Oppsummering og konklusjon) 2015 Konsesjonssøknad ny 132 kv kraftledning Hopen - Tjønndal transformatorstasjon og omlegging ved Hopen transformatorstasjon Nordlandsnett AS Juli 2015
Sammendrag Nordlandsnett AS søker om å bygge en ny 132 kv forbindelse mellom Hopen transformatorstasjon og Tjønndalen transformatorstasjon med tilhørende utvidelse av Tjønndalen transformatorstasjon, samt en sammenkobling av 132 kv ledningen mellom Fauske transformatorstasjon og Hopen transformatorstasjon med 132 kv ledningen mellom Hopen transformatorstasjon og Tjønndalen transformatorstasjon utenfor stasjonen i Hopen. Prosjektet medfører også sanering av 132 kv kraftledningen fra Tranmyran til Hopen transformatorstasjon og fra Hopen transformatorstasjon til Hopsfjellet. På grunn av økning i maksimalt effektuttak på Bodøhalvøya nærmer man nå seg et nivå hvor dagens hovedforsyning ikke har tilstrekkelig kapasitet dersom en feil skulle inntreffe. Basert på planer for videre utvikling på Bodøhalvøya og endring i bruk av elektrisk energi forventer Nordlandsnett at økningen i maksimalt effektuttak vil fortsette. Det er derfor behov for en kapasitetsøkning på dagens hovedforsyning dersom ikke forsyningssikkerheten for sluttbrukere i området skal reduseres. Samtidig er det flere svakheter ved dagens hovedstrømforsyning. Dette er blant annet knyttet til linjer i felles trase og at enkelte stasjoner er svært sentrale for strømforsyningen. Nordlandsnett vurderer det dit hen at det umulig å eliminere muligheten for at en enkelt feil kan medføre avbrudd med svært stor samfunnsmessig konsekvens med mindre strukturen på dagens kraftforsyning endres. Nordlandsnett har gjennomført en konseptvalgutredning for å finne den beste helhetlige løsningen for regionalnettet i området. I denne utredningen er det tatt hensyn til både prissatte og ikke prissatte virkninger. Analysen konkluderer med at det bør bygges en ny hovedforsyning langs land samt at regionalnettet på Bodøhalvøya bør oppgraderes til 132 kv. Dette alternativet fremstår som mest samfunnsmessig rasjonelt selv om det ikke er direkte lønnsomt opp mot nullalternativet. Nullalternativet vil innebære en videreføring av eksisterende sårbarheter og medføre utfordringer for videre omfattende vedlikehold, reinvesteringer og investeringer i regionalnettet i området. Konklusjonen i konseptvalgutredningen angir behov for en rekke ny- og reinvesteringer i anlegg i på Bodøhalvøya. Anleggene omsøkt i denne søknaden er prioritert siden de vurderes som svært sentrale, både når det gjelder økt kapasitet, reduksjon i sårbarheten til kraftsystemet og tilrettelegging for en videre utvikling av regionalnettet. Søknaden omfatter to ulike anleggskonsesjoner. Den ene er en ny 132 kv forbindelse mellom Hopen og Tjønndalen samt utvidelse av koblingsanlegget i Tjønndalen. Den andre er en sammenkobling av linjene Fauske-Hopen og Hopen-Tjønndalen utenfor stasjonen i Hopen. Nordlandsnett ønsker at disse anleggene blir vurdert samtidig. Den nye forbindelsen mellom Hopen og Tjønndalen er på den første delen av strekningen søkt som luftlinje i en ny og separat trase sør for eksisterende traseer, mens den på grunn av I
forsyningssikkerhet, mulighet for drift og vedlikehold samt inngrep i Bodømarka, søkes som jordkabel i ny trase tett innpå eksisterende linjetraseer. Den foreslåtte sammenkoblingen av linjen mellom Fauske og Hopen og den eksisterende linjen mellom Hopen og Tjønndalen søkes bygd i god avstand fra stasjonen i Hopen. Dette vil gi en sterk direkte forbindelse mellom Fauske og Tjønndalen, samtidig som viktigheten av stasjonen i Hopen reduseres. Nordlandsnett AS har som mål å inngå minnelige avtaler med de berørte grunneiere, men det søkes også om Ekspropriasjonstillatelse i medhold av Oreigningsloven av 23. oktober 1959 2, for å kunne erverve de rettigheter som er nødvendig for å bygge kraftledningen. Det søkes om rett til å påbegynne byggingen av kraftledningen før rettslig skjønn er avholdt for å fastsette i hvilken grad det skal betales vederlag for de rettigheter som erverves. De planlagte anleggene går områder med til dels mye infrastruktur og store inngrep. Linjene vil sett i sammenheng med eksisterende inngrep være av mindre karakter. Det er vurdert at tiltakene totalt sett vil ha liten negativ virkning på landskapet og det er ikke registrert kulturminner eller rødlistede arter som man ser vil komme i konflikt med anleggene. Området er høst- og vinterbeiteområde for Doukta reinbeitedistrikt. Tranmyran er vurdert å være et viktig område for distriktet i bruken av Bodø-halvøya. Den planlagte linjen på Tranmyran er på tross av områdets viktighet vurdert å ha liten negativ virkning på reindriftens aktivitet i driftsfasen og stor negativ virkning i anleggsfasen. Liten negativ virkning i driftsfasen begrunnes med tilstedeværelsen av allerede eksisterende linjer, samt at tiltaket kun innebærer 2-3 stolpepunkter innenfor det aktuelle området. Forholdet til reindriftsnæringen kan ivaretas ved å legge anleggsperioden til sommeren når det ikke skal være rein i området. Gjennomføringen av tiltakene er avgjørende for: Bedring av forsyningssikkerheten til sluttbrukere på Bodøhalvøya Økning av kapasitet i regionalnettet inn mot Bodøhalvøya Gjennomføring av omfattende vedlikehold og reinvesteringer samtidig som forsyningssikkerheten for sluttbrukere på Bodøhalvøya holdes på et akseptabelt nivå II
Innholdsfortegnelse Sammendrag... I Tabeller:... VI Figurer:... VI 1 Generelle opplysninger... 1 1.1 Presentasjon av tiltakshaver... 1 1.2 Grunnlag for søknaden... 1 1.3 Hva det søkes om... 2 1.3.1 Anleggskonsesjon... 2 1.3.2 Ekspropriasjonstillatelse... 3 1.3.3 Forhåndstiltredelse... 4 1.4 Anleggenes beliggenhet... 4 1.5 Eier og driftsforhold... 5 1.6 Andre søknader... 5 1.7 Dispensasjon fra reguleringsplikten og gjeldende arealplaner... 5 1.8 Framdriftsplan... 5 2 Forarbeider... 7 2.1 Forarbeider i forkant av konseptvalgutredning... 7 2.1.1 (Alternativ 1a) 132 kv Linje/sjøkabel Straumøy Vestbyen (Vestlig trase):... 8 2.1.2 (Alternativ 1b) 132 kv Linje/sjøkabel Straumøy Vestbyen (Midtre trase)... 9 2.1.3 (Alternativ 1c) 132 kv Linje/sjøkabel Straumøy Vestbyen (Østre trase)... 9 2.1.4 (Alternativ 2a) 132 kv Luftledning Hopen Tjønndal på sørsida av Soløyvatnet. 10 2.1.5 (Alternativ 2b) Ny 132 kv ledning Hopen Breiva, og 132 kv kabel Breiva til Tjønndal transformatorstasjon.... 11 2.1.6 (Alternativ 2c) Ny 132 kv luftledning Hopen - Tjønndal på nordsida av Soløyvatnet.... 11 2.1.7 (Alternativ 3) Ny 132 kv kabel/sjøkabel fra Hopen transformatorstasjon til Vestbyen transformatorstasjon... 12 2.1.8 (Alternativ 4) Ny 132 kv kabel/sjøkabel fra nytt koblingsanlegg på Godøy til Vestbyen transformatorstasjon... 12 2.2 Forhold til offentlige instanser og rettighetshavere i tidlig fase... 13 2.2.1 Bodø kommune... 13 2.2.2 Nordland Fylkeskommune... 14 2.2.3 Fylkesmannen i Nordland... 15 2.3 Prosess under og etter konseptvalgutredning... 16 2.4 Forhold til offentlige instanser og rettighetshavere i etterkant av konseptvalgutredningen... 21 2.4.1 Bodø kommune... 21 2.4.2 Reindriftsnæringen... 23 2.4.3 Reindriftsforvaltningen i Nordland... 24 2.4.4 Statsskog... 24 2.4.5 Nordland Fylkeskommune... 24 III
2.4.6 Fylkesmannen i Nordland... 25 2.4.7 Sametinget... 26 2.4.8 Statens Vegvesen... 27 2.4.9 Jernbaneverket... 27 2.5 Forhold til grunneiere... 28 2.5.1 Grunneiere berørt av ny forbindelse mellom Hopen og Tjønndalen... 28 2.5.2 Grunneiere berørt av ombygging rundt Hopen stasjon... 33 2.6 Sammendrag av forhåndsuttalelser... 34 2.6.1 Ny 132 kv Hopen Tjønndal, forhåndsuttalelser offentlige instanser... 34 2.6.2 Ombygging 132 kv linje ved Hopen, forhåndsuttalelser offentlige instanser... 35 2.6.3 Ny 132 kv Hopen Tjønndal, sammendrag forhåndsuttalelser grunneiere... 36 2.6.4 Omlegging 132 kv ved Hopen, sammendrag forhåndsuttalelser grunneiere... 39 2.7 Andre offentlige eller private planer... 39 3 Beskrivelse av anlegget... 42 3.1 Trase og områdebeskrivelse... 42 3.1.1 Ny 132 kv forbindelse Hopen transformatorstasjon Tjønndalen transformatorstasjon... 42 3.1.2 Omlegging av 132 kv Fauskelinje utenfor Hopen transformatorstasjon... 44 3.2 Stasjoner... 44 3.2.1 Hopen transformatorstasjon... 44 3.2.2 Tjønndal transformatorstasjon... 45 3.2.3 Messiosen transformatorstasjon... 45 3.3 Kraftledning... 46 3.3.1 Lengde, nominell spenning, tverrsnitt og materialvalg... 46 3.3.2 Mastekonstruksjoner, rydde- og byggeforbudsbelte... 46 3.3.3 Overføringskapasitet i linje og kabler... 47 3.4 Termisk grenselast... 49 3.4.1 Luftledning... 49 3.5 Bianlegg... 49 3.5.1 Transport og adkomst... 49 3.5.2 Byggemetode... 50 3.5.3 Avfall og gjenvinning... 50 4 Økonomisk beskrivelse av anlegget... 51 4.1 Anleggskostnader ny 132 kv forbindelse Hopen Tjønndalen (luftledning og jordkabel), Tjønndalen transformatorstasjon og sammenkobling av forbindelsen Fauske Hopen og Hopen - Tjønndalen... 51 4.2 Behov... 51 4.2.1 Behov for økt effektkapasitet inn mot Bodø sentrum... 52 4.2.2 Behov for økt forsyningssikkerhet til Bodøhalvøya... 53 4.2.3 Legge bedre til rette for vedlikehold og fremtidige investeringer... 54 4.3 Alternativer analysert i konseptvalgutredning Forsyning Bodø... 54 4.3.1 Forutsetninger i utredningen... 54 4.4 Sammendrag av samfunnsøkonomiske analyser... 56 4.4.1 Investeringskostnader... 57 4.4.2 Variable kostnader... 57 4.4.3 Sammenstilling av prissatte virkninger... 57 4.4.4 Sammenstilling av ikke prissatte virkninger... 58 IV
4.4.5 Oppsummering og konklusjon av samfunnsøkonomisk analyse... 58 5 Begrunnelse og innpassing i regional kraftsystemutredning... 60 5.1 Innpass i regional kraftsystemutredning... 60 5.2 Regionalnettstudie... 60 5.3 Begrunnelse for omsøkte anlegg... 62 6 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn... 64 6.1 Arealbruk... 64 6.2 Plan og bygningsloven... 65 6.3 Friluftsliv og rekreasjon... 65 6.4 Landskap... 66 6.5 Kulturminner... 69 6.6 Plante- og dyreliv... 70 6.7 Inngrepsfrie naturområder (INON)... 72 6.8 Reindrift... 72 6.9 Andre naturressurser... 72 6.10 Avbøtende tiltak... 73 7 Offentlige og private tiltak... 74 7.1 Offentlige og private planer... 74 7.1.1 Nasjonale planer... 74 7.1.2 Regionale planer... 74 7.1.3 Kommunale planer... 74 7.2 Offentlige og private tiltak... 75 7.3 Nødvendige offentlige tillatelser... 76 7.3.1 Lov om kulturminner... 76 7.3.2 Forhold til naturmangfoldloven... 76 7.3.3 Tillatelse til adkomst i og langs ledningstraseen... 76 7.3.4 Kryssing av ledninger og veier... 77 7.3.5 Tillatelse etter havne- og farvannsloven... 77 7.3.6 Forurensningsloven... 77 7.3.7 Tillatelse til avkjøring fra offentlig vei... 77 7.3.8 Luftfartshindre... 77 7.3.9 Miljø-, transport og anleggsplan (MTA)... 78 7.4 Forhold til bebyggelse og elektromagnetiske felt... 78 7.4.1 Bakgrunn... 78 7.4.2 Generell kunnskapsstatus om kraftledninger og helse... 79 7.4.3 Beregnet magnetfeltstyrke... 79 7.5 Støy... 88 7.5.1 Koronastøy/ledningskorona... 88 7.5.2 Isolatorkorona/glimtutladninger... 88 7.5.3 Kontaktstøy/gnistutladninger... 88 8 Litteraturliste... 89 9 Vedlegg til søknaden... 91 9.1 Kart:... 91 9.2 Ortofoto:... 91 9.3 Bilder:... 91 9.4 Grunneiere:... 91 V
9.5 Andre rapporter:... 92 Tabeller: Tabell 2.1: Trasealternativer som er vurdert, men ikke omsøkt... 7 Tabell 2.2: Oversikt over alternativer i konseptvalgutredning... 19 Tabell 3.1: Viser lengder, nominell spenning, tverrsnitt, og materialvalg for ny 132 kv ledning Hopen - Tjønndal transformatorstasjon, og ombygging ved Hopen transformatorstasjon... 46 Tabell 3.2: Tekniske data for ny 132 kv ledning Hopen - Tjønndal transformatorstasjon, og omlegging av ledning ved Hopen transformatorstasjon... 47 Tabell 3.3: Viser tekniske data for ny 132 kv kabel mellom Breiva og Tjønndal transformatorstasjon... 48 Tabell 4.1: Viser kostnader ved bygging av ny 132 kv forbindelse Hopen Tjønndalen (luftledning og jordkabel), utvidelser i Tjønndalen transformatorstasjon og sammenkobling av forbindelsen Fauske Hopen og Hopen Tjønndalen... 51 Tabell 4.2: Investeringskostnader for analyserte alternativ... 57 Tabell 4.3: Variable kostnader for analyserte alternativ... 57 Tabell 4.4: Prissatte virkninger for analyserte alternativ... 58 Tabell 4.5: Eksempel på konsekvensmatrise... 58 Tabell 4.6: Konsekvensmatrise for ikke prissatte virkninger... 58 Tabell 4.7: Oppsummering av samfunnsøkonomiske analyser... 59 Tabell 7.1: Avstander til nærmeste bolig og hytte på begge traseene... 87 Figurer: Figur 1-1: Skisse av omsøkte anlegg i området rundt Hopen transformatorstasjon... 2 Figur 1-2: Forventet fremdriftsplan for etablering av anleggene... 6 Figur 2-1: Vurderte traseer som ikke er omsøkt (Norconsult AS)... 8 Figur 2-2: Geografisk avgrensning av konseptvalgutredning... 18 Figur 2-3: Trasealternativer for luftledning vurdert av Bodø bystyre... 22 Figur 2-4: Trasealternativer for sammenkobling av Fauske-Hopen med Hopen-Tjønndalen. 23 Figur 2-5: Oversikt over reindriftens flyttleier, trekkleier og oppsamlingsplasser i området. 26 Figur 2-6: Reguleringsplanstrekning Hunstadmoen - Thallekrysset - Bodøelv - Gamle riksvei 40 Figur 2-7: Viser felles rørtrase mellom BE Varme og Nordlandsnett i forbindelse med et prosjekt i Bodø kommune... 41 Figur 3-1: Mastebilde av 132 kv luftledning... 48 Figur 3-2: Forlegningsmåte for ny 132 kv kabel mellom Breiva og Tjønndal transformatorstasjon... 49 Figur 4-1: Eksisterende 132 kv ledninger som utgjør dagens hovedforsyning til Bodø... 52 Figur 4-2: Fremskriving av utvikling i maksimalt effektuttak på Bodøhalvøya... 53 Figur 6-1: Kraftledningenes virkning på friluftslivsområdene i utredningsområdet. Eksisterende høyspentlinjer er angitt med blått. (Salten Friluftsråd)... 66 Figur 6-2: Fotomontasje av utredningsområdet sett fra øst... 67 Figur 6-3: Fotomontasje av utredningsområdet sett fra sør mot Hopen og Vikfjellet... 67 VI
Figur 6-4: Fotomontasje av utredningsområdet sett fra sør mot Hopen og Vikfjellet... 68 Figur 6-5: Fotomontasje av utredningsområdet sett fra vest. Traséen for linjen er markert med grønt. Eksisterende linje er markert med blått... 68 Figur 6-6: Fotomontasje av området ved Hopen trafostasjon sett fra sørvest. Planlagte linjer er markert med grønt. Blå linjer markerer eksisterende linjer. Rød markering markerer strekningen med størst negativ effekt på landskapet... 69 Figur 6-7: Tranmyran, lokalt viktig naturtype med flere rødlistearter. Planlagt linjetrasé er vist med grønt. Eksisterende linjer er vist med blått... 70 Figur 6-8: Viktig artsområde med registrert hekking av hønsehauk og jordugle. Mulig lokalitet for plommenype er angitt med oransje firkant... 71 Figur 6-9: Reindriftens bruk av utredningsområdet. Traséene for de planlagte kraftledningene i grønt... 72 Figur 7-1: Plankart for Bodø kommune... 75 Figur 7-2: Styrken på elektromagnetiske felt for omlagt 132 kv luftledning Fauske Tjønndal. (Norconsult AS)... 81 Figur 7-3: Styrken på elektromagnetiske felt for eksisterende 132 kv luftledning Hopen Messiosen i parallell med ny 132 kv luftledning. (Norconsult AS)... 82 Figur 7-4: Styrken på elektromagnetiske felt for ny 132 kv luftledning (Norconsult AS)... 83 Figur 7-5: Styrken på elektromagnetiske felt for eksisterende 132 kv luftledning Hopen - Messiosen og omlagt luftledning Fauske - Tjønndal i parallell med ny 132 kv jordkabel (Norconsult AS)... 84 Figur 7-6: Styrken på elektromagnetiske felt for eksisterende 132 kv luftledning Messiosen - Tjønndal og omlagt luftledning Fauske - Tjønndal i parallell med ny 132 kv jordkabel (Norconsult AS)... 85 Figur 7-7: Viser styrken på elektromagnetiske felt for ny 132 kv jordkabel (Norconsult AS). 86 Figur 7-8: Dagens 132 kv ledninger i forhold til eiendom 62/55, og her vil ny 132 kv ledning gå i samme trase... 87 VII
1 Generelle opplysninger 1.1 Presentasjon av tiltakshaver Bodø Energi AS er et energiselskap heleid av Bodø kommune. Selskapet ble dannet i 1907 som Bodø Elektricitetsværk, senere skiftet selskapet navn til Bodø elverk. I 1992 ble selskapet omdannet til aksjeselskapet Bodø Energi AS. Fra 2007 gikk selskapet over til konsernform med Bodø Energi som morselskap og fire underselskaper. I 2010 ble det avsluttet et byttekjøp mellom Bodø Energi AS og Salten Kraftsamband AS, der Salten Kraftsamband AS har kjøpte opp kraftstasjonene i BE Produksjon AS, og Bodø Energi AS kjøpte opp regionalnettet til SKS Nett AS, og etablert selskapet Nordlandsnett AS. Det nye selskapet som ble konstituert den 19.11.2010 eies 95 % av Bodø Energi AS og 5 % av Salten Kraftsamband AS. Nordlandsnett AS driver nettvirksomhet i Salten regionen. Selskapet eier og driver det meste av regionalnettet i Salten, i tillegg til distribusjonsnettet i Bodø, Beiarn og Gildeskål kommuner. Selskapet har rett over 30 000 nettkunder og en kraftomsetning på 2 675 GWh på regionalnettsnivå, og ca. 800 GWh på distribusjonsnivå. Konsesjonssøker er Nordlandsnett AS Postboks 1410 8002 Bodø Telefon: 75 54 51 10 Organisasjonsnummer: 990 892 679 Kontaktpersoner: Trond Storjord (992 90 217), eller Tarjei Solvang (959 82 694) 1.2 Grunnlag for søknaden Nordlandsnett ser et behov for å styrke hovedstrømforsyningen til Bodøhalvøya av flere ulike årsaker: Grunnet befolkningsvekst, endring i forbruksvaner og nye elektriske apparater øker effektforbruket på Bodøhalvøya. De siste 10 år har maksimalt effektuttak økt tilsvarende en årlig økning på 2 %. Når man tar hensyn til Bodø kommunes fortetningsplaner i bykjernen, forventet videre befolkningsvekst, kjente utviklingsplaner for næringsliv og elektrisitetens rolle som sekundær energikilde for fjernvarme, forventer Nordlandsnett at økningen i effektuttak vil fortsette. Maksimalt effektuttak på Bodøhalvøya nærmer seg nå et nivå hvor det ikke vil være tilstrekkelig kapasitet på dagens hovedforsyning dersom én av dagens linjer skulle falle ut. Det er derfor behov for en kapasitetsøkning på dagens hovedforsyning dersom ikke forsyningssikkerheten skal reduseres. Det er flere kjente svakheter ved dagens hovedstrømforsyning. Dette er blant annet knyttet til at hovedforsyningen består av to linjer i felles trase og at enkelte stasjoner er svært 1
sentrale for kraftsystemet i området. Nordlandsnett jobber kontinuerlig med å opprettholde forsyningssikkerheten og det er gjennomført en rekke tiltak for å redusere sannsynligheten for alvorlige feil samt redusere konsekvensen dersom feil skulle oppstå. Likevel vurderer Nordlandsnett det dit hen at det umulig å eliminere muligheten for at en enkelt feil kan medføre avbrudd med svært stor samfunnsmessig konsekvens med mindre strukturen på dagens kraftforsyning endres. Det viktigste tiltaket i en slik systemendring vil være etablering av en tredje hovedforsyning. Figur 1-1: Skisse av omsøkte anlegg i området rundt Hopen transformatorstasjon 1.3 Hva det søkes om 1.3.1 Anleggskonsesjon Nordlandsnett søker herved om anleggskonsesjon i medhold av lov av 29. juni 1990 «Energiloven, 3-1 for bygging og drift av følgende anlegg: 1. Ny 132 kv kraftledning mellom Hopen og Tjønndal transformatorstasjon samt utvidelse av koblingsanlegget i Tjønndal transformatorstasjon. 2. Omlegging av 132 kv ledningen fra Fauske rundt stasjonen i Hopen, og videre inn på dagens ledning til Tjønndal. Alle anlegg ligger i Bodø kommune i Nordland. Anleggene er separate og det søkes dermed om to ulike anleggskonsesjoner. Søknadene er likevel samlet i en felles søknad, da de med tanke på forsyningssikkerheten for kraftsystemet i området bør behandles i sammenheng. 2
1.3.1.1 Søknad 1 Ny 132 kv kraftledning mellom Hopen og Tjønndal transformatorstasjon samt utvidelse av koblingsanlegget i Tjønndal transformatorstasjon Strekningen Hopen-Breiva Den første delen av strekningen fra Hopen (Hopen - Brennlia/Breiva) søkes som luftlinje i en ny og separat trase sør for eksisterende traseer (se vedlagt kart 1.2 og 1.3). Denne traseen vil på deler av strekningen gå gjennom innenfor det som er definert som markagrensen til Bodø kommune. Anlegget vil representere et inngrep i området, men det er i planleggingsfasen søkt å finne en trase som minimerer belastningen for berørte interessenter samtidig som krav til forsyningssikkerhet opprettholdes. Strekningen Breiva-Tjønndalen Med bakgrunn i forsyningssikkerhet, mulighet for drift og vedlikehold samt inngrep i Bodømarka er strekningen mellom Breiva og Tjønndalen (se vedlagt kart 1.3, 1.4 og 1.5) søkt som jordkabel i ny trase tett innpå eksisterende linjetraseer. Traseen vil her gå gjennom et område som er svært mye brukt til friluftsliv, men som i liten grad kan ansees å være uberørt natur. Det er forsøkt å etablere jordkabelen i tilknytning til lysløype/turstier for å minske ytterligere inngrep i området og når forbindelsen er i drift vil det være mindre synlige spor. Traseen vil også kunne gi muligheten til å etablere turstier mellom turområder som i dag ikke er knyttet sammen. Utvidelse av Tjønndalen transformatorstasjon Koblingsanlegget i Tjønndalen transformatorstasjon søkes utvidet med ett koblingsfelt østover for å kunne ta imot ny 132 kv forbindelse fra Hopen transformatorstasjon. 1.3.1.2 Søknad 2 Omlegging av 132 kv ledningen fra Fauske rundt stasjonen i Hopen, og videre inn på dagens ledning til Tjønndal Den foreslåtte omleggingen er skissert i vedlagt kart 1.6. Linjen mellom Fauske og Hopen kobles sammen med den eksisterende linjen mellom Hopen og Tjønndalen i god avstand fra stasjonen i Hopen. Dette vil gi en sterk direkte forbindelse mellom Fauske og Tjønndalen, samtidig som viktigheten av stasjonen i Hopen reduseres. 1.3.2 Ekspropriasjonstillatelse Nordlandsnett AS har som mål å inngå minnelige avtaler med de berørte grunneiere. Det søkes også om Ekspropriasjonstillatelse i medhold av «Oreigningsloven» av 23. oktober 1959 2, for å kunne erverve de rettigheter som er nødvendig for å bygge anleggene. Denne tillatelsen vil bli brukt overfor de grunneiere der vi ikke lykkes med minnelige avtaler. 3
