Budsjett-innst. S. nr. 5 (25 26) Budsjettinnstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen St.prp. nr. 1 (25-26) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (25-26) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilg ninger på statsbudsjettet for 26 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1 og 6)
INNHOLD 1. Innledning... 5 2. Kommuneøkonomi... 5 2.1 Innledning... 5 2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet... 5 2.3 Generelle merknader fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre... 6 2.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet... 6 2.5 Merknader om særskilte temaer... 7 2.5.1 Avvikling av statlige øremerkede tilskudd... 7 2.5.2 Kommunenes andel av skattøret... 7 2.5.3 Skyss av helsepersonell... 7 2.5.4 Effektivitet og effektivitetsutvikling... 7 3. Rammeområde 1 statsforvaltning... 8 3.1 Innledning... 12 3.2 Generelle merknader... 12 3.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet... 12 3.2.2 Generelle merknader fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre... 13 3.2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet... 13 3.3 Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde 1... 15 3.3.1 Kapitler under Finansdepartementet... 15 Kap. 2 Statsministerens kontor... 15 Kap. 21 Statsrådet... 15 3.3.2 Kapitler under Fornyings- og administrasjonsdepartementet... 16 Kap. 15 Fornyings- og administrasjonsdepartementet... 16 Kap. 153 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte... 16 Kap. 156 Norge.no... 16 Kap. 157 Datatilsynet... 17 Kap. 151 Fylkesmannsembetene... 17 Kap. 152 Statskonsult... 17 Kap. 1522 Departementenes Servicesenter... 18 Kap. 153 Tilskudd til de politiske partier... 18 Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse... 18 Kap. 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden... 19 Kap. 158 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen... 19 Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet... 19 Kap. 2445 Statsbygg... 19 Kap. 247 Statens Pensjonskasse... 19 4. Rammeområde 6 innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid... 2 4.1 Innledning... 25 4.2 Generelle merknader... 25 4.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet... 25 4.2.2 Generelle merknader fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre... 26 4.2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet... 27 4.3 Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde 6... 31 4.3.1 Kapitler under Kommunal- og regionaldepartementet... 31 Kap. 5 Kommunal- og regionaldepartementet... 31
Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping... 31 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling... 32 Kap. 2426 SIVA SF... 34 Kap. 2412 Den norske stats husbank... 34 Kap. 58 Bostøtte... 34 Kap. 581 Bolig og bomiljøtiltak... 35 Kap. 582 Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg... 36 Kap. 585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus... 36 Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser... 36 Kap. 587 Statens bygningstekniske etat... 37 4.3.2 Kapitler under Arbeids- og inkluderingsdepartementet... 37 Kap. 65 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet... 37 Kap. 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere... 37 Kap. 652 Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene... 39 Kap. 67 Nasjonale minoriteter... 39 Kap. 68 Sametinget... 39 Kap. 681 Tilskudd til samiske formål... 4 Kap. 682 Kompetansesenter for urfolks rettigheter... 4 Kap. 683 Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester... 41 Kap. 684 Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift... 41 Kap. 685 Finnmarkseiendommen (9-post)... 41 Kap. 69 Utlendingsdirektoratet... 41 Kap. 691 Utlendingsnemnda... 42 5. Særskilte temaer... 43 5.1 Opplæring i samfunnskunnskap for religiøse ledere... 43 5.2 Oppfølging av vedtak 46 (23-24) Endring av retningslinjene for det individrettede boligtilskuddet... 43 6. Forslag fra mindretall... 43 7. Tilråding fra komiteen... 45
Budsjett-innst. S. nr. 5 (25-26) Budsjettinnstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen St.prp. nr. 1 (25-26) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (25-26) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 26 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1 og 6) Til Stortinget 1. INNLEDNING Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, behandler i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 26 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen under rammeområdene 1 og 6. K o m i t e e n viser til at bevilgningsforslag under 9- poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet. Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 6 (25-26). K o m i t e e n har ved Stortingets vedtak 2. november 25 fått tildelt kapitler under rammeområde 1 Statsforvaltning og rammeområde 6 Innvandring, regional utvikling og bolig, jf. Innst. S. nr. 3 (25-26). Ved Stortingets vedtak 24. november 25 er netto utgiftsramme for rammeområde 1 fastsatt til kr 12 347 783 og for rammeområde 6 fastsatt til kr 9 322 265, jf. Budsjett-innst. S. I (25-26). K o m i t e e n viser til at i samsvar med Forretningsordenen 19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-1997), skal bare de forslagene som summerer seg til rammen for rammeområdene 1 og 6, og som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (25-26), tas opp til votering ved behandlingen av denne innstillingen. K o m i t e e n vil gjøre oppmerksom på at en fraksjon med halvparten av medlemmene i komiteen (7 av 14), vil utgjøre et flertall dersom lederen er med i vedkommende fraksjon. 2. KOMMUNEØKONOMI 2.1 Innledning K o m i t e e n viser til sitt ansvarsområde, kommunal forvaltning, og behandlingen av den årlige kommuneproposisjonen. På denne bakgrunn har k o m i t e e n funnet det formålstjenlig å ta med merknader om kommuneøkonomi- og forvaltning i innstillingen. Når det gjelder bevilgningene til rammetilskudd til kommunesektoren, viser k o m i t e e n til rammeområde 19 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (25-26). 2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, anser en sterk og sunn kommuneøkonomi som en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. F l e r t a l l e t viser til at Regjeringen legger opp til at kommunesektorens frie inntekter skal styrkes betydelig i løpet av stortingsperioden, slik at tilbudet i skolen og eldreomsorgen kan bedres. For 26 legges det opp til at realveksten i frie inntekter blir 5,7 mrd. kroner. F l e r t a l l e t mener det er høyst påkrevd med et slikt løft. Svært mange kommuner sliter med anstrengt økonomi. Regjeringens foreslåtte vekst i de frie inntekter representerer et klart signal om
