NOTAT Oppdrag Granås Vest 1350000805 Kunde PK Arkitekter Notat nr. 001 Dato 30.04.2014 Til Monica Marstad (PKA) Fra Robert Hoven (Rambøll) Notat vedrørende støy i Granås vest 1. Innledning Per Knudsen Arkitektkontor AS (PKA) er engasjert av Heimdal eiendom for å utvikle reguleringsplan for området Granås vest. Rambøll har av PKA fått jobben å gjøre en støyberegning av eksisterende situasjon i området, samt trafikkberegninger og støyberegning av ny situasjon. På grunnlag av dette er det utført støyberegninger for dagens situasjon, framtidig situasjon, samt en støyberegning med forslag til støyskjerming. Alle trafikktall er hentet fra trafikkberegningsnotat S-rap 001 datert 22.04.2014 utarbeidet av Rambøll. Dato 2014/04/30 Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no 1.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Langvarig irritasjon over støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 1.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk og jernbane oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved 1/13 Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA
ca. 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. 2/13
1.3 Definisjoner Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten. L den A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid (1 bil om natten teller like mye som 10 biler om dagen, og 1 bil om kvelden teller like mye som 3 biler om dagen). L den - nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. L 5AF A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Frittfelt Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Støyfølsom bebyggelse Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. A-veid Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere hvor hørselen har lav følsom- vekt enn de deler av frekvensspekteret het. ÅDT Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt vegstrekning per år delt på 365 døgn. 3/13
2. Myndighetskrav I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175: 2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Med hensyn til utendørs støy henviser NS 8175: 2012 videre til grenseverdier i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442 (2012)) som er beskrevet nedenfor. T-1442 (2012) er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. LOVVERK FORSKRIFTER VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T- 1442 (2012) Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging TA- 2115 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder. 4/13
I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i T-1442. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Veg 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 (2012) alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. 5/13
3. Beregningsmetode og inngangsdata Vurdering av støysituasjonen i denne rapporten er basert på kart- og terrengdata samt situasjonsplaner mottatt fra PKA. Trafikktall for eksisterende situasjon er hentet fra NVDB. Trafikktall for framtidig situasjon er beregnet av Rambøll. Bilde 1 Oversiktsbilde av planområdet. Bilde fra Trondheim kommunes karttjeneste. 6/13
Lydutbredelse er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for trafikkstøy 1. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v. 7.3. De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i tabell 3. Egenskap Verdi Refleksjoner, støysonekart 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Markabsorpsjon Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Søkeavstand 3000 m Hastighet Se tabell 4, 5 og 6 2 m på støysonekart X04a, øvrige kart 4 m Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 10 x 10 m Tabell 3 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget. 1 Nordisk beregningsmetode for trafikkstøy, 1996. Håndbok 064 Statens vegvesen, 2000. 7/13
Trafikktall er hentet fra Rambølls S-rap 001 datert 22.04.2014. Vegtrasé ÅDT Hastighet Tungtrafikkandel Ingvald Ystgaards veg 4000 / 4600 50 km/t 10 % Silddråpevegen 1600 30 km/t 3 % Granåsvegen 3400 / 2700 40 / 30 km/t 3 % Tungasletta 5000 50 km/t 10 % Tabell 4 - Nøkkeltall for vegnett i området. Dagens situasjon. Trafikktall fra NVDB. Underlag for støysonekart X01. Se også figur 2, S-rap 001. Vegtrasé ÅDT Hastighet Tungtrafikkandel Granåslia 600 50/30 km/t 3 % Ingvald Ystgaards veg 5500 / 4800 50 km/t 10 % Silddråpevegen 1600 30 km/t 3 % Granåsvegen 3900 / 3200 40 / 30 km/t 3 % Tungasletta 6800 50 km/t 10 % Tabell 5 - Nøkkeltall for vegnett i område, situasjon år 2020. Fult utbygd Granås Vest. Trafikktall beregnet av Rambøll. Underlag for støysonekart X02. Se også figur 10, S-rap 001. 8/13