1.3.3 Forhåndstiltredelse Det søkes om rett til å påbegynne byggingen av anleggene før rettslig skjønn er avholdt for å fastsette i hvilken grad det skal betales vederlag for de rettigheter som erverves. 1.4 Anleggenes beliggenhet Hopen transformatorstasjon ligger på en avkjøring fra Rv 80 i Hopen. Transformatorstasjonen ble første gang satt i drift i 1960, og nytt 132 kv anlegg ble satt i drift i 1966. Stasjonen er svært viktig med hensyn til forsyningen til Bodø, og har flere forbindelser til andre transformatorstasjoner. Hopen transformatorstasjon har 2 transformatorer RT3 (132/22 kv) og T4 (132/66 kv). Tjønndal transformatorstasjon ligger på en kommunal vei med avkjøring fra Rv 80 ved Bodøelv opp og forbi Bodin leir. Stasjonen ble første gang satt i drift i 1976, og da med 132 kv anlegg og en transformator på 50 MVA. Stasjonen er senere utvidet med 2 transformatorer, samt utvidelser av 132 kv anlegget. Eksisterende 132 kv kraftledning mellom Fauske og Hopen transformatorstasjon ble bygget i 1978, og ble da bygget som en erstatning for en gammel 66 kv ledning mellom stasjonene. Ledningen er bygget som en tremastledning med fe-al nr. 240 som strømførende line. Denne ledningen fungerer i dag som en hovedforsyning fra indre Salten mot Bodø. Bestående 132 kv ledning mellom Hopen og Tjønndal ble bygget i 1980 som en oppgradering av forsyningen inn til Bodø. Denne ledningen ble bygd i traseen til 66 kv linja som gikk fra Hopen via Tjønndalen til Bodin, som ble revet frem til Tjønndalen for frigivelse av trase til den nye 132 kv linjen. Ledningen er bygget som en tremastledning med fe-al nr. 240 som strømførende line. Denne ledningen fungerer i dag som en hovedforsyning fra Hopen mot Bodø. 132 kv ledningen som går fra Hopen via Messiosen transformator, videre til Tjønndal transformatorstasjon ble bygd rundt 1966 og i utgangspunktet med Feal 120 22/7. Denne ledningen ble rundt 1990 oppgradert med TAL 150 høylastline. Det ble da foretatt en prosjektering og beregning og vinklemaster ble forsterket med bardunering og forankringsmaster. Dette på grunn av at lina ble strekt hardere for at bakkeklaringen skulle overholdes på høyere temperatur. Lina i seg selv er beregnet for bruk opp til 150 grader, men kan ikke belastes slik at den får temperatur høyere enn 110 grader for å holde foreskreven bakkeklaring, klaringer i krysningspunkt etc. 4
1.5 Eier og driftsforhold Både Hopen og Tjønndal transformatorstasjon eies og drives av Nordlandsnett AS. Nordlandsnett AS har også områdekonsesjon for distribusjonsnettet i dette området. I tillegg eier Nordlandsnett alle 66 kv og 132 kv ledninger i tilknytning til Hopen og Tjønndal transformatorstasjon. 1.6 Andre søknader Nordlandsnett AS jobber parallelt med konsesjonssøknad for oppgradering av 132 kv ledningen Sundsfjord Hopen. Denne ledningen er planlagt i delvis samme trase, som dagens linje men vil bli omsøkt med større tverrsnitt, og dermed økt overføringsevne. Dette prosjektet kan også medføre en ny transformatorstasjon i Tuvlia (Saltstraumen), noe som vil medføre at alle komponenter på 66 kv nivå i Hopen transformatorstasjon kan saneres. Søknaden om anleggskonsesjon for ny ledning mellom Sundsfjord og Hopen forventes å bli ferdigstilt våren 2015. Nordlandsnett AS er også kjent med at Norges Vassdrags- og Energidirektorat behandler flere småkraftverk i Bodø kommune. Disse kraftverkene har liten betydning for omsøkte anlegg i denne søknaden. 1.7 Dispensasjon fra reguleringsplikten og gjeldende arealplaner Nordlandsnett AS søker Bodø kommune om fritak fra reguleringsplikten ( 23) etter plan og bygningsloven 7, og dispensasjon fra gjeldende kommuneplaner. Kommunen kan dispensere fra reguleringsplikten dersom det foreligger særlige grunner. De samme offentlige planhensyn som planloven skal ivareta, ivaretas i konsesjonsbehandlingen etter energiloven. Dette er å betrakte som «særlige grunner» som vil gi kommunen anledning til å innvilge en slik dispensasjon. 1.8 Framdriftsplan Følgende tidsplan er lagt for gjennomføring av prosjektene. Ved eventuell klagebehandling i OED kan det påregnes lengre behandlingstid. 5
NOR AS: Utarbeidelse av konsesjonssøknad NVE: Behandling konsesjonssøknad NOR AS: Prosjektering, kontraktsforhandling og MTA-plan NOR AS: Skogrydding NOR AS: Bygging av 132 kv ledning rundt Hopen NOR AS: Bygging av 132 kv ledning Hopen-Breiva NOR AS: Etablering av 132 kv jordkabel Breiva Tjønndalen NOR AS: Utvidelse av koblingsanlegg Tjønndalen Figur 1-2: Forventet fremdriftsplan for etablering av anleggene 2014 2015 2016 2017 2018 6
2 Forarbeider 2.1 Forarbeider i forkant av konseptvalgutredning Ny strømforsyning til Bodøhalvøya ble første gang satt på dagsorden etter hendelsen i Steigen i 2006. Saken ble da drøftet mellom Bodø Energi AS og daværende regionalnettseier SKS Nett AS, som da begynte å utarbeide forslag til løsninger. Senere (2010) overtok Bodø Energi AS og Nordlandsnett AS ansvaret for regionalnettet i Salten området, og fortsatte arbeidet med løsninger for ny forbindelse til Bodøhalvøya. Saken ble da drøftet både med Bodø kommune, Fylkesmannen i Nordland, og Nordland Fylkeskommune flere ganger. Svakhetene med dagens nettløsning ble kategorisert i tre hovedproblemer: 1. Parallelle linjer og kabler i samme trase. Dette øker sjansen for at en hendelse kan skade parallelle anlegg og dermed bli fatal og ramme store deler av forsyningen. 2. Noen av sekundærstasjonene ligger i radialnett dvs. uten regionalnettreserve. 3. Alt av forsyning er innom Hopen og Tjønndal transformatorstasjoner Utredningene: SKS Nett AS og senere Nordlandsnett AS jobbet videre med disse utfordringene, og har vurdert flere ulike alternativer med ulik detaljgrad. Det startet med tidlige vurderinger av hvilke muligheter som fantes for en ny forsyning inn til Bodø og Bodøhalvøya. Noen alternativer er blitt utvidet underveis, og noen nye er kommet i tillegg. Til sammen er det vurdert 10-11 forskjellige forsterkningsalternativer. Nordlandsnett AS har også benyttet eksterne konsulenter i forbindelse med evaluering av alternativene. Alternativene: I forbindelse med de første utredningene er følgende alternativer vurdert: Tabell 2.1: Trasealternativer som er vurdert, men ikke omsøkt Nr. Alternativ Beskrivelse 1 Alternativ 1a 132 kv Linje/sjøkabel Evjen Vestbyen Tr.St. (Vestlig trase) Alternativ 1b 132 kv Linje/sjøkabel Evjen Vestbyen Tr.St. (Midtre trase) Alternativ 1c 132 kv Linje/sjøkabel Evjen Vestbyen Tr.St. (Østre trase) 2 Alternativ 2a 132 kv Luftledning Hopen Tjønndal på sørsida av Soløyvatnet Alternativ 2b 132 kv Luftledning Hopen Breiva, og kabel Breiva - Tjønndal Alternativ 2c 132 kv Luftledning Hopen Tjønndal på nordsida av Soløyvatnet 3 Alternativ 3 132 kv jord og sjøkabel Hopen Vestbyen Tr.St. 4 Alternativ 4 132 kv jord og sjøkabel Godøy Vestbyen Tr.St. 7
Figur 2-1: Vurderte traseer som ikke er omsøkt (Norconsult AS) 2.1.1 (Alternativ 1a) 132 kv Linje/sjøkabel Straumøy Vestbyen (Vestlig trase): Dette alternativet gikk ut på å bygge en ny 132 kv kraftledning fra Evjen til Skivika på Straumøya. Denne løsningen innebærer kryssing av Sunnanstraumen med et fjordspenn. Denne delen av traseen har en lengde på ca. 3,3 km. Fra Skivika er det vurdert tre forskjellige alternativer over Straumøya og dette alternativet velger en vestlig trase. Fra Straumøya var det planlagt et landtak i nærheten av Seinesvika og sjøkabel videre til Hangåsbukta ved Bodø hovedflystasjon. Sjøkabelen hadde en planlagt lengde på ca. 7,5 km. Fra Hangåsbukta var det planlagt å legge en ny 132 kv kabel til Vestbyen transformatorstasjon. Lengden på jordkabeltraseen er cirka 2,4 km. Linjetraseen fra Evjen over mot Skivika vil krysse Saltstraumen naturreservat, som ligger mot indre Sunnanfjorden. Lengre vest på Straumøya vil linjene krysse et nytt naturreservat (Straumøya naturreservat). Ved Seines vil en få en del utfordringer i forbindelse med et militært anlegg. Sjøkabeltraseen fra Seinesbukta til Halangbukta vil også komme i konflikt med den nye maritime verneplanen for Saltstraumen. En ny 132 kv kabeltrase fra Bodøsjøen til Vestbyen transformatorstasjon vil medføre en del utfordringer med hensyn til kryssing av flyplassen. Avinor har i dag flere anlegg tilknyttet flynavigasjonssystemet, og en ny kabel i dette området kan skape problemer for disse anleggene. På jordet øst for Hangåsbukta finnes det spor etter et gravfelt med store gravminner fra jernalderen, og dette vil medføre 8
helt spesielle tiltak i forbindelse med gravearbeidet. Området er i tillegg et svært verdifullt rekreasjonsområde. Nordlandsnett konkluderer med at dette alternativet berører svært mange naturvern og naturreservat, og at en er usikre på utfordringene i forbindelse med militære anlegg, Avinor, og vernede kulturminner. I tillegg har flere rettighetshavere frarådet et slikt alternativ. Nordlandsnett AS velger av ovenfor nevnte grunner ikke å omsøke dette alternativet. 2.1.2 (Alternativ 1b) 132 kv Linje/sjøkabel Straumøy Vestbyen (Midtre trase) Dette alternativet gikk også ut på å bygge en ny 132 kv kraftledning fra Evjen til Skivika på Straumøya, inklusiv kryssing av Sunnanstraumen med et fjordspenn. (Traseen ca. 3,3 km). Den midtre trase innebar å bygge en ca. 2,9 km 132 kv linje fra Skivika frem til et landtak for sjøkabel ved Skagen gård. Dette ville blitt det korteste alternativet over Straumøya, men det er også en del ulemper med denne løsningen. For det første krysser også dette alternativet Sunnanstraumen og Straumøya naturreservat. I tillegg vil det krysse Straumøya i nærheten av Høgnakken, som er det høyeste punktet på øya. Linjen blir dermed godt synlig i terrenget, og i tillegg vil den bli utsatt for overspenninger. Sjøkabelforbindelsen fra Skagen til Bodøsjøen ville bli ca. 6,0 km, og dermed den korteste sjøkabelforbindelsen. Også her vil sjøkabeltraseen komme i konflikt med den nye maritime verneplanen for Saltstraumen og få de samme utfordringene med hensyn til kryssing av flyplassen og kulturminner i nærheten av Hangåsbukta som alternativ 1b. Nordlandsnett konkluderer med at dette alternativet berører mange naturverninteresser i flere områder med vernestatus, har utfordringer knyttet til kryssing av flyplassen samt vernede kulturminner i Hangåsbukta. I tillegg vil dette anlegget bli godt synlig og utsatt for overspenningsproblematikk. Når i tillegg flere rettighetshavere fraråder et slikt alternativ ønsker ikke Nordlandsnett AS å omsøke dette alternativet. 2.1.3 (Alternativ 1c) 132 kv Linje/sjøkabel Straumøy Vestbyen (Østre trase) I likhet med alternativ 1a og 1b medfører dette alternativet å bygge en ny 132 kv kraftledning fra Evjen til Skivika på Straumøya, inklusiv kryssing av Sunnanstraumen med et fjordspenn. Den østlige trase går ut på å bygge en ca. 3.6 km linje fra Skivika frem til landtak for sjøkabel i Hellevik, og delvis følge samme trase som dagens 22 kv linje. Linjen vil da gå fra Skivika gjennom Stupen mot Blåheia og så svinge østover mot Hellevik. Her ligger linja mer beskyttet siden man slipper å legge den over toppen av fjellet. Fra Bodø byplankontorets side er dette et alternativ som kan tas med i en utredning, men byplankontoret er i utgangspunktet negativ til en slik løsning. Også denne løsningen krysser Sunnanstraumen naturreservat, men det kommer ikke i konflikt med Straumøya naturreservat. Sjøkabelforbindelsen fra Hellevik til Bodøsjøen vil bli ca. 9,5 km, og har samme utfordringene som de andre alternativene med hensyn til maritim verneplan. Jordkabeltraseen fra 9
Hangåsbukta til Vestbyen vil ha de samme utfordringene med kryssing av flyplassen og vernede kulturminner i Hangåsbukta som alternativ 1a og 1b. Dette alternativet er muligens det mest akseptable løsningen sett fra andre rettighetshavere, men de er også negativ til denne løsningen. Fortsatt medfører denne kryssing av naturreservat, nærføring med Avinor på flystasjonen, og vernede kulturminner. Nordlandsnett AS velger derfor heller ikke å omsøke dette alternativet. 2.1.4 (Alternativ 2a) 132 kv Luftledning Hopen Tjønndal på sørsida av Soløyvatnet. Alternativ 1a medfører bygging av en 13,3 km ny 132 kv kraftledning fra Hopen transformatorstasjon langs en gammel trase for Kvalvåglinja fram til Skyttelia, og videre frem til Myrneset på sørsiden av Soløyvatnet. Det meste av denne linja vil ligge i den gamle 22 kv linjetraseer mellom Hopen og Skyttelia. Ved Myrneset møtes den nye 132 kv ledningen og eksisterende 132 kv ledninger, og her må det gjøres en omkobling med eksisterende 132 kv linjer. Den nye ledningen fra Hopen vil komme på sørsiden av bestående trase, mens den nye ledningen, etter Myrneset mot Tjønndalen, må på grunn av plassmangel bygges på nordsiden av eksisterende 132 kv ledninger. Ved Myrneset må derfor den nye linjen krysse eksisterende 132 kv ledning Hopen Messiosen Tjønndal og eksisterende 132 kv ledning Hopen Tjønndal. Koblingsanlegget i Tjønndal transformatorstasjon utvides med ett bryterfelt, og forlengelse av samleskinnene. Fra Myrneset og videre frem gjennom Stordalen til Tjønndal vil det bli tre 132 kv ledninger. Frem til Tjønndal vil den nye 132 kv ledningen ligge i ny trase inntil eksisterende traseer, og her forventes det at fremføring vil bli problematisk fordi områdene er mye brukt for friluftsliv. Bodø kommune har tidligere signalisert at det antas som mindre konfliktfylt med en ny 132 kv ledning på strekningen Hopen Mørkved, men fra Mørkved/ Breiva til Tjønndal er konfliktnivået høyt. Dette alternativet innebærer tre parallelle 132 kv ledninger inn mot Bodø, og dette er ikke gunstig med hensyn til forsyningssikkerheten. I tillegg vil dette alternativet vanskeliggjøre vedlikehold av den midterste ledningen. Nordlandsnett konstaterer at ny 132 kv ledning mellom Hopen transformatorstasjon og Mørkved/Breiva kan være aktuelt, men at ledning helt fram til Tjønndal transformatorstasjon vil bli problematisk. Etter en intern ROS analyse av prosjektet har Nordlandsnett AS kommet fram til at det er lite gunstig med tre parallelle 132 kv ledninger inn til Bodø sentrum, og dette begrunnes spesielt med sårbarheten ved å samle alle innmatingene til Bodø i samme trase og mulighet for drift og vedlikehold. Nordlandsnett må derfor vurdere andre løsninger fra Breiva og inn til Tjønndal. 10
2.1.5 (Alternativ 2b) Ny 132 kv ledning Hopen Breiva, og 132 kv kabel Breiva til Tjønndal transformatorstasjon. Dette alternativet er en kombinasjon av luftledning og kabel fra Hopen transformatorstasjon til Tjønndal transformatorstasjon. Fra Hopen transformatorstasjon bygges det ca. 5,5 km luftlinje langs den gamle trasen for Kvalvåglinja fram til Skyttelia, og videre frem til Myrneset på sørsiden av Soløyvatnet. Dette er identisk med alternativ 2a. Bodø kommune signalisert tidlig at en ny trase fra Myrneset og videre til Tjønndal transformatorstasjon ville være svært konfliktfylt med hensynet til friluftsaktiviteter. Det ble derfor foreslått å kable fra Myrneset til Tjønndal transformatorstasjon. Denne strekningen er ca. 7,5 km, når kabelen graves ned i utkanten av eksisterende 132 kv linjetrase. Dette vil øke investeringskostnadene til prosjektet, men en unngår konflikt med friluftsaktiviteter. I tillegg vil en få en sikrere forbindelse, da et linjehavari på en av 132 kv ledningene normalt ikke vil få innvirkning på kabelforbindelsen. Koblingsanlegget i Tjønndal transformatorstasjon må også i dette alternativet utvides med ett bryterfelt, og forlengelse av samleskinnene. Dette alternativet er nokså likt omsøkt løsning, men linje og kabeltrase er noe korrigert grunnet innspill fra eksterne konsulenter, rettighetshavere og grunneiere. 2.1.6 (Alternativ 2c) Ny 132 kv luftledning Hopen - Tjønndal på nordsida av Soløyvatnet. Det ble også utredet et tredje linjealternativ fra Hopen transformatorstasjon til Tjønndal transformatorstasjon. I dette alternativet ble det vurdert å bygge en ny 132 kv luftledning på nordsiden av Soløyvatnet. Dette ville gitt en traselengde på ca. 16 km. Traseen vil da måtte bygges fra Hopen transformatorstasjon over Ørntuva til Engan/ Mosti, videre frem til Skarmoen, herfra videre frem på østsida av Vågøyvatnet frem via Stordalen, og videre til Tjønndal transformatorstasjon. I Hopen og Tjønndal transformatorstasjoner måtte stasjonene utvides med ett 132 kv bryterfelt. I dette alternativet ville den nye 132 kv ledningen gå i et område som brukes mye til friluftsliv. Traseen ville dessuten være problematisk også i forhold til dyreliv, fauna og naturverninteresser. Det ville også bli aktuelt med innløsning av hytter. Fra Bestemorenga frem til Tjønndal legges linja gjennom Stordalen som er relativt lite benyttet til fritidsformål. Fra Skihytta og frem til Tjønndal transformatorstasjon ble det vurderes å legge kabel langs lysløypetraseen, noe som vil gjøre fremføringen mindre konfliktfylt. 11
2.1.7 (Alternativ 3) Ny 132 kv kabel/sjøkabel fra Hopen transformatorstasjon til Vestbyen transformatorstasjon. Dette alternativet var en 132 kv sjøkabel fra Hopen til Vestbyen transformatorstasjon. Kabelen måtte tilkobles i Hopen trafostasjon, og bryterfeltet i Hopen transformatorstasjon måtte utvides med et felt, i samsvar med alternativ 1 og 2. Fra Hopen transformatorstasjon og ned mot et eventuelt landtak for sjøkabelen var det planlagt med vanlig 132 kv jordkabel. Dette ville blitt en forholdsvis vanskelig trase hvor en må krysse jernbanen, kommunal hovedvannledning, vannforsyning til smoltanlegg, og elva fra Vatnvatn. Det ble vurdert muligheten for å krysse jernbanen og elva fra Vatnvatn via eksisterende bruer, men dette er ikke gode løsninger for veimyndighetene. I tillegg er det flere undervannsinstallasjoner i forbindelse med smoltanlegget, og utfordringer med kryssing av den nye Tverlandsbrua fra Løding til Vikan. En sjøkabel fra landtaket i Hopen til landtaket i Bodøsjøen vil bli ca. 18 km. Denne traseen vil i hovedsak følge Signal AS sin eksisterende fibertrase fra Bodø til Misvær. I nærheten av Mørkved måtte det tas hensyn til et saltvannsinntak i forbindelse med Universitetet i Nordland sitt fiskeanlegg. Det foregår også en del garnfiske i dette området, og dette ble kartlagt i samarbeid med Nordland fylkesfiskarlag. Dette alternativet vil i likhet med alternativ 1 benytte en 132 kv kabel fra Bodøsjøen til Vestbyen transformatorstasjon. 2.1.8 (Alternativ 4) Ny 132 kv kabel/sjøkabel fra nytt koblingsanlegg på Godøy til Vestbyen transformatorstasjon. Det fjerde alternativet som ble utredet var å legge en 132 kv sjøkabel fra et nytt koblingsanlegg på Godøya over Saltenfjorden, og inn til Vestbyen transformatorstasjon. På Godøya måtte det etableres et koblingsanlegg med effektbryter mot Bodø, Hopen og Sundsfjord. Nordlandsnett AS vurdert to steder som kunne være aktuelle for etablering av det nye koblingsanlegget, og disse var Godøynes på Knaplundsøya eller Skålbunes ved Godøystraumen. Det var fordeler og ulemper med begge stedene. Fordel ved å etablere anlegget på Godøynes var at det forenkler kabelføringen på land, og at det blir enklere forhold for sjøkabelen. Ved å plassere anlegget på Skålbunes blir anlegget litt mer skjult, men det vil bli mer vansker med framføring av kabelforbindelsen og vei fram til anlegget. En sjøkabel fra et landtaket på Godøya til landtaket i Bodøsjøen vil bli ca. 15 km. Denne traseen vil i første del følge Signal AS sin eksisterende fibertrase fra Bodø til Misvær. Deretter vil den følge Saltenfjorden utover til den var på høyde med Seivågskagen, der vil den bli lagt parallelt med en annen sjøkabel gjennom et rekefelt opp mot Hunstad. Fra Hunstad vil den gå langs land til Bodøsjøen. Det måtte også i dette alternativet tas hensyn til saltvannsinntak i forbindelse med Universitetets i Nordland sitt fiskeanlegg. Nordlandsnett AS har vært i kontakt med Nordland fylkesfiskarlag som mener denne traseen kan aksepteres av dem. 12
