Side 1 av EIKERTUN. BIM instruks ØVRE EIKER KOMMUNE. OEC Consulting AS

Like dokumenter
Konkurransegrunnlag Vedlegg A BIM Mal for prosjektet

S I V I L A R K I T E K T E R M N A L O G M N I L SOLA KOMMUNE SOLA SYKEHJEM B I M H Å N D B O K F O R S O L A S Y K E H J E M S N Y B Y G G

BIM i prosjektet Tannklinikk - Østfold Fylkeskommune. Revisjonsdato emne utført Generelt ØFK

BIM-MANUAL. Alta brannstasjon. Trine Østmo. Alta kommune Besøksadresse: Sandfallveien 1, 9510 ALTA Postadresse: Postboks 1403, 9506 ALTA

Ytelsesbeskrivelse for BIM-prosjekt

Prosjekt BIM -manual. Prosjekt: OCCI Ullern Innovasjonspark. Revisjon: 3. Dato:

MMI Modell Modenhets Indeks

BIM KOORDINATOR (BIMK)

Hvordan kan BIM påvirke rollen som prosjekteringsleder

Nytt østfoldsykehus - Kalnes

Bruk av åpen_bim på byggeplassen (og hvordan etablere den) buildingsmart Norge

P07 Overdragelse til entreprenør

Ytelsesbeskrivelse for BIM- prosjekt

Erfaring fra Nytt østfoldsykehus - detaljprosjekt/bygging

Byggherrens åpenbim-bestilling Case Østensjø skole. 25. april Hvordan gå frem som byggherre for å bygge kompetanse og stille rette krav

P01 Koordineringsmodell og byggeplanlegging

BIM som prosjekteringsverktøy

Nytt Østfoldsykehus BIM i praksis

Dialogkonferanse Kjell Ivar Bakkmoen Fagansvarlig BIM Prosjekt Nytt Østfoldsykehus. BIM - Muligheter og utfordringer

BIM i bygging. Bim til Georeferering BIM til byggegrop BIM på Site. Bim som arbeidsform.

TIL DETALJPROSJEKT 2010 PROSJEKTORGANISASJON PROSJEKTERINGSVERKTØY PROSJEKTERFARINGER

Anbefalt praksis over digitale leveranser i planfasen

YTELSESBESKRIVELSE NORD-AURDAL UNGDOMSSKOLE (NAUS) OG VALDRESHALLEN YTELSESBESKRIVELSE NORD-AURDAL UNGDOMSSKOLE OG VALDRESHALLEN

Terminal 2 Gardermoen Lufthavn

BIM som verktøy i produksjonsfasen og over i drift ved Kenneth Gjessingen og Lars Chr Christensen

Bim for Byggeteknikk Design Analyse. Pål Eskerud Daglig Leder Focus Software AS

Erfaringsrapport. Innmåling og modellgenerering BIM. Prosjektinfo:

Overordnede krav til sluttdokumentasjon

Terminal 2 Gardermoen Lufthavn

MagiCAD i et BIM-prosjekt. Beskrivelse av prosessen med IFC import og eksport i et BIM-prosjekt ved bruk av MagiCAD.

Frokostseminar for arkitektfaget SAMSPILL MELLOM BYGG OG TERRENG - GIS-BIM 9. juni 2010

SiV Linde prosjektet

GRUPPE 1 - PROSJEKTOPPSTART

Gjennomgang reeksport av IFC fra Revit og ArchiCAD.

Åpen BIM i energisimuleringer

Time Kommune. BIM og dokumenthåndtering Frøyland Skule

Fagdokument BIM (Bygningsinformasjonsmodellering) Forfatter: Wirstad, Sigurd

Erfaringer med bruk av BIM - teknologi i prosjekteringsfasen

buildingsmart Norge ÅRS- OG MEDLEMSMØTE LYSAKER STEEN SUNESEN!

