Godkjent 11.12.2015. Referat fra styremøte i Norsk overlegeforening onsdag 18. november 2015, fra kl. 10.00 ca. 17.00, Legenes Hus, Oslo. Til stede: Jon Helle, Christian Grimsgaard, Ulla Dorte Mathisen, Turid J. Thune, Kjetil A.H. Karlsen, Anne-Karin Rime, Janne K. Bethuelsen og Albert Bolstad. Redaktør: Arild Egge (fra kl. 13.00). Fra sekretariatet: Edith Stenberg og Lene Brandt Knutsen. Sak 49/15-16 Referat fra styremøte 22. oktober 2015 Referatet ble godkjent. Sak 50/15-16 Of-informasjon. Ofs hjemmeside oppdateres jevnlig med aktuelle nyheter. Det samme gjelder for Ofs facebookside. Status for «Overlegen» 4 tema lokalsykehus ble diskutert. Sak 51/15-16 Orienteringssak styret/ sekretariatets tilbakemelding. Styret / sekretariatet oppdaterte hverandre på aktuelle saker. Sak 52/15-16 Orienteringssak aktuelt fra sentralstyret / høringssaker. Jon Helle og Christian Grimsgaard orienterte om aktuelle saker fra sentralstyrets møte, bl.a. sentralstyresak om spesialistutdanningen og sak om innføring av merverdiavgift for praksiskompensasjon. Sak 53/15-16 Aktuelle mediasaker. Jon Helle har hatt en helsides innlegg i Aftenposten om lokalsykehus. Sak 54/15-16 Status forhandlingssituasjonen. Det er sendt ut informasjon til foretakstillitsvalgte. Legeforeningen vil sende ut informasjon i tillitsvalgtnytt i løpet av uken. 27.11. møtes forhandlingsutvalget. Sak 55/15-16 Status lederutvalg / miniseminar. Norsk overlegeforening Postboks 1152 Sentrum NO-0107 Oslo Telefon: +47 23 10 90 00 Faks: +47 23 10 90 10 Bankgiro 5074 09 94015
De av styrets medlemmer som deltok på miniseminarets sesjon 1 tirsdag 17.11.2015 mente at hovedinntrykket var veldig positivt. Det er utsendt en egen quest-back-evaluering der resultatet vil foreligge til neste styremøte. Miniseminar 2 og 3 er publisert på nettsidene og til alle deltakerne på seminar 1. Sak 56/15-16 Foretaksmodellen veien videre. Jon Helle og Christian Grimsgaard oppdaterte med status i saken. Sentralstyret har bestemt at det nedsettes et hurtigarbeidende utvalg for å se på hva som er gjort så langt i denne saken og se på veivalg videre i saken som kalles "Bedre SOL". Jon Helle og Christian Grimsgaard deltar i gruppen fra Of. Det ble fremlagt et foreløpig notat fra arbeidsgruppen i saken med forslag om bidrag med kr. 200.000,- fra hhv Of, Ylf og Dnlf sentralt. Det ble fattet følgende enstemmige vedtak i saken: Styret i Of bevilger kr. 200.000,- til dette formålet i tråd med notatet fra arbeidsgruppen. Sak 57/15-16 Pakkeforløp psykiatri. Jon Helle innledet i saken. Styret drøftet mulige positive og negative sider ved evt. innføring av pakkeforløp for psykiatri og viktige hensyn å ivareta både fra pasient- og behandlerståsted. Sak 58/15-16 Styrets fokusområder for 2015-2017. Gjennomgang av skisser fra det enkelte styremedlem. Jfr. sak 10/15-16. Saken ble utsatt. Sak 59/15-16 Prinsipp- og arbeidsprogrammet 2015-2017. Saken ble utsatt. Sak 60/15-16 Tariff-konferanse 2016. Tariff-konferansen skal bl.a. bidra til å legge grunnlag for kravene som skal fremmes i hovedoppgjøret. Kjetil Karlsen la fram forslag til program /forelesere og innretning av gruppearbeid som styret diskuterte. Sak 61/15-16 Faste stillinger for LIS. Styret diskuterte saken videre. Sak 62/15-16 Dnlf og Ofs nettsider. c:\users\cholte\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\0zfy1aq9\ref20151118-godkjent.doc 2
