Års- og vurderingsplan Samfunnsfag Selsbakk skole 8.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Like dokumenter
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG:Samfunnsfag

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

Årsplan Samfunnsfag 8. klasse

Årsplan i samfunnsfag

Årsplan Samfunnsfag 9. klasse

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 10

[2016] FAGRAPPORT. FAG: Samfunnsfag 2015/2016 KODE: KLASSE/GRUPPE:10A/10B TALET PÅ ELEVAR:45. SKULE:Lye Ungdomsskule.

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse

Års- og vurderingsplan Samfunnsfag Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Stortinget.no Regjeringa.no Ulike massemedia. Stortings- og sametingsvalet Historie: Kap 1. Kald krig ei todelt verd

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag Læreverk: Makt og menneske (Cappelen Damm)

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag utkast

Års- og vurderingsplan Samfunnsfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse

Samfunnsfag UTFORSKEREN Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter

Årsplan. «Hva vil folk si» - Likesæla er vår verste fiende. «Demokrati» - Styre folket eller folkestyre?

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2014/15

[2016] FAGRAPPORT. FAG: Samfunnsfag 2015/2016 KODE: KLASSE/GRUPPE:10A/10B TALET PÅ ELEVAR:45. SKULE:Lye Ungdomsskule

EVALUERING. TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene TITTEL/ LÆRESTOFF

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse

ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10.trinn Faglærere: Monica S. Holmen, Mari Hestvik, Frode Småmo og Bjørnar Thengs

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Tverrfaglig arbeid med norsk, KRLE, naturfag.

ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10.trinn Faglærere: Helene Lunde. Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider fram

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Aksel Mygland og Julie Strøm

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 8 Kristian og Åsmund

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Årsplan i SAMFUNNSFAG 8.klasse

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 9.TRINN SKUDENES UNGDOMSSKOLE

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 8. trinn 2014/15. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 8. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORM ER

Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er. Du vet hvordan elevdemokratiet fungerer.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Samfunnsfag. Hovedområde: Historie. Kompetansemål

Læringsressurser. «Teknologi og ressurser» Kapittel 5 i Geografi 9. Forelesning. Internett. Excel. Utforskeren. Internett SSB

Læringsressurser. «Teknologi og ressurser» Kapittel 5 i Geografi 9. Internett. Excel. Utforskeren. Internett SSB

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Årsplan Samfunnsfag

Lokal læreplan i samfunnsfag 8

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10 Klasse

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2018/19

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan)

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2017/18

Lokal læreplan i samfunnsfag Trinn: 10 ( ) Arild Gulbrandsen, Alf Tor Abrahamsen og Aina W Bjelland

Årsplan samfunnsfag 8. klasse Læreverk: Kosmos 8: Historie, geografi, samfunn Fagbokforlaget. Kopier Internett

Trinn: 9. trinn Skoleår: 2015/2016. Læringsressurser. Alt er politikk (kap 1 i Samf.boka) Forelesning. Valgbrosjyrer. Diskusjon.

Årsplan samfunnsfag 8. klasse Læreverk: Kosmos 8: Historie, geografi, samfunn Fagbokforlaget. Kopier Internett

Årsplan Samfunnsfag /2016

Årsplan samfunnsfag 8. klasse Læreverk: Kosmos 8: Historie, geografi, samfunn Fagbokforlaget. Kopier Internett

Årsplan: Samfunnsfag

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan, 9.trinn FAG: Samfunnsfag

Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan samfunnsfag 8. klasse Læreverk: Kosmos 8: Historie, geografi, samfunn Fagbokforlaget. Kopier Internett

[2018] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. FAG: Samfunnsfag. KLASSE/GRUPPE: 10A,B,C,D,E TALET PÅ ELEVAR: 121

Obj103 KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORM ER

SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse

Årsplan Samfunnsfag /2020

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

Årsplan Samfunnsfag /2019

Årsplan Samfunnsfag /2018

[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Samfunnsfag. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time KLASSE/GRUPPE: 10A-B-C-D-E TALET PÅ ELEVAR: 140

Årsplan Samfunnsfag /2019

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt.

Årsplan SKOLEÅR: 2018/2019. KLASSE/GRUPPE: 10. klasse. FAG: Samfunnsfag. LÆREVERK: Fagbokforlaget; Kosmos 10. FAGLÆRER: Hege Boklund Knudsen

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.