BSN PROSESS 3 - BRUK AV BIM TIL KOLLISJONSKONTROLL

HUSFABRIKKEN SKANSKA AS

Skanska: BIM prosjektering til FDV. Rupert Hanna BIM Knowledge Manager, Skanska 07.mai 2014

10487 PROSJEKT NYTT NASJONALMUSEUM BIM-GJENNOMFØRINGSPLAN

Rammeavtale for enkle mulighetsstudier knyttet til tidligfaseprosjekter i region sør (ES)

BIM OG KONTRAKTER. - grunnlag for samspill og reduksjon av konflikt. Novapoint Brukermøte 24. april 2013

Skanska BIM prosjektering til FDV. Rupert Hanna BIM Knowledge Manager, Skanska 07.Januar 2014

BSN PROSESS 4 - BRUK AV BIM I KOSTNADSKALKYLE

Rev. Dato Revisjonen gjelder Utarbeidet av: Godkjent A Tegningsnummerering/BIM rutine SGJ CF. PA-Bok for Torstvedt Skole og Barnehage

3D-METODIKK VED REGULERING OG PROSJEKTERING

DAK-MANUAL FOR BYGGTEGNINGER FREDRIKSTAD KOMMUNE

YTELSESBESKRIVELSE RÅDGIVENDE INGENIØR BYGG

LEAN OG BIM PROSJEKTERING OG UTFØRELSE: KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN

DAK-MANUAL. Revisjonshistorikk Revi sjon. Dato Kommentar Ansv Første utkast LKA/JEA

BIM blir i økende grad benyttet i prosjekteringsfasen. Konsekvenser for byggefasen og byggeleder rollen? NTNU Januar 2013 Tom Krogsrud ORAS AS

BFEE, ETAT FOR UTBYGGING OPPDRAGSGIVER PROSJEKTLEDER ENTREPRENØR

Felles kravspesifikasjon for HFK

Ski stasjon 3D i samspill og dialog

Hadsel Eiendom KF. 28 Omsorgsboliger Stokmarknes - prosjekteringsgruppe Ytelsesbeskrivelse RIB

TILBUDSKONKURRANSE PROSJEKTERINGSGRUPPE (RÅDGIVERE RIB, RIV, RIE) LØDINGEN KOMMUNE 1-10 SKOLE. Konkurransegrunnlag

YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSLEDER (YT-PGL)

BIM strategi - retningslinjer for digital samhandling i byggeprosjekter knyttet til BIM og GIS.

Modellbasert gjennomføring. Styrk Lirhus prosjekteringsleder E6 Biri-Otta

Konkurransegrunnlag Del II Bilag A2 ARBEIDSOMFANG Totalentreprise

Praktiske erfaringer med

Veidekke Entreprenør AS. Bruk av åpenbim Østensjø Skole

OVERSKRIFT! BUILDINGSMART NORGE KONFERANSE 2014 GARDERMOEN !

Prosess - Skisseprosjekt

PROSJEKT KOMMUNALE BYGG FDV- DOKUMENTASJON

E2 Leveranser av modelldata ut på anlegg Praktiske erfaringer og muligheter

10. DOKUMENTASJON - DISPOSISJONSMAL

«Den digital byggeplass» modellbasert prosjektering, produksjon og drift. BIM & merkede komponenter i FDVU DEMO

YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSLEDER BYGGHERRESTYRTE ENTREPRISER (Standardytelser og avkryssede variable ytelser skal inngå i leveransen)

GRUPPE 3 - BYGGING! buildingsmart Norge konferanse Ι 2. september Overdragelse/! FDV! Prosjektering! detaljfase! Bygging! Prosjektoppstart!

Gjennomføringsmodeller Styring av store og tverrfaglige prosjekteringsoppdrag

KURS: NBEF FDVU-verktøy, as built dokumentasjon og BIM Trondheim 19-20/5-2011

Ytelsesspesifikasjon for BIM-manager Prosjekt Prosjektering Helikopter detasjement Tilbud Forsvarsbygg Utvikling Vest

C2.1 FELLES YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSGRUPPEN

YTELSESBESKRIVELSE FOR ARKITEKT BYGGHERRESTYRTE ENTREPRISER (Standardytelser og avkryssede variable ytelser skal inngå i leveransen)

K103 Molde vgs. Anbudsbefaring totalentreprise 23. januar 2014

buildingsmart Norge konferanse Ι 2. september 2010 OPPSUMMERING! NORGE

Branntomta Uavhengig kontroll av utførelsen

BIM i T2 - Oslo Lufthavn Gardermoen. Morten M. Ræder Arkitekt, BIM-koordinator Terminal, Nordic / Team_T

Erfaringer fra Miljøgata i Sokna. Novapoint 19 DCM

Offentlig byggherre med krav om bruk av BIM

God prosjekteringsledelse: utnytte mulighetene som modellbasert prosjektering gir for produktiv og effektiv informasjonslogistikk

BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D)

Digitalt Anlegg RV3/RV25 Løten Elverum. Katrín Jóhannesdóttir Rådgiver - Samferdsel og Energi, Skanska Anlegg

