Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Høgskolen i Sør-Trøndelag Studenttilfredshetsundersøkelsen 2013

Innhold FORORD... 4 MÅLING AV STUDENTTILFREDSHET... 5 OM RAPPORTEN... 7 OPPSUMMERING... 8 RESULTATER... 10 1. TIDSBRUK PR. UKE... 10 1.1 ANTALL TIMER PR. UKE... 10 2 ARBEIDSMENGDE OG ARBEIDSVANER... 11 2.1 VURDERING AV ARBEIDSMENGDE HISTORISK... 11 2.2 VURDERING AV ARBEIDSMENGDE PR. AVDELING... 12 2.3 DELTAGELSE PÅ FORELESNING, SEMINAR OG LIGNENDE... 13 3 UNDERVISNINGSKVALITET OG LÆRINGSUTBYTTE... 14 3.1 TILFREDSHET UNDERVISNINGSKVALITET OG LÆRINGSUTBYTTE HISTORISK... 14 3.2 TILFREDSHET UNDERVISNINGSKVALITET OG LÆRINGSUTBYTTE PR. AVDELING... 15 3.3 INDEKS UNDERVISNINGSKVALITET... 16 3.4 INDEKS LÆRINGSUTBYTTE... 17 4 PRAKSIS... 18 4.1 TILFREDSHET PRAKSIS HISTORISK... 18 4.2 TILFREDSHET PRAKSIS PR. AVDELING... 19 4.3 INDEKS PRAKSIS... 20 5 FORSKNINGSBASERT UTDANNING... 21 5.1 FORSKNINGSBASERT UTDANNING HISTORISK... 21 5.2 FORSKNINGSBASERT UTDANNING PR. AVDELING... 22 5.3 INDEKS FORSKNINGSBASERT UTDANNING... 23 6 ADMINISTRASJON... 24 6.1 ADMINISTRASJON HISTORISK... 24 6.2 ADMINISTRASJON PR. AVDELING... 25 6.3 VURDERING AV INFORMASJONEN OM ADMINISTRATIVE TJENESTER... 26 6.4 INDEKS ADMINISTRASJON... 27 7 FYSISK LÆRINGSMILJØ... 28 7.1 VURDERING AV FYSISK LÆRINGSMILJØ HISTORISK... 28 7.2 VURDERING AV FYSISK LÆRINGSMILJØ PR. AVDELING... 29 7.3 INDEKS FYSISK LÆRINGSMILJØ... 30 8 INTERNETT OG DATATJENESTER... 31 8.1 VURDERING AV INTERNETT OG DATATJENESTER HISTORISK... 31 8.2 VURDERING AV INTERNETT OG DATATJENESTER PR. AVDELING... 32 8.3 INDEKS DATATJENESTER... 33 9 BIBLIOTEK... 34 9.1 VURDERING AV BIBLIOTEK HISTORISK... 34 9.2 VURDERING AV BIBLIOTEK PR. AVDELING... 35 9.3 INDEKS BIBLIOTEK... 36 10 STUDENTDEMOKRATIET... 37 10.1 VURDERING AV STUDENTDEMOKRATIET HISTORISK... 37 2

10.2 VURDERING AV STUDENTDEMOKRATIET PR. AVDELING... 38 10.3 INDEKS STUDENTDEMOKRATIET... 39 11 INTERNASJONALISERING... 40 11.1 STUDIEOPPHOLD I UTLANDET... 40 11.2 VURDERING AV INTERNASJONALISERING HISTORISK... 41 11.3 VURDERING AV INTERNASJONALISERING PR. AVDELING... 42 11.4 INDEKS INTERNASJONALISERING... 43 12 TOTAL TILFREDSHET... 44 12.1 TOTAL TILFREDSHET... 44 REGRESJON... 45 13 REGRESJONSMODELL STUDIEKVALITET 2013... 47 Vedlegg Vedlegg 1: Bakgrunnsvariabler Vedlegg 2: Avdelingsresultat for AFT Vedlegg 3: Avdelingsresultat for AHS Vedlegg 4: Avdelingsresultat for AITeL Vedlegg 5: Avdelingsresultat for ALT Vedlegg 6: Avdelingsresultat for ASP Vedlegg 7: Avdelingsresultat for Handelshøyskolen Vedlegg 8: Nedbrytninger program og årstrinn AFT (Excel) Vedlegg 9: Nedbrytninger program og årstrinn AHS (Excel) Vedlegg 10: Nedbrytninger program og årstrinn AITeL (Excel) Vedlegg 11: Nedbrytninger program og årstrinn ALT (Excel) Vedlegg 12: Nedbrytninger program og årstrinn ASP (Excel) Vedlegg 13: Nedbrytninger program og årstrinn Handelshøyskolen (Excel) Vedlegg 14: Spørreskjema Vedlegg 15: Tabeller til kvalitetsrapportering (utsendes sammen med kvalitetsrapportmal eller på forespørsel) 3

Forord Norfakta presenterer i denne rapporten resultatene fra Studenttilfredshetsundersøkelsen 2013, som er gjennomført på oppdrag fra Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Studenttilfredshetsundersøkelsen kartlegger studentenes tilfredshet med følgende temaer: Undervisningskvalitet og læringsutbytte Praksis Forskningsbasert utdanning Administrasjon Fysisk læringsmiljø Internett og datatjenester Biblioteket Studentdemokratiet Internasjonalisering Studenttilfredshetsundersøkelsen henvender seg til bachelorstudenter, 2. og 3. årstrinn, og masterstudenter ved høgskolens seks avdelinger; AFT, AHS, AITeL, ALT, ASP og Handelshøyskolen. Ved ALT har også 1. og 4. årstrinn mottatt undersøkelsen, men disse er holdt utenfor hovedrapporten. I hovedrapporten er resultatene for bachelor- og masterstudenter presentert samlet. Vedleggene inneholder nedbrytninger på blant annet programnivå. Datainnsamlingen er gjennomført som en webundersøkelse, hvor studentene har fått mulighet til å besvare undersøkelsen via høgskolens elektroniske læringsplattform, itslearning. Totalt har 18 studenter besvart undersøkelsen. Dette gir en total svarprosent på 36 prosent. Tabellen nedenfor viser antall innkomne svar pr avdeling med tilhørende svarprosent. Utvalgsstørrelsene viser faktiske innkomne svar før vekting mot avdeling. Avdeling Brutto utvalg % 1. uke % 2. uke % 3. uke % Endelig % AFT 975 21,9 % 298 30,6 % 372 38,2 % 389 39,9 % 422 43,3 % AHS 942 21,1 % 192 20,4 % 242 25,7 % 256 27,2 % 279 29,6 % AITeL 330 7,4 % 19,7 % 92 27,9 % 120 36,4 % 129 39,1 % ALT 1017 22,8 % 236 23,2 % 284 27,9 % 297 29,2 % 337 33,1 % ASP 4 10,4 % 41 8,9 % 96 20,7 % 104 22,5 % 110 23,8 % Handelshøyskolen 727 16,3 % 1 21,7 % 249 34,3 % 2 36,2 % 311 42,8 % TOTALT 44 990 22,2 % 1335 30,0 % 1429 32,1 % 18 35,7 % Den statistiske feilmarginen for utvalget som helhet er på inntil +/- 2,5 prosent. Ved nedbrytninger på bakgrunnsvariabler blir feilmarginene større. Trondheim 8. mai 2013 Øyvind Sletten Prosjektleder 4

