til heftet. Kommune Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt i Folkeregisteret 3. november 1990. Hovedregelen er at en person skal registreres som bosatt der han eller hun tar sin clognhvile. De viktigste unntakene fra denne hovedregelen gjelder: Ugifte personer som pga. studier, skolegang eller vemeplikts-/siviltjeneste oppholder seg utenom foreldrenes/forsorgers bolig. De skal være registrert i foreldrenesiforsorgers bolig. 10 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
Gifte personer som mesteparten av tiden ma bo borte fra hjemmet pga. arbeid, studier, verneplikts-/siviltjeneste (f.eks. yrkesaktive som er ukependlere). De skal være registrert i ektefellenes felles bolig. Personer som er innlagt pa sykehus eller anbrakt i fengsel, arbeidsanstalt e.l. De skal være registrert der de var bosatt for innieggelsen/anbringelsen. Personer som ikke kan henføres til en bestemt bolig, er regnet til gruppen Uten fast bopel. De regnes med i den kommunen der de sist hadde fast basted. Det er ikke innhentet opplysninger om midlertidig bosted. Folketellingen gir derfor ikke oppgaver over den tilstedeværende befolkningen. Tettsted For at en hussamling skal regnes som tettsted, må det bo minst 200 personer der, og avstanden mellom husene ma normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med skjønnsmessige avvik for områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder, eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Hussamlinger som naturlig horer med til tettstedet, tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. Tettstedsavgrensingen er uavhengig av grunnkretsinndelingen, og kan også gå pa tvers av kommuneinndelingen. Kart over tettstedene i kommunen er med som vedlegg til heftet. 4.3. Kjennemerker 4.3.1. Personkjennemerker Alder I fordelingen etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr. 31. desember 1990. (Alder = 1990 minus fødselsår.) Arbeidsreiser - generelt Arbeidsreiseopplysningene omfatter oppmøteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og reisemåte (se dette). Kjennemerkene gjelder personer 16 Ar og over som WOrte inntektsgivende arbeid i tellingsuka fra 27. oktober til 2. november og som hadde en fast opp- Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 møteplass. Arbeidsreiseopplysningene gjelder reisen fra hjemstedet (registrert bosted) til arbeidsstedet. Det ble lagt spesiell vekt på utformingen av arbeidsreisesporsmålene. Både i spørsmålsteksten og rettledningen ble det forklart at hjemstedet er den boligadressen som vedkommende var registrert bosatt på ifølge Folkeregisteret 3. november 1990. Arbeidsreiser tallet på Tallet på arbeidsreiser er det antall ganger oppgavegiver reiste fra hjemstedet til arbeidsstedet (én veg) i tellingsuka. Med Hjemsted menes alltid den boligadresse vedkommende er registrert bosatt på. For personer som bodde midlertidig på f.eks. hybel eller brakke denne uka, er reisen mellom hybel/brakke og arbeidssted ikke tatt med. Personer som arbeidet hjemme (f.eks. bonder) er gruppert til reiste ikke. Det samme gjelder personer som ikke var pd hjemstedet i Wet av tellingsuka. Arbeidstid Tellingen har opplysninger om arbeidstid både i året (12-månedersperioden), og i tellingsuka fra 27. oktober -2. november 1990. For uka er det dessuten skilt mellom vanlig/avtalt og faktisk arbeidstid. Arbeidstid i året Årlig arbeidstid er i Fo1390 oppgitt som det samlede tallet på hele måneder vedkommende hadde arbeid, heltid og/eller deltid, i alle arbeidsforhold. Som heltid er regnet samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka, noe som svarer til 120 timer eller mer over en 4- ukersperiode. Fravær er ikke trukket fra. Summen av måneder med heltids- og deltidsarbeid kan ikke overstige 12. Arbeidstid i uka (vanlig/avtalt) Den avtalte ukentlige arbeidstidstiden er oppgitt timeverk og viser det timetallet den yrkesaktive har avtale om. For yrkesaktive som ikke hadde inngått avtale om en bestemt arbeidstid, gjelder oppgaven den gjennomsnittlige arbeidstiden. Det samme gjelder for personer med varierende arbeidstid eller for dem som har skiftarbeid kombinert med friperioder. Faste forberedelser ut over ordinær arbeidstid er inkludert (lærere). Arbeidstid i flere arbeidsforhold skulle summeres. Betalt fravær er ikke trukket fra, mens tilfeldig merarbeid (sesongvariasjoner, overtid) derimot ikke er lagt til. 11
Arbeidstid i uka (utfort) Faktisk utfort arbeidstid er oppgitt i timeverk. Overtid og annet ekstraarbeid er inkludert, men begrepet omfatter ikke fravær som skyldtes sykdom, ferie, permisjon med lønn o.l. Personer som ikke var på arbeid i tellingsuka, f.eks. på grunn av skift- eller tumusfridager, utførte ikke inntektsgivende arbeid denne uka. Bosted Se Kommune i aysnitt 4.2. Bostedsstra (tettbygd - spredtbygd) Se Tettsted i aysnitt 4.2. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, enker/enkemenn og separerte/skilte. Ekteskapelig status beskriver den formelle situasjonen, ikke faktiske samlivsforhold (samboere). Familietype Under omtalen av enheten familie (aysnitt 4.1 ovenfor) er det gjort rede for hvem som skal regnes til samme familie. På grunnlag av hvilke personer som inngår i familien og hva for ekteskapelig status de har, blir familiene inndelt i typer, slik: Enslig enpersonfamilie Ektepar uten barn familien inneholder et ektepar, men ingen ugifte, hjemmeboende barn. Ektepar med barn familien inneholder et ektepar, og parets ugifte, hjemmeboende barn uansett alder. Mor/far med barn familien inneholder mor eller far og deres ugifte, hjemmeboende bam uansett barnets alder. Familietypen baserer seg på den formelle ekteskapelige statusen til personene i familien. I et samboerpar utgjør hver av samboerne derfor sin egen familie. Heltid/deltid En person kommer i gruppa heltidsarbeid når summen av avtalt/vanlig arbeidstid i alle arbeidsforhold er 30 timer eller mer i uka (120 timer eller mer over en 4- ukersperiode). Næring Yrkesaktive personer 16 Ar og over er gruppert etter =ring ut fra opplysninger om 12-månedersperioden. Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om næring for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Næringsgrupperingen er foretatt etter 1983-utgaven av Standard for næringsgruppering (Standarder for norsk statistikk 2). Standarden er et fem-sifret pyramidisk system der hvert siffer angir et grupperingsnivå. FoB80 ble gruppert etter den forrige utgaven av næringsstandarden (utgitt i 1978). De viktigste endringene fra denne utgaven fumes under Detaljhandel. Standardendringene har ingen betydning for sammenlignbarheten med forrige telling for =ring på 1-sifret nivå. Næringsgrupperingen kan etter mindre modifikasjoner på tabellnivå sammenlignes med International Standard Industrial Classification of all Economic Activities (ISIC) av 1968. FN vedtok en ny versjon av ISIC i 1989. Den nye versjonen vil etter hvert bli innarbeidet i næringsstandarden i de fleste land i Europa. Når den nye standarden blir innført i Norge, vil folk:etellingsmaterialet få næringskoder etter ISIC -89 i tillegg til de nåværende. Oppmoteplass på arbeid Oppmøteplassen er det stedet hvor oppgavegiver 'Otte fram ved arbeidsdagens start. Grupperingskriterium er kommune. Personer som!none på ulike steder, var til sjøs e.l. har ikke fast oppmøteplass. Reisemåte til arbeidet Reisemåten gjelder de transportmidlene vedkommende til vanlig brukte på arbeidsreisen (én veg). Reisetid til arbeidet Reisetiden er tiden det tar å komme fra hjemstedet (registrert boligadresse) til arbeidsstedet (én veg). I reisetiden er gangtid og ventetid under reisen regnet med. Det samme gjelder faste gjoremal, f.eks. å bringe barn til barnehage. Tilfeldige gjøremål og forsinkelser inngår derimot ikke. For pendlere som bodde midlertidig utenfor hjemmet (hybel, brakke) er reisetiden regnet fra hjemstedet og fram til arbeidsstedet. 12 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
