Norges Offisielle Statistikk rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége série X.) Rekke X. Trykt 947. Nr.. Kriminalstatistikk 943 og 944. (Statistique de la criminalité). 3. Statistisk-økonomisk oversikt over Aret 946. (Apercu de la situation économique.) 4. Norges handel 945. (Commerce.) 5. Norges fiskerier 943. (Grandes péches maritimes.) 6. Norges private aksjebanker og sparebanker 945. (Statistique des ban ques privées - par actions et des eaisses d'épargne.) - 7. Veterinærvesenet 945. (Service vétérinaire.) 8. Arbeidslønninger 945. (Salaires des ouvriers.) 9. Forsikringsselskaper 945. (Sociétés d'assurances.) 30. Norges bergverksdrift 945. (Mines et usines.) 3. Norges postverk 946. (Statistique postale.) 3. Stortingsvalget 945. (Elections pour le.stortings.) 33. Kommunevalgene 945. (Elections pour les conseils communaux et - 34. Norges kommunale finanser 94-43. (Finances des communes.) 35. Norges industri 944. (Statistique industrielle.) 36. Private funksjonærers lønningsforhold i juli 946. (Trattement des fonctionnaires municipaux.) privés.) - 37. Skattestatistikken 945-46. (Réparlition d'imp8s.) 38. Meieribruket i Norge 945. (L'industrie lailiere de la Norvege.) 39. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning rn. v. 946. (Dette etc. des communes.) 40. Telegrafverket 945-46. (Télégraphes et telephones de l'état.) 4. Norges jernbaner 94/4-944/45. (Chemins de fer norvegiens.) 4. Skolestatistikk 943-44. (nstruction publique.) Rekke X. Trykt 948. Nr. 43. Statistisk-økonomisk oversikt over Aret 947. (Apercu de la situation économique.) 44. Norges Brannkasse 944-46. ( Statistique de l'off ice national d'assurance contre l'incendie.) - 45. Alkoholstatistikk 946. (Statistique de l'alcool.) 46. Forsikringsselskaper 946. (Sociétés d'assurances.) 47. Norges bergverksdrift 946. (Mines et usines.) 48. Jordbruksstatistikk 946. (Superficies agricoles et élevage du Mail. Récoltes etc.) 49. Norges handel 946. (Commerce.) 50. Norges fiskerier 944. (Grandes péches maritimes.) 5. Pelsdyrtellingen i Norge 946. (Elevage d'animaux à fourrure.) 5. Veterinærvesenet 946. (Service vétérinaire.) 53. Meieribruket i Norge 946. (L'industrie laitiere de la Norvege.) 54. Norges industri 945. (Statistique industrielle.) 55. Syketrygden 944. (Assurance-maladie nationale.) 56. Norges private aksjebanker og sparebanker 946. (Statistique des banques privées - 57. Norges postverk 947. (Statistique postale.) par actions et des caisses d'épargne.)
NORGES OFFSELLE STATSTKK. X. 96. SNNSSYKEHUSENES VRKSOMHET 946 OG OPPGAVER OVER OFFENTLG FORPLEDE SNNSSYKE 946. Statistique des hospices d'aliénés pour l'année 946. UTG:TT AV STATSTSK SENTRALBYRÅ OSLO KOMMSJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 949
For Arene 854-87 se «Sundhetstilstanden og medisinalforholdene». For Arene 87-99 se «Sinnssykeasylenes virksomhet». For Arene 930-934 se «Sundhetstilstanden og medisinalforholdene (For året 93 se også «Tidsskrift for Den norske lægeforening» nr. 7-g for 934.) For Arene 935 936 937 938 939 940 94 94 943 944 og 945 se «Sinnssykehusenes virksomhet.» NATONALTRYKKERET
FORORD Herved framlegges oversikten over sinnssykehusenes virksomhet i 946. Beretningen bygger på oppgaver som er sendt inn fra sinnssykehusene fylkesmennene og de offentlige leger. Tabellene er utarbeidd pa samme måte som tidligere. Statistisk S en tr alb yr å Oslo 6. september 949. Petter Jakob Bjerve. Julie E. Backer.
nnhold. nnledning. Side. Sinnssykehus sykeplasser og belegget på sinnssykehusene 3. Pasienter som er lagt inn på norsk sinnssykehus for forste gang 9 3. Pasienter som tidligere har well behandlet ved norsk sinnssykehus 4. Pasienter utskrevet fra norsk sinnssykehus 3 5. Døde 5 6. Helseforholdene 6 7. Sykebehandlingen 8 8. Utdrag av regnskapene 9. Tilleggsopplysninger gitt av fylkesmennene og de offentlige leger 3 Résumé en francais 5 Tabeller. Tabell. Sinnssykehus ved utgangen 946 7. Bevegelsen i belegget på sinnssykehusene og sinnssykehusenes privatpleie 8 3. Bevegelsen i belegget i sinnssykehusenes privatpleie 9 4. Overbelegget på de enkelte sinnssykehus 9 5. Pasienter lagt inn for første gang pd norsk sinnssykehus.. Alder ved innleggingen.. Alder da de første symptomer viste seg 30 6. Pasienter lagt inn for første gang pd norsk sinnssykehus delt etter sykdommens varighet ved innleggingen 3 7. Pasienter lagt inn for forste gang på norsk sinnssykehus delt etter diagnoser og sivilstand 3 8. Hjemstavn for pasienter lagt inn for første gang pd norsk sinnssykehus 33 9. Pasienter lagt inn for første gang på norsk sinnssykehus delt etter tidligere levevei 34» 0. Direkte gjeninnlegginger 35. Overflyttinger fra et sinnssykehus til et annet 36. Direkte utskrivninger og dødsfall. Deling etter utskrivningsmåte 37 3. Direkte utskrivninger. Deling etter sinnssykehus og etter behandlingens varighet og utfall. 38 4. Direkte utskrivninger. Deling et ter diagnoser og etter behandlingens varighet og utfall. 39 5. Pasienter døde på sinnssykehus. Dodsårsaker og alder 40 6. Utdrag av regnskapene for 945/46. _ 4 Tilleggstabell. Sinnssyke forpleid med statsbidrag etter lov av 5. juni 95 og utgiftene ved forpleiningen for stat og kommune tilsammen i 946 46. Sinnssyke forpleid med statsbidrag utenfor sinnssykehus i 946 etter oppgaver fra de offentlige leger 47 3. Sinnssykeerklæringer utstedt av de offentlige leger og andre praktiserende leger i 946 48