6 Budsjett-innst. S. nr. 5 25-26 en ny politisk kurs. Viktige velferdstilbud berges fra kutt. Det er lagt grunnlag for aktivitetsvekst på prioriterte områder, og sektorens generelle økonomiske situasjon bedres. F l e r t a l l e t mener at det med Regjeringens forslag til vekst i frie inntekter, og med økning på flere poster som påvirker kommunenes inntektsnivå, ligger til rette for at kommuner og fylkeskommuner skal kunne levere et bedre tjenestetilbud. F l e r t a l l e t viser videre til at det skal utarbeides en flerårig plan for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren, og at dette må ses i sammenheng med at Regjeringen ønsker en mer forpliktende konsultasjonsordning mellom staten og kommunesektoren. F l e r t a l l e t viser til at Regjeringen har lagt til grunn at det trengs 1 flere årsverk i pleie- og omsorgssektoren fram til 29. Den foreslåtte styrkingen av kommunesektorens frie inntekter i 26 er en god start for en slik opptrapping. F l e r t a l l e t viser til Regjeringens ambisjoner om at kommunesektorens frie inntekter skal styrkes i løpet av stortingsperioden. F l e r t a l - l e t mener at det er nødvendig med en god dialog med KS for å sikre bemanningsveksten i pleie- og omsorgssektoren innenfor de økte frie inntekter de kommende åra. På samme måte vil en sørge for realisering av kunnskapsløftet. F l e r t a l l e t har som klar målsetting at den kommunale egenandelen i toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende brukere skal reduseres i løpet av stortingsperioden. Regelverket knyttet til den kommunale egenandelen bør gjennomgås også med sikte på en mest mulig rettferdig fordeling kommunene imellom. F l e r t a l l e t viser til at endringen i vertskommunetilskuddet, der en betydelig del av midlene er innlemmet i inntektssystemet, medfører inntektstap for de 33 kommunene dette gjelder. På denne bakgrunn bør endringen vurderes reversert. F l e r t a l l e t støtter Regjeringens forslag til full kompensasjon for innføringen av maksimalpris i barnehagene og full prisjustering av barnehagetilskuddet. F l e r t a l l e t mener dette er eksempler på at Regjeringen vil ha et ryddig forhold til kommunene og bidra til mest mulig samsvar mellom oppgaver og økonomi. F l e r t a l l e t viser til at Regjeringen varsler en ny vurdering av hvordan momskompensasjonsordningen fungerer. Det er behov for en slik vurdering av flere grunner, også det betydelige administrative merarbeidet ordningen påfører sektoren. F l e r t a l l e t viser også til de kommentarer som Regjeringen har gjort i forbindelse med omlegging av selskapsskatten. Flertallet mener økningen i satsen i regionaltilskuddet med i underkant av 1,6 millioner kroner er viktig for å nå målet om likeverdige levekår i hele landet. Dette gir et merkbart løft for mange av landets distriktskommuner, og utgjør også et viktig bidrag for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Ellers viser f l e r t a l l e t til Regjeringens budsjettframlegg. 2.3 Generelle merknader fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II, i sitt budsjettforslag for 26, legger opp til en realvekst i kommunesektorens inntekter på 2,9 mrd. kroner. Hele 1,9 mrd. kroner av inntektsveksten er frie inntekter. D i s s e m e d l e m m e n e viser til at veksten skal fordeles med 1,35 mrd. kroner til kommunene og,55 mrd. kroner til fylkeskommunene. Fylkeskommunenes inntektsvekst er relativt sett størst. Det skyldes en sterk vekst i elevtallet i den videregående skolen. På grunn av nye anslagsendringer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (25-26) på 1,2 mrd. kroner vil d i s s e m e d l e m m e r i sitt alternative budsjettfremlegg øke de frie inntektene til primærkommunene med ytterligere 236,25 mill. kroner. Denne bevilgningen inkluderer kostnadene til en ekstra uketime i grunnskolen. D i s s e m e d l e m m e r vil videre øke fylkeskommunenes frie inntekter med 63,75 mill. kroner ut over regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag. D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at kommunene gjennom den foreslåtte inntektsveksten i 26 får mer penger til skole, barnehager og psykiatri. Det øremerkede tilskuddet til barnehager øker med ca. 1,1 mrd. kroner. Det gir rom for å etablere 7 6 nye barnehageplasser neste år. Det foreslås videre bevilget ca. 1,6 mrd. kroner til gjennomføring av Kunnskapsløftet i 26. Av dette går 775 mill. kroner direkte til kommunene i form av tilskudd til kompetanseutvikling og nye lærebøker. Videre vil d i s s e m e d l e m m e r påpeke at det øremerkede tilskuddet til opptrappingsplanen for psykisk helse øker med 4 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r støtter forslaget om å justere overgangsordningen for momsuttrekket mellom kommuner og fylkeskommuner. Det er etter d i s s e m e d - l e m m e r s oppfatning nødvendig å gi kommuner og fylkeskommuner som fikk et for høyt uttrekk i 24, kompensasjon. Gjennom dette vil kommuneøkonomien bli styrket ytterligere. D i s s e m e d l e m m e r viser til at realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i perioden 22 til 25 i gjennomsnitt har vært på 1,8 pst. Realveksten i de frie inntektene har i samme periode utgjort gjennomsnittlig 1 pst. pr. år. 2.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet a r t i e t viser til partiets alternative budsjettforslag som inneholder disse medlemmers primære bevilgningsforslag. Til grunn for forslagene ligger Fremskrittspartiets alternative økonomiske politikk. En politikk som gjennom aktiv statlig næringspolitikk øker den økonomiske veksten og bidrar til økt verdiskaping og sysselsetting. D i s s e m e d l e m m e r viser også til at Fremskrittspartiets modell for finansiering av kommunesektoren og grunnleggende velferdstjenester gir økt økonomisk spillerom i kommunene.