Spredtbygditettbygd strok Se Tettsted i aysnitt 4.2. Utdanning Utdanningsopplysningene i publikasjonen er hentet fra datafil over befolkningens hoyeste utdanning pr. 1. oktober 1989, skalt omkodet utgave (grupperingen av grunnleggende fagutdanning avlagt for skolearet 1972/73 er også basert på 9-Arig grunnskole og plassert pa klassetrinn 10, niva 3). Folketellingsmaterialet vil bli oppdatert med utdanningsopplysninger pr. 1. oktober 1990 så snart denne drgangen foreligger. Opplysningene om utdanning fullfort i utlandet etter 1. november 1980 er mangelfulle i datamaterialet. Dette gjelder spesielt for de utenlandsfødte. SSB gjennomfører derfor en egen undersokelse i 1991 om innvandreres utdanning. Resultatene fra undersokelsen er ikke med i denne publikasjonen, men vil senere inngå i tellingsmaterialet. Fra og med 1987 er all SSBs utdanningsstatistikk basert pd 6-sifrede utdanningskoder, etter Standard for utdanningsgruppering - Revidert 1989 (Standarder for norsk statistikk 7). Standarden er bygd opp som et pyramidisk klassifikasjonssystem. Utdanningene er forst ordnet i grove grupper etter (samlet) varighet ved normal studieprogresjon. Gruppene kalles utdanningsnivåer. Innenfor hvert nivå er utdanningene delt opp etter fagfelt og faggrupper. En del utdanninger som tidligere var plassert pa for lavt nivå, har skiftet nivå ved overgang til revidert standard. De største gruppene er ingenior- og helsefagutdarminger. Resultatene fra utdanningsstatistikken blir nå presentert etter omkodet utdanningskode (se ovenfor), mens folketellingen i 1980 er basert på uomkodet versjon av den gamle standarden. Derfor er ikke resultatene fra de to tellingene sammenlignbare. SSB kan lage sammenlignbar statistikk på grovt nivå (grupper av utdanningsnivåer) ved å dele inn FoB80 etter ny standard og kode om all grunnleggende fagutdanning til 9 år. Slik statistikk må utføres som betalt oppdrag. Yrke Yrkesaktive personer 16 år og over er gruppert etter yrke ut fra opplysninger om 12-mânedersperioden. Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrke for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Grunnlaget for yrkesgrupperingen er Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 1965). Standarden blir ofte omtalt som NYK (Nordisk yrkesklassifisering). Til folketellingen i 1980 ble standarden ajourført av SSB ved at nye yrkesbetegnelser ble plassert inn på sitt riktige sted i systemet, en del yrkesgrupper ble slått sammen og noen ble splittet i flere grupper. Etter 1980 har SSB fortsatt ajourforingen med nye yrkesbetegnelser. Yrke i folketellingen er kodet med tre av standardens i alt fem siffer. Yrke er kodet på samme måte og etter samme standard både i FoB80 og FoB90, slik at det er mulig d sammenligne yrkesstatistikk mellom de to tellingene. NYK og dermed tellingen er bare i begrenset grad sammenlignbar med den nyeste (1988) utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO). Derimot er det godt samsvar med forrige ISCO (1958, revidert i 1968). Det er denne versjonen som pr. 1990 blir brukt i de fleste europeiske land. Yrkesaktivitet I FoB90 er det innhentet oppgaver om yrkesaktiviteten bade for de siste 12 månedene (3. november 1989 til 2. november 1990) og for den siste uka for tellingstidspunktet (27. oktober - 2. november 1990). Som yrkesaktive er regnet personer 16 år og over som hadde inntektsgivende arbeid i minst 100 timer i 12-månedersperioden. Inntektsgivende arbeid er alt arbeid som blir utfort mot betaling i form av lønn, inntekt av egen virksomhet, provisjon, honorarer o.l. Deltidsarbeid, vikararbeid, pass av barn, feriejobber o.l. er også med. Det samme gjelder sykefravær, ferie, permisjon med lønn o.l. Ved folketellingen i 1980 skulle slikt fravær ikke regnes med. Arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (f.eks. butikk, gårdsbruk) og vemeplikts-/siviltjeneste er også regnet som yrkesaktivitet. De som var yrkesaktive i 12-manedersperioden svarte også på om de hadde inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet i uka 27. oktober til 2. november 1990. Ved folketellingen i 1980 måtte en ha utført minst én times arbeid for å bli regnet som yrkesaktiv i uka. Tellingene i 1980 og 1990 kan sammenlignes fordi FoB90 også kan fordele de yrkesaktive etter utfort arbeidstid i uka. Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 13
Yrkesstatus Yrkesaktive personer 16 år og over er gruppert etter yrkesstatus ut fra arbeidsforholdet de oppgav for 12- månedersperioden. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrkesstatus for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Personer (også medeiere) som arbeidet i firmaer organisert som aksjeselskap, andeislag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig dersom vedkommende drev virksomhet alene for egen regning eller sammen med andre med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). Gruppen Familiemedlem uten fast lonn familiebedrift omfatter personer som arbeidet i familievirksomhet uten fast lønn, og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lonn kan imidlertid ha lønn for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. Der ektefeller arbeidet i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk) som ikke var organisert som aksjeselskap e.1., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lønn, med mindre begge ektefellene var registrert som eiere av virksomheten. 4.3.2. Boligkjennemerker Boligkjennemerkene gjelder bare for privatboliger og personer i privathusholdninger. Areal Boligens areal er det samlede arealet av rom på 6 m 2 eller mer som blir brukt til boligformal. I tillegg er også entré, ganger, trapperom, vaskerom o.l. med arealet. Bosatte pr. bolig Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på boliger i alt. Byggeår Byggeåret er det året da minst halvparten av boligene huset var ferdig til innflytting. For hus som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggeår. Eie-/leieform Som eiere er også regnet personer som har borett ved aksje eller andel. Som leie for et avgrenset tidsrom er regnet leieavtaler som løper til en bestemt dato, også framleie. Boliger stilt til disposisjon gjennom arbeidsforhold for en avgrenset tidsperiode er derimot regnet med blant tjenesteboliger. Leie av boligen pa Andre vilkår gjelder f.eks. ved leiekontrakt ifolge husleieloven, muntlig leieavtale eller karavtale. Obligasjonsleilighet og trygdeleilighet er også tatt med her. Etasjeplassering Etasjeplasseringen viser i hvilken av bygningens etasjer boligen har rom til boligformal. For boliger som Or over flere plan, er alle etasjer oppgitt. Hustype En enebolig ligger fritt med minst en halv meters aystand til neste bygning. Den kan også inneholde en hybelleilighet, og ett eller flere rom kan være i bruk som hybel. Våningshus tilknyttet gårdsdroet omfatter alle typer bolighus på gårdsbruket. Et hus i kjede (også enebolig i kjede) er forbundet med et annet hus med bod, garasje/carport, svalgang e.l. I et terrassehus er leilighetene bygd sammen i en skråning der flere av leilighetene har terrasse på hele eller deler av taket til leiligheten under. Terrasseblokk er regnet som blokk og ikke som terrassehus. Annet boligbygg med mindre enn tre etasjer omfatter for eksempel firemannsbolig, enebolig med mindre enn en halv meters avstand mellom husene o.l. Leiligheten ligger i et forretningsbygg eller i et bygg for felleshusholdning dersom mindre enn halvparten av golvarealet i huset brukes til privatbolig. I noen tabeller er hus i kjede, terrassehus og armet boligbygg med mindre enn tre etasjer slått sammen og gitt betegnelsen småhus. Kjøkken Kjøkken er den delen av boligen der det er installert utstyr til matlaging. Kjøkkenet kan være et eget rom, 14 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
men trenger ikke A være det (åpne losninger). Dersom flere boliger har felles kjøkken, f.eks. hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet d være uten kjøkken. I storrelsen på kjokkenet er også medregnet golvplass til benker og skap. Oppvarmingskilde I FoB90 er alle oppvarmingskilder i boligen tatt med, mens det ved forrige telling bare var den viktigste som ble registrert. Plan i boligen Boligen er regnet d ligge på ett plan dersom kjøkken, bad/dusj, we og minst ett beboelsesrom er i samme etasje uten trapper imellom. Tilgjengelighet Som et mål for boligens tilgjengelighet er det nyttet en inndeling etter plan i boligen, boligens etasjeplassering i bygningen og om huset har heis. Rom - tallet på Tallet pa rom inkluderer beboelsesrom pa 6 m 2 eller mer som kan brukes året rundt. KjOkken, bad, wc, vaskerom, gang o.l. er ikke med, og heller ikke rom som bare blir brukt til næringsvirksomhet. Rom pr. bolig er summen av alle rom dividert med tallet på boliger. I FoB90 er det ikke innhentet spesifiserte oppgaver over tallet på rom i boliger med ni eller flere rom. I oppgavene for rom i alt er tallene for antall rom i boliger med ni eller flere rom derfor beregnet ut fra et gjennomsnittstall. Data fra Boforholdsundersaelsen 1988 er brukt som beregningsgrunnlag. Avfallssortering (kildesortering) Oppgavene over avfallssortering viser utvalgte avfallstyper som blir sortert ut fra husholdningsavfallet og levert/hentet etter at de er sortert ut. Hver husholdning kunne krysse av for flere typer utsortert avfall. Noen husholdninger sorterer flere typer avfall. Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype stare enn tallet pa husholdninger som sorterer avfall i alt. Bil - antall i husholdningen Med d disponere bil menes d eie/leie bil eller ha mulighet til privat bruk av firmabil. Stasjonsvogn, kombinert bil og varebil som blir brukt til privatkjøring, er også regnet med i tallet pa biler. Familier - antall i husholdningen Se Familie i aysnitt 4.1 og Familietype i avsnitt 4.3. Husholdningstype (tallet på barn i husholdningen) I tabellene er husholdningene delt inn i enperson- og flerpersonhusholdninger. Flerpersonhusholdninger er videre delt inn i husholdninger med og uten barn. Vårt begrep Barn omfatter ugifte hjemmeboende bam under 18 år som er registrert bosatt i familien til minst en av foreldrene eller andre foresatte. Eldre bam som bor hjemme, er ikke regnet inn i tallet pa barn i husholdningen. Husholdninger der alle de hjemmeboende barna er 18 år eller eldre, blir derfor regnet til gruppen flerpersonhusholdninger uten barn. Privat-/felleshusholdning Gruppen Privathusholdning omfatter alle personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Beboere (forpleide) som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, barnehjem o.l. tilhorer en Felleshusholdning. Det er ikke innhentet husholdnings- og boligopplysninger for disse husholdningene. 4.3.3. Husholdningskjennemerker Husholdningskjennemerkene gjelder for privathusholdninger og personer registrert bosatt i privathusholdninger. Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 15