Table des matiéres. Texte. Pages. Nombre des hospices d'aliénés nombre des lits et aliénés traités dans les hospices 3. Les aliénés reçus pour la premiere fois dans un hospice norvégien 9 3. Réadmissions 4. Sorties 3 5. Décés 5 6. L'état sanitaire 6 7. La thérapeutique 8 8. Relevé des dépenses et des recettes des hospices 9. Données supplémentaires 3 Résumé en français 5 Tableaux. Tableau. Hospices d'aliénés A la fin de 946 7. Mouvement des aliénés traités dans les hospices et aliénés traités en familie sous la surveillance des hospices 8 3. Mouvement des aliénés traités en familie sous la surveillance des hospices 9 4. L'excédent sur la capacité dans les divers hospices 9 5. Les aliénés reçus pour la premiere fois dans un hospice norvégien.. L'Age lors de l'admission.. L'Age dans lequel se montrerent les premiers sympte mes 30 6. Les aliénés recus pour la premiere fois dans un hospice norvégien répartis par la durée de la maladie lors de l'admission 7. Les aliénés reçus pour la premiere fois dans un hospice norvégien répartis par diagnose et état civil 3 8. Les aliénés reçus pour la premiere fois dans un hospice norvégien répartis par domicile 33 9. Les aliénés recus pour la premiere fois dans un hospice norvégien répartis par occupation antérieure 34 0. Réadmissions directes 35. Transferts 36. Sorties directes et déces. Répartition des sorties directes par lieu de destination 37 3. Sorties directes. Répartition par hospices et par durée et résultat du traitement 38 4. Sorties directes. Répartition par diagnoses et par durée et résultat du traitement 39 5. Décés dans les hospices. Causes de décés et Age des patients au déces 40 6. Relevé des dépenses et des recettes des hospices 945/46 4 Annexe. Le nombre des aliénés dont l'entretien est partiellement A la charge de l'etat d'aprés la loi du 5/6 95 et les frais totaux de l'entretien de ces aliénés (les frais de l'etat et des communes ensemble) en 946... 46. Le nombre des aliénés dont l'entretien est partiellement S la Charge de l'etat hors des hospices en 946 47 3. Le nombre des personnes déclarées aliénées par les médecins publics et les praticiens en 946 48
. Sinnssykehus sykeplasser og belegget på sinnssykehusene. Nombre des hospices d' aliénés nombre des lits et aliénés traités dans les hospices. Ved utgangen av 946 var det sinnssykehus i landet. Opplysninger om de enkelte sinnssykehus finnes i tabell side 7. tabell a er det gitt en oversikt over vekslingen i tallet på sinnssykehus og sykeplasser siden 900. Tabell a. Sinnssykehus og sykeplasser. Nombre des hospices et nombre des Ws. Ved utgangen av : ' A la fin de: Sinnssykehus Hospices Antall plasser Nombre des his ail Total Pr. 0000 innb. /lab. Ved utgangen av: A la fin de: Sinnssykehus Hospices Antall plasser Nombre des hits Pr. 0000 Total innb. hab. 900 65 7. 90 7 858.0 90 3 976 5.0 930 3 5 65 0.0 93 3 5 707 0. 93 3 5 76 0. 933 3 5 76 0.0 934 3 5 83 0.3 935 930 3 5 86 3 5 95 0.3 0.6 937 938 939 940 94 94 943 944 945 946 3 5 946 0.5 3 6 53. 3 6 55.0 3 6 79.3 3 6 354.5 3 6 35.3 5 95 9.7 5 95 9.5 6 073 9.9 6 4 9.8 Tabellen viser at tallet på sykeplasser var steget fra 6 073 i 945 til 6 4 i 946 men tallet lå fortsatt lavere enn i 94 da sinnssykehusene tilsammen hadde 6 354 sykeplasser. Årsaken til nedgangen var at flere sinnssykehus ble beslaglagt under krigen og enda i 946 var de ikke i stand til å ta imot så mange pasienter som tidligere. Selv om det i 946 ble bedre tilgang på bygningsmaterialer var det vanskelig med arbeidskraft og noen fullstendig gjenreising etter krigsårenes forfall kunne ikke gjennomføres. Ved Gaust ad sykehus fortsatte arbeidet med restaureringen av de to B-avdelinger. Ved E g sykehus ble. etasje i tuberkuloseavdelingen åpnet som egen avdeling for 5 rolige pasienter (kvinner).
4 Ved Rotvoll sykehus fikk en tildelt 7 av de såkalte tyskerhus som var blitt oppført på sykehusområdet nær Charlottenlund st. 6 av husene skulle innredes til funksjonærboliger mens det syvende ble innredet med henblikk pa å opprette en koloni for menn. Ved Ronvik var forholdene i begynnelsen av 946 lagt såpass til rette at sykehuset kunne flytte fra Bodø sykehus og ta i bruk de to små provisoriske avdelinger henholdsvis for 6 kvinner og 6 menn. Senere på året ble avdelingen i administrasjonsbygningens. etasje ferdig slik at en fikk utvidd til 3 plasser for kvinner og 43 plasser for menn. Ved Lierasylet ble den lille kirurgiske avdeling endelig fullfort operasjonsstuen tatt i bruk ut på høsten. Planene for en ny administrasjonsbygning ble ferdigbehandlet. Ved Ostm ark a sykehus var året 946 preget av rekonstruksjon av sykehuset etter krigstidens ødeleggelser. Ved årsskiftet 945/46 var halvdelen av sykehusets paviljonger tatt i bruk. årets lop ble resten av sykepavilj ongene restaurert og det nye søsterhjem som tyskerne tok etterat det var ferdig hosten 940 ble også satt i stand. Ved årsskiftet 946/47 hadde en tatt hjem alle pasienter som var evakuert sørover bortsett fra de tuberkuløse. De nye tuberkuloseavdelinger var ennh ikke ferdig ved årsskiftet. Tabell side 8 viser bevegelsen i belegget på sinnssykehusene og sinnssykehusenes privatpleie i 946. Tabell 3 side 9 inneholder særskilt oppgave for privatpleien og tabell 4 side 9 viser størrelsen av middelbelegget på de enkelte sykehus. Det er som i tidligere år regnet med antall tilfelle og ikke antall personer. En person som er lagt inn på sinnssykehus to ganger i løpet av et t ar er regnet som to tilfelle. Tabell b gir en oversikt over sinnssykehusenes belegg. Tabellen viser at tallet på pasienter ved utgangen av 946 lå pa samln nivå som i 940 og 94 trass i at antall sykeplasser var gått ned. For a fa plass til belegget måtte sinnssykehusene ì større grad enn før krigen sette til nye senger noe som gir seg utslag i overbeleggets størrelse. Overbelegget i 946 var 7 pst. av antall sykeplasser mot 9 pst. i 945. Nedgangen det siste året skyldtes at de sinnssykehus som var beslaglagt under krigen etter hvert ble restaurert men overbelegget var fremdeles mye høyere enn i arene for krigen. Av tabell 4 og av sinnssykehusenes beretninger går det også fram at plassforholdene på sykehusene var meget dårlige. Gaust a d: Da 0 av de 600 autoriserte plasser var ute av drift hele året på grunn av restaureringsarbeidet hadde sykehuset et meget plagsomt overbelegg. Ventetid forekom allikevel praktisk talt ikke men dette var bare mulig ved at det ble skrevet ut pasienter til privatpleien selv om disse ikke var særlig godt skikket til det.
