VestMarin. Samarbeid om marin verdiskaping på Vestlandet

VestMarin. Samarbeid om marin verdiskaping på Vestlandet

Fylkeskommunen har mye i «Havrommet» VGS Plan Forvaltning Forskning Statistikk Internasjonalisering Næring > HNH > Vestlandssamarbeidet 21.10.2016 2

Bør vi ta oss tid til en krangel om bærekraft i marin sektor? > Pøser ut medisiner > Det ser ikke ut under anleggene > Noen kakser blir rike på fellesskapets ressurser > For få arbeidsplasser Lakseoppdrett i Hordaland- Gull for fylket eller voldtekt av kysten? > Oppdrett har areal og miljøkonsekvenser > Det tjenes penger på oppdrett > Ikke om miljøkonsekvensene er akseptable og om oppdrett er relativt fornuftig > Hvorfor har vi ikke mer oppdrett? > Hvorfor er det så mye god matsjø uten anlegg? > Fylkeskommunene kan og skal og bruke politisk skjønn, men ikke alltid via lokalitetsklarering 21.10.2016 3

Kort fortalt Éin milliard produsert i marin klynge = 430 millionar utanfor klynga Éin sysselsett i marin klynge = 0,95 sysselsette utanfor klynga 21.10.2016 4

21.10.2016 5

En integrert plan? 21.10.2016 6

Mismatch kompetanse Mismatch dynamikk Mismatch lokale og nasjonale behov 21.10.2016 7 Fleksibilitet

Hvordan kommer en herifra til.. 21.10.2016 8

hit.. Finn ditt vertikale nivå 21.10.2016 9

Hva har «vi» lært? Prosess, prosess, prosess. Start med stakeholderne (bedre før enn etter..). Plan og bygningsloven er en prosesslov. Gir lite rom til å blokkere uten hjemmel og dialog. Speilvend prosessen. Bestem først, om noe, du virkelig ikke vil planlegge for eller endre. Test dette standpunktet faglig og politisk. Ikke vær presis eller eksklusiv om det ikke trengs. Gjør det kjapt. Kort tekst og fuzzy grenser Vær dynamisk, for det er samfunnet rundt oss (men OBS, naturvern kan ha et 200 års perspektiv). Land og sjø kan bli for integrert Sørg for at DSS og GIS ikke lages som bestillingsanalyse for en plan, men blir nyttige for brukerne I ettertid Gjør prosessen transparent og let å forstå for brukere og politikere. Unngå gjemte administrative og faglige feller (eks. statistikk, modeler og kart, % regning). 21.10.2016 10

21.10.2016 11

Tilbakeblikk 2004 Utfordringar med finansiering av oppskalering nye arter. AkvaPlan Niva- 2004 Vurdering av utvikling av nye oppdrettsarter bruk av verkemidlar - NorConsult 2005 SINTEF Fiskeri og Havbruk engasjert som prosjektleder. Forprosjekt. 2005-2011 Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter Inkluderte Innovasjon Norge, NFR, og FHL (Sjømat Norge) 2012---- Vestlandssamarbeidet marin satsing- (heile marin sektor) -VestMarin - 21.10.2016 12

Vestlandsprogrammet Vest Marin Nye arter, diversifisering. The turnaround that turned around, igjen.. > Rense fisk > Makro- og mikroalger > Noe kveite ++ > IMTA 21.10.2016 13

