geir woxholth avtalerett i et nøtteskall

geir woxholth avtalerett i et nøtteskall

Gyldendal Norsk Forlag AS 2017 1. utgave 2010 2. utgave, 1. opplag 2014 2. utgave, 2. opplag 2016 3. utgave, 1. opplag 2017 ISBN Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: have a book Brødtekst: Minion Pro 10/14,5 pkt Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Juridisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/juridisk juridisk@gyldendal.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Forord Denne boken gir en elementærfremstilling av avtaleretten. Tanken er at den skal tjene som en innføringsbok i avtalerett for juridiske studenter, men også at den skal gi en innføring i avtalerett for andre interesserte. Boken bygger i sin struktur på min bok «Avtalerett», men er både forkortet og omskrevet i forhold til denne. Boken dekker ikke læringskravene i avtalerett ved UiO fullt ut og erstatter derfor ikke «pensumfremstillingen» i Woxholth, «Avtalerett» og Hov/Høgberg, «Alminnelig avtalerett» (alternative pensa). Oslo, januar 2017 Geir Woxholth

Innhold del 1 innledning... 15 1 Grunnleggende synspunkter... 15 1.1 Avtaler som økonomiske instrumenter.... 15 1.2 Avtaler skal holdes «pacta sunt servanda»... 16 1.3 Rettslig bindende avtaler.... 16 1.4 Kontraktsfrihetsprinsippet... 17 1.5 Formfrihetsprinsippet... 18 1.6 Forventningsprinsippet... 20 1.7 Avtalerettens plassering i rettssystemet... 22 1.8 Rettskilder og rettssystematikk... 23 1.8.1 Avtaleloven... 23 1.8.2 Avtaleinngåelse, ugyldighet og tolkning... 25 1.8.3 Forholdet mellom avtaleretten, kjøpsretten og andre kontraktstyper... 27 1.9 Noen utviklingstrekk i avtaleretten... 29 del 2 avtaleinngåelse... 31 1 Kjernespørsmålet ved avtaleinngåelse: Overgang fra forberedelse til disposisjon... 31 2 Avtaleinngåelse etter avtalelovens regler... 32 2.1 Partsutsagnene: Noen hovedpunkter... 32 2.2 Hovedgrupper av partsutsagn... 33

8 innhold 2.2.1 Oversikt... 33 2.2.2 Løfter og påbud... 34 2.2.2.1 Løfter... 34 2.2.2.2 Påbud... 34 2.3 Forholdet mellom vilje og erklæring... 36 2.4 Hva kjennetegner et bindende partsutsagn?... 37 2.5 Avtalemekanismen i avtalelovens kapittel 1... 40 2.5.1 Tilbud og aksept... 40 2.5.2 Avtalemekanismen utvekslingen av tilbud og aksept... 40 2.5.2.1 Tilbudet og dets rettsvirkninger: Løfteprinsippet... 40 2.5.2.2 Aksepten og dens rettsvirkninger... 42 3 Oversikt over relevante disposisjonskriterier... 46 3.1 Innledning... 46 3.2 Noen rettssystematiske synspunkter.... 46 3.3 Partene definerer selv hva som er relevante disposisjonskriterier... 48 3.4 Form som tvungent disposisjonskriterium... 49 3.5 Øvrige relevante disposisjonskriterier.... 49 4 Avveining av relevante disposisjonskriterier... 57 4.1 Problemstilling... 57 4.2 Retningslinjer ved avveiningen... 59 5 Nærmere om avtaleslutning etter andre regler og prinsipper enn avtaleloven... 61 5.1 Innledning... 61 5.2 Kommersielle avtaler: Forhandlingsavtaler... 61 5.2.1 Problemet... 61 5.2.2 Avtalte disposisjonskriterier... 63 5.2.3 Trinnvis binding: Deklaratoriske (fravikelige) regler og retningslinjer... 64 5.3 Kommersielle avtaler: Intensjonsavtaler... 66 5.3.1 Innledning... 66 5.3.2 Hvorfor benyttes intensjonsavtaler?... 67 5.3.3 Hovedspørsmålet... 67 5.3.4 Partene har regulert løftevirkningene... 68 5.3.5 Partene har ikke regulert løftevirkningene... 68 5.4 Offentlige anskaffelser. Anbudskonkurranse... 69 5.5 Masseavtaler... 78