Vegtrasé ÅDT Hastighet Tungtrafikkandel Granåslia 600 30 km/t 3 % Ingvald Ystgaards veg 5500 / 4800 50 km/t 10 % Silddråpevegen 1600 30 km/t 3 % Granåsvegen 5000 / 2600 40 / 30 km/t 3 % Tungasletta 6400 50 km/t 10 % Tabell 6 - Nøkkeltall for vegnett i område, situasjon år 2030. Fult utbygd Granås Vest samt tiltak i KPA med ny Brundalsforbindelse. Trafikktall beregnet av Rambøll. Underlag for støysonekart X03 og X04. Se også figur 11, S-rap 001. 9/13
4. Resultat Resultatet av støyberegningen er presentert i fire støysonekart. Tegning nr. Beskrivelse X01 Eksisterende situasjon for området, trafikktall fra NVDB. X02 Ny situasjon år 2020, fullt utbygd Granås vest, trafikktall beregnet av Rambøll X03a Ny situasjon år 2030, fullt utbygd Granås Vest og Øst, samt tiltak i KPA med Brundalsforbindelsen, trafikktall beregnet av Rambøll. Beregningshøyde 4 m. X03b Ny situasjon år 2030, fullt utbygd Granås Vest og Øst, samt tiltak i KPA med Brundalsforbindelsen, trafikktall beregnet av Rambøll. Beregningshøyde 2 m. X04a Ny situasjon år 2030 med foreslått støyskjerming. Beregningshøyde 2 m. X04b Ny situasjon år 2030 med foreslått støyskjerming. Beregningshøyde 4 m. Tabell 7 - Oversikt over støyberegninger. For X03 og X04 er a-kartene hovedkart, mens b-kartene er tatt med for å gi bedre sammenligningsgrunnlag mot de forskjellige situasjonene. 10/13
Bilde 2 Situasjonsplan utarbeidet av PKA, datert den 06.03.2014. Støysonekart X02 viser antatt framtidig situasjon etter full utbygning av Granås Vest, trafikksituasjon for år 2020. Kartet viser at nye boliger i randsonen inne på feltet i hovedsak vil ha et støynivå ved fasade på > 55 dba. Dette gjelder alle bygninger med fasade ut mot Øvre Granåslia, Granåsvegen og Ingvald Ystgaards veg. Alle boligene i planen antas å ha tilgang til tilstrekkelig skjermede utearealer med støynivå < 55 dba. Tre av fasadene ut mot Ingvald Ystgaards veg vil ha fasader med støynivå > 65 dba. Støysonekart X03a viser antatt framtidig situasjon etter full utbygning av Granås Vest, Granås Øst og Brundalsforbindelsen, trafikksituasjon for år 2030. Beregningshøyde 4 m. Resultatet i denne beregningen, er tilnærmet likt resultatet for beregningen vist på støysonekart X02 for antatt situasjon i år 2020. Støysonekart X03b er samme situasjon, men med 2 m beregningsøyde. Dette er tatt med for å kunne sammenligne den endelige situasjonen med og uten skjermingstiltak. 11/13
5. Tiltak Det er ikke anbefalt å legge støyfølsomme rom (soverom, stue, oppholdsrom) mot fasader med støy > 55 dba, men dette er akseptabelt dersom fasade og vinduer isolerer tilstrekkelig. Trondheim kommunes Bestemmelser og retningslinjer for kommunens arealdel, 21.2 sier at det kan etableres nye boliger i områder med støynivå > 55 dba dersom boligen har en stille side, og tilgang til uteområder med tilgang til egnet uteplass med tilfredsstillende støynivå. Balansert ventilering i soverom/oppholdsrom mot disse områdene slik at rom har god utlufting uten åpne vinduer hjelper på det totale støybildet på den enkelte boenhet. Alle boliger i planen er planlagt bygd med balansert ventilasjon. Blokker ut mot Ingvald Ystgaards veg vil ha én fasade med støynivå > 65 dba. Trondheim kommunes Bestemmelser og retningslinjer for kommunens arealdel, 21.3 sier at ny bolig kan etableres her dersom boenhetene er gjennomgående og har en stille side hvor uterom kan plasseres. Minst halvparten av rom for varig opphold og minst ett soverom skal vende mot stille side. Ny blokk som er planlagt bygd nærmest dagens rundkjøring vil på grunn av planlagt terrengforming i området og nærhet til vegsystemet være svært vanskelig å skjerme. Mellom blokker ut mot Ingvald Ystgaards veg skal det settes opp et tett gjerde. Det er i beregning vist på støysonekart X04 tatt med et støyskjermende gjerde med høyde 1,2 meter ut mot vegen. Dette vil redusere støynivået på uteområder mellom blokkbebyggelsen og øke brukskvaliteten på disse. Langs Granåsvegen foreslås det å sette opp støyskjermende tiltak med høyde 1,5 m for å skjerme blokker med en fasade innenfor støygrensen > 55 dba. Støysonekart X04a viser at et slikt tiltak vil gi god effekt for byggets 1. etg. Støysonekart X04b viser at tiltaket også har noe effekt 4 m over bakkenivå, men at noe av fasaden her fortsatt vil ha et støynivå på > 55 dba. Verandaer som vender ut mot områder med støynivå > 55 dba bør glasses inn for å redusere støy på disse. Dette vil også hjelpe til med å dempe innendørs støy i de aktuelle boligene. For de første to eksisterende eiendommene langs Øvre Granåslia, fra rundkjøringen antas det at det nye tiltaket ikke fører til en merkbart forverret situasjon. Dette fordi disse boligene allerede har et betydelig støybidrag fra Ingvald Ystgaards veg. Dette er vist på støysonekart X01, X02 og X03. For de seks eiendommene fra Nedre Granåslia og ned mot rundkjøringen, antas det nye tiltaket å øke trafikkstøy på boligenes ute- og oppholdsarealer i forhold til dagens situasjon. Ved å sette opp en støyskjerm eller støyvoll med høyde min. 1,5 m ut mot ny veg i Øvre Granåslia, vil støy fra trafikk her reduseres til < 55 dba mot husfasader på de fleste husene og på noen av de aktuelle uteområdene. Dette er vist i støyberegning presentert på støysonekart X04a. I beregningen er det brukt støyskjermingstiltak med høyde 1,5 m mot eiendommer langs Øvre Granåslia. Beregningshøyde er satt til 2 m. Som støysonekart X04a viser, vil fortsatt noen fasader og uteområder kunne ha et støynivå > 55 dba. Dette fordi bidraget fra Ingvald Ystgaards veg er stort. 12/13