Tabell b. Oversikt over bevegelsen i sinnssykehusenes belegg i årene 900-946. AperÇu du mouvement de la population des hospices. 900 90 769 90 860 930 57 93 3 93 4 933 0 934 7 935 337 936 384 937 37 938 439 939 555 940 589 94 399 94 376 943 44 944 498 945 503 946 659 936--40 459 94--45 438 777 38 75 765 7 938 980 975 5 4 8 359 454 680 30 873 59 558 73 988 379 65 3 484 3 87 5 475 8 30 8 379 8 66 8 790 8 843 9 08 9 375 9 539 9 854 0 9 0 376 0 38 0 677 0 65 0 094 0 74 0 59 9 854 0 70 4 83 0 4 644 69 86 9 887 957 07 043 8 430 558 334 3 04 65 59 79 79 46 669 Pasienter ved årets utgang Patients å la fin de l'année 5 653 805 4 333 6 657 6 688 6 80 6 868 6 956 7 5 7 358 7 496 7 674 7 696 7 88 7 804 7 573 7 54 7 543 7 545 7 80 7 608 7 596 'nnlagt for første gang nnskriv- Behandle- Utskrivdødsfall.kr på norsk finger de tilfelle flinger og sinns- i alt i alt.annee sykehus Total des Total des Sorties et Premieres admis- cas admis- décés sions traités sions Overbelegg Middeli pst. av Antall for- " antall sykepleiningsdager plasser Journées quotzdz- L'excédent d'entretien enne des sur la ca- patients pacité en traités :3 E 6 7 64 484 684 4 999 493 738 569 34 4 87 8 307 900 6 3 34 583 6 45 395 464 6 546 4 37 33 6 494 3 377 994 6 5 4 945 6 60 3 463 74 6 733 3 55 67 6 89 6 555 086 7 00 6 580 939 7 07 5 66 736 7 7 4 634 636 7 0 4 57 70 7 044 5 553 3 6 993 8 54 5 6 966 8 576 53 7 050 9 64 5 7 37 7 546 330 6 979 5 575 66 7 055 7 Anm. rubrikkene -5 er sinnssykehusene og privatpleien ved sinnssykehusene betraktet under ett mens rubrikkene 6-8 bare omfatter de egentlige sinnssykehuspasienter. Les rubriques -5 cornprennent patients dans les hospices et patients traités en famille sous la surveillance des hospices tandis que les rubriques 6-8 ne comprennent que les patients dans les hospices. E g: Overbelegget var fortsatt stort og det var ikke til å unngå at pasienter matte vente opptil flere måneder på plass. Akutte kasus mottok en som oftest ut en ventetid. Hot vol : Frivillig innleggelse ble innført fra høsten 946. Av de innkomne pasienter var det dessuten 36 som ble ført tilbake fra Dikemark Gaustad og Lier etter evakueringen. Det var som regel umulig å ta imot pasientene etter hvert som søknadene kom inn. Det var i årets løp nesten umulig å skaffe forpleiere ute i distriktet til pasienter som ellers kunne vært utskrevet i privatpleie. Også innenfor sykehusets egen privatpleie var det vanskelig å få anbrakt forpleiningspasienter. ønvik: En del søknader om plass måtte henvises til andre sinnssykehus. Dertil kom et ukjent antall som legene søkte om plass for på andre sinnssykehus uten å gå gjennom Rorivik. riminalasy let: Også i 946 var det overbelegg den største del av året. Det lyktes ikke å få fort tilbake til Reitgjerdet de pasientene som på grunn av plassvansker ble overført til Kriminalasylet i krigsårene. 5
6 Det ble ikke innlagt noen nye pasienter i 946. V e u m: 946 ble det en relativt stor øking i belegget og overbelegget var fortsatt stort. Dette skyldtes blant annet at sykehuset måtte ta imot mange rene pleiepasienter som på grunn av uro ble nektet fortsatt opphold på gamlehjem o.. Det var også meget vanskelig å få satt pasienter ut i privat forpleining og dertil hadde en fremdeles mange evakuerte Nordlands- og Finnmarkspasienter. Men den vesentligste årsak til det store overbelegget var at sykehuset forpleide en mengde åndssvake ca. 50 hvorav de fleste skulle weft anbrakt en åndssvakeanstalt. Blakst a d: Helt til ved juletider 946 kunne sykehuset ta imot alle anmeldte pasienter uten ventetid. S an deru d: Sammenliknet med 945 økte det gjennomsnittlige belegg på sykehuset i 946 mens belegget på Løten sykehus gikk sterkt ned som folge av at denne anstalt opphørte å forpleie pasienter fra Sanderud fra den 8. mai. Årsaken var at pasienter som var blitt sendt til Sanderud under krigen nordfra nå ble sendt nordover igjen. Sykehuset klarte seg dog med atskillig vanskelighet uten venteliste. kunne også hjelpe andre fylker med å ta imot 6 pasienter som (03yeblikkelig hjelp». Ellers opptok åndssvake et urimelig stort antall av sykehusets plasser. Lier as yle t: Plassmangelen var stadig like stor hvis ikke større enn før. Sykehuset hadde enda en del pasienter tilhørende Rønvik Rotvoll og et par tuberkuløse tilhørende Østmarka. De vanskelige og dårlige pasienter utgjorde en meget større prosentdel enn tidligere og mangelen på personale var prekær. Far e t: Mangeien på tilstrekkelig plass gjennom mange ar har fort til at en stadig har måttet strekke seg lengst mulig for å skaffe plass til syke som trenger å komme under behandling og en arbeider derfor med et generende stort overbelegg. Etter hvert har det samlet seg opp så mange kronisk syke som ikke kan forpleies utenfor sykehus at de plasser en har til disposisjon for sirkulering er blitt redusert til et minimum. de siste årene har det også vært vanskeligere enn tidligere å få anbrakt de syke i privatpleie. Sykehuset har til stadighet venteliste og mange syke må vente svært lenge på plass. De 30 plasser som sykehuset disponerte på Lierasylet ble oppsagt etter 946. Vale n: Plassforholdene var fremdeles svært vanskelige. Opp dø : 946 økte de vanskeligheter som sykehuset har hatt med å finne forpleiningssteder for pasienter i de senere år. Ventelisten for pasienter og ventetiden økte betraktelig. stmark a: Det var uvanlig stor etterspørsel etter plasser. Årsaken var etter overlegens uttalelse at det på grunn av de vanskelige plassforhold under krigen hadde samlet seg opp nye pasienter ute i distriktene. De var tidligere ikke kommet inn på sykehus og strømte til da Østmarka ble åpnet. Så lenge