Vedlegg 1 Kravspesifikasjon. Prosjekteringsgruppe for detaljprosjektering av Edvard Griegs vei omsorgsboliger. Saksnr.: 16/2838

EKSAMENSOPPGAVE PROBLEMSTILLING. Henning Langsrud BIM-K. Origo, rotasjon og etasjehøyder

LANDSKAPSARKITEKT (YT-LARK)

Ytelser i prosjekteringsfasen :

MODELLBASERT PROSJEKTERINGSKONTROLL

VEDERLAG, TILBUDSSKJEMA

Nytt østfoldsykehus - Kalnes. Dialogkonferanse BIM Kai Martin Lunde

GEOMATIKKDAGENE 2015 RÅDGIVENDE INGENIØR GEOMATIKK ØYSTEIN HALVORSEN

SLIK STØTTER buildingsmart NÆRINGEN

PROSJEKTBESKRIVELSE. Hovedprosjekt Standardisering av digitalisert landskapsinformasjon. (BIM for landskap)

BIM Manual. Sande kommune Prosjekt Skafjellåsen barnehage

Kritiske suksessfaktorer i tverrfaglige samhandlingsprosesser i komplekse prosjekter

Prosessen har til formål å digitalisere søknad og behandling av søknad.

Transkript:

Side 1 av 16 EIKERTUN BIM instruks ØVRE EIKER KOMMUNE

Side 2 av 16 Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1. OM DETTE DOKUMENTET... 3 1.2. OM PROSJEKTET... 3 1.3. PROSJEKTETS BIM-STRATEGI... 3 1.4. DOKUMENTETS GYLDIGHET... 3 2. DEFINISJONER... 4 2.1. BIM... 4 2.2. ÅPEN BIM... 4 3. ARBEIDSPROSESSER... 5 3.1. PRINSIPPER... 5 4. ROLLER OG ANSVAR... 7 4.2. ARK... 7 4.3. RIB... 7 4.4. RIV... 7 4.5. RIE... 7 4.6. VA... 7 4.7. LANDSKAPSARKITEKT... 7 4.8. VEG... 7 4.9. OPPDRAGSGIVER... 7 5. KRAV TIL DETALJERING... 8 5.1. ARKITEKT... 8 5.2. RIB... 9 5.3. RIV... 9 5.4. RIE... 9 6. PROGRAMVARE... 10 7. KOMMUNIKASJON... 11 7.1. WEBHOTELL... 11 7.2. UTVEKSLING AV MODELLFILER... 11 7.3. INNSYNSMODELL... 12 8. TEGNINGSNUMMERERING, REVISJONSINDEKSER, TITTELFELT OG FILNAVN... 14 9. TEGNINGSOPPDELING... 15 10. AKSER OG KOORDINATSYSTEM... 16 10.1. AKSENETT... 16 10.2. KOORDINATSYSTEM... 16

Side 3 av 16 1. INNLEDNING 1.1. OM DETTE DOKUMENTET Instruksen beskriver krav til utførelse av BIM-relatert arbeid for prosjektet Eikertun. 1.2. OM PROSJEKTET Prosjektet Eikertun løper i perioden september 2012 våren 2016. Forprosjektfasen er planlagt å vare frem til sommeren 2013. Det skal utarbeides underlag for kalkyle og detaljprosjektering. 1.3. PROSJEKTETS BIM-STRATEGI Øvre Eiker kommune har stilt krav om at det skal benyttes BIM i prosjektet. Oppdragsgiver forventer gjennom dette å høste gevinster innenfor følgende områder: Å bedre kvalitet/redusere feil på tegningsmaterialet. At digital modell kan sendes med i anbudsforespørsel for utførelse. Å oppnå lavere anbudspriser. Å bedre styring av FDVU i driftsfasen. Det kreves at entreprenørens detaljprosjektering skal utføres på basis av PGs modell fra forprosjekt. 1.4. DOKUMENTETS GYLDIGHET Prosjektet vil på et senere tidspunkt avklare en egnet DAK-manual som vil beskrive arbeidsgang basert på 2D tegningsproduksjon utført med AutoCAD. Oppdragsgiver har et krav om bruk av BIM og åpne formater. Det vil tilstrebes å oppfylle en senere valgt manual i størst mulig grad, men en avviksliste vil utarbeides i innledende faser av oppdraget ved behov.