5. Merknader til tabellene Tabell 1 Tabell 1 gir sammenlignbare tall tilbake til 1875 etter kommuneinndelingen i 1990. I 1902 ble Rødenes herred delt i to herreder - Rodenes og Romskog. Vernepliktige - konsekvenser for sysselsettingstall Oppgaver over de vernepliktige og sivilt tjenestepliktige er innhentet gjennom Forsvarets overkommando og Siviltjenesteadministrasjonen. På grunn av rapporteringsrutinene vil ikke alle oppgavene være kommet inn når kommuneheftene blir publisert. Manglende oppgaver om vemeplikts-/siviltjeneste vil kunne pävirke sysselsettingstallene for kommunen. For kommunen som helhet vil utslagene bli svært små. Avviket vil bli storst for gruppen Menn 16-24 Ar. I forhold til oppgavene gitt i skjemaet, vil personene dette gjelder f.eks. kunne få for få arbeidsmåneder i året, de vil kunne bli tildelt feil hovednæring og -yrke, eller de kan bli feilaktig gruppert som ikke yrkesaktive. De fullstendige oppgavene om vemeplikts- og siviltjeneste vil bli innarbeidet i det endelige folketellingsmaterialet. 16 Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990
0121 Rømskog Tabell 1. Folkemengde ved folketellingene 1875-1990, etter kommunegrenser pr. 3. november 1990 Folkemengde Ar Folke- Ar Folke- Ar Folkemengde mengdemengde I I,... 1875... 531 1920... 498 1960... 721 1980... 686 1900... 492 1946... 602 1970... 654 1990... 654 Kild e: Folketellinger, materiale i SSB og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Ar Tabell 2. Folkemengde etter kjønn, ekteskapelig status og alder. 3. november 1990 Menn Kvinner Alder Separer- Ugifte Gifte Enkemenn te og Ugifte Gifte skilte Separer- Enker te og skilte 0-4 5-9 10-14 15-19 20-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90-654 319 131 165 17 6 335 113 165 28 15 15 46 25 25 41 20 20 37 18 18 41 18 18 _ - -.. - _ - 13 13-21 21-21 21-19 19 23 19 4 47 10.... 44 23 14 8-1 21 5 15-1 35 17 4 13-18 5 12-1 45 21 3 17-1 24 1 23-38 21 3 17 1 17-12 5 28 13 13 - - 15 12 1 2 31 16 1 15 - - 15-14 1-35 17-16 - 1 18-17 1-50 25 2 21 2-25 1 20 4 52 29 3 19 5 2 23 1 15 7-38 14 2 12 - - 24 3 11 9 1 30 11 1 7 3 19 1 8 10-21 12 1 6 5 9 1 2 6-11 4 1 1 2-7 2-5 _ 3 - - - 3 - - 3 0-6 7-12 13-15 16-19 20-44 45-66 67-46 27 27 - - 19 19 - - - 50 28 28 - - 22 22-24 8 8 - - - 16 16 - - 32 15 15 - - 17 17 - - - 203 100 42 55-3 103 30 66 7 161 82 4 72 4 2 79 2 67 8 2 138 59 7 38 13 1 79 7 32 39 1 16-24 25-39 40-66 73 33 33-40 36 4 - - 124 61 21 38-2 63 11 50-2 199 103 7 89 4 3 96 2 79 8 7 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 17
0121 Rømskog Tabell 3. Hovedtall for utdanning. Personer 16-66 år etter yrkesaktivitet, arbeidstid i året, kjønn og utdanningl. 3. november 1989-2. november 1990 Kjønn og høyeste utdanning Yrkesaktive Ikke Heltid Deltid Både yrkes- heltid og aktive deltid i Hele Aret Deler av Hele Aret Deler av løpet av året året året 396 93 303 183 34 56 20 10 Menn 1 alt 197 31 166 137 23 1 4 1 Barne- og ungdomsskolenivå, 1-9 år i alt 90 21 69 56 13 Folkeskoleutdanning 50 14 36 30 6 9-årig ungdomsskole 38 7 31 24 7 - - - Ungdomsskolenivå ellers 2-2 2 - - - - Gymnasnivå I, 10 år, i alt 40 4 36 32 3-1 - Aliment fagfelt 7 1 6 6 - - - - Industri, håndverk og teknikk 16 2 14 12 2 Samferdsel - - Helsevern - - - Jordbruk, skogbruk og fiske 3 1 2 2 - Gymnasnivå I ellers 14-14 12 1-1 - Gymnasnivå II, 11-12 år, i alt 43 2 41 34 4 2 1 Aliment fagfelt Administrasjon og økonomi 10 2 8 5 3 - - 4-4 2-1 1 Industri, håndverk og teknikk 17-17 16 1 Samferdsel 1-1 1 - - - Helsevern - - - _, -.. Jordbruk, skogbruk og fiske 10 10 9-1 - 1-jenesteyting og forsvar - - - - - - - Gymnasnivå Il ellers 1-1 1 - - Universitets- og høgskolenivå I, 13-14 år, i alt 10 1 9 6 2 1 Undervisning 2 2 1 1 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus 4-4 3 1 - Naturvitenskap og teknikk 2 1 1 1 Helsevern - Universitets- og høgskolenivå I ellers 2-2 1 1 - Universitets- og høgskolenivå II, Ill og forskernivå, over 14 år, i alt 7 1 6 6 - - - - Undervisning 3 1 2 2 - - - - Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus 2 2 2 Naturvitenskap og teknikk - - - - - Universitets- og høgskolenivå II, Ill og forskernivå ellers 2 2 2 - - - Uoppgitt, ingen utdanning og utdanning på førskolenivå 7 2 5 3 1-1 Kvinner 199 62 137 46 11 55 16 g Barne- og ungdomsskolenivå, 1-9 år i alt 73 33 40 12 4 16 7 1 Folkeskoleutdanning 9-årig ungdomsskole 37 19 18 4 1 11 2-27 11 16 7 2 2 5 - Ungdomsskolenivå ellers Gymnasnivå I, 10 år, i alt 9 3 6 1 1 3-1 52 14 38 13 20 4 1 Aliment fagfelt 18 6 12 6 3 2 1 Industri, håndverk og teknikk 1-1 1 Samferdsel Helsevern - - - - - - 2 2 1 1 Jordbruk, skogbruk og fiske Gymnasnivå I ellers - - - - - - - 31 8 23 6 15 2 Gymnasnivå II, 11-12 Ar, i alt Aliment fagfelt 47 8 39 11 6 13 4 5 20 3 17 5 3 4 2 3 Administrasjon og økonomi 10 3 7 3 1 2 1 - Industri, handverk og teknikk 1 1-1 - - Samferdsel 1 1-1 Helsevern 3 3 1 2 Høyeste fullførte utdanning pr. 1. oktober 1989. 18 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0121 Romskog Tabell 3 (forts.). Hovedtalifor utdanning. Personer 16-66 år etter yrkesaktivitet, arbeidstid i Aret, Norm og utdanning',. 3. november 1989-2. november 1990 Kjønn og høyeste utdanning Ikke yrkesaktive Ikke yrkesaktive Heltid Yrkesaktive Deltid Hele Aret Deler av Hele året Deler av året året Både heltid og deltid i løpet av året Gymnasnivå II, 11-12 år (forts.) Jordbruk, skogbruk og fiske 1 - I 1 Tjenesteyting og forsvar 11 2 9 2 2 3 1 1 Gymnasnivå II ellers - - - - Universitets- og høgskolenivå I, 13-14 år, i alt 13 2 11 6 1 1 1 2 Undervisning 3-3 2 - - - 1 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus 3 1 2 1 - - 1 Naturvitenskap og teknikk 2 1 1 1 - - - - Helsevern 3 3 1-1 1 - Universitets- og høgskolenivå I ellers 2 2 1 1 - - - Universitets- og høgskolenivå II, Ill og forskernivå, over 14 år, i alt 4 4 3-1 - - Undervisning 2 2 1-1 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus 1 1 1 - - - - Naturvitenskap og teknikk - - - - Universitets- og hogskolenivå II, III og forskernivå ellers 1-1 1 - Uoppgitt, ingen utdanning og utdanning på forskolenivå 10 5 5 1 4 Se note 1, siden foran. Tabell 4. Personer 16 år og over. Hovedtall for yrkesaktivitet i året 3. november 1989-2. november 1990 Yrkesaktive Prosent yrkesaktive 1.1, Menn Kvinner 1 alt Menn Kvinner 534 212 322 180 142 60,3 70,3 51,1 Alder 16-19 32 15 17 8 9 53,1 53,3 52,9 20-24 41 6 35 17 18 85,4 94,4 78,3 25-29 44 4 40 22 18 90,9 95,7 85,7 30-39 40-49 80 9 71 36 35 88,8 94,7 83,3 66 9 57 34 23 86,4 100,0 71,9 50-59 66 15 51 31 20 77,3 93,9 60,6 60-66 67 35 32 18 14 47,8 50,0 45,2 67-69 35 21 14 9 5 40,0 50,0 29,4 70-103 98 5 5-4,9 12,2 0,0 Ekteskapelig status Ugifte 124 42 82 50 32 66,1 73,5 57,1 Gifte 330 113 217 121 96 65,8 73,3 58,2 For gifte 80 57 23 9 14 28,8 39,1 24,6 Familietype Enslige 91 70 21 12 9 23,1 35,3 15,8 Ektepar uten ugifte barn 134 79 55 32 23 41,0 47,8 34,3 Ektepar med ugifte barn 269 49 220 125 95 81,8 89,3 73,6 Mor/far med ugifte barn 40 14 26 11 15 65,0 73,3 60,0 Utdanning Barne- og ungdomsskolenivå 258 135 123 78 45 47,7 59,5 35,4 Gymnasnivå 221 62 159 82 77 71,9 82,0 63,6 Universitets- og høgskolenivå 37 7 30 15 15 81,1 83,3 78,9 Uoppgift, ingen utdanning eller utdanning på førskolenivå 18 8 10 5 5 55,6 71,4 45,5 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 19