Budsjett-innst. S. nr. 5 25-26 7 D i s s e m e d l e m m e r mener det ikke bare er et inntektsproblem som gir dagens kommuner et stramt økonomisk spillerom. Mange kommuner lider også under et utgiftsproblem. Dels er de ofre for statlige pålegg og reformer som har vært underfinansiert, og dels har mange vært for lite innovative og nytenkende. Av de kommuner som viser stor evne til reorganisering og derfor frigjør midler til velferdsproduksjon, mener stadig flere kommuner at grensen for hvor beskjeden staten kan være i sine overføringer, er nådd. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Fremskrittspartiet ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie. Dette ville løftet ut store utgifter fra kommunene. Men innenfor dagens politiske konstellasjon, hvor dette foreløpig er en utenkt tanke for mange, erkjenner d i s s e m e d - l e m m e r at det er behov for en ytterligere styrking og samtidig skape forutsigbarhet i kommuneøkonomien. 2.5 Merknader om særskilte temaer 2.5.1 Avvikling av statlige øremerkede tilskudd Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en av hovedutfordringene for kommunene er at den statlige normgivingen, blant annet gjennom øremerkede tilskudd og lovpålegging av oppgaver, begrenser mulighetene for lokalt tilpassede tjenester til den enkelte innbygger. D i s s e m e d l e m m e r viser til Kommunenes Sentralforbunds strategidokument for langtidsperioden 24-28 der det under "Styrking av demokratiet" står følgende: "Innbyggernes behov for lokal og regional tilpassing og skjønn tilsier at statlig normgivingsvirksomhet må begrenses for å gi plass for lokale og regionale variasjoner: Ikke nasjonal likhet, men mangfoldig likeverd er et viktig mål." På denne bakgrunn vil d i s s e m e d l e m m e r foreslå: "Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med kommuneproposisjonen for 27 foreta en gjennomgang av og foreslå avviklinger av statlige øremerkede ordninger." Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, viser til Regjeringens klare vektlegging og styrking av de frie inntektene i kommunesektoren, og til varslet gjennomgang av inntektssystemet. 2.5.2 Kommunenes andel av skattøret Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Stoltenberg IIs endringer i Skatteopplegget for 26 innebærer isolert sett økte skatteinntekter til kommunene og fylkeskommunene. D i s s e m e d l e m m e r er overrasket over at Regjeringen ikke lot kommunene beholde disse inntektene, men isteden reduserte skattøret i forhold til regjeringen Bondevik II. Dette er i strid med målsettingen om at halvparten av kommunens inntekter skal komme som skatteinntekter og innebærer at en beveget seg i feil retning i forhold til dette målet. D i s s e m e d l e m m e r viser til at dette også ble påpekt av Kommunenes Sentralforbund i forbindelse med komiteens høring. D i s s e m e d l e m - m e r mener at det er viktig å styrke kommunesektoren gjennom mer frie økonomiske midler, først og fremst ved å øke kommunenes andel av skattøret, og vil be Regjeringen følge opp dette i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen for 27. På denne bakgrunn vil disse medlemmene foreslå: "Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med kommuneproposisjonen for 27 styrke kommunesektoren gjennom mer frie økonomiske midler, først og fremst ved å øke kommunenes andel av skattøret." 2.5.3 Skyss av helsepersonell K o m i t e e n viser til at Regjeringen er bedt om å legge fram forslag som sikrer en forutsigbar økonomisk ordning for kommuner som er avhengig av skyssbåter til helsepersonellet sitt. K o m i t e e n imøteser en tilbakemelding til Stortinget på egnet måte. 2.5.4 Effektivitet og effektivitetsutvikling artiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og V e n s t r e viser til prosjektet "Effektivitet og effektivitetsutvikling i kommunesektoren". Prosjektet finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet og utføres i samarbeid mellom Senter for økonomisk forskning AS (SØF) og Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF). Prosjektet ble startet opp høsten 23 og avsluttes i 26. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det gjennom delrapporter har blitt offentliggjort analyser som indikerer at det er betydelige effektivitetsforskjeller mellom kommuner, både for den samlede kommunale tjenesteproduksjon og for grunnskole og pleie og omsorg separat. Et typisk resultat synes å være at de mest effektive kommuner er 2-3 ganger så effektive som de minst effektive. D i s s e m e d l e m - m e r vil påpeke at det er av stor interesse å undersøke hvorfor effektiviteten varierer kommunene imellom, hvilke virkemidler som benyttes og hvordan sammenhengen er mellom opplevd kvalitet og ressursinnsats. D i s s e m e d l e m m e r vil fremheve viktigheten av at slike forskningsprosjekter også kommer innbyggerne til gode igjennom økt effektivitet og kvalitetsheving. D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en sak som kartlegger effektiviteten og effektivitetsutviklingen i kommunesektoren, med bakgrunn i prosjektet "Effektivitet og effektivitetsutvikling i kommunesektoren". Det bes videre om en gjennomgang av de virkemidlene som er benyttet for å oppnå høy effektivitet og god kvalitet, herunder også forslag til hvordan disse kan implementeres i kommunesektoren."
