Søknad om otak til PhD-rogrammet ved Norges musikkhøgskole Søknaden må være ullstendig utylt elektronisk. Mangelulle søknader vil ikke komme i betraktning. Etternavn Fornavn Privat adresse E-ostadresse Personnummer Teleonnummer Nasjonalitet Finansieringskilde Søker stiendiatstilling ved NMH Ekstern Navn å institusjon/arbeidsgiver inansiering Annen inansiering Fagområde Musikkedagogikk Musikkterai Oøringsraksis
Tilknytning til FoU-miljø ved NMH Innsatsområde A. Den medskaende musiker Innsatsområde B. Forskning om og or høyere musikkutdanning Arne Nordheim senteret Senter or musikk og helse Forskningsrosjekt Tittel Kort sammendrag
Prosjektolysninger Sesielle ressursbehov Olysninger om ev. immaterialrettslige restriksjoner Planlagt orskningsohold Planer or ormidling Avhandlingssråk Fremdritslan Planlagt ostart mnd/år: Planlagt ullørt mnd/år: 1.semester 2.semester
.semester 4.semester 5.semester
6.semester 7.semester 8.semester Otaksgrunnlag Lavere grad Cand mag Bachelor Annet Karakter Onådd mnd/år Institusjon Høyere grad Cand Master Dilom Annet hilol Onådd mnd/år Institusjon Karakter Tittel å hoved/ dilom/ masterogave Fagområde For rosjekter med en utøvende del er ølgende innsilling vedlagt or å dokumentere søkerens kunstneriske nivå: Tidligere relevante stillinger Stilling Arbeidsgiver Periode
Publiserte arbeider Jeg erklærer herved at olysningene i søknaden er korrekte. Dato: Søkerens underskrit: Veiledning til søkere Søknad med alle relevante vedlegg må leveres elektronisk. Søknaden skal bestå av: Fullstendig utylt søknadsskjema. Elektronisk signatur akseteres. Prosjektbeskrivelse CV Vitnemål (scannet som d) Ev dokumentasjon å inansiering or søkere som ikke søker stiendiatstilling ved NMH. Dersom rosjektet har en utøvende del skal også dokumentasjon å kunstnerisk nivå vedlegges. Hoved/masterogaver og andre arbeider skal ikke leveres. Anbealinger vil ikke bli tatt med i behandlingen av søknaden. Søknader som ikke oyller disse kravene vil ikke bli tatt med i søknadsbehandlingen. Se også: Retningslinjer og studielan or PhD-utdanningen ved NMH: htt://www.nmh.no/ou/doktorgradsstudiene/ph.d.-utdanning
Inormasjon om PhD-rogrammene ved NMH: htt://www.nmh.no/ou/doktorgradsstudiene
Al Hurum (1882 1972) Bendik & Aarolilja Symonisk Digtning or Orkester Ous 20 (192) Praktisk/kritisk vitenskaelig utgave ved Lars-Thomas Holm, 2008 Coyright 2011 by Lars-Thomas Holm & MIC - Norsk Musikkinormasjon, Norway
Orchestral arts available Grahic design: Lars-Thomas Holm Edited and notated by: Lars-Thomas Holm Biograhical research: Rune Andersen & Lars-Thomas Holm Music set in: Sibelius 4 Text set in: Word 2007 Printed by: MIC ISBN 00-000-0000-0 Sonsored by: Translations (Ger-Nor): Edgar Ytteborg Distribution: MIC only This edition Coyright 2011 by Lars-Thomas Holm & MIC, Norway All Rights Reserved Hawaiian Trust Comany Ltd. Trustee o the Leslie Hurum Unitrust
Innholdsortegnelse Forord Verkomtale Faksimiler Bendik & Aarolilja Folkevise, ridderballade ra middelalderen Nomenclatura i ii vii x xii Bendik & Aarolilja, O. 20, Symonisk digtning or orkester 1 Forkortelser Kritisk kommentar Kilder Vurdering av kildene Kutt Endringer og alternative lesemåter I I II III IV V
FORORD Den oreliggende utgaven er både or raktisk og vitenskaelig bruk, og er basert å kritisk-vitenskaelige edisjonsrinsier. Jeg har orsøkt å best mulig måte å la utgaven avseile komonistens senest sanksjonerte intensjon. Noteteksten gjengis uten tyograisk markering av redaksjonelle tiløyelser eller endringer. Artikulasjon, dynamikk, buer, oredragsbetegnelser og silletekniske anvisninger har i mange tileller blitt samordnet slik at det er analogi mellom entydige arallellsteder. Jeg har i denne rosessen tatt høyde or at arallelle assasjer bevisst kan ha ått ulik artikulasjon e.l. ra komonisten, så justeringene ut ra analogi har ikke hatt reg av automatikk. Det er også gjort redaksjonelle endringer og tiløyelser etter andre logiske slutninger. Alle avvik ra rimærkilden dokumenteres i den kritiske kommentaren. Der redegjøres det også i detalj or kildesituasjonen, og or variasjoner i de ulike kildene. Tyograi, artiturosett og instrumentnavn er til en viss grad blitt samordnet i samsvar med moderne raksis. Dette gjelder også raseringsbuer og artikulasjonstegn i begge stemmer hvis disse deler notehals. Markeringer som, I og/eller a 2 i blåserstemmene er deror redaksjonelle. Nøkler og øvebokstaver er gjengitt som i rimærkilden. Hurums åminnelsesortegn er uten unntak beholdt, men i noen å tileller har jeg unnet det hensiktmessig å legge til noen åminnelsesortegn. Jeg har orsøkt å beholde noe av det visuelle reget ra Hurums manuskrit. Konkrete roblematiske valg i orhold til tyograi e.l. er også omtalt i den kritiske kommentaren. Blyantkorreksjoner i manuskritet er hovedsakelig ikke tatt med i denne utgaven, med mindre korreksjonen kan stadestes som komonistens. I edisjonsrosessen av dette verket har det vært særdeles viktig å ikke alltid tolke ulikheter og mangler i manuskritet som eiltrykk eller som mangel å tilstrekkelig inormasjon. I Hurums manuskrit er det ganske ote ikke notert inormasjon om grunndynamikk ved starten av assasjer i instrumenter eller gruer. Vi har unntaksvis valgt å legge til slik dynamikk. Hurum brukte lere skrivemåter i termer som div.,, dolce, solo etc. Han noterte or eksemel i mange tileller dynamikk som m og med unktum til slutt, altså m. Jeg har normalisert skrivemåten or slike standarduttrykk. I lange assasjer med trioler noterte Hurum bare triolsier over den ørste takten. Denne raksis har jeg videreørt i oreliggende versjonen. Verkomtalen beskriver verkets tilblivelse og mottakelseshistorie og lasserer det i den samlede roduksjonen. Komlett stemmemateriale er tilgjengelig ra MIC, Norway. Jeg vil å rette en stor, varm og viktig takk til alle som har gitt sitt hjelende bidrag til meg i edisjonsarbeidet. Jeg har ått god og viktig hjel ra Bjarte Engeset i mange sørsmål vedrørende Hurums manuskrit og den kritiske kommentaren. I tyograiske og notasjonsmessige roblemstillinger har jeg ått mange gode råd ra Jørn Fossheim, og i det biograiske orskningsarbeidet omkring Hurum og Bendik & Aarolilja har jeg ått uerstattelig hjel og tis ra Rune Andersen. Lars-Thomas Holm Oslo, 25. Desember 2009. - i -
