VA - PLAN FOR DEL AV AURDALSÅSEN SØR Nystølen, Hauststølhaugen og Steinbrennutn Dokumentet er utarbeidet av VA Prosjektering AS Vågå 10.08.2014
VA - PLAN FOR DEL AV AURDALSÅSEN SØR Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 10.08.2014 Kunde: Arne Rosendahl, Svein Olav Sletten og Harald Nils Ødegård VA - plan for del av Aurdalsåsen Sør Sammendrag: Befaring i planområdene, viste variable forhold mht løsmassetype, mektighet og egnethet for rensing og transport av renset grå- og svartvann. Med bakgrunn i dette, anbefales det å nytte kjemisk-/biologiske renseanlegg rensing av grå- og svartvann der renset vann ledes til etterpolering i jordhaug/ stedlige masser. Det skal etableres vannforsyningsanlegg for en eller felles for flere hytter som beskrevet i planen. Med bakgrunn i denne VA planen, må det søkes om utslippstillatelse for hvert enkelt etterpoleringsanlegg med tilhørende renseanlegg før tiltak settes i verk. Avløpsløsningen som velges, må være iht anbefalte løsninger i denne planen. For utarbeidelse av utslippssøknad, må tiltakshaver nytte kvalifisert firma eller personer for dette. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Steinar Aasgaard
På oppdrag for grunneiere i Aurdalsåsen Sør, er det utarbeidet plan for VA anlegg i Hauststølhaugen, Steinbrennutn og Nystølen, hytteområder i Nord-Aurdal kommune. Grunneiere ønsker å kartlegge hvilke muligheter de har for å etablere separate avløpsanlegg for grå- og svartvann fra eksisterende og nye hytter innenfor de enkelte planområdene. Hytteområdet består av 13 eksisterende og 90 nye hyttetomter. Planen er utarbeidet i samsvar med: - Reguleringsplaner for Nystølen, Hauststølhaugen og Steinbrennutn - Forurensingsforskriften kapittel 12 - NS 9426, Bestemmelse av personekvivalenter (pe) i forbindelse med utslippstillatelse for avløpsvann. - VA miljøblad nr 52, 59, 99 og 100. Bakgrunn De aktuelle grunneiere besluttet i 2006 å starte prosessen med å regulere de respektive områdene. Det ble bestemt at hyttetomtene skulle reguleres med såkalt «lav standard». Dvs tomter uten vann, avløp og strøm. Etter hvert innså de at markedet etterspurte hyttetomter med høy standard. Strøm for alle planområdene ble etablert og konsulent for planlegging av vann og avløp ble engasjert. På dette tidspunktet ble det konkludert med at den beste løsningen ville være å transportere avløpsvannet til kommunal ledning på Aurdalsåsen nord. Dette prosjektet ble beregnet til å ha en kostnadsramme på 35 40 mill, dvs 350 400.000 kr pr enhet. Kostnadsnivået førte til at grunneierne anså dette alternativet for urealistisk. Denne situasjonen gjør at grunneierne nå befinner seg i et vakuum der det pr dags dato ikke er noen helhetlig VA løsning for disse planområdene, noe som igjen gjør at tomtene i realiteten ikke er salgbare. I den forbindelse er VA Prosjektering AS engasjert for å se på muligheten for å løse VA problematikken lokalt på Aurdalsåsen Sør. Området Området ligger sørvendt på Aurdalsåsen Sør i Nord-Aurdal kommune ca 860-990 moh. Befaring med prøvegraving i området, viste variable forhold mht grunnforhold. Grunnforholdene varierer fra myr og siltig morene, til sandig morene og sand/grus, samt blokk og fjell. De tørre partiene er brutt opp av store og små myrområdet. Vegetasjonen i området består av granskog i nedre deler, og spredt furu- og bjørkeskog i de øvre områder. I følge NGU domineres området generelt av tynn morene over berggrunn av metasandstein, glimmerskifer.
