SIDE 63 2.4 BACHELORGRAD I GEOLOGI (BGEOL) Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for geologi og bergteknikk 2.4.1 INNLEDNING Geologi er læren om jorden, dens sammensetning, oppbygning og utvikling fra dannelsen for 4.6 milliarder år siden og fram til i dag. Dette omfatter studier av mineraler, bergarter, fossiler og løsmasser, samt de fysiske, kjemiske og biologiske prosesser som virker på jordens overflate og i jordens indre. For å kunne utnytte jordens ressurser på en bærekraftig måte er det viktig å forstå hvordan jordens utvikling har foregått og vil foregå i fremtiden. Dette kan gjøres ved å studere de krefter og prosesser som virker i dag og som former jorden både på overflaten og i dypet. Geologi har utviklet seg fra å være beskrivende til å ta i bruk moderne kvalitative og kvantitative metoder hvor både datainnsamling, bearbeiding og tolkning er avhengig av stadig mer avansert instrumentering og modelleringsverktøy. Dette betyr at det også er nødvendig med solide kunnskaper i emner som matematikk, statistikk, informasjonsteknologi, kjemi, fysikk og biologi. Hovedretninger i Geologi Råstoffgeologi, eller Ressursgeologi dekker teoretiske og praktiske sider av geologien knyttet til ikke-fornybare råstoffer som kull, hydrokarboner, metalliske og ikke-metalliske råstoffer, grunnvann, naturstein og aggregatmaterialer. Fagfeltet gir en forståelse av de grunnleggende prosessene som fører til anrikning av olje og gass, spesielle metaller og mineraler i naturen. Det omfatter også metoder for påvisning av forekomster og utvinning og foredling av disse. Mineralogi/petrologi er læren om mineraler og bergarter og hvordan disse er blitt til. Fagfeltet bygger på, og grenser opp mot geokjemi som beskriver grunnstoffenes fordeling og transport i jorden. Emnene gir en forståelse av de prosesser som fører til dannelse av mineraler, bergarter, vulkaner og oppbygning av fjellkjeder.
SIDE 64 Strukturgeologi og tektonikk omhandler deformasjon og transport av bergartsenheter fra mikroskopisk til regional skala. Fagfeltet gir en forståelse av bergartenes aldersforhold i felt, deres grenserelasjoner, oppbygning av fjellkjeder, svakhetssoner og sprekkeforhold. Platetektonikken forklarer hvordan de store segmentene (litosfæreplatene) er dannet og hvordan de beveger seg i forhold til hverandre og forårsaker jordskjelv og vulkanisme. Strukturgeologi/tektonikk hører nært sammen med regionalgeologi som beskriver hvordan geologien (bergarter, strukturer, mineralressurser osv) opptrer innen et bestemt område. Teknisk geologi fokuserer på hvordan de løse jordlag og undergrunnen kan utnyttes til en lang rekke ulike formål, for eksempel konstruksjonsformål. Stikkord i den forbindelse er kartlegging og undersøkelser av sand, grus og pukk for bruk i asfalt og betong, bergartenes materialtekniske egenskaper, vurdering og stabilitet i fast berg ved bygging av kraftstasjoner, tunneler og fjellhaller, evaluering av spennings- og deformasjonsanalyser av oljereservoarer og brønner og problemer forårsaket av vann i berg og løsmasser. Petroleumsgeologi omfatter den del av økonomisk geologi som