Røn -vik ikke var i drift var alle de tre nordligste fylker henvist til å sende sine pasienter til Rotvoll og derfor ble Østmarka det eneste sykehus for befolkningen i Trøndelag. Sykehuset greidde den store tilstrømning i og med at en ved åpningen av det nye søsterhjem fikk en del ledige rom på avdelingen som tidligere var funksjonærrom. - D r. D e di chens priv at k linikk: Vekslingen av pasienter var uvanlig stor i 946. For å få et inntrykk av pasientvekslingen ved de forskjellige offentlige sinnssykehus har en i tabell c satt tallet på direkte inn- og utskrivninger i for- Tabell c. Oversikt over pasientvekslingen og overbe- Jegget ved de offentlige sinnssykehus i 9 43-946. La circulation des patients et l'excédent sur la capacité dans les hospices publics. Direkte inn- og utskrivninger i pst. av middelbelegget Admissions et sorties directes en p.c. de la moyennne quotidienne Overbelegget i pst. av antall sykeplasser Pourcentage de l'excédent sur la capacité hospices. Eg i Rotvoll Ronvik Sanderud Presteseter Lierasylet Reitgjerdet Kriminalasylet Tils. Total 943 944 945 946 943 944 945 946 Sinnssykehus uten privatpleie. Hospices sans traitement en families sous la surveillance des hospices. Gaustad 53 4 66.8 7.5 78.9 0.8 0.5.7 Eg 34.5 55.0.4.9 - Dikemark 63.9 59.7 54.4 56. 7. 7.7 8.8.3 Veum 50.0 46.8 56.6 54.5 0.6 3.8 3. 4.4 Blakstad 7.4 70.3 68.8 85.9 7. 6.6 9.0 0.4 Faret 39.4 5.0 63. 38.3 49.4 48. 50.0 50.6 Dale 49.0 45.8 48. 39.5 9. 8. 9.7 0.0 Valen 60.6 69.3 59.0 68.4 3.3 34.7 37.0 37.4 Neevengården Rosenberg 4.5 38. 48. 54.6 4.9 4.7. 46. pail 6. 5.0 66.0 6.5 30.4 3.9 3.3 3.9 Ostmarka 383.3 30.0 94.0 50.8.3 Tils. Total 57.3 58.5 6.4 65.5 5.9 6.4 6.8 8. Sinnssykehus med privatpleie. Hospices avec traitement en familles sous la surveillance des Eg sykehus fikk privatpleie i 945. - - 9.0 88.4 6.8 6.5 4. 36.7 6.5 5.9 - - 3.4 596.6 538.5-400.0 64.3 55.3 5. 7.3 4.4 3.8 30.3 5.3 7.5 7.5 9.3 35. 58. 56.0 5.8 68.0 8.9 75.5 73.4 8. 9. 6. 0. 6.4 70.6 59.8 64.7 78. 7. 5. 8..7 68. 98.3 88.5 7.7 39.4 49.4 57.5 48.8 5. -...9 37.5 43.8 40.6
8 hold til middelbelegget. Dessuten viser tabellen overbelegget i prosent av tallet på sykeplasser. Tabell b viste at bevegelsen av belegget på sinnssykehusene var stor også i 946 særlig på grunn av tilbakeføringen av de pasienter som var blitt evakuert under krigen. Av tabell c ser en at pasientvekslingen varierte mye fra sykehus til sykehus. Særlig stor var den for Østmarka og -lønvik på grunn av de ovenfor nevnte forhold. For andre sykehus som Faret Dale og Presteseter var sirkulasjonen for liten pd grunn av at sykehusene satt med et kronisk belegg av pleiepasienter som de ikke kunne få anbrakt utenfor sykehuset. Overbelegget er ikke beregnet hvis et sykehus hadde ekstraordinære plassforhold pd grunn av rekvirering eller istandsetting av sykeplasser. Av tabellen ser en at overbelegget varierer meget fra sykehus til sykehus men for de fleste sinnssykehus var det fortsatt svært høyt i 946. Det største overbelegg hadde Presteseter med 68 pst. av sykeplassene og Faret med 5 pst. For de andre sinnssykehus varierte overbelegget opptil 50 pst. av antall sykeplasser. tabell 3 side 9 finnes oppgaver over sinnssykehusenes privatpleie. Ved utgangen av 946 ble 483 pasienter forpleid på denne måten ved de 7 sykehus som hadde privatpleie dvs omtrent like mange som i 945. Tabell d gir en oversikt over det prosentvis e. antall pasienter som ved utgangen av årene 944 946 var bortsatt i privatpleie ved de enkelte sykehus som hadde privatpleie. Tabell d. Pasienter i privatpleie i pst. av hele belegget ved sinnssykehus med privatpleie. Aliénés traités en families en pour cent du nombre total des aliénés traités dans les hospices. Sinnssykehus 944 945 946 Eg.0 0.8 Rotvoll.0 8. 7.5 Ronvik... 86.8 45.7 Reitgjerdet 4.7.7 4.3 Sanderud 7.4 7.3 8.6 Presteseter... 9.5 9.0 0.0 Lierasylet 5.7 5.0 4.6 Tils. Total 9.7 6.7j 6.6 Prose *Mtallene ligger på samme nivå som i 945 når en ser bort fra Ronvik hvor prosenttallet viste en veldig nedgang på grunn av at sykehuset hentet hjem de evakuerte pasienter.
. Pasienter som er lagt inn på norsk sinnssykehus for første gang. Aliénés reçus pour la première fois dans Lin hospice norvégien. Av de pasienter som ble lagt inn på sinnssykehus i 946 ble 659 eller 55 pst. lagt inn for første gang. Av de førstegangsinnlagte var 898 menn og 76 kvinner. tabell 5 side 30 har en delt de førstegangsinnlagte pasienter etter diagnose og etter : alder da de ble lagt inn og : alder da de første symptomer viste seg. tabell e er de førstegangsinnlagte fordelt relativt på de forskjellige diagnoser. Den diagnose som forekommer hyppigst er schizophrenia. 946 led 30.9 pst. ay de pasienter som ble lagt inn for første gang av denne sykdom omtrent samme prosenttall viste femåret 94 945. Den relative andel av psychosis ex constitutione lå i 946 også på samme nivå som i 94 945 med vel 0 pst. Tabellen viser videre at fordelingen etter diagnose er forskjellig for menn og kvinner. Schizophrenia forekommer hyppigere hos menn enn hos kvinner mens forholdet er motsatt for konstitusjonelle og manisk-melankolske psykoser. 9 Tabell e. Pasientene delt etter diagnoser. Les patients répartis par diagnoses. Diagnose Diagnose Total 94-4945 945 946 Derav Dont Derav Dont Derav Dont MHKF Total M H K F Total M- K F Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. diotia et psychosis ex imbecillitate 7.8 8. 7.4 7.6 8. 7.0 7.4 6.8 8.0 Psychosis ex constitutione 0.5 6.5 4.3 5..5 8.9.6' 6.6 7.5 Psychosis manicomelancholica. 0.5 7.6 3. 0.8 8.0 3.9 0.8 8.7 3.3 Schizophrenia.... 30.7 34.5 7. 5.6 30.0.0 30.9 37.3 3.3 Psychoses symptomaticae 4.9 5. 4.7 6. 7.6 4.7 4.0 3. 5. Psychosis epileptica..0.4.6.7.8.5.6.8.4 Psychosis alcoholica. 0.9.8 0. 0.9.8.0 3.6 0.3 Psychosis syphilogenes. 3.6 5.. 3.0 4..8.3.8.7 Psychosis ex involutione et senio 0.6 9.4.6 9. 6.6.7 0.0 7.7.7 Psychosis ex vitio cerebri..7.6.7.5.9.7.3 0.9 Psychoses aliae et male definitae. 0.9.3.4.4.4 0.9 0.9 0.9 Non insani 5.3 5.8 4.8 6.9 7.6 6. 6.8 8.4 4.9. Total 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 Tabell f viser pasientenes alder da de første symptomer viste seg. 946 var 38 pst. av mennene og 30 pst. av kvinnene blitt syke for de fylte 30 år. Dette forhold var det samme som i 94-945 mens det i 946 var forholdsvis færre som var blitt syke før 0-årsalderen enn i 94-945. Tabellen viser også at forholdsvis flere menn blir syke i yngre alder enn kvinner.