Dette alternativet vil i likhet med alternativ 1 og 3 benytte en 132 kv kabel fra Bodøsjøen til Vestbyen eller Tjønndal transformatorstasjon. Dette alternativet har lenge vært betraktet som en god teknisk løsning. Dette gir en helt ny innmating til Bodø, og en er ikke like avhengig av Hopen og Tjønndal transformatorstasjon. Dette er en robust løsning med kabel helt fra bryteranlegget på Godøy til Vestbyen transformatorstasjon. Nordlandsnett AS engasjerte Norconsult AS, til å gjennomføre beregninger av avbrudd- og tapskostnader i forbindelse med ny forsyning til Bodø. Rapporten «Avbrudd- og tapskostnader i Bodø/Økt forsyningssikkerhet» (2011-11-24) dokumenterte forventede avbruddskostnader i Bodø med dagens nett. I tillegg ble det analysert ulike alternativer for å skaffe Bodø en ny forsyningsvei inn til sentrum av byen. Rapporten konkluderer med at alternativ 3 og 4 kommer dårligst ut sammenlignet med linjealternativene i alternativ 2. 2.2 Forhold til offentlige instanser og rettighetshavere i tidlig fase 2.2.1 Bodø kommune Bodø kommune ble tidlig orientert om planene med en ny 132 kv forbindelse inn til Bodøhalvøya. SKS Nett AS gjennomført et møte med Bodø kommune den 16.03.2009, vedrørende ny kraftlinje til Bodø sentrum. SKS Nett AS orienterte om problemstillingen i forhold til behov for ny kraftlinje inn til Bodø sentrum, og en ROS-analyse har avdekket risiko på noen deler av nettet. Bodø kommune ble orientert om forskjellige alternativer som kan utredes for å løse dette: 1) Ny 132 kv trase inn til Bodø via Straumøya og sjøkabel til sentrum. 2) Ny 132 kv Trase fra Hopen gjennom Bodømarka til Tjønndalen. Administrasjonen i Bodø kommune kommenterte at forslaget om ny 132 kv trase via Straumøya og sjøkabel til sentrum kunne tas med i en utredning, men byplankontoret er i utgangspunktet negativ til en slik løsning. På forslaget om ny 132 kv ledning gjennom Bodømarka til Tjønndal, presiserte administrasjonen at Bodømarka er ansett som et svært viktig friluftsområde i kommuneplanen og er nærturområde til 85 % av Bodøs befolkning. Det antas at det er mindre konfliktfylt med en ny linje på strekningen Hopen Mørkved, men fra Mørkved/Breiva til Tjønndal er konfliktnivået høyt. Det ble imidlertid i møtet sett på en trase som kan følge eksisterende 22 kv linje rundt Soløyvannet og videre ned til Tjønndalen. Bodø Energi har en distribusjonsnettslinje der i dag og det kan være en mulighet å legge en ny hovedlinje parallelt med denne. Dette vil kunne oppleves som et mindre inngrep enn en ny linje. Andre løsninger ble også diskutert, eksempelvis legging av kabel og kombineres dette med etablering av nye løyper/oppgradering og utvidelse av eksisterende løyper, eller en ny 132 kv sjøkabel fra Hopen transformatorstasjon. 13
Etter en intern gjennomgang av prosjektet og videre utredning av alternativene, ble også et nytt alternativ vurdert. Legging av en ny 132 kv sjøkabel fra Godøya og inn til Bodø sentrum. Det ble gjennomført nytt møte med Bodø kommune den 20.05.2011, og på dette møtet ble fire hovedalternativer framlagt for Bodø kommune: 1) Ny 132 kv linje/sjøkabel Evja Straumøya Vestbyen (3 alternativer). 2) Ny 132 kv linje/kabel Hopen - Bodømarka Tjønndalen (3 alternativer). 3) Ny 132 kv jord- og sjøkabel Hopen Vestbyen. 4) Ny 132 kv jord- og sjøkabel Godøy Vestbyen. Alternativene ble gjennomgått med administrasjonen i Bodø kommune, og fordeler og ulemper med de forskjellige alternativene ble drøftet. Saken ble framlagt for komité for plan, næring og miljø (PNM) den 17.11.2011, og PNM fattet følgende vedtak: 1) Ut fra en helhetsvurdering anbefales det at trasealternativ 4. fra Godøya til Vestbyen legges til grunn for konsesjonssøknaden for ny 132 kv strømforsyning inn til Bodøhalvøya. 2) Det forutsettes at de hensyn som er påpekt i uttalelsen ivaretas i konsesjonsbehandlingen, og at kommunen får saken til ny uttalelse fra NVE i forbindelse med konsesjonsbehandlingen. 2.2.2 Nordland Fylkeskommune I likhet med Bodø kommune har Nordland Fylkeskommune vært orientert om planene en god stund. Det ble gjennomført et møte med Fylkesrådet den 10.08.2010, og her ble fylkesrådet blant annet orientert om: 1) Nettreguleringen fra NVE Fornye gammelt nett, og bygge nytt nett for å knytte til ny fornybar produksjon og nytt forbruk Framtidsrettet og rasjonelt energisystem God leveringskvalitet og kundetilfredshet Effektive og innovative nettselskap med tilfredsstillende lønnsomhet 2) Regionalnettet i Salten og utfordringene til Bodøhalvøya Avhengigheten av sentrale transformatorstasjoner Begrensninger på enkelte ledninger Fellesføringer i samme trase Det ble gjennomført nye møter med Nordland Fylkeskommune den 12.04.2011, angående kulturminner i nærheten av landtaket for sjøkabelalternativet i Hangåsbukta, og et nytt møte senere på våren, med orientering om ny forsyning til Bodøhalvøya. Den 23.09.2011 sendte Nordlandsnett AS brev til Nordland Fylkeskommune angående planlegging av ny 132 kv strømforsyning inn til Bodøhalvøya, og ønsket tilbakemelding på følgende alternativer: 14
1) Ny 132 kv linje fra Evjen over Straumøya, og sjøkabel over Saltenfjorden til Vestbyen transformatorstasjon. Over Straumøya er det vurdert tre alternativer, 1a, 1b og 1c 2) Ny 132 kv linje fra Hopen til Tjønndalen transformatorstasjon eller eventuelt Vestbyen transformatorstasjon langs ny trase alternativ 2a, 2b, og 2c 3) Ny 132 kv jord- og sjøkabel fra Hopen trafostasjon til Vestbyen trafostasjon eller eventuelt Tjønndalen trafostasjon. 4) Ny 132 kv jord- og sjøkabel fra Godøy til Vestbyen trafostasjon eller eventuelt Tjønndalen trafostasjon. Arve Knutsen, Fylkesråd for næring skrev i svarbrev til Nordlandsnett AS den 04.01.2012: «Alternativ 2 og 3 må innom Hopen transformatorstasjon, det samme som dagens to linjer, noe som gjør dette til et veldig sårbart knutepunkt. Av de fire alternativene dekker både alternativ 1 og 4 den beredskapen og forsyningssikkerheten Bodø som fylkeshovedstad bør ha. Store miljømessige utfordringer og konsekvenser ved alternativ 1 gjør imidlertid dette alternativet lite hensiktsmessig å gå videre med» «Sikkerhet for kritisk infrastruktur som strømforsyning må ha høyeste prioritet. En alvorlig hendelse vil i dag kunne føre til store konsekvenser for næringsliv, offentlige institusjoner samt innbyggerne i fylkeshovedstaden. Derfor er Nordland fylkeskommunes foreløpige konklusjon at alternativ nr. 4 bør prioriteres for å sikre Bodøhalvøya nødvendig forsyningssikkerhet og beredskap etter dagens krav» 2.2.3 Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Nordland har også vært orientert om planene med ny hovedstrømforsyning til Bodøhalvøya på et tidlig tidspunkt. Det ble gjennomført et møte med Fylkesmannen i Nordland den 14.09.2011, samt at det har vært kommunikasjon via telefon og e-post mellom partene. Nordlandsnett AS og Fylkesmannen i Nordland har i tillegg et etablert samarbeid når det beredskap og øvelser i området. Dette blir ivaretatt av beredskapskoordinator i Nordlandsnett AS og beredskapsavdelingen hos Fylkesmannen. Den 03.10.2011 ble det sendt et brev til i Fylkesmannen i Nordland der vi anmodet om tilbakemelding få følgende traseløsninger: 1) Ny 132 kv linje fra Evjen over Straumøya, og sjøkabel over Saltenfjorden til Vestbyen transformatorstasjon. Over Straumøya er det vurdert tre alternativer, 1a, 1b og 1c 2) Ny 132 kv linje fra Hopen til Tjønndalen transformatorstasjon eller eventuelt Vestbyen transformatorstasjon langs ny trase alternativ 2a, 2b, og 2c 3) Ny 132 kv jord og sjøkabel fra Hopen trafostasjon til Vestbyen trafostasjon eller eventuelt Tjønndalen trafostasjon. 4) Ny 132 kv jord og sjøkabel fra Godøy til Vestbyen trafostasjon eller eventuelt Tjønndalen trafostasjon. Fylkesmannen i Nordland svarte 08.11.2011 i et felles svar fra Fylkesberedskapssjef og Fylkesmiljøvernsjef at foreløpig konklusjon var: 15
«Fra et beredskapsmessig synspunkt er det viktig at strømforsyningen til Bodøhalvøya både har nødvendige robusthet og gir god forsyningssikkerhet. Dette innebærer en tilknytning via kabel til Vestbyen transformatorstasjon etter alternativene 1 a-c eller alternativ 4. Alt. 1 a og b bør ikke vurderes nærmere, fordi de vil være i direkte konflikt med grunnlaget for vern av Straumøya naturreservat. Alternativ 1 c er også konfliktfylt i forhold til bl.a. naturverninteresser (Sundstraumlian naturreservat og forslag til marint vern). Av foreliggende alternativ fremstår etter dette alt. 4 som det mest aktuelle alternativet for framtidig strømforsyning for Bodøhalvøya. Det må i denne sammenhengen tas et visst forbehold i forhold til ev. mulige konsekvenser i forhold til verneinteresser knyttet til området i forbindelse med arbeidet med marin verneplan. Siden tiltaket berører mange interesser, vil vi imidlertid anbefale at flere alternativer utredes/beskrives nærmere nå i oppstartfasen. I den grad alternativer ikke lenger er realistisk ut fra tekniske eller økonomiske årsaker bør dette også tydelig gå fram. Dette vil kunne forenkle den endelige beslutningen om trasevalg, samt bidra at krav om tilleggsutredninger ikke oppstår senere i prosessen. Vi ønsker, i tillegg til de alternativene som er skissert, at det utredes /vurderes et alternativ med framføring av strøm i kabel langs vei på Straumøya, med påkobling på eksisterende 132 kv-linje ved Valnes, som vist på kart vedlagt dette brevet» 2.3 Prosess under og etter konseptvalgutredning I etterkant av tilbakemeldingene fra Bodø kommune, Nordland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland ble det på nytt gjennomført en intern runde i Nordlandsnett AS, og grundige undersøkelser og prosjekteringer ble gjennomført. Det ble gjennomført møter med fiskere, fiskeorganisasjoner, Kystverket, og Fiskeridirektoratet. Nye beregninger av kostnader, og forprosjektering av løsninger i tilknytning til Bodø hovedflystasjon. I tillegg ble der gjennomført interne ROS analyser. Det viste seg etter hvert at en sjøkabelløsning ville bli svært kostbar, og ville bli det dårligste alternativet med hensyn til samfunnsøkonomiske kostnader. I tillegg er det flere usikkerhetsmomenter knyttet til kulturminner i nærheten av landtaket i Hangåsbukta, parallellføring av sambandskabler på flystasjonen, og kryssing av maritimt verneområde i Saltstraumen. Det ble også gjort nye beregninger av kraftflyten i regionalnettet i Bodø, og en ny innmating til Vestbyen transformatorstasjon ville bety større investeringer på andre deler av regionalnettet i Bodø sentrum. Forarbeidene gjort frem til 2012 resulterte dermed ikke i noen entydig konklusjon på hva som var den samfunnsmessig mest rasjonelle løsningen for å forsterke hovedstrømforsyningen til Bodøhalvøya. Dette skyldes at de analyserte alternativene til dels dekket ulike behov og ikke var direkte sammenlignbare. Nordlandsnett AS ønsket derfor å gjennomføre en konseptvalgutredning hvor hovedstrømforsyningen til det aktuelle området ble analysert i sin helhet. Her skulle også forventede reinvesteringer grunnet utløpt teknisk levetid bli inkludert og det skulle tas 16
høyde for en videre utvikling i maksimalt effektuttak lik den som har vært de siste 10 år. Tidshorisonten på utredningen var 30 år. I analysen ønsket Nordlandsnett AS også å ta med virkninger som er vanskelige å tallfeste. Disse er blant annet: De samfunnsmessige konsekvensene av at en region blir utsatt for bortfall av strømforsyningen over lengre tid. Det vil si konsekvenser ut over det som dekkes inn av KILE-ordningen Miljøvirkninger Konsekvenser og fleksibilitet for drift og vedlikehold Konseptvalgutredningen gir svar på hvilken helhetlig løsning man bør utvikle seg mot, herunder hvordan hovedstrømforsyningen inn til Bodøhalvøya bør forsterkes. Følgende mandat var satt for denne utredningen: Det skal gjennomføres en konseptvalgutredning basert på samfunnsøkonomiske analyser, tidligere gjennomførte systemstudier og allerede planlagte reinvesteringsprosjekter med hensikt å beskrive behovet for å forbedre forsyningssikkerheten til Bodøhalvøya. Utredningen skal komme med en anbefaling til en fremtidig helhetlig løsning for regionalnettet i området. Utredningen vurderte tiltak for å finne den beste løsningen på følgende problemstillinger: Legge til rette videre samfunnsutvikling gjennom å skape kapasitet for nytt forbruk av elektrisk energi på Bodøhalvøya Øke forsyningssikkerheten til sluttbrukerne i området Utvikle regionalnettet sammen med annen offentlig infrastruktur Fornying av anlegg som nærmer seg slutten på sin tekniske levetid Geografisk ble utredningen begrenset til å omhandle alt av regionalnett vest for 132 kv samleskinne i Hopen stasjon. For de alternativene som omhandler sjøkabel mellom Godøya og Vestbyen ble koblingsanlegg på Godøya inkludert. Distribusjonsnettet på Bodøhalvøya inngår i vurderingene der dette ble betraktet som relevant. 17
Figur 2-2: Geografisk avgrensning av konseptvalgutredning Utredningen skulle både komme med forslag til endelig sluttløsning og vurdere gjennomførbarheten av enkelte foreslåtte tiltak. Noen av hovedtiltakene som ble vurdert var: En tredje forsyning inn til Bodø Redusere avhengigheten av sårbare enkeltstasjoner Regionalnettsforbindelse mellom Vestbyen og Rensåsen Oppgradere dagens 66 kv nett til 132 kv I konseptvalgutredningen «Forsyning Bodø» er det analysert fem hovedalternativer. I oppsettet av alternativer som skal analyseres er det søkt å møte behovene som er avdekket i behovsanalysen for konseptvalgutredningen samt å analysere alternativer som er sammenlignbare. Det er i hovedsak to kriterier som skiller mellom alternativene. Det ene er hvorvidt en ny hovedforsyning inn mot Bodø skal gå langs land fra Hopen eller om det skal etableres en sjøkabel fra Godøy. Det andre kriteriet er hvorvidt stasjonene Bodin og Rensåsen skal oppgraderes til 132 kv i løpet av analyseperioden. Følgende alternativer inngår i utredningen: Nullalternativet: Dagens nettopografi beholdes. Investeringer og reinvesteringer gjøres i eksisterende anlegg grunnet lastøkning eller utgått levetid. Alternativ 1: Ny forbindelse etableres fra Hopen stasjon og inn til Tjønndalen stasjon. For å redusere kraftforsyningens avhengighet av enkeltstasjoner etableres det en forbindelse mellom Rensåsen stasjon og Vestbyen stasjon samt at 132 kv-linjen fra Fauske stasjon til Hopen kobles direkte inn på den eksisterende linjen mellom Hopen og Tjønndalen. Traseen til denne nye direkteforbindelsen mellom Fauske og 18
Tjønndalen legges utenom anlegget i Hopen. I tillegg gjøres det nødvendige investeringer grunnet utgått levetid og økt kapasitetsbehov. Alternativ 2: Ny 132 kv kabel/sjøkabel etableres fra nytt koblingsanlegg på Godøy til Vestbyen stasjon. For å redusere hovedforsyningens avhengighet av enkeltstasjoner etableres det en forbindelse mellom Rensåsen stasjon og Vestbyen stasjon. I tillegg gjøres nødvendige investeringer og reinvesteringer grunnet utgått levetid og økt kapasitetsbehov. Alternativ 1 og 2 inneholder to mulige nivåer på investeringene: Nivå 1: Stasjonene Rensåsen og Bodin beholdes på 66 kv Nivå 2: Stasjonene Rensåsen og Bodin oppgraderes til 132 kv Tabell 2.2: Oversikt over alternativer i konseptvalgutredning Alternativ Nivå 1 Nivå 2 0 Reinvestering i dagens nett 1 Ny forbindelse Hopen- Tjønndalen (Bodin). Reserve for stasjoner i regionalnettet. 2 Sjøkabel fra Godøy til Vestbyen. Reserve for stasjoner i regionalnettet. Dagens spenningsnivå beholdes Dagens spenningsnivå beholdes Stasjonene Rensåsen og Bodin oppgraderes til 132 kv. Ny hovedforsyning etableres mellom Hopen og Bodin. Stasjonene Rensåsen og Bodin oppgraderes til 132 kv Basert på vurderingene i konseptvalgutredningene ønsker Nordlandsnett AS å utvikle regionalnettet i området som beskrevet i alternativ 1, nivå 2 (1.2). Dette innebærer blant annet en ny hovedstrømforsyning langs land mellom Hopen og Tjønndalen samt en ombygging rundt stasjonen i Hopen. I det videre arbeidet har Nordlandsnett AS vurdert ulike detaljer innenfor dette alternativet. Vurdering av kabel på større deler av strekningen mellom Hopen stasjon og Tjønndalen stasjon På bakgrunn av ønsker og innspill fra interessenter og grunneiere underveis i prosessen har Nordlandsnett AS fått BE Energimontasje AS til å vurdere muligheten for å etablere større deler av forbindelsen som kabelanlegg. Vurderingene konkluderer med at det vil være til dels svært utfordrende, både med tanke på topografi og konflikt med annen infrastruktur, å etablere de første kilometerne fra Hopen som kabelanlegg. Vurdering av bruk av luftledning på hele strekningen mellom Hopen stasjon og Tjønndalen stasjon Utgangspunktet for Nordlandsnett AS har vært at en ny 132 kv forbindelse mellom Hopen stasjon og Tjønndalen stasjon skal etableres som luftledning. Dette vil følge etablert praksis for 132 kv forbindelser utenfor tettbygde strøk. Selv om luftledninger medfører båndlegging av større areal og har større sannsynlighet for feil vurderes dette til å være underordnet på grunn av kortere tid til feilsøking og feilretting samt lavere investeringskostnader enn for jordkabel. 19
Som beskrevet i kapittel 2.1.4 og 2.1.6 har Nordlandsnett utredet to alternative traseer for luftledning. Traseforslaget vist som alternativ 2c i Figur 2-1 fremstår på et overordnet nivå som et mulig alternativ. Traseforslaget på nordsiden av Soløyvannet har god fysisk avstand til eksisterende hovedforsyning og topografien fremstår ikke som spesielt krevende. Likevel har alternativet blitt forkastet i forarbeidet til konsesjonssøknaden grunnet flere ulemper. Traseen vil få en lengde på om lag 16 km. Dette vil være 3 km lengre enn en trase som følger eksisterende forbindelser. Traseforslaget vil innebære nærhet til bebyggelse i form av både fast bebyggelse og fritidseiendommer i området rundt Soløyvannet og sannsynligvis vil det være behov for å innløse enkelte eiendommer. På strekningen fra Bestemorenga til Tjønndalen transformatorstasjon vil traseen måtte krysse et område som er svært mye benyttet til idrett og friluftsliv av befolkningen på Bodøhalvøya. Deler av området er allerede preget av menneskelig aktivitet i form av blant annet travbane, skytebane, skianlegg og modellflybane, men anlegget vil også måtte krysse andre deler av området som ikke i dag ikke er berørt i stor grad, men som er et svært populært område for rekreasjon og friluftsliv. Traseen vil i dette området måtte krysse høyt i terrenget og dermed være synlig i horisonten i et stort område både øst, sør og vest for Tjønndalen stasjon. Undersøkelser gjennomført både av Nordlandsnett AS og Norconsult AS viser at det er tilstrekkelig plass til å bygge en tredje 132 kv linje i parallell med eksisterende linjer som vist som alternativ 2a i Figur 2-1. Fordelene med et slikt alternativ er at det vil medføre den korteste traselengden og en trase hvor Nordlandsnett AS har lang erfaring med å drifte luftledning på dette spenningsnivået i dette området. Alternativet har likevel en del store svakheter og utfordringer som gjør at det vurderes som lite hensiktsmessig å konsesjonssøke dette alternativet. Disse er blant annet avdekket og analysert gjennom en Risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomført av Nordlandsnett. En av hovedbegrunnelsene for å gjennomføre tiltakene omsøkt i denne konsesjonssøknaden er å øke forsyningssikkerheten til innbyggerne på Bodøhalvøya gjennom å redusere sårbarheten i regionalnettet i området. Dersom en ny hovedforsyning bygges parallelt med eksisterende vil flere av sårbarhetene som eksisterer i dag videreføres og dette vurderes som lite hensiktsmessig å gå videre med. Langs den aktuelle traseen er det flere områder med svært begrenset plass til å etablere og vedlikeholde en 132 kv linje. Dette gjelder strekningen fra Soløyvannet til Tjønndalen transformatorstasjon. Her må den nye luftledningen delvis etableres på sørsiden av eksisterende linjer, mens den på andre deler av strekningen må etableres på nordsiden. Dette innebærer punkt der ny forbindelse må krysse eksisterende forbindelser, noe som anses som lite gunstig. Plassutfordringen vil også gjøre det komplisert å etablere anlegget samtidig som forsyningen til Bodøhalvøya opprettholdes. Bygging i parallell med spenningssatte anlegg vil øke både kostnad og byggetid. 20
I driftsfasen vil det være lite gunstig med en hovedforsyning bestående av tre parallelle luftledninger med liten innbyrdes avstand. Eksempelvis vil det bli utfordrende å få gjennomført omfattende vedlikehold på ledningen i midten. Vurdering av trase for sammenkobling av Fauske-Hopen med Hopen-Tjønndalen Det viktigste for valg av trasé i området rundt Hopen stasjon for det som vil bli direkteforbindelsen Fauske-Tjønndalen har fysisk avstand til Hopen transformatorstasjon vært et viktig kriterium. To alternative traseer har vært diskutert, begge disse er teknisk mulige, men er vurdert som mindre hensiktsmessige med tanke på forsyningssikkerhet. Det ene alternativet ligger tett opp til stasjonen i Hopen, noe som vil øke sannsynligheten for fellesfeil både ved selve stasjonen og i på strekningen opp til Hopsfjellet. Den andre traseen krysser Vatnvatnet på samme sted som det omsøkte alternativet, men følger eksisterende trase fra Fauske mot Hopen noe lengre enn omsøkt alternativ. Dette introduserer blant annet flere vinkler på traseen noe som vurderes som ugunstig. Alternativene er vist i Figur 2-4. Nordlandsnett er klar over at den omsøkte traseen vil berøre flere eiendommer, være synlig fra en rekke fritidsboliger og at området benyttes av reindriftsnæringen. Samtidig er mulig område for etablering av traseen i stor grad begrenset av svært mange fritidsboliger og Sjunkhatten nasjonalpark i øst, og bebyggelse og Skjerstadfjorden i vest. Nordlandsnett vurderer derfor den omsøkte traseen til å være en løsning som ivaretar forsyningssikkerheten samtidig som inngrepene er akseptable. 2.4 Forhold til offentlige instanser og rettighetshavere i etterkant av konseptvalgutredningen I etterkant av konseptvalgutredningen har Nordlandsnett AS drøftet løsningen for styrking av hovedstrømforsyningen til Bodøhalvøya som foreslås av konseptvalgutredningen med ulike rettighetshavere som Bodø kommune, Fylkesmannen i Nordland, og Nordland Fylkeskommune flere ganger. Sommer og høst 2014 ble det også sendt brev til rettighetshavere og grunneiere med orientering om at Nordlandsnett AS planlegger en ny 132 kv forbindelse mellom Hopen og Tjønndal transformatorstasjon, samt en omlegging av 132 kv ledningen fra Fauske rundt stasjonen i Hopen, og utvidelse av koblingsanlegget i Tjønndal transformatorstasjon. 2.4.1 Bodø kommune I etterkant av konklusjonen i konseptvalgutredningen ble det gjennomført nye møter med Bodø kommune for å drøfte den foreslåtte løsningen for styrking av hovedstrømforsyningen i detalj. Møtene ble gjennomført den 20.06.2014, 02.07.2014 og 22.08.2014, samt befaring i Hopen den 14.10.2014. Hopen-Tjønndalen 21