[ 12. sept 2018] Års- og vurderingsplan. Samfunnsfag. Selsbakk skole 10.trinn. skoleåret

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Samfunn. Trinn: 8.

Årsplan Samfunnsfag /2017

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE

ÅRSPLAN Trinn: 8. klasse Lærer: Rune Johansen Læreverk: Underveis (ny utgave 2007), Gyldendal Undervisning

Årsplan SKOLEÅR: 2017 / KLASSE/GRUPPE: 10. klasse. FAG: Samfunnsfag. LÆREVERK: Fagbokforlaget; Kosmos 10, Geografi, Historie og Samfunnskunnskap

Årsplan for Samfunnsfag 8. trinn 2017/2018

Årsplan SKOLEÅR: 2015 / KLASSE/GRUPPE: 10. klasse. FAG: Samfunnsfag

Årsplan i SAMFUNNSFAG ved Blussuvoll skole.

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Forelesning Vurdering for.

Emne Kompetansemål Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Kjennetegn til måloppnåelse. Ulike nettsider. Matriks 9 s Matriks 9 s.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

Årsplan for Samfunnsfag 9 trinn 2018/2019

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE

Årsplan for Samfunnsfag 8. trinn 2018/2019

FAG - OG VURDERINGSRAPPORT [2019] FAG: Samfunnsfag (SAF0010) KLASSE/GRUPPE: 10 TALET PÅ ELEVAR: 15. SKULE: Undheim. FAGLÆRAR: Runar Haarr

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Klassediskusjon

Årsplan samfunnsfag 8. klasse

Rettferdig handel pensum i skolen

Diverse nettsider. Å kunne bruke digitale verktøy. Å kunne uttrykke seg muntlig. I denne perioden vil vi ha fokus på:

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk

Årsplan samfunnsfag 10.trinn

Lærebøkene Monitor 3 :Geografi, Historie og Samfunnskunnskap, kunnskapsbasar på internett, aviser, dokumentarar frå TV og filmar.

Transkript:

5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Samfunnsfag Selsbakk skole 8.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Side 2 av 9 Kompetansemål Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider med mål frå andre hovudområde. Hovudområdet handlar om korleis ein byggjer opp samfunnsfagleg forståing gjennom nysgjerrigheit, undring og skapande aktivitetar. Å stimulere til kritisk vurdering av etablert og ny samfunnsfagleg kunnskap ved å bruke kjelder og kjeldekritikk er sentralt. Utforskaren omfattar òg formidling, diskusjon og utvikling av samfunnsfagleg kunnskap og kompetanse. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 1. formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg 2. bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre 3. bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon 4. vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning 5. reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene 6. identifisere samfunnsfaglege argument, fakta og påstandar i samfunnsdebattar og diskusjonar på Internett, vurdere dei kritisk og vurdere rettar og konsekvensar når ein offentleggjer noko på Internett 7. skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar 8. skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar Historie Hovudområdet dreier seg om å utvikle historisk oversikt og innsikt, og å undersøkje og drøfte korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida, og korleis dette innverkar på notida. Å stimulere til kritisk og reflektert deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 9. finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis 10. drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv

Side 3 av 9 11. presentere hovudtrekk ved historia og kulturen til samane frå midt på 1800-talet til i dag og konsekvensar av fornorskingspolitikken og samanes kamp for rettane sine 12. presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet og beskrive korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag 13. gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag 14. gjere greie for teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgje av den industrielle revolusjonen 15. gjere greie for idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og beskrive følgjer dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg 16. gjere greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonisering 17. drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet 18. drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar Geografi Hovudområdet omfattar lokalisering og utbreiing av naturlege og menneskeskapte forhold på jorda, og skal stimulere til forståing av korleis og kvifor dei påverkar kvarandre. Kartlegging og diskusjon av endringsprosessar står sentralt, saman med refleksjon omkring berekraftig utvikling. Geografi handlar òg om å bruke kart og gjere greie for og forklare likskapar og skilnader mellom land og by, mellom nasjonar og mellom regionar. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 19. lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar 20. lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn 21. gjere greie for indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn 22. utforske, beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet 23. undersøkje korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda og drøfte premissar for berekraftig utvikling 24. undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt 25. samanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyare tid 26. kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling

