1. LEGEMIDLETS NAVN Pentrexyl pulver til injeksjonsvæske og infusjonsvæske, oppløsning 500 mg, 1 g og 2g 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Ampicillinnatrium tilsvarende ampicillin 500 mg, 1g og 2 g. 3. LEGEMIDDELFORM Pulver til injeksjonsvæskeog infusjonsvæske, oppløsning. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Infeksjoner forårsaket av ampicillinfølsomme mikroorganismer, spesielt urinveisinfeksjoner og gonoré. Eksacerbasjoner av kronisk bronkitt og ved andre luftveisinfeksjoner som kan være forårsaket av, eller komplisert med, H. influenzae. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Dosering Intramuskulær eller intravenøs injeksjon, eller som intermitterende eller langsom infusjon. Penicillin G eller V bør brukes ved infeksjoner forårsaket av streptokokker og følsomme stafylokokker. Voksne Intramuskulært: 500 mg 4-6 ganger daglig (hver 4.-6. time). Intravenøst: Vanligvis foretrekkes intermitterende infusjon med 2 g over 20-30 minutter 4-6 ganger daglig. Pentrexyl kan også gis som langsom infusjon med 500 mg-2 g 4-6 ganger daglig, etter en initial intravenøs bolusinjeksjon. Intravenøse injeksjoner gis langsomt over 5-10 minutter. For rask injeksjon kan føre til kramper. Pediatrisk populasjon Barn (<40 kg) Normaldose er 50 mg/kg/dag intramuskulært, fordelt på 4 doser med 6 timers intervall. Ved alvorlige infeksjoner kan 100 mg/kg/dag eller mer gis. Ved bakteriell meningitt kan doser opptil 400 mg/kg/dag gis. Dosejustering for pasienter med redusert nyrefunksjon: Det anbefales å justere dosen for parenteral ampicillin for pasienter med kreatinin clearance <50 ml/min. For pasienter med kreatinin clearance 10-50 ml/min bør injeksjon gis hver 6-12 time, og for pasienter med kreatinin clearance < 10 ml/min bør injeksjon gis hver 12-24 time. Hyppigere injeksjoner kan være nødvendig for mer alvorlige infeksjoner (bakteriell meningitt og sepsis). Til intraperitoneal bruk: Til skylling av peritonealhulen ved diffuse peritonitter brukes 1 g per liter skylle-/dialysevæske. Vanligvis 10 skyllinger i en periode på 10 timer, inntil 2 perioder per døgn i opptil 4 døgn. Til operasjonssår: Inntil 1 g tørrstoff deponeres i operasjonsfeltet.
Behandlingskontroll Ved langtidsterapi bør det utføres periodisk kontroll av nyrefunksjon, leverfunksjon og hematopoetisk funksjon. 4.3 Kontraindikasjoner Penicillinallergi og type 1 reaksjon overfor cefalosporiner. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Mulighet for superinfeksjon med sopporganismer eller bakterier bør has i mente under behandling. Ved slike tilfeller må legemidlet seponeres og annen, egnet behandling innsettes. Ved sjokk reduseres absorpsjonen fra intramuskulære injeksjonssteder. Intravenøs behandling bør vurderes hos alvorlig syke pasienter. Bytting fra parenteral til peroral behandling kan gjøres når tilstanden tilsier det. En stor andel (opp til 90 %) av pasienter med smittsom mononukleose eller lymfatisk leukemi som får ampicillin får hudutslett. Vanligvis opptrer utslettet 7 til 10 dager etter start av behandling med peroral ampicillin og fortsetter i flere dager eller en uke etter seponering. Hos de fleste er utslettet makulopapuløst, kløende og generalisert. Bruk av ampicillin hos pasienter med mononukleose anbefales derfor ikke. Det er ikke kjent om disse pasientene virkelig er allergiske mot ampicillin. Det er rapportert alvorlige og av og til fatale overfølsomhetsreaksjoner (anafylaksi) hos pasienter på penicillinbehandling. Som for andre penicilliner, kan det forventes at uventede reaksjoner hovedsakelig er begrenset til overfølsomhet. Overfølsomhetsreaksjoner er mer sannsynlig hos personer som tidligere har reagert med overfølsomhet på penicilliner, og hos personer med allergi, astma, høysnue, eller urtikaria i anamnesen. Pasienter med tidligere overfølsomhetsreaksjoner på penicillin kan oppleve alvorlige overfølsomhetsreaksjoner ved bruk av cefalosporiner. Det bør gjøres nøye undersøkelse vedrørende tidligere overfølsomhetsreaksjoner