Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Tabeler Håkon Solvang, Hans Chr. Pedersen og Pål F. Moa November 2011 Presentasjon av takseringsresultat for skogsfugl og rype i tabellform for perioden 1995-2011. En bok om hønsefuglforvaltning er under utarbeiding. Data fra Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) inngår også i tabellene.
Forord Dagens takseringer av rype og skogsfugl er et resultat av en dugnad som hadde sin spede begynnelse i 1995. Det ble da taksert 6 jaktterreng i nærområdet til Evenstad. Dette har vokst til dagens nivå hvor frivillige takseringsmannskaper i 2011 brukte rundt 3500 dagsverk. Takk til velvillige og ivrige fuglehundeiere. Det er inspirerende å arbeide sammen med ivrige jegere og interesserte rettighetshavere for å skaffe pålitelig informasjon om rype- og skogsfuglbestandene. Denne enorme arbeidsinnsatsen blir utført av lokale jeger- og fiskeforeninger, fuglehundklubber og andre interesserte på dugnad. Det er disse personene som skaffer til veie store mengder data som er grunnlaget for de beregningene som er lagt fram her og som er en vesentlig del av grunnlaget for Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011. I 2005 startet et samarbeid mellom Høgskolene i Hedmark (HiHM) og Nord-Trøndelag (HiNT) og Statskog om en felles takseringsrapport. I 2006 startet Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011 med Statskog og NORSKOG som prosjekteiere i samarbeid med forskere fra HiHM, HiNTog Norsk institutt for naturforskning (NINA) og med økonomisk støtte fra Norges forskningsråd (NFR). Takseringa er ryggraden i dette prosjektet. Vi tror at takseringer vil være det viktigste hjelpemiddelet for å kunne ta vare på ryper og skogsfugl samt å drive en forsvarlig jakt på disse også i framtida. I tillegg til økonomisk støtte fra NFR er vi avhengige av økonomisk støtte fra Viltfondet for å gjennomføre såvel takseringene som Rypeforvaltningsprosjektet. Vi takker for støtte i 2011 fra Direktoratet for naturforvaltning, fylkeskommunene: Hedmark, Oppland, Troms, Nordland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Vi vil også takke for støtte i 2011 fra kommunene: Alta, Eidfjord, Folldal, Gausdal, Hattfjelldal, Hol, Kongsvinger, Løten, Midtre Gauldal, Nore og Uvdal, Ringsaker, Skjåk, Smøla, Stange, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Namsskogan, Lierne, Grong, Tynset og Åmot. Flere av de som er nevnt har vært faste bidragsgivere i prosjektperioden 2006-2011 og vi vil takke alle som har bidratt økonomisk til prosjekt. Håkon Solvang Koordinator taksering Hans Chr. Pedersen Prosjektleder 2
År områder linjer taksert km taksert obs obs/km 2001 7 94 378 224 0,59 2002 12 213 704 344 0,48 2003 9 151 463 203 0,43 2004 11 259 760 401 0,52 2005 13 261 906 429 0,47 2006 15 296 915 486 0,53 2007 22 368 1106 842 0,76 2008 26 760 1420 1028 0,72 2009 22 446 1361 837 0,61 2010 21 406 1264 886 0,70 2011 19 340 900 506 0,56 Tabell 1 - Omfang av skogsfugltakseringene i perioden 2001-2011 År områder linjer taksert km taksert obs obs/km 1995 6 36 273 76 0,28 1996 6 36 271 127 0,47 1997 6 75 374 153 0,41 1998 6 115 436 208 0,48 1999 8 125 444 197 0,44 2000 25 222 808 346 0,43 2001 37 358 1335 1049 0,79 2002 47 435 1490 1423 0,96 2003 52 525 1750 1848 1,06 2004 58 677 2173 2460 1,13 2005 94 1054 3513 3388 0,96 2006 128 1461 5036 3707 0,74 2007 142 1806 6040 4909 0,81 2008 174 2218 7149 5088 0,71 2009 197 2513 8066 4492 0,56 2010 176 2290 7560 3984 0,53 2011 171 2318 7595 4919 0,65 Tabell 2 - Omfang av rypetakseringene i perioden 1995-2011. 3