Måling av studenttilfredshet Studenttilfredshetsundersøkelsen er en del av høgskolens kvalitetssystem som består av både utvalg/forum, rapportering, undersøkelser, evalueringer og andre aktiviteter. Høgskolen har innført mål- og resultatstyring, med en egen måltavle sier noe om hvilke mål og indikatorer høgskolen har, og hva ambisjonsnivået skal være. Måling av kvalitet er et aspekt ved mål- og resultatstyringen. Mens indikatorene i måltavla i større grad er knyttet til volum og produktivitet (hvor mye produserer vi, for eksempel i form av antall studiepoeng eller antall utvekslingsstudenter), handler måling av kvalitet i større grad om nytteverdi. Med nytteverdi mener vi hva vi leverer til våre studenter, hvordan vi leverer, og hvordan kvaliteten på tjenestene oppleves. Vi skiller mellom indikatorer for opplevd kvalitet og produksjonskvalitet, som vi i kvalitetsrapporteringen måler opp mot hverandre. Indikatorene for produksjonskvalitet er vanligvis kvantitative, mens indikatorene for opplevd kvalitet kan uttrykkes både kvantitativt og kvalitativt: 5

Opplevd kvalitet måles ved hjelp av tilfredshetsundersøkelser og andre typer evalueringer, som for eksempel emneevalueringer. Det som måles er respondentenes opplevelser og den opplevde kvaliteten. Denne undersøkelsen inngår som en av flere tilfredshetsundersøkelser i høgskolens kvalitetssystem. 6

Om rapporten På de neste sidene presenteres hovedfunnene fra undersøkelsen. Vi gjør oppmerksom på at resultatene er vektet med hensyn til utvalgets sammensetning i forhold til avdeling. Dette gjøres for å unngå at avdelinger blir over- eller underrepresentert i totalresultatene på grunn av høy eller lav svarprosent. Hvis ikke annet er oppgitt er alle tall i rapporten prosenttall. Resultater nedbrutt på programnivå, bakgrunnsvariabler og spørreskjema er vedlagt rapporten. Resultatene er kontrollert for bakgrunnsvariabler som avdeling, årskull, kjønn, alder og program. Resultatene er sammenlignet med undersøkelsene fra 2011 og 2012, unntatt der det er nye spørsmål. Tabellen nedenfor viser antall besvarelser pr avdeling etter at utvalget er vektet: Avdeling Antall Prosent % AFT 348 21,9 AHS 336 21,2 AITeL 118 7,4 ALT 3 22,9 ASP 1 10,4 Handelshøyskolen 2 16,3 TOTALT 18 100 Skalagjennomsnitt Studentenes vurderinger i intervjusituasjonen gjort ved hjelp av en skala fra 1 til 5. Denne skalaen er i ettertid omregnet til en poengskala fra 0-100: 1: svært misfornøyd/ svært dårlig/ helt uenig 0 poeng 2: misfornøyd/ dårlig/ delvis uenig 25 poeng 3: middels fornøyd/ verken eller 50 poeng 4: fornøyd/ bra/ delvis enig 75 poeng 5: svært fornøyd/ svært bra/ helt enig 100 poeng I denne analysen er de som svarer «vet ikke» holdt utenfor. 7

Oppsummering Arbeidsmengde og arbeidsvaner Om lag 7 av 10 HiST-studenter oppgir at de bruker inntil 35 timer pr uke på studiene, og 6 av 10 oppgir at de deltar på 76-100 % av forelesningene/seminarene. En stor andel av studentene mener arbeidsmengden er passe ( poeng). Resultatene viser at andre områder som studiets vanskelighetsgrad ( poeng), studiets faglige nivå ( poeng), mengden obligatorisk arbeid (56 poeng) samt mengden internasjonal litteratur (48 poeng) også i stor grad vurderes som passe. Undervisningskvalitet og læringsutbytte Studentene er fortsatt mest tilfredse med faglærernes faglige dyktighet ( poeng) og minst tilfredse med faglærerens pedagogiske dyktighet (49 poeng). Indeksen over læringsutbytte viser at studentene ved ASP og AFT er noe mindre tilfreds med sitt læringsutbytte sammenlignet med de andre studentene. Den samme studentgruppen har også en lavere skår enn de andre studentene i indeksen som viser gjennomsnittlig tilfredshet med undervisningskvalitet. Praksis På spørsmål om praksis ser vi at studentene fortsatt oppgir at de er middels tilfredse med de fleste områdene som blir målt i denne undersøkelsen. Studentene er mest tilfredse med veiledningen de fikk ute i praksisfeltet ( poeng). Resultatene viser store forskjeller mellom avdelingene. ASPstudentene er jevnt over mest fornøyde i sin vurdering av disse områdene. Forskningsbasert utdanning Studentene opplever ikke at de har fått god kjennskap til høgskolens egen forskning ( poeng). På alle spørsmål om forskningsbasert utdanning viser resultatene en nedgang sammenlignet med tidligere år. Administrasjon Mest fornøyd er studentene med informasjonen i studiehåndboka på nett ( poeng). Minst tilfreds er studentene med behandlingstid ved klage på sensur (39 poeng). Resultatene viser at en stor andel av studentene har svart «vet ikke» på spørsmålene om administrasjon, noe som tyder på lav kjennskap til de forskjellige tilbudene. ALT er langt mindre tilfredse med administrasjonen enn studentene ved de andre avdelingene (44 poeng mot HiST gjennomsnitt på poeng). På spørsmål om tilfredshet med informasjonen om administrative tjenester viser resultatene at studentene er mest tilfredse med informasjonen om eksamensavvikling ( poeng) og minst tilfredse med informasjon om fagvalg (46 poeng). Det er dog store variasjoner mellom avdelingene. Fysisk læringsmiljø Når det gjelder spørsmålene som omhandler campus, viser årets resultat at studentene er mest tilfredse med tilgjengeligheten til studielokalene (70 poeng), rengjøringen ( poeng) samt skolens beliggenhet og lokalisering ( poeng). Minst tilfredse er studentene med antallet grupperom (27 poeng) samt inneklima og luftkvalitet (36 poeng). Nedbrytningene på avdeling viser imidlertid at det er store forskjeller i grad av tilfredshet med det fysiske læringsmiljøet. Samlet sett ser vi at 8