8 Budsjett-innst. S. nr. 5 25-26 3. RAMMEOMRÅDE 1 STATSFORVALTNING Oversikten nedenfor viser budsjettforslagene fra regjeringen Bondevik II, St.prp. nr. 1 (25-26), og fra regjeringen Stoltenberg II, St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (25-26), for rammeområde 1. I St.prp. nr. 1 (25-26) er det foreslått innført en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer. Utgiftsrammene til departementene ble derfor justert for forventede utbetalinger av merverdiavgift i 26. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (25-26) foreslår regjeringen Stoltenberg II at ordningen ikke gjennomføres. På denne bakgrunn foreslås det i proposisjonen å tilbakeføre nedjusteringen på de berørte drifts- og investeringsbevilgningene. Tabell 1. Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 1 I Kap. Post Formål: St. prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 med Tl. nr. 1 Utgifter i hele kroner Regjering 2 Statsministerens kontor (jf. kap. 32)... 59 1 61 985 1 Driftsutgifter... 59 1 61 985 21 Statsrådet (jf. kap. 321)... 12 7 112 874 1 Driftsutgifter... 12 7 112 874 24 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 324)... 45 47 224 1 Driftsutgifter... 39 4 4 68 21 Spesielle driftsutgifter... 5 6 6 544 Fornyings- og administrasjonsdepartementet 15 Moderniseringsdepartementet... 215 813 1 Driftsutgifter... 138 669 21 Spesielle driftsutgifter... 77 144 15 Fornyings- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 45)... 244 315 1 Driftsutgifter... 142 657 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 11 658 153 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte... 136 177 137 775 7 Tilskudd... 16 218 17 816 71 Bidrag fra arbeidstakerne... 29 959 29 959 156 Norge.no (jf. kap. 456)... 24 99 27 162 1 Driftsutgifter... 2 19 21 162 21 Videreutvikling av MinSide... 4 8 6 157 Datatilsynet... 21 251 22 284 1 Driftsutgifter... 21 251 22 284 151 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 451)... 1 3 581 1 47 92 1 Driftsutgifter... 1 16 358 1 33 697 21 Spesielle driftsutgifter... 14 223 14 223 152 Statskonsult... 9 9 7 Tilskudd til restrukturering... 9 9 1522 Departementenes Servicesenter (jf. kap. 4522)... 38 54 4 829 1 Driftsutgifter... 297 16 31 436 21 Spesielle driftsutgifter... 7 5 7 5 22 Fellesutgifter for R-kvartalet... 62 65 66 319 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 13 383 16 574 153 Tilskudd til de politiske partier... 279 88 279 88 1 Driftsutgifter... 22 22 7 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner 19 212 19 212 71 Tilskudd til kommunepartiene... 25 361 25 361 73 Tilskudd til fylkespartiene... 55 316 55 316 75 Tilskudd til partienes fylkesungdomsorganisasjoner... 2 817 2 817 76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner... 5 882 5 882
Budsjett-innst. S. nr. 5 25-26 9 Kap. Post Formål: St. prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 med Tl. nr. 1 1541 Pensjoner av statskassen... 15 8 15 8 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning... 15 8 15 8 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse... 5 849 8 59 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning... 5 779 6 329 22 Sluttoppgjør Posten Norge AS, overslagsbevilgning... 1 66 7 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning... 7 7 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden... 849 849 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning... 833 833 7 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning... 16 16 1546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546)... 67 67 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning... 67 67 1547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547)... 76 76 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning... 76 76 158 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen... 1 17 448 1 127 448 3 Prosjektering av bygg, kan overføres... 15 316 15 316 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres... 3 5 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres... 1 33 122 1 33 122 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres... 4 1 4 1 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 25 25 1581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 4581)... 84 754 84 754 1 Driftsutgifter... 2 147 2 147 3 Ekstraordinært vedlikehold, Bygdø Kongsgård, kan overføres... 5 341 5 341 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 14 266 14 266 1582 Utvikling av Fornebuområdet... 89 5 89 5 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 1 5 1 5 3 Investeringer, Fornebu, kan overføres... 58 58 7 Erstatninger og oppgjør, kan overføres... 3 3 1583 Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583)... 9 973 9 973 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 5 5 3 Investeringer, Pilestredet Park, kan overføres... 9 473 9 473 Statens forretningsdrift 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445)... 1 25 787 1 1 787 24 Driftsresultat:... -313 72-313 72 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning... -2 471 3-2 471 3 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning... 919 673 919 673 3 Avskrivninger... 41 41 4 Renter av statens kapital... 57 57 5 Til investeringsformål... 72 72 6 Til reguleringsfondet... 59 925 59 925 3 Prosjektering av bygg, kan overføres... 59 971 55 971 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres 3 1 32 Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres... 156 14 156 14 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres 465 49 465 49 34 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres... 519 4 519 4 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 89 68 89 68 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres... 19 987 19 987 247 Statens Pensjonskasse (jf. kap. 547)... -18 584-18 584 24 Driftsresultat... -43 886-43 886 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning... -338 5-338 5 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning... 262 155 262 155 3 Avskrivninger... 19 368 19 368
1 Budsjett-innst. S. nr. 5 25-26 Kap. Post Formål: St. prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 med Tl. nr. 1 4 Renter av statens kapital... 1 141 1 141 5 Til investeringsformål... 16 16 6 Til reguleringsfondet.... -4 5-4 5 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 25 32 25 32 Sum utgifter rammeområde 1... 11 46 62 13 752 854 Inntekter i hele kroner Inntekter under departementene 324 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24)... 5 8 5 8 1 Erstatning for utgifter i rettssaker... 5 3 5 3 3 Oppdrag... 5 5 456 Norge.no (jf. kap. 156)... 21 21 1 Salg av informasjonstjenester... 21 21 451 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 151)... 14 189 14 189 1 Inntekter ved oppdrag... 2 18 2 18 2 Ymse inntekter... 12 9 12 9 4522 Departementenes Servicesenter (jf. kap. 1522)... 117 595 117 595 2 Diverse inntekter... 15 15 3 Driftsvederlag, Akademika... 267 267 5 Inntekter fra publikasjoner... 878 878 6 Brukerfinansierte tjenester... 1 158 1 158 7 Parkeringsinntekter... 1 292 1 292 4546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546)... 153 153 1 Premieinntekter... 153 153 4547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547)... 41 41 1 Premieinntekter... 41 41 4581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 1581)... 116 116 1 Ymse inntekter... 116 116 Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv. 5445 Statsbygg (jf. kap. 2445)... 72 72 39 Avsetning til investeringsformål... 72 72 5446 Salg av eiendom, Fornebu... 42 35 42 35 4 Salgsinntekter, Fornebu... 42 35 42 35 547 Statens Pensjonskasse (jf. kap. 247)... 16 16 3 Avsetning til investeringsformål... 16 16 Renter og utbytte mv. 567 Renter av boliglånsordningen til statsansatte... 295 295 8 Renter... 295 295 Sum inntekter rammeområde 1... 1 45 71 1 45 71 Netto rammeområde 1... 1 55 531 12 347 783 II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 26 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 151 post 21 kap. 451 postene 1 og 2 kap. 1522 post 1 kap. 4522 postene 2 og 6