beskjeftiger seg med naturlig forekommende hydrokarboner. Emnet omfatter dannelse av, vandring og oppsamling av olje og gass i berggrunnen og hvordan forekomster kan finnes. Studier av sedimenter og sedimentbassenger (sedimentologi) er sentralt i forhold til både leting og produksjon. Stratigrafiske og paleontologiske metoder brukes til korrelasjon av bergartslag under oljeletingen. Sturkturgeologi er viktig for å forstå hvordan feller for hydrokarboner dannes. Under leting etter olje og gass er geofysiske metoder (seismikk og borehullslogging) de viktigste hjelpemidler. I praksis omfatter derfor petroleumsgeologi en rekke fagfelt som geokjemi, geofysikk, paleontologi, sedimentologi, stratigrafi og strukturgeologi. Hydrogeologi tar for seg hvordan vann opptrer og beveger seg i grunnen og hvordan det påvirkes av det omgivende materialet og menneskeskapt aktivitet. Grunnvann utgjør en av våre viktigste ressurser, men kan også representere et problem i forbindelse med lekkasjer i tunneler og fjellhaller og reduksjon av stabilitet. Vann er også transportmedium for naturlige og menneskeskapte foru-
SIDE 65 rensninger. Sammen med en solid bakgrunn innen basale realfag og geologi/ingeniørgeologi gir faget grunnlag for å løse problemer knyttet opp mot vann i grunnen og å utnytte grunnvannet som ressurs. Miljøteknologi/miljøgeologi griper inn i svært mange fagområder. Med utgangspunkt i geologiske og teknologiske emner gir fagfeltet kunnskap om geokjemiske og geofysiske teknikker for kartlegging av og tiltak mot forurensning i vann og jord. Andre viktige tema er beredskap for akutt miljøvern og håndtering av akutte forurensninger. 2.4.2 LÆRINGSMÅL Studiet skal gi grundige faglige kunnskaper i geologi. Det skal på den ene siden utgjøre et selvstendig og avsluttende studium, som skal gi kompetanse og grunnlag for praktiske anvendelser og på den andre siden danne grunnlag for et masterstudium i geologi. Bachelorgraden oppnås etter tre års studier med et omfang på 180 studiepoeng. Innen disse studiepoengene inngår et krav på minimum 80 studiepoeng i emner tilknyttet hovedprofilen (67,5 studiepoeng i obligatoriske emner i geologi inklusive Ex.fac.emnet og 30 studiepoeng i fordypningsemner avhengig av valgt studieretning/ hovedprofil). I tillegg skal studiet inneholde 22,5 studiepoeng fellesemner. Resten av studiet fordeles mellom grunnleggende realfagsemner, valgbare emner innen geologi eller fritt valgbare emner. 2.4.3 YRKESMÅL/ARBEIDSMULIGHETER Geologene utgjør en viktig yrkesgruppe innen en rekke næringsog samfunnsområder. Her kan nevnes påvisning og utnytting av mineralske råstoffer (olje og gass, grunnvann, malmer, mineraler, naturstein, pukk/grus), miljømessig forsvarlig forvaltning av naturressursene, gjenbruk, arealplanlegging, anvendelse av berggrunnen til konstruksjonsformål (tunneler, berghaller, deponier), forebygging av naturkatastrofer osv. Dagens forskning og yrkesliv preges sterkt av tverrfaglighet. Geologene har den nødvendige kunnskap og bakgrunn som skal til for å kunne samarbeide med spesialister fra andre fagområder for sammen å løse viktige oppgaver for samfunnet.