Saken ble framlagt for komité for plan, næring og miljø (PNM) den 16.10.2014, og for Bodø bystyre den 30.10.2014. Bodø bystyre fattet følgende vedtak: «Bodø bystyre anbefaler Nordlandsnett AS å konsesjonssøke alternativ 3.1 fra Vikan til Breiva. Bodø kommune anbefaler at trase fra Breiva til Tjønndalen legges i jordkabel etter den trase som Nordlandsnett har utarbeidet i samråd med Bodø kommunes administrasjon. For kryssing av linje Fra Fauske til Bodø ved Hopen trafostasjon bes det om at trasevalget diskuteres nærmere mellom Nordlandsnett og Bodø kommune innen konsesjonssøknad sendes» Figur 2-3: Trasealternativer for luftledning vurdert av Bodø bystyre Sammenkobling av Fauske-Hopen og Hopen-Tjønndalen Omlegging av traseen ved Hopen ble framlagt for komité for plan, næring og miljø (PNM) den 27.11.2014, og for Bodø bystyre den 11.12.2014. Bodø bystyre fattet følgende vedtak: «Bodø kommune anbefaler Nordlandsnett AS å konsesjonssøke alternativ 1.0 som ny linjetrase for strømlinje fra Fauske til Bodø ved kryssing ved Hopen» 22
Figur 2-4: Trasealternativer for sammenkobling av Fauske-Hopen med Hopen-Tjønndalen 2.4.2 Reindriftsnæringen De omsøkte anleggene befinner seg alle Duokta reinbeitedistrikt. Nordlandsnett har orientert om prosjektene gjennom brev datert 09.10.2014 samt møte med reinbeitedistriktets leder Mats Pavall den 21.01.2015. Reindriftsnæringen har gitt en foreløpig tilbakemelding, videre tilbakemeldinger fordrer en behandling i reinbeitedistriktets styre. Hopen-Tjønndalen Ingen spesielle kommentarer til anlegget på dette tidspunkt. Sammenkobling av Fauske-Hopen og Hopen-Tjønndalen Berørt område ved Tranmyran brukes som oppsamlingsplass, og er utgangspunkt for flytting til ulike områder. Doukta reinbeitedistrikt har ikke aktivitet i dette området i perioden (1.mai 1.oktober) og i denne perioden kan det utføres anleggsvirksomhet. En ekstra linje (hvorvidt den går parallelt med gammel eller har en egen trasé) vil påvirke beitemønster og flokkens bevegelser i et oppsamlingsområde. Konsekvensen vil, i dette tilfellet, være at reinen blir forstyrret. Hvor forstyrret og om hvorvidt det er mulig å legge til en ekstra trasé, er ikke vurdert. 23
2.4.3 Reindriftsforvaltningen i Nordland Reindriftsforvaltningen i Nordland er nå underlagt Fylkesmannen i Nordland, men Nordlandsnett AS har også sendt eget brev til Reindriftsforvaltningen i Nordland datert den 10.10.2014, med orientering om de planlagte anleggene. 2.4.4 Statskog Nordlandsnett AS sendte brev til Statskog den 09.10.2014, med orienterte om planene ny hovedforsyning til Bodøhalvøya samt planlagt ombygging rundt stasjonen i Hopen. Statskog svarte med brev den 16.10.2014, at Statskog SF er ikke grunneier i de beskrevne områdene. 2.4.5 Nordland Fylkeskommune I etterkant av konklusjonen i konseptvalgutredningen ble det gjennomført et nytt møte med Nordland fylkeskommune den 30.09.2014, og nytt brev ble sendt til Nordland Fylkeskommune den 09.10.2014, i brevet ble det bedt om en tilbakemelding på de foreslåtte anleggene. Nordland Fylkeskommune svarte i brev den 20.11.2014 at de hadde følgende tilbakemelding: Planfaglig innspill: I følge gjeldende Fylkesplan for Nordland punkt 8.1 mål for arealforvaltningen, skal arealforvaltningen i Nordland være bærekraftig og gi forutsigbare rammer for næringslivet og befolkningen. Forvaltningen skal skje på grunnlag av kunnskap og oppdaterte kommuneplaner. En styrking av forsyningssikkerheten til Bodø vil bidra til forutsigbare rammer for byens næringsliv og befolkning. Det er imidlertid viktig at tiltaket planlegges med bakgrunn i et bredt kunnskapsgrunnlag. Vi ber derfor om at følgende kunnskap legges til grunn for det videre arbeidet. Nordland fylkeskommune har i samarbeid med regionale friluftsråd utarbeidet en friluftslivskartlegging. Kartleggingen er tilgjengelig på www.nordlandsatlas.no Fylkeskommunen er nå i sluttfasen med prosjektet Landskapskartlegging av Nordland. Arbeidet forventes å ferdigstilles i desember 2014 og kunnskapen vil da bli tilgjengeliggjort. Dersom Nordlandsnett ønsker en midlertidig versjon av landskapskartleggingen, kan dette oversendes. De bes da kontakte fagleder for plan, Geir Davidsen (Geir.Davidsen@nfk.no). Fylkeskommunen viser også til www.naturbase.no for temakart for tema knyttet til miljø, og nordlandsatlas.no/flexviewers/reindrift/ for temakart Hensyn til forsyningssikkerhet, beredskap, og næringsinteresser: Beredskap for strømforsyningen og generell forsyningssikkerhet til Bodø sentrum må vektlegges tungt i dette prosjektet. De siste fire årene har det vært to utfall som har resultert i mørklegging av hele byen, og det er behov for forsterking når det gjelder 24
beredskapsmessige og forsyningsmessige reserver. Det må tas høyde for beredskap for tekniske og værmessige komplikasjoner i prosjektet, og for direkte sabotasje. Nordland fylkeskommune ser derfor positivt på å styrke hovedforbindelsen til Bodø. Vi understreker også viktigheten av å redusere sårbarheten ved Hopen stasjon. Forsyningssikkerheten for strømnettet til en by som Bodø må ligge godt over å takle en normal daglig drift. Konsekvensene av utfall er store, både for innbyggere, institusjoner og næringsliv. Nettet er en helt sentral infrastruktur i vårt moderne samfunn som har en stadig økende avhengighet av elektrisitet, og strømforsyningen til Bodø må sikres på en måte som gjør at den står rustet for framtidas oppgaver. Kulturminnefaglig innspill: På vestsida av utløpet av Vatnvatnet er det registrert en fredet gravhaug og funnstedet for en steinhakke, som sannsynligvis representerer en fredet steinalderboplass. Disse kulturminnene har hhv id 18566 og id 9242 i Riksantikvarens kulturminneregister Askeladden (https://askeladden.ra.no/askeladden/). Det er særlig i den østligste delen av den planlagte traséen (trasékart 5111403-K 102/1) tiltaket vil kunne berøre ukjente, arkeologiske kulturminner. Endelig kulturminnefaglig uttalelse vil bli gitt i forbindelse med høringen av kommende konsesjonssøknad. I forbindelse med høringen vil det bli tatt stilling til om det er behov for å gjennomføre en mindre arkeologisk registrering av den østligste delen av tiltaket. 2.4.6 Fylkesmannen i Nordland Etter konklusjonen i konseptvalgutredningen ble den foreslåtte løsningen drøftet med Fylkesmannen i Nordland den 29.09.2014, og nytt brev ble sendt til Nordland Fylkeskommune den 09.10.2014, der vi ønsket tilbakemelding på de foreslåtte anleggene. Fylkesmannen i Nordland svarte i brev den 22.12.2014 at: Fylkesmannen er svært tilfreds med at det nå legges fram en konkret plan for forsterkning av hovedstrømforsyningen til Bodø halvøya. Som det framgår av brev av 9.10.14 og andre utredninger har dagens løsning flere svake ledd og det mangler en tilfredsstillende redundans. Et brudd i hovedforsyningen til Bodø vil få svært alvorlige samfunnsmessige konsekvenser. Bodø som by og fylkeshovedstad har mange viktige institusjoner og kritiske samfunnsfunksjoner som er helt avhengig av en stabil og god strømforsyningssikkerhet. Slik vi ser det vil den foreslåtte løsningen gi en tilfredsstillende forsyningssikkerhet og samtidig ivareta kryssende interesser på en akseptabel måte. Av hensyn til den løpende risiko er det viktig at dette arbeidet gis full prioritet framover. Fylkesmannen har ingen miljømessige merknader til den foreslåtte løsningen. Fylkesmannen viser til sitt brev av 25.11.14, angående reindriftsfaglig innspill. Tiltaksområdet ligger i sin helhet innenfor Duokta reinbeitedistrikt. 25
Slik tiltaket er framlagt med vedlagte kartskisser vil det være den nye traseen som skal koble linjene mellom Fauske og Tjønndalen nord for Hopen som eventuelt kan komme i konflikt med reindriften i området. De øvrige traseer inn mot byen vil enten være trukket lengre ned mot bebyggelse/rv80 eller være nedgravd jordkabel. Kartutsnittet under viser reindriftens flyttleier (gul), trekkleier (svart) og oppsamlingsplasser (oransje). Den nye linjetraseen er angitt med rødt. Flyttleier og oppsamlingsplasser er særverdiområder for reindriften og har et særskilt vern gjennom reindriftsloven. Figur 2-5: Oversikt over reindriftens flyttleier, trekkleier og oppsamlingsplasser i området Generelt gjelder at nedgravd kabel vil være mindre i konflikt med reindrift enn luftspenn. Videre gjelder at mye konflikter kan unngås dersom anleggstiden for linjebyggingen tilpasses reindriften. Bymarka er i utgangspunktet krevende områder for reindriften, både på grunn av diverse tekniske inngrep og mye ferdsel. For å redusere og forebygge konflikter er god dialog mellom brukerne nødvendig. 2.4.7 Sametinget Sametinget ble tilskrevet den 09.10.2014, med orientering om de anleggene. Sametinget skriver i sitt svarbrev datert den 22.10.2014, at de etter en vurdering av beliggenhet, omfang og ellers kjente forhold ikke han se at det er fare for at de omsøkte tiltakene kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til nevnte forsterkning av hovedforsyningen til Bodø sentrum, konkret styrking av forbindelsen mellom Hopen transformatorstasjon og Tjønndal transformatorstasjon. 26
Skulle det likevel under arbeid i marken oppdages gjenstander eller andre strukturer/spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. De forutsetter at dette pålegget formidles videre til de som skal utføre arbeidet i marken. De gjør forøvrig oppmerksom på at denne uttalelsen bare gjelder Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Nordland fylkeskommune, Kulturminner i Nordland. 2.4.8 Statens Vegvesen Det ble sendt brev til Statens vegvesen den 09.10.2014, med orientering om planene med en ny 132 kv kraftledning. Statens Vegvesen svarte med brev den 19.1.2015, at Statens vegvesen sitt ansvar i planarbeidet først og fremst knyttet til arealbruken langs riks- og fylkesveg. De har også ansvar for å sørge for at føringer i Nasjonal transportplan (NTP), Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanleggingen, vegnormalene og andre nasjonale og regionale arealpolitiske føringer blir ivaretatt i planleggingen. Uavhengig av tillatelse etter energiloven må tiltakshaver i tillegg forholde seg til veglovens byggegrense langs riks- og fylkesveger. Byggetiltak innenfor byggegrensen på 50m fra midtlinjen av vegen må det søkes spesielt om. Vi forvalter også veglovens bestemmelser om kryssing og nærføring av riks- og fylkesvegene der vi setter strenge vilkår for dette. Dersom det er behov for atkomst fra riks- eller fylkesveger til bygging av tiltaket må det også søkes oss om avkjørselstillatelse etter vegloven. De oversendte kart er for grove til at vi kan gi en detaljert uttalelse på dette stadiet. Statens Vegvesen skrivet at konsesjonssøknaden må i tillegg til oversiktskart inneholde detaljkart der traseen kommer nær riks- eller fylkesveger. Detaljkartene må være godt nok lesbare slik at de kan ta stilling til de veginteresser de er satt til å ivareta etter vegloven. Når selve konsesjonssøknaden kommer på høring vil de gi en mer detaljert uttalelse. 2.4.9 Jernbaneverket Det ble sendt brev til Jernbaneverket den 09.10.2014, med orientering om planene med en ny 132 kv kraftledning. Jernbaneverket svarte med brev den 15.01.2015, at før de kan ta stilling til det planlagte tiltaket, må tiltakshaver sende en risikovurdering. Den nevnte vurderingen må vise virkningene som det planlagte høyspentanlegget kan få mht.: 1) Elektromagnetisk kompatibilitet a) Induktiv påvirkning på langsgående kabler langs jernbanen. b) Induktiv påvirkning på sporfelter (dagens løsning og framtidig løsning) c) Strømmer i skinner og langsgående kabler ved kortslutning til jord d) Spenningsstigning og berøringsspenning i jernbaneanlegg ved kortslutning til jord. 27
2) Framtidig oppgradering og endring av jernbanen, herunder elektrifisering av jernbanen. 3) Framtidig drift og vedlikehold av jernbanen 4) Framtidig drift og vedlikehold av høyspent kabel. 5) Eventuelle endrede avrenningsforhold (høyere flomtopper i bekker, endrede avrenningsveier etc.) mot våre anlegg. 6) Eventuell endret erosjons- og utglidningsfare mot våre anlegg. En slik risikovurdering vil være viktig når vi skal uttale oss til en eventuelle framtidig konsesjonssøknad. Videre vil risikovurderingen være nødvendig ved vår behandling iht. jernbaneloven 10 i forbindelse med nærføring/eventuell kryssing av våre anlegg. 2.5 Forhold til grunneiere Nordlandsnett AS har utarbeidet liste med oversikt over alle grunneiendommer som blir berørt av omsøkte traseene. Digitale eiendomskart, økonomisk kartverk, og informasjon fra kommune, kjentfolk og grunneier er lagt til grunn. Vi tar forbehold om eventuelle feil og mangler. Dersom det er feil i listen ber vi om at dette meldes inn til Nordlandsnett AS. Alle grunneiere etter de omsøkte trasene ble tilskrevet den 21.10.2014, og orientert om planene med en ny 132 kv kraftledning mellom Hopen og Tjønndal, samt sammenkoblingen av Hopen-Tjønndalen og Fauske-Hopen. Nordlandsnett AS etterlyste i brevet en tilbakemelding på de foreslåtte trasevalgene. Alle grunneierne ble invitert til et informasjonsmøte på Universitetet i Nordland den 26.11.2014. Her ble det en presentasjon av Nordlandsnett AS, problemstillinger ved strømforsyningen i området, og videre framdrift i forbindelse med søknad om anleggskonsesjoner for de planlagte anleggene. Det var forholdsvis lite oppmøte på dette informasjonsmøtet, men det kom likevel fram noen synspunkter knyttet til valg av løsninger. Nordlandsnett AS har i tillegg fått skriftlige tilbakemeldinger fra grunneiere etter møtet. Søknad om anleggskonsesjon for disse anleggene vil bli lagt ut til offentlig ettersyn av NVE, og det blir informert om dette i avisen Nordland (an.no) Saltenposten, og eventuelt andre lokale tidsskrift. Alle kjente grunneiere/rettighetshavere vil bli tilskrevet direkte med orientering om søknaden 2.5.1 Grunneiere berørt av ny forbindelse mellom Hopen og Tjønndalen Tilbakemelding fra grunneier på eiendom 59/2: Grunneieren representeres av advokat Olav M. Jentoft jr. som skriver følgende: Vårt hovedanliggende, slik saken fremstår i dag pr. d.d. er å komme med innspill med sikte på best mulig resultat for alle parter. Dog tillater jeg meg allerede innledningsvis å påpeke at det må ansees svært viktig at man har langsiktig perspektiv ved valg av trase. Dette da 28
gjeldende område må anses som et svært viktig friluftsområde for Bodøs befolkning med et rikt dyreliv. I så måte må det der være naturlig å velge en løsning med kabel i jord contra luftspenn. Fordelen med førstenevnte er en løsning kan kombineres med bygging av skogsvei/turvei som igjen kommer Bodøs befolkning til gode. Videre er det nærliggende å anta at kabling ff. Topografi og jordsmonn ikke vil by på større utfordringer jf. en løsning med luftspenn. Kabling må anses å være teknisk og økonomist den beste samt mest fremtidsrettede løsningen. Ved luftspenn vil det kunne bli aktuelt å kreve en konsekvensutredning i forhold til påvirkning av dyrelivet i området. Da spesielt havørn og elg jf. Vandringsmønster for sistnevnte herunder de utfordringer man allerede nå har med mye elg som trekker ned i sentrumsnære områder. Vår klient har videre bedt oss om å presisere følgende miljøfaktorer; Foreslåtte trase er lagt til et av de områder med noe av den største skogen i Bodø. 50 70 år gammel ikke utvokst før om 20-30 år. Arealet som belastes er mellom 30-40 da (gjelder alene på 59/1). Bygge såpas stor kraftledning nær maska grensen kan være negativt for folk flest. Trasevalget som er valgt på vedlagte kartskisse går gjennom områder med et rikt dyre og fugleliv. Avmerket på kartet har grunneier påvist noen av havørnas tilholdssteder, soveplass, og reir. Vedlagt følger kartskisse med forslag til trase fra grunneier. Traseen antas å ha en betydelig mindre «inngrepsmessig» negativvirkning en det forslaget som presenteres av tiltakshaver. Jeg legger videre til grunn at før arbeidet iverksettes vil det foreligge en avtale med grunneier basert ekspropriasjonsrettslige prinsipper basert på følgende elementer; 1. Eventuelt uttak av ikke hogstklar skog, må erstattes som fullvokst. 2. Tømret må sorteres og bringers til lagringsplass tilpasset tømmerbil 3. Før eventuelt bruk av skogsveier under anleggsperioden må disse opprustes. 4. Etter at anlegget er ferdig ønsker vi en befaring og reparasjon av eventuelle skader tilført veiene. 5. Om det oppstår behov for lagringsplass for utstyr og anleggsmidler må sted å leie av grunn avtales. 6. Drift av skog på 59/1 må ikke hindres Avslutningsvis har vår klient bedt oss om å presisere at han er innforstått med at Bodø sentrum vil få/har et økt behov for mer energi, men grunneier har et ønske om et godt samarbeid med sikte på å komme fram til en optimal og ikke minst fremtidsrettet løsning som ganger samtlige parter. Vedlagt følger kartskisse og vi ber om å se nærmere på valg av trase. Tilbakemelding fra grunneier på eiendom 61/1: 29
Grunneieren skriver i sin tilbakemelding at hun støtter synspunkter fra grunneier på eiendom 59/2, men i tillegg bemerkes følgende: Ny trase berører et område som grenser opp mot etablert og planlagt industri i Vikan. Arealet ligger fra Hersjielva, ved Hopen, og mot Iris. Kommunen har i dag få gode sjørettede industriområder. ( Strategi for foretnings og næringsarealer, Bodø Kommune av 21.07.2014). Området er i dag en del av Bodø marka, men er i fremtiden et areal potensial, for sjønær industri. Det er dermed mest ønskelig og flytte traseen nærmest mulig gammel trase. Dersom foreslått trase velges, er det et ønske at trasen justeres slik at ikke tigjengelig areal benyttes til ledningsnettett, slik at areal kan anvendes for industri eller annen virksomhet i fremtiden. I det området som berører våre eiendommer er det ikke etablerte skogsveier. Dette bør vurderes i samarbeid med grunneierne i området. Vi har en avtale med Iris om å beholde adkomstrett til eiendommens gjenværende utmarksareal. Denne adkomsten til marka kan vurderes, under forutsetning av opprettelse av skogsveig.( Kjøpekontrakt av 30 januar 2000) Tilbakemelding fra grunneier på eiendom 44/1: Som grunneier på strekningen Breiva Kålhuskrysset ønsker jeg at jordkabelen videreføres mellom Breiva og Kålhuskrysset i forbindelse med eksisterende luftlinjetrase. Dette vil medføre minst inngrep i området som er mye brukt til friluftsliv. En jordkabel i dette området vil gi muligheter for til gang til nye turområder i marka. Tilbakemelding fra grunneier på eiendom 60/2 og 60/3: Som jeg kan se på mottatte kartskisser, så vil den foreslåtte traseen for ny forbindelse mellom Hopen og Tjønndalen berøre noen av mine eiendommer i Vikan-området, Gnr 60 Bnr 2 og 3. Mine innspill/kommentarer: 1) Uansett hvilken trase som til slutt velges, så må tømmer/annen skog sorteres og bringes til oppsamlingsplass tilpasset adkomst for tømmerbil etc. Tømmer/skog tilfaller grunneier. 2) Uttak av ikke hogstklar/fullvoksen tømmer/skog må erstattes som fullvokst. 3) Opparbeiding av adkomstveier må gjøres i nær dialog med grunneier. Disse vil kunne brukes som skogsveier i fremtiden av grunneiere. 4) Ved behov for lagringsplass for utstyr/anleggsmaskiner etc ifm anleggsbygging, må dette avtales på forhånd. 5) Både havørn og elg har en stor bestand i området. Konsekvensutredning for disse må foretaes. 6) Erstatning for ulemper ved å binde opp store deler av eiendommene må påregnes. 7) Det er ønskelig at så mye som mulig av strekningen legges i kabel i bakken, i hvert fall så langt som praktisk og økonomisk mulig. Fra Breiva til Viklia(rett overfor IRIS) bør det absolutt vurderes. Tilbakemelding fra grunneier på eiendom 58/2: 30
