Pilotprosjekt for olje og hydrolysat fra

Like dokumenter
Markedsmuligheter for «umoden» rogn fra Nordsjøsild og NVG-sild

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 3 Prosjektets målsetting... 3 Screening av ulike hydrolyseenzymers effektivitet i laboratorieskala...

Nye RUBIN-prosjekter

RUBIN-konferansen 2010

og fra pelagisk industri (sild)

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

Rapport nr. 312/60 OPPGRADERING AV ENSILASJEPRODUKTER

Muligheter og utfordringer

Norske råvarekilder. for Omega-3 oljer. utenlandske råvarer? Odd-Ivar Lekang UMB/Tine

RÅSTOFFANALYSE AV ROGN FRA NORSK VÅRGYTENDE SILD OG NORDSJØSILD. WENCHE EMBLEM LARSSEN Forsker

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Rapport nr. 4014/126 Potensialet for ingredienser, konsumprodukter eller fôr fra marine biprodukter

PELAGISK FISK - INGEN MARKEDSUTVIKLING. HVA SKJER DE NESTE 5 ÅR?

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, februar. Bergen 2007

andre egenskaper enn fra villtorsk? Grete Hansen Aas Rubinkonferansen 3.Februar 2010

400 A Åpen Forfatter(e) SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Ingvild Eide Graff Forskningssjef NIFES

Kartlegging av marint restråstoff i Troms

Regionale ringvirkninger og økonomiske muligheter innen reststråstoff fra oppdre?snæringen

Marint restråstoff Satsingsområde i FHF

RUBIN-konferansen 2007

Analyse marint restråstoff, Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge

Dagens RUBIN agenda. MARING FagDag 17. november Utvikling mengder og utnyttelse (1000 tonn/år) Dumpet. Utnyttet

Maring Fagdag Gardermoen Radisson Blu hotel

Sildeolje til bruk i spesialprodukter for helse og ernæring

Analyseresultater for Dr. Baddakys Fiskeolie

Analyse marint restråstoff, Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge

Konsumprodukter fra biråstoff ved slakting og videreforedling av laks og ørret

Rubin og Marings fagdag Gardemoen, 20 november 2007

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

Analyse av marin ingrediensindustri

Krav i næringsmiddelhygieneregelverket til håndtering av restråstoff på fartøy Krav i biproduktregelverket til hydrolysert protein av fisk

Norsk marin ingrediensindustri økonomi og utviklingstrekk

KVALITET I OPPDRETTSLAKS

Alternativ produksjon av Matjes sild

Foredragsholdere RUBIN konferansen 2010

MARKED OG LØNNSOMHET FOR UMODEN SILDEROGN. BJØRN TORE NYSTRAND & PAUL JACOB HELGESEN Gardermoen

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

Årsrapport for RUBIN 2008

Analyse marint restråstoff, Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Fagdag Gardermoen 24. november Dagens RUBIN agenda

Mattrygghet og helseeffekter av sjømat under press. Ida-Johanne Jensen Postdoktor Norges fiskerihøgskole Peter F. Hjort seminar torsdag 21.

Marine ingredienser Smakebiter på aktuelt regelverk. FHF Marint restråstoff Gardermoen 28. november 2013 Gunn Harriet Knutsen

Kartlegging av mengder og årsaker til matsvinn i sjømatnæringen

Utvikling av in-line, semi-kontinuerlig hydrolysekolonne. Testproduksjon i ett pilotkammer

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Torskenettverksmøte februar Markedstiltak og utviklingsprosjekter

Årsrapport for RUBIN 2009

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

Metoder for fjerning av miljøgifter i fiskemel og fiskeolje

Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje

RFF som forskningspolitisk virkemiddel - Hvor går veien videre? Bergljot Landstad regional- og næringssjef Møre og Romsdal Styreleder RFF Midt-Norge

Hold av levendefisk om bord fram til slakting. FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019

Beskrivelse av fremstilling og risikovurdering av nedbrytningsstoffer og oksidasjonsprodukter i fiskeoljer

Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann

Rapport. Norsk marin ingrediensindustri. Struktur og lønnsomhet Forfatter Roger Richardsen

BEVARES DE POSITIVE HELSEEFFEKTENE VED BEARBEIDING AV PELAGISK FISK

Prosjekt "Markedsmuligheter for umoden rogn fra nordsjøsild og NVG-sild"

Rapport. Marin ingrediensindustri Økonomi og struktur. Forfatter(e) Roger Richardsen Trude Olafsen

Hvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen. NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning

Marine Proteiner, tekniske utfordringer for produksjon av smaksnøytrale proteiner.

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Rapport nr Utvikling av fôr til fangstbasert akvakultur

Erfaringer fra en monografi-arbeidsgruppe

Scanbi bio bi Bjugn Kan KAT II Kan KAT II materiale materiale fra fra oppdrett erstatte erstatte fyringsolje i biprodukts industrien?

