Robert Jordans Tidshjulet Klær og Moter Her har jeg forsøkt å lage en gjennomgang av de forskjellige klesdraktene i Tidshjulets verden. Den er på ingen måte fullstendig, dette er rett og slett ikke mulig, til tross for Jordans beskrivelser. Jeg har derfor tatt meg den frihet å trekke konklusjoner selv. Jeg håper allikevel det kommer fram hvor det er mine egne synspunkter som brukes, i stedet for bøkene. Om du skulle finne noen feil, eller har noen tilleggsopplysninger, vil jeg sette pris på om du sa ifra til meg. Jeg må også påpeke at jeg har lest bøkene på engelsk, og ikke er helt komfortabel med de norske termene. Kristine Standardklær Vi går ut i fra at folks klær i Randland baserer seg på en slags standard, med regionale forskjeller. Dette gjelder i hovedsak de siviliserte folkene, som har mye kontakt med hverandre, altså ikke Aiel, Seanchan og Atha an Miere. For kvinner er denne standarden en lang kjole med lange ermer, figursydd overdel og ganske mye vidde i skjørtet. Lukkingen kan være knapping i ryggen, eller kjolen kan ganske enkelt dras over hodet. Kjolen kan syes i prinsessefasong/panelsømmer eller i primærsnitt med kiler i siden og under armene. Under kjolen har kvinnene alltid en underkjole. På beina har de knestrømper og sko. har ofte et belte i midjen. har på seg en skjorte, gjerne med snøring i halsen, og bukser. Standarden er lange, ganske løse bukser, men her finnes det mange variasjoner med kortere og strammere varianter. Til de korte variantene er det naturligvis nødvendig med knestrømper. Over dette har mennene en jakke med lengde et sted mellom midjen og knærne. Til et standardantrekk vil det tryggeste være en jakke som slutter midt på låret, gjerne med et belte over. På hodet kan de ha en hatt av noe slag (en filthatt eller stråhatt fungerer bra), og på beina sko eller støvler. Handelsmenn Har stort sett noe finere klær enn bøndene, men man skal være rimelig rik for å ha råd til klær av silke. Det fineste plagget til en velstående handelskvinne kan være en kjole av ganske fin ull, med litt blonder i halsen og rundt håndleddene. Avhengig av regionen er det også mulig med litt ekstra broderier, gjerne med silketråd. Serveringsdamer Serveringsdamer følger naturligvis moten i landet, men pleier dessuten å ha korte, hvite forklær. Resten av klærne har helst en mørkere farge.
Smeder Smeder har alltid forklær i lær. Barder Barder bruker kapper som er fulle av fargerike lapper. Disse er sydd på kappa, og blafrer i vinden. Bønder Bønder har generelt sett enkle klær som det er mulig å jobbe i. Bønder i utkantstrøk vever sikkert stoffene sine selv, mens mer urbane bønder i større grad bruker finere kjøpestoffer. Ytterplagg Kapper er det mest populære ytterplagget i den delen av WoT verdenen som vi kjenner til. Kappene har oftest hetter. Til vintersbruk er de ofte av ull og foret med pels, svart revepels er spesielt populært. Om sommeren brukes en tynn kappe av lin når man reiser, for ikke å få støv på klærne. Kapper kan ha mange forskjellige former, det kan være helsirkel-, halvsirkel-, firkantkapper, figursydde kapper og variasjoner av disse. Velg en kappe som passer ditt bruk. Husk at forede kapper kan bli veldig tunge, en pelsforet kappe bør ikke være større enn en halvsirkel. Alternativt, eller i tillegg, til kappene kan være tykke kåper, frakker eller overkjoler. Disse bør helst være forede. Sørgeklær Sørgefargen er hvit. Om man sørger over noen som ikke stod en så veldig nær, puttes hvite bånd i håret og man går med hvite skjerf. (Bortsett fra den hvite ajah en som går med svarte bånd og skjerf) Hvite klær blir båret dersom man har mistet noen som stod en nær. Enker bærer ofte hvitt, bortsett fra i grenselandene. Der bruker de svart. Materialer Til klær er det ull, lin og silke som gjelder. Grov ull brukes av fattigfolk, finere ull av de som er rike. Adelen har også gjerne noen ullplagg, disse er laget av meget fin ull. Lin brukes til undertøyet, jo finere den er, jo rikere er man. Undertøy kan naturligvis også syes i bomull, men lin er mer behagelig mot kroppen. Til sommersbruk kan også overklærne være av lin. Om man har lite penger, brukes ull til undertøyet. Silke importeres fra den andre siden av aielørkenen, og er dermed det dyreste materialet. En kjole av silke koster omtrent ti ganger så mye som en kjole laget av fin ull. Ellers er det vanlig å lukke klærne sine med knapper. Fattigfolk kan bruke snøring i stedet for knapper.