Styret ble oppdatert på status. Det er sendt et brev til Dnlf etter forrige styremøte og det blir trolig en større satsing på ulike nettbaserte løsninger fra Dnlf i 2016. Sak 63/15-16 Vårkurset 2016. Styret ble oppdatert på status. Sak 64/15-16 Vårkurset 2017. Soria Moria er foreløpig reservert i hele uke 17-2017. Det kommer en sak til Dnlfs organisasjonsledd om å endre møtetidspunkt for Landsstyremøtene fra mai til november fra 2017. Dette kan bli gjeldende fra 2017. Sekretariatet reserverer foreløpig en uke i oktober 2017 utenom vanlige faste møteuker for kirurger og anestesileger. Sak 65/15-16. Regnskapsoversikt 3. kvartal 2015. Regnskapsoversikt for 3. kvartal 2015 var utsendt til styret. Styret tok regnskapsoversikten til etterretning. Sak 66/15-16 Opplæring av ansattes styrerepresentanter i HF-/RHF-styrer. Jfr. sak 318/14-15 og 18/15-16 på forrige styremøte. Den nedsatte gruppen bestående av Anne-Karin, Albert, Kjetil og Christian fremla et notat med innspill til diskusjon i styremøtet. Disse innspillene skal oversendes Dnlf. Sak 67/15-16 Økte ressurser til Ofs sekretariat. Jfr. sak 22/15-16. Jon Helle oppdaterte om status i saken. Sak 68/15-16 Studentundervisning. Jon Helle og Christian Grimsgaard innledet om saken. Styret diskuterte saken som i utgangspunktet var en henvendelse fra Marit Halonen Christiansen om å styrke/ bedre kapasiteten i utdanningen. Styret var enige om at overleger som er interessert gjerne kan ha studentundervisning. Christian Grimsgaard sender svar til Marit Halonen Christiansen. Sak 69/15-16 Erfaringer med lokalsykehusene. Status kartlegging av allmennlegers samarbeid med lokalsykehusene. Det er ønskelig å lage en liten quest-back-undersøkelse om dette samarbeidet. c:\users\cholte\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\0zfy1aq9\ref20151118-godkjent.doc 3
AF er positive til å være med på en slik undersøkelse. Sak 70/15-16 Norsk anestesiologisk forening (NAF) inviterer til konsensusmøte om Retningslinjer for intensivvirksomhet i Norge kl.1000-1600 tirsdag 26. januar 2016 i Legenes hus, Oslo. Saken ble utsatt. Sak 71/15-16 Høring På ramme alvor Alvorlighet og prioriteringer. Det forelå til behandling høringssak publisert på Min side datert 6.11.2015. Styret vedtok følgende uttalelse i saken: Norsk overlegeforening (Of) viser til foreningens høringsinnspill til NOU 2014:12. I rapporten som nå er sendt til høring legges det frem forslag til endringer på en del områder. Etter Ofs oppfatning bidro Norheim-utvalgets rapport og den påfølgende debatten og høringsrunden til økt kjennskap og interesse for prioriteringsspørsmål og tilhørende dilemma. Norheim-utvalgets konkrete anbefalinger dannet et godt diskusjonsgrunnlag. I debatten ble det reist viktige innvendinger til enkelte av utvalgets forslag. Of mener at innvendingene har bidratt til viktige erkjennelser og da særlig knyttet til utfordringer ved prioritering på individnivå (annenordensbeslutninger), og knyttet til hensiktsmessighet av å legge helsetap før diagnosetidspunkt til grunn for prioritering. Etter Ofs oppfatning var det riktig å gjøre en fornyet vurdering av enkelte elementer i Norheim-utvalgets rapport. Rapportens anbefalinger Of oppfatter endringsforslagene fremlagt i På ramme alvor som fornuftige. Of mener det er hensiktsmessig å skille mellom første- og annenordensbeslutninger, og at prosessene må gjennomføres med ulik metodologi. Of mener videre at det er hensiktsmessig å unnlate å hensynta helsetap frem til diagnosetidspunkt. Of deler utvalgets oppfatning om at absolutt prognosetap vil være mest hensiktsmessig kriterium i de fleste tilfelle. Of deler