0 Tabellf. Pasientenes alder da de første symptomer viste seg. &partition par l'dge dans lequel se montrérent les premiers symptömes. Alder Age Total 94-945 945 946 Derav Dont Derav Dont Derav Dont MH KF Total F Total MH KT' -4 år ans Pst. 4.8 Pst. 5.6 Pst. 4.0 Pst. 4.3 Pst. Pst. 4.9 3.6 Pst. Pst. 4.3 4.5 Pst. 4. 5-9 8.& 9. 8.4 7.9 8.4 7.3 6.0 5.8 6.3 0-4.5' 3.0 0. 0. 0.4 0..8 4.4 8.8 5-9 9.4 9.8 9.0 8.8 9.7 8.0. 3. 0.8 30-34 8.3 8.5 8. 9.0 9.5 8.4 0. 0.5 9.6 35-39 7.7 7.0 8.3 8.3 8.4 8.3 7.7 6.3 9. 40-44 6. 8.6 6.9 7. 6.7 7.8 6.8 8.9 45-49 5.8 4.6 7.0 6.9 4. 9.8 6.3 5.0 7.8 50-59 8.8 7.7 9.7 9.6 8.0.3 9.8 8..7 60-69 # 6.4 5.8 7.0 6.9 6.4 7.4 6. 6. 6. 70-79 4.4 4.0 4.9 5.3 4.4 3.4 3.9.9 80+..3..0 0.5.5 0.7 0.6 0.9 Ukjent nconnu 5.7 7.0 4.5 5.3 7. 3. 3.9 4.8.7. Total 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 Tabell g viser pasientenes alder ved innleggingen. Av tabellen ser en at ca. 5 pst. av mennene og kvinnene var under 0 dr ved innleggingen og 33 pst. av mennene og 4 pst. av kvinnene var under 30 år. At de yngre aldersklasser er sterkt representert ved sykdommens begynnelse og ved innleggingen særlig blant menn henger sammen med at schizophrenia som er den hyppigst forekommende sykdomsform oppstår i ung alder og er hyppigere blant menn enn blant kvinner. Tabell g. Pasientenes alder ved innleggingen. Répartition par l'dge lors de l'admission. Alder Age Total 94-945 945 946 Derav Dont Derav Dont Derav Dont M H Total K F M H K F Total M HK H F Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. -4 år ans 0.8 0.9 0.7 0.8.0 0.5 0. 0.3 0. 5-9 7.3 7.8 6.9 5.9 5.9 5.9 4.5 4.3 4.7 0-4.0 3.6 0.5 0.4 0.5 0. 0.3.3 7.9 5-9.6 3.0 0..5 5. 9.6 4. 6.3.6 30-34 0.4.7 9. 0.9.6 9...4.7 35-39 9.9 9.5 0. 0.7 0.4.0 0.7. 0. 40-44 9.5 8.5 0.4 8.7 9.4 7.9 9.3 8.7 0. 45-49 8.5 7.4 9.5 8.9 7. 0.9 9. 8. 0. 50-59.5 0.5 4.4 3.6.7 5.7 3.4.8 5.3 60-69 9. 8. 0.3 8.5 6.3 0.9 8.7 7.5 0. 70-79 5. 5.5 5.0 5.9 6.6 5. 6.0 5.9 6. 80+.3..3..7.8.4 0.9.0 Ukjent nconnu 0.8. 0.4.0.7 0.3 0. 0.: 0.. Total 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 '00.0
tabell 6 side 3 og i tabell h er pasientene fordelt etter sykdommens varighet ved innleggingen. Med sykdommens varighet forstår en tidsrommet fra siste anfalls begynnelse til innleggingen. For en del pasienter har en ikke kunnet oppgi sykdommens varighet. tabell h har en derfor bare regnet med pasienter hvor sykdomsvarigheten var kjent. Pasienter med diagnosen idiotia et psychosis ex imbecillitate og psychosis epileptica er holdt utenfor. Tabell h. Sykdommenes varighet ved innleggingen. Kumulativ fordeling. Durée de la maladie lors de l'admission. Répartition cumulative. Diagnose Diagnose år an Varighet under Duree moms de år ans 3 år ans 4 år ans 5 år ans 0 år ans 5 år ans med kjent varighet Duree connue total Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Psychosis ex constitutione.. 78.4 86. 88.8 89.9 9.9 96.4 98. 00.0 Psychosis manico-melancholica. 83.9 89.3 9.3 93.5 94.6 97.6 97.6 00.0 Schizophrenia 55.3 63.4 7.8 77.8 83. 90.7 94.8 00.0 Psychoses symptomaticae. 95.5 95.5 95.5 98.5 00.0 00.0 00.0 00.0 Psychosis alcoholica 83.3 96.7 96.7 96.7 96.7 00.0 00.0 00.0 Psychosis syphilogenes.... 38.9 6. 69.4 75.0 80.6 9.7 00.0 00.0 Psychosis ex involutione et senio 50.8 6. 75.0 77.3 84. 94.7 98.5 00.0 Psychosis ex vitio cerebri. 4.3 53.8 73. 73. 73. 80.8 80.8 00.0 Blant de største gruppene ble pasienter med diagnose psychosis manicomelancholica og psychosis symptomaticae hurtigst innlagt i 946 henholdsvis 84 og 95.5 pst. f ør det var gått år fra siste anf all. Når unntas psychosis ex vitio cerebri var de fleste pasienter lagt inn på sykehus før sykdommen hadde vart i 5 år. tabell 7 er pasientene delt etter en mer spesifisert diagnoseliste men delingen på undergrupper er ufullstendig da diagnosen ikke er tilstrekkelig nøyaktig angitt for en rekke pasienter. Tabellen gir også opplysning om pasientenes sivilstand. 946 var 6 pst. av mennene ugifte 34 pst. gifte og 5 pst. før gifte. Blant kvinnene var 50 pst. ugifte 39 pst. gifte og pst. før gifte. Det er altså forholdsvis flere ugifte blant mennene noe som vel skyldes det nevnte forhold at mennene oftere blir syke i ung alder. tabell 8 side 33 er pasientene delt etter hjemstavn. 946 kom 66 pst. av pasientene fra landsbygda og ca. 3 pst. fra byene. Ca. pst. av de innlagte var utlendinger og pst. hadde ingen eller ukjent hjemstavn. tabell 9 side 34 er pasientene fordelt etter tidligere livsstilling men en kan vanskelig si noe på grunnlag av disse tallene for en får hele befolkningens ervervsfordeling ved siste folketelling som sammenlikningsgrunnlag.
3. Pasienter som tidligere har vært behandlet ved norsk sinnssykehus. Réadmissions. " 946 ble det lagt inn i alt 988 pasienter herav hadde 39 eller 45 pst. tidligere welt behandlet ved norsk sinnssykehus. Av disse var igjen 37 direkte gjeninnlegninger mens 9 var overflyttet fra andre norske sinnssykehus. Det er som tidligere regnet med tilfelle og ikke med personer og enkelte pasienter kan derfor være kommet med flere ganger. De gjeninnlagte pasienter spiller fremdeles en større rolle enn for krigen. 946 utgjorde disse 38 pst. av alle innskrivninger mot 3 pst. i 939. Dette forhold skyldtes plassmangelen som resulterte i at mange pasienter ble utskrevet tidligere enn vanlig og derfor ofte ble lagt inn igjen. Av de 37 pasienter som ble lagt direkte inn igjen var det omtrent like mange menn som kvinner. tabell 0 side 35 er de direkte gjeninnlegninger fordelt etter diagnose og etter den tid som er gått siden pasientene sist ble skrevet ut. tabell i er disse pasienter delt prosentvis på de viktigste diagnosene. Halvparten av de pasienter som ble lagt inn på nytt led av schizophrenia 7 pst. led av psychosis manicomelancholica. Tabell i. Gjeninnlagte pasienter delt etter diagnoser. Les patients réadmis par diagnoses. Diagnose Diagnose 94-945 Derav Dont Total H K F 945 al t Derav Dont Total M HK F Total 946 Derav Dont M H K diotia et psychosis ex 6.8 imbecillitate.... 6.6 Psychosis ex constitutione 4.9 9. Psychosis manico-melancholica 7.9 7. Schizophrenia 46.8 5.0 Andre årsaker 3.6 5.0 6.9 0.0 8.6 4..4 7. 5.3 5.9.5. 8.4 43.0 49.8 3.5 4.4 8.3 8.9 3.6 36.6.6 8. 7.7 8.5 4.5 0.6 8.5 6.9 4.5 9.4 49. 54.7 43.5.3.5 0.. Total. 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 Av alle direkte gjeninnlegninger i 946 var 69 pst. skrevet ut siste gang i årene 94 946. 47 eller 37 pst. av de gjeninnlagte hadde wart utenfor sykehus mindre enn år 4 pst. hadde vært utenfor sykehus under 6 måneder 6 pst. under 3 måneder og 5 pst. under måned. tabell side 36 er det gitt en detaljert oversikt over de forskjellige flytninger av pasienter fra et sinnssykehus til et annet. Tabellen viser fra hvilke sykehus hvert enkelt sinnssykehus fikk pasientene og til hvilke sykehus det sendte sine. 946 ble det foretatt 9 flytninger. Tallet var lavere enn gjen-