studentene ved ASP og Handelshøyskolen fortsatt er de mest tilfredse mens studentene ved AHS er de minst tilfredse. Internett og datatjenester Studentene er mest tilfredse med tilgangen på trådløst internett (75 poeng), itslearning (74 poeng) samt studweb (73 poeng). Tilfredsheten på disse områdene har økt siden fjorårets måling. Minst tilfreds er studentene, som i 2012, med webmail ( poeng) og datateknisk hjelp ( poeng). Indeksen som viser gjennomsnittlig tilfredshet med datatjenester viser at studenter ved Handelshøyskolen er de mest fornøyde. Bibliotek Studentene er meget godt fornøyde med hjelpen de får på biblioteket (80 poeng). De mener også at biblioteket i stor grad dekker det behovet de har når det gjelder samlinger av bøker og tidsskrift (71 poeng) samt elektroniske samlinger og databaser ( poeng). Indeksen over gjennomsnittlig tilfredshet med biblioteket viser at den samlede tilfredsheten ligger på samme nivå som i 2012, og at studentene ved ALT er de mest tilfredse. Studentdemokratiet Studentene er middels tilfreds med områdene knyttet til studentdemokratiet. Studentene ved ASP oppgir imidlertid at de er godt fornøyd med disse områdene. Internasjonalisering Om lag halvparten av studentene har gjennomført eller vurdert å gjennomføre et studieopphold i utlandet. Det er store forskjeller mellom avdelingene med henhold til hvor fornøyd man er med informasjon og tilrettelegging av et studieopphold i utlandet. Total tilfredshet studiekvalitet Det er store forskjeller mellom avdelingene på den totale tilfredsheten med studiekvaliteten. Handelshøyskolen er fortsatt er de mest tilfredse totalt sett ( poeng), mens studentene ved ASP og AHS er de minst tilfredse (henholdsvis 50 og poeng). 9

Resultater 1. Tidsbruk pr. uke 1.1 Antall timer pr. uke Spørretekst: Hvor mange timer pr. uke bruker du på studiet, inklusive undervisning? Base: 2011:910 / 2012: 9/ 2013: 13 intervjuer Fortsatt oppgir om lag 7 av 10 HiST-studenter at de bruker inntil 35 timer pr. uke på studiene. Figur 1.1: Arbeidsmengde pr. avdeling (prosentandeler) Mindre enn 15 timer 15-20 timer 21-25 timer 26-30 timer 31-35 timer 36-40 timer 41-45 timer Mer enn 45 timer 0 20 40 80 100 2012: AFT 2013: AFT 5 3 8 6 8 8 16 20 18 23 19 20 11 10 14 9 2012: AHS 2013: AHS 7 4 14 14 18 19 23 18 14 16 17 10 4 6 3 4 2012: AITeL 2013: AITeL 4 3 5 6 12 6 21 26 26 20 18 20 8 9 3 6 2012: ALT 2013: ALT 8 10 18 21 23 19 21 23 18 15 7 5 1 22 2012: ASP 2013: ASP 7 1 10 9 6 9 18 32 28 22 18 19 5 2 5 4 2012: Handelshøyskolen 2013: Handelshøyskolen 10 5 9 12 17 15 18 21 19 19 18 16 8 4 4 6 HiST totalt 2012 HiST totalt 2013 7 4 12 10 13 15 21 20 19 19 14 17 6 7 5 5 Det er størst andel studenter ved AFT og AITeL som bruker mer enn 35 timer pr. uke på studiene. Andelen som bruker mer enn 35 timer pr. uke på studiene har gått noe opp sammenlignet med 2012. 10

2 Arbeidsmengde og arbeidsvaner 2.1 Vurdering av arbeidsmengde historisk Spørretekst: Hvordan opplever du følgende forhold? (Skala fra 1 til 5, hvor 1 er alt for lavt/alt for lite og 5 er alt for høyt/alt for mye). Base: 2011:910/ 2012:9/ 2013: 13 intervjuer Studiets faglige nivå Studiets vanskelighetsgrad Arbeidsmengden Mengden obligatoriske arbeider Mengden internasjonal og/eller fremmedspråklig litteratur på pensum En stor andel studenter oppfatter arbeidsmengden som akkurat passe stor Figur 2.1: Vurdering av arbeidsmengden for utvalget som helhet 2011 2012 2013 0 50 100 150 200 Arbeidsmengden 52 53 Studiets vanskelighetsgrad 48 48 Studiets faglige nivå 45 45 Mengden obligatorisk arbeid 45 48 56 Mengden internasj. litteratur 47 49 48 En skår på 50 poeng betyr at arbeidsmengden er passe. Høyere skårer indikerer at arbeidsmengden oppleves som for stor. Lav skår indikerer en opplevd lav arbeidsmengde. Nedbrutt på programnivå, på neste side, viser at det på noen områder er store forskjeller mellom avdelingene. 11

2.2 Vurdering av arbeidsmengde pr. avdeling Figur 2.2: Vurdering av arbeidsmengden pr. avdeling AFT AHS AITeL ALT ASP Handelshøyskolen HiST totalt 0 100 200 300 400 500 Studiets faglige nivå 68 68 Studiets vanskelighetsgrad 64 66 Arbeidsmengden 68 Mengden obligatorisk arbeid 52 56 Mengden internasj. litteratur 52 38 53 34 49 48 12

2.3 Deltagelse på forelesning, seminar og lignende Spørretekst: Hvor stor andel av ikke-obligatoriske forelesningene, seminarer eller lignende deltar du vanligvis på? Base: 2011:910/ 2012:9/ Base 2013: 13 intervjuer Om lag 6 av 10 HiST-studenter deltar på 76-100 % av forelesningene. Figur 2.3: Deltagelse fordelt på årstrinn, avdeling og total (prosentandeler) Mindre enn 25% 26-50% -75% 76-100% 0 20 40 80 100 Årstrinn 2. år 10 7 16 Årstrinn 3. år 9 12 19 AFT 11 8 18 AHS 5 8 17 AITeL 14 13 26 43 ALT 3 5 12 80 ASP 5 9 11 75 Handelshøyskolen 20 11 15 52 HiST totalt 2011 2 5 13 79 HiST totalt 2012 3 6 14 77 HiST totalt 2013 10 9 16 Resultatene viser store forskjeller mellom avdelingene. Studentene ved ALT og ASP deltar på flest forelesinger (henholdsvis 80 og 75 % deltar på mer enn 75 % av undervisningen), seminarer eller lignende, mens studentene ved AITeL og Handelshøyskolen deltar på færrest (henholdsvis 43 og 52 %). Vi gjør oppmerksom på at spørreteksten er endret noe siden forrige måling. Sammenligninger med tidligere år må derfor tolkes med forsiktighet. Spørretekst 2012: Hvor stor andel av forelesninger, seminarer eller lignende deltar du vanligvis på? 13