VERKOMTALE Al Thorvald Hurum ble ødt i Kristiania (Oslo) 21. setember 1882 og døde å Honolulu, Hawaii, 15. august 1972. Hurums verk "Bendik og Aarolilja" ble urremørt i Konsertaleet i Bergen, 20. Setember 192 med Musikkselskaet Harmonien under ledelse av Harald Heide (1876-1956) og hadde sin ørsteremørelse i Kristiania under en komosisjonsaten 8. Oktober 192 med Filharmonisk Selska, under ledelse av Johan Ludvig Mowinckel jr. (1895-1940). Hurum var å dette tidsunkt allerede en anerkjent komonist i Norge, men hadde til gode å skrive et verk i et større symonisk ormat. Han hadde tidligere bemerket seg som en komonist med klar åvirkning ra den ranske kunstmusikken, med Debussy som det største orbildet. Hurums bakgrunn som komonist kom ra studier med Max Bruch (188-1920) og Robert Kahn (1865-1951) som lærere ved musikkhøyskolen i Berlin. Senere hadde han studieohold i både Paris (1911) og St. Petersburg (1916), hvor han studerte instrumentasjon med Maximilian Steinberg (188-1946), Rimskij-Korsakovs (1844-1908) svigersønn. Under studietiden instrumenterte han blant annet sine tidligere klaververk or orkester, deriblant "Eksotisk suite", ous 9, og i 1920 instrumenterte han bl.a. klaververket "Eventyrland" ous 16 or orkester. Uroørelsen av denne orkesterversjon kommenterte Johannes Haarklou (1847-1925) i Morgenosten slik: «Hvis der skulde være nogen, der tror sig uonaaelig i at arrangere Lyd- og Knald- og Rabaldereekter à la Richard Strauss Don Juan, saa gjør de Regning uden Al Hurum... Hurum har igaar distanseret alt, hvad der i Norge er skrevet a orbausende Programmusik.»1) I tiden etter dette og rem mot 192 arbeidet Hurum å sitt hittil største orkesterverk, et symonisk dikt med tittelen "Benedikt og Aarolilja". Verket er skrevet med en klar litterær orankring i den gamle norske ridderballaden om "Bendik og Aarolilja", som har sine helt klare likhetstrekk med historien om Tristan og Isolde. Hurum har or sin komosisjon valgt Telemarksormen av dette diktet. Til orskjell ra Finnmarksversjonen har denne ormen mindre okus å selve hevn-motivet i balladen og mer okus å det lyrisk-romantiske elskovsmotivet mellom Bendik og Årolilja. Verket er skrevet med en satsstruktur hvor man ortsatt kan inne imresjonistiske elementer. Samtidig ser man også en klar dreining mot et tonesråk åvirket av modaliteten i middelalderens musikk. Den utviklingen ortsetter også i hans senere verker, etter Bendik og Aarolilja, deriblant i hans symoni ra 1927. I ukene ør urremørelsen i Bergen og ørsteremørelsen av Bendik og Aarolilja i Oslo, gir Al Hurum lere intervjuer til orskjellige aviser. Ved disse intervjuene ormidlet Hurum et slags "rogram" or remørelsene av "Bendik og Aarolilja". Felles or disse intervjuene er at "rogrammet" er nøyaktig ordrett, det samme. I Bergens MUSIK-Tidende ra 19. Setember 192, skriver Johan Ludvig Mowinkel jr. ølgende: "Harmonien. (...) "Bendik og Aarolilja" er Hurums ørste verk orindelig tænkt og komonert or orkester. "Harmonien"s ublikum aar den ære at være dets allerørste tilhørere. Det aar nemlig imorgen sin uroørelse under Heides ledelse og komonistens nærvær. Det underliggende "rogram" er hentet ra gammel-norsk saga-digtning (ra ca. 150) som interesserer Hurum varmt. Det er en tragisk kjærlighetshistorie meget beslegtet med det tyske "Tristan og Isolde" - sagn. Originalen er i kortstroet verseorm. Men Hurum har or sit øiemed sammentrængt handlingen som ølger: "Bendik rider ut or at søke en viv. Han kommer til en kongsgaard. Kongen har bygget en høi svalegang til sin datter Aaroliljas jomrubur og kundgjort, at den mand som betræder gangen or at nærme sig hans datter, skal dø. - Bendik trodser kongens vilje og betræder gangen til jomruburet. Han elsker Aarolilja og blir elsket igjen av hende. - En nat har kongen en ond drøm om de to, og kongens dverg ortæller ham, at Bendik betræder gangen til jomruburet. Kongen blir mægtig vred, slaar sin næve i bord og sværger, at Bendik skal dø, or at ha trodset kongens vilje. - Aarolilja møter sin ar og orstaar hvad han vet. Hun alder aa knæ or ham og bønalder ham om at gi hende Bendik til mand. Men kongen er ubønhørlig og ber hende gaa bort. - Bendik blir ørt til retterstedet aa kirketunet. - Alle gaar i orbøn or ham. Dronningen ber or ham, englene i himlen, uglene aa kvisten og blomsterne i lien. Men kongen kundgjør at Bendik ikke skal aa leve or alle bønner aa jord. - Bendik blir halshugget. Aarolilja graater og bærer lys ind aa alter bordet. Foran alteret alder hun om og dør." Dette rogram er bare tænkt som stemningsgivende bakgrund. Musiken er egte saga-norsk, mættet av melodiske skjønheter, stemning og antasi, klart og modent ormet i ren og rik instrumentation. Hurums stolteste verk: en betydelig tilveskt til vor orholdsvis attige symoniske litteratur. Den langsomme, drømmende indledning gir den elegiske grundstemning, temaet kan vi kalde "Bendiks længsel". Det utvikles gjennem lystig ledende træblæserer til stor krat i "canon" (ekko) mellem trometer og horn. Dystre basser ører over indsmigrende jeldlokketoner i træblæserne til Bendiktemaet. Avsnittet avsluttes med klarinet-cadenza (virtuos solo-assage). Et ubønhørlig skjæbne-tema ("Kongens vilje") hugger sig nu rem i intens stigning. Til det knytter sig en gammel-kirkelig salme-tone ("Dødsvarslet") gjentages mere aatrængende. Dereter viser Aarolilja sig i strykerne, mildt, bedende, grygstsomt. Men aar som svar "Kongens vilje", tematisk utviklet og "Dødsvarslet" (denne gang i kratig dur) med orstørret brutalitet. "Aarolilja" indtrængende bønlig i strykerne. I lurende mystik hæver sig dereter "Kongens vilje" mundende i "Dødsvarslet"s uldbyrdelse. "Aarolilja" dør."2) Hurums komosisjonsaten den 8. oktober år yldig orhåndsomtale i hovedstadsavisene. I omtalene remkommer imidlertid ikke svært mye nytt av aktaolysninger om Hurum. Det eneste er at Tidens Tegn den 5. oktober i et intervju og orhåndsomtale bekreter at Hurum i lengre erioder bor å Geilo i anledning komosisjonsatenen: «har han begit Geilo, hvor han ellers lange tider av gangen holder til baade sommer og vinter i en liten hytte med iano og skrivebord». I Tidens Tegn orteller også Hurum at han i Bendik og Aarolilja: «har orsøkt at aa rem sagastemningen. Suiten «Eventyrland» tilslut har ogsaa en norsk karakter. Der har jeg tenk aa Kittelsen». I et intervju med Hurum i Atenosten den 4. oktober i orbindelse med ørsteoørelsen i Kristiania gjør Hurum rede or innholdet i sitt nye symoniske dikt: "(...) Hvad er den store nyhet aa rogrammet mandag? - Mit symoniske tonedikt Benedik og Aarolilja. - Som nylig er oørt av Harmonien og Heide i Bergen? - Neto. - Gjorde det lykke? - Ja. - De var tilstede? - Ja. Og det var virkelig, om jeg saa selv skal si det - - - nei, De kan bare skrive at det gik utmerket. - Er komositionen vanskelig at orstaa? - Ikke det minste. - ii -