Budsjett-innst. S. nr. 5 25-26 11 III Omdisponeringsfullmakter Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 26 kan overskride bevilgningen under kap. 247 Statens Pensjonskasse, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med inntil 3 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet. IV Fullmakt til nettobudsjettering Stortinget samtykker i at: 1. det enkelte departement som et ledd i ordningen med bonus og rabatter, i 26 kan nettoføre som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg til kjøp i tidligere år. 2. Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 26 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 151 Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestjenester der fylkesmannen samordner utgiftene. V Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 26 kan: 1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 3-49, med inntil 175 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet. 2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 3-49, med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer, samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eiendom ved beregning av overført beløp. VI Omdisponeringsfullmakter Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 26 kan omdisponere: 1. under kap. 158 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, mellom postene 3 til 45. 2. under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål, mellom postene 1, 3 og 45. 3. under kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet, fra post 21 til post 3. 4. under kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park, fra post 21 til post 3. 5. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 3-49. VII Fullmakt til å gjennomføre investeringsprosjekter innenfor de angitte kostnadsrammer Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 26 kan gjennomføre byggeprosjekter og øvrige investeringsprosjekter, herunder forplikte staten innenfor de angitte kostnadsrammer, under følgende kapitler og poster: Kap. Post Betegnelse 158 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen 31 Igangsetting av byggeprosjekter 33 Videreføring av byggeprosjekter 1581 Eiendommer til kongelige formål 3 Ekstraordinært vedlikehold, Bygdø Kongsgård 1582 Utvikling av Fornebuområdet 3 Investeringer, Fornebu 1583 Utvikling av Pilestredet Park 3 Investeringer, Pilestredet Park 2445 Statsbygg 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter 32 Igangsetting av kurantprosjekter 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter 34 Videreføring av kurantprosjekter VIII Fullmakt til å igangsette byggeprosjekter uten fremleggelse av egen kostnadsramme kurantordningen Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 26 kan igangsette nye byggeprosjekter innenfor husleieordningen under kap. 2445, post 32, uten framlegg av kostnadsramme for det enkelte prosjekt for Stortinget, på følgende vilkår: 1. brukerdepartementet/leietaker har nødvendige husleiemidler innenfor gjeldende budsjettrammer. 2. samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar utover gitte bevilgninger overstiger ikke 1,5 mrd. kroner.
12 Budsjett-innst. S. nr. 5 25-26 IX Diverse fullmakter Stortinget samtykker i at: 1. Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 26 kan: a) godskrive det enkelte bygge- og eiendomsprosjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som en utgiftsreduksjon. b) godkjenne salg, makeskifte og bortfeste av statens eiendom på Vestbanetomten i Oslo. c) godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom forvaltet av Statsbygg eller av andre statlige virksomheter som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 5 mill. kroner totalt i budsjettåret. d) godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 15 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil 3 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49 Kjøp av eiendom. e) overdra statlige spesialskoleeiendommer til underpris eller vederlagsfritt til kommuner og fylkeskommuner, dersom ansvaret for skoledriften overtas av kommunen eller fylkeskommunen. f) foreta bortfeste, salg og makeskifte av eiendommer som er nødvendig ved disponering av statens eiendommer på Fornebu for inntil 5 mill. kroner. g) korrigere Statsbyggs balanse i de tilfeller prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg overføres til andre budsjettkapitler eller prosjektene ikke realiseres. 2. Kongen i 26 kan avhende statlig eiendom til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det. X Fullmakt til overskridelse Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 26 kan overskride bevilgningen på kapittel 21 Statsrådet for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for statsministeren og regjeringens øvrige medlemmer. 3.1 Innledning K o m i t e e n viser til at det framgår av tabell 2 nedenfor at forslaget fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, summerer seg til kr 12 347 783 som er den nettosum som er vedtatt for rammeområde 1 ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (25-26). K o m i t e e n viser til at forslaget fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 7 i innstillingen. artiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og V e n s t r e viser til sine respektive fraksjonsmerknader i finanskomiteens budsjettinnstilling; Budsjett-innst. S. I (25-26) hvor d i s s e m e d l e m m e r har et annet helhetlig budsjettopplegg. Der hvor dette avviker fra St. prp. nr. 1 (25-26), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel. Med bakgrunn i dette fremmer d i s s e m e d l e m m e r ikke forslag innenfor den vedtatte rammen, og vil følgelig stemme imot forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 1. Tabell 2. Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning på rammeområde 1 i forhold til Regjeringens forslag. Avvikstall i parantes. Tall i 1 kroner. Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 med Tl. nr. 1 A, SV, Sp Utgifter (i hele tusen kroner) Sum utgifter 13 752 854 13 752 854 Sum inntekter 1 45 71 1 45 71 Sum netto 12 347 783 12 347 783 Ingen avvik 3.2 Generelle merknader 3.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at fornyelse og utvikling i offentlig sektor er nødvendig for å unngå privatisering og kommersialisering av velferdstjenestene. Økt lokal frihet betyr at kommunene selv i enda større grad kan tilpasse velferdstjenestene til lokale forhold, behov og ønsker.