3 Undervisningskvalitet og læringsutbytte 3.1 Tilfredshet undervisningskvalitet og læringsutbytte historisk Spørretekst: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med totalopplevelsen av undervisningen? (Skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd). Base: 2011: 910/ 2012: 9/ 2013: 13 intervjuer Faglærernes faglige dyktighet Faglærernes pedagogiske dyktighet Studiets faglige røde tråd Studiets progresjon/stigning i vanskelighetsgrad Kravet til (økende) selvstendighet underveis i studie Samsvaret mellom det jeg lærer og det jeg blir testet i på eksamen Studiets praktiske gjennomføring Innsikten jeg har fått i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger Det jeg har lært om prosjektarbeid Det jeg har lært om formidling av fagstoff Studiets bidrag til å utvikle mine samarbeidsegenskaper Studentene er fortsatt mest tilfredse med faglærerens faglige dyktighet og minst tilfredse med faglærerens pedagogiske dyktighet Figur 3.1: Tilfredshet med undervisningskvalitet/læringsutbytte for utvalget som helhet 2011 2012 2013 0 50 100 150 200 250 Faglærernes faglige dyktighet 70 71 Kravet til selvstendighet Utvikling av samarbeidsegenskaper Studiets stigning i vanskelighetsgrad Studiets faglige røde tråd Innsikten i fag- og yrkesetiske problst Samsvaret ml det jeg lærer og eksamen Det jeg har lært om prosjektarbeid Studiets praktiske gjennomføring 56 Det jeg har lært om formidling av fagstoff 52 Faglærernes pedagogiske dyktighet 49 14

3.2 Tilfredshet undervisningskvalitet og læringsutbytte pr. avdeling Figur 3.2: Tilfredshet med undervisningskvalitet/læringsutbytte pr. avdeling AFT AHS AITeL ALT ASP Handelshøyskolen HIST Totalt 0 100 200 300 400 500 Faglærernes faglige dyktighet 67 66 78 76 Kravet til selvstendighet 66 Studiets stigning i vanskelighetsgrad 67 Utvikling av samarbeidsegenskaper 64 72 66 52 Studiets faglige røde tråd 53 66 Innsikten i fag- og yrkesetiske problst 52 67 56 Samsvaret ml det jeg lærer og eksamen 56 67 31 Studiets praktiske gjennomføring 53 53 64 Det jeg har lært om prosjektarbeid 73 52 46 Det jeg har lært om formidling av fagstoff 47 52 50 52 Faglærernes pedagogiske dyktighet 44 47 50 45 52 49 Resultatene viser store forskjeller mellom de ulike avdelingene. Lavest skårer finner man på områdene faglærernes pedagogiske dyktighet (49 poeng) samt det man har lært om formidling av fagstoff (52 poeng). 15

3.3 Indeks Undervisningskvalitet Indeksen viser at det er studentene ved AITeL og ALT som er de mest tilfredse Figur 3.3: Indeks Undervisningskvalitet fordelt på årstrinn, avdeling og total 2011 2012 2013 0 50 100 150 200 250 Årstrinn 2. år Årstrinn 3. år AFT 56 AHS AITeL 64 ALT 64 ASP 52 50 Handelshøyskolen HIST totalt 16

3.4 Indeks Læringsutbytte Indeksen viser at det er studenter ved AITeL og ALT som totalt sett er mest fornøyde med læringsutbyttet mens studenter ved ASP er de minst fornøyde Figur 3.4: Indeks Læringsutbytte fordelt på årstrinn, avdeling og total 2011 2012 2013 0 50 100 150 200 250 Årstrinn 2. år Årstrinn 3. år AFT 56 AHS AITeL 64 ALT ASP 53 52 Handelshøyskolen 56 HIST totalt Indeksen Læringsutbytte er basert på spørsmålene som er direkte knyttet til læringsutbytte. Tre spørsmål om undervisning er ikke med i denne indeksen, jf. Indeks Undervisningskvalitet. Studiets faglige røde tråd Studiets progresjon/stigning i vanskelighetsgrad Kravet til (økende) selvstendighet underveis i studie Samsvaret mellom det jeg lærer og det jeg blir testet i på eksamen Innsikten jeg har fått i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger Det jeg har lært om prosjektarbeid Det jeg har lært om formidling av fagstoff Studiets bidrag til å utvikle mine samarbeidsegenskaper 17

4 Praksis 4.1 Tilfredshet praksis historisk Spørretekst: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med praksis? (Skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd). Base: 2011:712 / 2012: 7/ 2013: 788 intervjuer (Studentene ved AITeL, Handelshøyskolen og enkelte program ved AFT har ikke besvart spørsmålene om praksis) Informasjon om praksis i forkant av praksisperioden (ny 2013) Vekslingen mellom teori og praksis i studiet Mengden praksis i studiet Måten studiet forberedte meg til praksisperioden Veiledningen jeg fikk ute i praksisfeltet Kontakten med veileder fra høgskolen i praksisperioden Studentene er middels tilfredse med praksis Figur 4.1: Tilfredshet med praksis for utvalget som helhet 2011 2012 2013 0 50 100 150 200 250 Veiledningen jeg fikk ute i praksisfeltet 66 66 Mengden praksis i studiet 64 Vekslingen mellom teori og praksis Kontakten med veileder fra høgskolen i praksisperioden Måten studiet forberedte meg til praksis 52 Informasjon om praksis i forkant av praksisperioden 50 18

4.2 Tilfredshet praksis pr. avdeling Figur 4.2: Tilfredshet med praksis pr. avdeling AFT AHS ALT ASP HIST totalt 0 100 200 300 400 Veiledningen jeg fikk ute i praksisfeltet 73 66 77 Mengden praksis i studiet 53 76 64 Vekslingen mellom teori og praksis 64 Kontakten med veileder fra høgskolen i praksisperioden 52 48 72 Måten studiet forberedte meg til praksis 56 46 40 Informasjon om praksis i forkant av praksisperioden 45 35 50 I den historiske sammenligningen (figur 4.1) viser resultatene en oppgang på områdene veiledningen de fikk ute i praksisfeltet (økt med 4 poeng), mengden praksis i studiet (økt med 3 poeng) samt med kontakten med veileder fra høgskolen i praksisperioden (økt med 4 poeng fra i fjor). Dårligst skår får områdene måten studiet forberedte studentene til praksis ( poeng) samt informasjon om praksis i forkant av praksisperioden (50 poeng). Det er store forskjeller mellom avdelingene og ASP skårer høyest mens ALT i gjennomsnitt har lavest skår. 19

4.3 Indeks Praksis Ut i fra indeksskårene så viser resultatene at studenter ved ASP jevnt over er de mest tilfredse mens studenter ved ALT er de minst tilfredse. Figur 4.3: Indeks Praksis fordelt på årstrinn, avdeling og total 0 10 20 30 40 50 70 80 Årstrinn 2. år Årstrinn 3. år AFT 64 AHS ALT 49 ASP 70 HIST totalt Indeksen Praksis er basert på følgende spørsmål: Veiledningen jeg fikk ute i praksisfeltet Mengden praksis i studiet Vekslingen mellom teori og praksis Kontakten med veileder fra høgskolen i praksisperioden Måten studiet forberedte meg til praksis Informasjon om praksis i forkant av praksisperioden 20

