DANSK BISKOP SKRIVER MISJONSHISTORISK STANDARDVERK AV H. CHR. MAMEN Evangelid ti1 allverden. Den nyere Missions Baggrund og Historie 1-111. Av Awl Malmstrpm. 0. Lohses Forlag, Kbbenhavn 1948-10. Den kristne kirkes verdensmisjon er et verk si stort at vi ikke makter d gi en karakteristikk sorn fgles tilfredsstillende. De ord og uttrykk som man pr@ver seg fram med, er inadekvate. Intet forteller bedre om hva misjonen har utrettet enn en sammenligning mellom forholdene for godt og vel 1900 ir siden og forholdene i dag: den gang da de elleve ulxrde og fattige jgdene fikk befalingen om d gj@re alle folkeslag ti1 Jesu Kristi disipler, og situasjonen i dag dn kirken er universe11 - ikke bare prinsipielt, men reek Det lille frg er blitt ti1 et stort tre. Det sorn den gang ble sett i en visjon, er i dag en realitet: aderetter si jeg, og se, en stor skare, som ingen kan telle, av alle xtter og stammer og folk og mnger.a uden som tror ph meg, skal ogsi g$re de gjerninger jeg gjgr, og han skal gjgre stgrre enn dissep sa Jesus. Den gjerning Kristus sikter ti1 her, som skulle vwe st@rre enn de undergjerninger han selv hadde gjort, kan ikke vxre annet enn misjonen. Denne sammenligning gir misjonen dens virkelige storhet. EL verk som spenner over et si stort tidsrom og over si store geografiske omrider (hele den bebodde verden), er overordentlig vanskelig for en sammenfattende historikk. Men like vanskelig som oppgaven er, like n@dvendig er det at den blir gjort. De mange detaljstudier av misjonens historie mi bearbeides ti1 en enhetlig historie. Dette har en helt witenskapelig interesse: Dee er tvingende n@dvendig for oss som tenkende mennesker i danne oss et helhetsbilde av de mange brokker. Vi vil se linjene i hendelsesforlgpet. Derved fir man ogsi en direkte praktisk hjelp: Tidligere tiders
misjonsstrategi eller mangel ph strategi, misjonxrenes gode og dir- lige erfaringer, kan komme nitidens misjon ti1 gode i samme grad som vi gjgir oss kjent med misjonshistorien. Videre hetyr en slik historie si meget for J vel misjonxrer som misjonsvenner, fordi den hjelper dem ti1 i se sitt lille og begrensede arbeid i stort perspektiv. Vir lillr hverdag blir satt i relasjon ti1 Guds rikssak som helhet. Det gir helg og hgiytid over den minstes gjerning. Misjonens historie gir leseren hellige visjoner. Endelig kan nevnes at en sammenfattende historie om verdensmisjonen har en apologehk oppgave. Det er en misjonsoppgave i gjgire denne historie tilgjengelig d vel for folk som stsr utenfor den levende menighet som for de mange menighetslemmer som ikke har sett sitt ansvar for misjonsarbeidet. Det er nok fler som har fitt bekreftelse for det som biskop A. Chr. Bang uttrykte slik: tjeg kjenner ingen bedre apologi for misjonen enn misjonens egen historie.~ A skrive misjonens historie er som sagt vanskelig. Ikke bare er stoffet volumig%t, men de primxre kilder er ti1 dels si utilgjengelige. Disse foreligger jo pi all verdens forskjellige spr8k. Man har derimot en enorm mengde av sekundxre kilder. En stor del av disse er imidlertid skrevet i oppbyggelig giyemed. Dr. theol. Erling Danbolt gjgir i sin avhandling amisjonstankens gjennombrudd i Norgew s. 9 ff, oppmerksom pi disse forhold. Han nevner at selv misjonsselskapenes Hrsberetninger ofte kan vxre si bestemt av det praktisk-oppbyggelige sikte at de ikke egner seg som grunnlag for virkelig historieskrivning. Son1 klassisk eksempel nevner han beretningene fra den Dansk-Halleske misjon pi 1700-tallet. De skal gi et aganske falsk bildea av den faktiske situasjon. Det veldige materiale misjonshistorikeren har 8 bygge pi, mi derfor siktes godt. Den fgirste vitenskapelig funderte misjonshistorie - vi ser her bort fra detaljstudier og spesialarbeider - var den tyske professor Gustav Warnecks cabriss einer Geschichte der protestantischen Missionen~ som kom ut i 1882. Fram ti1 1913 kom dette verk i 10 nye, stadig h jour-fgirte opplag. Mer omfattende var professor Julius Richters aallgemeine evangelische Missionsgeschichte~