SIDE 66 Omtrent 80% av Norges geologer arbeider i dag innen virksomhet relatert til oljeindustrien. Andre viktige arbeidsgivere er Norges geologiske undersøkelser, Statens Vegvesen, bergindustrien, anleggsbransjen, universiteter og høgskoler og innen kommunal og fylkeskommunal virksomhet. 2.4.4 STUDIERETNINGER OG HOVEDPROFILER Etter tre års studier oppnås graden Bachelor i geologi som kvalifiserer for opptak til masterstudier innen følgende studieretninger og hovedprofiler: Studieretning Arktisk geologi Hovedprofiler Arktisk geologi Berggrunns- og ressursgeologi Miljø- og geoteknologi Berggrunnsgeologi Petroleumsgeologi Ressursgeologi Hydrogeologi Ingeniørgeologi - berg Ingeniørgeologi - løsmasser Miljøgeologi Naturressursforvaltning Da oppbyggingen av studiet er noe forskjellig (se tabelloppsett for de enkelte studieretningene), må studentene ved bekreftelse av utdanningsplanen velge hvilken studieretning og hovedprofil de ønsker å ta. Det er mulig å endre studieretning og hovedprofil senere ved søknad til fakultetet. 2.4.5 KONTAKTINFO OM PROGRAMMET For informasjon om programmet og/eller studieveiledning, send en epost til marit.snilsberg@ntnu.no 2.4.6 OPPTAKS- OG RANGERINGSORDNINGER For formelt opptaksgrunnlag se Søkerhåndboka for samordna opptak, http://www.samordnaopptak.no/. Geologistudiet bygger
SIDE 67 på gode kunnskaper i kjemi. I første semester tar man grunnleggende geologi-, kjemi- og matematikkemner der kunnskaper tilsvarende 2MX og 3KJ fra videregående skole vil være et godt grunnlag. Opptaksbegrensninger: Det tas opp 20 studenter til programmet (2007) 2.4.7 REALFAGSTART Studenter i geologi deltar i prosjektet i Ex.fac.-emnet Geologi innføring som gjennomføres i forbindelse med Teknostart for sivilingeniørstudiet. Dette prosjektet teller som en øving i emnet. Ellers blir det både generelle og spesifikke infodager for studieprogrammet i løpet av den første uken. 2.4.8 FORKURS Undervisningen i det første semesteret i bachelorprogrammet i geologi bygger på kunnskaper fra den videregående skolen eller tilsvarende kunnskaper. Det anbefales et oppfriskningskurs i kjemi for de som har behov for det. Se http://www.nt.ntnu.no/ forkurs_kjemi/. 2.4.9 GENERELLE BESTEMMELSER OM EMNEVALG/ UTDANNINGSPLAN For studenter som er tatt opp til studier på 60 studiepoeng eller mer, skal det inngås en utdanningsplan mellom studenten og fakultetet innen utløpet av første semester. En utdanningsplan er en gjensidig avtale mellom den enkelte student og NTNU som skal sikre den nødvendige studieprogresjon og gjennomføring fram mot avsluttende grad. Utdanningsplanen viser innholdet og progresjonen i den planlagte utdanningen for studenten. Utdanningsplanen kan endres etter avtale med fakultetet. Frist for bekreftelse av utdanningsplan er 15. september for høstsemesteret og 15. februar for vårsemesteret. Valg av studieretning/hovedprofil og emner foregår elektronisk ved registrering i utdanningsplanen på Studentweb. De obligatoriske emnene skal velges unntatt i de tilfeller det er gitt fritak for ett eller flere emner. Da kan andre emner velges, obligatoriske/valgbare fra senere semestre som studenten har forkunnskaper til å ta eller valgfrie emner.
SIDE 68 I slike tilfeller må studenten selv passe på at det ikke oppstår kollisjoner i timeplanen, undervisningen eller mellom eksamensdatoer. Fritak for emner kan gis dersom tilsvarende emner er tatt ved andre institusjoner. Det er fakultetet som gir fritak etter søknad. Dersom en student før opptaket til programmet har tatt emner ved NTNU som er obligatoriske i programmet, vil disse bli godkjent. Følgende geologiemner er obligatoriske og kvalifiserer for opptak til videre masterstudier. I tillegg til disse emnene må det inngå minst 30 studiepoeng i valgte fordypningsemner i de enkelte studieretningene/hovedprofilene, se