Det ble i 2011 taksert rype og/eller skogsfugl i 190 områder og totalt 8495 kilometer. Dette er en liten nedgang i forhold til 2010. Nedgangen varierer fylkesvis, se tabell 3 11. Hvert takstlag klarer gjennomsnittlig 6-7 km takstlinjer/dag. Med gjennomsnittlig 3 mann pr. lag blir dette ca. 3500 dagsverk. I tillegg kommer arbeidet med administrasjon og tilrettelegging lokalt. Vi presenterer her kun noen foreløpige resultater fra rypetakseringene som er gjennomført fra 1995 til 2011. Det vil bli rapportert mer inngående når resultatene ferdigstilles som en bok våren 2012. Her presenteres også bare en tabell som viser omfanget av storfugltakseringen i 2011. Det ble laget en samlerapport for skogsfugltakseringene 2005-2008 høsten 2009 (Solvang, H., Pedersen, H.C., Storaas, T. & Hagen, B.R. 2009. Rapport for skogsfugltaksering 2005-2008. Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 1 2009: 1-30). Som vi ser av tabell 2 har økningen i såvel antall områder som takserte kilometer vært formidabel mhp rypetaksering, mens det har gått vesentlig tregene når det gjelder skogsfugl (tabell 1). Dette er for så vidt i tråd med det fokus som har vært på disse to gruppene av hønsefugl, men også metodens anvendbarhet på fjellet sammenlignet med i skogen. De siste års erfaring med taksering i skogsfugl områder viser dog et godt samsvar mellom tetthetsberegninger, tilbakemelding fra jegere og avskytningstall. Det var mye debatt og fokus i media på den dårlige rypebestanden høsten 2008 og spesielt 2009. Det er allikevel verdt å merke seg at antall observasjoner/km takstlinje ligger høyere både i 2008 og 2009 enn perioden før årtusenskiftet (tabell 2). Tallene fra 2010 2011 viser er en oppgang i de fleste fylker(tabell 2 12). Figur 1 ryper og antall observasjoner per kilometer takstlinje i perioden 1995 2011 4
Figur 1 viser antall observasjoner/taksert kilometer og antall ryper/taksert kilometer for alle områder i alle fylker slått sammen. I figur 3-10 vises samme informasjon for hvert enkelt fylke. Det er interessant å merke seg at de første 6-7 årene etter årtusenskiftet både hadde et høyere antall observasjon/km og antall ryper/km sammenlignet med 1990-tallet (figur 1). Dette indikerer at både antall kull og kullstørrelsen var høyere i denne perioden enn på 1990-tallet. Det er allikevel en mye større økning i antall ryper/km enn i antall observasjoner/km. Dette betyr at kullstørrelsen bidrar mye mer til økt antall ryper/km enn antall kull, noe som i første rekke skyldes en periode med forholdsvis bra kyllingproduksjon etter årtusenskiftet. Figur 2. ryper og antall observasjoner i Hedmark og Oppland fylke (1995-2003) og Hedmark (2004 2011). Figur 2 viser utviklingen i de områder som er taksert, mens omfanget av takseringen fremgår av tabellen under. Utviklingen er den samme som for totalmaterialet vist i figur 2, og forskjellen mellom de to parametrene er også den samme. 5
Fylke Tabell 3. Omfang av rypetaksering i Hedmark/Oppland (1995-2003) og i Hedmark i perioden 2004 2011. År omr linjer km Hedmark Oppland 1995 6 36 273 Hedmark Oppland 1996 6 50 271 Hedmark Oppland 1997 6 75 374 Hedmark Oppland 1998 6 115 436 Hedmark Oppland 1999 8 125 444 Hedmark Oppland 2000 11 158 575 Hedmark Oppland 2001 33 292 1062 Hedmark Oppland 2002 29 371 1249 Hedmark Oppland 2003 26 448 1470 Hedmark 2004 32 425 1318 Hedmark 2005 46 567 1752 Hedmark 2006 57 595 1792 Hedmark 2007 55 603 1 797 Hedmark 2008 58 706 2065 Hedmark 2009 55 705 2161 Hedmark 2010 51 614 1788 Hedmark 2011 53 713 2138 Figur 4. ryper og antall observasjoner i Hedmark fylke i perioden 2004 2011. 6
Etter som takseringene ble startet opp i Hedmark i 1995, mens andre fylker stort sett har kommet til etter 2004, har vi for sammenligningens skyld satt opp tall bare fra perioden 2004 også for Hedmark. Når det refereres til tall før 2004 vil dette i stor grad være tall fra Hedmark. Figur 6. ryper og antall observasjoner i Oppland fylke i perioden 2004 2011. Figur 6 viser utviklingen i de områder som er taksert, mens omfanget av takseringen fremgår av tabellen under. Utviklingen er grovt sett den samme som for totalmaterialet vist i figur 1, men endringen i antall observasjoner/km synes mindre i Oppland enn i totalmaterialet. Endringen i antall ryper/km vil derfor i ennå større grad først og fremst være et resultat av endinger i kullstørrelse (kyllingproduksjon). For 2011 er det situasjonen omtrent den samme som i 2010. Fylke År omr linjer km Oppland 2004 4 93 298 Oppland 2005 5 97 306 Oppland 2006 11 209 703 Oppland 2007 17 259 733 Oppland 2008 18 295 721 Oppland 2009 22 400 1012 Oppland 2010 28 418 1109 Oppland 2011 21 370 971 Tabell 5. Omfang av rypetaksering i Oppland i perioden 2004-2011 7
