Harmonization of building regulations in the Nordic countries for wooden houses

NORDIC INNOVATION REPORT 2012:05 APPENDIX 2 // OCTOBER 2008 Harmonization of building regulations in the Nordic countries for wooden houses Harmonisering av de nordiske lands trebyggregler Delrapport 2: Kommunikasjon, åpne standarder og handelshindringer i Norden (Appendix 2)

Harmonization of building regulations in the Nordic countries for wooden houses Harmonisering av de nordiske lands trebyggregler Delrapport 2: Kommunikasjon, åpne standarder og handelshindringer i Norden (Appendix 2) Kan åpne standarder som IFC, IFD og IDM effektivisere kommunikasjon og dermed redusere transaksjonskostnadene ved handel for de nordiske lands byggenæringer? Authors: Dag Fjeld Edvardsen October 2008 Nordic Innovation Publication 2012:05 Appendix 2

Harmonization of building regulations in the Nordic countries for wooden houses Harmonisering av de nordiske lands trebyggregler Delrapport 2: Kommunikasjon, åpne standarder og handelshindringer i Norden (Appendix 2) Nordic Innovation Publication 2012:05 Appendix 2 Nordic Innovation, Oslo October 2008 ISBN 978-82-8277-016-3 (URL: http://www.nordicinnovation.org/publications) All Nordic Innovation publications can be downloaded free of charge as pdf-files from www.nordicinnovation.org/publications. Coverphoto: istockphoto.com Authors: Dag Fjeld Edvardsen, SINTEF Publisher Nordic Innovation, Stensberggata 25, NO-0170 Oslo, Norway Phone: (+47) 22 61 44 00. Fax: (+47) 22 55 65 56. E-mail: info@nordicinnovation.org www.nordicinnovation.org Copyright Nordic Innovation 2012. All rights reserved. This publication includes material protected under copyright law, the copyright for which is held by Nordic Innovation or a third party. Material contained here may not be used for commercial purposes. The contents are the opinion of the writers concerned and do not represent the official Nordic Innovation position. Nordic Innovation bears no responsibility for any possible damage arising from the use of this material. The original source must be mentioned when quoting from this publication.

Project participants Danmark Teknologisk Instiut Peder Fynholm Dansk Standard, Center for Byggeri John Adelhøj Norlum-Viskum Trae A/S Kent Eriksson Norge SINTEF Dag Fjeld Edvardsen Boligprodusentene Per Jaeger Sverige SP Trätek Anders Gustafsson Anna Pousette Trä och Möbelindustriförbundet Ingemar Ekdahl TräCentrum Norr Olle Hagman Byggkostnadsforum, Boverket Norden Skanska Residential Development Nordic AB Joakim Blomqvist Odd Bergli Claes Josefsson

DELRAPPORT 2: Kommunikasjon, åpne standarder og handelshindringer i Norden 6 Forord Hvordan bygningsinformasjonsmodeller basert på åpne standarder vil skape endringer er mye diskutert blant aktørene i byggebransjen. Det er mange nye muligheter som ligger i bruk av ny og åpen teknologi. Samtidig krever det stort mot for å åpne seg opp for mer integrert samhandling. Bruk av BIM basert på åpne standarder kan føre til at man i Norden i større grad konkurrerer på like vilkår. På en måte er det enkelt å si at hvis man virkelig tror at man selv er god nok, og tør og ta neste skritt, vil det være slik at hele byggenæringen i Norden vinner på å satse på åpen samhandling og kommunikasjon. Virkeligheten er ofte litt mer komplisert. I denne rapporten belyses det litt om hvilke muligheter som ligger innenfor dette temaet, og litt om hva trendene er i internasjonalt og i de ulike nordiske land. Fotoet på forsiden er av en gammel låve, og er hentet fra http://www.public-domainphotos.com. Oslo, oktober 2008 Dag Fjeld Edvardsen Forsker, SINTEF Byggforsk