tabelloppsettene. TGB4100 Geologi innføring (høst) (Exfac/Emne 3) TGB4110 Georessurser (vår) TGB4125 Mineralogi/Petrografi (høst) TGB4140 Regionalgeologi (vår) TGB4150 Strukturgeologi (vår) TGB4165 Sedimentologi og stratigrafi (vår) TGB4185 Ingeniørgeologi GK (høst) TGB4215 GIS for mineralutvinning (høst) GEOL1001Historisk geologi og paleontologi (vår) 2.4.10 FRISTER GENERELLE FRISTER FOR STUDIEÅRET 2007/2008 15. september: Frist for å bekrefte utdanningsplanen i høstsemesteret (evt. melding til eksamen) Frist for å søke om særordning til eksamen i høstsemesteret 15. november: Frist for annullering av eksamensmelding i høstsemesteret (trekkfrist) 1. desember: Frist for melding til undervisning i vårsemesteret 15. februar: Frist for å bekrefte utdanningsplanen i vårsemesteret (evt. melding til eksamen) Frist for å søke om særordning til eksamen i vårsemesteret
SIDE 69 30. april: Frist for annullering av eksamensmelding i vårsemesteret (trekkfrist) 1. juni: Frist for melding til undervisning i høstsemesteret 2.4.11 PERSPEKTIVEMNE Perspektivemnet skal representere en annen studiekultur enn det studieprogrammet studenten er tatt opp til. Oversikt over emnene som tilbys som perspektivemner finnes i studiehåndbokens kapittel 1.8.2. 2.4.12 MASTERSTUDIER Etter endt bachelorstudium (tidligst i bachelorstudiets siste semester) kan en søke opptak til toårige masterstudier. En oversikt over masterstudiet i geologi finnes i studiehåndbokens kapittel 3. For å bli tatt opp til masterstudiet må en ha kompetanse som gir en bachelorgrad i realfag med fordypning i geologi eller tilsvarende og en studieretning som er godkjent for den studieretningen på masterstudiet en søker på. Studenter som tas opp til masterstudiet må ha en gjennomsnittskarakter på minst C, basert på samtlige emner i bachelorstudiet (eller tilsvarende grad), jfr. 19 i NTNU s opptaksforskrift, utf.regler til Studieforskriften 14.1, samt vedtak av Fakultetet. Kravet gjelder for opptak til masterstudiet i geologi fra og med høsten 2008, se ellers plan for masterstudiet. 2.4.13 EKSKURSJONER Følgende geologiemner har obligatorisk feltundervisning: GEOL1001 Historisk geologi/paleontologi, 3-4 dager TGB4100 Geologi innføring, 3 dager TGB4140 Regionalgeologi, tilsammen 7 dager TGB4150 Strukturgeologi, 10 dager TGB4165 Sedimentologi og stratigrafi, 7 dager TGB4185 Ingeniørgeologi GK, 4 dager TGB4215 GIS for mineralressursforvaltning, 10 dager TGB4115 Mineralforekomstgeologi, 3 dager TGB4130 Petrologi og geokjemi, 1 dag
SIDE 70 TGB4190 Ingeniørgeologi - berg VK, 4 dager TGB4195 Ingeniørgeologisk prosjektering, 1 dag TGB4200 Ingeniørgeologi - løsmasser VK, 4 dager TGB4205 Hydrogeologi, 2 dager 2.4.14 UTVEKSLINGSORDNING Som student ved NTNU har du mange muligheter til å ta deler av studiene dine ved et utenlandsk universitet. Dette kan være en nyttig erfaring, og i tillegg forbedrer du dine språkkunnskaper! Trenger du ytterligere informasjon?, se http://www.ntnu.no/international/ntnustud/ Bachelorstudenter i geologi kan normalt søke studieopphold i utlandet i 5. og/eller 6. semester. Forutsetningen er at dette er et godkjent lærested og at fagkretsen godkjennes som erstatning for årskurset/semesteret. Studier ved UNIS kan være aktuelt her. Det forutsettes videre at studenten tar belastning tilsvarende et fullt års/fullt semesters studium, og at emnene i størst mulig grad tilsvarer de obligatoriske og valgbare emnene ved NTNU. For å få studieoppholdet godkjent, må fagplan legges frem og forhåndsgodkjennes før studentene reiser. Søknadsfrist for forhåndsgodkjenning av fagplanen i utlandet er 1. februar. Semesteret/ årskurset vil ikke bli registrert i fagkretsen før vitnemål fra utenlandsk studiested er godkjent av fakultetet. 2.4.15 PRAKSIS Det er ikke krav om obligatorisk praksis i bachelorstudiet i geologi.