- Bør ikke al saakaldt moderne musik være vanskelig at orstaa? - Hvoror det? Eter min mening er det noget tøv, at en komosition aa liv og død ikke skal kunne "orstaaes", ør man har hørt den hundre ganger. Tilhøreren bør kunne tilegne sig den - ialdald delvis - allerede ørste gang. Notabene hvis musikken overhodet har nogen verdi. - Fortæl litt om Bendik og Aarolilja! - Musikken er bygget over den gamle norske kjæmevise ra ca. 150. De kjender den? Bendik rider ut or at søke en viv. Han kommer til en kongsgaard. Kongen har bygget en høi svalegang til sin datter (...). Foran alteret alder hun om og dør. I det hele tatt interesser den gamle gotisk-katolske tid mig, og jeg skulde ønske, vor nøkterne kirke hadde noget mere av gotikkens og katolicismens mystik og skjønhet. Mestearten av vor gamle olkekunst er utviklet under den gotisk-katolske indlydelse. Det er interessant at lægge merke til, at i vor elemusik indes hele det moderne harmoniske aarat. Vore gamle elesillere var hundrede aar orut or sin tid i harmonisk henseende. De moderne arver skulde saaledes ligge vel tilrette or nordmændene, - de samme arver som altsaa de norske bygdeolk or saa mange aar siden har anvendt ubevisst. De ante jo ikke, hva de gjorde, det var bare instinkt. Den tid var jo kunsten her i landet som ellers i Euroa saa enkel og rimitiv - tænk aa de yntelige menuettene! - at man syntes olkemusikken var rædselsuld."2) Man kan å en anelse av at Hurum ønsket at "Bendik og Aarolilja" skulle oattes som rogrammusikk. Og hans tekstlige henvisning til ridderballaden er utvilsomt klar. På over 2 sider i manuskritet inner man en innlimt trykt versjon av hele diktet. Men senere i det samme intervjuet kommer journalisten inn å verket Eksotisk suite som skal remøres å samme konsert og hvoror Hurum har sløyet undertitlene å satsene i dette verket. Etter Hurums korte utredning om dette, ølger journalisten o med et interessant sørsmål, som muligens avdekker Hurums tanker om tekstlige henvisninger til hans musikk og avdekker en roblematikk som i etterkant har vært svært sentral or mottalgesen av Bendik og Aarolilja : "- De synes altsaa ikke, det er saa nøie med en komositions navn? - Jeg synes, olk selv bør aa anledning til at bruke sin antasi. - Mener De, at musikken har mere med hjertet at gjøre end med hjernen? - Ja-a - De er kanske ingen absolut tilhænger av rogrammusik? - Jeg er tilhænger av al god musik. Men jeg synes bare, man bør være orsiktig med de lange orklarende tekster i rogrammet, saa ublikums omerksomhet ikke ledes or meget bort ra musikken. (...) "2) Når man ser å hvilken mottagelse verket ikk etter urremørelsen i Bergen og ørsteremørelsen i Kristiania, er det verdt å merke seg Hurums aller siste kommentar i intervjuet ovenor. For mye av den gjennomgående kritikken av verket grunnes i manglene å en tydeligere tekstlig henvisning til diktet i konsertrogrammene ved begge konserter. I Bergen ikk verket god mottakelse: Avisen Dagen skriver ølgende: "Harmonien. (Konsertalæet 20.-9.-2) (...) ikke Al Hurum har grund til at angre at han kom til Bergen og Harmonien med sit nye orkesterverk og gav det der sin daa her. Harald Heide er en samvittighetsuld kunstner som altid gjør sit bedste, og den hjertelige mottagelse verket ik viser at ublikum satte ris aa den direkte henvendelse. Hurum har denne gang ordyet sig i vor gamle middelalderromantik og lagt den herlige kjæmevise "Bendik og Aarolilja" til grund or sin symoniske digtning. Hurum er en komonist som or længst har vundet sig navn blandt vore yngre. Ogsaa dette verk bærer komonistens uoralskede stemel. Det bugner av skjønne melodier, dels eksotiske, men altid ølte og stemningsmættede. Hurum orstaar ortræelig den kunst at skae en melodi. Faren or ham ligger imidlertid deri at han har let or at kjæle med sine insirationer og si en og samme ting to eller lere ganger. Saa gjennem vakker - med en betagende vemodig-elegisk grundstemning - som hans "Bendik og Aarolilja" er, virker digtningen musikalsk set desværre litt or lang. Men utenom denne invending hævder verket med ære sin lass i vor symoniske literatur. Instrumentationen er arverik, den tematiske utvikling toer sig til sine steder overmaate virkningsuldt o, og skjønne detaljer i orm av cello-solo, klarinett-solo (vidunderlig sillet!) etc. er verket rikt aa. Hvad angaar musikkens orbindelse med digtet har Hurum truet miljøet og det ridderlig - romantiske ortræelig og git verket en enkel, mer ortællende end dramatisk orm, som ogsaa remhæver det symbolske i olkevisens tragedie. (...)"2) Og musikkritiker Torgrim Castberg anmeldte konserten slik: "Harmonien. Bergens Symoniorkester. Konsert 20. setember 192. Dirigent Harald Heide. Det var sænding i salen! Førsteoørelse av to unge norske komonisters orkesterverker! (...) Den anden landsmand aa rogrammet var Al Hurum i "Bendik og Aarolilja" - en gammel olkevise om ung Benedik som maa late sit liv or sin elskov til kongedatteren. Hurum er allerede orlængst den teknisk sikre orkesterkomonist. Han grier stemningen i lugten - og vet aa en rik hvorledes han skal sille or at sætte os i den samme stemning. Med overlegen sikkerhet bruker han de orskjellige instrumenters klangvirkning. I skitende og malende tonebilleder skildrer han de unges elskovs tragiske skjæbne. Av overordentlig virkning er det vakre olketonemotiv som gaar gjennem komositionen - dels vemodig - som cellosolo omsvævet av de andre strykere - eller barsk og myndig i orkestrets messing og andet tungt skyts. Det andet motiv - huggende, energisk - staar som en virkningsuld motsætningn til olketonen og de blide og sørgmodige toner - som skildrer Aaroliljas kjærlighet - hendes angst og sorg. En voldsom stigning i orkestret arbeider sig o til et larmende - skingrende - smettrende orteortissimo - som eksloderer i et brak - bødlens øks alder. I de ølgende sorgulde stroer hører vi Aaroliljas klage - og under vakre høihvælvede akkorder dør det hele hen. Hurum har her skat et norsk musikverk som leve jevnsides med vore stormænds orkesterverker. Det var av griende virkning. Komonisten var tilstede og bialdet bruste mot ham, da han viste sig aa odiet - bialdsstormen la sig ikke ør eter gjentagne remkaldelser. (...)"2) Derimot år verket en mer blandet mottakelse i Kristiania. Bladet Musik - Kronikk omtalte konserten slik: "(...) Komonisten Al Hurum er blit insirert av visen til at skrive en lang symonisk diktning or stort orkester. Man kunde tro at midlerne er noget uorholdsmessige, naar de gjelder denne enkle kjemevisen med de overveiende lyriske drag, hadde ikke en enkel melodi været nok. Jeg kunde ikke beri mig ra dette indtryk av et altor stort aarat i musiken, da jeg hørte det nye rogramous aa Hurums komositionsaten orleden dag. Overmaade smukt har riktignok komonisten truet neto den lyriske stemning, elskoghugen, de to unges kjærlighetsdrøm og eventyret omkring dem. Her maler han med sarte arver, skaer norsk olkevisestemning, arkaiserer let og skaer illusjon aa sæt og vis. Men det dramatiske er git en altor larmende og bred lass, man tror ikke dette kan være egte, og det eisk-ballademæssige synes helt overset. Her gir han recitatvet ordet, men dets monolog skaer ikke klarhet. Dessuten mangler en gjennomarbeidelse av motiverne, som ote er vakre. Formen blir aa denne maate svak, langstrakt, homoon, løsrevet, idet det ene avsnitt øies til det andet horisontalt eter visens gang og utvikling, men delvis bygget over den samme instrumentale og motiviske læst. Den hemmelighetsulle ormens lov som ligger i en konsentrert gjennomarbeidelse av temaene, noget som ørst gir virkelig dybde og tversnit, manglet. Og verst av alt var rogrammets eller visetekstens eget ravær. Visen hadde vel de ærreste tilhørere i hodet, og selv om de hadde hat - iii -