DELRAPPORT 2: Kommunikasjon, åpne standarder og handelshindringer i Norden 7 Innholdsfortegnelse Prosjektdeltakere... 5 Forord... 6 Innholdsfortegnelse... 7 1. Begrepene IFC, IFD og IDM... 8 1.1 IFC... 8 1.2 IFD... 8 1.3 IDM... 9 Prosesskart... 10 Utvekslingskrav... 10 Funksjonell del... 10 2. Kan økt bruk av de nye åpne standardene føre til økt handel innen Norden?...12 2.1 Nye muligheter for produsenter, leverandører og kjøpere av byggevarer...12 2.2 Kan aktørene i Norden bli store sammen?...12 2.3 Mulighetene for symbolanalytikerne...12 2.4 Betydningen av forskjeller i regler og standarder...13 2.5 Den lange halen...13 2.6. Arbeidsinnvandring og bygningsinformasjonsmodeller...13 3. Hva er situasjonen i dag når det gjelder bruk av åpne standarder i Norden?... 16 4. Hva er situasjonen internasjonalt?... 20 5. Den nordiske byggenæringen i tall... 24 6. Pågående initiativer fra de statlige byggherrene i Norden... 26

DELRAPPORT 2: Kommunikasjon, åpne standarder og handelshindringer i Norden 8 1. Begrepene IFC, IFD og IDM 1.1 IFC IFC er et akronym for Industry Foundation Classes. Den kan best forklares som et objektorientert filformat med en datamodell utviklet av IAI (International Alliance for Interoperability, nå Building Smart International). Hensikten er bedre samhandling og friksjonsløs kommunikasjon i byggenæringen. Formatet blir typisk brukt for å definere og utveksle bygningsinformasjonsmodeller ( BIM ). Det springende punktet er at modellspesifikasjonen for IFC er åpen, nøytral og fritt tilgjengelig. Det er også viktig at selve filformatet er utformet slikt at det kan leses og forstås av mennesker. 1 Dette gjør at det er enklere å implementere og kvalitetssikre enn hvis formatet hadde vært binært. ISO-10303-21; HEADER; FILE_DESCRIPTION (('ArchiCAD 9.00 Release 1 generated IFC file.', 'Build Number of the Ifc 200 interface: 01038 (30-06-2004)\X\0D\X\0A'), '2;1'); FILE_NAME ('testbuilding.ifc', '2006-11-20T12:38:14', ('Architect'), ('Building Designer Office'), 'PreProc - IFC Toolbox Version 2.0 (99/07/01)', 'Windows System', 'The authorising person.'); FILE_SCHEMA (('IFC20_LONGFORM')); ENDSEC; DATA; #6 = IFCPERSON ('FamilyName', $, $, $, $, (), ()); #7 = IFCORGANIZATION ('OrganizationName', (), (), $); #8 = IFCORGANIZATION ('Graphisoft', (), (), $); #9 = IFCAPPLICATION ('ArchiCAD', 'ArchiCAD 8.0 (Graphisoft)', '8.0', #8); #10 = IFCPERSONANDORGANIZATION (#6, #7, ()); #11 = IFCTRANSACTION (1163986694, #10, #9); #12 = IFCAUDITTRAIL (1163986694, $, #10, $, #9, $, (#11)); #14 = IFCSIUNIT (*,.LENGTHUNIT., $,.METRE.); [ ] Figur 1.1: Eksempel på IFC-filformatet (kun de første linjene i filen er vist). Det finnes mange dataverktøy som støtter IFC. Eksempler er MagiCAD, Tekla Structures, VectorWorks (via en plugin ), Archicad, Bentley Architecture, DDS-CAD, og Autodesks Revit og AutoCAD. 1.2 IFD IFD står for International Framework for Dictionaries, og er et supplement til IFC. Hensikten med IFD-biblioteket er å tilby semantisk forståelse. Ved å benytte IFD kan man 1 Språket som IFC-filene er formulert i heter Express.