Løsmassekart Berggrunnskart
Brukerinteresser og rensekrav Området som karakteriseres som nedbørsfelt til følsomme områder jmf 11 vedlegg 1 i Forurensningsforskriften. Utslippene skal minst etterkomme: 90% reduksjon av fosfor og 90% reduksjon av BOF 5. Resipienten nedstrøms planområdet er Damtjednet og Øbberputten som renner ut i Øygardselva og senere Vesleelva. Videre renner vannet ned i Begna vassdraget og videre ut i Indre Skagerak. Det er ingen kjente brukerinteresser i forhold til resipienten, utover vanlig bruk av naturen og friluftsliv i området. Konsekvensen vassdragene nedstrøms, vil bli minimale da alt avløpsvann skal renses før infiltrasjon/etterpolering i stedlige masser. Utslippene skal etableres og drives i samsvar med kravene i 12-7 til 12-13 i Forurensningsforskriften. Befaring Onsdag 11.juni 2014 ble det sammen med de aktuelle grunneiere utført befaring for å kartlegge mulighetene for å løse utfordringene med vann- og avløp lokalt på Aurdalsåsen Sør. Drikkevannsforekomster ble koordinatbestemt med GPS og løsmasseforekomster ble kartlagt ved visuell befaring og prøvegraving i de enkelte planområdene, samt ut fra NGU sine løsmassekart. Prøvegraving ble utført vha gravemaskin og den visuelle vurderingen er utført ved undrsøkelse av løsmasser i skjæringer i veger og på tomter i området. Vurderinger av de enkelte planområder Hauststølhaugen: På Hauststølhaugen er det 3 eksisterende hytter og 45 nye tomter innenfor planområdet. Tomtene er planlagt rundt hele Hauststølhaugen. På nordvest- og vestsiden av ble det foretatt prøvegraving av 3 hull. Gravingen viste at området besto av mektige løsmasseforekomster med sandig raudjord over sandige-/siltige morenemasser med lav lagringsfasthet. Massene hadde tilfredsstillende hydraulisk kapasitet og er godt egnet for etterpolering av renset avløpsvann fra minirenseanlegg. På sør- og østsiden av Hauststølhaugen var løsmasseneforkomstene varierende. Det var fjellrygger, fjellblotninger og blokk med sand og sandige morenemasser mellom. Massene hadde tilfredsstillende hydraulisk kapasitet og er godt egnet for etterpolering av renset avløpsvann fra minirenseanlegg. Generelt er løsmassene i dette planområdet godt egnet for formålet. Pga dybde til fjell samt eksisterende og nye drikkevannskilder, er det ikke mulighet for etterpolering/infiltrasjon på alle tomtene. Renset avløpsvann fra disse må ledes til felles arealer nedstrøms. For en del av etterpoleringsarealene, må sandfilter vurderes for å sikre god rensegrad. De enkelte lokaliteter er inntegnet på vedlagt kart VA03.
Steinbrennutn: Innenfor reguleringsplan for Steinbrennutn er det 14 nye tomter hvorav 3 er solgt. På 2 av disse tomtene er det bygget hytter og boret etter vann. Alle tomtene er sørvest-vendte. I selve tomteområdet var det uegnede forhold for etterpolering/infiltrajon. Det var grunt til fjell og mye stein. Ca 125 vest og nedstrøms tomtene, ble det lokalisert et område som er egnet som etterpoleringsareal. Renset avløpsvann fra 13 av disse tomtene kan ledes til dette arealet. I etterpoleringsarealet må sandfilter vurderes for å sikre god rensegrad. Lokaliteten er inntegnet på vedlagt kart VA03. For den 14 tomten kan eget etterpoleringsanlegg etableres på egen tomt. Nystølen: I reguleringsplan for Nystølen er det 10 eksisterende hytter og 31 nye tomter. Alle tomtene er sør-/sørvest-vendte. Kartlegging av løsmasser, fjell og grunnvann, ble vurdert visuelt i skjæringer og fyllinger i vegtraseene. Forekomsten av løsmasser var varierende. Det var fjellrygger, fjellblotninger og blokk med sand og grusmasser mellom. Massene hadde tilfredsstillende hydraulisk kapasitet og var godt egnet for etterpolering av renset avløpsvann fra minirenseanlegg. Siden det ikke er mulighet for etterpolering/infiltrasjon på alle tomtene, må renset avløpsvann fra disse ledes til mindre etterpoleringsarealer på arealer nedstrøms. For en del av etterpoleringsarealene kan det være aktuelt å etablerer sandfilter for å sikre god rensegrad. De enkelte lokalitetene er inntegnet på vedlagt kart VA03. Drikkevann De planlagte etterpoleringsarealene er plassert slik at ingen av de eksisterende drikkevannskildene vil bli påvirket av disse. Nye brønner må plasseres oppstrøms etterpoleringsarealene slik at de ikke blir påvirket av de nye utslippene. Fremtidige drikkevannsforsyninger skal skje fra egen brønn på hver enketl tomt eller fra felles brønner. Brønnene må plassers slik at de ikke blir påvirket av fremtidige utslipp. Dimensjonering pe og vannmengde Minirenseanlegg for grå- og svartvann skal dimensjoneres for 600 l/døgn og 5 pe med BOF 5 på 60 gram oksygen pr døgn pr pe for hver enkelt hytte. En antar at anleggene vil bli nyttet 60 døgn pr år i gjennomsnitt. Jordmassenes vannledningsevne for renset avløpsvann I følge Petter D. Jenssen ved UMB, er det registrert reduksjon av infiltrasjonskapasitet for urenset vann på 10-1000 ganger, i forhold til rent vann er. Problemet med gjentetting og reduksjon av infiltrasjonskapasitet, vil ikke være til stede i samme grad ved infiltrasjon av renset avløpsvann. Som eksempel nevnes at det i en situasjon med behov for infiltrasjon i en ugunstig løsmasse, silt osv, så vil siltmassene ha 30 ganger større infiltrasjonskapasitet for rent vann kontra avløpsvann (Petter D. Jenssen, 1984).