Side 4 av 9 Samfunnskunnskap Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur, og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av likestilling, medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 27. gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn 28. gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og deira rollefordeling og samanlikne dei med institusjonar i andre land 29. gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen 30. gjere greie for hovudprinsippa i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjonar, mellom anna ILO-konvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i lovgjeving, og drøfte konsekvensar av brot på menneskerettar 31. gje døme på korleis oppfatningar om forholdet mellom kjærleik og seksualitet kan variere i og mellom kulturar 32. analysere kjønnsroller i skildringar av seksualitet og forklare skilnaden på ønskt seksuell kontakt og seksuelle overgrep 33. gje døme på korleis eit lovbrot er behandla, diskutere årsaker til og følgjer av kriminalitet og forklare korleis rettsstaten fungerer 34. gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan motarbeide fordommar og rasisme 35. gje døme på og diskutere kulturelle variasjonar og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn 36. beskrive korleis forbruksmønsteret har utvikla seg i Noreg, og gjere greie for rettane til forbrukarane 37. beskrive utvikling og konsekvensar av tobakks- og rusmiddelbruk i Noreg og diskutere haldningar til rusmiddel 38. beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis han heng saman med den globale økonomien ** I denne kolonnen finnes på vurderingsformer som kan benyttes. Elevene deltar fortrinnsvis i valg av metode/vurdering innen det enkelte tema. At eleven vurderer sitt eget arbeid/egen prestasjon inkluderes uavhengig av metode/vurderingsvalg.

September August Side 5 av 9 Mnd Uke Tema Mål (fra Kunnskapsløftet) Litteratur/ ressurser Vurdering (hvordan) Kjennetegn på høy måloppnåelse (Udir) 33 34 35 36 37 Demokrati og deltagelse 27. gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn 28. gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og deira rollefordeling og samanlikne dei med institusjonar i andre land 29. gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen NRK skole Nettressurser Nobels Fredssenter Elevrådet Besøk av/ besøke organisasjoner Brosjyrer fra organisasjoner Stortinget.no Hvorgaargrense n.no ** presis og - argumenterer og vurderer ut fra 38-40 Været 21. gjere greie for indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon og drøfte samanhengar Nettressurser Presentasjoner argumenterer og vurderer ut fra

Oktober Side 6 av 9 mellom natur og samfunn 22. utforske, beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet www.worldcli mate.com 41 HØSTFERIE Mnd Uke Tema Mål (fra Kunnskapsløftet) Litteratur/ ressurser Vurdering (hvordan) Kjennetegn på høy måloppnåelse (Udir) 42-47 Den urolige jordskorpa Erosjon, transport og avleiring 21. gjere greie for indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn 22. utforske, beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet Filmer Nettressurser NRK skole Newton Presentasjon / fagtekst presis og -argumenterer og vurderer ut fra

Januar - februar Desember November Side 7 av 9 48-51 De store revolusjonene 9. finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis 10. drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv Film: Marie Antoinette, Det var en gang et menneske Skrive fagtekst Storyline Muntlig presentasjon Tidslinje presis og 15. gjere greie for idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og beskrive følgjer dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg argumenterer og vurderer ut fra 52 JULEFERIE 1-7 Fortsettelse på de store revolusjonene Se over Se over Se over Se over Napoleonskrigene 8 VINTERFERIE

Mars - April Side 8 av 9 Mnd Uke Tema Mål (fra Kunnskapsløftet) Litteratur/ ressurser Vurdering (hvordan) Kjennetegn på høy måloppnåelse (Udir) 9-11 Fra union til union 12-14 Den industrielle revolusjonen 1-8 9. finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane 9. finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis 12. presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet og beskrive korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag Skrive fagtekst Storyline Muntlig presentasjon Tidslinje presis og - argumenterer og vurderer ut fra 14. gjere greie for teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgje av den industrielle revolusjonen 15 PÅSKEFERIE

Mai-Juni Side 9 av 9 Mnd Uke Tema Mål (fra Kunnskapsløftet) Litteratur/ ressurser Vurdering (hvordan) Kjennetegn på høy måloppnåelse (Udir) 16-20 Film, TVprogrammer: 21-24/ 25 Økonomi og forbruk Norge og kart 36. beskrive korleis forbruksmønsteret har utvikla seg i Noreg, og gjere greie for rettane til forbrukarane 38. beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis han heng saman med den globale økonomien 20. lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn Nettressurser SSB Reklamer Luksusfellen, Teenage boss Atlas Google maps Skrive fagtekst Storyline Muntlig presentasjon Tidslinje presis og -argumenterer og vurderer ut fra NRK skole