Side 4 av 16 2. DEFINISJONER 2.1. BIM BIM er en forkortelse for Building Information Model. En BIM er en digital 3D-modell, som er bygget opp av informasjonsberikede bygningselementer. For at modellen kan kalles en BIM, skal den inneholde både geometriske informasjoner og egenskapsinformasjoner. 2.2. ÅPEN BIM Prosjekteringsverktøyet lagrer bygningsinformasjon i sine egne proprietære formater. For å gjøre bygningsinformasjonen tilgjengelig for andre prosjektdeltakere, må prosjekteringsverktøy enten ha støtte for de proprietære formatene, eller støtte IFC (Industry Foundation Classes), som er et åpent internasjonalt format for utveksling av BIM (bygnings informasjons modeller). IFC kan brukes til å utveksle og dele BIM data mellom prosjekteringsverktøy utviklet av andre programvareleverandører uten nødvendigheten av å støtte en rekke proprietære formater. Siden det er et åpent format, tilhører det ikke en enkelt programvareleverandør og er dermed nøytralt og uavhengig. IFC er åpen BIM i motsetning til proprietær BIM.

Side 5 av 16 3. ARBEIDSPROSESSER 3.1. PRINSIPPER I praksis utarbeider hver disiplin i prosjekteringsgruppen hver sin BIM fagmodell etter gjeldende fremdriftsplan. Oppstart av prosjektering for RIB, RIV og RIE kan starte når hovedprinsippene i ARK-modellen er tilstrekkelig låst. Tidspunktet for dette vil koordineres av prosjekteringsgruppeleder (PGL). De ulike fagmodellene settes ukentlig sammen til en felles totalmodell i innsynsverktøyet. Hver 2. uke gjøres en tverrfaglig kontroll, som inkluderer modellsjekk og kollisjonskontroll av modellene, samt en faglig kvalitetskontroll. PGL utarbeider en rapport av resultatet. Tegninger og rapporter genereres fra BIM modellene for aktuelle disipliner. Både de fagvise og sammensatte modellene vil bli benyttet som beslutningsgrunnlag og i kommunikasjon med interessenter. Kvalitetssikring vil foregå med utgangspunkt i den sammensatte tverrfaglige totalmodellen. 3.2. FAGSPESIFIKK PROSJEKTERING Fagspesifikk prosjektering skal baseres på siste offisielle versjoner av modellfilene slik de er gjort tilgjengelig i oppdraget dersom ikke annet er avtalt. Rapporten fra tverrfaglig kontroll følges opp av fagene og de kommenterer direkte i rapporten på webhotellet når deres saker er utført. Senest 1 virkedag før prosjekteringsgruppemøte genererer alle disipliner en IFC-fil av siste status, og laster disse opp i prosjekthotellet. Alle disipliner skal ha utført egenkontroll (og evt. sidemannskontroll) på sine BIM modeller i forkant for å påse at modellen har en god struktur og ikke inneholder midlertidige objekter.

Side 6 av 16 3.3. PROSJEKTERINGSMØTER Det legges opp til ukentlige prosjekteringsmøter der oppdragsgiver, PGL og alle prosjekterende (ingeniørfag, arkitekt og landskapsarkitekt) deltar. På disse møtene skal oppdatert tverrfaglig totalmodell brukes som utgangspunkt for å diskutere løsninger både enkeltfag og tverrfaglig, samt å gjennomføre kostnadsstyrt og tverrfaglig prosjektering i praksis. Avklaringer og beslutninger vil kunne gjøres direkte ved hjelp av BIM-modellen. Automatisert kollisjonssjekk utføres i forkant av prosjekteringsmøte hver 3. uke og blir gjennomgått på prosjekteringsmøte. 3.4. PROSESSBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGEN Følgende forslag til sykliske arbeidsprosess vil kunne gjelde fra og med det tidspunkt PGL beslutter at ARK-modell er klar:

