LYS KULTUR. Publikasjon nr. 22, 1. utgave, april Publikasjonen er utarbeidet av: Rådgivende Ingeniør Torbjørn SeInes, Drangsholt AS

22 1. utgave 2002 LYS KULTUR

Publikasjon nr. 22, 1. utgave, april 2002 Publikasjonen er utarbeidet av: Rådgivende Ingeniør Torbjørn SeInes, Drangsholt AS Forsidefoto: Utlånt av iguzzini Norge AS Følgende har fungert som referansegruppe for forfatteren: Erlend Lil1elien, Luxo ASA Arve Augdal, NTNU Eilif Hugo Hansen, NTNU Publikasjonen er utarbeidet med støtte fra NEK, Norsk Elektroteknisk Komite. Publikasjoner fra Lyskultur Nr. la Nr. lb Nr. 2 Nr. 3 Nr. 4 Nr. 7 Nr. 8 Nr. 9 Nr. 11 Nr. 12 Nr. 13 Nr.14 Nr. 16 Nr. 17 Nr. 19 Nr. 20 Nr. 21 LYS OG BELYSNING - GRUNNLEGGENDE BEGREPER LUXTABELL OG PLANLEGGINGSKRlTERlER FOR INNEND0RS BELYSNINGSANLEGG VEDLIKEHOLD AV BELYSNINGSANLEGG IDRETTSBELYSNING BUTIKKBELYSNING N0DLYS OG LEDESYSTEM HJEMBELYSNING PLANLEGGING AV BELYSNINGSANLEGG BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE KONTORBELYSNING BELYSNINGS0KONOMI ORDBOK I OPTIKK, STRÅLINGSFYSIKK OG LYSTEKNIKK INDUSTRlBELYSNING BELYSNING I MUSEER OG SAMLINGER LYS OG ENERGIBRUK SKOLEBELYSNING DAGSLYS I BYGNINGER - PROSJEKTERINGSVEILEDNING Publikasjonene er utarbeidet under ansvar av NORSK LYSTEKNISK KOMITE Utgiver: LYS KULTUR Besøksadresse: Gamle Drammensvei 36 Telefon: 67 102840 e-post: sekretariat@lyskultur.no Postadresse: Postboks 65, 1321 Stabekk Telefax: 67 10 28 41 Internett: www.lyskulhlr.no Ettertrykk, helt eller delvis er bare tillatt etter spesiell avtale med Lyskultur.

Lyskultur Publikasjon nr. 22: Etterkontroll av lysanlegg Forord De fleste lysanlegg prosjekteres og planlegges i dag ved hjelp av forskjellige beregningsprogram. Det viser seg imidlertid at selv ut ifra tilsynelatende like forutsetninger blir ofte resultatet forskjellig. Det er mange faktorer som kan påvirke resultatet, og behovet for å dokumentere sluttresultatet opp imot avtaler, kontrakter, lover og regelverk er stort. Formålet med publikasjonen "Etterkontroll av lysanlegg" er å gi anvisning, råd og veiledning for hvordan lysanlegg skal kontrollmåles og dokumenteres. Publikasjonen tar for seg målemetoder og angir hva som kan påvirke disse, hvilke vurderinger som må foretas og hvordan dette skal presenteres. Videre gir den tips og retningslinjer for hvordan anbudsbeskrivelser bør utformes. Statsbygg som en betydelig aktør i byggebransjen finner at denne publikasjonen er et godt hjelpemiddel til å fremskaffe en nøytral og pålitelig dokumentasjon på at de prosjekterte og leverte lysanlegg holder de kraven i utgangspunktet har satt. Oslo, februar 2002 Morten Ryjord Avd. direktør Prosjektsikring Statsbygg 1

Publikasjon nr. 22: Etterkontroll av lysanlegg Lyskultur Innhold 1. Innledning 4 2. Definisjoner 4 3. Forutsetninger for lystekniske beregninger 6 3.1 Nøyaktigheten i datatekniske beregninger 6 3.2 Betydning av formulering av beregningsoppgaven 7 3.3 Nøyaktigheten for lystekniske data 7 3.3.1 Lysfluks 7 3.3.2 Ballast lumenfaktor 7 3.3.3 Armaturdata 7 3.3.4 Oppsummering 8 4. Måling av lysanlegg... 8 4.1 Generelt 8 4.2 Nødvendige opplysninger... 8 4.2.1 Allment 8 4.2.2 Belysningsanlegget 8 4.3 Praktisk måling 9 4.3.1 Generelt... 9 4.3.2 Måling i lokaler med dagslys 9 4.3.3 Målemetoder 9 4.3.4 Arbeidsplassbelysning 9 4.3.5 Allmennbelysning - tent/slukket armatur 10 5. Nettspenning og romtemperatur 10 5.1 Korreksjon for avvikende nettspenning 10 5.2 Korreksjon for avvikende temperatur 10 6. Instrumentkrav feilgrenser for instrumenter 11 6.1 Luxmeter 11 6.2 Luminansmeter 11 6.3 Voltmeter 11 7. Måling av lystekniske enheter... 11 7.1 Belysningsstyrker 11 7.2 Luminansfordeling på arbeidsplasser og i rommet 11 7.3 Armaturluminanser 12 7.4 Kontrastgjengivelsesfaktor 13 7.5 Reflektans 13 8. Presentasjon av måledata 14 8.1 Belysningsstyrker 14 8.2 Luminanser 14 8.3 Visuelle observasjoner 14 8.4 Målerapportens utforming 14 2

Lyskultur Publikasjon nr. 22: Etterkontroll av lysanlegg 9. Vurdering av avvik mellom krav og målte verdier 15 9.1 Beregningssamsvar 15 9.2 Toleransegrenser mellom beregninger og målinger 15 9.3 Årsak til avvik 15 9.4 Garantiansvar 15 10. Orienterende målinger 16 10.1 Størrelser som skal angis 16 10.2 Måleinstrumenter 16 11. Kontrollmålinger 16 11.1 Størrelser som skal angis 16 11.2 Måleinstrumenter 16 11.3 Korreksjon 16 11.4 Konklusjon 16 12. Anbefalinger for anbudsbeskrivelser 16 12.1 Forutsetninger og grunnlag for databeregninger 17 12.2 Allmennbelysning og trafikkarealer 17 12.3 Arbeidsplassbelysning 17 12.4 Kontrollmåling 17 12.5 Korrigering av målinger 17 12.6 Målerapportens utforming 18 12.7 Godkjenning 18 12.8 Kostnader 18 Målerapport for innendørs lysanlegg... 19 Måleresultater 20 Måleinstrumenter 21 Referanser... 22 3