SIDE 71 Tabelloppsett - Studieretning Arktisk geologi År Semester 3 6 vår AG204 The Physical Geography of Svalbard 15 5 høst AG209 The Tectonic and Sedimentary History of Svalbard 1) 15 AG211 Arctic Marine Geology 15 AG210 The Quaternary History of Svalbard 15 1) 2 4 vår TGB4150 Strukturgeologi TGB4165 Sedimentologi og stratigrafi GEOL1001 Historisk geologi/ paleontologi ST0201 Brukerkurs i statistikk/ FY0001 Brukerkurs i fysikk 7,5 3) 3 høst TGB4125 Mineralogi/ Petrografi TGB4215 GIS for mineralressursforvaltning GK 7,5 2) IT1101 Informatikk basisfag / TDT4110 Informasjonstekn GK 7,5 ST0101 Brukerkurs i sannsynlighetsregning, 7,5 1 2 vår TGB4110 Georessurser MA0002 Matematikk B/ MA1102 Grunnkurs analyse II EXPH0001 Ex.phil (Emne 1) Perspektivemne (Emne 2) 1 høst TGB4100 Geologi innføring (Emne 3) MA0001 Matematikk A/ MA1101 Grunnkurs analyse I 7,5 KJ1000 Generell kjemi 15 Emnestørrelse: 1) AG209 The Tectonic and Sedimentary History of Svalbard erstatter TGB4140 Regionalgeologi. AG210 The Quaternary Historiy of Svalbard erstatter TGB4185 Ingeniørgeologi GK. 2) TGB4215 GIS for mineralressursforvaltning GK undervises ikke i studieåret 2007/2008. Emnet erstattes av annet obligatorisk/valgbart emne. 3) Studentene velger mellom ST0201 og FY0001. ST0201 kan også tas som en del av masterstudiet.
SIDE 72 Tabelloppsett - Studieretning Berggrunns- og ressursgeologi År Semester 3 6 vår TGB4140 Regionalgeologi Obligatorisk/ valgbart emne fra meny Obligatorisk/ valgbart emne fra meny Fritt valgbart emne 5 høst Fritt valgbart emne 7,5 TGB4185 Ingeniørgeologi GK Obligatorisk/ valgbart emne fra meny Obligatorisk/ valgbart emne fra meny 2 4 vår TGB4150 Strukturgeologi TGB4165 Sedimentologi og stratigrafi GEOL1001 Historisk geologi/paleontologi, 7,5 Fritt valgbart emne 7,5/ FY0001 Brukerkurs i fysikk 7,5 2) 3 høst TGB4125 Mineralogi/ Petrografi TGB4215 GIS for mineralressursforvaltning 1) IT1101 Informatikk basisfag / TDT4110 Informasjonstekn GK 7,5 ST0101 Brukerkurs i sannsynlighetsregn. 7,5 1 2 vår TGB4110 Georessurser MA0002 Matematikk B/ MA1102 Grunnkurs analyse II EXPH0001 Ex. phil (Emne 1) Perspektivemne 7,5 (Emne 2) 1 høst TGB4100 Geologi innføring (Emne 3) MA0001 Matematikk A/ MA1101 Grunnkurs analyse I KJ1000 Generell kjemi 15 Emnestørrelse: 1) TGB4215 GIS for mineralressursforvaltning GK undervises ikke i studieåret 2007/2008. Emnet erstattes med obligatorisk/valgbart emne i 3. semester 2) For studenter som ønsker geofysikk som verktøyemner i bachelor- og masterstudiet anbefales emnet FY0001 Brukerkurs i fysikk. Hovedprofiler/fordypninger og hvilke emner som anbefales tatt innen disse: Obligatoriske emner er oppgitt i fet skrift, obligatorisk valgbare emner i kursiv skrift, og valgbare emner i normal skrift.