Side 7 av 16 4. ROLLER OG ANSVAR 4.1. PROSJEKTERINGSGRUPPELEDER (PGL) PGL (med bistand fra BIM-koordinator) sammenstiller IFC-filene fra de forskjellige fagene til en felles innsynsmodell. Hver 2. uke gjøres en tverrfaglig kontroll, som inkluderer modellsjekk og kollisjonskontroll av modellene, samt en faglig kvalitetskontroll. PGL utarbeider en rapport av resultatet. PGL vil kontrollere at utbedringer fra forrige tverrfaglige kontroll er utført. Eventuelle avvik og nye feil/mangler vil dokumenteres i en ny rapport. 4.2. ARK Arkitekten lager startmodellen som de andre fagene baserer seg på. Arkitekten håndterer aksesystemet og plassering av bygget på tomten. 4.3. RIB Rådgivende ingeniør byggeteknikk (RIB) tar utgangspunkt i startmodell fra arkitekt og modellerer bæresystemet. Rådgivende ingeniør elektro (RIE) og rådgivende ingeniør VVS (RIV) har ansvar for å gi informasjon om nødvendige utsparinger til RIB. RIB legger disse inn i sin modell og gir tilbakemelding til RIE og RIV dersom disse ikke lar seg utføre. RIB lager en 3D face modell av eksisterende fjell når grunnundersøkelser er utført. 4.4. RIV RIV tar utgangspunkt i startmodell fra arkitekt, samt bæresystemet til RIB og modellerer VVS i bygget. Både RIV og RIE jobber i AutoCAD MEP 2011 med MagiCAD og koordinerer seg i mellom direkte via dwg-formatet. 4.5. RIE RIE tar utgangspunkt i startmodell fra arkitekt, samt bæresystemet til RIB og modellerer elektro i bygget. Både RIV og RIE jobber i AutoCAD MEP 2011 med MagiCAD og koordinerer seg i mellom direkte via dwg-formatet. 4.6. VA Avtales særskilt. 4.7. LANDSKAPSARKITEKT LARK utarbeider 3D face-modell av både eksisterende og nytt terreng. 4.8. VEG Avtales særskilt. 4.9. OPPDRAGSGIVER Benytter modellen for å visualisere forventet sluttresultat og til beslutninger av løsninger.

Side 8 av 16 5. KRAV TIL DETALJERING 5.1. ARKITEKT Fase Objekttyper Detaljeringsnivå modell Forprosjekt Yttervegger Veggene modellert i et objekt med riktig dim og alle sjikt. Veggenes utstrekning går fra mark til tak uten avbrudd for dekker Kostnadskrevende tilbehør til yttervegger som solavskjerming modelleres. Detaljer tilhørende solavskjerming er ikke modellert. Innervegger Veggene modellert med riktig dim. Himling Himling modellert i rette høyder og med antatt tykkelse. Himlingene mangler grid. Dekker Dekkene er modellert som etasjeskiller med dim. Avtalt med RIB. Overkant = ok ferdig gulv. Modellert som arkitektversjon av RIB dekker. Dører Alle dører er modellert i riktig dim med rett plassering. Bæresystem Søyler modellert med plassering og dim. etter avtale med RIB. Modellert som arkitektversjon av RIB bæresystemer. Tak Modellert men ikke detaljert Sjakter Teknisk rom Spacer Vertikale hovedføringsveier er modellert med riktig areal og utforming. Ventilasjonsrom er plassert med riktig areal, høyde, navn og nr. Alle programmerte rom/spacer er plassert i modellen. Alle nye rom har fått navn og nr. Trapper Alle trapper er modellert med forskriftsmessig bredde og riktig antall trinn, inntrinn og opptrinn. Ramper er modeller med forskriftsmessig bredde og riktig stigningsforhold. Vinduer Alle vinduer er modellert med riktig dimensjon og

Side 9 av 16 plassering. Inventar Sanitærutstyr og det meste av fast inventar er modellert. Heis Sjakter og hull for heis er modellert i riktig dimensjon, heisfront er modellert. Heisstol er tegnet som 2D figur i plan. Generelt Id og navn Parameter for tilstand (status) Glassvegger Glassvegger er modellert med riktig utstreking. 5.2. RIB Fase Objekttyper Informasjonsnivå Forprosjektfase Fundamenter Søyler Bjelker Dekker / tak Id og navn Material (stål/betong/tre) 5.3. RIV Fase Objekttyper Detaljeringsnivå modell Forprosjektfase Hovedføringsvei er Bunnledninger til 1m utenfor bygg Kritiske områder og typiske rom må være koordinert med ARK og RIE. Dimensjoner på føringsveier Id og navn Materiale Systemtilhørighet Tilstrekkelig detaljering for å verifisere at det er plass til utstyr og tekniske føringsveier. 5.4. RIE Fase Objekttyper Detaljeringsnivå modell Forprosjektfase Føringsveier (kabelbruer) Skap Armaturer Kritiske områder og typiske rom. Må være koordinert med ARK og RIV. Dimensjoner på føringsveier og utstyr. Id og navn Tilstrekkelig detaljering for å verifisere at det er plass til utstyr og tekniske føringsveier.