Til kostymer vil jeg anbefale å bruke så mye naturmaterialer som mulig, da disse som oftest ser best ut, er lettest å sy i og har de beste egenskapene. Som substitutt for silke, er bomullssateng eller bomullsdamask helt klart å foretrekke framfor det tilsvarende i polyester. Aiel Aiel er høye og huden er naturlig blek, men som regel solbrun. Håret har farger fra rødbrunt til platinablondt og øynene er lyse. Aiel bruker et skjerf kalt shoufa på hodet, for å beskytte seg mot sola. Gai shan Bruker hvite kutter med hette og sandaler Da tsang Har ubehagelige kutter av tykk, grov, svart ull. Småjenter bruker skjørt som rekker dem til knærne, og håret er flettet foran ørene. Barn går barbeint. har store brune ullskjørt og løse hvite bluser. De bruker brune eler grå ullsjal, og smykker. Mengden smykker kan fortelle om kvinnens posisjon i samfunnet. På beina brukes hvite strømper og myke, snørte støvler. Aiel menn er glattbarberte Cadin sor Brukes av menn og maidens of the spear. Består av skjorte, en ettersittende jakke og bukse samt myke snørestøvler til knærne, alt i brun-grå nyanser. Snittet på jakken bestemmes av klanen. Håret er klippet kort, bortsett fra en lang hale som henger til skuldrene. Krigere har et ekstra stykke svart stoff festet til shoufaen som de dekker ansiktet (borsett fra øynene) med når de skal drepe.
Altara Folk fra Altara er som regel middels høye og har olivenfarget hud, mørkt hår og mørke øyne. Kvinnene har håret klippet til skulderlengde eller kortere. Kjolene har figurnære overdeler og skjørt med mye vidde. Fargen på overkjolen er blek. Kjolene til adelskvinner har en oval utringning som viser giftekniven hennes. Overkjolen er dessuten trukket opp til kneet foran for å vise fram de sterkt fargede, volangunderskjørtene. Det brukes et belte av stoff i midjen. Kjolene kan ha blonder i halsen og ved håndleddene, gjerne så mye at det nesten dekker hele hånda. Skjørtet kan også ha slep. Vanlige kvinner har en smal, dyp, oval utringning. Skjørtene er trukket opp til kneet på en av sidene for å vise fram underskjørtet, i stedet for foran. Fargene er de samme som for adelskvinnene, skjønt materialene er grovere. Broderier langs utringningen er vanlig. I Altara bærer både gifte kvinner og enker en kniv rundt halsen, kalt giftekniven. Kniven blir båret fra et halsbånd (choker), med skaftet vendt nedover. Forlovede kvinner bærer bare halsbåndet. Kniven har dekorasjoner som kan fortelle mye om eieren. Hvit slire: En enke som ikke tenker på å gifte seg igjen Blå slire: En enke som vil vurdere å gifte seg på nytt igjen. Hvit stein (på skaftet): En sønn Rød stein: En datter Stein som er tatt bort: Et barn som har vanæret familien, den vanligste grunnen er at barnet har avslått en duell. Hvit stein i rød innfatning: En sønn som har dødd i duell Rød stein i hvit innfatning: En datter som har dødd i duell Stein med sort innfatning: Et barn som har dødd på en annen måte enn i duell