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver

Råstoff- og konkurransesituasjonen. Johannes Nakken

Storskala forsøk med anrikning av rotatorier Fett og fettsyrer Kristin Hamre, Kjartan Hovgaard, Halvard Hovland, Sam Penglase, Grethe Rosenlund

Fôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur. Turid Mørkøre

Analyse marint restråstoff, Tilgang og anvendelse av marint restråstoff i Norge

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

Restråstoff åpner nye markeder

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Hvilken løsning trenger du?

Analyse marint restråstoff, Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge

Lakseblod og laksehoder. Teknologi, konservering og anvendelse. Felles: Ikke-utnyttet resurs med stort potensial!!!!

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

Lite oksiderte omega-3 oljer - et mulig konkurransefortrinn for norske råvarer

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

SINTEF BIOPRO BIOPROSESSERING AV MARINT RÅSTOFF - FRA LAB TIL PILOT MED ANALYSESTØTTE

Hvitfisk restråstoff: Fra hav til marin ingrediens

Fagseminar om biologisk behandling, biogass og kompostering Bergen september 2017

Alfred Halstensen Prosjektansvarlig Halstensen Granit. (Professor, Universitetet i Bergen) (Overlege, Helse Bergen )

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil

Prosjekt "Markedsmuligheter for umoden rogn fra nordsjøsild og NVG-sild"

Rapport. Mulighetene for foredling og produkter fra restråstoff fra hvitfisk. Sak nummer 2014/105636

Forklaring til diverse punkter i utslippssøknad fra Nutrimar datert

Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie

Råstoffbehandling og kvalitet for marin ingrediensindustri: Forprosjekt

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

1LIFE TEST REPORT. Fatty Acids Profile and Dietary Advice

PRODUKTARK. Appetitt Cat Kitten. Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder. Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. (NRC, 2006)

Egenskaper til fett i proteinkonsentrat framstilt ved ensilering av biprodukter fra oppdrettet laks og ørret

Funkisfisk for folk flest

Rapport nr. 4617/115. Metode for bestemmelse av peptidstørrelse i fiskehydrolysat, ensilasje og gelatin

Foto: Lars-Åke Andersen Nofima. Restråstoff

Transkript:

pelagisk kindustri" i" Modolv Sjøset Pelagic AS Produksjon 2009: 67 867 tonn Sild» 25462tonn rundpakket» 19561 tonn filet 6 904 tonn Lodde 6 207 tonn Stavsild 18903tonn ensilasje 9 281 tonn sildeavskjær 485tonn Stavsildensilasje

"Pilotprosjekt for olje og hydrolysat 2 Prosjekter fra pelagisk kindustri" i" 1. Biproduktutnyttelse frafileteringfiletering av sild. Forprosjekt; kartlegging av råstoff og analyse av utnyttelsesmuligheter. tt li t 2. Prosessering av sildebiråstoff til olje og proteinhydrolysat med mobilt prosessanlegg fra SINTEF. Begge prosjekter er delfinansiert av Rubin

pelagisk kindustri" i" 1. Biproduktutnyttelse fra filetering i av sild. Forprosjekt; Kartlegging av råstoff og analyse av utnyttelses Deltakere: ModolvSjøsetPelagic AS, FryserietAS AS, Rubin og Sintef Noen betraktninger: Høyt innhold av Omega 3 sammenlignet med kjente verdier (Nifes). Høyt innhold av fosfolipider i rogn og melke. Nivå av dioksiner og dioksinlignende PCB under gjeldende grenseverdier. Produksjon av hydrolysat og olje i umiddelbar nærhet til filetproduksjon kan tenkes å ha økonomiske fortrinn fremfor tradisjonell mel/oljeproduksjon. Høyere grad av utnyttelse av rogn og melke kan tenkes å representere et betydelig økonomisk potensial.

pelagisk industri" 20:5n-3 22:6n-3 20:4n-6 22:5n-3 Fett % EPA DHA ARA DPA mg/g fett mg/g fett mg/g fett mg/g fett Prøveuttak Sjøset desember 2006 og Fryseriet januar 2007: Veid gj.sn. hel sild Sjøset 14,1 65,14 95,81 Veid gj.sn. hel sild Fryseriet 13,3 57,62 91,52 Filet u/skinn 13,0 49,08 69,34 2,22 4,43 Flaps m/skinn 15,5 67,05 84,39 2,25 4,88 Hode 12,6 60,25 89,70 2,13 4,22 Buk 27,2 56,48 63,86 1,87 4,09 Hale 10,2 63,86 102,80 2,27 4,39 Rygg/bukbein 14,4 61,17 72,51 2,11 4,49 Rogn 6,2 70,41 187,23 1,99 4,96 Melke 3,5 84,06 224,34 4,63 8,40 Slo 88 8,8 46,94 78,96 280 2,80 442 4,42 Skinn 20,5 46,93 47,75 1,73 4,05 Biprodukt samfengt, veid snitt 13,5 61,88 100,83 2,37 4,80 Prøveuttak Sjøset oktober 2007: Biprodukt, samfengt 13,6 62,75 80,91 161 1,61 418 4,18 Rogn 5,2 58,75 148,16 1,46 4,04 Melke 3,2 63,99 162,50 2,41 5,46 NVG (www.nifes.no) 30,43 42,03 2,46 3,62 Laks (www.nifes.no) 82,09 126,87 8,96 35,82 Torskelever (Falch 2004) 74 147 2,3 10,2 AstaOmega kapsler (etikett) 129 86 12