Støysonekart X04b viser samme situasjon som X04a, men med 4 meters beregningshøyde. Den viser at de fem første boligene fra rundkjøring langs Øvre Granåslia på tross av skjerming vil ha fasadestøy med nivå > 55 dba 4 meter over bakken. Dette er tilsvarende dagens situasjon for de gjeldende eiendommene, og kommer av at bidraget fra Ingvald Ystgaards veg er betydelig. Bilde 3 Eksempel på utforming av støyvoll I beregningen er det brukt støyskjerm som skjermende element. Støyskjermende tiltak bør tas med i reguleringsplanen. Dersom man ønsker muligheten for å bygge støyvoll i stedet for støyskjerm med samme høyde, bør man regulere et belte med min. 6,5 m bredde for skjermende tiltak med høyde 1,5 m, og 8,5 m bredde for skjermende tiltak med høyde 2,0 m. 13/13
Støysonekart - Granås vest, dagens situasjon Oppdragsnummer: 1350000805 X01 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk Beregningsmetode for Vegtrafikkstøy Enhet: Lden (ihht T-1442) Trafikktall: Se trafikknotat Oppløsning: Gridstørrelse 10 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L den db(a) Ingvald Ystgaards veg Granåsvegen > 65 > 55 <= 55 Tegnforklaring Vegakse Kjørelinjer Vegoverflate Bygning Dato: 11.04.2014 Skala (A3) 1:2000 0 10 20 40 60 80 m Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00
Støysonekart - Granås vest, trafikkdata for 2020 Oppdragsnummer: 1350000805 X02 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk Beregningsmetode for Vegtrafikkstøy Enhet: Lden (ihht T-1442) Trafikktall: Se trafikknotat Oppløsning: Gridstørrelse 10 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L den db(a) Ingvald Ystgaards veg Øvre Granåslia Granåsvegen > 65 > 55 <= 55 Tegnforklaring Vegakse Kjørelinjer Vegoverflate Bygning Dato: 28.04.2014 Skala (A3) 1:2000 0 10 20 40 60 80 m Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00
Støysonekart - Granås vest, trafikkdata for 2030 Oppdragsnummer: 1350000805 X03a Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk Beregningsmetode for Vegtrafikkstøy Enhet: Lden (ihht T-1442) Trafikktall: Se trafikknotat Oppløsning: Gridstørrelse 10 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L den db(a) Ingvald Ystgaards veg Øvre Granåslia Granåsvegen > 65 > 55 <= 55 Tegnforklaring Vegakse Kjørelinjer Vegoverflate Bygning Dato: 30.04.2014 Skala (A3) 1:2000 0 10 20 40 60 80 m Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00
Støysonekart - Granås vest, trafikkdata for 2030 Oppdragsnummer: 1350000805 X03b Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk Beregningsmetode for Vegtrafikkstøy Enhet: Lden (ihht T-1442) Trafikktall: Se trafikknotat Oppløsning: Gridstørrelse 10 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 2 meter Støynivå L den db(a) Ingvald Ystgaards veg Øvre Granåslia Granåsvegen > 65 > 55 <= 55 Tegnforklaring Vegakse Kjørelinjer Vegoverflate Bygning Dato: 30.04.2014 Skala (A3) 1:2000 0 10 20 40 60 80 m Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00
Støysonekart - Granås vest, trafikkdata for 2030 inkl. skjerming Oppdragsnummer: 1350000805 X04a Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk Beregningsmetode for Vegtrafikkstøy Enhet: Lden (ihht T-1442) Trafikktall: Se trafikknotat Oppløsning: Gridstørrelse 10 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 2 meter Støynivå L den db(a) Ingvald Ystgaards veg Øvre Granåslia Granåsvegen > 65 > 55 <= 55 Tegnforklaring Vegakse Kjørelinjer Støyskjerm Vegoverflate Bygning Dato: 30.04.2014 Skala (A3) 1:2000 0 10 20 40 60 80 m Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00
Støysonekart - Granås vest, trafikkdata for 2030 inkl. skjerming Oppdragsnummer: 1350000805 X04b Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk Beregningsmetode for Vegtrafikkstøy Enhet: Lden (ihht T-1442) Trafikktall: Se trafikknotat Oppløsning: Gridstørrelse 10 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L den db(a) Ingvald Ystgaards veg Øvre Granåslia Granåsvegen > 65 > 55 <= 55 Tegnforklaring Vegakse Kjørelinjer Støyskjerm Vegoverflate Bygning Dato: 30.04.2014 Skala (A3) 1:2000 0 10 20 40 60 80 m Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00