SIDE 73 Studieretning Berggrunns- og ressursgeologi: Berggrunnsgeologi: Petrologi og geokjemi, Bassenganalyse, Geologiske analysemetoder, Mineralforekomstgeologi, Petroleumsgeologi, Anvendt geofysikk, Petroleumsgeologi: Petroleumsgeologi, Bassenganalyse, Diagenese/reservoarkvalitet, Petrofysikk GK, Seismisk tolkning, Geologiske analysemetoder, Gravimetri/magnetometri, Karbonatreservoarkarakterisering, Anvendt geofysikk, Hydrokarbonressursevaluering Ressursgeologi: Petrologi og geokjemi, Mineralforekomstgeologi, Ressursgeologiske prinsipper, Mineralråstoffer, Geologiske analysemetoder
SIDE 74 Studieretning Berggrunns- og ressursgeologi - oversikt over aktuelle emner Emnenr Navn Sem. SP Hovedprofil/ fordypning GEOL1002 Anvendt geofysikk Vår Berggrunnsgeologi Petroleumsgeologi Ressursgeologi TGB4135 Bassenganalyse Vår Berggrunnsgeologi Petroleumsgeologi TGB4170 Diagenese/reservoarkvalitet Vår 7,5 Petroleumsgeologi TGB4145 Geologiske analysemetoder Vår 7,5 Berggrunnsgeologi Ressursgeologi TPG4195 Gravimetri/megnetometri Høst Petroleumsgeologi TGB4180 TPG4177 Hydrokarbonressursevaluering Karbonatreservoarkarakterisering Vår Petroleumsgeologi Høst Petroleumsgeologi TGB4115 Mineralforekomstgeologi Vår Ressursgeologi TGB4240 Mineralråstoffer Høst Ressursgeologi TPG4175 Petrofysikk GK Vår Petroleumsgeologi TGB4160 Petroleumsgeologi Høst 7,5 Berggrunnsgeologi Petroleumsgeologi TGB4130 Petrologi og geokjemi Vår Berggrunnsgeologi Ressursgeologi TGB4175 Ressursgeologiske prinsipper Høst 7,5 Ressursgeologi TPG4130 Seismisk tolkning Vår 7,5 Petroleumsgeologi
SIDE 75 Tabelloppsett - Studieretning Miljø- og geoteknologi: År Semester 3 6 vår TGB4140 Regionalgeologi Obligatorisk/ valgbart emne fra meny Fritt valgbart emne Obligatorisk/ valgbart emne fra meny 5 høst Fritt valgbart emne 7,5 TGB4185 Ingeniørgeologi GK Obligatorisk/ valgbart emne fra meny Obligatorisk/ valgbart emne fra meny 2 4 vår TGB4150 Strukturgeologi TGB4165 Sedimentologi og stratigrafi GEOL1001 Historisk geologi/ paleontologi Fritt valgbart emne 7,5/ FY0001 Brukerkurs i fysikk 7,5 2) 3 høst TGB4125 Mineralogi/ Petrografi TGB4215 GIS for mineralressursforvaltning GK 1) IT1101 Informatikk basisfag / TDT4110 Informasjonstekn GK 7,5 ST0101 Brukerkurs i sannsynlighetsregning 7,5 1 2 vår TGB4110 Georessurser MA0002 Matematikk B/ MA1102 Grunnkurs analyse II EXPH0001 Ex. phil (Emne 1) Perspektivemne (Emne 2) 1 høst TGB4100 Geologi innføring (Emne 3) MA0001 Matematikk A/ MA1101 Grunnkurs analyse I KJ1000 Generell kjemi 15 Emnestørrelse: 1) TGB4215 GIS for mineralressursforvaltning GK undervises ikke i studieåret 2007/2008. Emnet erstattes med obligatorisk/valgbart emne fra 3. semester. 2) For studenter som ønsker geofysikk som verktøyemner i bachelor- og masterstudiet anbefales FY0001 Brukerkurs i fysikk.