den der, vilde de ikke undet ledetråden gjennom den halve times energiske uten veiledning i rogrammet. Men dette inneholdt bare to orienterende linjer. J. L. Mowinckel dirigerte verket med talent. Han er blit sikrere, klarere og gjorde sit bedste or at bringe musiken i havn. Men ublikum var desorientert. (..). 2) Musikkritiker ARNE van ERPEKUM SEM skrev ølgende or avisen Tidens Tegn etter konserten i Aulaen: "(...) Det samme gjælder det nye verk; et symonisk tonedikt "Bendik og Aarolilja", om hvilket atenens hovedinteresse samlet sig. Det er et stykke rogrammusik, og det vilde deror været til gavn or virkningen, om gangen i handlingen i den gammelnorske kjæmevise, hvorover musikken er bygget, hadde været angit. Ialdald i korte træk. Det symoniske dikt er ostykket i maget meget orskjelligartede avsnit, og det er tydeligvis bestemte tildragelser, som skildres. Hvilket disser er, er det ikke let at avgjøre selv or den omerksomste tilhører, som i sine orsøk heraa distraheres i tilegnelsen av verket. "Bendik og Aarolilja" interesserer imidlertid sterkt med sine mange eiendommelige temaer og med sin klangskjønne og karakteristiske instrumentation. Vistnok arbeider Hurum ogsaa her meget med de samme orkestrale uttryksmidler som i de to suiter; men det musikalske indhold er gjennemgaaende dyere og værdiuldere, og den hele utarbeidelse vidner i sit brede anlæg om stort beherskelse av ormen og av orkestrets virkemidler. Muligens vilde større koncentration orhøie virkningen. (...) Alle de medvirkende vandt varmt biald. Dette gjaldt imidlertid ørst og remst komonisten selv, som hadde megen ære av sin aten." Hjalmar Borgstrøm anmeldte konserten å ølgende måte or Atenosten: "Al Hurum lot et nyt symonisk tonedikt oøre or ørste gang ved sin komositionsaten i Aulaen igaarates. Til orstaaelse av "Bendik og Aarolilja" - saa heter det nye verk - gav rogrambladet ølgende kortattede olysning: "Musikken er bygget over handlingen i den gammelnorske kjæmevise om ung Bendik, som maa late sit liv or sin elskov til kongedatteren". Tar man i betraktning, at tonediktet varer i omtrent en halv time, vil det være indlysende, at tilhørerne ikke altid blev klar over, hvad komonisten egentlig hadde til hensikt at skildre. Et indgaaende kjendska til kjæmevisen, som ikke var avtrykt, kan vel bare de ærreste orutsættes at sitte inde med, og jeg maa or min del ærlig tilstaa, at tonene ikke tilbragte mig oatningen av handlingens gang. Hurum har selv aa orhaand uttalt, at han ikke ønsket at vedøie nogen detaljert orklaring av rykt or at distrahere ublikum. Deri aar han sikkert medhold av mange musikvenner. Men en utvei stod ihvertald aaen: den symoniske diktning kunde ha været inddelt i lere satser med veiledende overskriter, det hadde lettet orstaaelsen ganske betydelig. Der er nedlagt megen vakker og værdiuld musik i denne tonediktning, hvor Hurums store begavelse lyser en utvetydig imøte. (...) Konserten eterlot det sterke indtryk, at Norge i Al Hurum eier en likesaa talentuld som interessant komonist. Han har allerede skat verker av høi værdi, og vi tør sikkert stole aa, at han i remtiden vil berede os mange behagelige overraskelser."2) Jens Arbo skrev ølgende å side 167 i Musikkbladet og Sangerosten Nr. 20, 192: " (...) Den nye symoniske diktning blev ikke støttet av noget rogram eller av olkevisen selv. Der stod i rogrammet kun de aa ord: Musiken er bygget over handlingen i den gammelnorske kjemevise om ung Bendik, som maa late sit liv or sin elskov til kongedatteren. Musiken maate under disse omstendigheter bli uld av roblemer. Som absolutt musik kunne den ikke nydes, ti dertil var ormen or ostykket og svak, homoon og ubearbeidet i det tematiske med skitende lyriske og dramatiske eisoder. Som rogrammusikk kunde musikken heller ikke nydes, da enhver rettesnor manglet og tilhøreren aa ethvert tidsunkt aa ethvert tidsunkt beandt sig aa de Hurumske tonebølger som en baat i orørt hav uten ror. Tilbake blev at beundre melodiske insirationer, hvoriblandt en olkevise, som var anvendt, og den behændige instrumentation, som orresten tildels er skaaret over samme læst som suite-musiken. Denne er tidligere omtalt og hvertald velkjendt og trænger ikke ved denne anledning ornyet behandling. Størst utbytte hadde jeg av sangene, som blev dygtig sunget. Saavel solister som dirigent og komonist mottok sterk anerkjendelse av ublikum. "2) Det kan virke som om at verkets blandede mottakelser har gått innå Hurum. I brevsamlingen ved Nasjonalbiblioteket inner man i brevsamling 68 ølgende brev ra Johan Ludvig Mowinckel jr. til Al Hurum, datert 1-10-192, 5 dager etter ørsteoørelsen av verket i Kristiania: "(...) Ja dere kan tro at jeg er taknemlig or denne store chanse De gav mig med det æreulde hverv at dirigere Deres deilige komositioner, som alltid har ligget mit hjerte nær. Og intet har glædet mig mere end Deres annerkjendelse. Virkelig at tolke et verk til komonistenes tilredshet, maa da være det höieste. - Bare jeg nu ikke blir or indbilsk. Men jeg synes selv at jeg dirigerte godt dennegang, og at orkesteret ulgte udmerket - en velgjørende revansche ra ijor, som var mindre heldig. Men saa ölte jeg mig intens insirert av "B og Aa". Og virkelig ægte taarer resset sig rem under Aaroliljatemaet. Det er da ogsaa en vidunderlig vakker melodi. Tanken om at verket skal orkortes, smerter mig. Kanske er det langt; men ikke or langt. Er det ikke bare over-kritisk "Besser-machen" denne aastand? Overvei det nöie, ber jeg om. - Baade min ar og stedmor, som er noksaa utrænede musik-tilhörere, og ote kjeder sig over ukjendte symoniske ting, nöd "B og Aa" sterkt ra örst til sidst og synes den ikke var or lang. Og jeg selv merket ikke tiden, jeg vaagnet som av en vidunderlig dröm uten tidsbegre, da jeg öinet sidste side i artituret. Vær varsom! Kanske kunne sidste hare-sted oran clarinet-kadensen slöies; og muligens ogsaa den langsomme dye messing-blæser overgang oran alle med strökene aa "vilje"- temaet; men jamen er jeg i tvil. Kanskje kunde man indsette ad libitum-srang med [ hjul ] til [ hjul ]-tegn. Tak or at dere vil laane mig manuskritet. (...) Ja "B og Aa" bör gjentages her. (...) Hilsen Mowinckel ") I tiden etter disse to konsertene, er det å