Dag M. Furevik, Terje Jørgensen, Svein Løkkeborg, Anne-Britt Tysseland og Jan Tore Øvredal

Like dokumenter
RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Sammenlignende fiskeforsøk med bunnsatte og fløytede fisketeiner i fisket etter torsk i Varangerfjorden

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Prosedyre for rigging og bruk av Harstad trål i forbindelse med «Barents Sea NOR-RUS 0-group cruise in Autumn»

Utvikling av teinebasert fiskeri og levende fangst for den mindre kystflåten

r a p p o r t f r a H A V FOR S K N I N G e n DEGREE- Miljøvennlig bunntrålgear Funksjonstesting av rullende bobbinser på sidegearet

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2000

r a p p o r t f r a H A V F O R S K N I N G e n Atferdsbasert seleksjon i reketrål Forsøk med MS Fangst i Lyngenfjorden i Troms november 2005

TOKTRAPPORT SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2002

Campelen 1800-Barents Sea NOR-RUS. Ref.id.: KS&SMS Prosedyre Side 1 av 8

UTVIKLING AV FANGSTTEKNOLOGI ETTER SJØPØLSE (STICHOPUS TREMULUS)

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Prosedyre for rigging og bruk av Campelen 1800 under «North Sea NOR shrimp NDSK cruise in Jan. Nov.

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2004

r a p p o r t f r a H A V F O R S K N I N G e n Rekeatferd under tråling Vertikalinngang og utsortering gjennom masker i trålbelgen

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003

Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009

s '1Gt~ ~ TOKTRAPPORT: KOMPARATIVE FISKEFORSØK MED GARN OG TEINER Tokt med MS"RANSBØEN" , Prosjekt nr , tokt nr.

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf SO 00

72.75$33257Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã TOKTNR.: AVGANG: Bodø 07 juni ANKOMST: Tromsø 06 juli Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø.

a) Magerøysundet. Sør og øst for en linje trukket mellom punktene:

Effekter av tarehøsting på fisk

# 06. Tittel. Bruk av sorteringsrist i trålfiske etter sei, Haltenbanken Kjell Gamst Fiskeridirektoratet, Bergen Norskehavet, Haltenbanken

Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø. Det var ikke gitt tillatelse til å undersøke sør for N i russisk økonomisk sone (RØS)

Forsøk med Trygg-rist med 10 mm spileavstand, og pose av kvadratmasker om bord i MS Caprice april 2015

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F "ELDJARN"

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax:

MAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006

Tittel. Forfattere Ansvarlig institusjon Geografisk område Område/ Lokasjon Tidsrom Fartøy/ Registreringsnummer Lengste lengde/ HK Kilde

Fluktåpninger i kongekrabbeteiner

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

Bergen, Austevollshella, Toktet avsluttes på makrellfeltet vest for 4 W den , da fartøyet går i aktivt fiske.

rapport fra havforskningen

05/08/2002 Bugøynes. 16/08/2002 Bugøynes

MAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT. "Michael Sars" FARTØY: TIDSROM: Båtkontoret Havforskningsinstituttet

Toktrapport fra forsøkene med redskapsmodifikasjoner

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008

TOKTRAPPORT. F/F "Michael Sars" tokt nr:

Nettløsninger foran og bak Deep Vision systemet

Turistfiske etter kongekrabbe

Forsøk med sollerist av plast

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Reketrålforsøk i Hopendjupet med F/F «Helmer Hanssen» i perioden

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2014

REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

Forskrift om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26 Ø mv. i 2016

Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid

NOTAT Tiltak for elvemusling i Hitra kommune Bruelva

Overvåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Forundersøkelse

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013

NS 9435 Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauete observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Skandinavisk naturovervåking AS

Forskrift om endring i forskrift om bruk av sorteringsristsystem i fiske med stormasket trål

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget /05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR VEDTAK, ENSTEMMIG;

TOKTRAPPORT Kartlegging kongekrabbe 2007

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Sammenligning mellom Newfoundlandteina og tokammerteina: Fiskeforsøk etter torsk i Vesterålen i mars/april 2013

[i] FISKERIDIREKTORATET

Fangstregulerende tiltak i fisket etter kolmule

Bunntråling i Barentshavet

Levendefangst i teiner ved lakseanlegg. Bjørn-Steinar Sæther Nofima

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006

Rapport. Rekefiske med teiner. Et forsøk i Malangen feltet. Forfatter(e) Manu Sistiaga Bjørn Jørgensen