Rike kvinner bruker edelstener og perler, mens de som ikke har råd bruker steiner av farget glass. Jeg vil foreslå at kjolen syes i to deler, skjørtet og toppen for seg. Toppen syes i prinsessefasong eller med panelsømmer, mens skjørtet syes av en helsirkel. Husk belegg på innsiden av halsutringningen. Kjolen kan ha kinakrage, en relativt liten liggende krage eller ingen krage i det hele tatt. Om det skal være blonder rundt håndleddende, kan disse klippes som en sirkel (om du bruker et blondestoff) eller en sylinder. Underskjørtene syes som cancan skjørt, bare at volangene er vendt ut. ene har lange mustasjer og skjegg. Klærne består av en lang, fargerik vest over enten en blek skjorte med vide ermer eller bar overkropp. Adelsmennene har også korte silkekapper som de bærer over skulderen. Disse er festet med kjeder i gull eller sølv. Både menn og kvinner bærer buede dolker, og har store øreringer i sølv eller gull. Det også vanlig å bruke mange fingerringer. I tillegg til dette kan spesielle detaljer ved klesdrakten fortelle hvilket laug personen tilhører. Tiggere Messingring på lillefingeren. Bokmakere Rød vest med en åpen bok brodert på brystet Havnearbeidere Grønn skinnvest Fiskere Blå og grønn vest, doble øreringer. En hvit stein på den innerste øreringen forteller at mannen eier flere båter Gullsmed Blå og hvit silkevest brodert med laugsmerket. Medlemmer av Slekten Rødt belte Skrivere Vest med horisontale striper Saltarbeidere Hvit vest Vevere Vest med vertikale striper Atha an Miere (fra WoTmania) Sjøfolket er mørkhudet og middels høye.
Begge kjønn bruker løse bukser av mørkt, oljet stoff. Disse blir holdt oppe av smale, fargerike stoffbelter. Buksene er løse ved anklene og de går barbeint. På sjøen går alle med bar overkropp, på land bruker kvinnene løse, fargerike skjorter. ene er glattbarbert og har tattoeringer på begge hendene En stjerne med seks tagger er tattoert på huden mellom tommelen og pekefingeren på den høyre hånda. Tattoeringen på den venstre hånda viser hvilken klan personen tilhører. Rang vises i stor grad med smykker og klær. Finere klær og flere smykker viser høyere rang. Videre føler en liste over utsmykningen til noen stillinger hos Atha an Miere. Cargomasters Bukse: Grønne silkebukser Belte: Øreringer: 4 Nesering: Kjede mellom nese- og øreringer: Halskjeder: Noen få, en med Swordmasters Bukse: Silke Belte: Komplisert knute Øreringer: 8-10 Nesering: Kjede mellom nese- og øreringer: Halskjeder: Mange, en med Har et sverd og en bued dolk med elfenbensskaft Master of the Blades Bukse: Mørk silkebukse Belte: Langt og rødt, komplisert knute Øreringer: 11 Nesering: Kjede mellom nese- og øreringer: Halskjeder: Mange og tykke, en med Har et sverd og to buede dolker med elfenbensskaft Apprentice Windfinders Bukse: Belte: Øreringer: 1, i venstre øre Nesering: Kjede mellom nese- og øreringer: Halskjeder:
Sailmistress of Darters Bukse: Farget Belte: Øreringer: Noen Nesering: Ja Kjede mellom nese- og øreringer: Noen få anheng Halskjeder: Windfinders Bukse: Farget lin- eller silkebukse (ikke brokade) Belte: Enkel knute Øreringer: 6 Nesering: Ja Kjede mellom nese- og øreringer: Starter med ett anheng (klanen) Halskjeder: Avhenging av rang Sailmistress of Rakers Bukse: Brokadebukse Belte: Øreringer: 8 Nesering: Ja Kjede mellom nese- og øreringer: Ja Halskjeder:Flere, en med Windfinders to