nomsnittet for krigsårene men det lå allikevel høyere enn for krigen. Årsaken var at de mange flytninger som måtte foretas ved rekvireringen av sykeplasser under krigen enda ikke var fort tilbake i 946. Av tabellen ser en at Østmarka flyttet mange av sine tidligere pasienter tilbake i 946. 3 4. Pasienter utskrevet fra norsk sinnssykehus. Sorties. 946 ble 39 pasienter skrevet ut direkte fra sinnssykehus. Tallet omfatter ikke overflyttede pasienter som er blitt behandlet i aysnittet foran og clodsfall som blir omtalt i avsnitt 5. tabell side 37 er de direkte utskrivninger delt etter utskrivningsmåten. Delinger er foretatt særskilt for de enkelte sykehus og for de forskjellige diagnoser. tabellen har en også delt dødsfallene etter sykehus og etter diagnose. Av de direkte utskrivninger i 946 ble 409 eller 8 pst. skrevet ut med offentlig forpleiningsbidrag etter loven av 5. juni 95. Dette er relativt færre enn arene for. 5 pst. av dem som ble skrevet ut med offentlig forpleiningsbidrag ble skrevet ut til eget hjem eller slektninger 6 pst. til andre private og 3 pst. til sykehus gamlehjem o.. 8 eller 8 pst. av dem som ble direkte utskrevet ble skrevet ut uten offentlig forpleiningsbidrag herav 93 pst. til eget hjem eller slektninger pst. til andre private og 5 pst. til sykehus gamlehjem o. tabell 3 og 4 er de direkte utskrevne tilfellene delt etter behandlingens varighet og utfall. Med varigheten menes varigheten av siste sykehusopphold. Tabell j. Behandlingens varighet. Kumulativ fordeling. Durée du sd/our à l'hospice. Réparlition cumulative. Diagnose Diagnose Varighet under: Dure'e moms de: Ar lsr V årår an an an ans 5ãr 0. år ans ans Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. diotl. et psychosis ex imbecillitate 57.8 66.5 75. 79.5 9.9 96.3 Psychosis ex constitutione 7. 87.5 90.9 93.3 97.8 00.0 Psychosis manico-melancholica. 74.5 87.9 90 93.6 97.6 99. Schizophrenia 48.0 65.8 7.8 75.9 87. 93.0 Psychoses symptomaticae 86.4 93.9 97.0 00.0 00.0 00.0 Psychosis epileptica 57 69.0 76. 8.0 90.5 97.6 Psychosis alcoholica 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 Psychosis syphilogenes 40.9 63.6 7.7 77.3 90.9 95.5 Psychosis ex involutione et senio 5.5 7.8 8.6 90.3 97. 99.0 Psychosis ex vitio cerebri 34.8 56.5 60.9 69.6 87.0 95.7 Psychoses aliae et male definitae 60.0 80.0 90.0 00.0 00.0 00.0 Non insani 86. 95.6 99.3 00.0 00.0 00.0 9. Total 946 6.9 77.8 83.3 86.3 93.6 97.0» 945 59.8 74.4 80.5 83.7 93.6 97.0. Total 94-945 56. 7. 78. 8.8 9. 95.9
4 tabell 3 er behandlingens varighet gitt for de enkelte sinnssykehus i -Label 4 kombinert med en deling etter diagnoser. Tilsvarende har en i tabell j satt opp en kumulativ prosentfordeling av behandlingens varighet. Tabellen viser at behandlingens varighet varierer meget med de enkelte diagnoser. Blant de største gruppene har de schizophrene pasienter den lengste behandlingstid idet 3 pst. av disse ble behandlet over 5 år i 946 og 66 pst. under år. Sammenliknet med 936-940 og 94-945 var det i 946 relativt flere med en kortere behandlingstid på under år år osv. Denne forandringen kan skyldes at sjokkbehandling nå drives i meget stor utstrekning med tildels meget gunstige resultater. Videre kan nevnes at det i terapien av schizophrenia i den siste tid er benyttet operativ behandling. De resultater som foreligger tyder på at behandlingstiden kan komme til å synke ytterligere i årene framover. For de fleste andre diagnoser og for alle diagnoser under ett er behandlingstiden blitt kortere. 946 hadde 78 pst. av pasientene vært behandlet under år og 6 pst. mer enn 5 år i 94-945 var tallene henholdsvis 7 pst. og 9 pst. og i 936 940 68 og 0 pst. tabell k har en ført opp pasienter utskrevet som ikke sinnssyke i prosent av alle direkte utskrevne pasienter delt på de forskjellige diagnoser. Diagnosen non insani er holdt utenfor. Tabell k. Pasienter utskrevet som ikke sinnssyke prosent av alle utskrevne pasienter. Sorties de non aliénés sur sorties totales. Diagnose Diagnose 94/45 943 944 945 946 Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. diotia et psychosis ex imbecillitate 6.5 3. 6.0 9.9 9. Psychosis ex constitutione 67.9 68.0 69.0 7.5 70.8 Psychosis manico-melancholica 7. 7.4 76.6 74. 76.4 Schizophrenia.3 9.4 0.5 3. 4. Psychoses syn-iptomaticae 75.4 74.6 74.7 77.9 86.4 Psychosis epileptica 5.5.6 35.5 6.3 3.0 Psychosis alcoholica 57.8 65.0 75.0 6. 96.3 Psychosis syphilogenes 0.8 0.0 38.5 7. 3.8 Psychosis ex involutione et senio 5.9 3.4 9.8.8 7.5 Psychosis ex vitio cerebri 34.3 3.4 50.0 46.4 39. Psychoses aliae et male definate 6. 58.8 66.7 73.7 50.0. Total 4.8 39.5 46.7 47.4 48.0 For alle diagnoser under ett viser prosenttallene at det i de senere år er blitt skrevet ut relativt flere pasienter som ikke sinnssyke enn for. 946 ble 48 pst. skrevet ut som ikke sinnssyke i 94-945 gjennomsnittlig 4 pst. og i 936 940 3.5 pst. For de enkelte diagnoser viser tallene sterk variasjon
fra år til år men for de store grupper har det vært relativ stigning fra år til år i tallet på pasienter skrevet ut som ikke sinnssyke. 946 ble 4 pst. av de schizophrene skrevet ut som ikke sinnssyke mot pst. i 94-945 Oa 9.5 pst. i 936 940. Av pasienter med diagnose psychosis ex constitutione ble 7 pst. skrevet ut som ikke sinnssyke i 946 68 pst. i 94 45 og 54 pst. i 936 40. 5 5. Døde. Décés. 946 døde i alt 88 av pasientene på sinnssykehusene herav 59 menn og 9 kvinner. krigsårene lå dødeligheten gjennomsnittlig på ca. 58 pr. 000 av middelbelegget men i 946 sank den ned under førkrigsnivået. 946 døde 39.8 pr. 000 av pasientene på sinnssykehusene mot 44.8 i 939 og 46.7 i 936-40. tabell 5 side 40 er de døde delt etter sykehus dødsårsak alder og kjønn og tabell viser fordelingen av de døde på sinnssykehus etter dødsårsaker. likhet med i 94 45 var også i 946 sykdommer i åndedrettsorganene den hyppigste dødsårsak idet 6 pst. døde av slike sykdommer. Deretter kom sykdommer i hjerte- og kretsløpsorganer med. pst. av dødsfallene. Tuberkulosen som dødsårsak viste fortsatt tilbakegang. 946 skyldtes.8 pst. av dødsfallene tuberkulose mot 7.6 pst. i 94-45 og 4.3 pst. i 936-40. Tabell. Prosentvis deling av døde på sinnssykehusene etterdødsårsaker. Décés dans les hospices. Chiffres relatifs. Nr. Dodsársaki Cause de deds 94---945 945 946 M K K altm 3 Tuberkulose 7.6 7.4 7.9 6.3 7.3 5..8.6 0.9 4-5 landre infeksjonssykdommer 4.5 4.4 4.6 3.9 3.6' 4.3.8.5 3. 9 Apopleksi trombose og emboli i hjernen.... 3.6 3.4 3.9 3.3.5 4. 4.5.5 7.0 0 Tabes dorsalis paralysis gener. og lues cerebri.. 8.0 0. 4.9 6. 7.7 4. 4.5 6.9.5 - Andre organiske nervesykdommer......8.4..8.0 3.6 4.5 5.7 3. 4-5'Sykdommer i hjerte- og kretslopsorganer.. 9.7 9. 0.4 9.4 8.7 0.3. 4.5 9.3 6-7 Sykdommer i Andedrettsorganene.....0.3.6 9.4 8.4 0.6 6.0 5.8 6.4 8-9 Sykdommer i fordayelsesorganene 6.6 6.4 7.0 5.5 5.6 5.5 4. 3. 5.4 Kreft og andre ondartede svulster 4.4 3.9 5. 5.0 4. 6. 5. 6.9 3. 4 Senilitet... 7. 6.4 8.0.4 0.7. 8.7 6.3.6 øvrige årsaker 4.7 5.0 4.4 6.9 9.4 3.9 5.6 3. 8.6 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00. 0 Traduetion française voir tableau 5 page 40.