Som eier av Valle, gnr/bnr 58/2, er vi uenige i forslaget til foreslått trasè (alternativ 3.1). Jeg har pr i dag 2 større kraftlinjer på ulike steder på eiendommen. Med et tredje strekk blir eiendommen enda mer oppdelt og forringet. Jeg ser av prosessen som er kjørt mellom Bodø kommune og Nordlandsnett (sak 2011/4948), behandla 30.11.2014 i Bystyret, at konsekvenser for fritidsboliger ved Vatnvatnet er problematisert. Jeg ser imidlertid ingen vurdering av konsekvenser for fastboende og skogeiere langs strekninga mellom Hopen og Breiva. (Selv om ordfører er hytteeier ved Vatnvatnet, bør fast bosetting og næringsinteresser tilknyttet skog veie minst like tungt og i allefall være med i vurderingen?) Vi forstår videre at hovedårsaken til å velge en helt ny trasè er beredskapshensyn. Linjene over Hopsfjellet er værutsatt og det er en del tekniske forhold knytta til vedlikehold som gjør det problematisk å parallellføre linjene. Linjestrekket vil krysse en del av eiendommen med skog av middels høy bonitet. Denne skogen vil måtte hogges og det vil ikke være mulig å starte skogproduksjon på beslaglagt areal. Uavhenging av valgt alternativ forventer jeg at Uttak av hogstmoden skog må erstattes fullt ut. Uttak av ikke hogstmoden skog må erstattes som om han var hogstmoden. Virket kjøres fram til veg og sorteres i aktuelle kvalitetsklasser. Ved bruk av skogsveier i området skal disse rustes opp slik at de tåler bruken av anleggsmaskinene Nordlandsnett planlegger å bruke. Dersom det oppstår behov for lagring for utstyr eller anleggsmidler må sted og leie av grunn avtales. Markagrensen Markagrensen er bruk som argument for valg av trasè. Markagrensa har ikke noen lang historie i Bodø. Markagrensa slik den ligger i den nye arealplanen for Bodø regulerer først og fremst bygging av fritidsboliger. Den representerer ingen selvstendig verdi. I plansammenheng bør Nordlandsnett se på kartlagte friluftsområder (www.naturbase.no) og viktige områder for vilt og planter. I det aktuelle området er det ikke registrert spesielt viktige naturtyper, men den planlagte kraftlinja går tvers gjennom et friluftsområde karakterisert som viktig. Dette området samsvarer på ingen måte med markagrensa. Det er og en kjent havørnlokalitet nær Hopen som påpekt i innspillet til Olav Jentoft (gnr / bnr 59/1). Avsluttende kommentar Jeg er inneforstått med at det er viktig å øke elforsyningssikkerheten til Bodø by. Den planlagte trasèen er planlagt tvers gjennom et område som i dag ikke er båndlagt av noen spesielle interesser. Den nye trasèen vil båndlegge større områder for framtidig arealbruk. Det vil vanskeligjøre eventuell framtidig boligbygging. Trasèen vil også båndlegge mye produktivt skogbruksareal i overskuelig framtid. Jordkabel er ikke vurdert. Kabling hele strekninga fra Hopen vil i mye mindre grad redusere mulighetene for å drive skogbruk i området. Det vil også gjøre konsekvensene for friluftslivet betydelig mindre og det vil legge mindre restriksjoner på framtidig utnytting av området. 31
Jeg er svært uenig i foreslåtte trasè og ber om at andre alternativer blir brukt. Videre krever jeg full erstatning for både nåværende skog og framtidige inntektsmuligheter uavhengig av alternativ. Tilbakemelding fra grunneier på eiendom 58/8: Undertegnede er eier av gnr. 58, bnr. 8 sammen med mine 2 søstre. Det området jeg uttaler meg om er derfor det som ligger mellom veien til Soløyvatnet og Hopsfjellet. I deler av dette området har det i mange år vært drevet kulturlanskapspleie med blant annet bygging av skogsveier, veimerking, utsetting av benker, uttak av skog, kratting m.m. Det har gjort at området har blitt meget attraktivt for turgåere hele året. De siste årene har det vært en markant økning i bruken av skogsveiene. For noen år siden ble det foretatt opprenskninger under nåværende kraftledninger i området ved Arlia og opp mot Hopsfjellet. Dessverre har flere grunneiere reagert på måten dette ble gjort på. Der veien krysser Nesielva, ble ei kort betongbru ødelagt/nedkjørt. Det er senere ikke gjort noe med dette. I tillegg ble busker og kratt kuttet så høyt på stammen at de innebærer en risiko for dyr og mennesker som beveger seg i området. I tillegg er det visuelle inntrykket trist. Til dette kommer en del nedkjøringer/dype spor etter bruk av for tungt maskinelt utstyr. Aktuelle grunneiere i området er døde, og kan kanskje forklare at disse forholdene ikke ble tatt opp i etterkant. På den andre siden ser jeg et klart ansvar til oppdragsgiver å sørge for at den eller de entrepenører som blir brukt til arbeidet ordner opp etter seg. Når dette er et viktig punkt for undertegnede og andre grunneiere i marka, har det sammenheng med planene for ny kraftforsyningtraseé til Bodø. Dette er et stort prosjekt som uansett valg av traseé, luftspenn eller kabling, vil bety mye byggevirksomhet i marka i en periode. Det kan blant annet kreve bruk av eksisterende skogsveier. Å få til konkret avtale med grunneierne for slik bruk er viktig. Det er også nødvendig å bli enige om hvordan veier og terreng i byggeområdet skal «leveres tilbake» etter avsluttet prosjekt. Forventningen om at kulturlandskapet skal være best mulig ivaretatt under hele prosessen er selvsagt klart til stede. Så til valg av løsninger. I møtet på Universitet gav undertegnede (tilsluttet av flere) uttrykk for at det må være mulig å kable den nye kraftforsyningen også øst for Soløyvannsveien og et stykke opp i lia mot Hopsfjellet uten for mye ekstrakostnader. Maksimalt vil det bli snakk om 2-3 km. ekstra. Løsningen vil kreve mindre inngrep i naturen og være lettest å akseptere for de fleste - både grunneiere og andre brukere av marka. Samtidig er det et ønske at kabelgrøft eller kraftforsyning i luftlinje legges så langt nord (nærmest mulig eksisterende krafttraseé) som mulig. Begrunnelsen for dette er at området er et kulturlandskapsområdet som stadig er under opprusting. Undertegnede m. flere har drevet slikt arbeid i marka i flere tiår, og i 2009 fikk jeg kulturlandskapsprisen for Nordland på grunn av arbeidet. Prisen ble utdelt av Fylkesmannen i Nordland. Byggingen av veier og stier i området har som nevnt over år ført til stadig økende bruk av marka. Det mange av disse brukerne særlig framhever av kvaliteter i området er godt stell/vedlikehold, fremkommelighet, samt at området sett under ett praktisk talt er fritt for 32
skjemmende naturinngrep. I aktuelle område må det nevnes at man har dokumentert samisk sti/tråkk som gikk fra Soløya Øst og ned til Valosen - «Lappandersveien». Deler av denne stien er ennå intakt. I tillegg er området fra Støver til Kvalvåg meget rikt på tufter og spor etter gamle husmannsplasser. For få år siden ble en av landsdelens største hestesenter etablert på Valle. Den aktiviteten som drives her omfatter i stadig større grad bruk av marka i aktuelle område. I brevet har jeg tatt med en del punkter som er viktig for meg og andre grunneiere i området. De er også viktige for et stadig økende antall andre brukere av marka. Jeg ber derfor at det derfor i størst mulig grad blir tatt hensyn til dette i arbeidet med å få frem ny kraftforsyning til Bodø. Tilbakemelding fra grunneier på eiendom 40/1: Etter informasjonsmøte 26.11 ønsker Bodø MFK å komme med følgende innspill. Klubben ønsker at kabeltraseen går helt i østlige grense av området (myra) hvor kabelen krysser Soløyvannsveien i stedet for å krysse myra ved modellflybanens østre ende. Dette fordi klubben i fremtiden vil utvide selve banen, samt legge fast dekke på denne. I den forbindelse vil vi fjerne masse ned til minimum 1.6 meter, for å komme ned på frostfri grunn. Vi ser at det derfor kan bli konflikt mellom den nye kabelens trase og det anlegget som klubben har i sine fremtidsplaner. Dersom traseen ikke blir flyttet i forhold til planlagt trase, må dere påse at kabelen blir lagt så dypt i østenden av eksisterende bane, at det ikke blir konflikt med å bytte ut masse og anlegge fast dekke (asfalt) over kabelen. Pr. i dag planlegger vi å gå ned til en dybde mellom 1,6-2,0 meter for å få ett stabilt dekke, uten «telehiv». Kablen planlegges pr i dag å følge skogsveien til grunneier Ole Kr. Jensvoll. Bodø MFK har i kontrakt med Jensvoll ansvaret for at det er «god skogsveistandard» på denne veien. Klubben ber om at dersom veien blir gravd opp, så må denne veien være av slik beskaffenhet at klubben ikke får problemer med Jensvoll etter anleggsperioden er over. 2.5.2 Grunneiere berørt av ombygging rundt Hopen stasjon Tilbakemelding fra grunneier på eiendom 62/24: Den nye traseen er ikke annet enn en tragedie for min eiendom 62/24, den blir helt verdiløs! Hus og fjøs er allerede omtrent rett under kraftlinjen fra stasjonen i Hopen. Jeg forstår ennå ikke at det var tillatt å oppføre kraftlinjer så nære hus. I tillegg skal jeg nå få en ny kraftlinje inn på/over min eiendom, Olamyra, ved Vatn Vatnet og så videre inn over beste innmark. Olamyr teigen har potensial for utlegging av flere hytte tomter, bortsett fra den som allerede er der. I og med at den nye kraftlinjen kommer inn over innmarka mi, får jeg ikke bevege meg rundt på nær- eiendommen min uten å være i et sterkt elektromagnetisk felt! 33
Jeg gjør oppmerksom på at bakkene rundt fjøsen og innmarka blir brukt som skiområde for små barn om vinteren. Forbindelsen mellom leukemi og elektromagnetisk stråling er kjent, og er spesielt farlig for barn. Innmarka er også en aktiv arbeidsplass for jordbruk! Jeg godtar ikke denne traseen uten erstatning med full fraflytting. Det må da gå an å legge traseen lengre nord, slik at den er helt borte fra all innmark! Hva er planen m.h.t. kraftlinjene fra Hopen kraft stasjon? Jeg mener de er i farlig avstand fra mitt hus og fjøs som det er. Skal de fjernes, eller kan de legges ned i kabel? Jeg ber innstendig om at trasen for kraftlinjen blir forandret slik at den ikke ødelegger mer for meg og miljøet i Hopen! 2.6 Sammendrag av forhåndsuttalelser 2.6.1 Ny 132 kv Hopen Tjønndal, forhåndsuttalelser offentlige instanser Fra aktuelle offentlige instanser og rettighetshavere er følgende innvendinger og kommentarer oppsummert når det gjelder søknad om ny 132 kv forbindelse Hopen - Tjønndal: Bodø kommune anbefaler Nordlandsnett AS å konsesjonssøke alternativ 3.1 (se Figur 2-3) fra Vikan til Breiva. Bodø kommune anbefaler at trase fra Breiva til Tjønndalen legges i jordkabel etter den trase som Nordlandsnett har utarbeidet i samråd med Bodø kommunes administrasjon. o Dette er i tråd med Nordlandsnett AS sin søknad, og vil medføre at en ikke etablerer en tredje luftlinje tett innpå de to luftlinjene som utgjør hovedforsyningen i dag, noe som vil vanskeliggjøre bygging, drift og vedlikehold samt øke sårbarheten for systemet. I tillegg unngår man at det etableres en ny 132 kv kraftledning i det mest brukte tur og fritidsområdet for Bodøs befolkning. På denne strekningen fremføres forsterkningen i hovedforsyningen til Bodøhalvøya som 132 kv jordkabel. Fylkesmannen i Nordland er svært tilfreds med at det nå legges fram en konkret plan for forsterkning av hovedstrømforsyningen til Bodø halvøya. De viser til tidligere kommunikasjon om at dagens løsning har flere svake ledd og det mangler en tilfredsstillende redundans. Et brudd i hovedforsyningen til Bodø vil få svært alvorlige samfunnsmessige konsekvenser. o Nordlandsnett AS har vært klar over svakheter i forsyningssikkerheten til Bodø, og har arbeidet i flere år med å finne beste løsning for ny forsyning til Bodøhalvøya. Nordland Fylkeskommune skriver at beredskap for strømforsyningen og generell forsyningssikkerhet til Bodø sentrum må vektlegges tungt i dette prosjektet. 34
o Behov for styrking av forsyningssikkerheten til Bodøhalvøya er en av hovedårsakene til at Nordlandsnett AS velger å konsesjonssøke en tredje forbindelse i stedet for kun å øke kapasiteten på dagens forbindelser. Statens Vegvesen skriver at byggetiltak innenfor byggegrensen på 50m fra midtlinjen av vegen må det søkes spesielt om, og konsesjonssøknaden må i inneholde detaljkart der traseen kommer nær riks- eller fylkesveger. o Detaljerte kart over veikryssinger er vedlagt konsesjonssøknaden. Jernbaneverket etterlyser en risikovurdering med hensyn til elektromagnetisk kompatibilitet, framtidig oppgradering og endring av jernbanen, herunder elektrifisering av jernbanen, og framtidig drift og vedlikehold av jernbanen og elektriske anlegg. o Den nye 132 kv kraftledningen m/tilhørende kabelanlegg vil ligge svært langt unna eksisterende jernbaneanlegg, slik at en slik risikovurdering vil bli en del av prosjekteringen og samt MTA-planen. 2.6.2 Ombygging 132 kv linje ved Hopen, forhåndsuttalelser offentlige instanser Når det gjelder ombygging av 132 kv ledningen ved Hopen transformatorstasjon er det kommet følgende tilbakemeldinger fra offentlige instanser og rettighetshavere: Bodø kommune anbefaler Nordlandsnett AS å konsesjonssøke alternativ 1.0 som ny linjetrase for strømlinje fra Fauske til Bodø ved kryssing ved Hopen. o Dette er i henhold til konsesjonssøknad fra Nordlandsnett AS, og medfører at det blir større avstand mellom 132 kv kraftledningene som forsyner Bodø, og vil dermed bidra til en større forsyningssikkerhet for Bodøhalvøya. Nordland Fylkeskommune skriver at det på vestsida av utløpet av Vatnvatnet er registrert en fredet gravhaug og funnstedet for en steinhakke, som sannsynligvis representerer en fredet steinalderboplass. Tiltaket vil kunne berøre ukjente, arkeologiske kulturminner. o Nordlandsnett AS vil i forbindelse med utarbeidelse av MTA-planen og Nordland fylkeskommune vurdere behovet for eventuelle undersøkelser i forbindelse tiltaket, og prosjektgjennomføringen. Reindriftsnæringen skriver at området ved Tranmyran brukes som oppsamlingsplass, og er utgangspunkt for flytting til ulike områder. o Her må Nordlandsnett AS i samarbeid med reindriftsnæringen finne avbøtende tiltak som minimaliserer eventuelle skadevirkninger for reindriftsnæringen. Doukta reinbeitedistrikt skriver videre at de ikke har aktivitet i dette området i perioden (1.mai 1.oktober), og at det i denne perioden kan det utføres 35
anleggsvirksomhet. Det kan allikevel bli endringer i driftsmønstret, ved å benytte seg av diverse tilskudd, som medfører tidligere slakting, for å unngå store tap grunnet rovdyr. o Dette er viktige tema som må omhandles i MTA-planen, og her må anleggsaktiviteten planlegges i samarbeid med reindriftsnæringen. Fylkesmannen i Nordland skriver at tiltaksområdet ligger i sin helhet innenfor Duokta reinbeitedistrikt. Slik tiltaket er framlagt vil det være den nye traseen som skal koble linjene mellom Fauske og Tjønndalen nord for Hopen som eventuelt kan komme i konflikt med reindriften i området. De øvrige traseer inn mot byen vil enten være trukket lengre ned mot bebyggelse/rv80 eller være nedgravd jordkabel. Fylkesmannen presiserer også at flyttleier og oppsamlingsplasser er særverdiområder for reindriften og har et særskilt vern gjennom reindriftsloven. o Nordlandsnett AS viser til tidligere anmerkninger om at dette er viktige tema som må omhandles i MTA-planen, og at anleggsaktiviteten må planlegges i samarbeid med reindriftsnæringen. 2.6.3 Ny 132 kv Hopen Tjønndal, sammendrag forhåndsuttalelser grunneiere Nordlandsnett AS har sendt brev til alle registrerte grunneiere, der vi ønsket tilbakemelding på begge foreslåtte trasevalg, og avholdt et informasjonsmøte på Universitetet i Nordland den 26.11.2014. Vi har som tidligere nevnt også fått skriftlig tilbakemelding fra berørte grunneiere, og som et kort sammendrag kan disse oppsummeres: Advokat Olav M. Jentoft jr. med flere har signalisert at trasevalget som er valgt går gjennom områder med et rikt dyre og fugleliv. Det er også henvist til havørna, og til havørnas tilholdssteder, soveplass, og reir. o Nordlandsnett AS har engasjert Norconsult AS til å vurdere konsekvenser for havørn og elg, og ifølge vedlagt rapport skriver Norconsult AS at når det gjelder elg er deres vurdering at tiltaket har ubetydelige konsekvenser i driftsfasen og liten negativ ubetydelige konsekvenser i anleggsfasen. For havørn er kunnskapsgrunnlaget noe usikkert og føre-var-prinsippet i naturmangfoldlovens 9 tas med i vurderingen. Samlet sett vurderes sannsynligheten for kollisjoner med den nye ledningen til at tiltaket gis middels til liten negativ konsekvens i driftsfasen. I anleggsfasen vurderes tiltaket å gi liten negativ konsekvens for havørn. Flere av grunneierne kommer inn på erstatning for hogstklar og ikke hogstklar skog, og at dette må erstattes som fullvokst. I tillegg må tømret sorteres og bringers til lagringsplass tilpasset tømmerbil. I tillegg har noen kommentert at det i anleggsperioden inne må lages hindringer for øvrig skogsdrift i området. o Erstatning både for hogstklar og ikke hogstklar skog er en viktig del av prosjektet, og Nordlandsnett AS ønsker her å komme til enighet med grunneierne gjennom et frivillig skjønn. Nordlandsnett AS har vært gjennom 36
slike prosesser tidligere, og har stort sett kommet fram til gode løsninger for grunneierne. Korrigering/justering av trase, og mer bruk av kabel er også tema som flere av grunneierne kommer inn på. o En betydelig del av forbindelsen mellom Hopen og Tjønndalen er søkt som 132 kv jordkabel. Dette skyldes at RoS-analyser har avdekket at det ikke er mulig å etablere en tredje luftlinjetrase i området nærmest Tjønndalen uten at dette går på bekostning av forsyningssikkerheten til Bodøhalvøya, sikkerheten til personell eller behov for innløsing av en betydelig mengde fritidsboliger. Ytterligere bruk av kabel vil som regel fordyre prosjektet, selv om dette er avhengig av terreng og bonitet. Ved forlenging av kabelprosjektet lengre øst, vil dette medføre graving i myrområder, og Bodø kommune har tidligere signalisert at de ønsker minst mulig graving i slike områder. Flere kommer inn på bruk av skogsveier under anleggsperioden, og at disse må opprustes. Etter at anlegget er ferdig ønskes det en befaring og reparasjon av eventuelle skader tilført veiene. Videre er det også nevnt det med adkomst til eiendommene. o Dette er detaljer som blir nærmere beskrevet i MTA-planen, men Nordlandsnett AS er opptatt av at tiltaket skal gjennomføres med minst mulig ulemper for grunneiere og brukere av området. Noen skriver at lagringsplass for materiell, utstyr og anleggsmidler må avklares med grunneier før dette eventuelt tas i bruk. Dette gjelder også betingelser for leie av arealene. o Dette er også momenter som skal belyses i MTA-planen, og Nordlandsnett AS må komme tilbake til dette. Valg av byggemetode og materiell vil være avgjørende for hvilke arealer som trenges i forbindelse med prosjektet. En grunneier skriver at konsekvenser for fritidsboliger er problematisert, men etterlyser vurdering av konsekvenser for fastboende og skogeiere langs strekninga mellom Hopen og Breiva. Fast bosetting og næringsinteresser tilknyttet skog bør i alle fall være med i vurderingen. o I forhold til skogeiere: Foreslått trase er utarbeidet i samarbeid med Bodø kommune med innspill fra skogbrukssjef. Frivillig eller rettslig skjønn vil ta hensyn til dette i den videre prosessen. o Anleggenes konsekvenser for fastboende er vurdert i konseptvalgutredningen «Forsyning Bodø». Her er det konkludert med at anleggene vil ha en negativ miljøkonsekvens i form av økt arealbeslag samt at anleggene vil være synlig fra flere faste boliger og fritidsboliger. Ut fra vurderingen i konseptvalgutredningen vil det ikke være behov for å innløse verken faste boliger eller fritidsboliger. I konsesjonssøknaden er det gjort en analyse av de elektromagnetiske feltene fra anleggene. Denne analysen konkluderer med at ingen boliger vil ligge i en slik avstand til omsøkt ledning at det elektromagnetiske feltet vil overstige utredningsgrensen. 37
Grunneier på eiendom 59/1 har lagt ved en kartskisse som viser en ny kabeltrase like nord for omsøkt trase, og en ny kraftledning delvis parallelt med Malmveien opp mot eksisterende 132 kv ledninger. o Etter vurderinger fra Nordlandsnett fremstår dette som en lite gunstig løsning med tanke på forsyningssikkerheten til Bodøhalvøya. Årsaken er at den foreslåtte traseen går opp mot eksisterende luftledninger. En parallellføring med tre luftledninger vil medføre en økt risiko for fellesfeil samt utfordringer knyttet til drift og vedlikehold. En egen analyse viser at det vil være svært utfordrende å etablere en forbindelse i området fra Hopen og opp til Hopsfjellet som jordkabel. Foreslått kabeltrase vil medføre nedgraving av jordkabel i myrterreng. Dette er vurdert som lite ønskelig av Bodø kommune. Grunneier på eiendom 61/1 skriver at ny trase berører et område som grenser opp mot etablert og planlagt industri i Vikan. Kommunen har i dag få gode sjørettede industriområder. Området er i dag en del av Bodømarka, men er i fremtiden et areal med potensial for sjønær industri. Det er dermed mest ønskelig og flytte traseen nærmest mulig gammel trase. Dersom foreslått trase velges, er det et ønske at traseen justeres slik at ikke tilgjengelig areal benyttes til ledningsnett, slik at areal kan anvendes for industri eller annen virksomhet i fremtiden. o Nordlandsnett har i sine vurderinger forholdt seg til gjeldende planer for det aktuelle området. Gjennom forundersøkelser er ikke Nordlandsnett kjent med at det planlegges en omregulering av disse områdene til næringsformål eller at anleggene kommer i konflikt med planlagte utbygginger. Når det gjelder omlegging av trasé slik at denne kommer nærmere eksisterende luftledninger er dette ikke ønskelig grunnet redusert forsyningssikkerhet samt økte inngrep innenfor Bodømarka. Grunneier på eiendom 44/1 skriver at han ønsker at jordkabelen videreføres mellom Breiva og Kålhuskrysset i forbindelse med eksisterende luftlinjetrase. Dette vil medføre minst inngrep i området som er mye brukt til friluftsliv. En jordkabel i dette området vil gi muligheter for til gang til nye turområder i marka. o Nordlandsnett AS vurderer en kabling helt til Kålhuskrysset som lite hensiktsmessig da dette vil medføre at overgangen mellom jordkabel og luftledning vil flyttes betydelig lengre inn i Bodømarka samt at avstanden mellom den nye luftledningen og dagens luftledninger vil reduseres betraktelig. Grunneier på eiendom 58/2 skriver at traséen vil båndlegge mye produktivt skogbruksareal i overskuelig framtid. Jordkabel er ikke vurdert. Kabling hele strekninga fra Hopen vil i mye mindre grad redusere mulighetene for å drive skogbruk i området. Det vil også gjøre konsekvensene for friluftslivet betydelig mindre og det vil legge mindre restriksjoner på framtidig utnytting av området. o Nordlandsnett AS viser til tidligere uttalelser angående utvidelse av kabelanlegget. Grunneier på eiendom 40/1 skriver at de ønsker at kabeltraseen går helt i østlige grense av området (myra) hvor kabelen krysser Soløyvannsveien i stedet for å krysse 38