37 prosjekt Tils.nr. Prosjektnavn Totalt VP02-07 Stabil produksjon av hummerngel (Norwegian Lobster Farm) 1 390 000 VP01-07 INCOD(år 1 2008) Norsk Sjømatsenter 1 000 000 VP01-08 Sesongvariasjon i dypvann og effekt av filtrering på vannkvalitet 700 000 VP02-08 Industriell utvikling av blåskjellnæringa på Vestlandet-Forprosjekt 450 000 VP03-08 AkvaVis Brukerundersøkelse 225 000 VP04-08 Finansieringsutfordringer for torskeoppdrett. Fase1 100 000 VP05-08 Sjømatbar på Sjømat for alle 2008 20 000 VP01-09 INCOD (år 2 2009) -Industriell produksjon av torsk 1 000 000 VP02-09 UTSETT- Gytetidspkt, yngelstør. og tetthet (kamskjel) 1 000 000 VP03-09 Informasjonskonferanse - blåskjell 30 000 VP04-09 Studentdeltakelse på torskenettverksmøte. 18 600 VP05-09 Bedre overlevelse og kvalitet på blåskjell fra Vestlandet 270 000 VP06-09 Smak09 kokkekurs 20 000 VP07-09 Rekrutteringstiltak - nye arter FORPROSJEKT 60 000 VP09-09 Grenseverdier for CO2 intensive produksjon torsk 570 000 VP10-09 Rotatorier som levende for til torskeyngel 525 000 VP13-09 Slakting og viderforedling av oppdrettstorsk 1 220 000 VP15-09 Kommersielt kråkebollefor - Prosjekt i Sea Urchin Farm AS 1 050 000 VP20-09 Finansieringsutfordringer for torskeoppdrett.oppfølging 88 000 VP03-10 INCOD (år 3 2010) 500 000 VP02-10 Makroalger 100 000 VP05-10 VAMP 1 000 000 VP06-10 MarinVest. Vannkvalitet yngel NIVA 2 200 000 VP01-11 Forprosjekt - Kartlegging av nye arter bedrifter 97 000 VP02-11 Kartlegging av nye arter bedrifter 200 000 VM2012-001 Fremtidens fiskeflåte 200 000 VM2012-003 Kommersiell utnytting av sildemelke -forstudie VM2012-002 Sats Marint 2013 - konferanse 200 000 VM2012-004 Felles stand Vestlandet;AquaNor 2013 600 000 VM2012-005 Hav21 utgreiing 50 000 VM2013-013 SkatteFUNN2 100 000 VM2013-089 Fagprogram AquaNor 75 000 VM2013-112 Environment survival 150 000 VM2013-185 Sats Marint 2014 - konferanse 200 000 VM2014-005 Etterutdanningstilbod i FoU og virkemiddelbruk for sjømatnæringa 235 000 VM2014-006 SatsMarint konferansen 2015 200 000 VM2014-007 AquaNor 2015 600 000 VM2014-008 Kretsløpsutnyttelse av næringsstoffer fra oppdrett 600 000 SUM Prosjektløyvingar/bruk/øremerka midlar 17 043 600 21.10.2016 14

Merverdi! Faglig samarbeid og nettverk > Lav terskel for å ringe > Samarbeid om politiske saker, høringer m.v. Kjenner nabofylkene sine utfordringer innen marin sektor God oversikt over bedrifter på Vestlandet Felles politisk kanal i Vestlandsrådet. Støtte til gjennomføring, påvirkning m.v 21.10.2016 15

VestMarin 2016 1. Vestlandsrådet (politiske saker) Marin Strategi for Vestlandet. Rapportering om status. Og.. 2. Rekruttering og kompetanse Kartlegging av kompetansebehov hos leverandørindustrien til havbruk/marin sektor. Kartlegge muligheiter og svakheiter i tilbod om utdanning, etterutdanning og kurs. Innsats mot etter- og vidareutdanning i samarbeid med næringa. 3. AquaNor Planlegge og finansiere Vestlandsstand på AquaNor 2017 4. Marin forsking og klyngeutvikling Bidra til søknadar til RFF Vest og RFF Midt frå marine miljø og bedrifter Samarbeide med NCE Seafood Innovation Cluster, RFF og VRI om t.d. dialogkonferanse 21.10.2016 16

5. Internasjonalt samarbeid Aktiv deltaking i Nordsjøkommisjonen (NSC ) sin marine gruppe. Intrerreg -prosjekt CNCA NORA prosjektet ALGET 6. Forvaltning og areal (havbruk). Tilgang til areal for akvakultur på land og i sjø i regionale kystsoneplanar. MAGIN. Bunntypekartlegging; oppfølging og innspill (KystMareano) 7. Nye oppdrettsarter, nye produksjonsmetodar og bioøkonomi SatsMarint konferansen 2016 Bioøkonomistrategi bidra til utarbeiding av bioøkonomistrategi for Vestlandet Støtte opp om organisering og finansiering av Interreg-prosjektet CNCA (Rogaland) Ocean Forest sitt IMTA-prosjekt. Følgje opp. Nye-arter (Hummar, kveite...) Bidra til dialogkonferanse 21.10.2016 17

Hva gjør vi i 2016? >4-6 telefonmøte og 2 fysiske møte >Rapporterar til næringssjefsgruppa Vestlandsrådet >Følger opp Vestlandsrådet sitt engasjement for marin sector og sjømatnæringa 2014-2020. Ei marin klynge i verdsklasse >Finansierer felles utviklingsprosjekt (omfattar 2 eller fleire fylke) Regionale Utviklingsmidlar 21.10.2016 18