Publikasjon nr. 22: Etterkontroll av lysanlegg Lyskultur 1. Innledning Publikasjonen "Etterkontroll av lysanlegg" er laget for å kontrollere de faglige krav som stilles til et lysanlegg. En rekke instanser stiller krav om at et lysanlegg skal ha visse kvaliteter. Dette har ført til et behov for kunnskap om hvilke kvaliteter et lysanlegg faktisk har, denne kunnskap baserer seg på måling. Publikasjonen gir anbefalinger om hvordan kvalitetskrav skal formuleres for at de skal kunne etterprøves. De som skal foreta måling og kontroll gjøres kjent med hvordan målinger skal utføres for å være pålitelige og reproduserbare. I publikasjonen opplyses det om hvilke typer avvik en kan forvente ved sammenligning av krav og målte verdier, samt vurdering av hvilke avvik som kan aksepteres. Det har vært forskjellige oppfatninger av hva som er tilstrekkelig lysnivå etter en nyinstallasjon. Årsakene til dette er mange, og denne publikasjonen er et nyttig hjelpemiddel for å få en felles plattform og forståelse av de faktiske forhold. Publikasjonen vil være til stor hjelp for alle de som er opptatt av gode lysanlegg, og målgruppene for publikasjonen er således mange. Ansatte med H.M.S som ansvarsområde, rådgivende ingeniører, elentreprenører, belysningsleverandører og andre som arbeider med lys, vil gjennom denne publikasjonen få et godt verktøy til felles forståelse. Publikasjonen er basert på en teknisk rapport fra Energiforsyningens Forskningsinstitutt AS. 2. Definisjoner CIE: Den internasjonale belysningskommisjonen IEC: Den internasjonale elektrotekniske komite Allmennbelysning Belysning i et rom som gir alle viktige steder i rommet omtrent samme horisontale belysningsstyrke. Plassbelysning Belysning tilpasset et bestemt område eller areal. Hensikten er å gi bedre synsforhold enn det allmennbelysningen alene kan gi. Ballast lumenfaktor Forholdet mellom lysfluksen fra en lyskilde montert i en aktuell lysarmatur og lysfluksen fra den samme lyskilden med referanseforkoblingsutstyr. Belysningsstyrkens direkte komponent Den del av belysningsstyrken i det aktuelle målepunkt som skyldes lys som kommer direkte fra lysarmaturen (uten refleksjon). Belysningsstyrkens indirekte komponent Den del av belysningsstyrken i det aktuelle punkt som skyldes lys som er reflektert før den treffer målepunktet. Midlere belysningsstyrke (over en flate), E Belysningsstyrke midlet over den spesifiserte flaten. I praksis kan dette tilnærmes ved å benytte et representativt antall punkter på flaten for å få frem en middelverdi over aktuell flate. Spesifikasjonen må inneholde en forklaring på typen av belysningsstyrke i punktene på flaten. (horisontal - vertikal - halvsylindrisk) 4

Lyskultur Publikasjon nr. 22: Etterkontroll av lysanlegg Nyverdi for midlere belysningsstyrke (over en flate), Ei Midlere belysningsstyrke på en spesifisert flate når lysanlegget er nytt men etter at lysrørene er innbrent. Nyverdien for den midlere belysningsstyrken finnes av den spesifikke vedlikeholdte verdien ved å dividere denne med vedlikeholdsfaktoren på det tidspunkt vedlikeholdet må utføres. Vedlikeholdt midlere belysningsstyrke (over en flate), Em Midlere belysningsstyrke som ikke skal underskrides for den aktuelle flaten. Nyverdi for midlere luminans (hos en flate), Li Midlere luminans hos en spesifisert flate når lysanlegget er nytt. Nyverdien for den midlere luminansen finnes av den spesifikke vedlikeholdte verdien ved å dividere denne med vedlikeholdsfaktoren på det tidspunkt vedlikeholdet må utføres. Midlere luminans (fra en flate), L Luminans midlet over den spesifiserte flaten. I praksis kan dette tilnærmes ved å benytte et representativt antall punkter på flaten for å få frem en middelverdi over aktuell flate. (Antall og plassering av punktene bør angis i veiledningen til den aktuelle situasjon) Vedlikeholdt midlere luminans (hos en flate), Lm Midlere luminans som ikke skal underskrides fra den aktuelle flaten. Jevnhetsgrad, jl Forholdet mellom den minste og den midlere belysningsstyrke i et bestemt område eller plan. Levetid for lyskilder Det antall timer lyskilden fungerer før den "brenner ut" eller inntil et annet valgt kriterium er nådd. Det finnes en rekke ulike definisjoner på levetid, alt etter hvilket kriterium som nyttes. Reflektans, p Forholdet mellom reflektert strålingsfluks eller lysfluks og den tilførte fluksen under de gitte forhold. Vedlikeholdsfaktor, v. Forholdet mellom belysningsstyrkens eller luminansens nyverdi på en spesifisert flate og måleresultatene man får etter en bestemt bruksperiode. Orienterende måling Lysteknisk måling med redusert grad av presisjon og repeterbarhet. Den bør utføres aven person med god kompetanse og skal fastslå behovet for vedlikehold, miljøtiltak på arbeidsplassen eller kontrollmåling. Kontrollmåling Lysteknisk måling med høy grad av presisjon og repeterbarhet. Den utføres aven person med god lysteknisk kompetanse og skal fastslå tilstand for sammenhold mot avtale, kontrakt, lov eller regelverk. 5

Publikasjon nr. 22: Etterkontroll av lysanlegg Lyskultur 3. Forutsetninger for Iystekniske beregninger 3.1 Nøyaktigheten i datatekniske beregninger Det er av stor betydning at den lystekniske planleggingen gjennomføres på en realistisk måte. Lystekniske beregningsprogram er blitt det viktigste lystekniske prosjekteringsverktøy som gir beregningsresultater med stor numerisk nøyaktighet. En skal imidlertid være oppmerksom på at selv om forutsetningene som legges til grunn skulle holde, vil resultatene være beheftet med stor usikkerhet. er nevnt hittil er relativt små, vanligvis i størrelsesorden noen få prosent. Ved beregning av punktverdier i anlegg med få armaturer blir slike avvik tydeligst. For beregning av den direkte komponenten i belysningsstyrken, foreligger det en enkel formel som lett lar seg representere i en datamaskin. For den indirekte komponenten er situasjonen ganske forskjellig. Dersom man har de nødvendige data for armaturer og rommets flater, kan man i prinsippet beregne hvor hver lysstråle tar veien. Dette krever dog vesentlig mer detaljerte opplysninger om flatene enn de som nonnalt er tilgjengelige på beregningstidspunktet. Med de dataressurser en har til rådighet er en avhengig av å uttrykke interrefleksjonen ved en generell matematisk formel. Rommets flater deles opp i flere mindre enheter men beregningstiden øker med kvadratet av antall flater en deler opp i. Antall delflater bør derfor begrenses samtidig som det i mange dataprogram gjøres flere forenklinger for å holde beregningstiden nede. Dette gjør at den datatekniske løsningen for den interreflekterte komponenten er langt mere unøyaktig enn for den direkte komponenten selv om den legger størst beslag på dataressursene. To forskjellige program skal ideelt sett gi like resultater når beregningene gjøres på grunnlag av de samme data. Undersøkelser viser at dette ikke alltid er tilfelle. Det kan være forutsetninger som er løst på forskjellige måter i de ulike program. Ett eksempel på dette er forutsetningen om at belysningsstyrkens direkte komponent avtar med kvadratet av avstanden. Dette innebærer at lyskilden er punktfonnet. Programmene påser at denne forutsetningen er oppfylt ved å foreta en automatisk oppdeling av armatur og lysfluks, men det foreligger ingen regler for hvilken måte dette skal skje på. Andre årsaker til avvik kan være av datateknisk karakter som at maskinen regner med en begrenset nøyaktighet og avrundinger blir ulike. Dersom det interpoleres i datatabeller, vil ulike interpoleringsmetoder føre til ulike resultater. Usikkerhetene som Hvor stor den indirekte komponenten er i forhold til den direkte komponenten vil variere. I anlegg for indirekte belysning vil indirekte komponent dominere. I anlegg med direkte belysning vil andel indirekte lys være størst i små rom med lyse flater. Dersom en som eksempel regner at indirekte komponent utgjør 30% av den direkte komponenten, vil en unøyaktighet på 10% i den interreflekterte komponenten bety mindre enn 3% avvik for den totale midlere belysningsstyrken. 3.2 Betydning av formulering av beregningsoppgaven Selv ved å benytte samme program på samme beregningsoppgave, kan en lett få vesentlig avvikende svar. Blant annet vil følgende faktorer være av betydning: Ved lysfordelinger hvor lys sendes mot taket eller hvor annaturer plasseres så tett inntil vegg at 6