kilder som beretter noe om verkets tilstand og remgang. Men i årsskitet 1924-1925 er verket i erd med å bli løtet rem å ny, denne gang i et internasjonalt lys. Følgende brev orteller oss hva som er i erd med å skje med verket; Brev ra Olav Trygve Hagen til Jacobine Andrea Hurum, datert: Minnesund Eidsvold 24-9-1924: "Ærede Frue! Jeg har nå skrevet av artituret til deres søns verk; Bendik og Årolilja". Jeg har utelatt det ørste av de to avsnitt, som var strøket ved remørelsen da jeg tenkte mig, at det kanskje or alltid skal utgå. Samme, da jeg kom til det annet avsnitt, som var utelatt, tok jeg dette med, da dette var så kort. Nu år dere da sende, hvilket dere vil. Men det greieste er vel, at det innbundne artituret sendes; jeg tror i det hele, det ikke er stor risikio ved å sende en rekomandert akke til Østerrike nu! Det haster med orsendelsen, da kaellmester Julius Lehnert netto har skrevet til mig og bedt mig om artiturer "uoholdig" (...) Avskriten er ikke meget en. Her ørste del, skrevet av en gutt. Men den er visstnok aldeles riktig og ullt brukbar, både or en dirigent og til å ta stemmeutskrit av. "Gesellschat der Musikreunde in Wien" har i et styremøte den 16. Setember besluttet, at den norske konsert skal osettes til den 20. ebruar 1925. Det blir altså arrangeret å aller beste måte! Men betingelsen er altså, at de år artiturene straks. "Bindene tilsagn kan vi ørst gi, når vi har sett artiturene" heter det i overnevnte brev. Jeg går da ut ra at "Bendik og Årolilja" blir eksedert en av de ørste dager. Likeså blir ilharmoniskes eksemel (art. og stemmer) av Arvid Klevens "Lotusland" sendt nu. Hvilke andre komonister blir valgt er ennu ikke beskrevet. (...)"4) - iv -
Hagen besørger en avskit av verket, or at det skal remøres i anledning en norsk konsert som "Gesellschat der Musikreunde in Wien" skulle holde i "Grossen Musikvereinsaal", ebruar 1925. Som man orstår må Olav Trygve Hagen ha vært en erson Hurum har hatt god tillitt til hva angår avskriten av hans verk, og i orbindelse med konserten i Wien ungerer Hagen aktisk som Hurums orlengede arm. Olav Trygve Hagen (. 1882 - d.?)kom ra Kvikne i Østerdalen, men ble senere bosatt å Minnesund i Eidsvoll. Han var utdannet lærer, men arbeidet i senere tid som journalist. Han bodde over lengre tid i Wien og hadde også lengre ohold i Tyskland, Frankrike, Italia og Sveits. Han var under denne erioden tilknyttet olkeorbundet i Genève som journalist. Han var ved siden av dette sterkt otatt av musikk, og hadde tidligere arbeidet som dirigent hjemme i Norge og vært medlem i diverse orkesteroreninger som cellist. Det er imidlertid ikke kjent om Hagen å andre måter eller i andre sammenhenger har silt en lignende rolle som ved denne anledning. På dette tidsunkt hadde Hurum lyttet til Hawaii, noe som naturligvis gjorde det vanskelig or ham å ta hånd om saker som dette. Hagen sendte dette brevet til Oslo, der han beskrev hvordan konserten i Wien orlø seg, datert 2. Mars 1925: "Hr. disonent Munthe Kaas, Oslo Ja, nu er oholdet her tilende og jeg skylder Dere og amilien Hurum min hjerteligste takk or denne Wienreise, som å så mange måter blev mig en gledelig begivenhet. Først at Konserten blev så vellykket, at det gikk langt utover, hvad vi hadde turdet håe. Kritikkene har jeg sendt hr. Kaellmester Voss. Det var godt, at Hurum kom ørst å rogrammet. Inntrykket blev mere tilorlatelig ved det. Verket var litt avsluttet, så det tok bare 14 min. Men det var gjort å en utmerket måte i det slutten var transonert 1/2 tone o! Kritikken omtaler Hurum meget annerkjennende (i mots. til Kleven, som vel helst må sies å ha alt igjennem med "Lotusland", underlig nok) og hvad jeg setter særlig ris å: roessorene Paul Weingartner og Stöhr har både ovenor mig og andre uttalt, at "Bendik og Årolilja" tiltalte dem mest av alle rogrammets musikk. Hurums verker vil til enhver tid kunne bli sillet hos Doblinger, hvor det hver uke gis konserter or musikk-interesserte, mest ny musikk. Jeg har meddelt Hurum dette. de bør sende sonaten, kvartetten og ellers alt som asser mindre ensembler. Direktøren er også villig til å øre Hurums verker i musikkorhandleren, (Doblinger) som vel er den største og mest ansette i Wien. Jeg reiser mandag herra og bringer "Bendik og Årolilja" med. Vær så venlig å meddele Hurum det. Jeg vil i Oslo osøke Dem or ersonlig å takke or den enestående og uortjente omerksomhet Dere har vist mig. Deres orbundene Olav Trygve Hagen "5) Dirigent Julius Lehnert sendte også dette brevet, datert Wien 10. 25, til Jacobine Andrea Hurum, etter konserten i "Grosse Musikvereinsaal": "Høyt ærede nådige Frue! Vår norske konsert har vært meget vellykket, som De vel allerede har ått erare av Deres aviser. Et tallrikt ublikum viste stor interesse or de remmede komosisjoner og alausen var til tider stormende. Komosisjonen til Deres bror har interessert meg meget. Hans sans or klang er helt usedvanlig. Jeg synes bare at det tematiske materialet ikke strekker til i orhold til [verkets] store lengde. For å unngå monotoni har jeg deror bestemt meg or å stryke en del av verket. Resultatet ga meg rett, og verket ant sesielt stor gjenklang hos musikerne. Herr Hagen vil bringe orkestermaterialet tilbake. Idet jeg ber velvilligst å unnskylde min lange taushet orårsaket av min arbeidsbyrde, orblir jeg, nådige Frue, med de beste anbealinger. Deres meget hengivne Julius Lehnert 6) I nyere tid har verket dessverre ikke blitt oørt i særlig stor grad. Etter at Norsk Musikkinormasjonssenter (MIC) overtok manusskriter og orkestermaterialet ra Komonistoreningen, har man i tiden etter 2. Verdenskrig avdekket at verket har blitt remørt å konsert kun 4 ganger. Disse har vært: Setember 1967 Filharmonisk Selskas Orkester, Oslo med dirigent Øivind Fjeldstad Mai 1987 Kringkastningsorkesteret, Oslo med dirigent Per Dreier Mars 1995 Stavanger Symoniorkester med dirigent Alexander Dmitriev (lateinnsilling SIMAX) 7) Mai 2006 Kristiansand Symoniorkester med dirigent Terje Boye Hansen Det bør også nevnes at Stavanger Symoniorkesters lateinnsilling av Bendik og Aarolilja å SIMAX innholder de orelagte kuttene i verket. I tillegg er det valgt å legge til lere kutt i verket enn de som tidligere har blitt nevnt ovenor. Sammenligner man Hurums manuskrit og lateinnsillingen å SIMAX inner man større og mindre sløyninger å alt ra to og to takter, til større deler. MICs oversiktsliste til orkestermateriale viser også at samtlige oøringer gjort i nyere tid har en merkbar lavere totaldurata enn verkets orinnelige durata. Det kan deror være store muligheter or at verket ikke har blitt oørt i sin orinnelige helhet siden uremørelsen og ørsteremørelsen høsten 192. Som man også kan se ut ra brevene ovenor, hersker det liten tvil om at verket har ått hard medart siden verkets