Endring av kjøremønster i norske vannkraftverk

Like dokumenter
Endringer i kjøremønster - Hva sier driftshistorikken?

Beregning og forståelse av start-stopp kostnader. PTK Hvordan påvirker kjøremønster belastning, slitasje og aldring i kraftverk?

Borgund Kraftverk. På Lo, noen få kilometer ovenfor Borgund stavkirke, ligger Borgund kraftstasjon som er

Start / Stopp Problematikk; Kjøremønsterrelaterte kostnader for vannkraftverk

Elektromekaniske løsninger har vi teknologi og kompetansemiljøer?

Pumpekraftverk. Voith Hydro Gardermoen 8 mars, e

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Hva betyr endret kjøremønster for maskinparkens levetid? Forum for generatorer Lars Søreide BKK Produksjon

Norsk kraftproduksjon

Strategier for vedlikehold og oppgraderinger

Verdiskapende vedlikehold innen kraftproduksjon

Produksjonsteknisk konferanse 2014 Nytt Lysebotn kraftverk. 5. mars 2014 Bjørn Roger Otterdal, Prosjektdirektør Lyse Produksjon AS

Hva betyr turbinen for inntekten?

Produksjonsteknisk konferanse 2013

Datainnsamling og analyse Tussa kraftverk

Presentasjonsregler: Vannkraftverk

Hensikten og nytteverdi med å kjøre modelltester av turbiner og pumpeturbiner. Av: Jan Otto Haugen & Henning Lysaker

Kostnadseffektive arrangement for kraftanlegg. Ole Johnny Winther, Produktansvarlig Nye Anlegg ANDRITZ HYDRO AS

Optimalt vedlikehold av vannkraftverk

Optimal tilstandsovervåkning -

Lofotkraft Produksjon AS Vedlegg 6. Turbin og apparat- og kontrollanlegg Side 1 av 6

Utfordringer i vannvegen

Veileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vannkraftverk Innhold

Uavhengige konsulenter, er de positive bidragsytere?

Samarbeid mellom kraftselskap, leverandør og universitet gir ny viten

Tidsbesparende tilstandskontroll av lensepumper i Brattsberg kraftverk: Kan en enkel nivåmåler si noe om tilstanden? Viggo Pedersen - NTNU

Veileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vannkraftverk Innhold

OPPGAVE 1 Francis Turbin

Ny vannkraft ingen konsesjonskraft? Oslo 21. mai 2015 v/advokat (H) Stein Erik Stinessen

AVDELING FOR TEKNOLOGI. ØVING kapittel 24 - Løsningsforslag

Vannkraftlaboratoriet

Fornyelse av eldre vannkraftverk

Vedlegg til retningslinjer for fos 8a

Levetidsforlengelse av vannkraftverk

EBL konferanse 11.mars 2009

JAKTEN PÅ MER EFFEKTIVE AGGREGATER GIR NYE PROBLEMER

ULLA-FØRRE. Velkommen til

Rapport. Økt balansekraftkapasitet i norske vannkraftverk. Innledende studie av konkrete case i Sør-Norge

Turbiner - Virkningsgrader og slukeevne

Verktøy for estimering av sviktsannsynlighet og restlevetid

Rapport. Økt balansekraftkapasitet i norske vannkraftverk. Innledende studie av konkrete case i Sør-Norge

Hunsfoss Øst kraftverk. Skader på ledeapparat ved lastavslag

Egil Opsahl Daglig leder, CleanPower AS. Petropol 24. feb 2011, Petrosenteret Kristiansund

Plenumsdiskusjon. SINTEF Energiforskning AS 1

Nytt fra NVE. KSU-seminaret 2016

ORMHAUGFOSSEN KRAFTANLEGG

RISIKO OG LEVETIDSTVURDERINGER, SANNSYNLIGHET FOR HAVARI, KOSEKVENS, FORSIKRING etc.