LyskuItur Publikasjon nr. 22: Etterkontroll av lysanlegg denne i stor grad blir direkte belyst, vil et stort antall oppdelinger av rommets flater gi mest nøyaktig resultat (og lang beregningstid). Med stor avstand mellom beregningspunktene (lite antall), vil en få bedre jevnhet fordi sannsynligheten for å finne de laveste verdiene er mindre. Middelverdien vil sannsynligvis bli høyere fordi beregningspunktene har større avstand til vegg hvor belysningen vanligvis er lavest. Dersom det blir sammenfall mellom beregningspunkt og armaturplassering, vil beregningen bli svært misvisende både med hensyn på jevnhet og middelverdi. Ved beregning av allmennbelysning skal beregningspunktene plasseres i et plan over gulvet. Dersom man i samme lysinstallasjon beregner med to forskjellige høyder over gulv, vil den som er høyest over gulv gi høyere middelverdi og dårligere jevnhet. 3.3 Nøyaktigheten for Iystekniske data Det finnes normer og standarder på dette feltet. CIE har utgitt en rekke anbefalinger for hvordan fotometriske data for lyskilder og armaturer skal måles, men angir ingen krav til nøyaktigheten ved de metoder som anbefales. Ved godkjenning av laboratorier kreves at disse gjør rede for sine måleusikkerheter og forplikter seg til å holde seg innenfor spesifiserte grenser. Disse grensene kan laboratoriene oppgi. For katalogdata er det også viktig hvordan prøveeksemplarer velges ut og spredning i produksjonen. Toleranser for katalogdata er vanligvis ikke oppgitt. 3.3.1 Lysfluks IEC angir en del kvalitetskrav for lyskilder. Detaljeringsgraden i kravene er forskjellig for de ulike lampetypene, men er ikke dekkende for den bruk vi her behandler. Om lysfluks sies det for eksempel at ved et utvalg på minst 20 lamper, skallysfluksen fra hver enkelt lampe ikke være mindre enn 90% av oppgitt lysfluks. Normen for vanlige lysrør er den mest omfattende og sier at avgitt lysfluks for de enkelte rør ikke skal være mindre enn 92% av oppgitt verdi. I tillegg er det angitt visse verdier som ikke skal underskrides. Videre er det en serie kompliserte retningslinjer for hvordan en skal fastslå om lyskilder produsert over et år er i samsvar med normen. Det tillates at opptil 25% av lampene ikke oppfyller kravet som de utvalgte 20 lamper skal oppfylle. Med disse bestemmelsene sier IEC imidlertid ingenting om hvor midlere lysfluks skal ligge i forhold til oppgitt lysfluks eller hvilken spredning som tillates for lampens lysfluks for at de skal ligge innenfor normen. Forutsettes det en liten spredning kan derfor midlere lysfluks i følge IEC være omkring 90-92% av oppgitt verdi. 3.3.2 Ballast lumenfaktor Angitt lysfluks skal i følge IEC være målt med spesifisert referansereaktor (ballast). Kommersielle reaktorer har av praktiske og økonomiske grunner avvikende spesifikasjoner. Lysfluksen ved drift på dette utstyret er erfaringsmessig lavere enn på referansereaktoren. Denne reduksjonen kommer til uttrykk i ballast lumenfaktoren (BLF), og ligger i området 0,9-0,95. Enkelte typer elektronisk forkoblingsutstyr har oppgitt BLF til 1,0. Den synes imidlertid til å være redusert til ca. 0,95 ved at effekten til lysrøret er redusert til under det nominelle. Det har hittil vært vanlig å anta BLF = 1,0. Ved innføring av nye europanormer er det ventet at produsenter må oppgi BLF på linje med andre lystekniske data dersom BLF er lavere enn 0,95. 3.3.3 Armaturdata For lystekniske armaturdata finnes ikke tilsvarende normer, men med bakgrunn i erfaringsdata kan 7

Publikasjon nr. 22: Etterkontroll av lysanlegg Lyskultur man anslå at usikkerheten i virkningsgrad vanligvis er mindre enn 5%. For lysstyrken i en bestemt retning er den imidlertid vesentlig større. Konstruksjoner som tar sikte på en sterk lysdirigering er mest følsomme fordi både form på reflektor og materialets refleksjonsegenskaper er avgjørende. Erfaringer viser at avviket for slike konstruksjoner kan komme opp mot 50%. For mer vanlige konstruksjoner kan en vente avvik på mindre enn 30%. 3.3.4 Oppsummering Ved planlegging må den lysfluks som oppgis i katalogmateriell reduseres med en faktor f. Den er sammensatt av BLF og fmiddel for lyskilden da denne er lavere for lyskilder på markedet enn katalogverdien. f = BLF jlliddel For lysrør ville denne faktoren være omtrent f~ 0,92 0,93 ~ 0,86 Det er ikke mulig å forutsi hvilken retning usikkerheten på armaturdata vil påvirke beregningsresultatet. 4. Måling av lysanlegg 4.1 Generelt Lysanlegg har både fysiske og estetiske kvaliteter. Det er vanskelig å måle de estetiske kvalitetene, og også enkelte av de fysiske kan være problematisk. Ubehagsblending er et eksempel på dette. Denne kan måles, men oppgaven er for omfattende til at dette gjøres i praksis. De øvrige kvaliteter og egenskaper en bruker som mål innen belysningsteknikken kan imidlertid etterprøves ved måling. fordelingen, og ofte også reflektansene, i et arbeidsrom bør være. Belysningsstyrken vil i de aller fleste tilfeller være et tilstrekkelig mål for den lystekniske tilstanden på anlegget. I noen tilfeller vil det også være ønskelig å måle luminansfordelingen i lokalet. 4.2 Nødvendige opplysninger Opplysninger av mange ulike typer er nødvendige for å foreta en representativ lysteknisk undersøkelse. I de fleste tilfeller er det fornuftig å skaffe seg følgende opplysninger som grunnlag for planlegging og gjennomføring av målingen: 4.2.1 Allment Plantegning og oppriss for lokalene, helst med innredning inntegnet. Angivelse av type rom eller virksomhet. Opplysninger om spesielle arbeidsplasser eller risikosteder. Hvilke belysningsstørrelser som skal måles. Rommets allmenne tilstand. (smuss - støv) 1.2.2 4.2.2 Belysningsanlegget Så langt det er mulig bør en skaffe opplysninger om følgende punkter: Hvordan armaturer er plassert og orientert Type lyskilder (fabrikat - typebetegnelse nominelllysfluks) Type armatur (fabrikat - typebetegnelse) Lysanleggets allmenne tilstand (siste rengjøring siste lampeskift - smuss på lyskilder og armatur) Lysanleggets alder.,.--.- -. f - ----o.-. -.~-"--~.:j,..--.-.-. - ~ ~, _J. ~ -.....-. Reflektansene i et rom påvirker i vesentlig grad luminansfordelingen. Retningslinjer for god belysning gir anbefalinger om hvordan luminans- 8