Figur 5. ryper og antall observasjoner i Buskerud fylke i perioden 2006 2011. Figur 5 viser utviklingen i de områder i Buskerud som er taksert, mens omfanget av takseringen fremgår av tabellen under. For 2011 er utviklingen svakt negativ sammenlignet med 2010. Fylke År omr linjer km Buskerud 2006 3 44 120 Buskerud 2007 4 89 226 Buskerud 2008 14 134 393 Buskerud 2009 7 99 284 Buskerud 2010 8 56 176 Buskerud 2011 8 63 161 Tabell 4. Omfang av rypetaksering i Buskerud i perioden 2006-2011 8
Figur 7. ryper og antall observasjoner i Sør-Trøndelag fylke i perioden 2004 2011. Figur7 viser utviklingen i de områder som er taksert, mens omfanget av takseringen fremgår av tabellen under. Utviklingen er grovt sett den samme som for totalmaterialet vist i figur 1. i antall. Endringen i antall ryper/km vil derfor først og fremst være et resultat av endinger i kullstørrelse (kyllingproduksjon). Fylke År omr linjer km Sør-Trøndelag 2004 9 67 215 Sør-Trøndelag 2005 7 88 275 Sør -Trøndelag 2006 13 169 574 Sør -Trøndelag 2007 10 147 433 Sør -Trøndelag 2008 18 213 778 Sør -Trøndelag 2009 23 309 1181 Sør -Trøndelag 2010 16 259 1010 Sør -Trøndelag 2011 12 237 991 Tabell 6. Omfang av rypetaksering i perioden 2004-2011 9
Figur 8. ryper og antall observasjoner i Nord-Trøndelag fylke i perioden 2006 2010. Figur 8 viser utviklingen i de områder som er taksert, mens omfanget av takseringen fremgår av tabellen under. Utviklingen er grovt sett den samme som for totalmaterialet vist i figur 1. Også i Nord-Trøndelag skyldes endringen i antall ryper/km først og fremst være et resultat av endinger i kullstørrelse (kyllingproduksjon). Fylke År Ant omr linjer km Nord-Trøndelag 2006 8 69 535 Nord-Trøndelag 2007 18 162 1050 Nord-Trøndelag 2008 13 154 1076 Nord-Trøndelag 2009 14 205 937 Nord-Trøndelag 2010 14 222 1014 Nord-Trøndelag 2011 12 205 1152 Tabell 7. Omfang av rypetaksering i perioden 2006-2011 10
Figur 9. ryper og antall observasjoner i Møre og Romsdal fylke i perioden 2004 2011. Figur 9 viser utviklingen i de områder som er taksert, mens omfanget av takseringen fremgår av tabellen under. Utviklingen i Møre og Romsdal er en annen enn det som er vist for totalmaterialet og for de fleste andre fylkene. Her har vi mye mindre variasjon mellom år både i antall observasjoner/km og i antall ryper/km enn vi ser i figur 1-7. Dette betyr at kullstørrelsen (kyllingproduksjonen) som bidrar til høyt antall fugl/km i 2004 og 2007 i de fleste andre fylkene i Sør-Norge (figur 1-7) ikke har vært like oppløftende. I 2011 ser vi at Møre og Romsdal ikke har hatt samme positive utviklingen som de fleste andre fylker. Fylke År Ant omr linjer km Møre og Romsdal 2004 3 16 70 Møre og Romsdal 2005 6 47 284 Møre og Romsdal 2006 6 72 209 Møre og Romsdal 2007 8 86 272 Møre og Romsdal 2008 9 70 236 Møre og Romsdal 2009 9 66 218 Møre og Romsdal 2010 8 71 219 Møre og Romsdal 2011 8 60 198 Tabell 8. Omfang av rypetaksering i perioden 2004-2011 11
Figur 10. ryper og antall observasjoner i Nordland fylke i perioden 2006 2011. Figur 10 viser utviklingen i de områder som er taksert, mens omfanget av takseringen fremgår av tabellen under. Utviklingen i Nordland er en annen enn det som er vist for totalmaterialet og for de fleste andre fylkene. Her har vi mye mindre variasjon mellom år både i antall observasjoner/km og i antall ryper/km enn vi ser i figur 1-7. Dette betyr at kullstørrelsen (kyllingproduksjonen) som bidrar til høyt antall fugl/km i 2007 i figur 1-7 ikke har vært like viktig i Nordland, selv om vi ser en tendens til dette. For 2011 har tendensen fra 2010 fortsatt og det er flere områder i Nordland som nå har en relativt høy tetthet av ryper. Fylke År Ant omr linjer km Nordland 2006 10 130 474 Nordland 2007 14 258 855 Nordland 2008 13 218 668 Nordland 2009 15 361 952 Nordland 2010 13 351 939 Nordland 2011 18 408 1120 Tabell 9. Omfang av rypetaksering i perioden 2006-2011 12