overfor penicilliner og cefalosporiner. Ved kjent allergi og tidligere anafylaktiske reaksjoner mot andre allergener, anbefales særlig årvåkenhet og beredskap ved oppstart av behandlingen. Alvorlige anafylaktiske reaksjoner krever umiddelbar akuttbehandling. Det er rapportert clostridum difficile assosiert diaré (CDAD) i forbindelse med nesten alle antibakterielle midler, inkludert Pentrexyl, som kan variere i alvorlighetsgrad fra mild diaré til fatal kolitt. CDAD må vurderes hos alle pasienter med diaré under eller etter antibiotikabruk. CDAD er rapportert å oppstå fra første behandlingsdag og inntil 10 uker etter administrasjon av antibakterielle midler. Dersom CDAD mistenkes eller bekreftes, skal utløsende antibiotikabehandling straks seponeres og annen behandling overveies. Falskt positive reaksjoner kan oppstå med visse tester for glukosuri. Dosejustering er anbefalt for pasienter med redusert nyrefunksjon (kreatinin clearance < 50 ml/min) (se 4.2 Dosering og administrasjonsmåte). 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Antikonseptiva (P-piller) Penicilliner kan i meget sjeldne tilfeller redusere absorpsjonen og derav effekten av p-piller. Metotreksat Samtidig bruk av metotrexat kan gi økt effekt/toksisitet av metotreksat på grunn av redusert utskillelse. Allupurinol Samtidig bruk av allupurinol kan øke risikoen for allergiske hudreaksjoner.
Probenecid Samtidig tilførsel av probenecid hemmer den tubulære sekresjonen av penicillin. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet Lang klinisk erfaring indikerer liten risiko for skadelige effekter på svangerskapsforløpet, fosteret eller det nyfødte barnet. Det foreligger imidlertid ingen velkontrollerte studier på gravide. Dette legemidlet kan brukes under graviditet dersom det er helt nødvendig. Amming Preparater går i liten grad over i morsmelk. Det er lite sannsynlig at barn som ammes kan få skadelige effekter, selv om risiko for påvirkning av tarm- og munnfloraen hos barnet ikke kan utelukkes. Små mengder av virkestoffet i morsmelken kan gi økt risiko for sensibilisering. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Legemidlet antas ikke å påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. 4.8 Bivirkninger Ca. 5 % av pasienter utvikler hudreaksjoner. Følgende bivirkninger er rapportert i forbindelse med bruk av ampicillin: Frekvens Organklasse Bivirkninger Vanlige Gastrointestinale Diaré ( 1/100 til <1/10) sykdommer Mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100) Sjeldne ( 1/10 000 til <1/1000) Ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data) Hud- og underhudssykdommer Sykdommer i blod og lymfatiske organer Gastrointestinale sykdommer Hud- og underhudssykdommer Forstyrrelser i immunsystemet Forstyrrelser i immunsystemet Eksantem Anemi, trombocytopeni, eosinofili, leukopeni, agranulocytose 1. Glossitt, stomatitt, hårtunge, kvalme, oppkast, enterokolitt, pseudomembranøs kolitt. Urticaria Anafylaksi, eksfoliativ dermatitt og erythema multiforme. Steven-Johnson syndrom, toksisk epidermal nekrolyse Lokal smerte ved intramuskulær injeksjon kan oppstå. 1 Disse reaksjonene er vanligvis reversible ved seponering av behandlingen, og er antatt å være et overfølsomhetsfenomen. Urtikaria og andre typer hudutslett kan kontrolleres ved å behandles symptomatisk, men seponering bør vurderes. Moderat økning i serum glutamin oxoacetat transaminase (SGOT) er sett, spesielt hos spedbarn, men betydningen av dette er ikke kjent. Lett, forbigående SGOT-økning er sett hos enkelte som fikk hyppige intramuskulære injeksjoner med større (to til fire ganger) enn vanlige doser. Det er vist at