DELRAPPORT 2: Kommunikasjon, åpne standarder og handelshindringer i Norden 9 for eksempel slå opp en bygningskomponent i en bygningsinformasjonsmodell, og oversette egenskapene som komponenten har fra svensk til norsk, finsk, dansk eller islandsk. Et annet eksempel er at man ved bruk av IFD kan legge inn definisjoner av miljøegenskapene i varedatabaser, slik at entreprenører som skal handle inn varer har muligheter til å på en entydig måte sammenligne produkters egenskaper fra ulike leverandører i ulike land. En nordmann trenger ikke å vite hva en egenskap heter på svensk, finsk, dansk eller islandsk for å undersøke om vareleverandører i de landene har produkter som oppfyller den egenskapen. Han kan nøye seg med å la sin datamaskin søke på norsk, og ved hjelp av IFD-biblioteket kan varedatabasene i andre nordiske land svare (datasystemene i varedatabasene der trenger ikke å forstå norsk de heller, bare de forstår IFD). Figur 1.2: IFD som ontologi. Figur 1.2 viser hvordan IFD definerer et konsept ikke bare ved dets navn og beskrivelse, men også hvordan det relaterer seg til andre konsepter som er definert i IFD. Figuren er laget av Lars Bjørkhaug og Håvard Bell, og er hentet fra wikisiden IFD in a nutshell. 2 1.3 IDM IDM står for Information Delivery Manual. Hensikten med IDM er er å fange opp og i større grad integrere forretningsprosessene, samtidig som det forklares i detalj hvilken informasjon en aktør skal utveksle med en annen aktør, på hvilken måte, og når dette skal skje. En IDM består av prosesskart ( Process Maps ), utvekslingskrav ( Exchange Requirements ) og funksjonelle deler ( Functional Parts ). I tillegg til at en IDM forteller hva som skal utveksles når mellom hvem, er det også viktig at man med IDM er får frem hvilken informasjon som må ligges inn i BIM en til ulike tidspunkt. 2 Se http://dev.ifd-library.org/index.php/ifd:ifd_in_a_nutshell

DELRAPPORT 2: Kommunikasjon, åpne standarder og handelshindringer i Norden 10 Prosesskart Et prosesskart beskriver den overordnede prosessen sett i lys av en spesiell rolle (for eksempel kostnadsberegning, energianalyse, eller strukturelle beregninger). Det må understrekes at det ikke er meningen å modellere den fulle delprosessen i detalj, men derimot å lage en prosessmodell som benyttes, refereres til eller justeres i forhold til nasjonale, firmainterne eller prosjektinterne behov. En viktig del av et prosesskart er bryterne. Disse forklarer hvilke beslutninger som skal tas avhengig av hvilken informasjon man har fått på bestemte tidspunkt. Figur 1.3: Et prosesskart er en del av en IDM. Utvekslingskrav Et utvekslingskrav beskriver hvilken informasjon som trenges i forretningsprosessen, i tillegg til hvilken informasjon som skal leveres som et resultat. Utvekslingskravet deler opp denne informasjonen i konsepter som er lettere å forholde seg til. Hvert utvekslingskrav blir referert til i ett eller flere prosesskart. Funksjonell del Hensikten med en funksjonell del er å beskrive en bestemt del av informasjon innenfor et utvekslingskrav. Hvis man for eksempel skal utveksle en bygningsmodell må man først modellere vegger, vinduer, dører, tak osv. Informasjonen i en funksjonell del kan være generisk. I så fall er det mulig å gjenbruke en funksjonell del i flere utvekslingskrav. Mens et utvekslingskrav beskriver informasjonen på en ikke-teknisk måte, vil en funksjonell del beskrive bruken av hver eneste entitet, hver egenskap/egenskapssett som er involvert. En funksjonell del kan bestå av andre funksjonelle deler.