0121 Rømskog Tabell 5. Hovedtall for yrkesaktive i året 3. november 1989-2. november 1990 Menn Kvinner 16-24 25-66 67-16-24 25-66 67-322 180 25 141 14 142 27 110 5 100,0 Prosent Næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst... 36 31 5 17 9 5 1 2 2 11,2 Oljeutvinning og bergverksdrift - - - - - - - - - Industri 69 48 10 36 2 21 5 16 21,4 Kraft- og vannforsyning 3 3 3 - - - 0,9 Bygge- og anleggsvirksomhet 38 37 7 28 2 1-1 - 11,8 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 34 14 1 13 20 6 14-10,6 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 27 19-18 1 8 8-8,4 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting.... 12 4-4 - 13 1 7-3,7 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting 103 24 2 22-79 14 62 3 32,0 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 39 10-10 - 29 3 26-12,1 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse 8 6-6 2-2 - 2,5 Kontorarbeid 25 5-4 1 20 4 16-7,8 Handelsarbeid 28 12 1 11-16 4 12-8,7 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid. 37 32 3 20 9 5 1 2 2 11,5 Gruve- og sprengingsarbeid m.m i 1 i - - 0,3 Transport- og kommunikasjonsarbeid. 29 20 2 17 1 9-9 9,0 industri-, bygge- og anleggsarbeid 102 85 17 65 3 17 5 12 31,7 Servicearbeid og militwrt arbeid 53 9 2 7-44 10 31 3 16,5 Yrkesstatus Ansatt 275 143 24 112 7 132 26 102 4 85,4 Selvstendig 43 35 1 29 5 8-7 1 13, 4 Familiemedlem uten fast lønn 4 2 - - 2 2 1 1 1,2 Arbeidstid i brat' Bare heltid, i alt 221 163 21 139 3 58 19 38 1 68,6 Bare deltid, i alt 89 15 3 2 10 74 7 64 3 27,6 Både heltid og deltid, i alt 12 2 1 - i 10 1 8 1 3,7 Yrkesaktiv i 12 måneder Heltid 184 137 10 127-47 10 36 1 57,1 Deltid 59 2-1 1 57 3 52 2 18,3 Både heltid og deltid i perioden.. 10 2 1-1 8-7 1 3,1 Heltid 0-3 måneder 3 - -._ 3-3 - 0,9 Heltid 4-6 måneder 1.. 1 1 0,3 Heltid 7-9 måneder 4 2 1-1 2-2 - 1,2 Heltid 10-11 måneder 2 - - - - 2-2 0,6 Yrkesaktiv i 6-11 måneder Heltid 24 18 4 11 3 6 4 2 7,5 Deltid 13 5 1 1 3 8 8-4,0 Både heltid og deltid i perioden. - - - - Yrkesaktiv i 1-5 måneder Heltid 13 8 7 1 5 5-4,0 Deltid 17 8 2-6 9 4 4 1 5,3 Både heltid og deltid i perioden. 2 - - - - 2 1 1-0,6 Avtalt arbeidstid I uka Ikke yrkesaktiv i uka 40 22 9 6 7 18 10 6 2 12,4 1-9 timer 13 - - - 13 11 2 4,0 10-19 timer 30 4-3 1 26-25 1 9,3 20-29 timer 34 1 - - 1 33 4 29-10,6 30-34 timer 17 3 1 2 14-14 - 5,3 35-39 timer 137 108 10 95 3 29 9 20-42,5 40 timer og over 51 42 5 35 2 9 4 5-15,8 Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (de arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode. 20 Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990
0121 Romskog Tabell 6. Yrkesaktive 16 Ar og over, etter alder og næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 Alder Prosent yrkes- 16-19 20-24 25-29 30-39 40-49 50-59 60-66 67-69 70- aktive 322 17 35 40 71 57 51 32 14 5 100,0 Næring Jordbruk 12-1 - 3 4 1-3 - 3,7 Skogbruk 24 3 2-3 - 5 3 5 3 7,5 Fiske og fangst - - - - - -.. _ Oljeutvinning og bergverksdrift - - - - - -.. -. lndustri i alt 69 4 11 9 12 10 12 9 1 1 21,4 Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri 3-1 - - 1 1 _... - 0,9 Tekstil-, beklednings-, lær- og la3rvareindustri. - - - - - -.... - Trevareindustri 18 1 1 2 3 1 1 7 1 1 5,6 Treforedling, grafisk industri og forlag 9-3 2 2 2 - - - - 2,8 Kjemisk industri, mineral-, olje-, kull-, gummi- og plastindustri 7-2 1 2-2 - - - 2,2 Keramikk- og glassindustri -.. - _ - - - - _ - Metallindustri - - - - - - -. Verkstedindustri 32 3 4 4 5 6 8 2-9,9 Industri ellers - - - - - - - -.... - Kraft- og vannforsyning 3.. 1-1 1 0,9 Bygge- og anleggsvirksomhet 38 3 4 5 8 12 2 2 1 1 11,8 Varehandel 32 4 2 7 6 4 7 2 - - 9,9 Hotell- og restaurantdrift 2 1-1 - - -..... - 0,6 Landtransport 18 - - 2 6 2 6 1 1-5,6 Sjøtransport - - - -....,.. Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner 9-2 3 2-2 - 2,8 Bank- og finansieringsvirksomhet 5-1 1 1 1 1 -.... 1,6 Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 7 - - 2 2 3 - - - 2,2 Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen 18-4 2 4 4 1 3 - - 5,6 Renovasjon og rengjøring 2 - - 1 1 - - - 0,6 Undervisning og forskningsvirksomhet 16-4 1 4 3 2 2 - - 5,0 Heise- og sosialtjenester 55 2 6 5 15 8 11 5 3-17,1 Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport... 2 - - - - 1-1 - - 0,6 Personlig tjenesteyting 10 - - 2 2 3 2 1 - - 3,1 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 39 3 4 12 10 5 5 - - 12,1 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse i alt 8 - - 2 2 3 1 - - 2,5 Offentlig administrasjons- og forvaltningsarbeid 2 - - 1-1 - - 0,6 Bedrifts- og organisasjonsledelse 6 - - 1 2 3 - - 1,9 Kontorarbeid 25 4 5 4 7 1 3-1 7,8 Handelsarbeid 28 2 3 5 5 4 7 2-8,7 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 37 3 1 1 8 5 5 3 8 3 11,5 Gruve- og sprengningsarbeid m.m 1.. _ - - 1 - _.. 0,3 Transport og kommunikasjonsarbeid 29-2 4 10 4 6 2 1-9,0 Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt 102 8 14 14 18 19 15 11 2 1 31,7 Jern- og metalivarearbeid 13 1 1 2 3 3 3 -.. _ 4,0 Elektroarbeid 28 2 3 4 5 5 5 4 8,7 Trearbeid 27 2 2 2 4 8 2 5 1 1 8,4 Næringsmiddelarbeid 1 - - - - - 1 0,3 Maskin- og motordrift 7 1 3 1-1 - 1 - - 2,2 Laste-, losse- og lagerarbeid 3 1-2 - -.. _.. 0,9 industri-, bygge- og anleggsarbeid ellers 23 1 5 3 6 2 4 1 1-7,1 Servicearbeid og militært arbeid 53 4 8 5 12 5 10 6 3-16,5 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 21
0121 Romskog Tabell 7. Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 Yrkesaktiv i 12 måneder Yrkesaktiv i 6-11 måneder Yrkesaktiv i 1-5 måneder Både Både Både heltid heltid heltid og og og HeRI& DeRid' deltid Heltid Deltid deltid Heltid Deltid deltid i i i perio- perio- peneden den den Yrkesaktive i alt 322 184 59 10 24 13 13 17 2 Menn I sit 180 137 2 2 18 5 8 8 Nearing Jordbruk 8 4 1-2 1 - - - - Skogbruk 23 12-2 - 3.. 1 5 - Fiske og fangst - - - - Oljeutvinning og bergverksdrift - - - - - - Industri i alt 48 41 1 4 1-1 - - Naaringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri 2 2 Tekstil-, beklednings-, Isar- og laarvareindustri - - - - - - - - Trevareindustri 16 13 1-2 - - - Treforedling, grafisk industri og forlag... 9 8 - - 1 - - - Kjemisk industri, mineral-, olje-, kull-, gummi- og plastindustri 4 4 - - - - - - - Keramikk- og glassindustri....... - - Metallindustri - Verkstedindustri 17 14 - - 1 1-1 - Industri ellers - - - - Kraft- og vannforsyning 3 2-1 - Bygge- og anleggsvirksomhet 37 22-9 4 2 - Varehandel 13 12 - - 1 - - Hotell- og restaurantdrift 1 1 - - - - - - - Landtransport 17 15 - - 1 1 - Sjøtransport - - - - - - Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner 2 2 - - Bank- og finansieringsvirksomhet 2 2 - - - - - - Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 2 2 - - - - - - Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen 9 8 1 Renovasjon og rengjøring - - - - - - Undervisning og forskningsvirksomhet 3 2 1 Heise- og sosialtjenester 4 4 Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport 2 2 - - - Personlig tjenesteyting 6 6 - - - - Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 10 9 - - 1 - - - - Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse i alt 6 6 - - - - - Offentlig administrasjons- og forvaltningsarbeid 1 1 - - - - - Bedrifts- og organisasjonsledelse 5 5 - - - - - - Kontorarbeid 5 4 1 - - - Handelsarbeid 12 12 - - - - - - Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 32 18 1 1 2 4-1 5 - Gruve- og sprengningsarbeid m.m 1 1 - - - - - - - Transport og kommunikasjonsarbeid 20 16 3 1 - Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt 85 63-1 11 1-7 2 - Jern- og metallvarearbeid 9 8 - - 1 - - - - Elektroarbeid 20 17 - - - 1-2 - - Trearbeid 27 18 - - 7 - - 2 - - Næringsmiddelarbeid 1 1 - - - - - Maskin- og motordrift 6 3 1-1 1 - Laste-, losse- og lagerarbeid 3 2-1 - Industri-, bygge- og anleggsarbeid ellers. 19 14 - - 3 - - 1 1 Servicearbeid og militært arbeid 9 8 - - 1 - - - - Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode. 22 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0121 Rømskog Tabell 7 (forts). Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 Yrkesaktiv i 12 måneder Yrkesaktiv i 6-11 måneder Yrkesaktiv i 1-5 måneder Både Bade Både heltid heltid heltid og og og Heltid l Deltid' deltid Heltid Deltid deltid Heltid Deltid deltid i i i perio- perio- perioden den den Kvinner 142 47 57 8 6 8-5 9 2 Naming Jordbruk 4 1 1 1 - - 1 Skogbruk 1 - - - - 1 - Fiske og fangst - - - Oljeutvinning og bergverksdrift - - - - - - Industri i alt 21 11 7 3 - - - NEeringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri 1-1 - Tekstil-, beklednings-, lær- og lærvareindustri - - - - - - Trevareindustri 2 1 1 - - - - - Treforedling, grafisk industri og forlag - - - - - - Kjemisk industri, mineral-, olje-, kull-, gummi- og plastindustri 3 1 2 - Keramikk- og glassindustri - - - - - - - - Metallindustri - - - - - - - Verkstedindustri 15 9 4-2 - Industri ellers - - - - - Kraft- og vannforsyning - - Bygge- og anleggsvirksomhet 1 1 - Varehandel 19 4 11-1 1 2 - - Hotell- og restaurantdrift 1 - - - 1 - Landtransport 1-1 - - - Sjotransport - - - Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner 7 1 3 1-1 1 Bank- og finansieringsvirksomhet 3 1 2 - - - - - Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 5 3-1 1 - Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen 9 3 2 3-1 Renovasjon og rengjøring 2 2 - - - - Undervisning og forskningsvirksomhet 13 6 1 3 1-1 1 - Heise- og sosialtjenester 51 14 25 1 1 5 -.1 3 1 Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport - -... Personlig tjenesteyting 4 1 3 - - - Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 29 11 10 4 2-1 1 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse i alt. 2 2 - - - - - Offentlig administrasjons- og forvaltningsarbeid 1 1 - - - - Bedrifts- og organisasjonsledelse.. 1 1 _ - _ - Kontorarbeid 20 9 7 2 1 - - 1 - Handelsarbeid 16 4 10 1-1 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid.. 5 1 1 1 - - - 2 Gruve- og sprengningsarbeid m.m - - - - - Transport og kommunikasjonsarbeid.. 1 9 2 3 1 1 1 1 Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt 17 8 6 1 2 - Jern- og metallvarearbeid 4 2 1 1 - Elektroarbeid 8 5 2 1 - Trearbeid - Næringsmiddelarbeid - Maskin- og motordrift 1 Laste-, losse- og lagerarbeid Industri-, bygge- og anleggsarbeid ellers 4 1 Servicearbeid og militært arbeid 44 10 ' Se note 1, siden foran. 1 3 20 2 4 4 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 23