pelagisk kindustri" i" Prøveuttak Sjøset oktober 07: % MELKE Sjøset ROGN Sjøset BIPRODUKT MIX Lipidklasser (% av totalt lipid) average stdev average stdev average stdev CE - - - - - - TG 4,72 0,62 13,37 1,40 85,98 0,16 FFA 3,94 0,11 0,57 0,80 0,13 0,18 CHOL 20,96 1,60 11,67 3,08 0,71 0,08 PL 63,02 2,04 69,22 5,61 13,19 0,25 Topper mellom chol. og pl 737 7,37 029 0,29 518 5,18 033 0,33 - - SUM 100,00 100,00 100,00 Fett % 3,2 5,2 13,61

Videre arbeide: pelagisk industri" 1. Epax Forprosjekt for å undersøke muligheten for sildeolje som helsekostolje. Resultater fra vårt prosjekt brukes som bakgrunnsmatriale. 2. Utnyttelse av silderogn fra filetproduksjon av NVG sild. Avdekke teknologiske og økonomiske muligheter for utnyttelse av rogn fra filetering av NVG sild 3. Protein og oljeproduksjon Pilotprosjekt for olje og hydrolysat fra pelagisk industri. Bruke SINTEF s prosesslinje til en prøveproduksjon i pilotskala av marint råstoff til protein og oljrprodukter.

pelagisk industri" 2. prøveprosessering pø p av biråstoff fra sild med SINTEF s mobile prosessanlegg. Mål: Produsere ren olje fra ferskt sildebiråstoff for videre prosessering og analyse av Epax. Forprosjekt for å undersøke muligheten for sildeolje som helsekostolje. Produsere sildeolje, flytende hydrolysat og uløselig masse (grakse) fra tradisjonell prosess med hydrolyse av sildebiprodukter utført med kommersielt enzym og påfølgende oljeseparering. Produsere sildolje og flytende hydrolysat fra prosesss og grakse, hvor oljen skilles først fra oppvarmet biråsstoff. Biråstoffet hydrolyseres og flytende hydrolysat og grakse separeres..

pelagisk industri" Kvern Varme veksler Trikanter Polerings sentrifuge Lim vann Tørr stoff Råolje 1 Kvern Varme veksler Hydrolyse tank Trikanter Polerings sentrifuge Hydro lysat Tørr stofff Olje etter hydrolyse

pelagisk kindustri" i" Kvern Varme veksler Trikanter Polerings sentrifuge Lim vann Tørr stoff Råolje 2 Hydrolyse tank Trikanter Polerings sentrifuge Lv hydro lysat Tørr stoff Olje etter hydrolyse av limvann

pelagisk kindustri i

pelagisk kindustri i

pelagisk kindustri i

pelagisk kindustri i

pelagisk kindustri i

pelagisk kindustri i

pelagisk kindustri i

pelagisk industri Konsentrasjon av frie fettsyrer er lav ved prosessering av ferskt råstoff. åt % Frie fettsyrer i produsert sildeolje 0,35 0,3 0,25 %FFA 0,2 0,15 01 0,1 0,05 0 Råolje Olje etter hydrolyse Olje etter hydrolyse av limvann

pelagisk industri Peroksyd Verdiene viser at råoljen er minst oksydert 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 PV 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Rå olje 1 Olje etter hydrolyse Rå olje 2 Olje etter hydrolyse av lim vann

pelagisk kindustri i Anisidin analysen viser at råoljen er lite oksydert. Anisidine analyse av produserte oljer AV 7 6 5 4 3 2 1 0 Råolje 1 Olje etter hydrolyse Råolje 2 Olje etter hydrolyse av limvann

pelagisk industri Mettede og umettede fettsyrer i olje

pelagisk industri Foreløpig oppsummering olje: God kvalitet på olje fra biråstoff produsert kort tid etter uttak fra filetproduksjon. Uttak før hydrolyse y Bekreftes av Epax Olje etter hydrolyse av dårligere kvalitet. Sannsynligvis ikke egnet til humant konsum f d Å få dl l f Utfordring: Å få ut større andel olje fra restråstoffet uten forutgående hydrolyse.

pelagisk kindustri i Foreløpig Fiskeproteinhydrolysat: Har ingen resultater enda av hydrolysat. Problem med å hydrolysere etter uttak av olje. Fikk kjørt en god hydrolyse y av limvann.

pelagisk industri