DELRAPPORT 2: Kommunikasjon, åpne standarder og handelshindringer i Norden 11

DELRAPPORT 2: Kommunikasjon, åpne standarder og handelshindringer i Norden 12 2. Kan økt bruk av de nye åpne standardene føre til økt handel innen Norden? Økt bruk av åpne standarder kan gjøre verden (og Norden) både mindre og større på samme tid. Mindre i betydningen av at geografiske avstander, forskjeller i språk, og ulike regler kan få mindre å si. Større i betydningen av at det potensielle markedet for aktørene vokser. 2.1 Nye muligheter for produsenter, leverandører og kjøpere av byggevarer Trenden er at IFC og etter hvert IFD vil bli mer brukt både på kjøper og selgersiden i verdikjeden. De som etterspør byggevarer kan beskrive hvilke egenskaper som skal tilfredsstilles på en standardisert måte med IFD. Vareleverandører som støtter IFD kan legge ut rik og entydig informasjon om sine varer på internett. Dermed kan det søkes etter varer som tilfredsstiller bestemte kriterier på en mer effektiv måte enn i dag. Det er grunn til å tro at dette vil føre til større konkurranse hvor sammenligningene går på kvalitet, pris og mulig leveringssikkerhet. Forskjeller i språk blir mindre viktige siden definisjonene er som er laget ved bruk av IFD er entydige. Bestillerne velger de ønskede egenskapene på sitt språk, og leverandørene beskriver det kanskje i et annet språk når de benytter sitt dataverktøy. IFD sørger for sømløs oversettelse. 2.2 Kan aktørene i Norden bli store sammen? Hver for seg er de Nordiske landene små i Europeisk sammenheng. Men i sum utgjør de en ikke utbetydelig region. Det finnes store forskjeller mellom de nordiske land, men det er også mye som er felles. Geografisk nærhet, lignende klimautfordringer, delvis felles historie og selskaper som opererer i flere nordiske land er blant fellesnevnerne. Ved bruk av teknologien som beskrives i denne rapporten kan aktørene i byggenæringen få fordelen av å stå overfor et større marked. 2.3 Mulighetene for symbolanalytikerne Symbolanalytikere er gruppen av arbeidstakere som i hovedsak bidrar til verdiskapningen ved å motta informasjon, gjøre sine vurderinger og sende den resulterende informasjonen tilbake til oppgradsgiveren. De kjennetegnes ved å ikke gjøre fysisk arbeid i tradisjonell forstand, men derimot å bidra med å analysere og behandle informasjon ( symboler ). Konsulenter, arkitekter, forskere, dataprogrammerere, og meglere er eksempler på medlemmer av denne gruppen.

DELRAPPORT 2: Kommunikasjon, åpne standarder og handelshindringer i Norden 13 Bruk av IFC, IFD og IDM vil kunne føre til at det reelle arbeidsmarket for disse arbeidstakerne, og markedet for organisasjonene de hører til, i større grad vil være hele Norden. Et mulig eksempel kan være at noen som er dyktige på analyse av bygningsstatikk i større grad vil kunne selge sine tjenester i andre land når åpne standarder og felles tilgjengelige databaser (basert på IFD) gjør landegrenser, språk og forskjeller i regelverk og standarder mindre viktige. 2.4 Betydningen av forskjeller i regler og standarder Forskjeller i normer og standarder kan i praksis fungere like begrensende for handel mellom de nordiske land som formelle begrensninger ville gjort. Ved bruk av åpne standarder og felles tilgjengelige databaser kan dog virkningene dette har for begrensninger i handelen reduseres. Reglene og normene kan fortsatt være forskjellige, men virkningene av disse forskjellene kan begrenses hvis enkel tilgang på informasjon gjør at man lett finner ut nøyaktig hva disse forskjellene består i. 2.5 Den lange halen Den lange halen er et begrep som er benyttet i forhold til hvor mange som etterspør de mest populære variantene av et produkt i forhold til de minst populære (nisjene). Navnet spiller på grafen man typisk får når man sorterer produkter fra venstre til høyre etter popularitet, og høyden på grafen viser størrelsen på etterspørselen. Figur 2.1 Den lange halen. Objektene er sortert fra etter synkende popularitet fra venstre til høyre. Hvis både byggevareleverandører og -kjøpere i stor grad benytter varedatabaser basert på IFD vil dette kunne gjøre at produkter som i hvert av landene ikke har tilstrekkelig etterspørsel likevel blir tilbudt fordi det i det samlede nordiske markedet er tilstrekkelig etterspørsel. Poenget er at enklere og mer treffsikkert språkuavhengig søk vil kunne føre til at flere nisjevarer kan tilbys. Dette er et interessant eksempel på at økt standardisering kan føre til økt variasjon. 2.6. Arbeidsinnvandring og bygningsinformasjonsmodeller I de nordiske land, og spesielt i Norge, er det et forholdsvis stort innslag av arbeidsinnvandrere i byggebransjen fra de nye EU-landene. Bakgrunnen er relativt høye lønninger og knapphet på arbeidskraft spesielt i Norge. Fordelingen av arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene til Norge, Sverige og Danmark er illustrert i figur 2.2.