innhold 9 5.6 Vedtagelse av standardvilkår... 79 5.6.1 Innledning... 79 5.6.2 Vedtagelseskravet... 80 6 Erstatning hvis avtale ikke kommer i stand... 85 7 Partsforhold og avtalebinding.... 88 7.1 Innledning... 88 7.2 Hvem er forpliktet og berettiget som kontraktspart?.... 89 7.3 Tredjemannsavtaler... 91 8 Hvem kan forplikte juridiske personer avtalerettslig?... 95 8.1 Innledning... 95 8.2 Aksjeselskap... 96 8.3 Ansvarlig selskap... 98 8.4 Staten... 100 8.5 Kommuner og fylkeskommuner... 101 9 Mellommannsrett... 103 9.1 Innledning... 103 9.2 Rettskildene... 106 9.3 Fullmakt... 106 9.3.1 Innledning... 106 9.3.2 Problemstillinger og plan for fremstillingen.. 107 9.3.3 Forskjellige fullmaktstyper.... 108 9.3.4 Lovgrunnlaget........................... 109 9.3.5 Forholdet mellom fullmaktsgiveren og medkontrahenten det ytre forhold... 109 9.3.5.1 Stiftelse av fullmakt... 109 9.3.5.1.1 Uselvstendig fullmakt... 109 9.3.5.1.2 Selvstendig fullmakt... 110 9.3.5.1.2.1 Fullmakt stiftet ved erklæring til tredjemann (frasagnsfullmakt) 110 9.3.5.1.2.2 Stillingsfullmakt... 111 9.3.5.1.2.3 Andre selvstendige fullmakter 112 9.3.5.2 Fullmaktens rammer (grenser).... 115 9.3.5.2.1 «Fuldmagtens grænse»... 115 9.3.5.2.2 Instruksoverskridelse legitimasjon ut over retten?... 116 9.3.5.3 Opphør av fullmakt. Ugyldig fullmakt.. 118 9.3.5.3.1 Innledning.... 118

10 innhold 9.3.5.3.2 Tilbakekallelse av fullmakt. Annet opphør.... 118 9.3.5.4 Ugyldighet i fullmaktsforhold... 119 9.3.6 Forholdet mellom fullmaktsgiveren og fullmektigen det indre forhold... 121 9.3.7 Forholdet fullmektigen tredjemann (medkontrahenten)... 121 9.4 Handelsagenter... 123 9.5 Meglere... 124 9.5.1 Oversikt... 124 9.5.2 Eiendomsmegling... 125 9.5.3 Fondsmegling... 128 del 3 ugyldighet mv... 130 1 Hovedpunkter om ugyldighet... 130 1.1 Hva er ugyldighet?... 130 1.2 Nærmere om rettsvirkningene av ugyldighet... 131 1.3 Ugyldighet, mislighold og bristende forutsetninger... 131 1.4 Begrunnelse for ugyldighetsregler... 133 1.5 Forskjellige kategorier ugyldighetsregler... 134 1.6 Sterke og svake ugyldighetsgrunner... 135 2 Habilitetsmangler... 136 2.1 Innledning... 136 2.2 Umyndighet som ugyldighetsgrunn... 136 2.2.1 Umyndige (personer under vergemål)... 136 2.2.2 Verge og den lokale vergemålsmyndigheten (fylkesmannen)... 138 2.2.3 Hovedregel: Umyndighet er sterk ugyldighetsgrunn. Unntak: Den umyndige er legitimert til å slutte avtale... 138 2.2.4 Unntak fra hovedregelen om umyndighet som ugyldighetsgrunn... 139 2.2.5 Rettsvirkninger av ugyldighet. Godkjennelse av ugyldig disposisjon... 139 2.3 Sinnssykdom og lignende mentale forstyrrelser.. 142 2.3.1 Hovedregelen og dens begrunnelse... 142 2.3.2 Grunnkravet om mental svekkelse... 142 3 Tilblivelsesmangler... 143