som kom i 1 bind (1922-31). Det stfirste misjonshistoriske verk som overhode er kommet ut, er den amerikanske professor K. S. Latourettes aa History of the Expansion of Christianity> i hele syv bind (193741). Dette verk behandler ikke bare de evangeliske kirkers misjon, men omfatter kirkens hele historie sett fra misjonssynsvinkel. PZ skandinaviske sprik foreligger det ogsi flere misjonshistoriske arbeider. Fra svensk hold: E. J. Ekmnn (i norsk oversettelse): dllustrert Missionshistoriea 1-11 (1894-95) og Gertrud AulCn: ~Kristendomens vag till folkenr (3. utg. 1939). Era dansk hold: Henry Ussing: <Evangeliets Sejersgang ud over Jorden~ (3. utg. 1924) og Erik W. Nielsen: alinier i Missionens Histories (1948). Fra norske penner har vi dr. Emil Birkeli: ~Misjonshiitoriea 1-11 (1931-37) og Oscar Handeland: akongens budbarerea I-IV (193743). Dette siste arbeid er imidlertid - som titelen antyder - anlagt ganske spesielt: Forfatteren fremstiller misjonens historie vesentlig ved i gruppere begivenhetene omkring enkelte misjonaer-personligheter. Det er et fgrsteklasses arbeid i sitt slag, men det sikter ikke pi i gi et helhetsbilde av misjonens historie. Av de nevnte verker er det derfor bare Latourettes som samtidig er si omfattende og si nytt at det helt ut tilfredsstiller behovet i dag. Dette arbeid er av spriklige grunner ikke tilgjengelig for en stgrre lesekrets i Norden. Det mi derfor hikes med den aller stgrste glede at den danske biskop Axel Malmstrgm har sett behovet for et slikt verk og har tatt oppgaven opp. Han har lgst den pi en mesterlig mite. Hans verk ph tre bind som inneholder 2174 sider (inklusive registrene), vil bli det misjonshistoriske standardverk i Norden for en rom tid framover. Det skulle vzre ungdvendig i presentere forfatteren. Biskop Malmstrgm i Vlborg er kjent av misjonsfolket i alle de nordiske land. Han har forutsetninger som fi ti1 i skrive et verk om dette emne. Som mangeirig redaktgr av nnordisk Missionstidsskriftr og formann i Dansk Missionsrid og Dansk Udvalg for Missionsforskning er han blitt en farende mann sb vel pi det misjonsteoretiske som det misjonshistoriske omride. r6 - Tidxskrift for Miri~n. IV. 24 1
Av stor betydning for forfatterens kjennskap ti1 misjonens nyeste historie og dens aktuelle situasjon, har vxrt hans deltagelse i hele tre verdensmisjonskonferanser (Jerusalem 1928, Tambaram 1938 og Whitby 1947). Det har gitt ham anledning ti1 personlige besgk pi en rekke misjonsfelter, og det har fgrt ti1 at han har fitt knytte direkte forbindelser med kristne ledere i de forskjelligste deler av verden. Han er en mann med varm kjxrlighet og grundig kjennskap ti1 sitt emne. For ytterligere i sikre verket de mest realistiske data, har forfatteren ti1 en rekke avsnitt hart medarbeidere, som alle er spesialister innen vedkommende omride. Alt stoffet er imidlertid bearbeidet av biskopen, si enheten i fremstillingen ikke er gitt tapt. Verket er disponert slik at misjonshistorien blir gjennomgitt land for land. Beretningen om den enkelte misjonsmark finnes derfor samlet pi ett sted. Siledes finner man Chinas misjonshistorie samlet i en avdeling pi mer enn 200 sider. Denne omfatter tiden fra den nestorianske