SIDE 76 Studieretning Miljø- og geoteknologi: Hydrogeologi: Hydrogeologi, Geologiske analysemetoder, Ingeniørgeologi - løsmasser VK, Spredning av forurensning, Overflate-kolloidkjemi, Anvendt geofysikk, Hydrologi, Naturmiljøkjemi, Petrologi/geokjemi, Vannrenseprosesser. Ingeniørgeologi - berg: Ingeniørgeologi berg VK, Bergmekanikk/geoteknikk, Ingeniørgeologi - løsmasser VK, Ingeniørgeologisk prosjektering, Anleggsteknikk, Anvendt geofysikk, Hydrogeologi, Petrologi og geokjemi, Veg/jernbane/miljø, Veg/jernbanebygging Ingeniørgeologi - løsmasser: Ingeniørgeologi - løsmasser VK, Hydrogeologi, Ingeniørgeologi - berg VK, Ingeniør- og miljøgeofysikk, Geologiske analysemetoder, Bergmekanikk/geoteknikk, Ingeniørgeologisk prosjektering, Anvendt geofysikk Miljøgeologi: Spredning av forurensning, Biologi for miljø- og ressursteknikk, Geologiske analysemetoder, Ingeniør- og miljøgeofysikk, Hydrogeologi, Ingeniørgeologi - løsmasser VK, Overflate-kolloidkjemi, Petrologi og geokjemi, Anvendt geofysikk, Miljø- og ressursøkonomi, Vannrenseprosesser Naturressursforvaltning: Samfunnsfaglig teori for naturressursforvaltning, Biologiske ressurser*, Energiressurser*, Fysisk oversiktsplanlegging*, Miljø- og ressursøkonomi, Hydrogeologi, Naturmiljøkjemi, Petroleumsgeologi. * Minst tre av de markerte emnene velges som grunnlag for masterstudier i Naturressursforvaltning.
SIDE 77 Studieretning Miljø- og geoteknologi - oversikt over aktuelle emner Emnenr Navn Sem. SP Hovedprofil/ fordypning TBA4150 Anleggsteknikk Høst Ingeniørgeologi - berg GEOL1002 Anvendt geofysikk Vår Hydrogeologi Ingeniørgeologi Miljøgeologi TGB4210 TBI4100 Bergmekanikk/ geoteknikk Biologi for miljø- og ressursteknikk Vår Ingeniørgeologi - berg Vår Miljøgeologi BI2050 Biologiske ressurser Vår Naturressursforvaltning FY2290 Energiressurser Vår 7,5 Naturressursforvaltning AAR4220 TGB4145 Fysisk oversiktsplanlegging Geologiske analysemetoder Høst 7,5 Naturressursforvaltning Vår Ingeniørgeologi Miljøgeologi Hydrogeologi TGB4205 Hydrogeologi Vår 7,5 Alle TVM4105 Hydrologi Høst Hydrogeologi TPG4120 TGB4190 TGB4200 TGB4195 Ingeniør- og miljø geofysikk Ingeniørgeologi berg VK Ingeniørgeologi løsmasser VK Ingeniørgeologisk prosjektering Vår 7,5 Miljøgeologi Ingeniørgeologi Vår Ingeniørgeologi Vår 7,5 Ingeniørgeologi Hydrogeologi Miljøgeologi Høst 7,5 Ingeniørgeologi SØK1101 Miljø- og ressursøkonomi Vår 7,5 Naturressursforvaltning Miljøgeologi KJ2070 Naturmiljøkjemi Vår 15 Naturressursforvaltning Hydrogeologi TPK4115 Overflate-kolloidkjemi Vår 7,5 Hydrogeologi Miljøgeologi TGB4160 Petroleumsgeologi Høst 7,5 Naturressursforvaltning
SIDE 78 Emnenr Navn Sem. SP Hovedprofil/ fordypning TGB4130 Petrologi og geokjemi Vår 7,5 Hydrogeologi Miljøgeologi Ingeniørgeologi SFEL2000 Samfunnsfaglig teori for naturressursforvaltning Høst 7,5 Naturressursforvaltning TBA4325 Spredning av forurensning Høst 7,5 Miljøgeologi TVM4145 Vannrenseprosesser Høst 7,5 Hydrogeologi Miljøgeologi TBA4201 Veg og miljø Høst 7,5 Ingeniørgeologi berg TBA4217 Vegteknologi Vår 7,5 Ingeniørgeologi berg