innhold 11 3.1 Oversikt.................................... 143 3.2 Falsk og forfalskning... 145 3.3 Forvanskning.... 146 3.4 Uberettiget utfylling... 146 3.5 Erklæringsvillfarelse... 147 3.6 Tvang... 148 3.7 Svik... 150 3.8 Simulasjon... 151 3.9 Avtaleloven 33... 151 3.9.1 Rettslig plassering... 151 3.9.2 Lovgrunnen... 152 3.9.3 Oversikt over området for 33... 153 3.9.4 Nærmere om forholdet til de andre ugyldighetsgrunnene... 155 3.9.5 Kravet om «ond tro»... 157 3.9.6 Særlig om opplysningsplikt... 159 3.10 Illojalitet... 165 4 Innholdsmangler... 166 4.1 Innledning... 166 4.2 Avtaler mot lov eller ærbarhet... 167 4.2.1 Innledning... 167 4.2.2 Avtaler mot loven... 167 4.2.3 Avtaler mot ærbarhet... 168 4.3 Avtaleloven 36... 170 4.3.1 Innledning... 170 4.3.2 Forarbeider og lovformål... 172 4.3.3 Karakteristik a... 173 4.3.4 Forholdet til andre ugyldighetsregler... 174 4.3.5 Virkeområde... 175 4.3.5.1 Rettsområdet: Formueretten... 175 4.3.5.2 Hvilke rettslige disposisjoner omfattes? 176 4.3.6 Urimelighetsvurderingen... 176 4.3.6.1 Konkret rimelighetsstandard... 176 4.3.6.2 Spørsmålsstillingen... 177 4.3.6.3 Nærmere om målestokken i urimelighetsvurderingen... 178 4.3.7 Momentene i 36 annet ledd... 178 4.3.7.1 «Forholdene ved avtalens inngåelse»... 178 4.3.7.2 «Avtalens innhold»... 184

12 innhold 4.3.7.3 «Partenes stilling»... 187 4.3.7.4 «Senere inntrådte forhold»... 189 4.3.7.5 «Omstendighetene for øvrig»... 194 4.3.8 Rettsvirkningene... 194 5 Godkjennelse av ugyldige disposisjoner... 196 5.1 Innledning... 196 5.2 Hvilke ugyldighetsgrunner kan repareres?... 197 5.2.1 Habilitetsmangler... 197 5.2.2 Tilblivelsesmangler... 197 5.2.3 Innholdsmangler... 198 5.3 Medkontrahentens rett til å motsette seg ratihabisjon... 199 del 4 tolkning og utfylling... 200 1 Begrepene tolkning og utfylling... 200 2 Generelt om tolkningsprosessen: Tolkningsalternativer, tolknings prinsipper, tolknings momenter og tolkningsregler... 202 3 Grunnleggende om tolkning... 203 3.1 Tolkningsprinsippene... 203 3.2 Det subjektive tolkningsprinsipp... 203 3.3 Det objektive tolkningsprinsipp... 204 3.4 Partenes felles oppfatning... 204 4 Tolkningsmomenter... 205 4.1 Ordlyden... 205 4.2 Systeminnrettet tolkning. Hensynet til operativitet... 209 4.3 Øvrige parts- og avtalespesifikke tolkningsmomenter... 209 4.3.1 Innledning... 209 4.3.2 Forhandlinger, forarbeider, forkontrakter mv 210 4.3.3 Den faktiske bakgrunn... 210 4.3.4 Partenes forutsetninger... 211 4.3.5 Avtaleformålet... 212 4.3.6 Vederlaget... 213 4.3.7 Innholdet... 213 4.3.8 Formen... 214 4.3.9 Etterfølgende forhold... 214