tidligste remørelser og o til den dag i dag. Både orm og harmonisk struktur har vært utsatt or radikale endringer. Denne utgaven har valgt å gjengi hele Hurums notetekst og dermed ekskludere de oreslåtte kuttene i verket. Forskningen omkring verket, gjennom studier av brev og annet materiale, har ikke båret rem noe klart og sikkert bevis or at Al Hurum godkjente alle kuttene og de harmoniske endringene. Og om han godkjente disse kuttene, så var det etter alt å dømme etter åtrykk ra ørst og remst utøvere og kritikere, og ikke nødvendigvis intensjonelt ra hans side. På en annen side, innes det også veldig klare indisia i manuskritet å at han kan ha godkjent minst ett av de orelagte kuttene i verket. På et bestemt sted i manuskritet kan man se tydelige sor etter korrekturbearbeidelse med kniv og enn, or å tilasse klarinettstemmene til et av de orelagte kuttene. De samme kuttene og endringene inner vi også i andre samsvarende kilder. Vi tror det var Hurum selv som gjennomørte denne korrekturen, da det er betydelig likhet i håndskrit som også samsvarer med andre steder i manuskritet. Det er ikke helt umulig å tenke seg at Hurum har hatt en idé om at verket skal beskrive diktets tekst å en rogrammusikalsk måte. At de senere tilgjorte kuttene i verket motvirker en slik helhetlig utenommusikalsk beskrivelse, er i høyeste grad mulig. I tillegg svekkes verkets orm betydelig, da et av de større orelagte kuttene også ekskluderer rerisen av hovedtemaet og innledning til verkets coda. (For mer detaljer vedr. kutt og verkets totallengde, se ka.: Kildevurderinger og Kutt.) - v -
Med dette til grunn har jeg deror valgt å legge hele hans manuskrit, uten senere tilørte endringer i verket, til grunn or denne utgaven. I Nasjonalbibliotekets musikksamling i Oslo inner man to artiturer å verket Bendik og Aarolilja, et originalmanuskrit i autogra av komonisten selv og en avskrit som er gjort av en ukjent koist. Siden det ikke eksisterer en trykt orlagsutgave av verket, verken ra komonistens levetid eller ra senere tid, har valget av Hurums håndsskrevne manuskrit vært et klart valg som rimærkilde or denne utgaven. Videre redegjørelse or kildesituasjon, kan leses under ka. kilder. 1) Morgenosten 15. mars 1921 2) Fra Al Hurums Utklisamling, lassering: MS, TD 52. Nasjonalbibliotekets musikksamling, Oslo, Norge. ) Brevsamling 68; Brev ra Johan Ludvig Mowinckel til Al Hurum, datert Moldegard Os r. Bergen ( weekend-tri til min ars landsted )1-10-192. Nasjonalbibliotekets brevsamling, Oslo, Norge. 4) Brevsamling 68; Brev ra Olav Trygve Hagen til Jacobine Andrea Hurum (. 1844-1929), datert Minnesund 24-9-1924. Nasjonalbibliotekets brevsamling, Oslo, Norge. 5) Brevsamling 68: Brev ra Olav Trygve Hagen til Hr. disonent Munthe-Kaas, Oslo. Datert II/III 25 Wien. (2. Mars 1925). Nasjonalbibliotekets brevsamling, Oslo, Norge. 6) Brevsamling 68; Brev ra Julius Lehnert til Al Hurum, datert Wien 10-0-1925. Nasjonalbibliotekets brevsamling, Oslo, Norge. 7) SIMAX CD PSC 110: ALF HURMÙM; String Quartet in A minor, ous 6. Bendik og Aarolilja, ous 20. Symhony in D minor. Vertavo String Quartet & Stavanger Symhony Orchestra, Alexander Dmitriev, cond. - vi -
Faksimiler Utdrag ra Kilde A: Manuskritet er obevart å Nasjonalbiblioteket, Oslo, Norge, kat. nr. 57:1 Side 1, to Første side, etter omslagssiden - vii -
Side 4, bunn. Side 5, to. - viii -
Side 58, midt. Begynnelsen å den ørste store strykningen i verket. Programmet ved urremørelsen i Bergen, 20. Setember 192 og ved 1. remørelsen i Kristiania, 8. Oktober 192. - ix -
Bendik & Aarolilja - Folkevise, ridderballade ra middelalderen. Bendik og Aarolilja er gammelnorsk olkedigtning ra ca. anno 150. Dele av digtet eller rosautdrag av dette skal ikke trykkes i rogrammet. Al Hurum 1. Bendik ri at Søl-ondo ville han skòa møy; han var kji lagji ti att'e koma, diy so laut han døy. - Aarolilja, kvi søv e du so lengji? 2. Bendik ri at Sølondo, ville han skòa viv; han var kji lagji ti att'e koma, diy so let han liv.. Han va kji i kònungs-gari mei hell ei liti stund, han vitja uti møyesalen - so braa æ belelund. 4. Han va kji i kònungs-gari mei hell maanar tvo, han vitja kungjens dotter mæ so stor elskog. 5. Kungjen byggjer gullbrautine baade ti aa raa: "Den som dei i løyndo trør, han skò kji live aa!" 6. Kungjen byggjer gullbrautine baade breie aa haage: "Den som dei i løyndo trør, han skò livet laate!" 7. Ti svòra raustan Bendik, han va kji guten ælen: "Eg skò trøa gullbrautine yri kungjens augo bæe!" I II 8. Um dagjen ri Bendik i skogjen ut aa veier den ville hjort, um notti vitjar han jomruva mæ aast aa elskogs-or. 9. Um dagjen ri Bendik i skogjen ut aa veier den ville raa, um notti vitjar han jomruva de gjell'e hass livet aa. 10. Bendik: "Eg tikje so vent um ditt gule haar som eli dei dry aa kviste - sæl æ den som deg maa aa, Gud bære den som skò misse!" 11. Aarolilja: "Eg tikje so, naar eg sit hjaa deg, som eg sat uti solskin bjarte; når eg aa du me skyljast āt, daa rivnar baa hug aa hjarta. 12. Eg tikje so, naar eg sit hjaa deg, som eg sat uti solskin bjarte; naar eg aa du me innast att, daa gleast baa hug aa hjarta." III 1. U stend kungjen av Sølondo, klær han seg aa so braatt:- "Gud skò y mine draumo raae eg drøymde so vondt i nott! 14. Eg heve drøymt so vondt i nott - Gud y mine draumo raae! - um raskan Bendik aa Aarolilja, eg drøymde vondt um dei baae." 15. Inn kjem kungjens smaadreng, seie han tiend iraa: "Bendik trør gullbrautine orutta kungjens raa." 16. De var kungjen av Sølondo, slær sin neve i bor: "Bendik skò inkji live njote, um eg vann all værsens jor! 17. Olavskyrkja i Trondeim ho æ tekt'e mæ bly: Bendik skò inkje live njote, um ho va tri gongjir ny! 18. Olavskyrkja i Trondeim ho glimar av gull: Bendik skò inkji live njote, om ho va tri gongjir ull!" - x - IV 19. Ut kjem ho Aarolilja, gjeng'e sin airen imot: Aarolilja: "Kvi æ du uti i otta, yrr u ris bjartan sol?" 20. Kungjen: "Di æ eg uti i otta: eg vi min maagjen vitja. De tikje meg veslaste vera, eg maa kji bryllaue drikke. 21. De var ho Aarolilja, alt yri sin aier aa kne: "Høyre du de, min sæle a'ir, "Bendik so gjeve du me'!" 22. "Gakk burt iraa meg, Aarolilja, eg vi deg inkji høyre! De samer so illi mitt goe svær aa rjoast i kvende-drøyre." V 2. Dei toke raustan Bendik, slo n imot golv; emten va dei bastetaugjir ikring hass kvite holl. 24. Dei toke raustan Bendik batt n mæ taug aa rei: um dei va alli so sterke, Bendik dei sund'e sleit. 25. Dei toke raustan Bendik batt n med rei aa taug: um dei va alli so sterke, Bendik dei sund'e braut. 26. Fram so kjem'e smaadrengjen, alt mæ si alske raa: "Dé tek Aaroliljas gule haar, so kann dé angjen aa! 27. Dé tek Aaroliljas gule haar aa bind ikring hendan' kvite! So stend'e hugjen isama runnen, han nennest kje haaret slite!"