0121 Rømskog Tabell 8. Hovedtall for yrkesaktive i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid Menn 1-19 20-29 30-39 40 timer timer timer timer og over Kvinner 1-19 20-29 30-39 40 timer timer timer timer og over 282 158 4 1 111 42 124 39 33 43 g Alder 16-19 4 2 - - 2-2 - - - 2 20-24 29 14 - - 9 5 15-4 9 2 25-29 36 19 - - 14 5 17 3 7 6 1 30-39 69 36 - - 27 g 33 8 10 13 2 40-49 56 34 1-23 10 22 4 6 11 1 50-59 49 29 1-20 8 20 11 5 3 1 60-66 29 17 1-13 3 12 10 1 1-67-69 a 5-1 2 2 3 3 - - - 70-2 2 1-1 - - - - - - Ekteskapelig status Ugifte 61 39 - - 29 10 22 1 2 13 6 Gifte 200 110 4-77 29 90 35 27 26 2 For gifte 21 9-1 5 3 12 3 4 4 1 Familietype Enslige 19 12.. 1 7 4 7 2 1 3 1 Ektepar uten ugifte barn. 43 22 1-18 3 21 15 2 4 Ektepar med ugifte barn 197 114 3-79 32 83 21 26 29 7 Mor/far med ugifte barn.. 23 10.. - 7 3 13 1 4 7 1 Utdanning Barne- og ungdomsskolenivå 102 67 1 52 14 35 19 4 10 2 Gymnasnivå 142 72 3-47 22 70 18 23 24 5 Universitets- og høgskolenivå 29 15 1-8 6 14 1 4 8 1 Uoppgitt, 'Nan utdanning eller utdanning på førskolenivå g 4-4 - 5 1 2 1 1 Utfort arbeidstid i uka Var ikke pd arbeid 9 2-2 - 7 2 2 2 1 1-19 timer 49 6 4-1 1 43 35 8 - - 20-29 timer 27 2-1 1 25 1 22 1 1 30-39 timer 133 93-90 3 40 1 39 40 timer og over 64 55 - - 17 38 9 1-1 7 24 Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990
0121 Rømskog Tabell 9. Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter *inn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring/yrkesfelt Menn 40 1-19 20-29 30-39 timer timer timer timer og over Laste-, losse- og lagerarbeid... 1 1 - - 1 - - Industri-, bygge- og anleggsarbeid ellers 22 Servicearbeid og militært arbeid... 45 Kvinner 40 1-19 20-29 30-39 timer timer timer timer og over 282 158 4 1 111 42 124 39 33 43 9 Næring Jordbruk 10 7 1-1 5 3 1 2 Skogbruk 16 16 1 1 7 7 - - - - - Fiske og fangst - - - - - - - - - - - Oljeutvinning og bergverksdrift - - - - - - - - - - Industri i alt 65 45 1-40 4 20 2 5 7 6 Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri 3 2 - - - 2 1 - - 1 - Tekstil-, beklednings-, lam- og la3rvareindustri _ -.. - - _.. Trevareindustri 17 15 15-2 2 Treforedling, grafisk industri og forlag 9 9 - - 8 1 - - - - Kjemisk industri, mineral-, die-, kull-, gummi- og plastindustri... 7 4 - - 4-3 - 2-1 Keramikk- og glassindustri - - - - - - - - - - Metallindustri - - -.. - _ -.. Verkstedindustri 29 15 1-13 1 14-3 6 5 Industri ellers.. - - - - - - Kraft- og vannforsyning 2 2.. - 1 1 - - - - Bygge- og anleggsvirksomhet 33 32-22 10 1 1 - - Varehandel 26 10 - - 5 5 16 6 5 4 1 Hotell- og restaurantdrift 1 1 1 - - - - - Landtransport 16 15 9 6 1-1 - Sjøtransport - - - - - - - Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner 8 2 2-6 1 3 2 Bank- og finansieringsvirksomhet.. 5 2-2 3 1 1 1 - Forsikringsvirksomhet, eiendomsdritt og forretningsmessig tjenesteyting 5 2 - - 2 3-2 1 Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen 17 9 - - 7 2 8 3 1 4 - Renovasjon og rengjøring 2 - - - 2 - - 2 Undervisning og forskningsvirksomhet 15 3 - - 3 12-5 7 - Heise- og sosialtjenester 49 4 - - 4-45 23 10 11 1 Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport 2 2 1-1 - - - - - Personlig tjenesteyting 10 6 - - 6-4 1 1 2 - Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig,, humanistisk og kunstnerisk arbeid 37 10 1.. 8 1 27 6 9 11 1 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse i alt 8 6.. 4 2 2 - - 2 Offentlig administrasjonsog forvaltningsarbeid 2 1 - - 1-1 - 1 - Bedrifts- og organisasjonsledelse 6 5 - - 3 2 1-1 - Kontorarbeid 22 4 - - 2 2 18 6 3 8 1 Handelsarbeid 25 11 - - 5 6 14 4 5 4 1 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 27 24 2 1 9 12 3 1 2 - Gruve- og sprengningsarbeid m.m... 1 1 1 - - - - - Transport og kommunikasjonsarbeid. 25 17 10 7 8 3 4 1 Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt 92 76 1-64 11 16 2 4 5 5 Jern- og metallvarearbeid 13 9 - - 8 1 4 1-3 Elektroarbeid 23 16 1 13 2 7-1 4 2 Trearbeid 26 26 - - 25 1 - - Næringsmiddelarbeid 1 1 - - 1 - - - Maskin- og motordritt 6 5 - - 1 4 1 1 - - 18 16 2 4 1 2 1 8 1 36 20 7 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 25
0121 Rømskog Tabell 10. Yrkesaktive 16 år og over med fast opprnoteplass på arbeid i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmøteplass 1.11.1M 1111. Reise- Reise- Reise- Reise- Reise- Reise- Reise- Reise- Reise- tid tid tid tid tid tid tid tid tid under 45-89 90 min under 45-89 90 min under 45-89 90 min 45 min min og over 45 min min og over 45 min min og over Reiste ikke Reiste 1 gang Reiste 2-3 ganger Reiste 4 ganger eller flere I at 246 32 11.. 5 35 5 5 121 28 4 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 32-3 - 1 7 - - 19 1 1 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse i alt 6 - - - - 2 4 - Offentlig administrasjons- og forvaltningsarbeid 2 - - - - - - 1 1 - Bedrifts- og organisasjonsledelse 4 - - - - - - 1 3 - Kontorarbeid 19 2 -.. 2 4-6 5 Handelsarbeid 25 4 - - 8 1 2 7 2 1 Jordbruks- skogbruks- og fiskearbeid 21 7 - -.. - 1-12 1 - Gruve- og sprengningsarbeid m.m.- - - - - - - - - Transport og kommunikasjonsarbeid 24 4 1 - - - 14 4 1 Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt 79 7 - - 2 3 1 2 54 g 1 Jern- og metallvarearbeid 13 2 - - 7 4 - Elektroarbeid 22 2 - - 2-16 2 Trearbeid 19 3 - - 2-1 11 1 1 Næringsmiddelarbeid 1 - - - - - - - 1 - Maskin- og motordrift 6 - - - - - - 6 - Laste-, losse og lagerarbeid... 1 - - - - - - 1 - Industri-, bygge- og anleggsarbeid ellers 17 - - - 1 1 1 13 1 - Servicearbeid og militært arbeid 40 8 7-13 2 1 7 2 Oppmøteplass og kjønn I bostedsfylket 124 24 8-2 20 1 1 63 4 1 Menn 66 13-1 - 1 1 46 3 1 Kvinner 58 11 8-1 20-17 1 I bostedskommunen 112 24 8 1 20 1 1 54 2 1 Menn 57 13-1 - 1 1 38 2 1 Kvinner 55 11 8-20 16 0119 Marker 7 - - - 7 Menn 6 - - - - - 6 - Kvinner 1 - - - 1-0125 Eidsberg 3 - - - - 2 1 Menn 2 - - - - - - 2 - Kvinner 1 - - - - - 'I 0103 Fredrikstad 1 - - 1 - Menn - - - - - - Kvinner 1 - - - 1 - - 0124 Askim 1 - - - - 1 Menn 1 - - - 1 Kvinner - - - - - - - - - Andre kommuner i fylket -.. _.. - Menn - - - - - - - Kvinner - - - _ - - - Utenfor fylket 106 7 3-3 13 2 2 51 22 3 Menn 56 3 - - 1 1 1 2 34 12 2 Kvinner 50 4 3 2 12 1.. 17 10 1 0221 Aurskog-Holand 65-2 - 12 1-43 7 - Menn 37 - - - 1 33 3 - Kvinner 28-2 - - 11 1 10 4 0301 Oslo 14 2 - - 2-1 2 4 3 Menn 8 1 - - 1-1 2 1 2 Kvinner 6 1-1 3 1 0231 Skedsmo 9 i.. - - - 1 7 - Menn 5 - - - - 5 Kvinner 4-1.. - - 1 2-2301 Sverige 7 - - 1 - - 6 Menn - - -.. - - Kvinner 7 - - - 1-6 - - Andre steder utenfor fylket 11 5 - - 1 - - 1 4 Menn 6 2 - - - - - 1 3 Kvinner 5 3 - - 1 - - - 1 Uoppgitt oppmfateplass 16 1 - - 2 2 2 7 2 - Menn 12 1 - - - - 2 2 6 1 Kvinner 4 - - - 2-1 1-26 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0121 Rømskog Tabell 11. Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter reisemåte, oppmfateplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder Bil Buss Ett transportmiddel To eller flere transportmidler Tog, trikk, T- bane Båt Sykkel, gange over 10 min Annet Kollektiv transport Kollektiv Andre og/eller trans- kombisykkel, port nasiogange og bil ner over 10 min 214 174 10 - - 12 5 2 3 8 Oppnateplass, tallet pš arbeldsreiser og reisetid Oppmøteplass i bostedskommunen 88 64 2-11 4 - - 7 Reiste 1 gang 9 6 2 - - 1 - - - - Under 45 min a 5 2-1 - - - -.... 45-89 min - - - - - - 90 min og over 1 1 - - - - - - - Reiste 2-3 ganger 22 16 - - - 5 - - 1 Under 45 min 45-89 min 20 14 - - - 5 - - 1 1 1 - - - 90 min og over 1 1 - - - - - Reiste 4 ganger eller flere 57 42 - - - 5 4 - - 6 Under 45 min 64 39 - - - 5 4 - - 6 45-89 min 2 2 - - - - - - 90 min og over 1 1 - - - - - - Oppmøteplass utenfor bostedskommunen 111 98 7 - - 1 1 2 2 Reiste 1 gang 7 5 -.. 1 1.. Under 45 min 3 2 - - - 1 45-89 min - - - - - - 90 min og over 4 3 - - - - 1 - Reiste 2-3 ganger 17 15 2 - - - - - Under 45 min 13 12 1 - - - - - - 45-89 min 2 1 1.. - - -.. - 90 min og over 2 2 - - - - - - Reiste 4 ganger eller flere 87 78 5.. - 1 1 1 1 - Under 45 min 60 55 2-1 1-1 - 45-89 min 24 21 3 - - - - - - go min og over 3 2 _ - - - 1 - - Uoppgitt oppmøteplass 15 12 Norm og alder Menn 117 98 1 - - 5 5-2 6 16-19 1 1 - - - - - 20-24 12 9 - - - 1 1 - - 1 25-29 14 11 - - - - - 1 2 30-39 30 25 - - 1 2 - - 2 40-49 25 21 1 - - 1 1 1-50-59 22 20 - - - 1 - - 1 60-66 10 8-2 - - - 67-69 2 2 - - 70-1 1 - - - - Kvinner 97 76 9-7 - 2 1 2 16-19 1 1 - - - - - - - - 20-24 13 8 2 - - - 1 1 1 25-29 12 11 1 - - - - - 30-39 24 22 - -.. 1-1 40-49 19 17 1 - - - 1-50-59 15 9 2 - - 4 - - - 60-66 11 7 2.. - 2 - - - 67-69 2 1 1 - - - - - - 70- -.. -.... _.... Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 27