5 Forskningsbasert utdanning 5.1 Forskningsbasert utdanning historisk Spørretekst: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med følgende aspekter av undervisningen? (Skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd). Base: 2011:910/ 2012: 9/ 2013: 13 intervjuer Kjennskapen jeg har fått til høgskolens egen forskning Kjennskapen jeg har fått til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet Innsikten jeg har fått i vitenskapelig metode Kunnskapen jeg har fått om fagområdets historie Studentene er mindre tilfredse enn før på samtlige områder Figur 5.1: Tilfredshet med forskningsbasert utdanning for utvalget som helhet 2011 2012 2013 0 50 100 150 200 Kunnskapen jeg har fått om fagområdets historie 52 Innsikten jeg har fått i vitenskapelig metode 48 48 46 Kjennskapen jeg har fått til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet 44 43 39 Kjennskapen jeg har fått til høgskolens egen forskning 35 34 28 21

5.2 Forskningsbasert utdanning pr. avdeling Figur 5.2: Tilfredshet med forskningsbasert utdanning pr. avdeling AFT AHS AITeL ALT ASP Handelshøyskolen HIST totalt 0 100 200 300 400 Kunnskapen jeg har fått om fagområdets historie 43 47 47 Innsikten jeg har fått i vitenskapelig metode 43 45 39 43 46 Kjennskapen jeg har fått til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet 31 44 32 47 47 39 39 Kjennskapen jeg har fått til høgskolens egen forskning 23 31 26 34 28 30 28 De fleste av skårene ligger på den nedre halvdelen av skalaen og det er nedgang fra tidligere år. ALT skårer imidlertid noe høyere enn de andre avdelingene. 22

5.3 Indeks Forskningsbasert utdanning Studenter ved AFT og AITeL er de minst fornøyde Figur 5.3: Indeks Forskningsbasert utdanning fordelt på årstrinn, avdeling og total 0 10 20 30 40 50 Årstrinn 2. år 38 Årstrinn 3. år 42 AFT 35 AHS 45 AITeL 37 ALT 49 ASP 45 Handelshøyskolen 42 HIST totalt 42 Indeksen Forskningsbasert utdanning er basert på følgende spørsmål: Kjennskapen jeg har fått til høgskolens egen forskning Kjennskapen jeg har fått til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet Innsikten jeg har fått i vitenskapelig metode Kunnskapen jeg har fått om fagområdets historie 23

6 Administrasjon 6.1 Administrasjon historisk Spørretekst: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med administrasjonen? (Skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd). Base: 2011:910/ 2012: 9/ 2013: 13 intervjuer Informasjonen i Studiehåndboka på nett Studieveiledningen Servicesenterets åpningstider Behandlingstid ved klage på sensur Muligheten for tilrettelagt eksamen Informasjonen på høgskolens nettsider Resultatene viser en nedgang på de fleste av områdene sammenlignet med tidligere år Figur 6.1: Tilfredshet med administrasjon for utvalget som helhet 2011 2012 2013 0 50 100 150 200 Informasjonen i Studiehåndboka på nett Servicesenterets åpningstider Muligheten for tilrettelagt eksamen Informasjonen på høgskolens nettsider Studieveiledningen 53 50 Behandlingstid ved klage på sensur 45 39 Svært mange har svart vet ikke på disse spørsmålene, noe som tyder på at studentene har lite kjennskap til disse områdene. Andelen vet ikke varierer fra til 86 prosent og vi anbefaler derfor at resultatene tolkes med forsiktighet. 24

6.2 Administrasjon pr. avdeling Figur 6.2: Tilfredshet med administrasjon pr. avdeling AFT AHS AITeL ALT ASP Handelshøyskolen HiST totalt 0 100 200 300 400 500 Informasjonen i Studiehåndboka på nett 44 56 74 Servicesenterets åpningstider 64 66 53 53 Muligheten for tilrettelagt eksamen 56 66 47 Informasjonen på høgskolens nettsider 43 Studieveiledningen 53 48 37 52 50 50 Behandlingstid ved klage på sensur 41 40 38 38 45 33 39 Det er store variasjoner mellom avdelingenes svar på de ulike spørsmålene om administrasjon, men den gjennomgående trenden er at tilfredsheten er litt lavere i 2013 enn i 2012. Svært mange «vet ikke»-svar gjør likevel at vi skal lese resultatene med forsiktighet. AITeL skårer høyere enn de andre avdelingene på Studieveiledningen og Servicesenterets åpningstider. Studentene ved Handelshøyskolen er fornøyde med informasjonen i Studiehåndboka på nett. De resterende studentene er kun middels fornøyde med dette. ALT skårer jevnt over lavere enn de andre avdelingene. 25

6.3 Vurdering av informasjonen om administrative tjenester Spørretekst: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? 2013: 13 intervjuer Studentene er mest enige i at de fikk god informasjon om eksamensavviklingen Figur 6.3: Vurdering av informasjon (prosentandeler) AFT AHS AITeL ALT ASP Handelshøyskolen HiST totalt 0 100 200 300 400 500 Info om eksamensavvikling 68 67 Info i servicesenteret 40 49 Info om timeplaner og romoversikt 47 44 Info om fagvalg 48 46 36 52 43 46 Spørsmålene i figur 6.3 er nye for årets undersøkelse, og har derfor ingen sammenligning med tidligere år. Studentene er mest fornøyd med informasjon om eksamensavvikling, mens informasjon om fagvalg får lavest skår. Det er også store forskjeller mellom avdelingene. 26

6.4 Indeks Administrasjon Administrasjonsindeksen viser at studentene ved ALT er noe mindre tilfredse med dette området sammenlignet med de andre studentene Figur 6.4: Indeks Administrasjon fordelt på årstrinn, avdeling og total 2011 2012 2013 0 50 100 150 200 Årstrinn 2. år Årstrinn 3. år 56 AFT AHS AITeL ALT 47 46 44 ASP 56 Handelshøyskolen HIST totalt 56 Indeksen Administrasjon er i 2013 basert på følgende spørsmål: Studieveiledningen Informasjonen i Studiehåndboka på nett Informasjonen på høgskolens nettsider Servicesenterets åpningstider Muligheten for tilrettelagt eksamen Behandlingstid ved klage på sensur Jeg fikk god informasjon om eksamensavvikling Jeg fikk god informasjon om fagvalg Jeg fikk god informasjon om timeplaner og romoversikt Jeg fikk god informasjon i servicesenteret 27

7 Fysisk læringsmiljø 7.1 Vurdering av fysisk læringsmiljø historisk Spørretekst: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med campus? (Skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd) Base: 2011: 910/ 2012: 9/ 2013: 13 intervjuer Tilrettelegging av forelesnings- og undervisningsrommene Antall grupperom Inneklima/luftkvalitet Tilgjengeligheten til studielokalene utenom ordinær åpningstid Mulighet for selvstudium Rengjøringen Skolens beliggenhet/ lokalisering Tilgang til sikker sykkelparkering Studiestedet totalt sett Studentene er mest tilfredse med tilgjengeligheten til studielokalene, rengjøringen samt skolens beliggenhet Figur 7.1: Vurdering av campus for utvalget som helhet 2011 2012 2013 0 50 100 150 200 250 Tilgjengeligheten til studielokalene 72 70 70 Rengjøringen 73 71 Skolens beliggenhet/lokalisering 73 70 Tilgang til sikker sykkelparkering 66 66 Studiestedet totalt sett Mulighet for selvstudium 49 Tilrettelegging av forelesnings- og undervisningsrommene 50 48 Inneklima/luftkvalitet 37 36 36 Antall grupperom 31 31 27 Minst fornøyde er studentene med antallet grupperom samt inneklima/ luftkvalitet. Tilfredsheten med studiestedet totalt sett ligger nå på et litt lavere nivå enn tidligere. Mannlige studenter er mer fornøyde enn sine kvinnelige kolleger ( mot poeng). Spørsmålet mulighet for selvstudium er nytt for i år og erstatter spørsmål om antall lesesalsplasser. 28