DELRAPPORT 2: Kommunikasjon, åpne standarder og handelshindringer i Norden 14 Figur 2.2: Registrerte tillatelser i Norge, Danmark og Sverige til arbeidsinnvandrere fra de nye EU-landene 1.1.2005-1.3.2008. Kilder: Fafo, UDI, Migrationsverket, Udlændingestyrelsen. Forskjell i språk og byggfaglige tradisjoner kan være en kime til utfordringer både i forhold til effektivitet, personsikkerhet på byggeplass og kvalitet. Det er mulig at bruk av IFC og IFD i bygningsinformasjonsmodeller kan gjøre det enklere å utvikle verktøy som oversetter deler av byggetegninger og beskrivelser av den planlagte byggeprosessen fra for eksempel norsk til polsk. En slik mulighet ser dog ut til å ligge et stykke frem i tid.

DELRAPPORT 2: Kommunikasjon, åpne standarder og handelshindringer i Norden 15

DELRAPPORT 2: Kommunikasjon, åpne standarder og handelshindringer i Norden 16 3. Hva er situasjonen i dag når det gjelder bruk av åpne standarder i Norden? Informasjonen og illustrasjonene i dette kapittelet bygger i all hovedsak på funn fra prosjektet Erabuild BIM. 3 Det er stor variasjon mellom bedriftene i Norden når det gjelder hvilke dataprogrammer de benytter i sitt virke. Slik sett avspeiler Norden resten av verden. Figur 3.1: De mest brukte BIM-programmene blant abonnenter fra AECbytes. Kilde: Khemlain (2007). Figur 3.1 er basert på Khemlain (2007) 4, og er basert på en survey rettet mot abonnenter på AECbytes. Felles for de mest brukte BIM-løsningene har, som beskrevet i kapittel 1.1, støtte for IFC. Dog viser sertifiseringsprosessene at de har varierende kvalitet på import og eksport på IFC-format. 3 Hele rapporten fra Erabuild BIM kan lastes ned i pdf-format på: http://www.sintef.no/upload/byggforsk/bygninger/erabuild%20bim%20final%20report %20January%202008.pdf 4 Khemlani, L. (2007), Top criteria for BIM solutions A survey conducted by AECbytes, http://www.aecbytes.com/feature/2007/bimsurveyreport.html (2007 10 25).

DELRAPPORT 2: Kommunikasjon, åpne standarder og handelshindringer i Norden 17 Figur 3.2: Fordelingen av oppgaver som IFC blir brukt for i den nordiske bygge-/anleggsnæringen. Kilde: Erabuild-BIM (2008). Figur 3.2 viser hvilke oppgaver ulike typer aktører/bedrifter benytter IFC-baserte bygningsinformasjonsmodeller. For så godt som alle de definerte oppgavene er det slik at ingeniørene bruker det mer enn arkitektene, som igjen bruker det mer enn entrepenørene. For et par viktige oppgaver er det ikke slik, for eksempel når det gjelder drift og vedlikehold ( Facility Management ). Her benytter entreprenørene verktøyet mest. Figur 3.3: Hvilke teknikker blir brukt i designarbeid i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Kilde: Erabuild-BIM (2008).