Wavemistresses Bukse: Brokadebukser Belte: Avansert knute Øreringer: 6-8 Nesering: Ja Kjede mellom nese- og øreringer: Ja Halskjeder: Mange, en med Clan Wavemistresses Bukse: Brokadebukser Belte: Langt belte med avansert knute. Rekker til knærne Øreringer:10 Nesering: Ja Kjede mellom nese- og øreringer: Ja Halskjeder: Mange, en med Windfinder to Mistress of Ships Bukse: Brokadebukser Belte: Langt gult belte med komplisert knute. Øreringer: 10 Nesering: JA Kjede mellom nese- og øreringer: Mange anheng Halskjeder: Mange, en med Mistress of the Ships
Bukse: Brokadebukser Belte: Langt rødt belte med komplisert knute, rekker til knærne Øreringer: 12 Nesering: Ja Kjede mellom nese- og øreringer: Full av anheng Halskjeder: Mange, en med I tillegg har hun en kniv der pommelen er dekorert med edelstener. Amadicia Har som regel mørkt hår. Damene liker krøllet hår til skuldrene, og bruker dype kyser med sløyfebånd av fløyel. De samme båndene går gjerne igjen på kjolen. Adelskvinner foretrekker store stråhatter med fjær og klare farger. ene bruker frakker til knærne. På landsbygda er disse gjerne mørke eller svarte, mens i byen er det kun tjenere som bruker svart. Andor Kvinnene bruker som oftest kjoler med en moderat, firkantet utringning. Kjoler uten utringning er også vanlig. Ermene er smale og trange, og de bruker et belte i midjen. Dette gjelder både adelskvinner og vanlige folk, forskjellen er i materialene. som arbeider vil gjerne ha en mindre utringning, og dessuten et forkle i livet. Som dekorasjon er det gjerne litt broderi (gjerne blomster), i ulltråd hos vanlige folk og i silke og metalltråd hos de som har penger. ene har bukser og skjorte med en frakk over. Frakken har en oppstående krage, og mansjettene er brettet tilbake. Det kan gjerne være litt broderi på frakken, da helst på kragen og oppover ermene. Adelsfolk går ofte med en brosje eller lignende med familiens våpenskjold. Her er en liste over symbolene til de forskjellige husene: Store hus Anshar: Rød rev
Arawn: Tre sølvnøkler Baryn: Hammer med vinger Caeren: Sverd og stjerne Haevin: Blå bjørn Marne: Fire måner Northan: Ørn Sarand: Gyldent villsvin Taravin: Ugle og eik Trakand: Hjørnestein i sølv (keystone) Små hus Ankarin: To hvite leoparder Armaghn: Eik og Øks Maran: Krysskravert rød vegg Raened: Fem sølvstjerner Talkend: Gylden hånd med vinger Arad Doman Domani har vanligvis bronsefarget hud. Domanikvinner er kjent for deres skandaløse klær. Kjolene er lange og vanligvis uten utringning, men laget av et nesten gjennomsiktig materiale. De er dessuten helt ettersittende og har smale skjørt. Vanlige kvinner bruker kjoler i tynn ull, mens adelskvinner foretrekker silke. ene har lange, tynne barter og øreringer i begge ørene.de har trange bukser og vide skjorter. Om de bruker jakke er denne kort. Adelen, både menn og kvinner har familieskjoldet inngravert i et smykke rundt halsen. Arafel Folk fra Arafel blir ofte gjenkjent på deres store øyne og bleke hud. ene har håret i lange fletter, gjerne med dombjeller i enden av hver flette. Jakkene kan også ha dombjeller. Støvlene er høye, ofte brettet ned og dekorert med enda flere dombjeller.