myra ved modellflybanens østre ende. Dette fordi klubben i fremtiden vi utvide selve banen, samt legge fast dekke på denne. I den forbindelse vil vi fjerne masse ned til minimum 1.6 meter, for å komme ned på frostfri grunn. o Nordlandsnett AS har diskutert mulige traseendringer med berørt grunneier og Bodø kommune. Som følge av dette er kabeltraseen korrigert i samsvar med ønsker fra grunneier. 2.6.4 Omlegging 132 kv ved Hopen, sammendrag forhåndsuttalelser grunneiere Når det gjelder omlegging av 132 kv ledningen ved Hopen transformatorstasjon har vi fått følgende tilbakemelding fra grunneiere: Grunneier på eiendom 62/24 skriver at den nye traseen er ikke annet enn en tragedie for sinn eiendom, og at den blir helt verdiløs. Hun begrunner dette med at traseen vil gå over beste innmark, og at det er potensial for utlegging av flere hytte tomter. Innmarka blir brukt som skiområde for små barn, og forbindelsen mellom leukemi og elektromagnetisk stråling er kjent, og er spesielt farlig for barn. Innmarka er også en aktiv arbeidsplass for jordbruk. o Nordlandsnett AS har vært på befaring med Bodø kommune for å se på området, og vurdert det slik at det er vanskelig å komme forbi dette området uten valgte trase. Nordlandsnett AS har i tillegg bedt Norconsult AS å vurdere traseen i dette området, og de har konkludert med at det ikke andre muligheter for å komme rundt. Det blir bare skarpere vinkler, nærføring til hytter og andre grunneiere som kompliserer dette mer. 2.7 Andre offentlige eller private planer Nordlandsnett AS er kjent med at Statens Vegvesen har planer om rv.80 fra Hunstadmoen Thallekrysset. Statens vegvesen har med hjemmel i Plan- og bygningslovens 3-7 utarbeidet forslag til reguleringsplan for rv. 80 på strekningen Hunstadmoen Thallekrysset i Bodø kommune. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv. 80 Naurstadhøgda Thallekrysset, vedtatt 11.03.08, ligger til grunn for reguleringsplanarbeidet. Planstrekningen er på ca. 4750 m, hvorav tunnelen er på ca. 2800 m. Hensikten er å legge til rette for bygging av ny rv. 80 Hunstadmoen Thallekrysset. Ny veg skal bedre trafikksikkerheten, framkommeligheten og bomiljøet. I tillegg er det lagt vekt på å få en bedre tilknytning av Elveparken til gang- og sykkelvegnettet. 39
Figur 2-6: Reguleringsplanstrekning Hunstadmoen - Thallekrysset - Bodøelv - Gamle riksvei I Bodø sentrum bygges det for tiden ut et fjernvarmeanlegg med biobrensel som primær energikilde. Dette anlegget skal forsyne næringsbygg i Bodø sentrum og er planlagt satt i drift i løpet av 2015. Som konsekvens av fjernvarmeutbyggingen prognoseres det en nedgang i energiforbruket på totalt 91 GWh fordelt mellom flere sekundærstasjoner på Bodøhalvøya. Fjernvarmeanlegget vil ha en el-kjele på 10 MW som reserveforsyning. Denne vil også bli benyttet til å dekke spisslasten i fjernvarmenettet. I tillegg forventes det at det de fleste bygg vil benytte el som reserve til oppvarming dersom fjernvarmeforsyningen er ute av drift. Dette gjør at man ikke kan ta hensyn til fjernvarme i prognosen for maksimalt effektuttak. 40
Figur 2-7: Viser felles rørtrase mellom BE Varme og Nordlandsnett i forbindelse med et prosjekt i Bodø kommune Nordlandsnett AS er også kjent med at Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har sendt ut søknad om 5 ulike småkraftverk i Bodø kommune på offentlig høring. 4 av kraftverkene ligger i «gamle» Skjerstad kommune mens det femte ligger i Åselidalen. Disse kraftverkene har liten betydning for omsøkte kraftledning, og kraftverkene er: Øvre Mølnelva kraftverk Åslielva kraftverk Storvasskråga kraftverk Rognlia kraftverk Skredelva kraftverk 41
3 Beskrivelse av anlegget 3.1 Trase og områdebeskrivelse Søknaden gjelder: 1) Ny 132 kv fra Hopen transformatorstasjon til Soløyvannsveien ved Breiva, og et nytt 132 kv kabelanlegg fra Breiva til Tjønndal transformatorstasjon, samt utvidelse av koblingsanlegget i Tjønndal transformatorstasjon. 2) Omlegging av 132 kv ledningen fra Fauske rundt stasjonen i Hopen, og videre inn på dagens ledning til Tjønndal. Prosjektet omfatter sanering av eksisterende ledning inn til Hopen transformatorstasjon. Alle anleggene ligger i Bodø kommune i Nordland. Traséene for de planlagte kraftledningene går gjennom områder angitt som LNRF-områder i arealplanen for Bodø kommune og kommunedelplanen for Tverlandet. Store deler av ledningen vil også legges innenfor markagrensen til Bodø kommune. 3.1.1 Ny 132 kv forbindelse Hopen transformatorstasjon Tjønndalen transformatorstasjon 3.1.1.1 Ny 132 kv ledning Hopen transformatorstasjon kabelmast Breiva. Tiltaket omfatter bygging av 5,4 km 132 kv luftlinje fra Hopen trafostasjon til Brennlia/Breiva. Ved Hopen transformatorstasjon er det omsøkt en omlegging av 132 kv ledning Fauske Hopen, slik at den nye ledningen blir Fauske Tjønndal. Denne omleggingen medfører at 2 stk. 132 kv felt i Hopen transformatorstasjon blir ledige, og at den nye 132 kv ledningen til Bodø (Tjønndal) kobles inn på et av disse ledige feltene. Omleggingen vil også medføre at den ene ledningen opp på Hopsfjellet vil bli sanert, og at den ledige traseen ut fra Hopen transformatorstasjon vil bli benyttet til den nye ledningen til Bodø (Tjønndal). Linjen går videre i et høyt luftspenn over Storelva før linja går oppover i terrenget og ved ca. 175-200 moh. vinkler den videre utover mot Vikan. Den nye 132 kv ledningen var i utgangspunktet planlagt i den gamle traseen for Kvalvik linjen (22 kv), men denne traseen er noe korrigert. Bruk av den gamle Kvalviktraseen ville medført at den nye ledningen vil komme svært nær bebyggelsen i Hopen, og i tillegg er ny trase mer egnet som trase for en 132 kv ledning. Den nye traseen medfører at ledningen blir liggende på et forholdsvis flatt platå før den fortsetter ned mot Vikan, men den ikke komme så høyt at det blir siluettvirkning sett fra Tverlandet. Videre nedover mot IRIS avfallsanlegg på Vikan vil ledningen gå i et område er kupert og det er få naturlige adkomster fra RV 80. Kombinert med vanskelig adkomst, og avfallsanlegget er dette området lite attraktivt med hensyn til friluftsliv og rekreasjon. 42
Ved Vikan går linjen gjennom et skar mellom Storforren og Nattmålshaugen før den dreier mot Breiva. Terrenget på denne strekningen flatere, men med en del mindre hauger og markerte bekkedaler. Ved Brennlidalen krysser linja Malmvegen som er identifisert som et svært viktig friluftsområde. Rett vest for Vikan vinkler linjen gradvis vestover og treffer Soløyvannsveien (Fv 576) ca. 500 meter nord for Breiva. Her etableres en ny kabelmast, og det etableres et nytt kabelanlegg videre inn mot Tjønndal transformatorstasjon. Området rundt Hopen transformatorstasjon er i dag svært belastet med mange ledninger inn til Hopen transformator stasjon. Nordlandsnett AS jobber med konsesjonssøknad for ny 132 kv ledning Sundsfjord Hopen, og i dette prosjektet lugger det an til sanering av den gamle 66 kv ledningen mellom Hopen og Tuvlia. Dette vil redusere antall kraftledninger på sørsiden av transformatorstasjonen. 3.1.1.2 Ny 132 kv kabel Breiva - Tjønndal transformatorstasjon Fra Breiva til Tjønndalen trafostasjon vil tiltaket legges som 132 kv jordkabel. Traséen vil ha en lengde på ca. 8,4 km og i hovedsak legges i tilknytning til eksisterende kraftlinjer, turstier og lysløype. Med unntak av et kort strekk rett øst for Breiva, hvor kabelen legges i utkanten av en myr, vil kabelen legges i tilknytning til eksisterende inngrep og i svært liten grad berøre uberørt areal. Kraftledningen vil ikke berøre arealer med dyrket mark. Fra kabelmasten like nord for Breiva vil kabeltraseen legges i utkanten av en myr, helt fram til en gammel vei som er definert som tursti. Videre vil den følge veien/turstien forbi den gamle og vernede demningen fra Breiva kraftstasjon, opp mot Soløyvatnet. Her krysser traseen begge 132 kv ledningene før den vinkler tilbake, og krysser elven fra Soløyvatnet. Kryssing av elven vil skje i tilknytning til dagen bru over elven, eller alternativt egen anordning for kabelen i tilknytning til bruen. Løsningen er ikke ferdigprosjektert, og detaljene bil fastlagt i forbindelse med detaljprosjekteringen. Ved Soløyvatnet er det etablert grillhytter, naust og kanoopplag som er svært viktig for rekreasjon og friluftsliv. For å unngå konflikt med dette viktige friluftsområdet velger Nordlandsnett AS å etablere kabelanlegget i eksisterende tursti/lysløypeanlegg, selv om dette blir en lengre trase. Traseen følger turstien/lysløypen helt fram til et punkt like nord for Vasslia, her gjør løypetraseen en stor sving utenfor bestående 132 kv ledningstrase. Nordlandsnett AS velger her å følge utkanten av eksisterende trase for 132 kv kraftledning, før den igjen kobler seg inn på eksisterende tursti/lysløype fram mot Messiosen transformatorstasjon. Etter en intern RoS-analyse har Nordlandsnett AS besluttet at denne forbindelsen ikke skal tilkobles Messiosen transformatorstasjon, men gå direkte til Tjønndal transformatorstasjon. Dette skyldes at Messiosen transformatorstasjon allerede har tosidig forsyning og at det med tanke på forsyningssikkerhet derfor er lite å hente på nye tilkoblinger. I tillegg vil det være komplisert å utvide dagens anlegg med nye effektbryterfelt. Kabelanlegget er derfor planlagt forbi Messiosen transformatorstasjon, og fortsetter turstien/lysløypeanlegget mot Soløyvannsveien, og krysser den like sør for anlegget til Bodø modellflyklubb. Her legges traseen i utkanten av en liten myr, og fortsetter vestover mot til 43
den møter en traktorvei, som benyttes til skogsdrift. Traseen følger denne skogsveien til den kommer på en ny tursti/lysløype «Hjorthammerløypen», og følger denne videre helt fram til Tjønndal transformatorstasjon 3.1.2 Omlegging av 132 kv Fauskelinje utenfor Hopen transformatorstasjon Tiltaket inkluderer omlegging av 132 kv ledningen mellom Fauske og Hopen. Dagens ledning fra Fauske legges på nordsiden av Hopen transformatorstasjon og kobles inn på dagens 132 kv ledning mellom Hopen og Tjønndal. Dette betyr samtidig sanering av begge innføringene inn til stasjonen. Dem omlagte luftlinjen vil ha en lengde på 3,2 kilometer. Linjen vil kobles på eksisterende 132kV linje på østsiden av Tranmyran og gå nordover over Vatnvatnet før den vinkler vestover mot Vikfjellet hvor den kobles til eksisterende linje. Linjen starter i et myrområde før den vest for Vatnvatnet går gjennom et område med skog. Linjen krysser høyt over jordbruksarealene i Kvalvågdalen før den går opp lia mot Vikfjellet. Tiltaket medfører at det blir to adskilte traseer opp på Hopsfjellet. Hovedgrunnen til at Nordlandsnett AS ønsker en omlegging av traseen forbi Hopen transformatorstasjon er å gjøre forsyningen mindre avhengig av denne stasjonen. I tillegg vil to adskilte traseer opp til Hopsfjellet gjøre forsyningen mindre sårbar med hensyn til to parallelle spenn opp på Hopsfjellet. 3.2 Stasjoner 3.2.1 Hopen transformatorstasjon Hopen transformatorstasjon ligger på en kommunal vei med avkjøring fra R 80 i Hopen. Transformatorstasjonen ble første gang satt i drift i 1960, og nytt 132 kv anlegg ble satt i drift i 1966. Stasjonen består av to bygg. Ett for 66 kv, 22 kv, rele- og kontrollanlegg, spiserom og toalett. Det andre bygget inneholder RT3 og T4 og ligger på østsiden av haugen som skiller disse to bygg. Dette er like ved 132 kv koblingsanlegget. Stasjonen er svært viktig med hensyn til forsyningen til Bodø, og stasjonen har 132 kv forbindelser både til Valljord, Fauske og Sundsfjord transformatorstasjoner, i tillegg til Oldereid på 66 kv nivå. 132 kv anlegget består i dag av 2 stk oljeisolerte effektbrytere, 6 stk SF6 isolerte effektbrytere, og 1 stk 66 kv SF6 isolert effektbryter. I tillegg er det 2 stk transformatorer ((RT3,16 MVA (132/22) kv og T4 25 MVA (132/66 kv)). T4 er koplet til anlegget på 132 kv siden med egen effektbryter. Denne tilkoplingen er koplet i serie med effektbryter for RT3. Det betyr at når RT3 koples ut, så koples også T4 ut på 132 kv siden. 132 kv anlegget har doble samleskinner, samt hjelpesamleskinne (C). Det er ikke planlagt ombygginger i denne stasjonen, men i forbindelse med omlegging av Fauskelinjen utenfor Hopen transformatorstasjon, vil det bli ledig 2 stk. 132 kv felt. Det ene av disse feltene vil bli benyttet til den nye forsyningen inn til Bodø. Det andre feltet vil mest 44
sannsynligvis bli benyttet slik at begge transformatorene får egne 132 kv felt, men dette inngår ikke i denne søknaden. 3.2.2 Tjønndal transformatorstasjon Tjønndal transformatorstasjon ligger på en kommunal vei med avkjøring fra R 80 ved Bodøelv opp og forbi Bodin leir. Stasjonen ble første gang satt i drift i 1976, og da med 132 kv anlegg og T1 (50 MVA 132/66/11 kv). RT2 (50 MVA 132/66/11 kv) kom i 1977. Nytt 132 kv anlegg satt i drift i 1986, og da kom også RT1 (80 MVA 132/66/11 kv). Nytt 132 kv felt til Vestbyen satt i drift i 1996. Tjønndal transformatorstasjonen mates i dag via 2 stk. 132 kv ledninger fra henholdsvis Hopen og Messiosen transformatorstasjon. Stasjonen forsyner Vestbyen transformatorstasjon på 132 kv nivå, og Bodin transformatorstasjon på 66 kv spenningsnivå. 132 kv anlegget består i dag av 4 stk oljeisolerte effektbrytere, og 8 stk SF6 isolerte effektbryter. 132 kv anlegget har doble samleskinner og to effektbryter system. I tillegg består anlegget av 3 stk kondensatorbatterier a 6,3 MVAr, som er tilkoplet en til hver trafo. 11 kv anlegget består av to rekker med seller delt med koplingsbryter. De to rekkene er plassert på hver sin side av 11 kv rommet i 2 etg. 11 kv fra Tjønndalen kan ikke koples sammen med 11kV fra de andre stasjonene, fordi koplingsgruppen på 11 kv i Tjønndalen har d11, mens de andre har y0. I forbindelse med en ny forbindelse til Hopen transformatorstasjon, må det etableres et nytt 132 kv felt i Tjønndal transformatorstasjon. Anlegget utvides med et nytt felt på østsiden av dagens anlegg. Dette feltet bygges opp helt likt de andre feltene, med doble samleskinner, og to effektbrytere på 132 kv nivået. For Tjønndal transformatorstasjon vil dette prosjektet inkludere: 1 stk. doble 132 kv luttisolert effektbryterfelt Utvidelse av 132 kv samleskinne Nødvendig modernisering av kontrollanlegg 3.2.3 Messiosen transformatorstasjon Messiosen transformatorstasjonen ligger plassert på en av 132 kv linjene mellom Hopen og Tjønndalen. Eksisterende transformatorinstallasjon består av 2x30 MVA (132/ 22 kv) transformatorer. Messiosen transformatorstasjon har delt samleskinne både på 132 kv-siden og på 22 kvsiden. Til hver av samleskinnene er det tilknyttet en transformator. De to transformatorene ble innkjøpt i 2012, og er således helt nye. 132 kv utendørsanlegg bryteranlegg/samleskinne ble ombygget i 2008, og 24 kv innendørs apparatanlegg ble skiftet i 2009. Felles kontrollanlegg er plassert i samme bygg som 24 kv apparatanlegg. 45
Det er ikke planlagt endringer i denne stasjonen i forbindelse med dette prosjektet. 3.3 Kraftledning Søknaden gjelder en bygging av en kraftledning med nominell spenning på 132 kv fra Hopen transformatorstasjon til Soløyvannsveien ved Breiva, og et ny 132 kv kabelanlegg fra Breiva til Tjønndal transformatorstasjon. I tillegg planlegges omlegging av 132 kv ledningen fra Fauske rundt stasjonen i Hopen, og videre inn på dagens ledning til Tjønndal, samt utvidelse av koblingsanlegget i Tjønndal transformatorstasjon. Alle anleggene ligger i Bodø kommune i Nordland. Prosjektet er et resultat av sårbarhet i dagens hovedstrømforsyning og fremtidig manglende momentan reserve i enkelte deler av året. Dette er framkommet etter lastanalyser på eksisterende nett. 3.3.1 Lengde, nominell spenning, tverrsnitt og materialvalg Spennlengdene vil variere ut i fra terrenget, og vi vil få spennlengder betraktelig lenger enn snittet som er oppgitt i tabellen under. Jevnt over blir mastene lave, men på grunn av krav om høyde over terreng vi få enkelte høye master, dette kan være ved kryssing av elver, dalsøkk, andre installasjoner, eller ved kryssing av andre kraftledninger. Tabell 3.1: Viser lengder, nominell spenning, tverrsnitt, og materialvalg for ny 132 kv ledning Hopen - Tjønndal transformatorstasjon, og ombygging ved Hopen transformatorstasjon Trase Luftledning Jordkabel Mastehøyde Spennlengde Sum (Snitt) (Snitt) Søknad 1 5,4 km 8,4 m 19 m 150 m 13,8 km Søknad 2 3,2 km 0 m 19 m 150 m 3,2 km Ledningen er i utgangspunktet beregnet bygd som tremastledning (Nytt alternativ kan være kompositt), med kreosotimpregnerte trestolper, og travers av tre, stål eller aluminium. Strømførende ledninger er beregnet med 3 x Fe-al nr. 240 (26/7), og 2 x Fe 70 (19 x 2,15) som toppline i innføringssonen (ca. 900 meter ut fra stasjonene). Faseavstand blir 5 meter i bæremastene, og 6-7 meter i enkelte forankring og vinkelmaste (3A eller 3H-maste). I enkelte vinkel eller forankringsmaste kan det være aktuelt å benytte stål på grunn av topografi, og stor klimalast. Det kan være aktuelt å bruke både kompositt og glassisolatorer på denne ledningen. 3.3.2 Mastekonstruksjoner, rydde- og byggeforbudsbelte Mastekonstruksjonene vil variere etter belastning og terrengprofil, men de mest vanlige konstruksjonene er bæremast m/hengeisolatorer, og eventuelt innføringsvern (H-mastre). Ved kraftige vinkler vil det bli benyttet vinkelmaste, og de er ofte konstruert som 3A-maste eller 3H-maste m/barduner. I endene benyttes normalt forankringsmaste, og de er ofte konstruert som 3A-maste. Det vil også kreves en del forankringsmaste andre steder langs 46
traseen. Byggeforbudsbeltet vil bli 30 meter, 15 meter til hver side av senter kraftledning. Skogryddingsbeltet vil bli som byggeforbudsbeltet, men økes noen steder der terrengform og lange spenn medfører ekstra sikringsbehov. 3.3.3 Overføringskapasitet i linje og kabler En kraftledning skal utformes og konstrueres slik at den i løpet av dens dimensjonerende brukstid oppfyller sitt formål mht. driftspålitelighet og økonomi, sikkerhet mot kaskadefeil dersom bestemte komponenter svikter og med hensyn på sikkerhet mot personskader eller dødsfall ved bygging og drift. En kraftledning skal også utformes, dimensjoneres og vedlikeholdes slik at det tas tilstrekkelig hensyn til sikkerheten for allmennheten, miljømessige forhold og utseende. Tabellen under viser tekniske data for luftledningsanlegget Tabell 3.2: Tekniske data for ny 132 kv ledning Hopen - Tjønndal transformatorstasjon, og omlegging av ledning ved Hopen transformatorstasjon Spenningsnivå 132 kv Strømførende liner 3 x Fe-Al 240 (26/7) i planoppheng. Diameter 28,4 millimeter. Toppline 2 x Fe 70 (19 x 2,15) i innføringssonen. Diameter 10,8 millimeter. Faseavstand 5 meter i bæremastene, og 5 meter i forankringsmastene. Isolator Glass eller kompositt Mastetype Bæremaster (H-maste), vinkelmaste (3H og 3A-maste), og forankringsmaste (3A-maste). Byggeforbudsbelte 30 meter, 15 meter til hver side av senter kraftledning. Skogryddebelte Som byggeforbudsbeltet, men økes noen steder der terrengform og lange spenn medfører ekstra sikringsbehov. 47
Figur 3-1: Mastebilde av 132 kv luftledning Tabellen under viser tekniske data for Kabelanlegget Tabell 3.3: Viser tekniske data for ny 132 kv kabel mellom Breiva og Tjønndal transformatorstasjon Spenningsnivå 132 kv Strømførende Kabler TSLF 145 kv 1 x 1600 mm 2. Leder Kobber med tverrsnitt 1600 mm 2 Isolasjonsmedium PEX (kryssbundet polyethylene) Armering Armert med et lag armeringstråder av kobber Yterkappe Ekstrudert plastkappe av halvledende materiale. Forlegningsmåte Tett trekantforlegning direkte i bakken m/kabelbeskyttelse og kabelband, men på enkelte partier kan det være aktuelt med OPIkanal. Byggeforbudsbelte 6-8 meter, 3-4 meter til hver side av senter kabelanlegg. Skogryddebelte Som byggeforbudsbeltet, men økes noen steder der terrengform og lange spenn medfører ekstra sikringsbehov. 48