Lyskultur Publikasjon nr. 22: Etterkontroll av lysanlegg 4.3 Praktisk måling 4.3.1 Generelt For måling av nyverdi skal anlegget være rent. Eventuelt kan anlegget rengjøres og nye lyskilder monteres. Lysrøranlegg skal ha brent ca. 100 timer før måling. Anlegg med lysrør må være tent en stund før måling slik at rørene har stabilisert seg. Dette kan kontrolleres ved å la fotocella ligge i en fast posisjon og ta avlesing hvert 5 minutt. Når det ikke er systematiske avvik mellom 3 etterfølgende avlesinger, kan målingen foretas. 4.3.2 Måling i lokaler med dagslys Gardiner bør være trukket for. Måling i lokaler med tilgang til dagslys bør helst måles etter at dagslysandelen er under 10% av total belysningsstyrke. Dette undersøkes ved å slå lyset av og på. For å redusere feilpåvirkning på grunn av dagslysets variasjoner, må disse målingene følge tett på hverandre. Det kan være nødvendig å skjerme av vinduer eller overlys for å komme under 10% dagslysandel Materialet som benyttes bør ha en reflektans på ca. 10% som er samme reflektans som dagslysåpningene har. Dersom dette er umulig, kan man foreta en subtraksjonsmåling med og uten kunstig lys. 4.3.3 Målemetoder Ved målinger som skal sammenlignes med databeregninger, må en unngå at personer eller gjenstander skjermer av eller reflekterer lys til cella. Skal målingen danne grunnlag for en sammenligning med anbefalinger eller regler for god belys- <ole: l I II I I i + + I ; i ~i I I. I r c-'it--r-+--+- I! i I i I. 1- --r-i-t'i-~ :1 fml t J Figur 1 : Oppdeling av måleplanet i et mest mulig kvadratisk rutemønster ning, er det riktig å plassere en person i normal arbeidsposisjon under målingen. En eventuell skygge vil indikere at arbeidsplass og armaturplassering ikke er tilpasset hverandre. Det bør komme frem at tiltak er nødvendig. Måleplanet inndeles i et antall like store og mest mulig kvadratiske ruter slik det er vist i figur 1. Forholdet mellom rutens lengste og korteste sidekant må ikke være større enn 2: 1. Belysningsstyrken måles midt i hvert felt. Dersom lysrørtype, brenntid og vedlikeholdstilstand er identiske for hele rommet, kan antall målepunkt reduseres ved at en utnytter symmetriegenskapene i anlegget, og bare måle på halve eller en fjerdedel av rommet. Det må påses at rutenettet for målepunktene ikke faller sammen med rutenettet for armaturplasseringen. Dersom dette sammenfaller økes antall målepunkt. 4.3.4 Arbeidsplassbelysning Rutestørrelsen må tilpasses arbeidsplassens størrelse og bør vanligvis være 250. 250 mm. Minst 4 målepunkt må tilstrebes. Ved arbeid med plane gjenstander, f.eks. tekst på bord, måles i dette planet. I andre tilfeller hvor synsarbeidet foregår i et veldefinert plan, f.eks. montering av komponenter, måles det i dette planet. Ved arbeid med romlige gjenstander, (dreiebenk 0.1.), måles det i horisontalplanet. a l I I 9

Publikasjon nr. 22: Etterkontroll av lysanlegg Lyskultur Tabell l Lysfluks som funksjon av spenning for en del relevante lyskildetyper. Konvensjonelt forkoblingsutstyr. Lysfluksvariasjon i % 1 2 3 4 5 3,5 7,2 10,9 14,7 18,6 1,4 2,8 4,1 5,5 6,9 2,8 5,5 8,3 11,0 13,8 2,7 5,5 8,2 11,0 13,7 4.3.5 Allmennbelysning. tent/slukket armatur Ved måling av allmennbelysning skal alle fast monterte armaturer være tent. Bevegelige plassarmaturer skal være slukket. Fast monterte armaturer som tennes fra arbeidsplass, skal være tent dersom de vanligvis er i bruk når det pågår arbeid i lokalet. Ved måling av arbeidsplassbelysning skal alle fast monterte armaturer samt arbeidsplassens egne bevegelige armatur være tent. Bevegelige armaturer på omkringliggende arbeidsplasser skal være slukket dersom de yter bidrag til måleobjektet. 5. Nettspenning og romtemperatur 5.1 Korreksjon for avvikende nettspenning Nettspenningen måles i prosent av lysutstyrets merkespenning, og måleresultater korrigeres i henhold til tabellen nedenfor. 5.2 Korreksjon for avvikende temperatur Lysfluksen varierer betydelig med temperaturen. Figur 2 viser eksempel på dette for 36W og 58W lysrør (T8). En tilfredsstillende korreksjon for dette forutsetter at man har data om hvordan lysfluksen varierer i den aktuelle armaturen. Slike data er normalt ikke tilgjengelig. Men dersom man har slike data fra andre lignende armaturer, kan disse benyttes dersom man kan vente like termiske forhold i de to armaturene. Data for hvordan lysfluksen fra lyskilden alene varierer kan ikke benyttes til korreksjoner da den nominelle lufttemperaturen i armaturen ikke er kjent, og den aktuelle temperaturen er vanskelig å måle. Vi må konstatere at selv om det i prinsippet er mulig å korrigere for avvikende temperatur, er den nærmest umulig å foreta med sikre resultater. For lysrør med elektronisk forkoblingsutstyr og lavvolt halogenglødelamper med elektronisk transformator, villysfluksen normalt variere lite med nettspenningen. Dette kan imidlertid variere noe mellom ulike produsenter. 2 f----b"'7~f----1_--1_--t---i Halogenglødelamper har litt mindre variasjon enn ordinære glødelamper, i stølteisesorden 14-17% ved 5% spenningsforandring. 40 60 C Figur 2 : Lysfluksen fra frittbrennende T8-lysrØr som funksjon av omgivelsestemperaturen (Osram) 60 10