Cairhien II 25 Folk fra Cairhien er lave og lyse i huden. Adelskvinner har kjoler i svart, mørkeblått eller mørkegrønt. Nedover brystet, og (for de av høyere rang) skjørtet er det horisontale striper som viser rang og hus. Disse er 5 centimeter høye. Jo flere striper, jo høyere rang. Fargene indikerer huset. Ved halsen og på ermene har de lyse blonder. Til formelle anledninger bruker adelskvinnene veldig vide skjørt, som holdes ute av underskjørt med stålringer. Kjolene er vanligvis uten utringning og med lange ermer, men bortsett fra dette kan silhuetten minne om fransk rokokko. Små perlemorsknapper bak. Håret er satt opp i høye, kunstferdige frisyrer med masse krøller. ene har håret langt, med flate eller skålformede fløyelshatter. Adelen har barberte og pudrede panner. De bruker frakker med høy krage, som rekker til nedenfor knærne. Disse er, i likhet med kvinnenes kjoler, mørke i fargen, bortsett fra stripene nedover brystet. Store hus Damondred: Krone og tre Riatin Saighan Taborwin: To hvite diamanter på blått rød, grønn, hvit gul, rød, sølv blå, hvit Vanlige folk går med de klærne de vil. Skjørt og skjorter i friske farger, med frakker og sjal i like friske farger, gjerne noe som ikke matcher, er populært. Far Madding * Folk er ofte høye med mørkt hår og mørke øyne. Kvinnene har håret langt og oppsatt i kunstferdige topper og frisyrer. Disse kan gjerne pyntes med dinglende ornamenter av forskjellige slag. De har som regel kjoler med høy krage og livet helt oppunder bysten. Overdelen kan være dekorert med blomsterbroderier.
Far Maddings kvinnemote gir assosiasjoner både til senmiddelalder og empiremoten. Hovedforskjellen mellom disse periodene er at middelalderkjolene er heltskåret med et belte oppunder bysten, mens empirekjolene er sydd med separat overdel og skjørt. Hva som er mest anvendelig får være opp til den enkelte. Førstnevnte er definitivt lettest å sy, mens det sistnevnte trolig er mer flatterende etter dagens skjønnhetsidealer. Unge og/eller rike damer bør nok gå for den todelte varianten, mens eldre og/eller fattige godt kan ha den helskårne. Helskåren kjole syes helt enkelt, med kiler fra under armene. På en todelt kjole kan overdelen syes med prinsessesømmer, eller andre former for innsnitt som man synes passer seg. Det er uansett vakkert med prinsessesømmer i ryggen. Her er det viktig å huske på at kvinnene ikke brukte korsetter i Far Madding, i motsetning til i empiretiden. Formen på overdelen på derfor nødvendigvis bli en annen enn på historiske mønstre. Husk også at overdelen skal slutte under bysten, mange empirekjoler slutter litt lenger oppe. Skjørtet syes av en sylinder som foldes i overkant. Det skal være flest folder bak på kjolen, spesielt er det viktig dersom kjolen har slep. På damer uten noe særlig hofter, kan det være tilstrekkelig å bare ha folder bak på kolen. Dersom det plasseres en fold midtforan, må denne være innvendig. ene har også langt hår, helst til midjen. Dette blir holdt bakover av spenner i sølv eller gull. Klærne deres har gjerne kjedelige farger, med sterkere broderi på brystet og skuldrene. *Jeg er ikke helt sikker på hvor jeg har fått det fra at kvinner har kjoler med høyt liv. Jeg finner ikke igjen min egen bok, men vil sette pris på om noen kan slå opp i bok 9, kapittel 22 og sjekke. Illian Kvinnene liker hatter med vide bremmer, holdt på plass av lange skjerf som de draperer rundt halsen. Adelskvinner bruker slippers med sølv og gullbroderier. Kjolene deres rekker til over ankelen for å vise fram tøflene. Kjolene kan også ha dype utringninger. ene bruker lange frakker med oppadstående krage og har skjegg, men ikke bart. Adelsmenn bruker støvler med frynser i sølv eller gull. Lysets barn Lysets barn bruker alltid hvite våpenskjorter over klærne og rustningen. Til venstre på brystet er det en gylden sol, lysets symbol. Underoffiserene har i tillegg et lyn i sølv på den høyre siden av brystet. Høyere offiserer har gylne knuter viser stigende rang på den høyre siden av brystet. Disse symbolene går igjen på de hvite kappene også.