utvalgets oppfatning om at Na r et tilbud er etablert skal det derfor normalt tilbys alle pasienter som vil kunne ha nytte av det. I rapporten foreslås det at alvorlighet skal ligge til grunn for prioritering. Norheim-utvalgets kritikk mot bruk av alvorlighet var knyttet til begrepets flertydighet, og derved manglende presisjon og etterprøvbarhet. Kritikken er for så vidt berettiget. I På ramme alvor fremstilles ulike anvendelser av begrepet. Etter Ofs erfaring er fremstillingen dekkende for de dimensjoner som omfattes i en klinisk kontekst. Of mener at fremstillingen av begrepet alvorlighet og fremstillingen av klinisk anvendelse, nytte og klinisk skjønn er helt ualminnelig god. Of vil berømme utvalget for å gi et viktig bidrag til forståelse både av begrepet og dets særlige berettigelse i praktisk prioriteringsarbeid. Of støtter at alvorlighet også fremover skal ligge til grunn for prioriteringsbeslutninger, nettopp fordi begrepet omfatter ulike aspekter som er relevante ved prioritering. Of støtter videre utvalgets forslag om vurdering av endringer i Pasient- og brukerrettighetsloven som tydeliggjør et skille knyttet til grad av alvorlighet. Skjønnsmessige vurderinger c:\users\cholte\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\0zfy1aq9\ref20151118-godkjent.doc 4
Alvorlighetskriteriet rommer altså flere dimensjoner, og anvendelse vil i større eller mindre grad baseres på skjønnsmessige vurderinger. Of mener at dette er hensiktsmessig ved annenordensbeslutninger. I rapporten foreslås det imidlertid også å åpne for skjønn ved førsteordensbeslutninger i særlige tilfelle. Of støtter også denne anbefalingen. I enkelte tilfelle vil skjønnshensyn også kunne være berettigede i førsteordensbeslutninger. I rapporten trekkes hensynet til individets verdighet frem. Det beskrives at det kan være berettiget å ta hensyn også til verdighet i prioriteringsbeslutninger. Verdighet brukes også som forklaring på at enkelte omsorgstjenester vil ha en kostnad som går utover en fastsatt grenseverdi. Of mener det er hensiktsmessig å skjele til verdighetshensyn ved prioritering i helsetjenesten. Of oppfatter imidlertid at rapporten ikke gir en utfyllende fremstilling av verdighetshensyn, og at hensynet til verdighet vil være viktig også i mange sykdomsforløp utenom pleie- og omsorgstjenesten. Of oppfatter at respekt for, og ivaretakelse av individets verdighet, bør forstås som et selvstendig mål for velferdsordninger og helsetjenester. Of oppfatter at dette hensynet ikke nødvendigvis godt ivaretas ved bruk av kost-nytte analyser alene. Med bakgrunn i denne vurderingen kunne Of ønske at hensynet til ivaretakelse av verdighet kom enda tydeligere frem i rapporten. Ramme og klasseinndeling I rapporten legges Norheim-utvalgets fremstilling av betalingsgrense til grunn. Det foreslås justeringer i klasseinndelingen. Of synes argumentasjonen som gis er god, og støtter forslaget til endringer i inndelingen. Of er imidlertid kritisk til at forslaget til premiss for betalingsgrense ikke er nærmere vurdert, og vil redegjøre nærmere for dette. Of oppfatter at Norheim-utvalgets arbeid på dette området er mangelfullt og ujevnt. Utvalget har lagt et grovt kostnadsoverslag fra helsetjenesten i et annet land til grunn for å foreslå en verdi. Både anslaget og konverteringen til norske forhold er høyst diskutabel. For veldig mange helsetjenester vil det være umulig å gi presis kost-nytte fremstilling, og et samlet overslag vil derfor variere betydelig avhengig av