Lyskultur 6. Instrumentkrav - feilgrenser for instrumenter 6.1 Luxmeter CIE rapport nr. 53 beskriver de ulike typer feil som opptrer for luxmetere og definerer hvordan feilene skal bestemmes. Tabell 2 baserer seg på denne rapporten og har en klasseinndeling som er i samsvar med DIN 5032 Tabell 2 Klasseinndeling for luxmetere i følge DIN 5032 Feil pga. Feilpara- Feilgrense for nedenstående metrenes klassen egenskaper symbol Klasse A Klasse B V(A)- tilpassing f, 3% 6% Ultrafiolett følsomhet u 1% 2% Infrarød følsomhet r 1% 2% Cosinus-tilpassing (retningsfeil) f2 1,5% 3% Ulinearitet f3 1% 2% Anvisningsdelen f, 3% 4,5% Temperaturkoeffisient a 0,2% IK 1% IK Tretthet f, 0,5% 1% Modulert lys f7 0,2% 0,5% Områdeskifte fli 0,5% 1% Total feil l) fiol 5% 2) 10% 2) Merknad 1: Inklusive usikkerheten i kalibreringsstandarden. Merknad 2: Regnet som den algebraiske summen av fl, u, r, f2, f3, f4, a. 2K, f5, f7, fli og usikkerheten i kalibreringsstandarden. 6.2 Luminansmeter CIE rapport nr. 53 beskriver de ulike typer feil som opptrer for lurninansmetere og definerer hvordan feilene skal bestemmes. Tabell 3 baserer seg på denne rapporten og har en klasseinndeling som er i samsvar med DIN 5032 6.3 Voltmeter Det skal benyttes voltmeter av rimelig god standard. Publikasjon nr. 22: Etterkontroll av lysanlegg Tabell 3 Klasseinndeling for luminansmetere i følge DIN 5032 Feil pga. Feilpara- Feilgrense for nedenstående metrenes klassen egenskaper symbol Klasse A Klasse B V(A)- tilpassing f, 3% 6% Ultrafiolett følsomhet u 1% 2% Infrarød følsomhet r 1% 2% Retningsfeil f, (g) 3% 6% Påvirkning fra omfelt f2 (u) 1,5% 2% Ulinearitet f3 1% 2% Anvisningsdelen f, 3% 4,5% Temperaturkoeffisient a 0,2% IK 1%/K Tretthet f, 0,5% 1% Modulert lys f7 0,2% 0,5% Polarisering fs 1% 2% Områdeskifte fli 0,5% 1% Fokusering f" 1% 1% Total feil l) fiol 5% 2) 10% 2) Merknad 1: Inklusive usikkerheten i kalibreringsstandarden. Merknad 2: Regnet som den algebraiske summen av fl, u, r, f2 (g), f2 (u), f3, f4, a. 2K, f5, f7, f8, fil, fl2 og usikkerheten i kalibreringsstandarden. 7. Måling av Iystekniske enheter 7.1 Belysningsstyrker Belysningsstyrker måles i de plan og punkter som er angitt i punkt 4.3.3 7.2 Luminansfordeling på arbeidsplasser og i rommet Måleobjekt Målingens formål er å fastslå de dominerende lurninanser og kontraster som skal gi grunnlag for en helhetlig vurdering av belysningsforholdene på arbeidsplassen. De viktigste måleobjektene vil være: Flate(r) som ligger sentralt i synsfeltet ved vanlig arbeid. Luminansen måles midt i flaten og i normal synsretning. Flater som ligger nær de sentrale flatene 11

Publikasjon nr. 22: Etterkontroll av lysanlegg Lyskultur Luminansen til en flate lar seg tilnærmet bestemme på grunnlag aven belysningsstyrkemåling: L::::: Emotl 1t der Emot er belysningsstyrke når målecellen holdes parallelt med og rettet mot flaten. Vegger som ligger nær hovedsynsretningen Flater som bedømmes til å ha spesielt høye eller lave luminanser Ved måling av luminansen til et speilbilde aven lyskilde kan man oppleve at luminansmeterets målevinkel er for stor. Som en tilnærmelse kan man måle direkte på lyskilden ved å justere avstanden slik at lyskilden fyller hele målefeltet. Den målte luminans multipliseres med flatens reflektans ved speiling. Dersom denne ikke er kjent, kan man som en tilnærmelse anta: for metalliske flater (varierer mellom ulike metaller) : p speil =0,7 for ikke metalliske flater : p speil =0,08 Det må defineres hvilken posisjon det måles fra og i hvilken retning eller hvilke objekter som måles. Et foto med angitte avstander til faste punkter kan være hensiktsmessig til dette. Den ønskede detaljeringsgraden i målingene vil bestemme hvor stor åpningsvinkelen for måleinstrumentet bør være. Vanligvis vil en vinkel på 1 0 _3 o være passende. Luminansen i et punkt lar seg ikke bestemme i praksis. Luminansen som måles i et bestemt punkt sentralt i målefeltet vil avhenge både av lysanlegget, stedet det måles fra og størrelsen på luminansmeterets målefelt. Med så mange parametre er det forholdsvis vanskelig å foreta målinger med god reproduserbarhet, og det er viktig med en nøye registrering av måleb.etingelsene. Det er ikke hensiktsmessig å basere kontraktskrav på oppnådde luminanser uten i helt spesielle tilfeller. Fremgangsmåten forutsetter at flaten er stor, har jevn luminans og at overflaten reflekterer forholdsvis diffust. Målecellen bør holdes ca. 0,5m fra flaten mens en passer på at den aktuelle flaten avskjermes minst mulig. Direkte lys fra lyskilder må ikke treffe fotocellen. Denne metoden egner seg ikke til annet enn å skaffe seg et grovt inntrykk av luminansfordelingen. Ellers er et luminansmeter nødvendig. Observasjonssted Luminansmeteret plasseres på stativ i det punktet som arbeidsplassen vanligvis observeres fra. Objektivet plasseres i den øyeposisjon som normalt benyttes under arbeid. Foregår arbeidet over et større område, må en ut fra skjønn velge flere representative måleposisjoner. 7.3 Armaturluminanser De metoder som anvendes for å karakterisere ubehagsblending er slik at de forutsetter et svært arbeid med å måle og bearbeide luminansene. I praksis er dette ikke gjennomførbart. En enklere oppgave er å kartlegge armaturluminansene. Det finnes metoder som beskriver blendingsforholdene ut fra armaturens middelluminans. Armaturer har gjerne liten utstrekning i synsretningen, men stor utstrekning på tvers av synsretningen. Ettersom tilgjengelige luminansmetere har et sirkulært målefelt, krever måleoppgaven at målefeltet er veldig lite. Dette betyr at man må ha mange målepunkter på tvers av armaturen. Middelluminanser som fremkommer på denne måten har erfaringsmessig store avvik i forhold til de middelluminanser som fremkommer under måling i kontrollerte forhold i et laboratorium. Det arbeides med å utvikle instrumenter for direkte måling av midlere armaturluminans. 12

Lyskultur Publikasjon nr. 22: Etterkontroll av lysanlegg 7.4 Kontrastgjengivelsesfaktor Måling av kontrastgjengivelsesfaktor CRFR krever tilgang til spesielle refleksjonsnormaler (Luminance Contrast Standard Type 1104. Bruel & Kjær, Danmark) og et luminansmeter montert på stativ. Refleksjonsnormalen har to felt som skal måles i samme posisjon i arbeidsområdet, et sort og et hvitt. holdene uheldige. Dette må bedres ved å forskyve armatur og/eller arbeidsplass slik at speilbildet forsvinner. 7.5 Reflektans Når en forutsetter diffuse flater, er det mulig å bestemme en tilnærmet verdi for reflektansen på grunnlag av to belysningsstyrkemålinger: p = <Pren. / <Pinn ::=: Eme! / Epå Dark Surface Light Surface p <Pren <Pinn Eme! Epå =reflektans under gitte forhold =reflektert lysfluks =innfallende lysfluks =belysningsstyrke når målecelle holdes parallelt med og vendt mot flaten =belysningsstyrke når målecelle holdes plant mot og vendt fra flaten Kontrasten målt i en referansebelysning Cref oppgis for hvert enkelt sett av normaler. Luminansmeteret må være fokuserbart ned til 0,5m, og ikke ha større målevinkel enn 10. Kontrasten måles i (n) punkt i arbeidsfeltet. For hvert punkt (i) beregnes kontrasten C C. - 1- Lsvar,-Lhvi' Lhvit og kontrastgjengivelsesfaktoren CRFR Tilnærmelsen ligger i at flaten i praksis ikke er uendelig stor og heller ikke er jevnt belyst. Den verdien for p som finnes på denne måten vil sannsynligvis være noe for liten. Målecellen holdes i en avstand på ca. 0,5m fra flaten mens en passer på at den aktuelle flaten avskjermes minst mulig. Direkte lys fra lyskilder må ikke treffe fotocellen. Feilen vil være f <5% dersom diameteren på prøvefeltet d > 4m, f <10% når d >3m. Alternativt til metoden foran er at man benytter et transportabelt spesialinstrument for måling av reflektans. Disse er imidlertid meget få og vanskelig å få låne. CRFRi=~ Ce! Den minste verdien av CRFR skal ikke være mindre enn kravet til kontrastgjengivelsesfaktor (CIE-publikasjon 29.2). Det finnes også spesialinstrumenter for å måle kontrastgjengivelsesfaktoren direkte, men disse er vanskelig tilgjengelig. Kontrastforholdene på arbeidsplassen kan undersøkes ved hjelp aven speilprøve. Et speil legges på arbeidsplassen i det området som normalt observeres. Dersom man fra vanlig arbeidsposisjon ser speilbildet av armatur eller lyskilde, er synsfor- 13