Figur 3-2: Forlegningsmåte for ny 132 kv kabel mellom Breiva og Tjønndal transformatorstasjon 3.4 Termisk grenselast 3.4.1 Luftledning Det anvendes data utgitt av SINTEF Energi. Disse legger til grunn en driftstemperatur på lederen på 80 C, lufttemperatur 20 C, vindstyrke 0,6 m/s (flau vind) og med en emisjonskoeffisient for linen på 0,5. Disse forholdene tilsvarer sommersituasjon. Ved analyser hvor maksimal vinterlast inngår, og hvor systemet er presset vil vi i mer detaljerte analyser anvende 0 C som lufttemperatur, samt ta hensyn til aktuelle spenningsgrenser. 3.5 Bianlegg 3.5.1 Transport og adkomst Nordlandsnett AS ønsker i størst utstrekning å benytte eksisterende veger og skogsveier i dette området. Det er etablert flere skogsveier og turstier i området, og disse har tidligere vært benyttet i forbindelse med bygging og vedlikeholdt kraftledninger i deler eller hele området. Det arbeides ut fra at det skal etableres minst mulig nye veger i forbindelse med bygging og drift av kraftledningen. På snøføre benyttes fortrinnsvis snøskuter langs hele ledningstraseen. I byggetiden vil en benytte gravemaskin langs hele ledningstraseen, men terrengtransport på sommerføre av stolper og tungt materiell vil bare forekomme i begrenset omfang. Slik transport vil enten skje som vintertransport på snøføre eller som helikoptertransport med omlastningsplasser i begge ender av ledningen. Transportplanen må for øvrig tilpasses i samråd med grunneiere, reindriftsnæringen, og andre berørte parter. 49
3.5.2 Byggemetode Ledninger av denne type bygges vanligvis på følgende måte: Stolper med tilhørende utstyr, bardunforankringer og lignende transporteres ut til masteplassene ved hjelp av helikopter eller ved terrengtransport på snøføre. Enkelte stolper kan bli aktuelt å transportere som terrengtransport på sommerføre dersom det er kort transportveg og det ikke er spesielt sårbar vegetasjon. Stolpene fastkiles med låsestein, som vanligvis finnes i terrenget, i oppgravde eller sprengte groper. For fundamentering og oppreising av stolper vil det bli nyttet gravemaskin der det går an å komme fram til mastepunktet med slikt utstyr. På enkelte vanskelige mastepunkt må oppgraving av stolpegroper og reising av stolper utføres manuelt. Dette er imidlertid vesentlig mer arbeidskrevende enn maskinarbeid. Traverser, isolatorkjeder og blokker for uttrekking av liner, kan heises på plass ved hjelp av handvinsj og david i mastetopp, men det kan også benyttes helikopter som transport og montasje av traversen i en operasjon. Linene leveres på store tromler i lengder på 2000 m eller mer. Linene trekkes ut over blokker i hver mast ved hjelp av dragline, vinsj og brems. Det vil bli satt krav om at linene i hovedsak skal uttrekkes som «fristrekk». Dette innebærer at bremseutstyret som plasseres ved trommelplass holder et bremsestrekk som gjør at linene holdes klar av terrenget under uttrekkingen. Til slutt justeres linestrekket til riktig «pilhøyde» og linene festes til isolatorene ved hjelp av hengeklemmer og avspenningsklemmer. Ved alle master i innføringsvernet nedlegges jordelektroder i form av kveiler i mastegropen, stråler i grøft (kråkefotsystem) og/eller jordspyd. I tillegg vil det bli nedlagt noen jordelektroder som arbeidsjording også i linjen utenom innføringsvernet. 3.5.3 Avfall og gjenvinning Prosjektet innbefatter sanering av ca. 3,2 km i forbindelse med ombygging av Fauskelinjen ved Hopen transformatorstasjon, og det vil dermed bli mye materiell som skal leveres til gjenvinning. Selve ledningene vil bli innspolet og lagret midlertidig ved riggplasser, og vil senere bli uttransportert med terrengkjøretøy eller helikopter. Traverser, isolatorer, klemmer, og barduner vil bli demontert og lagret ved midlertidige deponier i terrenget. Dette vil senere bli uttransportert med terrengkjøretøy eller helikopter. Stolpene vil mest sannsynlig bli kuttet i roten, og roten vil senere bli oppgravd av gravemaskin, og transportert ut av området med terrengkjøretøy eller helikopter. Demontering av stolper vil avhenge litt av hvilken arbeidsmetode entreprenøren ønsker å benytte. Ved bygging av de nye ledningene vil det bli en del emballasje i forbindelse med levering av Isolatorer, armatur, traverser og beslag, og dette skal leveres på godkjent avfallsplass. Stolper bestilles i fastsatt lengde, men noe blir tilpasset ute i terrenget, og rester leveres til avfallsplass eller gjenbruksstasjon. Godkjent avfallsplass vil være IRIS avfallsanlegg på Vikan. 50
4 Økonomisk beskrivelse av anlegget 4.1 Anleggskostnader ny 132 kv forbindelse Hopen Tjønndalen (luftledning og jordkabel), Tjønndalen transformatorstasjon og sammenkobling av forbindelsen Fauske Hopen og Hopen - Tjønndalen Anleggskostnader for ny 132 kv forbindelse Hopen Tjønndalen (luftledning og jordkabel), utvidelser i Tjønndalen transformatorstasjon og sammenkobling av forbindelsen Fauske Hopen og Hopen - Tjønndalen er anslått til slik, angitt i NOK: Tabell 4.1: Viser kostnader ved bygging av ny 132 kv forbindelse Hopen Tjønndalen (luftledning og jordkabel), utvidelser i Tjønndalen transformatorstasjon og sammenkobling av forbindelsen Fauske Hopen og Hopen Tjønndalen Budsjett ny 132 kv forbindelse Hopen Tjønndalen, utvidelser i Tjønndalen transformatorstasjon og sammenkobling av forbindelsen Fauske Hopen og Hopen - Tjønndalen Estimat [NOK] 1. Planlegging og konsesjonssøknad 2 000 000 2. Prosjektering 3 800 000 3. Skjønn 1 300 000 4. Søknad 1 - Bygging av ny ledning Hopen-Breiva (132 kv) 30 400 000 5. Søknad 1 - Etablering av kabelanlegg Breiva-Tjønndalen (132 kv) 44 200 000 6. Søknad 1 - Utvidelser i Tjønndalen transformatorstasjon 5 700 000 7. Søknad 2 - Bygging av ny 132 kv ledning ved Hopen 15 820 000 8. Søknad 2 Riving av eksisterende 132 kv ledninger ved Hopen 450 000 Totalt 103 600 000 4.2 Behov I forbindelse med konseptvalgutredningen Forsyning Bodø er det gjennomført en behovsanalyse. Flere av behovene møtes av de omsøkte anleggene beskrevet i denne konsesjonssøknaden. En styrking av hovedforsyningen inn til Bodøhalvøya vil være med på å møte følgende behov: Øke effektkapasiteten inn mot Bodø sentrum Øke forsyningssikkerheten gjennom å sikre reserve for anlegg hvor enkeltfeil i dag vil kunne medføre betydelige samfunnsmessige konsekvenser Legge bedre til rette for vedlikehold og fremtidige investeringer samtidig som forsyningssikkerheten opprettholdes Nedenfor er bakgrunnen for de ulike behovene beskrevet mer detaljert. 51
4.2.1 Behov for økt effektkapasitet inn mot Bodø sentrum På grunn av befolkningsvekst og næringsutvikling øker det maksimale effektforbruket på Bodøhalvøya. I løpet av de siste ti år har økningen tilsvart en årlig gjennomsnittlig stigning på mer enn 2 %. I 2012 var topplasten i Bodø på 168 MW og dersom økningen i maksimaleffekt fortsetter å følge samme trend, vil topplasten øke til 207 MW i 2022. Per i dag er det flere forbindelser og stasjoner hvor det ikke opereres etter N-1-kriteriet 1 i deler av året. Ved flere av disse vil en enkelt feil kunne medføre store konsekvenser for sluttbrukere på Bodøhalvøya. Hovedforsyningen av elektrisk energi til Bodøhalvøya skjer i dag via to 132 kv linjer som er bygd i henholdsvis 1967 og 1980. Den eldste av linjene gjennomgikk et lineskift til høylastline i 1991-1992. Denne linjen går via stasjonen i Messiosen og har en kapasitet på 142 MVA. Den andre linjen går direkte til Tjønndalen og har en kapasitet på 165 MVA. Disse kapasitetsgrensene referer til en utetemperatur på 20 C. Ved kaldere vær øker kapasiteten på disse linjene grunnet kjøling. Siden tunglast på Bodøhalvøya gjerne oppstår i perioder med kaldere vær i kombinasjon med vind vil den reelle driftskapasiteten på forbindelsene være høyere. Ved en utetemperatur på 0 C opererer driftssentralen til Nordlandsnett med en maksimal overføringskapasitet på disse linjene på henholdsvis 211 MW og 183 MW. Figur 4-1: Eksisterende 132 kv ledninger som utgjør dagens hovedforsyning til Bodø 1 N-1: N-1 er et kriterium for å oppnå avbruddsfri strømforsyning. Det går ut på at dersom en komponent svikter, skal det ikke føre til strømavbrudd. Eksempelvis innebærer det at alle linjer skal ha nok kapasitet til at de ikke blir overbelastet dersom nabolinjen faller ut. 52
En framskriving av utviklingen i maksimalt effektuttak de siste 10 år antyder at kapasiteten til den svakeste linjen vil være passert før 2020, også når man tar hensyn til kjøling i kaldt vær. Figur 4-2: Framskriving av utvikling i maksimalt effektuttak på Bodøhalvøya Et utfall av en av disse linjene i tunglast vil kunne føre til at den andre linjen blir overbelastet og faller ut. På grunn av økning i effektbehovet på Bodøhalvøya, vil varigheten på periodene hvor en slik hendelse kan oppstå også øke. På grunn av korrelasjon mellom effektforbruk, vind og lav temperatur vil perioden hvor forbindelsen ikke opererer innenfor N-1-kriteriet inntreffe ved lave temperaturer, det vil si når samfunnet er mest avhengig av elektrisitet. I henhold til «Kraftsystemutredning for Midtre Nordland 2014-2033» er det et mål å ha momentan reserve på særlige viktige linjer. Linjene mellom Hopen og Tjønndalen er nevnt spesielt. For nærmere beskrivelse av behov for økt kapasitet til Bodøhalvøya, se konseptvalgutredningen «Forsyning Bodø». 4.2.2 Behov for økt forsyningssikkerhet til Bodøhalvøya Som nevnt er Bodøhalvøya et område med vekst i befolkning og næringsliv. Bodø kommune har i kommuneplanen for perioden 2014-2026 et hovedmål om at byen skal vokse til 70.000 innbyggere innen 2030. Samtidig er bærekraftig byutvikling gjennom videre utvikling av et kompakt bysentrum et av satsningsområdene i den samme planen. Bodøhalvøya er definert av SSB som Nord-Norges største tettsted og som fylkeshovedstad huser området en rekke viktige samfunnsfunksjoner. Strukturen i hovedstrømforsyningen har vært uforandret de siste 35 år, og på den tiden har både befolkningsgrunnlaget i området og samfunnets avhengighet av elektrisitet endret seg betraktelig. Per i dag er det flere anlegg som er utformet på en slik måte eller har en så sentral funksjon at enkelthendelser vil kunne få store konsekvenser for sluttbrukere på Bodøhalvøya. Dette 53
gjelder både for enkelte forbindelser og flere stasjoner. For å redusere sannsynligheten for at enkelthendelser skal medføre alvorlige utfall er det iverksatt ekstra forsterkningstiltak på punkter som vurderes som spesielt kritiske samt at aktuelle forbindelser og stasjoner er underlagt et omfattende befarings- og kontrollprogram. Samtidig vil man ikke kunne eliminere disse sårbarhetene uten å endre på selve strukturen i regionalnettet i området. For en mer detaljert beskrivelse av svakhetene med dagens forsyning og hvorfor det er et behov for å øke forsyningssikkerheten til sluttbrukere på Bodøhalvøya, se konseptvalgutredningen «Forsyning Bodø». 4.2.3 Legge bedre til rette for vedlikehold og fremtidige investeringer Flere anlegg og forbindelser i det aktuelle området er etablert på 60- og 70-tallet. Alle anleggene er underlagt rutiner for tilstandskontroll og vedlikehold, og skal derfor inneha en tilstand i henhold til konsesjonsvilkårene. Likevel vil man etter hvert ende opp med at anlegg må reinvesteres med årsak i at den tekniske levetiden er utløpt. Forventet teknisk levetid for linjer og transformatorer i regionalnettet er satt til 60 år. Per i dag er det utfordrende å gjennomføre omfattende vedlikehold eller reinvestering på enkelte forbindelser eller deler av enkelte stasjoner uten at forsyningssikkerheten svekkes eller at avbrudd for sluttbrukere i området oppstår. En ny hovedforsyning, som skissert i denne søknaden, vil kunne legge forholdene bedre til rette for både omfattende vedlikehold og reinvestering for flere anlegg. 4.3 Alternativer analysert i konseptvalgutredning «Forsyning Bodø» Som beskrevet i kapittel 2.3 er det i konseptvalgutredningen «Forsyning Bodø» analysert fem hovedalternativer som søker å møte behovene avdekket i behovsanalysen. Det har vært fokus på å analysere alternativer som er sammenlignbare. Det er i hovedsak to kriterier som skiller mellom alternativene. Det ene er hvorvidt en ny hovedforsyning inn mot Bodø skal gå langs land fra Hopen eller om det skal etableres en sjøkabel fra Godøy. Det andre kriteriet er hvorvidt stasjonene Bodin og Rensåsen skal oppgraderes til 132 kv i løpet av analyseperioden. For nærmere beskrivelse av alternativene som er analysert i konseptvalgutredningen se kapittel 2.3 eller rapporten «Forsyning Bodø». 4.3.1 Forutsetninger i utredningen Nettmodellen som er benyttet i analysene inneholder flere forsterkninger som ligger utenfor analyseområdet. Dette er forsterkninger som vil være like for alle alternativene. Disse forsterkningene er som følger: Reinvestering i linjen Valljord Hopen i analyseår 15 Reinvestering i linjen Fauske Hopen i analyseår 27 Reinvestering i linjen Fauske Sjønstå i analyseår 26 Reinvestering i linjen Hauan Valljord i analyseår 19 54
Reinvestering i linjen Sjønstå Stifjell i analyseår 23 I tillegg er det forutsatt at følgende investeringsprosjekter er gjennomført før forsterkningene som er skissert i konseptvalgutredningen gjennomføres. Disse prosjektene er som følger: Ny 132 kv linje Svartisen Trafostasjon Halsa Trafostasjon med tilhørende 420/132 kv transformering i Svartisen Trafostasjon Etablering av ny Salten Trafo Ombygging av linje Sjønstå Valljord til en linje Sjønstå Salten Trafo og en linje Fauske - Valljord En rekke anlegg vil nå enden av sin forventede tekniske levetid i løpet av analyseperioden på 30 år. Investeringer og reinvesteringer for å møte dette behovet inngår i samtlige alternativ, men tiltak og tidspunkt varier. I analysen er det benyttet en kalkulasjonsrente på 4,5 %. I tillegg kontrolleres det at alle komponentene tåler maksimal påkjenning både i lett- og tunglast. For hvert alternativ er det beregnet økonomisk optimale tverrsnitt samt hvilket tverrsnitt som er nødvendig for å oppnå full N-1 i regionalnettet. Nettap Nettapene er beregnet ved å legge inn årsprofil for last og produksjon (middelverdi pr måned). Det er deretter gjort beregning av tap hver måned i analyseperioden. Prognose for forbruk i de ulike transformatorstasjonene er satt til 2 % for transformatorstasjoner på Bodøhalvøya, mens prognose for de øvrige transformatorstasjonene er satt i henhold til gjeldende kraftsystemutredning (KSU 2014-2033). Investeringskostnader Investeringskostnadene er delvis hentet fra kjente prosjekt i området og priser innhentet fra leverandører, supplert med kostnadskatalog fra REN. Avbruddskostnader Avbruddskostnadene er beregnet med de kostnadene som er benyttet i KILE-ordningen (kvalitetsjustert inntektsramme ved ikke levert energi). Denne ordningen er beskrevet i kontrollforskriften: FOR 1999-03-11 nr 302: Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer. Avbruddskostnadene er angitt i 9-2. Feilsannsynlighet er hentet fra Statnett sin statistikk, dokumentert i rapporten: Årsstatistikk 2012 Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv nettet. Det er benyttet gjennomsnittsverdier for 10- årsperioden fra 2003 2012. Man har sett bort fra avbruddskostnader ved samtidig utfall av 2 (eller flere) uavhengige linjer som forsyner en transformatorstasjon. Grunnen til dette er at feilsannsynligheten for et slikt utfall er svært liten. Dette kan illustreres med et lite eksempel: Anta to linjer som forsyner den samme transformatorstasjonen. De to linjene benevnes linje A og linje B. For linje A vil sannsynligheten for utfall være 0,1 pr år (10 55
år mellom hvert utfall), mens den for linje B vil være 0,3 pr år (3,3 år mellom hvert utfall). Anta at det i gjennomsnitt tar 15 timer å reparere linje A, og 20 timer å reparere linje B. Sannsynligheten for et utfall som fører til at begge linjene blir liggende ute samtidig blir 0,000116 pr år. Dette tilsvarer 8588 år mellom hvert utfall som rammer begge linjene samtidig. I gjennomsnitt vil et slikt felles utfall føre til et avbrudd som varer i 8,8 timer. Eksemplet ovenfor forutsetter to linjer som er uavhengig av hverandre. I Bodø er det imidlertid noen linjer og kabler som går i samme trasé. For disse linjene / kablene vil sannsynligheten for samtidig utfall være høyere enn for to linjer / kabler som går i to separate traséer. Det finnes ikke statistikk som angir sannsynligheten for at to linjer / kabler i samme trasé vil får utfall samtidig. I beregningene har man som hovedregel antatt at hvert 25 utfall er et utfall som rammer begge linjene / kablene, når de går i samme trasé. Ved beregning av avbruddskostnader har man tatt hensyn til at det finnes reservemuligheter i distribusjonsnettet. I analysen er det også gjort beregning av avbruddskostnader med bruk av de nye kostnadsfunksjonene innført fra 1. januar 2015. For ytterligere detaljer rundt økonomiske og tekniske forutsetninger benyttet i analysen henvises det til rapporten «Kraftforsyning på Bodøhalvøya» utarbeidet av Norconsult AS. 4.4 Sammendrag av samfunnsøkonomiske analyser I konseptvalgutredningen er det er gjennomført samfunnsøkonomiske analyser for å finne det samfunnsmessig mest rasjonelle alternativet som møter behovene avdekket i behovsanalysen. Dette er gjort gjennom å framskaffe og systematisere informasjon om både prissatte og ikke-prissatte virkninger knyttet til de ulike alternativene. I analysen er nullalternativet brukt som referanse. Alle kostnader og ikke-prissatte virkninger er derfor referert nullalternativet og beskriver ikke det absolutte nivået på kostnadene og de ikke-prissatte virkningene. I analysen av prissatte virkninger er følgende tatt med i vurderingen: Investeringskostnader Drift- og vedlikeholdskostnader Tapskostnader Avbruddskostnader (KILE) Følgende ikke prissatte virkninger er inkludert: Forsyningssikkerhet 56
o KILE fastsettes som en prissatt virkning. Vurderingen her baseres på hvorvidt kraftsystemets oppbygning medfører en risiko for avbrudd der større geografiske/befolkningsmessige områder rammes, avbrudd med ringvirkninger og følgekonsekvenser ved at andre infrastrukturtjenester blir utilgjengelige eller avbrudd som kan bli svært langvarige. Slike avbrudd dekkes ikke av KILE-ordningen. Miljøvirkninger Fleksibilitet for drift og vedlikehold 4.4.1 Investeringskostnader Tabellen nedenfor gir en oversikt over investeringskostnadene til de ulike alternativene som er analysert i konseptvalgutredningen. Tabell 4.2: Investeringskostnader for analyserte alternativ Alternativ Nyverdi [NOK] Nåverdi [NOK] Renter & div [NOK] Økning fra nullalternativ [NOK] 0 315 669 000 119 141 000 11 914 100-1.1 395 839 000 182 616 000 18 261 600 69 822 500 1.2 415 156 000 168 802 000 16 880 200 54 627 100 2.1 507 227 000 251 491 000 25 149 100 145 585 000 2.2 527 324 000 259 740 000 25 974 000 154 658 900 4.4.2 Variable kostnader Nåverdi for forventede kostnader knyttet til nettap, økning i drift og vedlikehold samt forventede avbruddskostnader for de ulike alternativene er angitt i tabellen nedenfor. Alternativ Nettap [NOK] Avbrudds- Kostnader [NOK] Tabell 4.3: Variable kostnader for analyserte alternativ Økning D&V [NOK] Sum variable kostnader [NOK] Økning fra Nullalternativ [NOK] 0 1 018 711 618 63 447 000 391 735 1 082 550 353-1.1 1 010 898 155 33 921 000 20 363 760 1 065 182 915-17 367 438 1.2 1 007 559 431 19 514 000 24 800 824 1 051 874 255-30 676 098 2.1 990 123 909 17 836 000 45 127 606 1 053 087 515-29 462 838 2.2 984 994 208 19 768 000 49 251 477 1 054 013 685-28 536 668 4.4.3 Sammenstilling av prissatte virkninger Nåverdi for de prissatte virkningene er angitt i tabellen nedenfor. 57
Alternativ Tabell 4.4: Prissatte virkninger for analyserte alternativ Investeringskostnader [NOK] Variable kostnader [NOK] Sum kostnader [NOK] Økning fra nullalternativ [NOK] Rangering 0 131 055 100 1 082 550 353 1 213 605 453-1 1.1 200 877 600 1 065 182 915 1 266 060 515 52 455 062 3 1.2 185 682 200 1 051 874 255 1 237 556 455 23 951 002 2 2.1 276 640 100 1 053 087 515 1 329 727 615 116 122 162 4 2.2 285 714 000 1 054 013 685 1 339 727 685 126 122 232 5 4.4.4 Sammenstilling av ikke prissatte virkninger For å vurdere virkninger som vanskelig lar seg prissette er det benyttet en konsekvensmatrise som vist nedenfor i Feil! Fant ikke referansekilden.. Tabell 4.5: Eksempel på konsekvensmatrise ---- --- -- - 0 + ++ +++ ++++ Meget stor negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Liten negativ konsekvens Ubetydelig/ingen konsekvens Liten positiv konsekvens Middels positiv konsekvens Stor positiv konsekvens Meget stor positiv konsekvens Med utgangspunkt i nullalternativet vurderes konsekvensen av den ikke prissatte virkningen og man får da en indikasjon på om det foreslåtte alternativet vil bidra med en positiv eller negativ konsekvens. Tabell 4.6: Konsekvensmatrise for ikke prissatte virkninger Alternativ Forsyningssikkerhet Miljøvirkninger Fleksibilitet for D&V Rangering 0 0 0 0 4 1.1 + -- + 4 1.2 +++ -- ++ 2 2.1 +++ -- ++ 2 2.2 ++++ -- ++ 1 4.4.5 Oppsummering og konklusjon av samfunnsøkonomisk analyse Tabellen nedenfor gir en sammenstilling av resultatene fra de samfunnsøkonomiske analysene gjennomført i konseptvalgutredningen «Forsyning Bodø». Analysen av de prissatte virkningene viser at ingen av alternativene er direkte lønnsomme sammenlignet med nullalternativet, men at alternativ 1.2 er nærmest. På grunn av høye investeringskostnader kommer alternativene 2.1 og 2.2 dårligst ut. Vurderingen av de ikke prissatte virkningene konkluderer med at alle utenom ett alternativ er bedre enn nullalternativet. Dette skyldes først og fremst at disse alternativene reduserer 58