Budsjett-innst. S. nr. 5 25-26 13 F l e r t a l l e t ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Offentlig sektor skal være i stand til å ivareta hensynet til kvalitet, tilgjengelighet, rettferdighet og økonomisk effektivitet. Innbyggerne har krav på gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. F l e r t a l l e t mener enkeltmenneskets behov skal stå i sentrum både når det gjelder innholdet i og organiseringen av velferdstilbudene. De ansatte er den viktigste ressursen for å gjøre offentlig sektor enda bedre. F l e r - t a l l e t mener derfor at de ansatte skal være medspillere i utviklings- og fornyelsesarbeid. Flertallet viser til at Regjeringa foreslår å bevilge kr 1 til forberedelse av forsøks- og forskningsvirksomhet knytta til 6-timers arbeidsdag. F l e r - t a l l e t støtter dette forslaget, og mener det er viktig at staten bidrar til forsøk med 6-timersdag/arbeidstidsreformer i samarbeid med partene i arbeidslivet. 3.2.2 Generelle merknader fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremheve at det overordnede målet for all politikk bør være å overlate samfunnet i en bedre forfatning til neste generasjon enn det var da vi selv overtok. Modernisering og fornyelse er en viktig del av forvalteroppgaven og et sentralt virkemiddel for å nå et slikt mål. D i s s e m e d l e m m e r viser til at høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Det forventes at det er behov for dobbelt så mange arbeidstimer i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten i 26 som i 2. D i s s e m e d - l e m m e r vil påpeke at omstilling og fornyelse er helt nødvendige betingelser for å trygge velferden for nåværende og kommende generasjoner. D i s s e m e d - l e m m e r vil vise til handlingsplanen for modernisering fra regjeringen Bondevik II, "Modernisering for velferd". D i s s e m e d l e m m e r vil fremheve viktigheten av at de to hovedmålene i denne følges opp. Borgernes møte med det offentlige bør bli enklere og ressurser må frigjøres til å styrke velferdstilbudet. D i s s e m e d l e m m e r er svært skeptiske til den retningen Regjeringen går i i Regjeringserklæringen og i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 26. D i s s e m e d l e m m e r mener at virkemidler som konkurranse, fritt brukervalg og ulike former for offentlig og privat samarbeid ikke bør utelukkes av ideologiske grunner. D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktigere å fokusere på målet om å trygge velferden for alle innbyggere enn å ensidig være opptatt av å forhindre bruk av ulike virkemidler. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om nettobudsjettering av merverdiavgift, og at den tekniske nullsum-justeringen av dette medfører at rammene i budsjettet samlet sett øker med 5 mrd. kroner. D i s s e m e d l e m m e r har i sitt alternative budsjettopplegg for ramme 1 ført opp en nettobevilgning på kr 1 67 131, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 74 652. Det vises til oversikten i tabell 3. 3.2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet a r t i e t er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkratiet, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse, og for å redusere det offentliges utgifter. D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at Moderniseringsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne sammenheng vil d i s s e m e d l e m m e r vise til at Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig administrasjon. D i s s e m e d l e m m e r ønsker en rasjonalisering av offentlig sektor, og mener alle etater i og under Moderniseringsdepartementet bør pålegges en generell effektivisering og innsparing. Departementet og underliggende etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres. D i s s e m e d l e m m e r foreslår at Moderniseringsdepartementet blir en pådriver i å konkurransestimulere funksjoner fra statsapparatet. Departementet skal i samråd med de ulike fagdepartementene identifisere aktiviteter som egner seg for konkurransestimulering, og fremme planer for hvordan dette kan gjøres og hvilke gevinster som kan oppnås. For å gå foran med et godt eksempel bør Moderniseringsdepartementet selv konkurransestimulere enkelte funksjoner. Samtidig vil d i s s e m e d l e m m e r bemerke at en slik omgjøring må gjøres på en forsvarlig måte. Hensynet til kontinuitet for virksomheten, fremtidige muligheter for å fungere som et utskilt selskap og alle spørsmål knyttet til de ansattes rettigheter må utredes på en forsvarlig måte. D i s s e m e d l e m m e r er imot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger må finansieres gjennom offentlige midler, som igjen er tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor, som ikke får tilgang til ordningene. D i s s e m e d l e m m e r er derfor imot ventelønnsordningen og AFP-ordningen. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist seg at en rekke prosjekter har betydelige budsjettoverskridelser. Dette ser d i s s e m e d l e m m e r som et resultat av manglende kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. D i s s e m e d l e m - m e r ønsker derfor at det igangsettes en prosess for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. D i s s e m e d l e m m e r mener at ansvar for budsjettoverskridelser og så videre i større grad må få konsekvenser for de ansvarlige ledere.