Publikasjon nr. 22: Etterkontroll av lysanlegg Lyskultur 8. Presentasjon av måledata 8.1 Belysningsstyrker Belysningsstyrker presenteres enklest i form av tabeller eller at måleverdiene tegnes inn på et grunnriss av lokalet. Skjema på side 27 kan benyttes. Dersom belysningsstyrkene er målt midt i rektangler, beregnes gjennomsnittlig belysningsstyrke av disse. Jevnhetsgraden jl beregnes av:. Errtin )1= Emid Som nevnt tidligere finnes det ingen praktisk brukbare metoder for måling av ubehagsblending. Til undersøkelser av orienterende art kan en for ubehagsblending og de totale synsforhold ha stor nytte av vurderinger fra en person med lysteknisk erfaring. Generelle observasjoner av armaturtype, avskjerming, innsyn til lyskilde, vil være nyttig for å vurdere blendingsforholdene. 8.2 Luminanser Luminansmålingene kan også presenteres i tabeller. Men ofte ønsker man bare å kontrollere luminansene i et begrenset antall punkter, og da er det mest hensiktsmessig å vise målepunktene med de målte verdier på en perspektivskisse. Disse data kan overføres til et polaroid eller et digitalt bilde. Det bør benyttes et vidvinkelobjektiv, 35mm brennvidde er ofte passende. Ettersom luminansen er avhengig av observasjonssted er det viktig at dette blir angitt på en entydig måte. 8.3 Visuelle observasjoner Arbeidsmiljøloven stiller kravet "... Det skal sørges for gode lysforhold, om mulig dagslys og utsyn... ". Mulighet for utsikt og kvaliteten på denne bedømmes ved undersøkelser der denne bestemmelsen er relevant. 8.4 Målerapportens utforming Målerapporten skal inneholde følgende angivelser: a) Nøyaktig betegnelse for bygningen og rommet. b) Navn og underskrift av målepersonen. c) Tidspunktet for målingen. d) Nøyaktig betegnelse for de anvendte måleinstrumenter. e) Grunnriss og i visse tilfeller oppriss av målerommet, hvor rutenett og målepunkter er inntegnet. f) Angivelse av romdimensjonene l, b og h. g) Angivelse av lamper og armaturer i anlegget. h) Lystekniske støneiser som spesifisert i punktene 11 og 12. Måleresultater angis i samsvar med punktene 6 og 9. i) Angivelse av nettspenningen og den koneksjonsfaktor som er brukt under målingen. j) Angivelse av romtemperatur. k) Spesielle forhold ved målingen. l) For en del formål er det nødvendig med en sammenligning og diskusjon av måleresultatene i pkt. hunder hensyntagen til punkt 10 og kravene i forskrifter, regler og/eller andre relevante dokumenter. m) Underskrift og dato. 14

Lyskultur 9. Vurdering av awik mellom krav og målte verdier 9.1 Beregningssamsvar Det er gjort få studier av problemene knyttet til sammenligning av målte og beregnede belysningsstyrker. Det er dog påvist at det er større avvik mellom målte og beregnede verdier for møblerte rom enn for tomme. Problemene med å anslå riktig vedlikeholdsfaktor antas å være den viktigste årsaken til de avvik som påvises. Når man korrigerer for dette, får man for takmonterte armaturer i regelmessige installasjoner et avvik innenfor +/- 5% og tilsvarende +/- 10% for uregelmessige installasjoner. For uregelmessige installasjoner påvises det større avvik i enkelte situasjoner. 9.2 Toleransegrenser mellom beregninger og målinger CIE har drøftet dette emnet, men endelige resultater foreligger ikke. Diskusjonen indikerer at følgende toleranser ansees å være realistiske: Beregnede belysningsstyrker: midlere belysningsstyrke: belysningsstyrker i punkt: Toleransene forutsetter at alle forutsetninger med hensyn til lysanleggets drift og tekniske spesifikasjoner er oppfylt. Måling av belysningsstyrker: midlere belysningsstyrke: belysningsstyrker i punkt: Toleransene forutsetter at det ved måling nyttes utstyr som tilfredsstiller kravene til utstyr i følge klasse A (se pkt.6.1, tabell 2) og at målingene er i samsvar med punktene 4.1-6.3. En vanlig metode for å angi en feil f, forårsaket av et antall av n delfeil fl, f2,...fn: er følgende formel: j=-vp+jl2+...p +/- 5% +/- 10% +/- 10% +/- 20% Publikasjon nr. 22: Etterkontroll av lysanlegg Mellom målt og beregnet midlere belysningsstyrke vil en etter dette eksempelvis måtte akseptere et avvik på For belysningsstyrken i de enkelte punkt må man akseptere et avvik på fiji/likt = -V 10 2 + 20 2 % = 22% 9.3 Årsak til avvik Når man i praksis påviser avvik mellom beregning og måling som ikke kan skyldes unøyaktigheter eller mangler ved rutinene for lysberegningen eller lysmålingen av anlegget, vil årsaken til avviket sannsynligvis være at en av følgende faktorer ikke er som forutsatt: armaturantallet er av praktiske eller andre grunner endret romflatens reflektanser er endret armaturen eller lyskildens driftsforhold armaturens lysfordeling og/eller virkningsgrad lyskildenes lysfluks Lyskildens lysfluks kan avvike fordi det er montert en annen type lyskilde enn forutsatt. Som nevnt i punkt 3.3.1 tillater normene for lyskilder ganske betydelige negative avvik fra oppgitt lysfluks. Ved eventuelt for lave nivå er det vesentlig mere sannsynlig at dette skyldes lyskildene enn at det skyldes armaturene. Årsaken til avviket kan fastslås ved å måle armaturer og lyskilder på et nøytralt laboratorium. I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig å måle en armatur og fem lyskilder, alle tilfeldig valgt fra anlegget. 9.4 Garantiansvar I noen tilfeller forlanges det garantier for at belysningen holder et visst kvantitativt nivå, og det er gjerne et av de siste leddene i leverandørkjeden som får garantikravet, f.eks. installatør eller armaturleverandør. Erfaring tyder på at disse ikke har så stor tyngde i markedet at de klarer å overføre relevante deler av garantiansvaret til sine leverandører. En kan tenke seg tilfeller hvor en part hevder at garantiforpliktelser må innfris, på tross av at det ikke kan påvises feil ved tekniske data, beregninger eller målinger. 15