skjønnsvurdering. Å konvertere et usikkert anslag fra et land med et helt annet kostnadsnivå for helsetjenester vil også være diskutabelt (annet enn for medisiner). Det fremkommer heller ikke av rapporten med hvilken paritet denne konverteringen er gjort. Etter Ofs syn bør en helse-spesifikk paritet anvendes. Videre bør det gjøres justeringer for landenes BNP-nivå. Men Of er altså av det syn at anslagene uansett er så skjønnsmessige at de ikke bør legges til grunn. Etter Ofs syn er argumentene som fremføres i mot å legge betalingsvilje i befolkningen til grunn svake. I Nordheim-utvalgets rapport under del 3.2.1 anføres det at Det er medisinske behov som skal avgjøre tilgangen til helsetjenester, og ikke som i et marked der det er etterspørrernes betalingsevne og betalingsvilje som avgjør tilgangen til knappe goder". Utsagnet er egnet til å forvirre avhengig av hva som menes med etterspørrerne. Det etterlater et inntrykk av at tilgangen til helsetjenester skal styres av behov alene, og at etterspørrernes betalingsevne og vilje ikke er relevant. Det er imidlertid nettopp etterspørrernes (befolkningens) betalingsevne og vilje som vil være begrensende faktor i de fleste tilfelle. Det er derfor urimelig ikke å vektlegge dette hensynet i vurderingen. Of mener at Norheim-utvalgets fremstilling under pkt. 10.2.3 er tendensiøs. Innvendingene mot å ta hensyn til betalingsvilje er i hovedsak knyttet til variasjon avhengig av spørsmålsstilling, og hvorvidt et befolkningspanels samlede prioritering av ulike hensyn og ulike c:\users\cholte\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\0zfy1aq9\ref20151118-godkjent.doc 5
samfunnsområder vil være gjennomførbare, altså lar seg løse innen en overordnet ramme. Som beskrevet over mener Of at anslaget for kostnadsnivå i helsetjenesten per godt leveår er meget usikkert, og kan ikke se at hensynet til usikkerhet taler for å legge dette til grunn fremfor betalingsvilje. Problemene som anføres knyttet til sprikende vurderinger og manglende helhet ved bruk av befolkningspanel kan løses ved bruk av midlere verdier og undersøkelser hvor befolkningspanel tvinges til å prioritere innen en overordnet ramme, samt ved å justere for verdisetting av et statistisk liv fra andre sektorer i tråd med Hagen-utvalgets anbefalinger (NOU 2012:16). Etter Ofs syn vil manglende samsvar mellom tilbudet som gis og befolkningens egenprioritering være problematisk. Hvis befolkningens egenprioritering av helsetjenester overgår innsatsen, vil deler av befolkningen etterspørre andre løsningsalternativ. Innen enkelte områder er denne utviklingen allerede tydelig. To-deling av helsetilbudet er beheftet med betydelige utfordringer, også med hensyn til kostnadskontroll og overbehandling. Etter Ofs syn er dette hensyn som bør være avgjørende for etablering av grensekostnad. Med bakgrunn i disse vurderingene stiller Of seg kritisk til at Norheim-utvalgets anbefalinger knyttet til fastsetting av grensekostnad videreføres. I rapporten På ramme alvor er problemet knyttet til to-deling overfladisk behandlet. Det anføres at samfunnets prioritering ikke kan styres av enkeltindividers betalingsevne (eller vilje). Etter Ofs syn er dette en villedende betraktning da ingen har foreslått en slik mekanisme. Utvalget har imidlertid ikke gitt noen nærmere vurdering av manglende samsvar mellom befolkningens betalingsvilje og samfunnets prioritering. Dette er altså etter Ofs syn det viktigste hensyn å vurdere, og bør legges til grunn ved fastsetting av