Presentasjonsregler: Vannkraft

NOTAT KU Åseralprosjektene

PRESENTASJON 3. september 2009

Forvitrer norsk vannkraftkompetanse? Dr.ing. Steinar Faanes Konserndirektør service og produksjon

Innovativ vannkraft teknologi. Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower AS

Vassdragsteknisk Forum, 7 sep 10. Egil Opsahl Daglig leder, CleanPower AS

AVDELING FOR TEKNOLOGI

Balansekraft, kabler og effektkjøring

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

Lysebotn II kraftverk. 14.september 2018 Linda Haugvaldstad, Maskiningeniør vedlikeholdsplan Lyse Produksjon AS

Norges Energidager 2014

EKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn

CleanPower AS. VTF Vest 26/ Hopstock Hotel & Motell Vik i Sogn

Veileder til krav i FIKS om prøver og dokumentasjon av prøver

Vedlikehold og rehabilitering innen vannkraft

Erfaring med virvelstrømmålinger (eddy current) på løpehjul.

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norges rolle som energinasjon

PTK Miljøtilpasset turbinteknologi Teknikk og erfaringer. 10. mars, 2009 Sebastian Videhult

Sammanställning av rapportering från Verdiskapande vedlikehold inom kraftproduksjon

Simulering av Uldalsvassdraget

bygger Storåselva kraftverk

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Av Håkon Gabrielsen, Sweco Norge AS

FINNES DET ET LIV UTEN ELSERTIFIKATER

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Planer for Aurlandsanleggene

Registreringsprinsipper i FASIT. Jørn Heggset FASIT for produksjonsanlegg,

Svingekammer Nøkkel til stabil vannvei. Kaspar Vereide PhD Stipendiat

Periodisk vedlikehold av småkraftverk. Selv det beste utstyr trenger vedlikehold

Innovasjon som muliggjører for verdiskaping

Effektiv bruk av gassturbiner på offshore installasjoner

Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner

Kombinerte løsninger for småkraft. Instrumentation, Controls and Electrical. siemens.com/hydro

Kongsberg Energi Eiendom AS

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Lønnsomhet av vedlikeholdstiltak

Stokastisk korttidsmodell = SHARM

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging

Grunnrenteskatt. Ragnar Nesdal desember Firm Name/Legal Entity

Dokka-, Lågen-, Glomma- og Trysilvassdraget.

HYLEN KRAFTVERK OG SAURDAL PUMPEKRAFTVERK FREDNINGSDOKUMENTASJON HØRING GNR./BNR. 92/3, 40/6 og 41/2 I SULDAL KOMMUNE

PTK 2008 Vannsmurt hydrostatisk lager. 11. mars, 2008 Sebastian Videhult

Norges vassdrags- og energidirektorat

Behov for (elektrisk) energilagring

Produksjonsteknisk Konferanse 2010, Gardermoen Kravene til Statnett i FIKS

Å overføre elektrisk strøm over lange avstander var teknisk krevende, noe overføringslinjen på V (132 kv) var et godt eksempel på.

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri

Oppgradering Hol I kraftverk

Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald

Norges vassdrags- og energidirektorat

Transkript:

Verdiskapende vedlikehold innen kraftproduksjon Endring av kjøremønster i norske vannkraftverk Thomas Welte, SINTEF Energiforskning Produksjonsteknisk konferanse, 11.03.2009 SINTEF Energiforskning AS 1

Bakgrunn Endring av kjøremønster i norske vannkraftverk Påstander om at kraftverk kjøres annerledes i dag enn før at kraftverk kjøres mer aggressivt enn før mer hyppige start/stopp mer hyppige (store) lastendringer mer kjøring på dellast og overlast Hvor stor er/var disse endringene egentlig? SINTEF Energiforskning AS 2

Datainnsamling 93 norske vannkraftaggregat Type verk: 34 magasinverk 17 elvekraftverk 4 magasin- / elvekraftverk 3 pumpekraftverk 35 ikke spesifisert Type aggregat: 70 Francis 10 Pelton 7 Kaplan 3 pumper / pumpeturbiner / turbiner i pumpekraftverk 2 rørturbiner 1 ikke spesifisert SINTEF Energiforskning AS 3

Type data Serier med timeverdier for produsert energi SINTEF Energiforskning AS 4

Normaliserte verdier Dellast Overlast Analyse 1 start/stopp? Feil kan oppstå, særlig i forbindelse med: Flere start/stopp innen en time Første og siste time i en periode med produksjon SINTEF Energiforskning AS 5

Resultater Start / stopp Antall start/stopp per år Endring av antall start/stopp Overlast / dellast I hvilket lastområdet ble aggregatet kjørt Endring i aggregatbelastning Drift / stans Varighet av perioder med drift / stans Endringer Driftstimer og produksjon SINTEF Energiforskning AS 6