APPENDIKS l NOTAT. fra : Are Dommasnes, Knut Sunnanaa, Knut Korsbrekke. dato : 15. juni 1994

Undersøkelse av grunnforholdene på Stokkenes, Eid kommune

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012

NOTAT. Oppdrag Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann

FJORD I NORD TOKTET til Kaldfjord, Repparfjord og Porsangerfjorden med G.O. Sars

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008

Novatek AS har brukt eget utstyr til inspeksjonen. Utstyret som er brukt er følgende:

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den

Sandnes Kommune. Dykkerundersøkelse av utslippsledning Apalstøveien, Høle

14/ Forskrift om regulering av fiske for å beskytte sårbare marine økosystemer.

FMC BIOPOLYMER TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012

FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN OG INDRE FARVANN.

TOKTRAPPORT. F/F "Håkon Mosby" tokt nr:

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

(12) PATENT (19) NO (11) (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

Laksunger utenom strykområdene i Numedalslågen

STIGA VILLA 92M

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2007

NOTAT Tiltak for elvemusling på Hitra Langvasselva

med canvas Canvas Grafikk Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS

MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder

Forsøk med sorteringsrister for utsortering av småreke utført i regi av Fiskeridirektoratet i 2015 og 2016

Transkript:

Dag M. Furevik, Terje Jørgensen, Svein Løkkeborg, Anne-Britt Tysseland og Jan Tore Øvredal

Tetthetsberegning av kongekrabbe i Neidenfjorden basert på undervannsvideo sammenholdt med teine og trål av Dag M. Furevik, Terje Jørgensen, Svein Løkkeborg, Anne-Britt Tysseland og Jan Tore Øvredal

Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Materiale og metoder... 4 Resultater... 8 Video-observasjoner av kongekrabbe... 8 Teine... 10 Trål... 10 Diskusjon... 12 3

Innledning Samplingredskapene teine og trål som brukes i bestandsberegning av kongekrabbe har en del usikkerhetsfaktorer med hensyn til effektivt fangstareal og fangsteffektivitet. En ville derfor sammenholde resultater fra disse redskaper med absolutte tetthetsmål basert på undervannsvideo. Neidenfjorden i Øst-Finnmark er valgt som forsøksområde (Figur 1). Dette er en fjord med passende størrelse og dyp slik at størstedelen av den kan dekkes både med video, teine og trål. Forsøkene ble utført fra 31.8 til 9.9.2009. De forskjellige delforsøkene ble utført så tett på hverandre som mulig for at en skulle kunne anta lik fordeling av krabben. Rekkefølgen var video - trål - teine. I forsøksperioden fikk en også tillatelse til å stenge fjorden for kommersielt fiske.. Figur 1. Oversiktskart over området Materiale og metoder Videokartleggingen og teineforsøkene ble utført fra F/F Fangst mens trålforsøkene ble gjort med F/F Johan Rud. Videoriggen som ble benyttet (Figur 2 og 3) var utstyrt med kamera, pan and tilt, laserlys og gasslys. Under tauing var riggen festet midtskips og høyde over bunn ble justert med en garnvinsj. Laserlysene var montert med lengdeaksene parallelt og hadde en vertikal avstand på 0,8 m. Under tauing holdt båten en fart på 1-1 ½ knop. Videoinformasjonen ble lagret på 4

digital tape og i tillegg på en egen harddisk. Det ble videofilmet på totalt 8 transekt, 4 parallelle med fjorden og 4 tversgående (Figur 4). For hver krabbeobservasjon ble det notert tid, posisjon i forhold til laserpunkt, og bevegelsesretning (for krabber der det var tydelig bevegelse). Andre objekter som større stein ble også registrert. Fordeling av krabber langs transektene ble bestemt ved at posisjonen for hver krabbe ble estimert basert på utløpt tid og fartøyets fart. ved å ta tiden på hver krabbe observasjon fra starttidspunktet på transektet og plotte dette som en linje. Linjens punkter ble så plassert oppå og tilpasset grafisk videotransektene på kartet. Dette forutsetter at det ble holdt jevn fart under hele transektet, noe som ikke er kontrollert. Figur 2. Videorigg. Figur 3. Videorigg. 5

