Retningslinjer Kort informasjon om reglene De nye reglene foreslår å dele fornøyelsesinnretninger inn i fire gebyrklasser: Klasse 1 Liten innretning Klasse 2 Medium innretning Klasse 3 Stor innretning Klasse 4 Ekstra stor innretning Klassen er bestemmende for størrelsen på årsgebyret. Plassering av innretning i gebyrklasse. For å kunne plassere fornøyelsesinnretningene riktig i de nye gebyrklassene har vi utarbeidet et skjema som skal fylles ut på nett. For hver innretning stiller vi en rekke spørsmål om egenskaper eller parametere som beskriver innretningen. Hvilke spørsmål vi stiller vil bero på type innretning. Statens jernbanetilsyn vil bruke informasjonen vi får fra virksomhetene gjennom de utfylte skjemaene til å fastsette gebyrklassen. Systematikken i klassifisering av innretninger En innretning vil med andre ord bli plassert i den høyeste gebyrklassen der innretningen tilfredsstiller to eller flere av evalueringskriteriene. Dersom en innretning tilfredsstiller et hvilket som helst enkelt kriterie i en gebyrklasse, så kan innretningen ikke falle inn i en klasse mer enn en klasse under denne, selv om innretningen tilfredsstiller to eller flere av kriteriene i en lavere klasse. Dette betyr at dersom det er mer enn ett kryss i det som for den spesifikke innretningen er høyeste klasse med kryss så blir dette innplasseringsklassen. Dersom det kun er ett kryss i det som for den spesifikke innretningen er høyeste innplassering så blir innplasseringen i klassen under førstnevnte klasse. Når det er ett kryss i klasse 1 og ett kryss klasse 2 vil innretningen plasseres i klasse 1. Tilsvarende gjelder for alle klasser ved siden av hverandre med bare en boks sjekket i hver av klassene innplassering vil være i den laveste av de to klassene: Eksempler: En innretning som bare treffer ett kriterium i klasse 1 (liten) og bare ett kriterium i klasse 2 (medium) skal settes til klasse 1. Altså en klasse ned fra øverste klasse. En innretning som treffer ett kriterium i klasse 1 (liten) og ett kriterium i klasse 3 (stor) skal settes til klasse 2. En innretning som treffer på ett kriterium i klasse 1 (liten) og to kriterier i klasse 3 (stor) skal settes i klasse 3 (stor). Ett kriterium i klasse 2 og ett kriterium i klasse 3 = Klasse 2 To kriterier i klasse 1 og ett kriterium i klasse 3 = Klasse 2 To kriterier i klasse 2 og ett kriterium i klasse 3 = Klasse 2 Ett kriterium i klasse 2 og ett kriterium i klasse 4 = Klasse 3 Side 1 av 6
Ett kriterium i klasse 1 og ett kriterium i klasse 2 og ett kriterium i klasse 3 = klasse 2 Ett kriterium i klasse 2 og to kriterier i klasse 1 = klasse 1 To kriterier i klasse 2 og ett kriterium i klasse 4 = klasse 3 Klassifisering av fornøyelsesinnretninger for gebyrformål Systematisering av innretningstyper Statens jernbanetilsyn opererer med 26 innretningstyper, som igjen kan beskrives med et utvalg av 9 mulige egenskaper. Disse egenskapene danner grunnlaget for å avgjøre den enkelte innretningens gebyrklasse. De 9 relevante egenskapene er: A. Fotavtrykk i kvadratmeter B. Antall rotasjoner per minutt C. Hvorvidt innretningen er produsert kun for barn under 10 år eller barn som er under 140 cm D. Hvorvidt innretningen er selvgående og trekker enhet(er) langs bakken E. Den maksimale høyden brukeren blir brakt over bakken i løpet av turen, oppgitt i antall meter over bakken F. Turens lengde i meter G. Antall enheter H. Antall passasjerer ved maksimum utnyttelse av kapasiteten I. Hvorvidt innretningen har komplekse sikkerhetsfunksjoner Egenskapene i punktene A, E og I forklares nærmere i dette skrivet, mens for mer presise beskrivelser av de andre egenskapene viser vi til gebyrforskriften for fornøyelsesinnretninger. Skjema som skal fylles ut på nett er tilpasset den enkelte innretningstype, det vil si at kun spørsmål relevant for den aktuelle innretningstypen vil bli etterspurt. Egenskaper ved innretningene I det følgende beskrives hvordan de ulike egenskapene skal måles. Punkt A: Fotavtrykk Arealet av innretningen beregnes ved å måle omrisset av innretningen. Eksempelvis for berg- og dalbane ganges bredden på banen med lengden. Der bredden varierer, for eksempel ved opptrekket eller i krappe svinger, beregnes disse arealene for seg og legges sammen med arealet for den øvrige delen av banen. Områder som er omkranset av berg og dalbanen ikke skal telle med i fotavtrykket. I tabellen under er det forklart hvordan fotavtrykket skal måles for ulike typer innretninger. Side 2 av 6