I følge Guro Randem Hensel, Seniorrådgiver på Bioforsk Jord og Miljø, vil urenset vann gi stor reduksjon av infiltrasjonskapasitet i forhold til rent/renset vann. Ved god kjemisk/biologisk forbehandling, kan infiltrasjonskapasiteten på mindre anlegg økes i størrelses orden 3-5 ganger pga mindre gjentettingsfare. I følge uttalelsene over, kan arealet på infiltrasjon-/etterpoleringsgrøft på de tomtene med minirenseanlegg for grå- og svartvann, reduseres med 3 5 ganger i forhold til arealkravet for tradisjonell infiltrasjon av slamavskilt avløpsvann. Renseløsning Ut i fra en helhetlig vurdering av områdets sårbarhet mht vassdrag, tetthet av hytter og tetthet av borebrønner, blir det konkludert med at det er varierte forhold mht løsmassetype, mektighet og egnethet for rensing og transport av renset grå- og svartvann. På bakgrunn av dette, anbefales det å nytte kjemisk-/biologisk minirenseanlegg for grå- og svartvann der renset vann ledes til etterpolering i jordhaug med sandfilter eller stedlige masser. Planen legger opp til at det kan etableres eget minirenseanlegg på hver tomt. Renset van fra disse skal ledes til etterpoleringsareal som vist på vedlagt kart VA03. Under forutsetning av at renset avløpsvann ledes til planlagt etterpoleringsareal, kan grunneier, om han finner dette hensiktsmesssig, etablere minirenseanlegg for 2 eller flere hytter Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN 12566-3 eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur. Renseanlegget skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Forventet renseeffekt for renseanlegg i kombinasjon med etterpolering vil være: Total fosfor (P) >95 % Organisk stoff (BOF5) >95 % Termotolerante bakterier(tkb) >99,9 % Suspendert stoff >95 % For å oppnå tilstrekkelig funksjon på renseanleggene, skal det inngås skriftlig avtale om drift og vedlikehold (service) med leverandør eller annen fagkyndig virksomhet. Areal for etterpolering/infiltrasjon. Renset avløpsvann skal infiltreres/etterpoleres i jordhaug med sandfilter eller stedlige masser. Infiltrasjon/etterpolering i stedlige masser, vil ha en gunstig funksjon i forhold til det som måtte være igjen av organisk materiale, fosfor, nitrogen og tarmbakterier. Alle installasjoner som dusj, vaskemaskin og lignende, bør være av vannbesparende modeller. Størrelse, utforming og eksakt plassering, må fastsettes ved prøvegraving på de enkelte lokalitetene. Om valgte løsninger De foreslåtte løsningene for avløpsanleggene, er basert på befaring og erfaring fra lignende anlegg og er vurdert å være den enkleste og mest driftssikre løsningen, ut fra en kost/nytte - betraktning og miljø.
Søknad om utslippstillatelse Med bakgrunn i denne VA planen, må det søkes om utslippstillatelse for hvert enkelt etterpoleringsanlegg/utslippspunkt med tilhørende renseanlegg, før tiltak settes i verk. Avløpsløsningen som velges, må være iht anbefalte løsninger i denne planen. For utarbeidelse av utslippssøknad, må tiltakshaver nytte kvalifisert firma eller personer for dette. Søknaden skal utarbeides etter krav i Forurensningsforskriften kapittel 12, og NS 9426 Bestemmelse av personekvivalenter (pe) i forbindelse med utslippstillatelse for avløpsvann. Steinar Aasgaard Ingeniør MRIF VA Prosjektering AS Vedlegg: Oversikt vedlegg VA01 Kart strømningsretning og prøvehull, vedlegg VA02 Oversikt drikkevannskilder og etterpoleringsanlegg, vedlegg VA03
Oversikt vedlegg VA1