DELRAPPORT 2: Kommunikasjon, åpne standarder og handelshindringer i Norden 18 Figur 3.3 viser hvilke teknikker som benyttes i designarbeid i Norden. Det er interessant å merke seg at noen land skiller seg ut. I Norge er manuelle løsninger relativt mye brukt (ca. 18 %). Sverige skiller seg ut ved å benytte ikke-ifc -BIM i meget stor grad (ca. 34 %). Finland skiller seg ut som det landet som i størst grad benytter IFC-kompatibel BIM (ca. 19 %), etterfulgt av Danmark (ca. 12 %). De landene som i minst grad benytter IFC-kompatibel BIM er Norge (ca. 4 %) og Sverige (ca. 2 %). Basert på informasjonen i figur 3.3 får man et inntrykk av at det alt i alt er mer vanlig benytte en BIM som ikke er IFC-kompatibel enn en som er det. I Finland og Danmark er det større bruk av IFC-kompatibel BIM, men den store overvekten av ikke-kompatibel BIM i Sverige kommer tungt inn. Det må understrekes at tallene fra Erabuild-BIM beskrev virkeligheten når tall ble samlet inn til den rapporten. Samtidig med og etter produksjonen av den rapporten har det kommet initiativer fra flere av de store statlige byggherrene (se kapittel 6). Det er mulig at de initiativene, samt mulighetene som ligger i økt bruk av IFC (se kapittel 2) vil føre til at overgangen til IFC-kompatibel BIM akselererer. Figur 3.4: IFC-kompatitibiliteten for 9 ulike dataprogrammer som ble testet. Kilde: Eurobild-BIM (2008). Figur 3.4 viser en gjennomgang av i hvilken grad 9 ulike dataprogrammer som ble testet er IFC-kompatible. Det er meget stor variasjon mellom programmene, men det viser seg også at enkelte bygningskomponenter er mer kompliserte å håndtere for dataprogrammene enn andre. Et eksempel på en bygningskomponent som ingen lykkes fullt ut med alle testene på er vegger (IFCWall/IFCWallStandardCase). Alle lykkes 100 % med IFCPile (påle). Det er tankevekkende at det når denne testen ble utført var mange av programmene som hadde problemer med flere av IFC-elementene. Samtidig er det slik at det noen ganger er slik at enkelte av programmene som blir testet er spesialapplikasjoner som ikke fullt ut er ment å bli brukt generelt. Det kan bety at de i noen tilfeller ble satt ovenfor tester som ikke er typiske for deres bruksområde.

DELRAPPORT 2: Kommunikasjon, åpne standarder og handelshindringer i Norden 19

DELRAPPORT 2: Kommunikasjon, åpne standarder og handelshindringer i Norden 20 4. Hva er situasjonen internasjonalt? McGraw Hill presenterte i 2007 en rapport med navnet Interoperability in the Construction Industry. 5 Figur 4.1. Kildene til kostnader som oppstår på grunn av manglende kompabilitet. Kilde: McGraw-Hill (2007). Figur 4.1 viser kildene til kostnader som oppstår på grunn av manglende kompatibilitet. Det er mange ganger i diskusjonene rundt fordelene med standardiserte bygningsinformasjoner sagt at det i en byggeprosess i dag ikke er uvanlig at de samme tallene legges inn 6-7 ganger. Grunnen til dette er at uten standardiserte formater så snakker ikke dataverktøyene samme språk. Hver gang man legger inn de samme dataene i et nytt datasystem så har det en kostnad i form av tid, penger og fokus. I tillegg blir det ved hver innlegging en viss sjanse for feil og misforståelser. I følge undersøkelsen fra McGraw-Hill er den viktigste årsaken for økte kostnader nettopp manuell gjeninnlegging av data fra en applikasjon til en annen, etterfulgt av kostnadene ved å benytte systemer som har samme funksjoner, men som ikke er kompatible. På tredje plass kommer kostnadene ved versjonskontroll, som kan relateres til problemstillingene rundt modellservere for bygningsinformasjonsmodeller og teknologi for synkronisering av informasjon. 5 Rapporten kan lastes ned i pdf-format fra: http://construction.ecnext.com/mcgraw_hill/includes/smri.pdf

DELRAPPORT 2: Kommunikasjon, åpne standarder og handelshindringer i Norden 21 Figur 4.2 Begrunnelser for at man ikke har valgt å benytte BIM. Kilde: McGraw-Hill (2007). Figur 4.2 viser hvilke begrunnelser det vises til for at man hittil ikke har valgt å benytte bygningsinformasjonsmodeller. Det er interessant å se at kostnadene med ny programvare først kommer på fjerde plass. Den meste brukte forklaringen er at for få andre firmaer benytter BIM. Dette kan sees på som en variant av catch-22. 6 Det betyr på den annen side at hvis en del andre firmaer begynner å benytte BIM så vil det enkelte firma være mer tilbøyelig til å velge BIM. På plass nr. 2 og 3 nevnes kostnader og tid for å implementere de nødvendige verktøy. Dette er i all hovedsak engangskostnader. 6 Ref. den sterkt satiriske boken Catch-22 av Joseph Heller fra 1961.