7.2 Vurdering av fysisk læringsmiljø pr. avdeling Figur 7.2: Vurdering av campus pr. avdeling AFT AHS AITeL ALT ASP Handelshøyskolen HiST totalt 0 100 200 300 400 500 0 Tilgjengeligheten til studielokalene 75 76 72 76 70 Rengjøringen 70 56 73 79 80 68 Skolens beliggenhet/lokalisering 82 45 89 47 95 67 Tilgang til sikker sykkelparkering 48 73 89 74 66 Studiestedet totalt sett 64 44 66 72 67 Mulighet for selvstudium 47 44 44 50 49 Tilrettelegging av forelesnings- og undervisningsrommene 46 33 49 43 64 48 Inneklima/luftkvalitet 381843 36 46 47 36 Antall grupperom 23301916 47 2527 Studenter ved ASP er de klart mest fornøyde totalt sett (72 poeng) mens studenter ved AHS er de mest misfornøyde (44 poeng). Høyest tilfredshet uavhengig av område/ avdeling oppnås på områdene skolens beliggenhet/ lokalisering (ASP: 95 poeng/ AITeL: 89 poeng) samt tilgang til sykkelparkering (ASP: 89 poeng). Disse resultatene indikerer svært høy tilfredshet. Dårligst resultater oppnås på områdene antallet grupperom med skårer fra 16 poeng (ALT) til 30 poeng (AHS) samt inneklima/ luftkvalitet med skårer fra 18 poeng (AHS) til 47 poeng (Handelshøyskolen). 29

7.3 Indeks Fysisk læringsmiljø Indeksen over fysisk læringsmiljø viser at studentene ved ASP fortsatt er de mest tilfredse Figur 7.2: Indeks Fysisk læringsmiljø fordelt på årstrinn, avdeling og total 2011 2012 2013 0 50 100 150 200 250 Årstrinn 2. år 53 50 Årstrinn 3. år 53 AFT 56 AHS 43 38 42 AITeL 50 ALT 48 49 ASP 68 Handelshøyskolen HIST totalt 52 Indeksen Fysisk læringsmiljø er i 2013 basert på følgende spørsmål: Tilrettelegging av forelesnings- og undervisningsrommene Antall grupperom Mulighet for selvstudium Inneklima/ luftkvalitet Tilgjengeligheten til studielokalene utenom ordinær åpningstid Rengjøringen Skolens beliggenhet/ lokalisering Tilgang til sikker sykkelparkering Studiestedet totalt sett 30

8 Internett og datatjenester 8.1 Vurdering av internett og datatjenester historisk Spørretekst: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med internett og datatjenestene? (Skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd) Base: 2011: 910/ 2012: 9/ 2013: 13 intervjuer Tilgangen på trådløst internett Itslearning Webmail Studweb Hjelpen jeg får med datatekniske spørsmål og problemer Studentene er tilfredse med tilgangen på trådløst internett, itslearning samt Studweb Figur 8.1: Vurdering av internett/datatjenester for utvalget som helhet 2011 2012 2013 0 50 100 150 200 250 Tilgangen på trådløst internett 67 74 75 Its learning 71 71 74 Studweb 71 70 73 Hjelpen jeg får med datatekniske spørsmål og problemer Webmail 31

8.2 Vurdering av internett og datatjenester pr. avdeling Figur 8.2: Vurdering av internett/datatjenester pr. avdeling AFT AHS AITeL ALT ASP Handelshøyskolen HiST totalt 0 100 200 300 400 500 0 Tilgangen på trådløst internett 72 77 77 71 85 75 Its learning 76 71 67 71 70 83 74 Studweb 73 70 73 70 78 77 73 Webmail 56 67 56 73 Hjelpen jeg får med datatekniske spørsmål og problemer 52 74 72 HiST-studentene er tilfredse med tilgangen på trådløst internett, og tilfredsheten har økt siden fjorårets måling. Tilfredsheten blant studentene ved AITeL har for øvrig økt betraktelig siden målingen i 2012 (fra 66 til 77 poeng), mens tilfredsheten har sunket noe blant studentene ved AFT (fra 75 til 72 poeng) og AHS (fra 73 til poeng). Årets måling viser at studentene nå er fornøyde med itslearning, hvor studentene ved Handelshøyskolen er mest tilfredse og studentene ved AITeL er de minst tilfredse. På ASP har tilfredsheten økt fra i fjor fra til 70 poeng. Figuren viser at HiST-studentene er mindre tilfredse med webmail, mens de er fornøyde med studweb. Studentene ved AITeL og ASP er noe mer tilfredse enn de andre med hjelpen de får når de har datatekniske spørsmål og problemer. 32

8.3 Indeks Datatjenester Handelshøyskolen skårer høyest på indeksen over datatjenestene Figur 8.3: Indeks Datatjenester fordelt på årstrinn, avdeling og total 2011 2012 2013 0 50 100 150 200 250 Årstrinn 2. år 67 67 71 Årstrinn 3. år 67 68 AFT 67 AHS 68 66 AITeL 71 ALT 64 68 ASP 72 73 Handelshøyskolen 70 76 HIST totalt 66 67 70 Indeksen Datatjenester er i 2013 basert på følgende spørsmål: Tilgangen på trådløst Internett Itslearning Webmail Studweb Hjelpen jeg får med datatekniske spørsmål og problemer 33

9 Bibliotek 9.1 Vurdering av bibliotek historisk Spørretekst: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med biblioteket? (Skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd) Base: 2011: 910/ 2012: 9/ 2013: 13 intervjuer Bibliotekets samlinger av bøker og tidsskrift Bibliotekets elektroniske samlinger og databaser Bibliotekets åpningstider Hjelpen jeg får på biblioteket Bibliotekets veiledning individuelt og i mindre grupper Søkekurs og forelesninger Studentene er meget godt fornøyde med hjelpen de får på biblioteket Figur 9.1: Vurdering av biblioteket for utvalget som helhet 2011 2012 2013 0 50 100 150 200 250 Hjelpen jeg får på biblioteket 74 79 80 Bibliotekets samlinger av bøker og tidsskrift 70 71 71 Bibliotekets elektroniske samlinger og databaser 67 Bibliotekets veiledning individuelt og i mindre grupper Søkekurs og forelesninger Bibliotekets åpningstider 45 Resultatene tyder ikke på større endringer med hensyn til disse områdene. Spørsmålene om bibliotekets veiledning individuelt og i mindre grupper og søkekurs og forelesninger er nye for i år. 34