Figur 11. ryper og antall observasjoner i Troms fylke i perioden 2006 2011. Figur 11 viser utviklingen i de områder som er taksert, mens omfanget av takseringen fremgår av tabellen under. Utviklingen i Troms er en annen enn det som er vist for totalmaterialet og for fylkene fra Nord-Trøndelag og sørover. På samme måte som i Nordland har vi også i Troms mindre variasjon mellom år både i antall observasjoner/km og i antall ryper/km enn vi ser i figur 1-7. Kullstørrelsen (kyllingproduksjonen) som bidrar til høyt antall fugl/km i 2007 i figur 1-7 mangler i materialet fra Troms. Utviklingen i 2011 har fulgt samme tendens som de andre fylker i den nordlige landsdelen. Fylke År områder linjer km Troms 2006 4 58 121 Troms 2007 7 87 190 Troms 2008 9 98 240 Troms 2009 5 50 133 Troms 2010 5 40 111 Troms 2011 6 49 157 Tabell 10. Omfang av rypetaksering i perioden 2006-2011 13
Figur 12. ryper og antall observasjoner i Finnmark fylke i perioden 2006 2010. Figur 12 viser utviklingen i de områder som er taksert, mens omfanget av takseringen fremgår av tabellen under. Utviklingen i Finnmark er den samme som vi ser i de fleste andre fylkene. Det er imidlertid gledelig å se en betydelig økning i i tetthet av rype i 2011. Siden vi ikke har en tilsvarende økning i antall observasjone, skyldes bestandsoppgangen en svært god kyllingproduksjon i 2011. Fylke År områder linjer km Finnmark 2000 14 67 233 Finnmark 2001 13 66 273 Finnmark 2002 13 64 241 Finnmark 2003 14 77 280 Finnmark 2004 13 60 241 Finnmark 2005 15 61 248 Finnmark 2006 15 87 360 Finnmark 2007 15 151 568 Finnmark 2008 15 220 903 Finnmark 2009 15 209 997 Finnmark 2010 17 194 782 Finnmark 2011 18 139 433 Tabell 11. Omfang av rypetaksering i perioden 2000-2011 14
Figur 13. Kartet baseres på prosentvis antall takstlinjer der smågnagere er observert 2010. 15
Figur 14. Kartet baseres på prosentvis antall takstlinjer der smågnagere er observert 2011. 16
Figur 15. Kartet baseres på området med høyest tetthet innen den enkelte kommune. 17
Figur 16. Kartet baseres på området med høyest tetthet innen den enkelte kommune. 18
Figur 17. Kartet baseres på området med høyest tetthet innen den enkelte kommune. 19
20 Figur 18. Kartet baseres på området med høyest tetthet innen den enkelte kommune. 0=ikke taksert.
21 Figur 19. Kartet baseres på området med høyest tetthet innen den enkelte kommune.
Kommentarer til Figur 13 19 I forbindelse med taksering av hønsefugl er det notert om smågnagere er observert på takseringslinja eller ikke. Dette gir oss en grov smågnagerindeks for takserte områder. På grunnlag av dette kan vi se at det har vært en oppgang i smågnagerbestanden i både 2010 og 2011, og spesielt i 2011 har det i mange områder flommet over spesieltav lemen. Etersom smågnagere regnes som en motor i fjelløkosystemet er det forventet at tetthet av rype også har økt i de fleste områder. Ser vi på Finnmark (fig.13) ser vi at 2 kommuner peker seg ut med mange observasjoner av smågnagere allerede i 2010. I 2011 har smågnagerne i Finnmark økt både antall og områder. Vi ser også at tettheten av rype i 2011 følger samme mønster som endringene i smågnagerbestanden fra 2010 til 2011. Men det finnes også områder der det var mye smågnagere i august under årets takst, uten at det har ført til økning av tetthet i rypebestanden i de samme områder. Årsakene til dette kan være mange, men det er nærliggende å tro at veksten i smågnagerbestanden har kommet for seint på sommerene til å bufre predasjon på egg og kylinger. I skogsområder har det ikke vært samme utviklingen innen smågnagerbestanden og det har vært en generell tendens til nedgang i tettheten av skogshøns i forhold til de to siste åra. 22