grensekostnad. Oppsummering Of stiller seg altså positiv til alle endringsforslagene som fremkommer i rapporten, og særlig positiv til vektlegging av klinisk skjønn i klinisk prioriteringsarbeid (annenordensbeslutninger), samt pragmatisme og åpning for unntak også i førsteordensbeslutninger. Of stiller seg videre positiv til at verdighetshensyn vektlegges. Of stiller seg kritisk til at utvalget ikke har vurdert eller foreslått endringer knyttet til fastsettelse av grensekostnad. Of oppfatter at rapporten på dette området ikke legger nye vurderinger til grunn, og at det i rapporten ikke gjøres en seriøs vurdering av problemer knyttet til manglende samsvar mellom fastsatt ramme og befolkningens betalingsvilje for tjenestene. Of vil avslutningsvis bemerke at kost-nytte analyser er omstridt blant annet knyttet til metodologiske svakheter ved fastsettelse av QALY (gode leveår), samt etiske problemstillinger ved denne type vurderinger hvor menneskers liv kan verdsettes ulikt og hensynet til individets ukrenkelighet kan komme under press. En rigid bruk av kostnytte analyser kan stride mot grunnleggende etisk intuisjon, og kan også gi uhensiktsmessige utslag som kan være vanskelige å overskue. Et eksempel er vurderingen av kreftmedisiner hvor utsiktene til helbredelse endres raskt. Kostnytte analyser vil kunne være villedende fordi de gir et øyeblikksbilde og både leve-utsiktene og prisen for behandling endres raskt. Et annet eksempel er pasienter som mot slutten av livet har meget lav livskvalitet, for eksempel grunnet smerter. En prosentvis kraftig økning av livskvalitet ved et tiltak (for eksempel halvering av lidelsene) vil gi lavere verdi i en kost-nytte analyse enn tilsvarende prosentvis økning hos pasienter med høyere livskvalitet. Det vil kunne oppfattes som urimelig, og bærer i seg et etisk dilemma i det verdien av menneskets liv vektes ulikt (til fordel for det som har høyest livskvalitet). c:\users\cholte\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\0zfy1aq9\ref20151118-godkjent.doc 6
Of oppfatter imidlertid at rapporten peker på løsninger i form av skjønnsmessige vurderinger både i første- og andreordensbeslutninger som vil kunne anvendes i tilfeller som beskrevet over. Det er hensiktsmessig. Sak 72/15-16 Høring Policynotat om antibiotikaresistens. Det forelå til behandling høringssak publisert på Min side datert 27.10.2015. Of vedtok å støtte forslaget. Sak 73/15-16 Eventuelt. a) Nasjonal helse- og sykehusplan. Styret diskuterte hvordan Of/Dnlf skal agere når Regjeringens Nasjonal helse- og sykehusplan legges fram, trolig i siste halvdel av november. b) Årshjul Dnlf hvor ses det og finnes det. Sekretariatet sjekker hvor vi finner dette. c) Finnmarkstur 8. -9. desember - Of / Ylf. Det var forespørsel om å reise sammen med Ylf til Finnmark. Det må avklares nærmere om Ofs medlemmer er informert / har mulighet til å delta. d) Helse Møre og Romsdal. Informasjon og drøfting av sak der tillitsvalgte ved tre av fire sykehus i HMR krever ekstern gerasnking av prosessen for tomtevalg av nytt fellessykehus. Orienteringssak: - Spørreundersøkelse om tilsyn med legevirksomhet - pilot. Ofs styre vil være en del av en pilotundersøkelse. Høringer / henvendelser som har hatt kort svarfrist og som er behandlet /ikke avgitt uttalelse om i perioden etter forrige styremøte: - Ingen i perioden. 2.12.2015 / Lene Brandt Knutsen / Edith Stenberg (ref.) c:\users\cholte\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\0zfy1aq9\ref20151118-godkjent.doc 7