9.2 Vurdering av bibliotek pr. avdeling Figur 9.2: Vurdering av biblioteket pr. avdeling AFT AHS AITeL ALT ASP Handelshøyskolen HiST totalt 0 100 200 300 400 500 0 Hjelpen jeg får på biblioteket 76 78 85 84 82 80 80 Bibliotekets samlinger av bøker og tidsskrift 70 75 74 78 74 71 Bibliotekets elektroniske samlinger og databaser 68 71 71 76 71 Bibliotekets veiledning individuelt og i mindre grupper 64 70 Søkekurs og forelesninger 66 64 Bibliotekets åpningstider 52 74 66 67 Studentene er mest tilfredse med hjelpen de får på biblioteket. Studenter ved AITeL og ALT er for øvrig de mest fornøyde med henholdsvis 85 og 84 poeng. Minst fornøyde er man med bibliotekets åpningstider. Mens studenter ved ALT er fornøyde (74 poeng) så er studentene ved AFT og AHS mindre fornøyde (52/ poeng). 35

9.3 Indeks Bibliotek Totalindeksen for biblioteket er på samme nivå som i forrige måling Figur 9.3: Indeks Bibliotek fordelt på årstrinn, avdeling og total 2011 2012 2013 0 50 100 150 200 250 Årstrinn 2. år 68 68 Årstrinn 3. år 64 AFT 64 AHS 67 AITeL 68 72 ALT 72 74 ASP 67 74 73 Handelshøyskolen 72 HiST totalt 64 Indeksen Bibliotek er i 2013 basert på følgende spørsmål: Bibliotekets samlinger av bøker og tidsskrift Bibliotekets elektroniske samlinger og databaser Bibliotekets åpningstider Hjelpen jeg får på biblioteket Bibliotekets søkekurs og forelesninger Bibliotekets veiledning og individuelt og i mindre grupper 36

10 Studentdemokratiet 10.1 Vurdering av studentdemokratiet historisk Spørretekst: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med studentdemokratiet og tillitsvalgsordningen? (Skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd) Base: 2011: 910/ 2012: 9/ 2013: 13 intervjuer Studentparlamentets arbeid Studentutvalgets arbeid / Studentforeningens (STØHs) arbeid Klasse-/ kulltillitsvalgtsordningen/ Fagutvalgsordningen Informasjonen fra de tillitsvalgte / Informasjonen fra studentforeningen (STØH) Studentene er middels tilfreds med områdene knyttet til studentdemokratiet Figur 10.1: Vurdering av studentdemokratiet for utvalget som helhet 2011 2012 2013 0 100 200 300 Klasse-/kulltillitsvalgts/fagutvalgsordningen 68 66 Studentutvalgets/studentforeningens arbeid 64 Studentparlamentets arbeid Informasjonen fra de tillitsvalgte / studentforeningen 64 37

10.2 Vurdering av studentdemokratiet pr. avdeling Figur 10.2: Vurdering av studentdemokratiet pr. avdeling AFT AHS AITeL ALT ASP Handelshøyskolen HiST totalt 0 100 200 300 400 500 Klasse- /kulltillitsvalgts/fagutvalgsordningen 77 67 66 Studentutvalgets/studentforeningen s arbeid 56 73 74 Studentparlamentets arbeid 75 67 Informasjonen fra de tillitsvalgte / studentforeningen 64 74 HiST-studentene er generelt sett middels tilfredse med studentdemokratiet. Det er store forskjeller mellom avdelingene. Studentene ved ASP er imidlertid tilfredse på samtlige av de kartlagte områdene. Studenter ved Handelshøyskolen er tilfredse med studentutvalgets/ studentforeningens arbeid. 38

10.3 Indeks Studentdemokratiet Totalindeksen for Studentdemokratiet indikerer middels tilfredshet Figur 10.3: Indeks Studentdemokratiet fordelt på årstrinn, avdeling og total 0 10 20 30 40 50 70 80 Årstrinn 2. år Årstrinn 3. år AFT AHS AITeL ALT ASP 75 Handelshøyskolen 67 HIST totalt 64 Indeksen Studentdemokratiet er i 2013 basert på følgende spørsmål: Studentparlamentets arbeid Studentutvalgets/ studentforeningens arbeid Klasse-/ kulltillitsvalgtsordningen/ fagutvalgsordningen Informasjonen fra de tillitsvalgte/ studentforeningen 39

11 Internasjonalisering 11.1 Studieopphold i utlandet Spørretekst: Neste spørsmål handler om internasjonalisering. Har du gjennomført, eller vurderer du å gjennomføre, et studieopphold i utlandet? 2013: 1322 intervjuer Om lag halvparten har gjennomført eller vurdert å gjennomføre et studieopphold i utlandet Figur 11.1: Studieopphold (prosentandeler) Har gjennomført studieopphold i utlandet Vurderer å gjennomføre studieopphold i utlandet Ønsker ikke studieopphold i utlandet 0 20 40 80 100 AFT 2 40 AHS 16 28 AITeL 2 43 ALT 16 34 50 ASP 4 48 48 Handelshøyskolen 8 38 HiST totalt 8 38 40

11.2 Vurdering av internasjonalisering historisk Spørretekst: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med studentutvekslingen? (Skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd) Base: 2011: 910/ 2012: 9/ 2013: 1322 intervjuer Informasjonen om studieopphold i utlandet Tilbudet om studieopphold i utlandet Tilretteleggingen for studieopphold i utlandet Studentene etterlyser mer informasjon om og bedre tilrettelegging for studieopphold i utlandet Figur 11.2: Vurdering av internasjonaliseringen for utvalget som helhet 2011 2012 2013 0 50 100 150 Tilbudet om studieopphold i utlandet 48 45 45 Tilretteleggingen for studieopphold i utlandet 42 42 41 Informasjonen om studieopphold i utlandet 44 40 40 41

11.3 Vurdering av internasjonalisering pr. avdeling Figur 11.3: Vurdering av internasjonaliseringen pr. avdeling AFT AHS AITeL ALT ASP Handelshøyskolen HiST totalt 0 100 200 300 400 Tilbudet om studieopphold i utlandet 34 43 34 56 45 Tilretteleggingen for studieopphold i utlandet 30 37 33 53 49 41 Informasjonen om studieopphold i utlandet 29 40 27 50 40 Resultatene ligger på samme nivå som i 2012. Studentene etterlyser mer informasjon om studieopphold i utlandet. Studentene er også mindre tilfredse med selve tilretteleggingen for de utenlandske studieoppholdene. Resultatene viser at det er store forskjeller mellom avdelingene, med høyest tilfredshet ved ALT, ASP og Handelshøyskolen. Lavest tilfredshet finner vi ved AFT og AITeL. 42

11.4 Indeks Internasjonalisering Totalindeksen for Internasjonalisering indikerer forholdsvis misfornøyde studenter Figur 11.4: Indeks Internasjonalisering fordelt på årstrinn, avdeling og total 0 10 20 30 40 50 Årstrinn 2. år 42 Årstrinn 3. år 38 AFT 31 AHS 40 AITeL 31 ALT ASP Handelshøyskolen 53 HIST totalt 42 Indeksen Internasjonalisering er i 2013 basert på følgende spørsmål: Informasjonen om studieopphold i utlandet Tilbudet om studieopphold i utlandet Tilretteleggingen for studieopphold i utlandet 43