Publikasjon nr. 22: Etterkontroll av lysanlegg Lyskultur 10. Orienterende målinger Målingen skal fastslå behovet for eventuelle tiltak som f.eks. vedlikehold, miljøtiltak på arbeidsplassen eller kontrollmåling. Den som skal utføre orienterende målinger bør ha god kompetanse. 10.1 Størrelser som skal angis Følgende størrelser skal måles: Allmennbelysning Belysning på arbeidsplasser. En bør gi en vurdering av følgende forhold: Luminansforholdene. (mørkt, middels, lyst) Blendingsforholdene Utsyn Lysanleggets driftstilstand. En bør gi en vurdering av følgende forhold: Luminansforholdene. (mørkt, middels, lyst) Blendingsforholdene. Utsyn Lysanleggets driftstilstand. Følgende opplysninger bør angis: Type armatur og avskjerming. Type lyskilde og lysfarge. Vinduenes antall, størrelse og plassering. 11.2 Måleinstrumenter Til presisjonsmålinger anvendes lystekniske instrumenter klasse A. Voltmetere skal være klasse 0,5 eller bedre. Tilsvarende digitalt instrument må ha en oppløsning på 0,1 Veller bedre. Følgende opplysninger bør angis: Type armatur og avskjerming. Type lyskilde og lysfarge. 10.2 Måleinstrumenter Til orienterende målinger anvendes instrumenter av klasse A eller B. 11. Kontrollmålinger Målingene skal danne grunnlag for en vurdering opp mot avtale, kontrakt, lov eller regelverk. Den som skal utføre målingen må besitte god lysteknisk kompetanse. 11.1 Størrelser som skal angis Følgende størrelser skal måles: Allmennbelysning. Belysningsstyrker på arbeidsplasser. Spenning. Temperatur. Avhengig av forholdene bør følgende måles: Luminans. Reflektans. Kontrastreduksjon. 11.3 Korreksjon I den grad det er mulig korrigeres måledata for driftsforhold som avviker fra forutsetningene. 11.4 Konklusjon I mange tilfeller vil det være riktig å gi en sammenfattende vurdering av om lysanlegget er i samsvar med kravene eller forutsetningene. 12. Anbefalinger for anbudsbeskrivelser Anbudsbeskrivelser må utformes på en slik måte at det er samsvar mellom de krav som forlanges oppfylt for lysanlegget og den måten lysanlegget i praksis kan kontrolleres på. 16

Lyskultur Publikasjon nr. 22: Etterkontroll av lysanlegg I det følgende gis en sjekkliste for lysteknisk innhold i anbudsspesifikasjoner og anbefalinger som tar sikte på å bidra til dette. Den endelige utforming av anbudsbeskrivelsen må avhenge av anleggets type og karakter. Listen angir punkter som kan være relevante i beskrivelsen. For de aktuelle anbud finnes de aktuelle punkter. Deretter klargjøres og spesifiseres disse med bakgrunn i de foranstående kapitler. 12.3 Arbeidsplassbelysning Hva skal måles?: Reflektanser Belysningsstyrker Luminanser. Krav til belysningsstyrke på kontrolltidspunkt. Er kravet nyverdi eller vedlikeholdt verdi? Plassering av måleplan og målepunkter. 12.1 Forutsetninger og grunnlag for databeregninger Hvilke dataprogram aksepteres til dokumentasjon? (liste over program). Hvilken lysfluks skal antas for lyskildene? Hvilken verdi skal antas for vedlikeholdsfaktoren? Hvilken reflektans har rommets flater? Antall og plassering av beregningspunkt. 12.2 Allmennbelysning og trafikkarealer Krav til belysningsstyrke på kontrolltidspunkt. Er kravet nyverdi eller vedlikeholdt verdi? Hva skal måles?: Reflektanser Belysningsstyrker Plassering av måleplan og målepunkter. Behandling av måledata. (middelverdi, jevnhet) Forutsatte reflektanser for tak vegger og gulv. 12.4 Kontrollmåling En må angi om det ubetinget kreves at anlegget skal kontrollmåles eller hvilke forhold som kan gi grunnlag for krav om kontrollmåling. I tilfelle kontrollmåling skal foretas vil de forhold målingene kreves foretatt under, påvirke mulige tidspunkt for målingene og kostnadene forbundet med disse. Følgende kan trenge en klargjøring: Hvem aksepteres som sakkyndig til å utføre målingen (uavhengig instans)? Krav til instrumentenes klasse. Måletidspunkt. Hvilke bruk av anlegget må påregnes før måling finner sted? Anleggets driftstilstand ved måletidspunktet. Ved eventuelt avvikende driftstilstand, skal - armaturer og lyskilder vaskes? - lysrør skiftes? Skal målingene foretas i et tomt eller møblert rom? Hvilke armaturer skal være tent / slukket ved målingen? Temperaturforhold og spenning. Stabiliseringstid før måling. Rutiner for koneksjon for avvikende forhold ved - lysanleggets driftstilstand - armaturenes omgivelsestemperatur - armaturenes påtrykte spenning - lokalets reflektanser. 12.5 Korrigering av målinger En må angi hvilke forhold som betinger at målinger skal korrigeres og hvordan denne skal foregå. 17

Publikasjon nr. 22: Etterkontroll av lysanlegg Lyskultur 12.6 Målerapportens utforming Vanligvis bør en kreve en målerapport som omtalt i pkt.12. En kan vurdere om det foreligger spesielle forhold som betinger en justering av rapportens innhold. 12.7 Godkjenning Det må spesifiseres hvilken fremgangsmåte og hvilke kriterier som skal benyttes for å fastslå om anlegget er i samsvar med kravene. 12.8 Kostnader Hvern skal bære kostnadene for målingene? Hvem skal bære eventuelle ekstrakostnader, f.eks. uforutsett rengjøring - lyskildeskift. 18

Lyskultur Publikasjon nr. 22: Etterkontroll av lysanlegg Målerapport for innendørs lysanlegg Bedrift:. Adresse:. Bygning:... Rom:. Ansvarlig for målingene: Navn:. Adresse:. Utført/assistert ved målingene: Navn:. Adresse:. Rapportens omfang: sider Vedlegg: sider type:. Krav til belysningsstyrker Allmennbelysning: Nominelt krav til minimum vedlikeholdt belysningsstyrke: En = lux. Referanse:.. Plassbelysning: Nominelt krav til minimum vedlikeholdt belysningsstyrke: En = lux. Referanse:.. Sammendrag av måleresultatene Allmennbelysning:... lux. Jevnhetsgrad, jl =Emi,Æmid = / =. Plassbelysning: Minste middelverdi på noen arbeidsplasser: Middelverdi alle arbeidsplasser: lux lux Fargetemperatur: K (iflg. katalog) Ra-indeks: (iflg. katalog) Vurdering av lysanlegget Blending: Ikke tilfredsstillende Tilfredsstillende Meget tilfredsstillende Allmennbelysningen Plassbelysningen Kontrastforholdene Ikke tilfredsstillende Tilfredsstillende Meget tilfredsstillende Allmennbelysningen Plassbelysningen Lysanleggets standard sammenholdt med kravene: meget bra tilfredsstillende vedlikehold påkrevet må forbedres.. Sted: Dato: Underskrift:. 19