0121 Romskog Tabell 12. Boliger og bosatte. Hustype, tallet på rom, kjøkken. 3. november 1990 Tallet på rom på 6 m2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) 1 alt Frittliggende enebolig eller våningshus til-- knyttet gårdsdrift Andre ene- og tomannsboliger og småhus Blokk, leiegård ei. Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l. Bosatte 245 234 8 3 635 2.6 1 rom 3 2 1 4 1 3 Med kjøkken 6 m2 eller større 1 1 1 1 0 Med kjøkken mindre enn 6 m2 1 1 2 2,0 Uten kjøkken 1 1 110 2 rom 17 12 4 1 29 1,7 Med kjøkken 6 m2 eller storre 13 9 3 1 24 1,8 Med kjøkken mindre enn 6 m2 4 3 1 i,3 Uten kjøkken 3 rom 31 31 64 2,1 4 rom 66 64 1 153 2,3 6 rom 58 67 157 2,7 6 rom 37 36 110 3,0 7 rom 16 15 54 3,4 8 rom 12 12 46 3,8 9 rom eller flere 5 5 18 3,6 Boliger Pr. bolig Tabell 13. Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 3. november 1990 Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdritt Hus i kjede, rekkehus, terrassehus, vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård ei. Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l. Boliger i alt 245 234 3 3 Bosatte i alt 635 609 13 8 Bosatte pr. bolig 2,6 2,6 1,7 2,6 2,7 Rom i alt 1159 1122 6 24 7 Rom pr. bolig 4,7 4,8 2,0 4,8 2,3 Tabell 14. Boliger etter eieform og areal'. Rom og bosatte, etter eieform. 3. november 1990 Boligen eies Boligen leies Gjennom Privat borettslag e.l. Som For et tjeneste- avgrenset bolig tidsrom På andre vilkår Boliger i alt Under 50 m2 50-59m2 60-79m2 80-99m2 100-129 m 2 130-149 m2 150-199 m 2 200 m2 eller mer Bosatte i alt Bosatte pr. bolig Rom i alt Rom pr. bolig 245 210 208 3 3 16 12 11 34 25 25 47 42 42 62 63 62 38 33 33 29 29 29 14 13 13 635 661 658 2,6 2,7 2,7 1159 1021 1012 4,7 4,9 4,9 2 1 1 3 1,5 9 4,5 35 2 4 9 5 9 5 1 74 2,1 138 3,9 2 4 2,0 9 4,5 33 2 4 9 4 8 1 70 2,1 129 3,9 Medregnet kjøkken, gang, bad o.l. 28 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0121 Rømskog Tabell 15. Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. 3. november 1990 Tallet på bosatte Tallet på rom 1 2 3 4 5 6 7 8 9 eller flere. =10.1.0.11... 11.1.1...1.0.11.1..WIN. 245 3 17 31 66 58 37 16 12 5 1 55 2 10 10 18 7 4 2 1 1 2 83 1 6 14 24 26 13-1 - 3 37 - - 4 11 10 5 5 2._ 4 51 - i 1 11 12 10 8 5 3 5 15-1 2 2 2 5 1 1 1 6 4 - - - - 2 - - 2-7 - - - - - - - -.. 8 - - - - - - - - - - 9 - - - - - - - - 10 eller flere. - - - - - - - -._ - Tabell 16. Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde. Bosatte og rom, etter husets byggeår. 3. november 1990 Husets byggeår 1901-1921- 1941-1946- 1961-1971- 1981- -1900 1920 1940 1945 1960 1970 1980 1990 Boliger i aft 245 27 16 28 10 56 26 54 28 Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift 234 26 15 27 10 55 25 50 26 Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig 3 - - - - 1 2 Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer 5 1 1-1 - 2 - Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer - - - - - - - Forretningsbygg, pensjonat, aldershjem, militeerforlegning eller annet bygg for felleshusholdning 3 1 - - 1 1 - Ele-/Ieleform Eies i alt 210 16 14 23 10 53 25 44 25 Privat 208 15 14 23 10 52 25 44 25 Gjennom borettslag eller boligaksjeselskap 2 1 - - 1 - - Leies i alt 35 11 2 5-3 1 10 3 Som tjenestebolig 2 1 - - - 1 For et avgrenset tidsrom - - - -.. Pa andre vilkår 33 10 2 5-3 1 9 3 Oppvarmingskilde En kilde, i alt 88 8 5 g 7 22 7 22 8 Sentralvarme 35 3 1 3 2 13 2 11 Elektriske ovner, varmekabler el.... 9 2 1 1 1 1 3 Ovner for flytende brensel 5-1 1 3 - Ovner for fast brensel 39 3 3 6 3 7 5 7 5 To eller flere kilder, i alt 157 19 11 19 3 34 19 32 20 Elektriske ovner og ovner for fast brensel 58 4 2 8 2 13 5 9 15 Elektriske ovner og ovner for flytende brensel 12 1 1-2 1 4 3 Ovner for fast og flytende brensel.. 22 5 2 3 6 3 3 Sentralvarme og On eller flere andre kilder 17 2 4 1-4 1 5 Andre kombinasjoner 48 7 3 6 1 9 9 11 2 Bosatte i alt 635 57 38 86 19 127 67 164 77 Bosatte pr. bolig 2,6 2,1 2,4 3,1 1,9 2,3 2,6 3,0 2,8 Rom i alt 1159 128 75 125 51 267 126 259 128 Rom pr. bolig 4,7 4,7 4,7 4,5 5,1 4,8 4,8 4,8 4,6 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 29
0121 Rømskog Tabell 17. Boliger og bosatte. Sanitærutstyr, størrelse og tilgjengelighet. 3. november 1990 Sanitærutstyr Med WC Uten WC Med bad Uten bad Med bad Uten bad.........r...r. Ialt 245 232 5 3 5 Tallet pit rom på 6 m2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet).. 1 rom 3 3.. _ Med kjøkken 6 m2 eller storre 1 1 Med kjøkken mindre enn 6 m2 1 1.. Uten kjøkken 1 1 - - 2 rom 17 14 3 - - Med kjøkken 6 m 2 eller storre 13 10 3 - Med kjøkken mindre enn 6 m2 4 4 Uten Nokken - - 3 rom 31 29-2 4 rom 66 61 1 2 2 5 rom 58 56 1-1 6 rom 37 36-1 7 rom 16 16 8 rom 12 12.. 9 rom eller flere 5 5 - EtaajeplasserIng. Hels Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt 123 117 3 2 1 Kjelleretasje 3 3 _.. Underetasje 5 5.... 1. etasje 106 100 3 21 2. etasje 9 9 3. etasje - 4. etasje - - I hus med heis - - I hus uten heis - -.. 5. etasje eller høyere I hus med heis - -.. 1 hus uten heis - - - Boliger med beboelsesrom i tiers etasjer i alt 122 115 2 1 4 1. etasje og underetasje/kjeller 17 16 1 1. og 2. etasje 97 91 1 1 4 1. og 2. etasje og underetasje/kjeller 8 8 - - 1., 2. og 3. etasje - Andre etasjekombinasjoner - Bosatte i alt 635 614 6 6 9 Bosatte pr. bolig 2,6 2,6 1,2 2,0 1,8 Rom i alt 1159 1111 15 14 19 Rom pr. bolig 417 4,8 3,0 4,7 3,8 - -_.... 30 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0121 Rømskog Tabell 18. Boliger etter standardindikatorer. Bosatte etter alder og standardindikatorer. 3. november 1990 Boliger Bosatte 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90-245 635 152 85 80 66 66 102 61 21 2 Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift 234 609 148 81 79 65 59 99 58 19 1 Småhus 8 18 3 2 1 i 3 3 3 2.. Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l.. 3 8 1 2-4 - - 1 Tallet på rom. Kjøkken 1-2 rom 20 33-5 1-4 6 10 6 i Med kjøkken Uten kjøkken 19 32-5 1-4 6 10 6-1 1 - - - - - - - 1 3-4 rom 97 217 42 26 28 13 21 52 27 7 1 5 rom eller flere 128 385 110 54 51 53 41 44 24 8 Byggeår -1900 27 57 9 6 6 6 a 9 8 5 1901-1960 110 270 51 30 31 24 25 68 31 9 1 1961-1990 108 308 92 49 43 36 33 25 22 7 1 Oppvarmingskilder En kilde, i alt 88 211 34 28 25 10 32 44 30 6 2 Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler el 44 103 18 13 12 5 18 20 12 4 1 Ovner for flytende brensel.. 5 8-1.. 4 2 1 Ovner for fast brensel 39 100 16 15 12 5 14 20 16 2 - To eller flere kilder, i alt 157 424 118 57 55 56 34 58 31 15 Elektriske ovner og ovner for fast brensel 58 164 50 22 28 17 9 20 14 4 - Elektriske ovner og ovner for flytende brensel 12 27 5 5 2 2 1 6 5 1 Ovner for fast og flytende brensel 22 48 9 6 5 4 8 8 4 4 - Sentralvarme og én eller flere andre kilder 17 51 17 5 5 13 1 5 2 3 - Andre kombinasjoner 48 134 37 19 15 20 15 19 6 3 Sanitærforhold Har både bad og WC 232 614 150 85 77 64 66 98 54 18 2 Har WC, men ikke bad 5 6 - - - 1 - - 2 3 - Har bad, men ikke WC 3 6 2-3 - 1 - - Har verken bad eller WC 5 9-1 _ 3 5.... Etasieplassering. Hels Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt 123 296 60 50 31 21 36 43 39 14 2 1. etasje, kjelleretasje oiler underetasje 114 266 54 42 29 21 27 41 37 13 2 2. etasje eller høyere 9 30 6 8 2 9 2 2 1 - I hus med heis - - - - - - -.. _ I hus uten heis 9 30 6 8 2 9 2 2 1 - Boliger med beboelsesrom i flere etasier 122 339 92 35 49 45 30 59 22 7 - Plan I boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan 200 524 127 71 64 54 60 83 49 15 1 Ele4leleform Eies i alt 210 561 136 75 71 63 61 90 47 17 1 Privat 208 558 136 75 71 63 61 88 46 17 1 Gjennom borettslag el. 2 3 - - 2 1 _.. Leies 35 74 16 10 9 3 5 12 14 4 1 Tallet på bosatte 1 55 55-2 I 1 20 20 9 2 2 83 166 3 14 4 9 24 65 37 10-3 37 111 25 23 19 14 20 6 4-4 51 204 77 34 39 30 17 6-1 - 5 15 75 31 14 10 10 4 5-1 6 eller flere 4 24 16-6 2 - Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 31
0121 Rømskog Tabell 19. Husholdninger, familier og personer, etter type husholdningl. Husholdninger etter type husholdningi o9 tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjøkken. 3.november 1990 Flerpersonhusholdninger Flerpersonhusholdninger En- uten barn med barn person- hus- 3 perhold- 2 per- soner 3 barn finger soner eller 1 barn 2 barn eller flere flere Personer i alt 635 55 270 160 110 310 125 131 54 Familier i alt 261 55 122 87 35 84 40 34 10 Husholdninger i alt 245 55 111 80 31 79 37 32 10 Tallet på familier I husholdningen 1 familie 230 55 101 73 28 74 34 30 10 2 familier 14-9 7 2 5 3 2-3 familier 1-1 - 1 - - 4 familier eller flere - - - - - - - - - Yrkesaktivitet. Tallet pi yrkesaktive I uka Husholdning uten yrkesaktive.. 88 45 40 39 1 3 3 - - Husholdning med 1 yrkesaktiv... 57 10 27 22 5 20 9 5 6 Heltids 43 6 19 15 4 18 7 5 6 Deltid 14 4 8 7 1 2 2 Husholdning med 2 yrkesaktive. 81-29 19 10 52 21 27 4 Begge på heltid 31-9 8 1 22 11 10 1 En på heltid 50-20 11 9 30 10 17 3 Ingen på heltid - - - - - - - - Husholdning med 3 yrkesaktive 14-12 - 12 2 2 Alle pd heltid 8-6 6 2 2 - To på heltid 5-5 - 5 - - - - En på heltid 1-1 - 1 Ingen på heltid - - - - - - - Husholdning med 4 yrkesaktive og over 5-3 - 3 2 2 - Ele-/Ieleform Eies i alt 210 40 99 69 30 71 34 29 8 Privat 208 39 98 68 30 71 34 29 8 Gjennom borettslag e I 2 1 1 1 - - Leies i alt 35 15 12 11 1 8 3 3 2 Som tjenestebolig 2-2 2 - - - - For et avgrenset tidsrom - - - - - - - - - På andre vilkår 33 15 10 9 1 8 3 3 2 Tallet pi rom. Kjøkken 1 rom 3 2 1 1._ - Med kjøkken 6 m2 eller storre.. 