6 6. Helseforholdene. L'état sanitaire. Etter beretningene fra sinnssykehusene var helseforholdene i 946 meget bra sett på bakgrunn av krigsårene. Det forekom lite infeksjonssykdommer og det kvantitativt og kvalitativt bedre kosthold gjorde at pasientene økte tilfredsstillende i vekt. Gau st a d: De sykes legemlige helse var god hele året igjennom. Av smittsomme sykdommer forekom bare scarlatina 5 erysipelas og impetigo contagiosa. På tuberkuloseavdelingene ble det i 946 behandlet i alt 43 pasienter og belegget ved årets slutt var 5. Kostholdet viste samme tilfredsstillende utvikling som blant befolkningen i alminnelighet. Det viste seg meget nyttig at sykehusets gårdsbruk kunne levere mjølk kjøtt og andre landbruksprodukter. Uten slikt tilskudd ville kostholdet vært mer usikkert. E g: Helsetilstanden hos pasientene var god i 946. Det forekom spredte tilfelle av difteri men for øvrig ingen epidemiske sykdommer av betydning. Det ble ikke konstatert noen nye tilfelle av tuberkulose. Alle Dye pasienter og alle tvilsomme kasus ble gjennomlyst eventuelt rontgenfotografert. CGvaksinasjonen ble fortsatt som tidligere. Ernæringstilstanden var bra og vektkurvene viste seg å were tilfredsstillende. Ro tvo : Sunnhetstilstanden blant pasientene var gjennomgående god og det forekom ikke epidemier av noen art. På grunn av et tilfelle av difteri pa kvinnesiden ble samtlige pasienter - og sykepleiersker på kvinnesiden revaksinert mot difteri. Det oppsto klinisk lette tilfelle av difteri blant sykepleierskene men ingen flere blant pasientene. Kontrollen med de tuberkuløse ble hemmet av at sykehusets røntgenanlegg ikke var i fullt ferdig stand. De som spesielt trengte røntgenundersøkelse måtte sendes til Sør-Trøndelag fylkes diagnosestasjon. Ved 'arets utgang var det i alt isolert 8 kvinner og 0 menn for tbc. hvorav 4 menn og kvinner var basillære. Kostholdet kunne forbedres litt etter litt etter som forskjellige varer ble frigitt. Kostholdet lå i 946 omtrent opptil det normale. eitgj er d et: Som vanlig ble det registrert en del interkurrente sykdommer men størsteparten var forkjølelser. Det var ingen epidemier og ingen tilfelle av difteri. Det var påfallende mange tilfelle av hudaffeksjoner pyodermier furunkuloser o.. noe som skyldes at det ikke er anledning til bading i den utstrekning som er ønskelig. For hele belegget finnes det bare 3 badekar og dusjer når unntas badekar på urolig vaktsal. Kr i mi na as y e t: Sunnhetstilstanden var god. Takket were noe bedring i kosten okte de fleste i vekt. Det forekom ikke alvorligere sykdommer.
Dike ni a r k: Sunnhetstilstanden var overveiende god og det forekom ikke større epidemier av noen art. V e u m: Helbredstilstanden var meget god. Det var verd å merke at en bare hadde ett dødsfall av tuberkulose. Større epidemier forekom ikke men en hadde et par tilfelle av difteri. ngen selvmord. Kostholdet var bra og de fleste pasientene la på seg i vekt til dels meget betydelig. Blaksta d: Sunnhetstilstanden var god hele året igjennom. Sanderu d: Sunnhetstilstanden blant pasientene var stort sett god i 946. Det opptrådte ett nytt tilfelle av tuberkulose på kvinnesiden. ngen tilfelle av epidemiske sykdommer. Presteseter: Sykehusvirksomheten forløp på vanlig måte uten ulykker og epidemier. Sykehusets personale ble etter påbud vaksinert mot flekktyfus. Lierasyle t: Sykeligheten var meget moderat i 946. årets løp ble det kun oppdaget ett nytt tilfelle av tuberculosis pulmonurn. Det forekom en del tilfelle av infeksjonssykdommer i vintermånedene en del forkjølelse med feber og dessuten ikke så få tilfelle av gastroenteritt med diarré.i høstmånedene. En pasient forfros fottene under rømning og fikk som følge herav et meget langvarig sengeleie. Kostholdet var bra men burde heller ikke være dårligere. Fare t: Sunnhetstilstanden med hensyn til interkurrente sykdommer var relativt god bortsett fra små epidemier av forkjølelsessykdornmer og akutte tarmkatarrer av lettere art. Av de legemlige sykdommer blant pasientene er man særlig oppmerksom på tuberkulosen ikke minst av hensyn til de Pirquet negative nyinnlagte pasienter og personalet. Man benytter rutinemessig BCG-vaksinasjon av Pirquet negative pasienter. Ved årets utgang hadde man i alt 6 tuberkulose pasienter og suspekte. Det var ikke noe dødsfall av tuberkulose i 946. Kostholdet i 946 var godt. Vale n: Helsetilstanden holdt seg svært bra både blant pasienter og personale. Smitteførende form av tuberkulose viste ikke økende tendens. En hadde bare en mann og en kvinne med åpen tuberkulose og disse to hadde vært isolert lenge. En fortsatte med BCG-vaksinasjonen og tvungen vaksinering mot difteri tyfus og paratyfus. Det forekom ikke noe tilfelle av de tre sistnevnte sykdommer i 946. Kostholdet ble etter krigen stadig bedre og var i 946 fullverdig. Rosenber g: Sunnhetstilstanden var meget god både blant pasienter og betjening. Epidemiske sykdommer forekom ikke heller ikke ulykker eller romnin ger. r
8 Opdø : Sunnhetstilstanden blant pasientene var stort sett tilfredsstillende men det forelå ikke tilstrekkelig fyldige oppgaver over interkurrente sykdommer til å kunne gå nærmere inn på spørsmålet. Vektøkingen blant pasientene fra slutten av 943 fortsatte i 946. Samtlige pasienter ble Pirquet-undersøkt og kartlagt. Røntgenundersøkelse ble gjennomført i den utstrekning forholdene tillot det. 4 av pasientene døde i årets lop herav var selvmord. 0 st mar k a: 946 forekom ett tilfelle av tuberkulose blant pasientene. De nye tuberkuloseavdelingene var ikke ferdig ved årsskiftet så de evakuerte tuberkuløse pasienter var ikke kommet tilbake. Det ble arbeidd med å skaffe sykehuset nytt røntgenapparat. årets løp forekom noen få tilfelle av difteri og noen tilfelle av erysipelas. Ellers var den alminnelige helsetilstand god. Dr. Dedichens privatklinikk: 946 forekom 6 tilfelle av rosen og en del infeksjonssykdomnaer. Oslo Hospital: Sunnhetstilstanden var god blant pasienter og betjening. Mollenda : Helbredstilstanden var svært god året igjennom så vel blant pasienter som betjening. 7. Sykebehandlingen. La thérapeutique. det følgende skal en gi en del korte utdrag av uttalelsene fra overlegene årsberetningene for 946 om de medisinske behandlingsmetoder arbeidsvirksomhet m. m. Gaust a d: For en ekstraordinær bevilgning ble det i 946 innkjøpt et førsteklasses tannlegeutstyr og sykehusets odontologiske avdeling kunne dermed for alvor begynne sitt arbeide under helt tilfredsstillende forhold. Av sykebehandling kan ellers nevnes at den operative behandling av sinnslidelser med prefrontal leukotomi ble fortsatt og utvidd. årets løp ble det operert 8 pasienter alle på sykehusets egen operasjonsstue ved dr. A. Thorkildsen. Resultatene oppmuntrer til å fortsette med denne behandling som nå regnes for å were kommet utover det eksperimentelle stadium og er blitt et ordinært ledd i behandlingen ved det moderne sinnssykehus. Arbeidsvirksomheten var på langsom vei opp igjen etter nedgangen under krigen men den ble sinket av materialmangel og av at belegget er blitt sterkt preget av pleiepasienter. 946 var 60 pst. av belegget i virksomhet. E g: Sykebehandlingen ble drevet etter vanlige medisinske prinsipper. Elektrosjokkbehandling har etter hvert fått stor anvendelse. nsulinsjokkbehandling måtte en aystå fra på grunn av mangel på tilstrekkelig utdannet pleiepersonale og for liten legestab. Dette forhold bevirket også at den psykiske behandling ay pasientene ble forsømt.