Figur 4. Kart over Neidenfjorden med videotransektene og trålhalene inntegnet. De runde punktene på videotransektene markerer observasjoner av krabbe. Det ble totalt satt 10 teiner (Figur 5 og 6) hvert døgn i 4 påfølgende døgn. Teinene ble satt parvis i rekke på to utover fjorden innenfor det området som var kartlagt med video. Avstand mellom teinene var 200 m. Ståtiden var 6 timer for alle teine. Om kvelden samme dag en var ferdig med videotelling av krabbe ble det foretatt fire parallelle trålhal på langs av fjorden og ca midt i fjorden (Figur 4). Det ble brukt en 6m bred bomtrål (Agassis trål) (Figur 7) som ble tauet med en fart av 1½ knop i en lengde av 0,75 n.mil. Alle krabbene både fra teine og trålforsøk ble sortert på kjønn og lengdemålt. Fordelingen av krabbeobservasjonene ved kartpresentasjon av transektene er gjort ut fra start og stopptid, og det er forutsatt tilnærmet konstant fart under slepet. 6

Figur 5. Kongekrabbeteine fra Dyrkorn. Figur. 6. Kvadratmasker nederst for utsortering av små krabber. Figur 7. Bomtrål hengende på akterenden av F/F Johan Rud. 7

Resultater Video-observasjoner av kongekrabbe Bunnen bestod av mudder/leire, med enkelte store steiner (tidspunkt notert). En så spor i mudderet fra organismer og noen ål (piler av gårde), bare få fisk ble observert. På tversgående transekt ble det i hver ende (mot kantene på sidene) grunnere og her bestod bunnen av mer småstein og det var mer tang og tare. Stedvis var det dårlig sikt, vannet var grumsete og i perioder ble det virvlet det opp støv (ved bunnkontakt). Periodene med dårlig/uten sikt var kortere enn 30 s.under tauing varierte avstanden mellom laserpunktene. Dette skyldtes at riggens avstand over bunnen ikke var konstant. Kontrasten mellom bunn og krabbe var generelt god og krabben var tydelig selv om sikten var dårlig. Krabbene var ikke jevnt fordelt langs transektene. Bevegelse var tydeligst hos store krabber. På de fire siste transektene ble krabbens retning ved bevegelse også notert. Av 24 krabber i tydelig bevegelse gikk to krabber sideveis og en rygget, resten var orientert i samme retning som bevegelsen. (I tillegg kunne det se ut som enda en krabbe rygget). Tetthet er angitt som antall krabber/100 m 2. Videotransekt 1 Start kl 095321. Stopp kl 115314. Retning N S. 9 større steiner observert, spredt langs transektet. 35 krabber innenfor stripen avgrenset av laserpunktene. Totalt observert 57 krabber. Tetthet = 0,86. Videotransekt 2 Start kl 132908. Stopp kl 152116. Retning S -N. 8 større steiner observert, spredt langs transekt. 63 krabber innenfor laserpunkt. Totalt observert 154 krabber. Tetthet = 1,69 Videotransekt 3 Start kl 154922. Stopp kl 175004. Retning N - S. 5 større steiner observert, spredt langs transekt. 25 krabber innenfor laserpunkt. Totalt observert 49 krabber. Tetthet = 0,69 8