DELRAPPORT 2: Kommunikasjon, åpne standarder og handelshindringer i Norden 22 Figur 4.3 Vurderinger av fordeler med BIM-verktøy. McGraw-Hill (2007). Figur 4.3 viser vurderingen av hva som er de største fordelene ved bruk av BIM-verktøy. På topp kommer det at bruk av BIM vurderes å gi mer til selve designarbeidet, og mindre tid brukt på skissearbeid som sådan. Allerede på andre plass kommer det at eierne ønsker bruk av BIM på sine prosjekter. Dette er spesielt interessant, og indikerer at eierne har fått øynene opp for at en BIM som beskriver bygget as-build gir store muligheter for rasjonell planlegging og gjennomføring av FDVU-prosessene. 7 På tredje plass kommer det at BIM gir økte muligheter til å kommunisere med kunder og med andre fagfolk, mens parametrisk endring av design med BIM er på fjerde plass. 7 FDVU = Forvaltning, Drift, Vedlikehold og Utvikling.

DELRAPPORT 2: Kommunikasjon, åpne standarder og handelshindringer i Norden 23 Figur 4.4 a,b,c,d: Faktorer påvirker deling av data for Arktitekter, Ingeniører, Entrepenører og Eiere. Kilde McGraw-Hill (2007). Figur 4.4 er delt i fire paneler, og de viser hvilke faktorer som påvirker datadeling for hhv. arkitekter, ingeniører, entreprenører og eiere. Felles for alle rollene er at manglende kompatibilitet mellom dataprogrammene er det største hinderet. Det er også felles at praksisen til aktørens industripartnere kommer som den nest viktigste årsaken til utfordringer med deling av data. Figur 4.5: Faktisk og forventet etterspørsel etter BIM i USA. Kilde McGraw- Hill (2007). Figur 4.5 viser hva som er faktisk og forventet etterspørsel etter BIM i USA. Det er interessant å se at andelen som er dedikerte (har mer enn 60 prosent av sine prosjekter på BIM) har økt fra 2005 til 2007, og at en videreføring av trenden vil medføre at denne andelen vokser fra 29 prosent i 2007 til 49 prosent i 2009. Ut fra det som tidligere er nevnt om at et av de største hindrene for at bedrifter ikke brukte BIM var at andre ikke gjorde det, er det grunn til å tro at demningen er i ferd med å briste.

DELRAPPORT 2: Kommunikasjon, åpne standarder og handelshindringer i Norden 24 5. Den nordiske byggenæringen i tall Som det demonstreres i dette kapittelet så er byggenæringen en meget stor næring i alle de nordiske landene. Reduserte handelshindringer kan føre til økt handel, større konkurranse og derigjennom økt total verdiskapning og velstand gjennom økt produktivitet. Det fremstår som rimelig åpenbart at det eksisterer en viss skepsis hos enkelte aktører i forhold til tiltak som vil øke den reelle konkurransen innen Norden. Det er vanlig at mange av aktørene som er etablert i et marked vil være skeptiske til at konkurransen øker. Samtidig vil det også være mange som ser muligheten som et større marked gir sin bedrift for økt omsetning og høyere lønnsomhet. Noe av skepsisen som eksisterer kan skyldes at man frykter at de største bedriftene vil presse ut de mindre hvis markedet i større grad åpnes for reell konkurranse innen hele Norden. Figur 5.1: Byggenæringens andel av sysselsetningen i de nordiske land. Kilde: Nordisk statistikk, Eurostat og de nasjonale statistiske sentralbyråer. Som figur 5.1 viser så står byggenæringen I de nordiske land for 5-7 prosent av den totale sysselsetningen (lavest i Sverige og høyest på Island).