Arbeidsvirksomheten ble økt på kvinnesiden idet det ble innredet to arbeidsstuer for søm og veving i kjelleren på tuberkuloseavdelingen. En søkte å få flest mulig ut på arbeid på gårdsbruk og i gartneri. Arbeids -virksomheten innendørs for mannspasientene ble minimal da en ikke hadde arbeidsrom. Rotvo : behandlingen av de syke ble det i 946 anvendt sjokkbehandling på 67 pasienter - på kvinnesiden mest elektrosjokk og på mannssiden mest pentrozolsjokk. av de sjokkbehandlede ble utskrevet som helbredet og ble utskrevet som bedret. De øvrige viste bare forbigående bedring eller ingen forandring. Av tvangsmidler ble det anvendt lærbelte på 45 pasienter og isolasjon for 8 pasienter. Gjennomsnittlig 48.7 pst. av pasientene i 946 var i arbeid daglig - med omtrent lik fordeling på menn og kvinner. Mangelen på arbeidsrom var dessverre stor og det var omtrent umulig å skaffe garn til vevstuene. Ronvi k: Det var intet særlig å berette om terapien av det forholdsvis lille pasientmateriale i 946. Da sykehusets beskjedne kapasitet nødvendiggjorde at en måtte konsentrere seg om å ta imot behandlingstrengende og behandlingsegnede pasienter ble terapien drevet forholdsvis intensivt. Hovedterapien var elektrosjokk supplert med pentrozolsjokkbehandling mens insulinbehandling ikke kunne nyttes på grunn av plass- og betjeningsforholdene. Trass i de vanskelige forhold lyktes det å få utvidd arbeidsvirksomheten ganske betydelig idet en ved siden av utearbeid for menn satte i gang håndgjerning både for menn og kvinner så som garnbinding karding spinning og veving. Reitgj erdet: første halvpart av året ble det i det store og hele holdt samme linje i behandlingsmåten som i året før. Hovedvekten ble lagt på dietetisk purgativ behandling. Epileptikere ble behandlet på vanlig måte med sovinal kombinert med epinat. Kardiazolsjokkbehandling ble drevet i meget liten utstrekning. Elektrosjokkbehandling ble ikke brukt da en ikke hadde egnet apparat. nsulinbehandling ble drevet med små doser på en del pasienter. Hypnotika ble lite brukt. andre halvpart av året ble en mer radikal behandlingsmåte innført. Det ble innrettet en sal til behandling av pasienter med store insulinkomaer forsynt med øvd personale og alt utstyr som måtte trenges i tilfelle eventuelle komplikasjoner. Behandlingen ble påbegynt med 0 pasienter men for de fleste var kuren ikke avsluttet ved årsskiftet. En hadde dog inntrykk av at behandlingen med insulinkoma hadde bra virkning. Arbeidsterapien ble drevet i like stor utstrekning som i de andre år. Pasientene arbeidde delvis ute i små lag som ble ledet av fagutdannede pleiere. Ved siden av gårdsbruket og gartneriet ble det arbeidd på vevstuen poseverkstedet bokbinderverkstedet etc. Noen av de dårligste pasientene var beskjeftiget med drevplukking og om sommeren i steinpukkergården. En del pasienter hjalp til i fyrhuset i smia og på snekkerverkstedet. 9
0 Kriminalasylet: Arbeidsvirksomheten var noe bedre i 946 eim i året før. Foruten husarbeid var det pose- og kartongarbeid. Dikemark: Mangelen på pleiepersonale var sterkt framtredende ogsa i 946 til sine tider var den så stor at en matte lukke avdelinger. For å bete på pleierskernangelen ble det begynt et -års elevkurs da det viste seg lettere få ansøkere til elevkurset enn til sykepleierskestillinger. Det store antall ea. 50 senil demente som er blitt presset inn under og etter krigen medfører at tilsvarende plasser er mista for vanlige psykoser. Når de gamle først er innlagt er det ingen som vil ta dem imot herfra og folgen er at mange som trenger innleggelse må ligge med politivakt i sine hjem. Kardiazolsjokk og elektrosjokk ble ikke anvendt i 946. Arbeidsvirksomheten led ved at så mange senil demente var blitt la.l --4t inn på sykehuset. 946 var gjennomsnittlig 3 menn og kvinner i daglig arbeid. Ved uro og voldsomhet ble benyttet isolasjon belte og hansker. V e u m: Legebehandlingen fortsatte som for etter de vanlige retningslinjer. En så fremdeles noen gode resultater av sjokkbehandlingen. Frontal leukotomi er ennå ikke benyttet. Arbeidsvirksomheten d fremdeles nede på grunn av materialmangelen. Men utendørs var arbeidsvirksomheten meget god. Blaksta d: Arbeidsvirksomheten ble drevet uforandret som i tidligere år. Sanderud: nsulin/koma-behandling ble gjennomført i noen utstrekning og ble avsluttet for 7 pasienters vedkommende. Resultatet var tilfredsstillende selv om observasjonstiden var for kort. Elektrosjokkbehandlingen ble drevet etter de samme indikasjoner og med de samme resultater som tidligere. nokså stor utstrekning forsøkte en for første gang en kombinert insulin/ histamin-behandling (ikke sjökk) men forventningene til behandlingen ble dessverre ikke innfridd. En har overveid å nytte operativ behandling (leukotomi) på en del pasienter men dessverre har en ikke tilstrekkelig antall hjernekirurgiske plasser her i landet. Arbeidsvirksomheten viste fortsatt oppgang i 946 men ikke så meget som en hadde ventet da mangelen på materiell til arbeidsstuene fremdeles gjorde seg gjeldende. 946 var det oppgang i bruk av tvangsmidler både isolasjon og mekaniske tvangsmidler. Grunnen var dels kvantitativt og kvalitativt utilstrekkelig personale og dels det store antall nyinnleggelser. Mange av de nye pasienter var meget urolige ved innleggingen. Presteseter: Lungeundersokelser sjokkbehandling osv ble foretatt på vanlig måte. Liera syl et: Den medisinske behandling ble fortsatt etter de samme retningslinjer som for. Elehtrosjokkbehandling ble brukt en del symptomatisk