Innretningstype Berg- og dalbane Bob-bane Bungee katapult Bungee trampoline Båter Flyvende teppe Frittkjørende innretningen på bane Gokartbane Gravitetstårn Hoppepute Spørsmål areal (fotavtrykk) Mål areal på startplattform. Mål total lengde av berg og dalbanen inklusiv opptrekksanordning og gang med bredden på berg- og dalbanen. Summer arealene. Mål areal på startplattform. Mål total lengde av bob-banen inklusiv eventuell opptrekksanordning og multipliser med avstanden mellom ytterpunktene på banen. Summer arealene. Mål lengde ganger bredde på en tenkt rektangel på bakken som tangerer ytterkantene av fornøyelsesinnretningen. Innretningen må altså kunne plasseres innenfor ytterkanten av det tenkte rektangelet. Mål lengde ganger bredde på en tenkt rektangel på bakken som tangerer ytterkantene av fornøyelsesinnretningen. Innretningen må altså kunne plasseres innenfor ytterkanten av det tenkte rektangelet. Mål arealet av det området som er avsatt til bruk av båter. Mål arealet innenfor sikkerhetsgjerde og legg til arealet på operatørhus/styringspanel. Total banelengde multiplisert med banebredde pluss areal for på- og avstigningsområde. Innendørs: Bruk tilgjengelig innendørs kjøreareal inklusiv på- og avstigningsområde (pit-lane). Utendørs: Total banelengde multiplisert med banebredde og pluss på arealet på på- og avstigningsområde (pit-lane). Mål arealet innenfor sikkerhetsgjerde og legg til arealet på operatørhus/styringspanel. Bruk grunnflate på hoppeputen Hoppeslott Bruk grunnflate på hoppeslottet inklusiv inngangspute Høydepark Karusell Oppblåsbar sklie Bruk samlet lengde på alle løyper multiplisert med 1,7 (sikkerhetssone). Mål arealet innenfor sikkerhetsgjerde og legg til arealet på operatørhus/styringspanel. Bruk grunnflaten på sklien. Opplevelseshus Pariserhjul Pendel Radiobilbane Rodelbane Simulator Bruk grunnflaten på bygningen/transportvogn ferdig rigget. Mål bredden mellom søylene vinkelrett på hjulet og multipliser med diameteren på hjulet fra ytterpunkt til ytterpunkt. Bruk bredden mellom søylene vinkelrett på svingretningen og multipliser med lengden mellom søylene, utvidet med 25% i svingretningen. Altså: Fotavtrykk = Bredde x (lengde x 1.25) Mål bredde og lengde av kjørebanen inklusiv eventuelt gangfeltet rundt banen og multipliser tallene. Legg til areal på operatørhus/styringspanel. Mål total lengde av rodelbanen inklusiv opptrekksanordning og multipliser med bredden på rodelbanen. Legg til arealet på på- og avstigningsområdet. Summer verdiene. For oppblåsbare: bruk grunnflaten på fallunderlag. For faste: bruk grunnflaten og legg til arealet for på- og avstigningsområde og eventuelt areal på operatørhus/styringspanel. Side 3 av 6
Skinnegående innretning Tømmerrenne Vannopplevelse Vannrutsjebane Vannskitrekk Mål lengden på sporet langs senter av svillen og multipliser med bredden på svillen. Legg til arealet på eventuelle operatørhus/styringspanel og påog avstigningsområder. Mål total lengde av banen og gang med bredden på banen. Legg til arealet på på- og avstigningsområde og arealet på eventuelle operatørhus/styringspanel. Summer verdiene. Mål areal på startplattform og utløpsbasseng. Mål total lengde av banen og gang med bredden på banen inklusive eventuelle transportbånd. Summer verdiene. Mål areal på startplattform og avgrenset utløpsbasseng. Mål total lengde av vannrutsjebanen(e) og gang med bredden på banen. Summer verdiene. Hvis en vannskitrekktur går frem og tilbake samme rute bruk bredden 1 m og lengden av banen på én lengde