Hvert barn har rustning som minst består av en enkel brystplate og en kjegleformet metallhjelm. Alle Lysets barn har sverd. Medlemmer av Lysets Hånd har den same solen på de hvite våpenkjortlene og kappene, men har i tillegg en blodrød gjeterstav. Storinkvisitøren har bare gjeterstaven. Symbolene er ideelt sett brodert på plaggene, men alternative mindre tidkrevende teknikker kan være applikasjon eller stoffmaling. Kandor Kandori kan bli gjenkjent på øreringene de bruker. Disse blir brukt av både menn og kvinner. Både kvinner og menn bruker dessuten løse busker som er samlet rundt ankelen. har skjegget sitt i tre spisser, og bruker opp til tre sølvkjeder over frakken. Til fest bruker kvinner fargede bånd i håret, og en tynn pelskrage rundt halsen. Malkier maler en farget prikk, ki sain, i panna. Denne er blå for ugifte kvinner, rød for gifte og hvit for enker. bruker en flettet skinnsnor, hadori, rundt hodet for å holde det lange håret på plass. Frakken er lang og buksene stramme. Murandy foretrekker skjørt som stopper over ankelen, gjerne med stripede eller fargerike forklær over. Rundt hodet surrer de skjerf i klare, lyse farger.
har snurrebart og flippskjegg. Jakkene deres rekker til knærne og de bruker høye hatter. Blonder er populært. Rift Adelsmenn bruker korte fargerike jakker i silke og brokade med puffermer. De kan noen ganger være stripete. Buksene er trange, og ofte i sterke farger. Disse blir puttet ned i knehøye støvler. Flippskjegg er veldig populært blant Rifts adelsmenn. Vanlige folk har, i kontrast til adelsmennene, løse bukser, vanligvis knyttet rundt anklene og holdt oppe med et bredt, farget stoffbelte. Noen bruker jakker, men disse er lange og mørke, med trange ermer. Jakkene er trange til midjen, før de blir videre. Noen ganger brukes lave sko eller støvler, men vanligvis blir det foretrukket å gå barbeint eller bruke tresko/stolpesko. De fleste bruker tøyhatter/luer/hetter som henger over en side av ansiktet, eller vidbremmede stråhatter for å holde solen borte. Havnearbeidere går som regel med bar overkropp og kanskje en lang vest.