intramuskulær injeksjon av ampicillinnatrium fører til frisetting av GOT på injeksjonsstedet, og økning i serumnivå av dette enzymet er ikke nødvendigvis tegn på leverskade. 4.9 Overdosering Høye penicillindoser tolereres vanligvis godt. Toksiske reaksjoner: Elektrolyttforstyrrelser, kramper, nedsatt bevissthet. Hemolytiske reaksjoner, nyresvikt, acidose. Seponer behandlingen ved overdose. Behandling: Symptomatisk behandling. Ved nyreskade kan ampicillin fjernes ved hemodialyse, men ikke peritoneal dialyse. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Semisyntetiske penicillin med utvidet antibakteriellt spekter. ATC kode: J01C A01 Virkningsmekanisme Den baktericide virkningen kommer fra hemming av bakterienes celleveggsyntese Farmakodynamiske effekter: Ampicillin er aktivt mot grampositive kokker og staver, gramnegative kokker samt et stort antall gramnegative staver, f.eks er de fleste stammer av Haemophilus influenzae, Escherichia coli, Salmonella og Proteus mirabilis følsomme. Resistens Pseudomonas aeruginose, Klebsiella, indolpositive Proteus spp, Bacteroides fragilis, Providencia samt penicillinasproduserende stafylokokker er resistente. Visse stammer av Haemophilus influenza kan være resistente, noe man bør være oppmerksom på ved alvorlige infeksjoner som epiglotitt og meningitt. Resistente gonokokker forekommer. Seleksjon av resistente bakterier forekommer. Resistensen er ofte av R-faktor-typen. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Absorbsjon Maksimum serumkonsentrasjon på ca. 8 g/ml oppstår en time etter intramuskulær injeksjon av 500 mg ampicillin. Maksimum serumkonsentrasjon i området 80-100 g/ml oppnås etter intravenøs infusjon av 2 g. Distribusjon Ca. 20% av ampicillin bindes til serumproteiner. Penetrasjon til cerebrospinalvæske og hjerne forekommer bare når det er inflammasjon i hjernehinnene. Konsentrasjon i galle er høyere enn i serum. Eliminasjon Halveringstid i serum er ca. 1 time. Ca. 70 % av en parenteral dose utskilles i urin innen 6 timer, hovedsakelig i uforandret form. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Karsinogenitetsstudier på dyr er ikke utført. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer
Ingen 6.2 Uforlikeligheter Ampicillin er uforlikelig med flere legemidler og bør ikke blandes med andre preparater eller oppløses i væske annet enn de som er nevnt under pkt. 6.6. 6.3 Holdbarhet Pulver til injeksjonsvæske/ infusjonsvæske: 4 år. Injeksjonsvæske: 1 time i kjøleskap Infusjonsvæske: se pkt. 6.6. 6.4 Oppbevaringsbetingelser Ingen spesielle forholdsregler vedrørende oppbevaringen. 6.5 Emballasje (type og innhold) Hetteglass. 5x500 mg, 5x1 g, 5x2 g 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Pentrexyl 1 g pulver til injeksjonsvæske/ infusjonsvæske inneholder ca. 3 mmol (mekv) Na+, hvilket tilsvarer ca. 20 ml natriumkloridoppløsning 9 mg/ml. Injeksjonsvæske til intramuskulær injeksjon: 500 mg oppløses i 1,8 ml sterilt vann, 1 g løses i 3,5 ml. Bruk alltid nylig tilberedte oppløsninger. Injeksjonsvæske til intravenøs injeksjon: 500 mg oppløses i 5 ml, 1 g i 7,5 ml og 2 g løses i 15 ml sterilt vann. Intravenøs injeksjon gis langsomt over 5-10 minutter. For rask injeksjon kan føre til kramper. ph = 9. Bruk alltid nylig tilberedt oppløsning. Infusjonsvæske til intermitterende intravenøs infusjon: 1 g eller 2 g løses i 100 ml sterilt vann eller natriumklorid 9 mg/ml infusjonsvæske og infunderes over 20-30 minutter. Oppløsningen kan tilberedes i en infusjonspose ved hjelp av en overgangsadapter. Bruk alltid nylig tilberedt oppløsning. Infusjonsvæske til kontinuerlig intravenøs infusjon: 2 g oppløses i 10-15 ml sterilt vann (ph = 9) og tilsettes umiddelbart en passende infusjonsvæske. Pentrexyl blandet i sterilt vann eller natriumklorid 9 mg/ml opp til en kosentrasjon på 30 mg/ml er stabil i 8 timer ved romtemperatur. Pentrexyl i glukose 50 mg/ml er stabil i 4 timer ved konsentrasjoner opp til 2 mg/ml. Ved konsentrasjoner på 10-20 mg/ml er oppløsningen stabil i 2 timer ved romtemperatur. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Bristol-Myers Squibb AB Box 1172 171 23 Solna Sverige 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER 500 mg: 4925, 1 g: 12-9274, 2 g: 12-9275
9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE 1973-05-16/2008-05-16 10. OPPDATERINGSDATO 13.02.2015