28. Dei tok Aaroliljas gule haar aa batt ikring Bendiks hònd: "Fyrr eg skò detti sund'e slite, yrr skò eg døy i bònd!" VI 29. Inn kom Mari dròningji, ho sto i silkje grøn: Dròningji: "Eg be deg, kjære herren min, at du vi veite meg bøn! 0. Du lutte meg inkji raa skorvir aa inkji raa jørustein, du tok meg raa min ai rs gari aa so ven ein estarsvein. 1. Minnest du hòt du lova daa du lutte meg raa monno: du sille inkji nekte meg den ysste bøn hell onno? 2. Minnest du hòt du lova daa du lutte meg av stad: kvòr den bøn som eg ba deg, sille allti vera ja?". Kungjen: "Eg skò inkji nekte deg den ysste bøn hell den are - men Bendik skò inkji livet å, um dæ galt um kon alle! 4. Kvòr den bøn som du meg be, skò allti vera ja - orutta Bendik sill livet njote: det gjeng eg alli iraa!" VII 5. Dei bad yr raustan Bendik alt de som bea kunna - mannen oto mannheimen aa iskjen aa havsens grunnar. 6. Dei ba y raustan Bendik alt det som bea maa - engjilen av himmerikje aa hindi, i haga laag. 7. Dei ba y raustan Bendik alt de som hae maal - uglen aa villan kvisten aa baanet i vogga laag. 8. Dei ba y raustan Bendik alt de som hae liv - tre-i oto grøne skogjen aa bloman' i agerli. 9. De va kungjen av Sølondo, slær sin neve i bor: "Bendik skò inkji livet njote yr alle bønir aa jor!" VIII 40. De va raustan Bendik, han skaut gull av hende:- "Hogg du, Hauk, mitt hovu av - du æ min nærskylde rende!" 41. So gret ho Aarolilja, - de totte alle under -: beltet srang av mjaaryggjen, aa sylja den laug sund'e. 42. So gret ho Aarolilja, bar ljos aa altarbord beltet srang av mjaaryggjen aa hjartae laut i blo. 4. Bendik: "Aarolilja, Aarolilja, graat inkji y meg leng'! Eg tikje hjartae i meg brenn'e naar eg ser dine taarir renn." 44. Aarolilja kjember hass gule haar aa set'e aa silkjeluve. Hauk han hoggje hovue av, aa drengjen alt aa gruve. 45. Utyre kyrkjedynni der laut han Bendik døy; i kyrkja yre altaren, der srakk hass vene møy. 46. Utyre kyrkjedynni der let han Bendik liv; i kyrkja yre altaren, der srakk hass vene viv. IX 47. De var kongjen av Sølondo, tala ti drengjine smaa: "De gangje i lote ti Aarolilja aa sei'a inn y meg gaa!" 48. Att'e kjem e smaadrengjin', seie dei tiend iraa: "Død æ unge Aarolilja, ligg undi kvislar blaa." 49. U reis Mari dròningji, studde ho seg med bord: Dròningji: "Du va vær liva eismall'e utaa ein øyeskog! 50. Høyr du det, du kungjen, so stolt'e som du staar: inkje hev du dotter, alli ær du maag!" 51. Kungjen: "Ha' eg visst detti igjaar, at hugjen ha' vori so sterk, inkji ha' Bendik silt live laati yr alt de i væri er. 52. "Ha' eg visst dette igjaar, at aastin' ha' vori so heit, inkji ha Bendik silt live laati yr alt i væri eg veit. 5. Olavskyrkja i Trondheimi ho æ tekt'e mæ bly: inkji ha Bendik silt live laati, um ho va tri gongjir ny. 54. Olavskyrkja i Trondheimi ho glimar av gull: inkji ha Bendik silt livet laati, om ho va tri gongjir ull." 55. Svora Mari dròningji, rann taarir aa sylvsente sko: "Gud orlaate deg, herren min! Ette-sea æ du go" X 56. Bendik la dei nora kyrkja, aa Aarolilja sunna. De voks u av deiris greti tvo agre liljerunnar. 57. De voks u av deires greti tvo agre liljegreinir; dei krøktes i ho ivi kyrkjedynni - der stend dei kungjen āt meini. 58. De voks u av deires greti dei agre tvo liljeblomar: dei krøktes i ho ivi kyrkjesvoli - der stend dei kungjen ti domar. - Aarolilja, kvi søv e du so lengji? - xi -
NOMENCLATURA Flauto Piccolo 2 Flauti 2 Oboi 2 Clarinetti in B e A 2 Fagotti 4 Corni in F 2 Trombe in B e A Tromboni Timani Camanelli Piatti Ara Violini, I Viole Violoncelli Contrabassi Durata ca. 25 min. Verket hadde sin uroørelse i Bergen med Harmoniens Orkester, under ledelse av Harald Heide, den 20 Set. 192. Førsteoørelse i Kristiania ved komonistaten 8 Okt. 192, under ledelse av Johan Ludw. Mowinckel - xii -
Bendik & Aarolilja Symonisk digtning or orkester Al Hurum, O. 20. Flauto iccolo 2 Flauti 2 Oboi Andante esressivo e = 96 Andante e tenuto q = 80 2 Clarinetti in A 2 Fagotti I 4 Corni in F solo 2 Trombe in A Tromboni e Timani In F, H, E Piatti Camanelli Ara Violini Violini I Viole Violoncelli Contrabassi Vln. solo gli altri Andante esressivo e = 96 Andante e tenuto q = 80 dolce e molto legato dolce e molto legato dolce e molto legato dolce e molto legato This edition Coyright 2011 by Lars-Thomas Holm & MIC, Norway All rights reserved, Hawaiian Trust Comany Ltd. Trustee o the Leslie Hurum Unitrust 1
Ara 7 1 solo m esressivo e cantabile Vln. Vln. I Vln.solo sul D 2 m esressivo e cantabile gli altri 11 2 Ara Vln. sul A gli altri Vln. I 2
16 Ara Vln. sul E 1 2 4 2 gli altri Vln. I 21 Ara Vln. 4 4 gli altri Vln. I
icc. 25 5 m 5 I 5 5 m I Tim. Piatti Ara Vln. gli altri Vln. I 4