Adelskvinnene bruker lange kjoler som er utringet til å vise bade skuldre og kløft. Kjolene er ofte dekorert med blondekrager og en liten matchende hette. Ingen adelskvinner kan til noen tid være foruten sin lille porselensflaske med luktesalt. Vanlige kvinner går ikke med lange kjoler, de ville blitt ødelagt i gjørma. Kjolene deres er uten utringning og rekker til ankelen. De bruker ofte lyse forklær, gjerne er kombinasjon av to eller tre oppå hverandre i forskjellige størrelser. Hattene er bredbremmede stråhatter som ofte matcher forklærne. Saldea Har høyhalsede kjoler med lange og/eller vide ermer og smale skjørt. bruker ofte kjoler med skjørt delt for å ri. Vifter er meget populært i Saldea. Bruker korte jakker og posebukser som er stappet ned i støvlene.støvlene er brettet ned. Seanchan (fra WoTmania) Adelen/Blodet bruker ensfargede kjoler; hvitt, elfenben og blått er populært. Disse består av massevis av små folder, og kan ha vide ermer. bruker veldig vide bukser som også har massevis av folder. Disse blir holdt oppe med stoffbelter. I den siste tiden er det blitt populært med korte, trange jakker med høy krage. Ellers er det vanlig med lang jakke. Både menn og kvinner kan ha på seg en lang kåpe med eller uten slep som er brodert med fugler eller blomster. Disse kan være plassert i en geometrisk mønster. Innendørs brukes lave fløyelssko, og gjerne en kappe med broderi hvis det er kaldt. Til hest foretrekkes mannsklær samt ankelhøye støvler. kan eventuelt bruke en ridekjole. Om adelen ønsker å gjemme ansiktet, brukes blonder eller tynne slør. Disse kan være dekorert. Lakkerte negler viser rang. Adelen har 2,5 centimeter lange negler på alle fingrene. Den laveste adelen har ingen lakkerte negler, de som har litt høyere rang har lakkerte lillefingrene, mens høyadelen har både lillefinger og ringefinger lakkert. Medlemmer av kongefamilien (evt. Keiserinnefamilien) har de tre ytterste fingrene på hver hånd lakkert. Det er bare keiserinnen
som har alle fem fingrene lakkert. Fargen på neglelakken er den sammen som adelsfamiliens farger. Kongefamilien bruker rødt. Hårfrisyren viser også rang. Lav adel har undercut, med bakhodet og sidene barbert og resten langt. har gjerne skulderlangt hår, mens kvinner kan ha det helt til midjen. Høyadelen barberer begge sider av hodet, men lar det stå igjen en stripe på midten. Det er bare keiserinnefamilien som barberer hele hodet. Skallede personer bruker parykk. Adelen smører aske i ansiktet når de sørger. So jhin Bruke lange kutter/kåper og lave sko. Den ene (den venstre, med mindre personen tilhører tronen) siden av hodet er barbert, håret på den andre siden er samlet i en flette. Vanlige folk bruker kjoler uten utringning, gjerne med broderier rundt halsåpningen og nedover kjolen. De kan gjerne tulle et skjerf rundt hodet. har posebukser og en rund hatt. Offentlig ansatte I Seanchan finnes det uniformer for alt. Et panel foran på klærne viser gjerne hvilken stilling personen har. Kontorarbeidere bruker mørkebrune jakker og bukser eller kjoler. De med høyere stilling har en fjærpennbrosje i sølv eller messing. To brosjer vil si en enda høyere stilling. Sul dam bruker mørkeblå kjoler som rekker til midt på leggen. På brystet og sidene av skjørtet er et rødt panel med et sølvlyn. Der sul dam har i tillegg en flamme brodert på skulderen. Damane har enkle, grå kjoler og halsbåndet a dam rundt halsen. Om de er snille eller flinke, kan sul damen deres pynte dem med silkebånd. Da covale Bruker gjennomsiktige, hvite klær og lave, hvite sko. Shienar Kvinnene bruker sømmelige lange kjoler med broderi på overdelen. som sloss barberer av seg mesteparten håret, og lar bare en liten knute stå igjen, som de binder opp på bakhodet med en skinnsnor. Tjenere har bolleklipp og lærjakker. ene bruker skjorter, stramme bukser og jakker dekorert med broderi på kragen og armene.