innhold 13 4.4 Tolkningsmomenter uten spesifikk parts- og avtaletilknytning. Utfylling... 215 4.4.1 Innledning... 215 4.4.2 Reelle hensyn... 215 4.4.3 Utfylling... 219 4.4.4 Sanksjonssynspunkter: God tro-standarden.. 220 5 Tolkningsregler... 222 5.1 Innledning... 222 5.2 Uklarhetsregelen... 222 5.3 Minimumsregelen... 223 5.4 «Det skrevne går foran det trykte»... 224 del 5 samfunnskontroll med kontraktsvilkår... 225 1 Forvaltningskontroll og domstolskontroll... 225 lovregister... 229 domsregister... 233 stikkord... 237

del 1 Innledning 1 Grunnleggende synspunkter 1.1 Avtaler som økonomiske instrumenter Alle og enhver inngår daglig avtaler. Disse kan gjelde alt fra mindre ting, som enkeltpersoners kjøp av dagligvarer, hus og hytte og opprettelse av bankkonto til foretaks og offentlige myndigheters avtaler om entrepriser og lån mv i million- og milliardklassen. I et moderne samfunn kan mennesker knapt eksistere uten å utveksle sitt arbeid med penger og sine penger med varer og tjenester. Selv den enkleste lille ting som vi i dag handler i markedet, er et resultat av en prosess som har foregått i tallrike forutgående omsetningsledd: Kjøp en blyant i en butikk, og tenk på hvem som plantet treet, hvordan det ble felt, fraktet til en havn, transportert på et skip, sendt til en lagringsplass for tømmer, skåret til plank, omgjort til en blyant, distribuert til detaljistforretningen og til slutt innkjøpt av forbrukeren. Avtalene «institusjonaliserer» utvekslingen av formuesgodene. På denne måten blir de av uvurderlig betydning for utviklingen av omsetningslivet og dermed den økonomiske velstand i et

16 del 1 markedsøkonomisk innrettet samfunn. Selv om rettigheter og plikter kan ha sin bakgrunn i andre rettsgrunnlag enn avtaler f eks arv, erstatning eller hevd er det liten tvil om at avtaler er det viktigste grunnlaget for stiftelse, endring, opphør og overføring (omsetning) av formuerettigheter. 1.2 Avtaler skal holdes «pacta sunt servanda» Hva er årsakene til at avtalene har så sentrale funksjoner? Noe av svaret kan nok utledes av selve grunnpilaren i avtaleretten prinsippet om at avtaler skal holdes («pacta sunt servanda»), jfr NL 5-1-2. Det er internasjonalt anerkjent og gjelder i alle siviliserte samfunn. At en avtale f eks om et kjøp er rettslig bindende, innebærer at partene normalt ikke kan angre seg ved ikke å ville oppfylle avtalen eller ved ensidig å endre avtalens innhold, f eks ved å kreve høyere pris. Prinsippet om at avtaler skal holdes, skaper tillit til at avtaler i praksis blir oppfylt etter sitt innhold. Dette fører igjen til at aktørene i samfunnslivet kan bruke avtaler som økonomiske instrumenter til å realisere produksjon, markedsføring og omsetning av formuesgoder. 1.3 Rettslig bindende avtaler Ikke alle avtaler som inngås er rettslig bindende, men i avtaleretten er det bare de rettslig bindende avtalene som har interesse. En rettslig bindende avtale foreligger først når to eller flere parter er blitt enige om å stifte eller endre et rettsforhold dem imellom, herunder at rettsforholdet bringes til opphør. Invitasjoner til kino, middag eller selskapelig samvær faller derfor utenfor. Det som særpreger en rettslig bindende avtale, er at den kan gjennomføres ved domstolenes hjelp enten ved at det avsies dom for at parten skal oppfylle avtalen, eller ved at parten dømmes til å betale den