21.10.2016 19

21.10.2016 20

2016 Tema for det marine samarbeidet er næringsutvikling innan havbruk, sjømat, fiskeri og bioteknologi. Strategiane er: Næringspolitiske saker (Vestlandsrådet og fylkesutval) Utviklingsprosjekt (to eller fleire fylker) Profilering (marine prosjekt og næringar) Rammebetingingar (påverknad; særleg finansiering av forsking og utv/forskning i bedrifter) Areal for sjømatproduksjon (kunnskap, erfaringsutveksling og planlegging) Arbeidsmåtar: Samarbeidet vil skje gjennom møter i arbeidsgruppa, utveksling av kunnskap og erfaring mellom deltakarane, fagleg oppdatering, temamøte, bedriftsbesøk og studieturar, samarbeid om utvikling og finansiering av marine prosjekt og arrangement, samarbeid om politiske «marine» saker til fylkesutvala og Vestlandsrådet, høyringar m.m. 21.10.2016 21

Vestlandsrådet sin Marine Strategi for Vestlandet (vedteke i Vestlandsrådet 03.12.13) Den overordna målsetjinga er at Vestlandet skal ha «Ei marin klynge i Verdsklasse» og skal vere fremst på: >effektiv, berekraftig og kunnskapsbasert marin næringsutvikling og forvaltning >utdanning, forsking og innovasjon i heile den marine verdikjeda >internasjonalisering 21.10.2016 22

Mål og strategiar Delmål 1: Samferdsel og kunnskapsbasert forvalting Vestlandsrådet vil bidra til: Betre transportløysingar på land og sjø Meir forutsigbare rammevilkår for sjømatnæringa og tilrettelegging av areal på land og sjø for vidare vekst Stimulera til fylkesovergripande samarbeid om akvakulturforvaltning, marin næringsutvikling og kystsoneplanlegging Delmål 2: Forsking Vestlandsrådet vil: Legga til rette for styrking og vidareutvikling av marine næringsklynger, møteplassar og kopling mellom næring og kunnskapsmiljø. Dette skal skje gjennom målretta bruka av eksisterande verkemiddelapparat (Eks. VRI, IN, RFF, samt SIVA, NFR og IN sine programsatsingar og auka satsing på marin forsking i Europeiske forskingsprogram (ERA-net, Horizon 2020 og JPI)). Bidra til å byggja opp ein meir moderne marin FoU-infrastruktur som understøtter behova innan grunnleggjande forvaltningsretta og næringsretta forsking. 21.10.2016 23

Delmål 3: Marin rekruttering og kompetanse Vestlandsrådet vil: Styrke og oppretthalde tilbodet av vidaregåande skuler med marine tilbod med vekt på praksisundervisning og fagskule i samarbeid med nærings og forskingsmiljøa Legge til rette for marin ingeniørutdanning på Vestlandet Bidra til marine etter- og vidareutdanning på bachelor og master nivå for å heva kompetansenivået og attraktiviteten til sjømatnæringa Bidra til økt internasjonalisering av marin utdanning gjennom felles europeiske utvekslingsprogram Delmål 4: Internasjonalisering og marknadsorientering Vestlandsrådet vil: Stimulera til auka marin deltaking i internasjonale forskings- og utviklingsprogram og fora der sjømatnæringa har sine viktigaste samarbeidspartnarar (EU, Kina, Japan, Chile, Vietnam, Skottland). Auka samarbeid gjennom fylkeskommunane sine internasjonale kontor, og utnytta det internasjonale apparatet til Innovasjon Noreg og Noregs Forskingsråd Støtta opp under etableringa av ei global marin næringsklynge; Global Centre of Ekspertise i regi av IN, SIVA og NFR sine nye programsatsingar. Påverke europeisk marin politikk gjennom aktiv deltaking i etablerte samarbeidsfora som CPMR og NORA. 21.10.2016 24

Samarbeid 2016 Rogaland Fylkeskommune v/arne Berge Hordaland Fylkeskommune v/siri Hanson Sogn og Fjordane Fylkeskommune v/lena Søderholm Møre og Romsdal Fylkeskommune v/lisbeth Nervik 21.10.2016 25

Konklusjon Dat kan lages en felles mer forpliktende strategi, men det må gjerne vente til regionreformen Samarbeidet bør integreres på tvers av alle de fylkeskommunale ansvarsområdene Samarbeid er ressurskrevende, finne rett ambisjonsnivå 21.10.2016 26