på en frem/tilbakebane og én runde for en rundbane. Zip-line Mål lengden på linjen. Gang med bredde 1,7 meter (sikkerhetssone) Dark rides: Når det gjelder «dark rides» der turen foregår innenfor et lukket området, er omgivelsene en del av turen og hele arealet inkludert rømningsveier skal medregnes i fotavtrykket. Utfyllende informasjon om oppmåling av fotavtrykk for vannrutsjebane: En vannrutsjebane er én innretning når vannrutsjebanen både har samme startplattform og felles landingsbasseng. Startplattformen skal inkluderes i oppmåling av fotavtrykket. Hvis flere vannrutsjebaner benytter samme startplattform, men har separate landings-/bremsebasseng, deles plattformen på antall vannrutsjebaner. Trapp skal ikke medregnes i arealet, dette er ansett som ett venteområde. Landingsbasseng skal medregnes i arealberegningen av fotavtrykket. Hvis flere vannrutsjebaner benytter samme landingsbasseng og har separate startplattformer, deles bassenget på antall sklier. Hvis innretningen har et landingsbasseng som også har annen bruk (svømming, stuping etc), beregnes et rimelig areal som landingsbasseng, som oftest avgrenset av en flottørline. Punkt E: Måle høyde over bakken I noen fornøyelsesinnretninger bringes brukeren av innretningen over bakken ved hjelp av luft, hydraulikk, elektrisk drevne motorer, egen kraft etc. Høyden skal måles ved det høyeste punktet over bakken som brukeren bringes til, altså fra turens høyeste punkt og ned til bakken målt vertikalt. Forklaring til måling for høyde på zipline: Høyden måles ved det høyeste punktet for ziplineløpet. Fra høyeste punkt på zipline til bakken målt vertikalt. Side 4 av 6
Punkt I: Komplekse funksjoner eller kontroller Eksempler på komplekse funksjoner: Blokkeringssystem (Berg- og dalbaner) Overvåkede låsesystemer for belter, sikkerhetsbøyler etc. Spesielle aksellerasjonssystemer (for rask start) Fartsovervåkningssystemer Overvåket låseanordning alene regnes ikke som kompliserte funksjoner eller kontroller. Listen er ikke uttømmende. Hvis du er tvil, ta kontakt med SJT for veiledning og hjelp Side 5 av 6
Basert på svarene på det elektroniske spørreskjemaet vil SJT benytte skjema gjengitt nedenfor for å fastsette hvilken gebyrklasse den enkelte innretning vil tilhøre. Dette er kun til orientering for virksomhetene, for å forklare hvordan prosessen vil foregå. SJT foretar den endelige klassifiseringen og meddeler resultatet til virksomhetene gjennom et enkeltvedtak når prosessen er gjennomført. Virksomhetene har klagerett på enkeltvedtak. Skjema for klassifisering av fornøyelsesinnretninger Klassifisering? Liten? Medium? Stor? Ekstra stor Klasse 1 (Liten): En fornøyelsesinnretning skal anses som liten hvis den? (A) har et fotavtrykk mindre enn 65 kvm? (B) roterer mindre eller lik 10 ganger per minutt.? (C) er konstruert eller produsert for barn som er 10 år eller yngre. Klasse 2 (Medium) En fornøyelsesinnretning skal klassifiseres som medium hvis den? (A) har et fotavtrykk større enn 65 kvm og mindre eller lik 185 kvm.? (B) er selvgående og trekker en eller flere enheter der bevegelse foregår langs bakken (for eksempel tog)? (C) bringer brukeren til en høyde opp til og med 20 meter over bakken Klasse 3 (Stor) En fornøyelsesinnretning skal klassifiseres som stor hvis den? (A) har et fotavtrykk større enn 185 kvm og mindre eller lik 740 kvm.? (B) bringer brukeren til en høyde større 20 meter og mindre enn eller like 35 meter over bakken, og/eller turens lengde er mindre eller lik 450 meter? (C) består av mer enn 50 enheter og/eller har en kapasitet større eller lik 50 passasjerer Klasse 4 (Ekstra stor): En fornøyelsesinnretning skal klassifiseres som ekstra stor hvis den? (A) har et fotavtrykk større enn 740 kvm? (B) bringer brukeren til en høyde større 35 meter over bakken og/eller turens lengde overstiger 450 meter.? (C) har komplekse egenskaper eller kontroller (det vil si programmerbare logiske kontroller for sikkerhetsfunksjoner som kontrollers av datamaskiner). Side 6 av 6