Publikasjon nr. 22: Etterkontroll av lysanlegg LyskuItur Måleresultater Skjemaet er brukt til måling av: Allmennbelysning: Plassbelysning. Belysningsstyrker Angivelse av målepunktene er vist i vedlegg m. er ikke vist. Horisontal belysningsstyrke Eh i høyde m. målepunkt 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Eh lux målepunkt 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Eh lux Jevnhetsgrad, j, =Emi,Æmid = / =. Luminanser i synsfeltet (cd/m2): nært omgivende perifert. Reflektanser tak:... vegg: vegg: gulv: møbler:. Blending Sett kryss for forekomst av blending: Lite Merkbart Ubehagelig vinduer armaturer annet Driftsspenning Ved målingens begynnelse: Ved målingens slutt: i en armatur: i en armatur: V V i en stikkontakt i en stikkontakt V V Temperatur Romtemperatur: C Armaturens omgivelsestemperatur: C 20

Lyskultur Publikasjon nr. 22: Etterkontroll av lysanlegg Måleinstrumenter For belysningsstyrke: fabrikat:. Klasse: Total feil i følge pkt.7.1:. type:. Kalibreringsdato:. For luminans: Klasse:. For spenning: For temperatur: fabrikat:. Total feil i følge pkt.7.1:. fabrikat:. fabrikat:. type:. Kalibreringsdato:. type:. type:. Opplysninger om lokalet Lokalets bruk, aktivitet i lokalet Rommet er møblert. tomt antall arbeidsplasser. Mål: lengde. bredde... høyde. Vinduer: nei... ja. mulighet for utsyn: nei... Ja. Opplysninger om lysanlegget Anleggets byggeår: Siste lampeskift: Siste rengjøring:. Driftstilstand (sett kryss) rent noe smuss mye smuss sterkt smusset. Lyskilder: fabrikat:. type:. Katalogdata: Lysfluks: lumen Fargetemperatur: K Ra-indeks:. Armaturer: fabrikat: type:. Avskjerming (beskrivelse):. Armatur (beskrivelse):. Armaturenes plassering:. Avstand gulv - armaturens lysende flate: m. Tenning av allmennbelysning:. Tenning av plassbelysning:. 21

Publikasjon nr. 22: Etterkontroll av lysanlegg Lyskultur Referanser 1. Augdal, A, Bjørset, H.-H., Dyhr Jensen, c., Fredriksen, E., Hokfelt, S. "Måling af belysningsstyrker og luminanser i belysningsanlæg". Lysteknisk Laboratorium, Lyngby. Rapport nr. 32. 1982. ISBN 87 87550-23-7. 2. Lindemuth, F, Krochmann, J.: "Empfehlungen zur Messung von Beleuchtungsanlagen". Schriftenreihe der Bundesanstalt flir Arbeitsschutz (BAU), Forschungsbericht 567. ISBN 3-88314-868-7. 3. CIE Publication no. 53 "Methods of characterizing the performance of radiometers and photometers", 1982. 4. DIN 5035 "Innenraumbeleuchtung mit ktinstlichem Licht. Teil 6 "Messung und Bewertung". 5. CIE Publication 103/6 "CIE Technical Collection 1993/6". 6. van Bommel, W., de Man, M. "Test model for computer programs used in the interior lighting". Lux Europa 1993. 7. IEC Publication 662 First Edition 1980. Amended in accordance with Amendments: 1 (1986), 2 (1987), 3 (1990),4 (1992), 5 (1993) "High-pressure sodium vapour lamps". 8. IEC Publication 969 First Edition 1988 with Amendment 1 (1991) "Self-ballasted lamps for generallighting services. Performance requirements". 9. IEC Publication 1167 First Edition 1992-08 "Metal halide lamps". 10. IEC Publication 81 Fourth Edition 1984. Amended in accordance with Amendments: 1 (1987), 2 (1988), 3 (1992),4 (1993) "Tubular fluorescent lamps for general lighting service". 11. Bougdah, H., Carter, D. J. "Illuminance from electric lighting installations: Methods of comparison of measured and calculated values". Lighting Res. Technol. 23 (3) 155-158. 1991. 12. Slater, A.I., Wilkins, lp., Stockmar, A: "A comparison of computer calculated lighting distributions and measurements". Proceedings CIE 21st Session, Venice 1987. 13. Slater, AI.: "Illuminance distributions: Prediction for uniform and non-uniform lighting". Lighting Res. Technol. 21 (4) 133-158. 1989. 14. Aldworth, R.: "Subject: Tolerances in Lighting Design and Measurement". Brev fra CIEs president til alle CIEs nasjonalkomrniteer datert 1991-11-21. 22

Lyskultur Publikasjon nr. 22: Etterkontroll av lysanlegg 15. 5.5 Bjørset, H.-H.: "Lysteknikk. Lys og belysning". Universitetsforlaget. ISBN 82-00-26054-2. 2. utgave 1980. 16. Luminance Contrast Meter Type 1100. Luminance Contrast Standard Type 1104. BrUel & Kjær, Danmark. 17. DIN 5032 "Lichtmessung", Teil6 "Photometer. Begriffe, Eigenschaften und deren Kennzeichnung". Dezember 1985. 18. Arbeidsmiljøloven av 4. feb. 1977 nr. 4. 8 nr. 1. bokstav b). 19. Bjørset, H.-H.: Lys og belysning i arbeidsmiljøet. Tapir Forlag 1980. ISBN 82-519-0385-8. 20. Lyskultur: Luxtabell. Veiledning i valg av belysningsstyrker. 23

Publikasjon nr. 22: Etterkontroll av lysanlegg Lyskultur Notater:

LyskuItur har som formål å informere om riktig og rasjonell bruk av lys både til forbruker og det faglige miljø. Lyskultur er en nøytral samarbeidsorganisasjon med medlemmer fra departementer, offentlige institusjoner, rådgivende ingeniører, elektroentreprenører, interiørarkitekter, landskapsarkitekter, arkitekter, e-verk, belysningsbransjen, møbel- og interiørbransjen, verne- og helsepersonell, optikere og forbrukere. Alle kan bli medlem av Lyskultur. Medlemmer av Lyskultur blir holdt løpende orientert om planlagte medlemsmøter, foredrag, kongresser, kurs, seminarer og annen opplysningsvirksomhet som Lyskultur arrangerer. har adgang til Lyskulturs Arsmøte, hvor man i tillegg til organisasjonsmessige saker har faglige programmer. blir holdt orientert om den Iystekniske utvikling ved informasjon direkte fra Lyskultur, fra medlemsbladet "LVS", internettsider, eller gjennom tidsskrifter som Lyskultur samarbeider med. har adgang til Lyskulturs bibliotek om belysningsfaglige emner. har redusert deltageravgift til de kurs og seminarer Lyskultur og Lyskulturs KompetanseSenter arrangerer, eller hvor organisasjonen er medarrangør. får alle publikasjoner som utgis av Lyskultur til redusert pris. Lyskultur står tilsluttet Den Internasjonale Belysningskommisjon - eie, og er av denne anerkjent som Norsk Lysteknisk Komite. Ønsker De nærmere opplysninger, så skriv eller ring oss: LYS KULTUR Postboks 65, 1321 Stabekk Tlf.: 67 102840 Fax: 67 102841 E-post: sekretariat@lyskultur.no Internett: www.lyskultur.no