innledning 17 annen part erstatning som tilsvarer hans økonomiske interesse i avtalen (positiv kontraktsinteresse). Rettsfilosofisk kan det diskuteres om det kan opereres med rettslig bindende avtaler som ikke kan håndheves av domstolene, men praktisk sett har spørsmålet liten betydning. 1.4 Kontraktsfrihetsprinsippet Synspunktet om at avtaler fremmer økonomisk aktivitet, har selvsagt størst gjennomslagskraft i et samfunn der kontraktsfriheten er tilnærmet absolutt. I liberalismens glansperiode ble kontraktsfrihetens prinsipp nærmest oppfattet som en naturlov begrunnet i partenes frie viljer og handlingsvalg. I utgangspunktet omfattet og omfatter kontraktsfriheten både frihet til å inngå eller å unnlate å inngå kontrakter, frihet til å velge medkontrahent og frihet til sammen med den valgte medkontrahent å bestemme kontraktens innhold. Kontraktsfriheten er i dag underlagt vesentlige begrensninger, men den utgjør likevel fortsatt universelt et sentralt rettsprinsipp og en viktig forutsetning for at kontrakter har så viktige funksjoner i samfunnslivet. Det er særlig partenes manglende jevnbyrdighet når det gjelder muligheter for å ha oversikt over en avtales innhold og rekkevidde, som kan tale mot å opprettholde avtalefriheten ubeskåret (forbrukervern, vern om den «svake» kontraktspart mv). Lovgiveren har gjort bruk av flere virkemidler for å komme «svake» kontraktsparter til hjelp og lagt forholdene til rette for domstolskontroll med kontraktsvilkår. Det sentrale virkemiddel i denne domstolskontrollen er ufravikelig (preseptorisk) lovgivning og generelle sensurbestemmelser, jfr den alminnelige formuerettslige lempningsregelen i avtl 36. Lovgivningen inneholder begrensninger i avtalefriheten også av andre grunner enn hensynet til «svake» kontraktsparter, f eks av hensyn til tredjeparter. Hvis en næringsdrivende like før en

18 del 1 konkurs f eks overfører huset sitt til sin sønn, kan disposisjonen omstøtes (omgjøres) av hensyn til kreditorene. Også samfunnsmessige hensyn kan begrense avtalefriheten, som f eks konkurranselovens regler som er til hinder for at f eks Norwegian og SAS inngår en avtale om prissamarbeid. Foran er det nevnt at en del av kontraktsfriheten er friheten til å unnlate å inngå kontrakter. Heller ikke denne siden av kontraktsfriheten har ubetinget gyldighet i dag. I en del forhold foreligger det uskrevne regler begrunnet i alminnelige avtalerettslige prinsipper som pålegger den ene part en plikt til å inngå en kontrakt når den annen part ønsker det. Uskreven kontraheringsplikt foreligger i første rekke for den som har en faktisk eller rettslig monopolstilling, f eks bygdens eneste landhandel, Posten, Vinmonopolet eller NSB. Dersom leverandøren i tillegg til å ha et monopol forhandler nødvendighetsgoder, kan det foreligge en lovhjemlet, ubetinget kontraheringsplikt, som f eks for apotek, jfr apotekloven 6-2 første ledd, jfr 5-3. Se også energiloven 3-3, som gir forbrukere og andre en rett til å koble seg til elektrisitetsnett. 1.5 Formfrihetsprinsippet Prinsippet om avtalefrihet må ses i sammenheng med at det i norsk rett normalt ikke gjelder formkrav for avtaler. Formfrihetsprinsippet kan utledes av NL 5-1-1: «En hver er pligtig at efterkomme hvis hand med Mund [muntlige løfter], Haand og Segl [skriftlige løfter] lovet og indgaaet haver», men følger uansett av sikker rett. Prinsippet om formfrihet innebærer at det i praksis er ubegrensede muligheter for hvordan en avtale kan inngås helt uformelt ved et «bekreftende» nikk eller ved en fingerbevegelse som når en bilist vinker for å signalisere at en forgjenger kan passere trygt over veien, eller noe mer formelt, men likevel forbausende enkelt forholdene tatt i betraktning, som salg av en supertanker ved påtegning på en