misjon pi 600-tallet, den romersk-katolske misjon i middelalderen og den nyere og nyeste rids misjon fram ti1 kirkens kir under den kinesiske kommunistregjering. Denne geografiske gruppering av stoffet gjgr verket oversiktlig. Fgr denne misjonshistoriske averdensomseiling~ behandler forfatteren bnkgrunnen for den nyere rids misjon. Fgrst blir vi pi mesterlig mite fgrt inn i misjonens bibelske begrunnelse og fglpr i korte trekk dens historie fra aposteltiden av og hgrer om den misjon i middelalderen som fgrte ti1 Europas kristning. Szrlig instruktivt er det fdgende kapitel om gjennombruddstider for de evangeliske kirkers misjonsbevissthet. Dette kapitel fgrer naturlig over i avsnittet om de fire store misjonskonferanser og Det internasjonale misjonsrzds historie. Meget fortjenstfullt er det at forfatteren avslutter denne innffiring med et eget kapitel om misjonsvekkelsen i de forskjellige nordiske land. P3 denne bnkgrunn fgrer forfatteren oss ut ti1 feltet. Misjonsmarkens historie begynner med Den nxre orient og fgrer leseren @stover gjennom den muhammedanske verden ti1 India, China og Japan, Stillehavets gyverden, Afrika og Amerika er den veg erei-
sen> videre gir. Men det gjgres en Iang stans i hvert enkelt land. Misjonens historie tegnes pi bakgrunn av alle kjente forhold som har spilt inn eller kan spille inn for kristendommens vekst eller tilbakegang ph hvert enkelt sted. De enkelte folks type og karakter, nzeringsliv og $konomi, deres politiske historie og geografi, derb kulturelle nivi og religigse liv er viktige faktorer for kristendommens vekst og vilkir i et folk. NHr det gjelder de politiske forholds betydning for kirke og misjon, kan vi f. eks. tenke pi situasjonen i China i dag. Biskopen har gjort meget ut av dette. Han har sett at like viktig som det var H tegne de misjonerende kirkers bakgrunn, like viktig var det 8 tegne den bakgrunn som de umottagendc. folk hadde og har. NHr det gjelder disposisjonen av stoffet, skal jeg bare komme med en eneste merknad. Verkets avdeling vedrarende Afrika er delt i fire avsnitt, hvorav det ene heter @st-afrika (med Madagaskar). Jeg mener at det mb vxre galt % la Madagaskar gh inn under @st-afrika. Denne aya skiller seg som kjent sb sterkt fra Afrika at den er kalt a n petit continent>. Ikke bare botanisk og zoologisk, men fgrst og fremst etnografisk, er Madagaskar fakrisk like meget Asia som Afrika. (Kfr. Fridtjof Birkelis artikkel om Madagaskar i dette tidsskrift, 1947, s. 61 ff.) Grgnland behandles i en helt selvstendig avdeling, ikke som et anhang ti1 Amerika. Etter denne uverdensomseilingw kommer to meget interessante avdelinger: Evartgeliet og Jpdene og Ronzersk-kntolsk Mission i NZLtiden. Foruten litteraturfortegnelse og noteapparat er det bakerst i 111 bind tre index: Navnregister, register over geografiske navn (skdsnavn, folkeslag og stammer) og endelig et saksregister. Litterat~rforte~nelsen verd en spesiell omtale. Det er imponerende hva forfatteren har lest, og han har ikke latt vxre b benytte selv det aller siste som er kommet ut. Jeg kan f. eks. nevne at Norsk Hindbok for Misjon(utg. av Egede-Instituttet januar 1910) er benyttet mange steder i bind 111. Manuskriptet ti1 dette bind hadde da ligget ferdig i lang tid, men forfatteren kunne ikke slippe det fgr trykkingen var avsluttet og ingen nye tilfayelser