12 Total tilfredshet 12.1 Total tilfredshet Spørretekst: Alt i alt, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med studiekvaliteten ved [Navn på avdeling]? Base: 2011:910 / 2012: 9/ 2013: 13 intervjuer Tilfredsheten er totalt sett på samme nivå som i 2012 Figur 12.1: Total tilfredshet med nedbrytninger 2011 2012 2013 0 50 100 150 200 250 Årstrinn 2. år Årstrinn 3. år 56 AFT AHS AITeL ALT ASP 49 46 50 Handelshøyskolen 74 75 HiST totalt Resultatet for utvalget som helhet er forholdsvis uforandret fra tidligere år. Fortsatt oppgir HiSTstudentene samlet sett at de er middels tilfredse med studiekvaliteten. Som tidligere år er Handelshøyskolen de mest tilfredse totalt sett. Minst fornøyd er studentene ved ASP og AHS. Mannlige studenter ser ut til å være noe mer fornøyde enn sine kvinnelige medstudenter. 44

Regresjon Før vi presenterer regresjonsmodellen - som identifiserer hvilke områder som har størst betydning for studentenes totale tilfredshet - skal vi forklare noen begreper som brukes i denne sammenheng. R 2 (modellens forklaringskraft) Dette er en indikator på hvor mye de uavhengige variablene (som «undervisning», «studiestedets beliggenhet» etc.) forklarer av variasjonen i den avhengige variabelen (studiekvaliteten totalt sett). Hvis R 2 eksempelvis er lik 0, betyr dette at de uavhengige variablene til sammen forklarer % av variasjonen i den avhengige variabelen. Dette betyr igjen at om lag 35 % av variasjonen i den avhengige variabelen forklares av andre faktorer (variabler) enn de som inngår i undersøkelsen (modellen). Med andre ord: en modell med en forklaringskraft på 0, viser at det er andre faktorer, i tillegg til de som inngår i modellen, som også forklarer hva som bestemmer (eller innvirker på) studentenes totale tilfredshet - i og med at de ulike faktorene i modellen forklarer i underkant av halvparten av studentenes totale tilfredshet med studiekvaliteten. Stigningstall (b-koeffisient) Forklarer den enkelte uavhengige variabels innvirkning på den avhengige variabelen i modellen forutsatt at de andre uavhengige variablene i modellen holdes konstant. Med andre ord: Hvis tilfredshetsskåren på en uavhengig variabel øker med 1 poeng, øker tilfredshetsskåren totalt tilsvarende stigningstallets verdi. I figuren / regresjonsmodellen på neste side vil vi framstille resultatene for hver faktor / hvert område på denne måten: Total tilfredshet = poeng Avhengig variabel De 3 faktorene med målbar innvirkning forklarer 44 % av studentenes totale tilfredshet Totalt r²=44 Uavhengig variabel 1 0, Uavhengig variabel 2 0,16 Uavhengig variabel 3 0,14 Modellens forklaringskraft Variabelens målbare innvirkning på total tilfredshet I de tilfellene det ikke er oppgitt et stigningstall på enkelte faktorene betyr dette at signifikansnivået er for lavt og at usikkerheten med tanke på variabelens innvirkning på den avhengige variabelen dermed blir for stor til at vi kan ta disse med i modellen. 45

Det vi kan kalle den «endelige» modellen består derfor kun av de faktorene (eksempelvis Studiestedets beliggenhet) som har et signifikansnivå på 0,05, det vil si at vi med 95 % sikkerhet kan si at disse faktorene har innvirkning på den avhengige variabelen (eksempelvis TOTAL TILFREDSHET). Stigningstallet er dermed et svært pålitelig mål på denne faktorens innvirkning på den avhengige variabelen. Med andre ord: Det er kun de faktorene som har oppgitt et stigningstall som er med i den «endelige modellen». Faktoranalyse I forkant av regresjonsanalysen ble det gjennomført en faktoranalyse for å analysere strukturene av korrelasjonene i datasettet. Denne analysen gav oss følgende 7 underliggende dimensjoner/faktorer; undervisning, forskning, rommene, kompetanse, datatjenester, informasjon samt studiestedet. Faktor 1 (Undervisning: studiet/ lærere) består av følgende spørsmål: Faglærernes faglige dyktighet, faglærernes pedagogiske dyktighet, studiets faglige røde tråd, studiets progresjon/stigning i vanskelighetsgrad, kravet til (økende) selvstendighet underveis i studiet, samsvaret mellom det jeg lærer og det jeg blir testet i på eksamen og studiets praktiske gjennomføring. Faktor 2 (Forskning) består av følgende spørsmål: Kjennskapen jeg har fått til høgskolens egen forskning, kjennskapen jeg har fått til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet, innsikten jeg har fått i vitenskapelig metode og kunnskapen jeg har fått om fagområdets historie. Faktor 3 (Fysisk læringsmiljø) består av følgende spørsmål: Tilrettelegging av forelesnings- og undervisningsrommene, antall grupperom, mulighet for selvstudium, inneklima/ luftkvalitet og tilgjengeligheten til studielokalene utenom ordinær åpningstid. Faktor 4 (Kompetanse) består av følgende spørsmål: Innsikten jeg har fått i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger, det jeg har lært om prosjektarbeid, det jeg har lært om formidling av fagstoff og studiets bidrag til å utvikle mine samarbeidsegenskaper. Faktor 5 (Datatjenester) består av følgende spørsmål: Tilgangen på trådløst nett, itslearning og Studweb. Faktor 6 (Informasjon) består av følgende spørsmål: Jeg fikk god informasjon om eksamensavvikling, jeg fikk god informasjon om timeplaner og romoversikt og informasjonen på høgskolens nettsider. Faktor 7 (Studiestedet) består av følgende spørsmål: Rengjøringen, skolens beliggenhet/ lokalisering og studiestedet totalt sett. 46

13 Regresjonsmodell studiekvalitet 2013 Total tilfredshet med studiekvalitet = poeng De 7 faktorene med målbar innvirkning forklarer 49 % av studentenes totale tilfredshet Totalt Stigningstall Faktor 1: Undervisning (studiet/ lærere) 0,49 Faktor 3: Fysisk læringsmiljø 0,13 Faktor 7: Studiestedet 0,09 Faktor 6: Informasjon 0,08 Faktor 4: Kompetanse 0,05 Faktor 2: Forskning 0,05 Faktor 5: Datatjenester 0,04 Forklaring: Modellen viser at undervisning er den faktoren som har den klart største innvirkningen på studentenes totale tilfredshet med studiekvaliteten. Deretter følger rommene, studiestedet samt informasjonen. De 7 faktorene forklarer 49 % av studentenes totale tilfredshet, noe som vil si at % forklares av andre faktorer som ikke dekkes av denne undersøkelsen. 47