sårbarheten som er i dagens kraftsystem samt at de gir en større fleksibilitet for drift og vedlikehold. Samtlige alternativ vurderes til å ha negative miljøvirkninger sammenlignet med nullalternativet. Dette skyldes blant annet økt båndlegging av areal for alle alternativ og konflikt med marint verneområde for enkelte alternativ. Avbruddsanalysen gjennomført i konseptvalgutredningen viser at enkelte hendelser med forventet lav sannsynlighet vil gi svært høye avbruddskostnader dersom de inntreffer. Den forventede avbruddskostnaden er veldig følsom for endringer i sannsynligheten, og nivået på disse sannsynlighetene er vanskelig å tallfeste. RoS-analyser gjennomført av SKS Nett AS, samt scenarioer for feilretting beskrevet i konseptvalgutredningen viser at man på grunn av størrelsen på avbruddene og varighet på feilretting må forvente svært store samfunnsmessige konsekvenser dersom disse hendelsene inntreffer. Det er ikke mulig å fjerne disse sårbarhetene ved å forsterke innenfor dagens systemstruktur. Med bakgrunn i dette, vurderer Nordlandsnett det som lite samfunnsmessig rasjonelt å gjennomføre nettforsterkninger i en nettstruktur som viderefører den samme sårbarheten for slike hendelser. Alternativ Tabell 4.7: Oppsummering av samfunnsøkonomiske analyser Rangering prissatte virkninger Rangering ikke prissatte virkninger 0 1 4 1.1 3 4 1.2 2 2 2.1 4 2 2.2 5 1 Samlet sett vurderes alternativ 1.2 til å være det samfunnsmessig mest rasjonelle alternativet å gå videre med. Dette alternativet har betydelig lavere kostnader enn hovedalternativ 2 og dekker, i motsetning til nullalternativet og alternativ 1.1, behovene som er identifisert. 59
5 Begrunnelse og innpassing i regional kraftsystemutredning 5.1 Innpass i regional kraftsystemutredning I hovedrapporten til Regional Kraftsystemutredning for Midtre Nordland for perioden 2014-2033 legges det føringer for hvilke prinsipper den langsiktige utviklingen av regionalnettet skal baseres på. Følgende er relevant som retningslinje for de omsøkte anleggene: «Det overordnete målet i utredningsområdet er en langsiktig kostnadseffektiv utvikling av nettet som ivaretar krav til kapasitet, leveringskvalitet, miljømessige forhold og en tilfredsstillende avkastning på investert kapital.» I tillegg vedtar styret til Nordlandsnett AS hvert år mål og strategier for selskapet. I de fem siste årene har kravet om høy forsyningssikkerhet hvert en del av målene. Relevante fokusområder som er vedtatt for Nordlandsnett AS er som følger: «Forsyningssikkerhet og tilknytning av ny produksjon» «Langsiktighet» I henhold til den gjeldende regionale kraftsystemutredningen er det i tillegg et uttalt mål å ha momentan reserve på særlige viktige linjer. Her er regionalnettslinjene inn mot Bodø nevnt spesielt. Forsterkning av hovedforsyningen inn til Bodø har vært beskrevet i regionale kraftsystemutredninger siden 2010 og både en forbindelse langs land samt sjøkabel har vært foreslått som aktuelle tiltak. I grunnlagsrapporten for den gjeldende regionale kraftsystemutredningen er en ny hovedforsyning inkludert som en forutsetning for samtlige av de fire fremtidige scenarioene som er analysert: Forventet utvikling Økt forbruk Økt produksjon Krafteksportør Årsaken til dette er at den regionale kraftsystemutredningen har tatt inn konklusjonen fra konseptvalgutredningen for Bodøhalvøya og at den anbefalte nettløsningen begrunnes i både kapasitet og forsyningssikkerhet. Dette vil slå ut i samtlige scenarioer. Ny forbindelse mellom Hopen og Tjønndalen er beskrevet som et eget prosjekt (P27) under kapittel 6 Tiltak og Investeringsbehov i grunnlagsrapporten. 5.2 Regionalnettstudie Norconsult AS har på vegne av Nordlandsnett AS vurdert hovedstrømforsyningen til Bodøhalvøya, fra Hopen transformatorstasjon og vestover. Rapporten «Kraftforsyning på 60
Bodøhalvøya» fungerer som underlag til konseptvalgutredningen «Forsyning Bodø» utarbeidet av Nordlandsnett AS. Følgende hovedutfordringer er bakgrunnen for utredningen på dette nettavsnittet. Nordlandsnett har i regional kraftsystemutredning satt som krav at stasjonene: Messiosen, Tjønndalen og Bodin skal ha momentan reserve i regionalnettet (N-1). Dette er ikke tilfelle i dag. Stasjonene Vestbyen og Havna har ikke dobbeltsidig mating Ved et fullstendig utfall i én av to sentrale stasjoner, vil hele byen bli strømløs. Flere viktige forbindelser går i dag i parallelle traseer og er derfor mer utsatt for samtidige feil. I noen tilfeller vil slike utfall medføre at hele Bodøhalvøya blir strømløs, i andre tilfeller vil store deler av sentrumskjernen rammes. I rapporten har man analysert de samme 5 alternativene som er analysert i konseptvalgutredningen. Det er også benyttet de samme forutsetningene for analysen. Disse er beskrevet i kapittel 4. Rapporten fra Norconsult konkluderer med at ingen av de analyserte alternativene er samfunnsøkonomisk lønnsomme sammenlignet med nullalternativet dersom man kun vurderer prissatte virkninger. Samtidig peker Norconsult på at Alternativ 0 har en del svakheter, som selv om de vil opptre sjelden, vil gi store konsekvenser for samfunnet når de inntreffer. Dersom f.eks. Tjønndalen transformatorstasjon blir fullstendig ødelagt, ved brann, eksplosjon, terror eller lignende, vil avbruddskostnader for samfunnet ved et utfall i tunglast bli i overkant av 370 millioner kroner pr avbrudd. Også et fullstendig utfall av Hopen TS vil føre til store avbruddskostnader. For Vestbyen TS, som kun har ensidig forsyning, vil det også ta tid å få tilbake forsyningen. Dersom kabelen fra Tjønndalen TS til Vestbyen TS faller ut, vil det få store konsekvenser for Vestbyen TS, fordi kabelen tar lang tid å reparere. Det er også flere linjer/kabler som går i samme trasé på Bodøhalvøya. Disse vil ha større sannsynlighet for samtidige feil, enn dersom de hadde gått i separate traséer. For alle alternativer vil spenningen i Bodø i slutten av analyseperioden bli lav. Problemet blir størst ved alternativ 0, og minst ved de alternativene som forutsetter oppgradering til 132 kv i Bodø. Når det skjer utfall, vil spenningsproblemene bli ekstra store. Spenningsproblemene kan løses ved å installere kondensatorbatteri i sentrum. Det beste alternativet, dersom man ser bort fra Alternativ 0, er Alternativ 1.2. Dette alternativet vil øke de totale kostnadene med 24 millioner kroner i forhold til alternativ 0. Deretter kommer alternativ 1.1 med en økning på 52,5 millioner kroner, fulgt av alternativ 2.1 med 116,1 millioner kroner og alternativ 2_2 med 126,1 millioner kroner. Alternativ 1.2 inneholder blant annet følgende tiltak: Etablering av en ny 132 kv luftledning fra Hopen til Breiva Etablering av en ny 132 kv jordkabel fra Breiva til Tjønndalen transformatorstasjon Eksisterende 132 kv luftledning Fauske Hopen rives på strekningen Tranmyran Hopen 61
Eksisterende 132 kv luftledning Hopen Messiosen rives på strekningen Hopen Hopsfjellet Etablering av ny 132 kv luftledning fra Tranmyran til Hopsfjellet. Denne ledningen kobles sammen med eksisterende ledninger Fauske Tranmyran og Hopsfjellet Tjønndalen Alle kostnader er angitt som nåverdi over analyseperioden. Investeringskostnadene er tillagt 10 % for renter i byggetiden og uforutsette utgifter. Ikke-økonomiske forhold som miljø, estetikk osv., er ikke kvantifisert i de økonomiske beregningene. I utredningen fra Norconsult forutsettes det at slike forhold vurderes separat. 5.3 Begrunnelse for omsøkte anlegg Formålet med å gjennomføre en konseptvalgutredning der strømforsyningen til og på Bodøhalvøya analyseres, var å finne den beste helhetlige løsningen og dermed den løsningen man bør søke å utvikle regionalnettet mot. Det aktuelle området har mange ulike interessenter og problemstillinger knyttet til seg og flere av disse er vanskelig å prissette. Det er likevel viktig også å inkludere disse i vurderingen. Selv om analysen av de prissatte virkningene viser at en videreføring av dagens nett er det som isolert sett har de laveste kostnadene, viser analysen av de ikke prissatte virkningene at nullalternativet har flere svakheter. Samlet sett vurderes alternativ 1.2 til å være det beste alternativet og en følsomhetsanalyse gjennomført i konseptvalgutredningen viser at denne konklusjonen fremstår som robust. Konklusjonen i konseptvalgutredningen omhandler nyinvestering og reinvestering i en rekke anlegg i regionalnettet i området. Av disse er anleggene omsøkt i denne søknaden å anse som svært sentrale, både når det gjelder økt kapasitet, reduksjon i sårbarheten til kraftsystemet og tilrettelegging for en videre utvikling av regionalnettet. En ny hovedstrømforsyning inn til Bodøhalvøya i en separat trasé vil redusere muligheten for at en enkelt feil kan forårsake utfall på hele Bodøhalvøya betraktelig. Sammenkoblingen av ledningene Fauske-Hopen og Hopen-Tjønndalen vil gjøre tilsvarende for stasjonen i Hopen. Med tanke på å bedre forsyningssikkerheten i området er det viktig at tiltakene beskrevet i Alternativ 1.2 i konseptvalgutredningen vurderes samlet med tanke på samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Den omsøkte nye forbindelsen mellom Hopen og Tjønndalen søkes bygd som kombinasjon av luftledning og jordkabel. Dette er en løsning som ikke er kostnadsmessig og driftsmessig optimal sammenlignet med luftledning på hele strekningen. Likevel fremstår dette som den klart beste løsningen blant samtlige alternativ som er undersøkt. En luftledning på hele strekningen vil enten medføre store utfordringer med nærføring til eksisterende forbindelser eller en lengre trasé med flere vinkler, behov for innløsing av bolig- og fritidshus samt betydelig visuell innvirkning på et stort område. Jordkabel på hele strekningen vurderes som 62
uhensiktsmessig på grunn av økte kostnader og betydelige tekniske utfordringer. Sjøkabel fra Godøya til Vestbyen forkastes på grunn av svært høye kostnader og konflikter med marine verneområder, rødlistearter og vernede kulturminner. Den omsøkte løsningen med kombinasjon av luftledning og jordkabel mellom Hopen og Tjønndalen gjør at man bygger luftledning på strekningen hvor det er teknisk utfordrende å legge kabel, tilstrekkelig med avstand til eksisterende forbindelser, minst visuell påvirkning og færre konflikter med annen infrastruktur og friluftslivsinteresser. Jordkabel etableres på den delen av strekningen hvor det ikke er plass til å etablere luftledning uten at det vil forringe forsyningssikkerheten. Her går også forbindelsen gjennom det området med størst interesse for allmennheten på Bodøhalvøya. Gjennomføringen av tiltakene er avgjørende for: Bedring av forsyningssikkerheten til sluttbrukere på Bodøhalvøya Økning av kapasitet i regionalnettet inn mot Bodøhalvøya Gjennomføring av omfattende vedlikehold og reinvesteringer samtidig som forsyningssikkerheten for sluttbrukere på Bodøhalvøya holdes på et akseptabelt nivå 63
6 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn Tiltaket er ikke av en slik størrelse at det krever forhåndsmelding (med forslag til KU program). Etterfølgende omtale av konsekvenser i forhold til miljø, naturressurser og landskap baserer seg derfor på eksisterende offentlig tilgjengelig informasjon Som influensområde for vegetasjon regnes ryddebeltet (ca. 30 meter). Som influensområde for fugl er det lagt til grunn en avstand på 300 meter. I hovedsak er kun arter på Norsk rødliste for arter vurdert. 6.1 Arealbruk Tiltaket 1 omfatter bygging av 5,4 km 132 kv luftlinje fra Hopen trafostasjon til Brennlia/Breiva, legging av 8,4 km jordkabel fra Brennlia/Breiva til Tjønndalen trafostasjon. Tiltak 2 omfatter bygging av 3,2 km 132 kv luftlinje fra eksisterende linje ved Tranmyran øst for Hopen til eksisterende linje på Vikfjellet vest for Hopen. Tiltakene vil berøre arealer i Bodø kommune i Nordland fylke. På strekningene hvor kraftledningene bygges som linjer vil det klausulbelegges et belte langs traseene med total bredde på 30 meter, 15 meter på hver side av senterlinjen. Der hvor ledningen parallellføres med eksisterende kraftlinjer vil beltet bli noe smalere på grunn av at en del areal allerede er klausulert. Der hvor ledningen legges som jordkabel vil det ikke bli klausulert arealer på tilsvarende måte. (Trasebredde her vil være ca. 6-8 meter). Innenfor det klausulerte området vil det bli nedlagt forbud mot oppføringer av bygninger. Ledningseieren vil også ha rett til å rydde skog innenfor dette beltet i den grad det er nødvendig for å sikre forsvarlig drift av ledningen. Hopen- Breiva Traseen er ca. 5,4 km og linjen vil klausulbelegge et areal på i ca. 160 daa. Ved Hopen transformatorstasjonen kobles linjen til eksisterende 132kV linje og går gjennom et område med blandingsskog og utmarksbeite med middels bonitet. Linjen går videre i et høyt luftspenn over Storelva før linja går oppover i terrenget og ved 175-200 moh. vinkler sørvestover og går i lia videre mot IRIS avfallsanlegg på Vikan. Med unntak av et lite område med lauvskog med høy bonitet i det bratteste partiet ved Hopen så er arealet på strekningen dominert av lauvskog med middels til lav bonitet, impediment og myr. Rett vest for Vikan vinkler linjen gradvis vestover og treffer Soløyvannsveien (Fv 576) ca. 500 meter nord for Breiva. Linja vil her gå gjennom områder med lauvskog med høy og middels bonitet. Den siste kilometeren mot Breiva har imidlertid svært vekslende arealtype med stort innslag av myr og impediment. Breiva-Tjønndalen Fra Breiva til Tjønndalen trafostasjon vil ledningen legges som jordkabel. Traséen vil ha en lengde på ca. 8,4 km og i hovedsak legges i tilknytning til eksisterende kraftlinjer, turstier og lysløype. Kabelen vil klausulbelegge et areal på ca. 59 daa. Med unntak av et kort strekk rett øst for Breiva, hvor kabelen legges i utkanten av en myr, vil kabelen legges i tilknytning til 64
eksisterende inngrep og ikke berøre uberørt areal. Kraftledningen vil ikke berøre arealer med dyrket mark. Tranmyran-Vikfjellet Luftlinjen vil ha en lengde på 3,2 kilometer. Linjen vil kobles på eksisterende 132kV linje på østsiden av Tranmyran og gå nordover over Vatnvatnet før den vinkler vestover mot Vikfjellet hvor den kobles til eksisterende linje. Linjen starter i et myrområde før den vest for Vatnvatnet går gjennom et område med skog av høy og middels bonitet. Linjen krysser høyt over jordbruksarealene i Kvalvågdalen før den går opp lia mot Vikfjellet. Arealet i lia har skog med høy bonitet, mens arealet videre mot koblingspunktet på Vikfjellet i hovedsak er treløst impediment. Linjen vil ikke ha negativ effekt på produktive landbruksarealer. 6.2 Plan og bygningsloven Traséene for de planlagte kraftledningene går gjennom områder angitt som LNRF-områder i arealplanen for Bodø kommune og kommunedelplanen for Tverlandet. Store deler av ledningen vil legges innenfor markagrensen til Bodø kommune. 6.3 Friluftsliv og rekreasjon Informasjon om friluftsliv i utredningsområdet er hentet fra Friluftskartlegging i Bodø utført av Salten Friluftsråd i 2011. Hopen- Breiva De første 3,2 kilometerne av traséen mot Breiva vil linja gå gjennom områder som ikke er registrert som friluftsområder (Figur 6-1). Terrenget i området er kupert og det er få naturlige adkomster fra RV 80. Vanskelig adkomst, nærhet til vei og avfallsanlegget på Vikan gjør området lite attraktivt. Ved Brennlidalen krysser linja Malmvegen som er identifisert som et svært viktig friluftsområde. Resterende deler av traséen mot Breiva går gjennom et område som definert som viktig friluftsområde. Det er vurdert at kraftlinjen vil ha liten negativ virkning på områdenes verdi som friluftsområder. Friluftskartleggingen viser også at de berørte områdene ikke er de viktigste områdene for friluftsliv i området. Breiva-Tjønndalen Traséen fra Breiva til Tjønndalen sammenfaller med arealer som er angitt som særs viktige friluftsområder i rapporten fra friluftskartleggingen i Bodø. Dette komme av at jordkabelen graves ned i sti- og lysløypenettet i et svært mye brukt område av Bodømarka. Løsningen med jordkabel medfører imidlertid at virkningen på friluftsområdene blir svært lite negativ i driftsfasen. I byggefasen vil tiltaket ha negativ effekt på bruken traséene, men det er kun av forbigående karakter. Ved Soløyvatnet er det etablert grillhytter, naust og kanoopplag som det må tas spesielt hensyn til i anleggsfasen. 65
Tranmyran-Vikfjellet Kraftlinjen vil gå gjennom områder som er viktige og svært viktige friluftsområder (Figur 6-1). Kryssingen av Vatnvatnet er vurdert å ha middels-liten negativ innvirkning på friluftslivsområdet, men resten av traséen er vurdert å ha liten negativ effekt. Linjen vil ikke være begrensende på bruken av områdene som friluftsområder. Figur 6-1: Kraftledningenes virkning på friluftslivsområdene i utredningsområdet. Eksisterende høyspentlinjer er angitt med blått. (Salten Friluftsråd) 6.4 Landskap Hopen- Breiva Ved Hopen vil kraftlinjen gå i et luftspenn over dalen før den går opp i lia og vinkler vestover mot Vikan. Luftspennet vil være synlig fra deler av bebyggelsen i Hopen (Figur 6-2). Det går i dag flere luftspenn i umiddelbar nærhet og det er vurdert at det nye luftspennet ikke vil ha vesentlig ytterligere negativ virkning på landskapet. Mot Vikan vil linjen ligge på et nivå ca. 2/3 oppe i lia (Figur 6-3 og Figur 6-4). Terrenget i lia er skrånende og kupert. Linjen vil ikke være synlig mot horisonten og den vil dermed ikke være veldig synlig mot bakenforliggende terreng. Ryddebeltet vil være lite synlig fra fjorden og nærliggende bebyggelse. Landskapsbildet er i dag dominert av Tverlandsbrua, industriområdet på Vikan og RV 80 mot Bodø. Det er vurdert at en ny linje i beskrevne trasé i svært liten grad vil endre landskapets karakter. 66
Figur 6-2: Fotomontasje av utredningsområdet sett fra øst Figur 6-3: Fotomontasje av utredningsområdet sett fra sør mot Hopen og Vikfjellet 67
Figur 6-4: Fotomontasje av utredningsområdet sett fra sør mot Hopen og Vikfjellet Ved Vikan går linjen gjennom et skar mellom Storforren og Nattmålshaugen før den dreier mot Breiva (Figur 6-5). Terrenget på denne strekningen flatere, men med en del mindre hauger og markerte bekkedaler. Linjen vil ikke være synlig fra bebyggelsen på Kvalvåg og Valle, men deler av traséen kan bli synlig fra fjorden og for brukere av friluftsområdet. Det er vurdert at linjen på denne strekningen vil ha liten til middels negativ virkning på landskapet. Figur 6-5: Fotomontasje av utredningsområdet sett fra vest. Traséen for linjen er markert med grønt. Eksisterende linje er markert med blått Breiva-Tjønndalen 68
Kraftledningen etableres som jordkabel i sti/lysløype og langs eksisterende kraftlinje. Det er vurdert at kabelen ikke vil ha noen negativ virkning på landskapet. Tranmyran-Vikfjellet Fra påkoblingspunktet med eksisterende linje på Tranmyran vil linjen krysse Vatnvatnet før den krysser over jordbruksarealene i Hopen og går bratt opp lia mot Vikfjellet. Kryssingen av Vatnvatnet vil fremstå som et nytt element i landskapet. Det er ikke andre linjer som krysser over selve innsjøen i dag. Linjen vil bli godt synlig fra vestre del av Vatnvatnet. Kryssingen av Vatnvatnet er vurdert å ha middels negativ virkning på landskapet. Resten av traséen vil gå i forholdsvis umiddelbar nærhet av eksisterende linjer og er derfor vurdert å ha liten negativ virkning på landskapet. Figur 6-6: Fotomontasje av området ved Hopen trafostasjon sett fra sørvest. Planlagte linjer er markert med grønt. Blå linjer markerer eksisterende linjer. Rød markering markerer strekningen med størst negativ effekt på landskapet Samlet landskapsvurdering De planlagte linjene går i et område med til dels mye infrastruktur og store inngrep. Linjene vil sett i sammenheng med eksisterende inngrep være av mindre karakter. Det er vurdert at tiltaket totalt sett vil ha liten negativ virkning på landskapet. 6.5 Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner som vil komme i konflikt med de planlagte kraftledningene. Man må allikevel være oppmerksom på dette ved gjennomføringen av tiltaket. 69
6.6 Plante- og dyreliv Tranmyran er i Miljødirektoratets Naturbase registrert som et viktig artsområde og en intakt lavlandsmyr med lokalt viktig verdi (Figur 6-7). Storspove (nært truet) er registrert hekkende på myra, og det antas at også andre fuglearter knyttet til våtmark hekker her. Kollisjonsfaren er ut fra områdets topografi og vegetasjon vurdert som relativt liten. Legger man anleggsperioden utenfor hekketiden er det vurdert at tiltaket vil ha middels negativ virkning på fuglefaunaen i området. De rødlistede planteartene klåved (NT) og nebbstarr (NT) registrert i myrområdet. Linjen vil berøre en liten del av den nordlige delen av myrområdet. Mastepunkter vil ikke plasseres på selve myra, men på knauser i utkanten. Tiltaket vil ikke virke negativt på plantefaunaen på myra. Figur 6-7: Tranmyran, lokalt viktig naturtype med flere rødlistearter. Planlagt linjetrasé er vist med grønt. Eksisterende linjer er vist med blått 70