var mulig. Litterahlren er dessuten anf@rt med en beundringsverdig n~yaktighet. Norsk misjonsinnsats fir en plass og en omtale som vi mener er berettiget. Det er jo pi dette felt vi best kan kontrollere bokens detaljer. En del fed er det selvsagt blitt, men de er ikke si store at de skjemmer verket sorn helhet. Bd. 11, s. 178 omtales Det norsklutherske Kinamisjonsforbund sorn efrikirkelige Kredsew. Det er jo en lapsus. Bd. 111, s. 349-10: Nir det i historiens lys skal klarlegges, hva der er egrultden ti1 Kirkens Vzkstr pi den store oy (Madagaskar), mi tre faktorer nevnes, heter det. Men blant disse nevnes ikke den meget vesentlige, at de fgrste misjonzrer f@r sin avreise maktet i oversette Skriften ti1 gassisk. Dette nevnes siden, men ikke i denne sammenfatning av de vesentlige irsaker. Bd. 111, s. 354 stir det at tallet pi kristne pi Madagaskar i lgpet av forfglgelsestiden var firedoblet, si det i ah var 7000 kristne da landet ble ipnet igjen. Det er uriktig. Tallet pi kristne da forfglgelsen begynte, skal ha vzrt 200, mens det ved Ranavalonas dgd var tre menigheter pi gya med 740 medlemmer og tusener av interesserte. (Kfr. Otto Chr. Dahl i et utrykt manuskript: Bibelen pi Madagaskar.) Bd. 111, s. 316 fortelles det at mer enn 100,000 mennesker gjennom dip er blitt innlemmet i menigheten (pi Det norske misjonsselskaps felt). OgsH dette tall er misvisende. Det er i dag pi NMS's felt pi Madagaskar ca. 140,000 menghetslemmer, men hvis man regner med alle menighetslemmer som er dgde, blir tallet pi dgpte siden denne misjon tok ti1 langt hgyere. Enkelte ganger kan forfatteren forbigi en opplysning sorn han forutsetter kjent. Eks.: Bd. 111, s. 608 nevnes fire perioder i jgdefolkets historie. Den tredje varer fra 1350 ti1 1789. Det er nevnt hvorfor 13f0 er et merkeir, men ikke hvorfor man har satt iret 1789 sorn en grense. Selv om de fleste vil vite at det siktes ti1 den franske revolusjon, burde det likevel ha stitt. Videre tillater jeg nleg i gj@re oppmerkaom pi en liten inkonsekvens: I billcdteksten bokstweres det semitiske navn for loven torah, mens det i teksten ellers stir tora (se f. eks. bd. 111, s. 609 og 617). Av trykkfeil kan nevnes: trehundreirsfesten (bd. 111, s. 678),
skal vxre: tohundreirsfesten (kfr. s. 672). Tiden for a~ostelen Thomas' angivelige dgd i India er oppgitt forskjellig bd. I, s. 118 og s. 409. I bd. 111, midt pi s. 681 der de katolske bispedgmmer i misjonslandene regnes opp, nevnes Japan to ganger. I ett av tilfellene er det altsi trykkfeil (for hva?). Forgvrig er det ytterst lite med trykkfeil. Verkets fremtreden er dets innhold verdig. Det er dessuten god trykk pi godt papir. Verket er illustrert med et anselig antall bilder. Forfatteren har hatt en egen medarbeider som billedredaktgir. Dette arbeid er utfgrt pi en fgrsteklasses mite sorn forhgiyer verkets verdi. Foruten en grei kapitel-inndeling har forfatteren i margen latt trykke med fete typer hva teksten ti1 enhver tid handler om. Det er derfor lett 5 orientere seg i det store verket. Av ting sorn savnes, kan ti1 slutt nevnes at misjonen blant de norske samer ikke er nevnt hverken pi s. 61 eller s. 140 (bd. I) der det hadde hart naturlig hjemme. Tibets misjonshistorie er fattig. Dessto stgrre grunn er det ti1 i ta med det vesentlige. De to norske misjonzrer i Tibet (i engelsk tjeneste), Edw. Amundsen og Theo. SBrensen, er kjent for et pionerarbeid pi dct gcografiske og lingvistiske omride. Det var imidlertid sorn misjonrerer de gjorde sin innsats, og de fortjener en plass i misjonshistorien. Men disse merknader er smiting. Vi er biskop Malmstrgm dypt takknemlige fordi han har gjort misjonens rike historie tilgjengelig for ass. Det er i gnske at ikke minst prestene i vir kirke anskaffer seg verket og gjgr seg fortrolig med det emne sorn behandles. Det vil vxre ti1 glede for dem selv og ti1 hjelp i arbeidet i menigheten.