icc. I Tim. Piatti Ara 4 29 m I m Allegro Moderato, non esressivo q = 96 a 2 melodia m melodia m m m Vln. 4 Allegro Moderato, non esressivo q = 96 tutti div. Vln. I div. m melodia m m m m m melodia m melodia m melodia m melodia m 5
icc. I Tim. Ara Vln. Vln. I 6
icc. 7 5 Poco iu mosso. (lidt hurtigere end ör) q = 84 a 2 m a 2 m 6 6 m 6 6 I Tim. Ara Vln. Vln. I 5 izz. izz. Poco iu mosso. (lidt hurtigere end ör) q = 84 div. izz. div. izz. 7
icc. 41 I Tim. Ara Vln. Vln. I 8
icc. 44 6 I Tim. Ara Vln. 6 Vln. I 9
icc. I 48 a 2 a 2 Tbn. I Tim. Piatti m m m Ara Vln. Vln. I arco unis. unis. unis. arco 10
icc. 54 rit....... molto... 7 Molto moderato e maestoso q = 58 (Molto maestoso e tenuto) a 2 I Tbn. I Tim. muta in F, C, E Piatti Ara Vln. rit....... molto... 7 Molto moderato e maestoso q = 58 (Molto maestoso e tenuto) Vln. I div. div. 11
icc. 62 8 esressivo molto e oco iu mosso q = 69 a 2 I Tbn. I Tim. Piatti Ara Vln. 8 esressivo molto e oco iu mosso q = 69 Vln. I unis. 12
icc. 69 9 5 m m 5 I m m m m a 2 m m Tbn. I Tim. m Ara Vln. Vln. I 5 m 9 unis. m div. m m m 1
icc. 74 oco stringendo 10 I m Tbn. I Tim. Ara m Vln. oco stringendo 10 Vln. I unis. (non div.) 14
icc. 11 78 a 2 a 2 Poco tenuto q = 66 7 7 I a 2 7 7 solo Tbn. I Tim. z m Piatti z Ara Vln. Vln. I 11 7 Poco tenuto q = 66 7 unis. 7 15
icc. 82 a 2 a 2 a 2 a 2 I Tbn. I Tim. Piatti Ara Vln. Vln. I 16
icc. 85 12 I Tbn. I Tim. Piatti z z Ara Vln. 12 Vln. I div. div. div. 17
icc. 89 oco stringendo 1 q = 104 a 2 a 2 I muta in Bb muta in Bb Tbn. I Tim. muta in G Piatti Ara z Vln. oco stringendo 1 Vln. I unis. unis. 18
icc. 9 14 m I Tbn. I Tim. Piatti Ara Vln. div. 14 Vln. I div. unis. 19
icc. 97 I dim. m dim. dim. I m m dim. dim. Tbn. I Tim. Ara Vln. Vln. I div. dim. izz. izz. dim. 20
icc. 102 15 Andante esressivo q = 69 solo I Tbn. I Tim. Ara Vln. 15 Andante esressivo q = 69 Vln. I arco arco arco div. 21
icc. 111 dim. e oco ten. solo m solo m dim. e oco ten. muta in Bb m I Tbn. I Tim. Ara Vln. dim. e oco ten. Vln. I m m m m m m 22
icc. 122 16 Temo I, Andantino I Tbn. I I dim. dim. dim. dim. muta in Bb Tim. Ara Vln. Vln. I dim. 16 Temo I, Andantino dim. dim. solo Andantino esressivo dim. 2
Ara 10 Vln. Vln. I gli altri Ara Vln. 14 Vln. I gli altri 24
140 Ara Vln. Vln. I gli altri Ara Vln. 17 144 17 Vln. I gli altri 25
icc. 148 18 Allegro, Piu mosso quasi allegretto q = 126 In Bb a 2 m I Ara Vln. Vln. I dim. dim. dim. dim. dim. 18 Allegro, Piu mosso quasi allegretto q = 126 gli altri dim. 26
icc. 152 a 2 div. m div. a 2 6 I Tbn. I con sord. m Tim. Ara Vln. Vln. I izz. izz. arco unis. 6 arco unis. 6 unis. m 27
icc. 156 19 m esressivo m m m I m m con sord. m Tbn. I Tim. Piatti Ara Vln. Vln. I 19 m esressivo div. unis. div. unis. div. m m div. 28
icc. 160 20 a 2 I m I con sord. Tbn. I Tim. Piatti Ara Vln. Vln. I m 20 m tutti unis. div. 29
icc. 164 I Tbn. I Tim. Piatti Ara Vln. Vln. I div. 0
Ara 171 21 Temo Andantino q = 80 7 7 7 7 solo andantino esressivo I Vln. I Div. a 4 21 Temo Andantino q = 80 solo andantino esressivo Ara Vln. I Ara 174 Vln. I 7 22 176 solo 22 quasi Fantasia, ad libitum 1
179 icc. 2 Allegretto ma non troo e agitato q = 76 188 I Tbn. I Tim. Vln. Vln. I dim e rit. 2 Allegretto ma non troo e agitato q = 76 molto molto a 2 molto molto molto senza sord. molto molto izz. unis. izz. arco unis. arco molto molto molto molto molto 2
icc. 196 I Tbn. I Tim. Piatti Vln. Vln. I arco 4 2 1
icc. 24 Poco tenuto 198 m m m m m m I Tbn. I Tim. Piatti Vln. 24 Poco tenuto m Vln. I m m m m 4
201 I Vln. Vln. I con sord. m 204 25 a 2 I Vln. Vln. I senza sord. 25 m esressivo esressivo esressivo 5
icc. 207 I m Tbn. I Tim. Piatti Vln. Vln. I 6
icc. I Tbn. I Tim. Piatti Vln. Vln. I 209 26 a 2 a 2 a 2 26 solo senza sord. senza sord. dim. dim. 7
Vln. Vln. I 215 Tranquillo solo Tranquillo 27 Andantino q = 80 27 div. Andantino q = 80 227 28 a 2 I Tbn. I Vln. 28 Vln. I 8
icc. I Tbn. I Tim. Piatti 240 29 Poco Allegretto e agitato q = 80 m molto molto molto I a 2 m m m m molto molto molto molto molto molto Vln. 29 Poco Allegretto e agitato q = 80 unis. izz. arco sul G m molto Vln. I unis. izz. arco div. m molto m molto m molto m molto 9
icc. 249 0 I Tbn. I Tim. muta in F, Ab, C Piatti Bachetta di timani Vln. Vln. I m unis. 0 40
icc. 252 a 2 oco a oco a 2 m oco a oco m oco a oco oco a oco I Tbn. I m oco a oco oco a oco m m oco a oco oco a oco oco a oco Tim. Piatti Vln. m oco a oco Vln. I m div. m oco a oco m oco a oco m oco a oco 41
icc. 258 a 2 1 I solo Tbn. I Tim. m m muta in C Piatti Vln. Vln. I unis. 1 div. div. 42
icc. 2 q = 72 262 a 2 a 2 a 2 I Tbn. I Tim. Piatti m a 2 a 2 Vln. Vln. I unis. div. z 2 unis. unis. unis. 4
icc. 266 I I Tbn. Tim. Piatti Vln. Vln. I 44
icc. 269 I Tbn. I Tim. Piatti z Vln. Vln. I div. 45
icc. 272 a 2 I Tbn. I Tim. Piatti Vln. Vln. I 46