Videotransekt 4 Start kl 085406. Stopp kl 093121. Retning Ø - V. 2 større steiner observert (1 med tangklase), spredt langs transekt. Små steinete bunn i hver ende. 2 krabber innenfor laserpunkt. Totalt observert 3 krabber. Tetthet = 0,16 Videotransekt 5 Start kl 094659. Stopp kl 103224. Retning V - Ø. 3 større steiner observert, spredt langs transekt. Små steinete bunn i hver ende. 11 krabber innenfor laserpunkt. Totalt observert 15 krabber. 1 krabbe velter bakover med løftede klør. Tetthet = 0,78 Videotransekt 6 Start kl 104611. Stopp kl 113103. Retning Ø - V. 5 større steiner observert, spredt langs transekt. Små steinete bunn i hver ende. 12 krabber innenfor laserpunkt. Totalt observert 29 krabber. Tetthet = 0,78 Videotransekt 7 Start kl 114727. Stopp kl 123025. Retning V -Ø. 3 større steiner observert, spredt langs transekt. Små-steinete bunn i hver ende. 64 krabber innenfor laserpunkt. Totalt observert 39 krabber. Småkrabber. En haug med ca 15 krabber (kun deler av haugen var synlig). 2 krabber hoppet opp med klørne oppe (angrepsposisjon?). Tetthet = 2,65 Videotransekt 8 Start kl 134824. Stopp kl 153038. Retning S - N. 2 større steiner observert, spredt langs transekt. 55 krabber innenfor laserpunkt. Totalt observert 114 krabber. To hauger med hhv 15 stk og 8 stk krabber. Dårlig sikt og vanskelig å se laserpunktene tydelig. Tetthet = 1,45 Krabbene var relativt lette å registrere, men enkelte steder var det svært dårlig sikt slik at en måtte veldig nært bunnen for å få sikre observasjoner. Figur 8 viser en krabbe i observasjonsfeltet med de lyse laserpunktene. Krabbene var noe flekkvis fordelt, og et par steder var det en del mindre hauger ( podding ) med krabbe (Figur 9). Gjennomsnittstetthet ut fra de 8 transektene ble beregnet til 1,16 krabber/100 m 2. 9

Figur 8. Kongekrabbe med det ene laserlyset like nedenfor føttene. Det andre lyset er den lyseste prikken Figur 9. Haug (Podding) av kongekrabbe. Teine Teinefangstene ga en gjennomsnittsfangst på 53 individer, og det gir et beregnet fangstareal ut fra video-observasjonene på 4631 m 2. Figur 10 viser lengde og kjønnsfordelingen av krabbene i teinefangstene. Trål De 4 trålhalene i rekkefølge fra vest mot øst ga fangst på henholdsvis 0, 0, 113 og 30 krabber. Gjennomsnittstetthet basert på fangstene i de 4 trålhalene blir 0,43 krabbe/100 m 2 som ut fra videoobservasjonene gir en fangsteffektivitet på 0,37. I Figur 11 er det gitt lengde- og kjønnsfordelingen av krabbene i trålhalene. 10

70 Females 60 Number of crabs 50 40 30 20 10 0 70 Males 60 Number of crabs 50 40 30 20 10 0 70 80 90 100 110 120 130 140 150 160 170 180 Carapace length (mm) Figur 10. Lengdefordeling av krabbe fanget i teiner. 10 Females Number of crabs 8 6 4 2 0 10 Males Number of crabs 8 6 4 2 0 70 80 90 100 110 120 130 140 150 160 170 180 Carapace length (mm) Figur 11. Lengdefordeling av krabbe fanget med trål. 11

Diskusjon Med de 8 videotransektene hadde vi en dekningsgrad på ca 2 promille. Med en flekkvis fordeling av krabber gir dette et usikkert estimat. Fjorden var stengt for kommersielt fiske og det var overhodet ingen annen aktivitet i området i perioden en gjennomførte de tre delforsøkene. Ser en på fig 4 og tetthet langs de forskjellige videotransektene er det høyest tetthet for de langsgående transektene i vest og avtagende østover. For de tversgående transektene er det en økende tetthet sørover i fjorden og spesielt på det innerste. Også innenfor hvert transekt (Figur 4) er krabbene flekkvis fordelt. Trålhalene er tatt omtrent oppå videotransekt 1, 2, 3 og 8. Trålen avsveipet ca 8335 m 2 i løpet av et hal, og basert på videoregistreringene skulle en derfor ha forventet bra med krabbe i alle halene. To hal hadde imidlertid ingen fangst. Det kan derfor stilles spørsmål ved om trålen enkelte ganger er ustabil, har dårlig bunnkontakt, eller lignende. Det var relativt stabile teinefangster i hele fjordområdet. At teinene fanget i gjennomsnitt noe større krabbe enn trålen kan skyldes at trålfangstene var fra de to østligste halene hvor det er noe grunnere og hvor en også hadde inntrykk av fra videoobservasjonene at krabbene var noe mindre. Det er også sannsynlig at teiene er størrelsesselektive. På grunn av de antatte problemene med bomtrålen bør forsøkene gjentas i Neidenfjorden. Sammenlignende forsøk bør også gjøres i et åpent havområde ute i Varangerfjorden for å sammenholde områder med forskjellige krabbetetthet, topografi og lys. 12