14 Budsjett-innst. S. nr. 5 25-26 D i s s e m e d l e m m e r mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning, der denne ikke er meget godt begrunnet. D i s s e m e d l e m m e r ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform. D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter. D i s s e m e d l e m m e r ønsker en åpnere offentlig forvaltning. Med de muligheter dagens informasjonsog kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige i langt større grad åpne sin saksbehandling slik at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten får innsyn, uten at det går på bekostning av personvern eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes beste. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at offentlige virksomheter i liten grad er opptatt av kost-/nyttevurderinger, og at slike sjelden blir lagt til grunn for de prioriteringer som gjøres. Slike vurderinger er sterkt nødvendige for at virksomhetene skal kunne bli effektive og målrettede, samtidig som de kan slankes. Derfor bør kost-/nyttevurderinger i stadig større grad benyttes i resultatstyringen av offentlig sektor. På denne måten vil man også synliggjøre de store kostnadene som er forbundet med reguleringskåthet og millimeternøyaktighet. D i s s e m e d l e m m e r foreslår en "modell for gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksomheter. De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser, vil kunne få "beholde" noe av denne gevinsten til ytterligere moderniserings- og utviklingstiltak. Dette forutsetter at virksomheten samtidig opprettholder samme nivå på eller øker kvaliteten og omfanget av sine utadrettede tjenester. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer ramme 1 med 112 mill. kroner, jf. tabell 3. Tabell 3. Sammenlikning av Regjeringens forslag på rammeområde 1 med de alternative budsjettene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og fra Fremskrittspartiet. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parantes. Tall i 1 kroner Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 med Tl. nr. 1 H, KrF, V FrP Utgifter (i hele tusen kroner) 2 Statsministerens kontor (jf. kap. 32) 61 985 59 1 (-2 885) 1 Driftsutgifter 61 985 59 1 (-2 885) 21 Statsrådet (jf. kap. 321) 112 874 12 7 (-1 174) 1 Driftsutgifter 112 874 12 7 (-1 174) 24 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 324) 47 224 45 (-2 224) 1 Driftsutgifter 4 68 39 4 (-1 28) 21 Spesielle driftsutgifter 6 544 5 6 (-944) 15 Fornyings- og administrasjonsdepartementet 244 315 215 813 (jf. kap. 45) (-28 52) 1 Driftsutgifter 142 657 138 669 (-3 988) 21 Spesielle driftsutgifter 11 658 77 144 (-24 514) 153 Midler til opplæring og utvikling av 137 775 137 777 tillitsvalgte (+2) 7 Tilskudd 17 816 17 818 (+2) 156 Norge.no (jf. kap. 456) 27 162 24 99 (-2 172) 1 Driftsutgifter 21 162 2 19 (-972) 21 Videreutvikling av MinSide 6 4 8 (-1 2) 6 985 (-1 ) 6 985 (-1 ) 15 174 (-7 7) 15 174 (-7 7) 47 224 4 68 6 544 216 315 (-28 ) 127 657 (-15 ) 88 658 (-13 ) 137 775 17 816 27 162 21 162 6
Budsjett-innst. S. nr. 5 25-26 15 Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 med Tl. nr. 1 H, KrF, V FrP 157 Datatilsynet 22 284 21 251 (-1 33) 1 Driftsutgifter 22 284 21 251 (-1 33) 151 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 451) 1 47 92 1 3 581 (-17 339) 1 Driftsutgifter 1 33 697 1 16 358 (-17 339) 1522 Departementenes Servicesenter 4 829 38 54 (jf. kap. 4522) (-2 325) 1 Driftsutgifter 31 436 297 16 (-13 42) 22 Fellesutgifter for R-kvartalet 66 319 62 65 (-3 714) 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 16 574 13 383 (-3 191) 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse 8 59 6 399 (-1 66 ) 22 Sluttoppgjør Posten Norge AS 1 66 (-1 66 ) 158 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen 1 127 448 1 17 448 (-2 ) 31 Igangsetting av byggeprosjekter 5 3 (-2 ) 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) 1 1 787 1 25 787 (+24 ) 3 Prosjektering av bygg 55 971 59 971 (+4 ) 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter 1 3 (+2 ) Sum utgifter 13 752 854 12 12 22 (-1 74 652) Inntekter (i hele tusen kroner) Sum inntekter 1 45 71 1 45 71 Sum netto 12 347 783 1 67 131 (-1 74 652) 22 284 22 284 897 92 (-15 ) 883 697 (-15 ) 365 829 (-35 ) 275 436 (-35 ) 66 319 16 574 8 59 1 66 1 237 448 (+11 ) 16 (+11 ) 1 1 787 55 971 1 13 641 154 (-111 7) 1 45 71 12 236 83 (-111 7) 3.3 Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde 1 K o m i t e e n har ingen merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til St.prp. nr. 1 (25-26) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (25-26). Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at avvik fra Regjeringens forslag på disse kapitlene i eget budsjettopplegg, skyldes endring av føringen av nøytral merverdiavgift. 3.3.1 Kapitler under Finansdepartementet KAP. 2 STATSMINISTERENS KONTOR Forslag 26: kr 61 985. Saldert budsjett 25: kr 61 5. K o m i t e e n viser til at det er oppretta ei ny stilling knytt til vaksinering, og at løyvinga av den grunn er auka med kr 1 i tilleggsproposisjonen. KAP. 21 STATSRÅDET Forslag 26: kr 112 874. Saldert budsjett 25: kr 16 753. K o m i t e e n viser til at det i samband med regjeringsskiftet er knytta ekstra kostnader til mellom anna etterlønn og auka pendlerutgifter. Det er derfor foreslått i tilleggsproposisjonen å auke løyvingane med kr 7 7.