DELRAPPORT 2: Kommunikasjon, åpne standarder og handelshindringer i Norden 25 Figur 5.2: Byggenæringens andel av brutto verdiskapning i de nordiske land. Kilde: Nordisk statistikk, Eurostat og de nasjonale statistiske sentralbyråer. Figur 5.2 viser store forskjeller mellom hvilke andeler de nordiske lands byggenæringer stor for av den totale brutto verdiskapningen. Spesielt Island skiller seg ut ved at 10 prosent av brutto verdiskapning skjer i byggenæringen.

DELRAPPORT 2: Kommunikasjon, åpne standarder og handelshindringer i Norden 26 6. Pågående initiativer fra de statlige byggherrene i Norden Flere statlige byggherrer i Norden har tatt initiativer for å øke bruken av standardiserte bygningsinformasjonsmodeller. I Norge har både Statsbygg og Forsvarsbygg tatt viktige initiativer. Statsbygg i Norge besluttet i 2007 å bruke BIM på minst fem av sine pågående prosjekter. I løpet av 2010 skal BIM benyttes som hovedregel i Statsbyggs bygg og byggeprosesser. Forsvarsbygg, Norges største eiendomsforvalter, går for buildingsmart. De har også igangsatt flere omfattende pilotprosjekter for å implementere buildingsmart i reelle plan-, bygge, og driftsprosesser. I Finland krever den statlige byggherren Senati at alle prosjekter skal utveksle informasjon på IFC-format, og krever bruk av programvare som er IFC2x3 sertifisert. I Danmark kreves det at i prosjekter over 40 millioner, hvor staten er byggherre eller betaler hovedkostnaden for driften, skal IFC benyttes. I januar 2008, signerte representanter fra Statsbyggere i USA, Danmark, Finland og Norge et BIM-statement som sier at man vil kreve BIM og åpne standarder og samarbeide for å øke utbredelsen av buildingsmart i byggenæringen. Det er sannsynlig at kravene fra mange av de store statlige byggherrene i Norden direkte og indirekte vil føre til akselerert bruk av åpne standarder i byggenæringen.

DELRAPPORT 2: Kommunikasjon, åpne standarder og handelshindringer i Norden 27

DELRAPPORT 2: Kommunikasjon, åpne standarder og handelshindringer i Norden 28 Series title, number and report code of publication: Nordic Innovation publication 2012:05 Appendix 2 TABLE OF ABSTRACT Author(s): Dag Fjeld Edvardsen Organisation(s): SINTEF Byggforsk Title (full title of the report): Harmonization of building regulations in the Nordic countries for wooden houses Harmonisering av de nordiske lands trebyggregler Delrapport 2: Kommunikasjon, åpne standarder og handelshindringer i Norden (Appendix 2) Abstract This report is a part of the project Hamonization of building regulations in the Nordic countries for wooden houses and a part of Nordic Innovation s commitment for making the Nordic countries, one well-functioning market and an integrated region. The purpose of the project is to strengthen the Nordic industry through similar and transparent requirements, so with a minimum of technical trade obstacles the market can increase with the intention to further develop the construction of wooden houses. ISBN 978-82-8277-015-6 (URL: http://www.nordicinnovation.org/publications/) Name of Nordic Innovation funding program (if relevant): Language: Norwegian/N orsk Commissioned by (if relevant): Name of project: Harmonization of building regulations in the Nordic countries for wooden houses // Harmonisering av de nordiske lands trebyggregler Project acronym (if relevant): Nordic Innovation project number: 06129 Pages: 30 Date: October 2008 Keywords: Wood, house, building regulation, requirements, harmonization, trade obstacle, construction Publisher: Nordic Innovation Stensberggata 25, NO-0170 Oslo, Norway Phone: +47 47 61 44 00 info@nordicinnovation.org www.nordicinnovation.org Main contact person: Dag Fjeld Edvardsen Forsker SINTEF Byggforsk

Nordic Innovation is an institution under Nordic Council of Ministers that facilitates sustainable growth in the Nordic region. Our mission is to orchestrate increased value creation through international cooperation. We stimulate innovation, remove barriers and build relations through Nordic cooperation NORDIC INNOVATION, Stensberggata 25, NO-0170 Oslo // Phone (+47) 47 61 44 00 // info@nordicinnovation.org // www.nordicinnovation.org