innledning 19 serviett under en middag på Theatercaféen. Formfrihetsprinsippet innebærer at avtaler inngått ved e-post, eventuelt over internett, ved tekstmeldinger (sms), betalingsbaserte telefontjenester (teletorg mv) eller andre moderne kommunikasjonsmidler prinsipielt er like bindende som avtaler inngått på bakgrunn av mer tradisjonell kommunikasjon. Det er kombinasjonen av avtale- og formfrihet som gjør det enkelt og uformelt å inngå avtaler, og som sammen legger forholdene til rette for at avtaler blir viktige økonomiske instrumenter, jfr foran. At det er kombinasjonen av prinsippene, og ikke prinsippene mer isolert, som begrunner avtalenes funksjon som økonomiske instrumenter, kan illustreres ved et enkelt eksempel: Tenk deg at det gjaldt et krav om at alle avtaler måtte inngås skriftlig, og at partene også var henvist til å utforme og vedkjenne seg et omfattende sett av kontraktsvilkår for å kunne forplikte seg (formkrav). Kobler du dette til en så enkel avtalesituasjon som det å kjøpe pølser i en pølsebod på «Holmenkolldagen», kreves det ikke mye innlevelse for å tenke seg de køene som ville oppstå foran pølseboden om formkravene måtte overholdes og den slunkne kassen til pølseselgeren etter avslutningen av skirennet. I tilfelle ville det være en «fattig» trøst at vi har kontraktsfrihet. Det formkrav som i første rekke kan tenkes for avtaler, er skriftlighet, men det er et uomtvistelig utgangspunkt at en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig. En annen sak er at det av bevismessige grunner kan være en fordel at en avtale er nedfelt i et skriftlig dokument. Lovgivningen inneholder enkelte eksemp ler på at et utsagn skal være skriftlig, dvs at formkravet er en gyldighetsbetingelse. Se f eks finansavtaleloven 25 juni 1999 nr 46 61 første ledd, der skriftform oppstilles som gyldighetskrav for kausjonsavtaler regulert av loven. Der formkravet er gjort til en gyldighetsbetingelse og det foreligger en formmangel, står vi avtalerettslig sett overfor en ugyldighetsgrunn, se nedenfor.

20 del 1 1.6 Forventningsprinsippet I formueretten, som avtaleretten er en del av, handler det ofte om å etablere eller sikre rettigheter og rettsposisjoner. Når det er spørsmål om å etablere eller sikre en rettsposisjon, vil det være sentralt om den som mener å ha ervervet en rett eller en rettighet, kan sies å ha hatt forventninger om å bli tilordnet rettigheten eller retts posisjonen. I formueretten herunder i avtaleretten er det bare de berettigede forventningene man kan etablere rettigheter og rettsposisjoner på. Hva som kan sies å være en berettiget forventning, må avgjøres konkret med grunnlag i en helhetsbedømmelse. Dette lar seg best illustrere gjennom eksempelbruk. La oss illustrere med et enkelt eksempel vedrørende betydningen av berettigede forventninger ved avtaleinngåelse: En person som setter seg inn i en drosje og uttaler en adresse, forplikter seg til å betale for turen, og sjåføren forplikter seg til å kjøre passasjeren til adressen, selv om ingen av de to har sagt dette uttrykkelig. Det forhold at passasjeren setter seg inn i drosjen og uttaler en adresse, skaper imidlertid berettigede forventninger hos sjåføren om at det blir betalt for turen, og det forhold at det er en drosje med ledig-skilt lysende på taket passasjeren setter seg inn i, skaper berettigede forventninger hos ham om at han vil bli fraktet til bestemmelsesstedet. Dersom passasjeren ikke betaler ved ankomsten til bestemmelsesstedet, kan han naturligvis ikke påberope seg at han er uforpliktet, fordi det ikke er inngått noen bindende avtale. La oss også gi en illustrasjon som viser betydningen av berettigede forventninger ved avtaletolkning: Hvis selgeren A f eks sier at han selger «biblioteket» sitt til kjøperen B, vil B ha en berettiget forventning om at han kjøper As bibliotek, ikke As vinkjeller. Hevder «vinelskeren» B at kjøpet gjelder vinkjelleren, er det ikke noen berettiget forventning knyttet til en slik anførsel, og avtale om salg av vinkjelleren er ikke kommet