16 Budsjett-innst. S. nr. 5 25-26 3.3.2 Kapitler under Fornyings- og administrasjonsdepartementet KAP. 15 FORNYINGS- OG ADMINISTRASJONS- DEPARTEMENTET Forslag 26: kr 244 315. Saldert budsjett 25 (Moderniseringsdepartementet): kr 225 624. K o m i t e e n ønskjer ein sterk og effektiv offentleg sektor som gir innbyggjarane gode tenester, valfridom og medbestemming. Offentleg sektor skal vere i stand til å ivareta omsynet til kvalitet, tilkomst, rettferd og økonomisk effektivitet. Innbyggjarane har krav på gode tenester, valfridom og medbestemming. K o m i - t e e n er opptatt av at auka satsing på digitale tenester til innbyggjarane vil kunne medverke til å skape ei døgnopen forvaltning. I denne samanhengen vil tiltak som medverkar til at alle får tilgang på IKT-utstyr og - kompetanse vere viktig. K o m i t e e n vil framheve at det er svært viktig å arbeide for eit inkluderande arbeidsliv. K o m i t e e n vil fortsette dette arbeidet i tråd med dei lovnadene som er gitt tidlegare og i tett dialog med arbeidstakar- og arbeidsgivarorganisasjonane. K o m i t e e n registrerer at stadig fleire har problem med å halde seg inne på det ordinære arbeidsmarkedet pga. krav til endring og effektivitet i samfunnet. K o m i t e e n vil på det sterkaste oppmode alle partane i arbeidslivet til å bidra med å legge forholda til rette for dei som er i denne situasjonen. Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, viser til at det i tilleggsproposisjonen er føreslått å auke post 21 spesielle driftsutgifter med kr 1, og at denne ekstra løyvinga skal nyttast til førebuing av forsøks- og forskningsverksemd knytt til 6 timers arbeidsdag. F l e i r t a l e t viser til Soria Moria-erklæringa der det er nedfelt at staten skal bidra til forsøk med 6-timersdag/arbeidstidsreformer i samarbeid med partane i arbeidslivet. F l e i r t a l e t støttar forslaget om å løyve kr 1 til å førebu dette arbeidet. artiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og V e n s t r e mener at en ordning med seks timers ordinær arbeidsdag for alle, ikke er bærekraftig. En slik ordning vil for det første redusere norsk industris konkurranseevne i betydelig grad, og for det andre vil ordningen vesentlig forringe den offentlige økonomien. Dette vil igjen ha negativ effekt på den samlede sysselsettingen, og vil i ytterste konsekvens bidra til en nedbygging av velferdssamfunnet. På dette grunnlag kan ikke d i s s e m e d l e m m e r støtte forslaget om forsøk med seks timers arbeidsdag. D i s s e m e d l e m m e r mener at det vil være bedre å bruke disse 1 mill. kroner på forsøksordninger med lengre åpningstider på offentlige kontorer, legekontorer og lignende. Folk arbeider til ulike tider. Åpenhet og fleksibilitet på offentlige kontorer er derfor viktig for å forenkle folks hverdag. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor foreslå: "Stortinget ber Regjeringen legge til rette for forsøksordninger med lengre åpningstider på offentlige kontorer, legekontorer og lignende." a r t i e t har foreslått en betydelig reduksjon på dette feltet. D i s s e m e d l e m m e r viser til sine innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering og reduksjon av offentlig byråkrati. D i s s e m e d l e m m e r mener at effektiviseringen av offentlig forvaltning ikke har den ønskede fremdrift. For offentlig sektor er det spesielt viktig å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsformer, med de muligheter det gir. Offentlig sektor forbruker hvert år store deler av den samlede verdiskaping i Norge. Når offentlig sektor forbruker fellesskapets midler, bør det hvile et spesielt ansvar på alle offentlige virksomheter, og kanskje spesielt Fornyingsdepartementet som har ansvar for at gode arbeidsformer i nettopp offentlig sektor skal være så effektive som overhodet mulig. Slik effektivitet kommer bl.a. gjennom bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). KAP. 153 MIDLER TIL OPPLÆRING OG UTVIKLING AV TILLITSVALGTE Forslag 26: kr 137 775. Saldert budsjett 25: kr 136 177. K o m i t e e n viser til at på grunn av gjeldande retningslinjer og ajourført oversikt over årsverk og lønnsmasse i staten, er det foreslått i tilleggsproposisjonen å auke løyvinga på post 7 med kr 1 6. KAP. 156 NORGE.NO Forslag 26: kr 27 162. Saldert budsjett 25: kr 11 2. K o m i t e e n mener det er viktig med bedre elektronisk samhandling i offentlig sektor slik at rutiner og systemer kan samkjøres i langt større grad enn tidligere. K o m i t e e n ser at en bedre IT-arkitektur vil være et viktig fellesbegrep for prinsipper og rammer for elektronisk samhandling. K o m i t e e n vil peke på at det vil gjelde organisering og standardisering av arbeidsprosesser, begreper og teknisk grensesnitt for bearbeiding og overføring av data. K o m i t e e n mener at en velfungerende IT-arkitektur er nødvendig for at viktige grunndata og registre kan samordnes. K o m i - t e e n vil fremheve at dette også er en forutsetning for gode digitale tjenester fra offentlig sektor. artiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og V e n s t r e viser til at Norge.no ble lansert 24. januar 2, i den hensikt å etablere en helhetlig offentlig forvaltning. Både borgerne og forvaltningen er målgruppe for tjenesten. Norge.no har også i oppgave å kvalitetssikre