Tarabon IV 39 Det er vanlig med ettersittende kjoler som er nesten like skandaløse som Domanikvinnene sine. Disse er som oftest laget av tynn silke. Fattigere kvinner foretrekker også tynnere stoffer, selv om de ikke har råd til noe så fint som adelen. Kvinnene har håret i masse små fletter, og det er ofte dekorert med perler som matcher kjolen. ene har ofte en tykk bart, og bruker en sylinderformet hatt over deres mørke hår. Både vanlige folk og adelsmenn bruker posete hvite bukser og jakker med broderte skuldre. Løse skjorter, med broderi på brystet, blir brukt under jakkene. Buksene kan også være broderte. Både menn og kvinner av en viss rang bruker slør foran ansiktet, som dekker fra under øynene til haken. Når det kreves anonymitet kan de også bruke en maske for å skjule ansiktet helt. Tar Valon Det hvite tårnet Noviser og Innvidde Noviser og innvidde har enkle kjoler av ull. Kjolene er kritthvite og ullen er av middels fin kvalitet. Kjolene passer hver enkelt jente, det hvite tårnet har mange på lager og hvis de ikke finner en som passer, blir det sydd en. For å holde styr på alle novisekjolene, er der sydd inn en merkelapp med den siste eierens navn i nakken. Innvidde har bånd langs kanten nederst og rundt håndleddene i fargene til de syv ajahene. Rekkefølgen på disse er blå, grønn, gul, rød, hvit, grå og brun, der brun er ytterst. Rundt livet har begge et hvitt belte av lær, som det kan henge en hvit pung fra. Strømpene brukt til er også hvite. I tillegg har de hvite kapper med hette, innvidde har de fargede båndene på hetta og langs kanten nederst. De innvidde har en gylden slangering på den venstre langefingeren. Aes Sedai Aes Sedai kan stort sett kle seg slik de vil, det har de råd til ettersom de får tusen gullkroner i året. Allikevel er det noen regler som gjelder innenfor de forskjellige ajahene. De blå har for eksempel ikke lov til å ha på seg et rødt klesplagg så lenge de oppholder seg i tårnet. Jeg regner med at det finnes en tilsvarende regel blant de røde. Ellers foretrekker de fleste å gå med fargen til sin ajah. De brune liker helt enkle klær, mens de grønne er veldig opptatt av moter. Mange bruker klær fra hjemlandet. Sjalene har silkefrynser som kan rekke nesten til gulvet når man har det på (lave Aes Sedai). Både frynsene og sjalene er i ajahens farge. De er dekket av broderte slyngplanter med blomster og torner og har den hvite flammen som symboliserer Tar Valon midt på. Formelt antrekk vil si at Aes Sedaien har på seg en kjole i sin Ajahs farge, samt sjalet. Her er et mønster til et Aes Sedai sjal.
Dette er formet slik at det ligger pent over skuldrene, det henger pent om man har det hvilende på albuene og det går også an å legge det i kryss over brystet og knyte det bak ryggen. Det er mulig det kan virke litt stort, men et mindre sjal vil være veldig upraktisk og heller ikke passe Jordans beskrivelser. Frynsene bør være rundt 20 cm, og i alle fall ikke kortere enn 10. Toman Head/Almoth Plain Det er populært med broderte skjorter og lange vester som rekker helt til kneet. Jo rikere man er, jo mer broderier finnes det på klærne. Skjortene har veldig vide armer. Buksene er posete. På landsbygda er det vanlig å bruke lange jakker av sauseskinn med store lommer og fargerike broderier på brystet. Nærmere byene foretrekkes det å bruke en brodert kappe. Tuatha an Tuatha anere er et omreisende sigøynerfolk som er på evig leting etter den bortkomne sangen. En gang hadde de samme forfedre som Aiel, men dette kommer ikke spesielt godt fram når det gjelder klesdrakten. Tuatha an er kjent for deres fargesprakende klær. De elsker klare, sterke farger og bruker gjerne mange av dem i ett antrekk. Stripede klær er også observert. Kvinnene har bluser, skjørt og sjal, helst i forskjellige farger. bruker bukser, skjorter og vester.
Nyttige lenker: Kostymekompendier fra Arcadias side, del 1 og del 2: http://arcadia.laiv.org/kompendium/ URL sitt kostymekompendium: http://url.laiv.org/kompendier/kostymekompendium.html Kilder: Jordan, Robert: The Wheel of Time 1-10, Orbit Jordan, Robert: New Spring, Orbit (2004) Wheel of time fashions, http://wotmania.com/faqtopic.asp?id=165, (19.01.2007)