1 1 - - - - Med kjøkken mindre enn 6 m2. 1 - 'I 1 - - - - Uten kjøkken 1 1 - - - - - - 2 rom 17 10 7 5 2 - Med kjøkken 6 m2 eller større.. 13 7 6 4 2 - - - Med kjøkken mindre enn 6 m 2. 4 3 1 1 - - Uten kjøkken - - - - 3 rom 31 10 16 14 2 5 3 2 4 rom 66 18 27 23 4 21 11 9 1 5 rom 58 7 32 23 9 19 9 8 2 6 rom 37 4 16 13 3 17 8 9-7 rom 16 2 6-6 8 4 3 1 8 rom 12 1 4 1 3 7 1 3 3 9 rom eller flere 5 1 2 2 2 1-1 I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn. 2 Heltid er samlet avtalt/vanlig arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold). 32 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0121 Rømskog Tabell 20. Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstørrelse/type husholdning. Absolutte tall og prosent. 3. november 1990 Absolutte tall Personer Familier Prosent Hus- Personer Familier Husholdninger holdninger 635 261 245 100,0 100,0 100,0 Husholdningsstørrelse 1 person 55 55 55 8,7 21, 1 22,4 2 personer 166 90 83 26,1 34,5 33,9 3 personer 111 39 37 17,5 14,9 15,1 4 personer 204 56 51 32,1 21,5 20,8 5 personer eller flere 99 21 19 15,6 8,0 7,8 Husholdningstype Ënpersonhusholdninger 55 55 55 8,7 21,1 22,4 Alder -24 - - _.... 25-34 1 1 1 0,2 0,4 0,4 35-44 1 1 1 0,2 0,4 0,4 45-69 22 22 22 3,5 8,4 9,0 70-79 20 20 20 3,1 7,7 8,2 80-84 7 7 7 1,1 2,7 2,9 85-89 2 2 2 0,3 0,8 0,8 90-2 2 2 0,3 0,8 0,8 Flerpersonhusholdninger uten barn' 270 122 111 42,5 46,7 45,3 Alder eldste person -24 - - - - 25-34 8 5 4 1,3 1,9 1,6 35-44 8 3 3 1,3 1,1 1,2 45-69 176 71 69 27,7 27,2 28,2 70-79 53 29 25 8,3 11,1 10,2 80-84 12 6 6 1,9 2,3 2,4 85-89 90-13 8 4 2,0 3,1 1,6 - - - _ Flerpersonhusholdninger med barn' 310 84 79 48,8 32,2 32,2 Alder yngste barn 0-6 153 42 38 24,1 16,1 15,5 7-15 126 34 33 19,8 13,0 13,5 16-17 31 8 8 4,9 3,1 3,3 Toilet på barn I husholdningen 1 barn 125 40 37 19,7 15,3 16,1 2 barn 131 34 32 20,6 13,0 13,1 3 barn 30 6 6 4,7 2,3 2,4 4 barn eller flere 24 4 4 3,8 1,5 1,6 I I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 dr og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten bam. Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 33
0121 Rømskog Tabell 21. Husholdninger etter type husholdning l og disponering av personbivavfallssortering. 3. november 1990 Hushold- ninger med barn Husholdninger uten barn Alder eldste person -24 25-44 45-69 70-79 80-245 79 166-9 91 45 21 Disponering av personbil 1 bil 127 38 89-4 47 29 9 2 biler 67 36 31 3 24 2 2 3 biler eller flere 15 4 11-1 9 1 - Husholdningen disponerer ikke bil.. 36 1 35-1 11 13 10 Avfallssortering (kildesortering) Husholdningen sorterer avfall, i alt.. 126 43 83-4 49 19 11 Papir2 29 5 24-15 4 5 Glass2 40 13 27 - - 17 5 5 Batterier2 106 40 66-3 38 18 7 Maling, lakk, olje e.1.2 64 30 34-3 22 6 3 Annet avfall2 32 10 22-17 2 3 Husholdningen sorterer ikke avfall.. 119 36 83 5 42 26 10 ' I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 Ar og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som husholdninger uten barn. Noen husholdninger sorterer flere typer avfall. Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype storre enn tallet på husholdninger som sorterer avfall i alt. Tabell 22. Familier i privathusholdninger etter familietype. Personer etter alder og familietype. 3. november 1990 Alder Enslig Ektepar uten Ektepar med ugifte barn ugifte barn Mor med barn Far med barn Familier 261 76 65 98 16 6 Personer 635 76 130 379 37 13 0-4 28 - - 25 3 5-9 46-42 3 1 10-14 41-39 2 15-19 37 - - 31 6 20-24 41 3 2 29 5 2 25-29 44 2 4 34 2 2 30-34 35 3-27 4 1 35-39 45 1-41 1 2 40-44 38 1 1 29 6 1 45-49 28 1 2 23 2-50 - 54 31 2 8 21-55 - 59 35 14 19 1 1 60-64 50 8 32 9-1 65-69 52 17 28 6-1 70-74 37 13 19 3 2 75-79 24 11 12 1-80 - 84 15 7 7 - - 1 85-89 6 5 1-90- 2 2-34 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0121 Rømskog Tabell 23. Hovedtall for par og personer i par. 3. november 1990 Par Tallet på barn I husholdningen i 0 1 2 3 4 5 og over Parets yrkesaktivitet i uka 27. oktober 2. november 1990 Ingen yrkesaktiv En yrkesaktiv Begge yrkesaktive Personer Alder 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70 - Høyeste utdanning Barne- og ungdomsskolenivå Gymnasnivå Universitets- og hogskolenivå Uoppgitt, ingen utdanning eller utdanning på forskolenivå Gifte Samboende 1 alt Uten barn' Med barn' Uten barn' Med barn' Tallene i denne tabellen er ikke ferdige. Tabellen vil bli utarbeidet seinere, og kan fås ved å vende seg til Statistisk sentralbyrå, Folketellingskontoret. denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av par. Par som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som par uten barn. Tabell 24. Bam 0-17 år etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27. oktober - 2. november 1990 Alder Ektepar med barn Mor med barn Far med barn Ingen av En av Begge foreldrene foreldrene foreldrene Mor ikke Mor Far ikke Far yrkesaktive yrkesaktiv yrkesaktiv yrkesaktiv yrkesaktive yrkesaktiv yrkesaktiv I ale 135 1 35 87 6 5 1 8 1 4 2 5 3 5 4 6 11 6 7 11 8 2 9 15 10 9 11 4 12 9 13 12 14 7 15 5 16 8 17 I Barn 0-17 Ar i alt er ikke det samme som personer 0-17 år i alt. Se tekstdelen, pkt. 4.1. 1 2 5 1 - - 2-2 - - 1 4 - - 1 4 - - - 2 4-4 6-1 2 5 1 9-1 - 2-3 10 1 1 - - 3 6-1 2-1 - - 4 5 - - - 3 8 1 3 4 - - 2 2 1 1 7 4-2 - Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 35
0121 Rømskog Tabell 25. Personer 67 år og over. Alder, tallet på personer i husholdningen, husholdningstype og indikatorer for boligstandard. 3. november 1990 67-69 år 70-79 år 80-89 år 90 år og over Bor Bor Bor Bor Bor Bor Bor Bor med med med med alene alene alene alene flere flere flere flere 138 11 24 20 48 9 23 2 1 1 felleshusholdning 19 - - - 7 11-1 I privathusholdning i alt 119 11 24 20 41 9 12 2 Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift 112 10 24 19 39 9 10 1 Småhus 6 1-1 2-2 - Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l. 1 - - - -.. - 1 Toilet pa rom. Milliken 1-2 rom 18 1-5 5 2 4 1 Med kjøkken 17 1-5 s 2 4 - Uten kjøkken 1 - - - - - - 1 3-4 rom 55 4 16 11 16 4 3 1 5 rom eller flere 46 6 8 4 20 3 5 Byggeår -1900 15 1 1 5 3 4 1-1901 - 1960 70 7 22 6 25 2 7 1 1961-1990 34 3 1 9 13 3 4 1 Oppvarmingskilder En kilde, i alt 52 5 9 6 24 5 1 2 Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler e.l. 22 3 2 4 8 3 1 1 Ovner for flytende brensel 4.. 1 1 1 - - 1.. Ovner for fast brensel 26 2 6 1 15 2.. To eller flere kilder, i alt 67 6 15 14 17 4 11 Sentralvarme og én eller flere andre kilder 8-3 - 2-3 - -.. Andre kombinasjoner 59 6 12 14 15 4 8 - Sanitærforhold Har både bad og WC 106 10 22 18 36 6 12 2 Har WO, men ikke bad 5 - - 1 1 3 - - - Har bad, men ikke WC _ - - - - - -.. Har verken bad eller WC 8 1 2 1 4 - - Etasjeplassering. Heis Boliger med beboelsesrom i ibn etasje i alt 68 6 7 17 22 6 8 2 - I. etasje, kjelleretasje eller underetasje 65 6 7 15 22 6 7 2-2. etasje eller høyere 3 - - 2-1 - - I hus med heis - - - - - - 1 hus uten heis 3-2 - 1 - - Boliger med beboelsesrom i flere etasier 51 5 17 3 19 3 4 - - Plan I boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom pa ett plan. 93 10 18 18 31 5 10 1 - Eie-/Ieleform Eies i alt 94 8 21 12 35 7 10 1 - Privat 91 7 20 12 34 7 10 1 - Gjennom borettslag ei. 3 1 1 1 - - - Leies 25 3 3 8 6 2 2 1 -...1.1.. NO - -.. -.. -.... - -_ 36 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0121 Romskog Tabell 26. Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 Alder 0-6 7-15 16-19 20-24 25-29 30-49 50-59 60-66 67-69 70-79 80- Kommunen 654 46 74 32 41 44 146 66 67 35 68 35 Menn 319 27 36 15 18 23 72 33 36 18 25 16 Kvinner 335 19 38 17 23 21 74 33 31 17 43 19 Type bostedsstrok og kionn Tettsteder Tettbygde strøk -.. _ - - - - - - Menn -.. _.m _ - - - - - - Kvinner -. _ - - - - - - - Spredtbygde strok 652 46 74 32 40 43 146 66 67 35 68 35 Menn 318 27 36 15 18 22 72 33 36 18 25 16 Kvinner 334 19 38 17 22 21 74 33 31 17 43 19 Uoppgitt 2 _.. - 1 1 - - - - - - Delomrade, grunnkrets og Norm 01 Ro mskog 652 46 74 32 40 43 146 66 67 35 68 35 Menn 318 27 36 15 18 22 72 33 36 18 25 16 Kvinner 334 19 38 17 22 21 74 33 31 17 43 19 0101 Trosterud 20 1 3-4 - 6 4 2 - Menn g 1 1.. _ - 2-3 2 - - Kvinner 11-2 - - - 2-3 2 2-0102 Sandum 158 8 17 9 14 8 26 19 23 11 16 7 Menn 76 4 10 2 7 3 12 11 12 5 7 3 Kvinner 82 4 7 7 7 5 14 8 11 6 9 4 0103 Tårnby 251 23 26 14 10 20 56 18 16 12 34 22 Menn 121 14 14 6 4 10 28 8 8 7 13 9 Kvinner 130 9 12 8 6 10 28 10 8 5 21 13 0104 Trandum 223 14 28 9 16 15 60 29 22 8 16 6 Menn 112 8 11 7 7 9 30 14 13 4 5 4 Kvinner 111 6 17 2 9 6 30 15 9 4 11 2 Uoppgitt 2 1 1 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 37