Side 10 av 16 6. PROGRAMVARE Solibri vil bli brukt som innsyns og samhandlingsverktøy. Det er aktuelt med to versjoner av denne i prosjektet: Solibri Model Checker (SMC) er et innsyns og analyseverktøy for BIM modeller. SMC baserer seg på IFC-filer, men kan også lese dwg-filer fra utendørs DAK-verktøyene som ikke kan lage IFC-filer. Med SMC kan man sette sammen ulike fagmodeller og lage en innsynsfil av disse. SMC kan kjøre kollisjonskontroll og utføre regelbaserte sjekker, lagepresentasjoner lage rapporter av resultatene. Solibri Model Viewer (SMV) er et gratis innsynsverktøy for å vise IFC-filer og SMC-filer. SMV kan vise det man har laget i SMC (også kollisjonskontroll og presentasjoner). SMV kan lese alt som er laget i SMC, men kan ikke sette sammen flere IFC-filer, kjøre selve kollisjonskontrollen, lage selve presentasjoner samt lage rapporter. Installasjon og installasjonsveiledning for Solibri: http://solibri.com/solibri-model-viewer.html (klikk på linken). Følgende DAK-verktøy kan bli benyttet: Arkitekt: ArchiCAD RIB: Revit Structure 2012 RIV: AutoCAD MEP 2011 med MagiCAD RIE: AutoCAD MEP 2011 med MagiCAD LARK: Civil 3D 2011 med Focus Tools

Side 11 av 16 7. KOMMUNIKASJON 7.1. WEBHOTELL JOINT Collaboration prosjekthotell skal benyttes i prosjektet. 7.2. UTVEKSLING AV MODELLFILER Modellfiler utveksles på Webhotellet JOINT i forkant av hvert prosjekteringsmøte. Modellfiler legges ut på et gitt område som avklares ved prosjektets oppstart. Dersom det ved enkelttilfeller er behov for å utveksle modellfiler oftere enn i forkant av hvert prosjekteringsmøte avtales dette direkte mellom fagene som har behov. Filene utveksles da via samme område. Figuren under er ment som et illustrativt eksempel:

Figuren under viser hvilke filformater som utveksles mellom fagene. Side 12 av 16 ARK legger ut IFC + 2D DWG på webhotellet JOINT. RIB legger ut 3D DWG + IFC på webhotell xxx. RIV og RIE legger ut 3D DWG + IFC på webhotell xxx. Kommunikasjon mot utendørsfag (RIVA, RIG osv) foregår via DWG i projeksjonen EUREF NTM. Dersom en modell skal benyttes av en annen part som gjør at den krever en offisiell status (mengdeuttak, stikningsunderlag osv) må det bestilles en modell og oppgis hva modellen skal brukes til. Den prosjekterende vil da lage en spesialleveranse av modellen, som er kontrollert mot det formålet som blir etterspurt. Denne skal da legges som en leveranse under resultatdokumenter. Filformater: IFC format versjon 2x3 Der DWG er aktuelt utveksles disse i et avtalt format. LARK leverer 3D DWG i avtalt versjon rensket for proxy-objekter 7.3. INNSYNSMODELL PGL setter sammen oppdatert SMC-fil med alle fag i forkant av hvert prosjekteringsmøte. Denne innsynsmodellen legges ut på Innsynsmodell og under datokatalog for prosjekteringsmøte. Under denne katalogen skal Solibrifilen (SMC) samt rapporter i Excelformat generert fra modellen ligge. Her finnes også installasjonen til Solibri (SolibriModelViewer_LargeModels.jnlp) samt brukerveiledning.

Side 13 av 16 Bilde er ment som et eksempel på oppsett.

Side 14 av 16 8. TEGNINGSNUMMERERING, REVISJONSINDEKSER, TITTELFELT OG FILNAVN Øvre Eiker kommune vil antagelig senere tilegne prosjektet en DAK manual. En oversikt over eventuelle unntak fra denne vil bli utarbeidet tidlig i oppdraget.

Side 15 av 16 9. TEGNINGSOPPDELING Arkitekt kommer med forslag

Side 16 av 16 10. AKSER OG KOORDINATSYSTEM 10.1. AKSENETT Aksenettet for bygget plasseres i nærheten av 0,0. ARK definerer dette iht kommunens system. 10.2. KOORDINATSYSTEM Gjeldene kartprojeksjon settes senere.