Resultater Stigningstall til regresjonslinjen SINTEF Energiforskning AS 7

Resultater SINTEF Energiforskning AS 8

Start/stopp (gitt) Start (estimert) Driftstimer Produksjon Start/stopp : driftstimer Start : driftstimer Start/stopp : produksjon Start : produksjon Driftstimer : start/stopp Driftstimer : start Stigningstall til regresjonslinjen Endring (i forhold til gjennomsnittet) Resultat alle aggregat Trend Start/stopp, driftstimer, produksjon 0.30 0.25 0.20 0.15 0.10 0.05 0.00-0.05-0.10-0.15-0.20-0.25 SINTEF Energiforskning AS 9

Antall aggregat Resultat alle aggregat Antall start/stopp Økning: 54 (60 %) 35 30 Reduksjon: 36 (40 %) 25 20 15 10 5 0 < -0.1-0.1... -0.05-0.05... 0 0... 0.05 0.05... 0.1 0.1... 0.15 0.15... 0.2 >0.2 Stigningstall regresjonslinje SINTEF Energiforskning AS 10

SINTEF Energiforskning AS 11

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 antall start/stopp Alle aggregat 350 300 250 200 150 100 50 Start/stopp Økning: 52 (58 %) Reduksjon: 37 (41 %) Ingen endring: 1 (1 %) 0 år SINTEF Energiforskning AS 12

Antall aggregat Resultat alle aggregat Antall start/stopp Reduksjon / ingen endring 38 (42 %) Økning: 52 (58 %) 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 <0.5 0.5... 0.75 0.75... 1 1... 1.25 1.25... 1.5 1.5... 1.8 1.8... 2.5 >2.5 Endring i analyseperioden SINTEF Energiforskning AS 13

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 antall start/stopp Aggregat i magasinverk 350 300 250 200 150 Start/stopp Økning: 17 (50 %) Reduksjon: 17 (50 %) 100 50 0 år SINTEF Energiforskning AS 14

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 antall start/stopp Pelton og Francis >=100 MW 350 300 250 200 150 Start/stopp Økning: 17 (67 %) Reduksjon: 7 (33 %) 100 50 0 år SINTEF Energiforskning AS 15

Rel.driftsandel Driftsprofil fullast dellast Last (% av merkeeffekt) SINTEF Energiforskning AS 16

Overlast / dellast Mer fullastkjøring, mindre dellastkjøring SINTEF Energiforskning AS 17

Varighet stans Stans av en viss varighet kan være skadelig for generatoren SINTEF Energiforskning AS 18

Konklusjoner Det finnes ikke entydige kjøremønsterendringer Resultater fra ulike aggregat har store forskjeller Vi må se på hvert enkelt aggregat for å kunne si noe om det var endringer Det var flere aggregat som hadde en økning i antall start/ stopp enn en reduksjon (ca. 60:40) For noen få aggregat ble antall start/stopp mer enn doblet For noen få aggregat ble antall start/stopp mer enn halvert SINTEF Energiforskning AS 19

Konklusjoner Ingen trend til endringer i driftstimer og produksjon kun årlige variasjoner (våt/tørt år) Få endringer i hvilket lastområdet aggregatet ble kjørt noen få aggregat og selskaper er unntak (kjørestrategi) Resultater gjelder for 1995/1998 2007/2008 SINTEF Energiforskning AS 20

2009 Hvorfor? Vi lærer av erfaring For å kunne si noe om framtiden er det nyttig å ha kunnskap om situasjonen i dag og inntil i dag. fremtidige utfordringer mulighet til å motvirke negative trender korrigerende tiltak SINTEF Energiforskning AS 21

Hvorfor? Målrettet vedlikehold Det antas at start/stopp og endrede kjøremønster er et problem. Tiltak (vedlikehold, revisjoner,...) Gjennomfører vi de riktige tiltakene? Bruker vi de riktige verktøyene? SINTEF Energiforskning AS 22

Hvorfor? Nye anlegg og leverandører Nye og rehabiliterte anlegg må være tilpasset endrede forhold Leverandører trenger kunnskap om hva dagens og framtidige utfordringer er SINTEF Energiforskning AS 23

Hvorfor? Analyseverktøy Karakterisering av kjøremønstrene Analyse av kjøremønsterendringer SINTEF Energiforskning AS 24

.takk for oppmerksomheten! SINTEF Energiforskning AS 25