0121 Romskog Tabell 27. Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrowgrunnkrets. 3. november 1989-2. november 1990 Bank-, Vare- finans- og Offent- Oljeut- handel, Transport, forsikrings- Kraft- Bygge- lig, vinning og og hotell- lagring, virksomhet, sosial og post- og eiendoms- Indust' vann- anleggs- og 00 berg- for- virksom- rantrestau- telekom- drift og privat verks- munika- forretnings- tjenes- drift syning het virk- sjoner messig teyting somhettjenesteyting Jordbrukskog- bruk, fiske og fangst Kommunen 322 36-69 3 38 34 27 12 103 Menn 180 31-48 3 37 14 19 4 24 Kvinner 142 5-21 - 1 20 8 8 79 Type bostedsstrok og kjønn Tettsteder Tettbygde strok.... - Menn.... _ - Kvinner _ -.. -.. _.. _.. - Spredtbygde strøk 320 36-69 3 38 32 27 12 103 Menn 179 31 48 3 37 13 19 4 24 Kvinner 141 5-21 - 1 19 s 8 79 Uoppgitt 2 - -., 2 - - Delområde, grunnkrets og kjønn 01 Rømskog 320 36 69 3 38 32 27 12 103 Menn 179 31-48 3 37 13 19 4 24 Kvinner 141 5-21 - 1 19 8 8 79 0101 Trosterud 7 2 - - - 1 1-3 Menn 3 1 - - 1 - - 1 Kvinner 4 1 - - 1 - - 2 0102 Sandum 83 16-14 2 12 11 2 2 24 Menn 45 14 g 2 11 2 2-5 Kvinner 38 2-5 - 1 9.. 2 19 0103 Tårnby 105 15-25 1 12 8 5 4 35 Menn 60 13-18 1 12 4 3 2 7 Kvinner 45 2 7-4 2 2 28 0104 Trandum 125 3-30 - 13 12 20 6 41 Menn 71 3-21 13 7 14 2 11 Kvinner 54 9 - - 5 6 4 30 Uoppgitt 2 - - - - 2 - -.1 1.1..I.Mi..M INEWA 1 1101 1 38 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0121 Romskog Tabell 28. Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 Kommunen Type bostedsstrøk Tettsteder Tettbygde strok Boligen Hushold- Bolig- ligger i Alle privat- Boligen har Kjøkken Boligen Husholdhushold- både bad 6 m2bygget ningen eier ningen rommene 2. et. eller dispo- er pd etthøyere og ninger og WC og over etter 1960 nerer bil boligen plan huset har ikke heis 245 232 231 108 210 209 200 9 _ - _ -...... Spredtbygde strøk 244 231 230 107 209 208 199 9 Uoppgitt 1 1 1 1 1 1 1 - Delområde og grunnkrets 01 Rømskog 244 231 230 107 209 208 199 9 0101 Trosterud 9 8 g 2 5 6 8-0102 Sandum 61 55 55 20 55 51 47 2 0103 TArnby 90 87 83 45 76 76 71 3 0104 Trandum 84 81 83 40 73 75 73 4 Uoppgitt 1 1 1 1 1 1 1 - Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990 39
0121 ROMSKOG Cd Sun Mjermen sk DANSA t 315?Sandvika 0%? 'Ringsb fisituku jail/ lit a c, N5st munge 314 207 Grunnkretsnummer Kommunegrense Grense for delområde og grunnkrets Kartgrunnlag M ca. 1:250 000 Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
Personskjema Folke- og boligtelling 1990 FoB 90 Folke- og boligtelling 1990 gjennomføres av Statistisk sentralbyrå Oppgavene er undergitt taushetsplikt. De vil bare bli brukt til A utarbeide statistikk og vil bli oppbevart på en betryggende mat( VIKTIG: Bruk helst blyant eller blå/svart kulepenn Undergitt taushetsplikt, Ikke slik: la 1 Hvem bor du sammen med i leiligheten? Rettledningen beskriver hva vi mener med en leilighet. Sett flere kryss hvis nødvendig. Ingen Ektefelle Samboer 13 Søsken E r Svigerforeldre, svigerinne, svoger, El svigerbarn, tante, onkel, niese, nevø Datter, sønn Besteforeldre, barnebarn Mor, far ci Andre personer 2 Hadde du inntektsgivende arbeid i minst 100 timer i året fra 3. nov. 1989 til 2. nov. 1990? Arbeid som ulønnet familiemedlem i familiebedrift regnes også som inntektsgivende arbeid (f.eks. butikk, gårdsbruk). 0 Ja0 Nei 6 Hvilket yrke (tittel) hadde du på dette arbeidsstedet? Skriv f.eks. hjemmehjelp, rørlegger, frisør, sykepleier, rengjøringshjelp, kokk, platearbeider, salgskonsulent, førskolelærer e.l. Yrke: 7 Ph hvilken måte er/var du knyttet til arbeidsstedet du oppgav i spørsmål 4? Som fast eller midlertidig ansatt CI Som selvstendig næringsdrivende (eier) 17 Som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift 8 Hadde du inntektsgivende arbeid i uken 27. okt. - 2. nov. 1990? Se rettledningen, 11 Hvor møtte du på arbeid i uken 27. okt. - 2. nov.? Se rettledningen. o Jeg møtte fast på samme arbeidssted/ adresse som jeg førte opp i spørsmål 4 ri Jeg møtte fast på annet sted. Oppgi adresse Kommune. Gate/vei. Poststed. 171 Jeg møtte på forskjellige steder 1"i denne uken Matte du på forskjeffige steder denne ukel. skal du ikke fylle ut resten av denne side, 12 Hvor mange ganger reiste eller gikk du fra hjemstedet til arbeidsstedet i uken 27. okt. - 2. nov.? Med hjemsted menes adressen i navnefeltet øverst på skjemaet. Svarte du nei her, skal du ikke. fylle ut resten av denne siden. 3 Hvor mange måneder hadde du heltids- og/eller deltidsarbeid i året fra 3. nov. 1989 til 2. nov. 1990? Se rettledningen. Heltid. måneder Deltid - måneder 4 Oppgi navn og adresse på det arbeidsstedet (bedriften) der du hadde inntektsgivende arbeid lengst tid i året fra 3. nov. 1989 til 2. nov. 1990. Med bedrift menes fabrikk, butikk, gårdsbruk, ligningskontor e.l. Navn. Gate/vei. O O Ja1:1 Nei Svarte du nei her, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. 121 Poststed. 5 Beskriv virksomheten på dette arbeidsstedet så nøyaktig som mulig. Skriv f.eks. produksjon av møbler, salg av biler, bokhandel, jordbruk, utleie av maskiner, arkitektvirksomhet e.l. 9 Hva er din vanlige/avtalte ukentlige arbeidstid? EJ 1-9 timer Cl 30-34 timer El 10-19 timer CI 35-39 timer ID 20-29 timer 10-19 timer 20-29 timer CI 30-34 timer 40 timer eller mer 10 Hvor mange timer inntektsgivende arbeid utførte du i uken 27. okt. - 2. nov.? 1-9 timerci 35-39 timer 40 timer eller mer ri Ingen, jeg arbeidet ikke denne uken 171 Ingen, jeg er bosatt på arbeidsstedet (arbeider hjemme) Ingen, jeg var0 4 ganger eller ikke på hjem- flere stedet denne uken Reiste du ikke denne uken, skal du. ikke fylle ut resten av denne siden. 13 Hvor lang tid brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (én vei) i uken 27. okt. - 2. nov.? El El O Under 15 minel 45-59 min 15-29 minci 60-89 min O 30-44 min0 1 gang EI 2-3 ganger 90 min eller mer 14 Hvilke transportmidler brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (én vei) i uken 27. okt. - 2. nov.? Sett flere kryss hvis nødvendig. 121 Båt Virksomhet: EM GRA Arbeidet du ikke denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. skjenwter leilighet sendes samlet tilbaren svadigivolutt. AMOK Alt 0 Bussn Brukte sykkel, gikk i mer enn 10 min fl Tog. trikk, T-bane fl Annet Vei
Boligskjema Folke- og boligtelling 1990 Undergitt taushetsplikt VIKTIG: Bruk helst blyant eller blå/svart kulepenn Slik:151 Ikke slik:er Spørsmålene på denne siden gjelder leiligheten der oppgavegiveren er registrert bosatt 3. november 1990 ifølge Folkeregisteret, se adressen i navnefeltet på den andre siden. MI 1 Har andre som bor i leiligheten mottatt boligskjema? 0 Ja0 Nei Dersom det er mottatt ett boligskjema i leiligheten, fylles det ut og sendes tilbake i svarkonvolutten sammen med alle personskjemaene. Dersom flere i leiligheten har fått boligskjema, er det bare nødvendig å svare på spørsmålene om boligen (leiligheten) på ett av dem. For hver leilighet skal det nyttes bare en svarkonvolutt. Send derfor alle skjemaene fra de bosatte i leiligheten tilbake i den samme svarkonvolutten. 2 Hvor mange rom på 6 m 2 eller mer er det i leiligheten? Ta ikke med kjøkken, gang, bad 0.1. Esi El 2 0 3 El 4 El 5 El 6 0 7 0 8 1:1 El Under 50 m 2 9 eller flere 3 Hvor stor er leiligheten målt i kvadratmeter? Regn med alle rom til boligformål, også kjøkken, gang, bad 0.1. 100-129 m 2 50-59 m 2 130-149 m 2 60-79 m 2 150-199 m 2 Ej 80-99 m 2 El 200 m 2 eller mer 4 Hvor stort kjøkken er det i leiligheten? O 6 rt12 eller171 Det er ikke større Køkken i leiligheten O Mindre 2 enn 6 m 5 Er det bad eller dusj inne i leiligheten? E3 Ja O Nei 6 Er det vannklosett inne i leiligheten? El Ja O Nei 7 Hva slags oppvarmingskilder er det i leiligheten? Sentralvarme O ri (radiatorer e.i. )"1 Elektriske ovner, varme- El kabler e.l. Ovner for flytende brensel (olje, parafin e.l.) Ovner for fast brensel (ved, koks e.l.) 8 Har leiligheten kjøkken, bad/dusj, wc og minst ett beboelsesrom i samme etasje? El Ja 0 Nei 9 Hvilken etasje ligger leiligheten i? Sett flere kryss hvis leiligheten har beboelsesrom i flere etasjer. E s Kjelleretasje0 Underetasje O i. El 2. El 3. El 4. El 5. eller høyere 10 Hva slags eie-/leieforhold er det til leiligheten? Sett bare ett kryss. O O O Jeg/vi eier den gjennom et borettslag eller boligaksjeselskap Jeg/vi eier den alene eller sammen med andre Jeg/vi leier den gjennom arbeidet (tjenestebolig) Jeg/vi leier den for et avgrenset tidsrom El Jeg/vi leier den på andre vilkår 11 Hvor mange personbiler disponerer de som bor i leiligheten? O Ingen 0 1 0 2 El 3 eller flere 12 Sorterer husholdningen til vanlig avfallet sitt? Sett bare kryss for avfallstyper som blir levert/hentet etter at de er sortert ut. D Ingen særskilt sortering. Praktisk vanskelig, mangler tilbud e.l. El PapirEl Maling, lakk, olje e.l. El GlassEl Annet avfall El Batterier 13 Hva slags hus ligger leiligheten i? Se rettledningen. 0 Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift El Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig El Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer 0 Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer 1:1 Forretningsbygg, pensjonat, aldershjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning 14 Er det heis i huset? O Ja0 Nei 15 Hvor mange leiligheter er det i huset? D i El 2 El 3 El 4 El 5 O 6 El 7 8 09 eller flere 16 Når ble huset bygd? (opprinnelig byggeår) 0 1900 eller før 1946-1960 El 1901-1920El 1961-1970 O 1921-19400 1971-1980 0 1941-1945El 1981-1990