Disjunktiv normalform, oppsummering

Like dokumenter
HUMIT 1750 Høsten 2005 Løsningsforslag med utfyllende kommentarer til Obligatorisk oppgave 1

INF1800 Forelesning 6

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

INF3170 Logikk. Ukeoppgaver oppgavesett 6

Sekventkalkyle for utsagnslogikk

Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.

MAT1030 Diskret matematikk

Forelesning 27. MAT1030 Diskret Matematikk. Bevistrær. Bevistrær. Forelesning 27: Trær. Roger Antonsen. 6. mai 2009 (Sist oppdatert: :28)

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Praktisk informasjon INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 5: UTSAGNSLOGIKK. Endringer i undervisningen. Spørreskjemaet.

Oversettelse / Formalisering

MAT1030 Diskret Matematikk

Ekvivalente utsagn. Eksempler: Tautologi : p V p Selvmotsigelse: p Λ p

Vi startet forelesningen med litt repetisjon fra forrige uke: Det omvendte, kontrapositive og inverse utsagnet. La p og q være to utsagn, og p -> q

MAT1030 Forelesning 6

Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.

Kapittel 4: Logikk (utsagnslogikk)

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk

INF1800 Forelesning 4

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Utsagnslogikk. Kapittel Hva er et utsagn?

MAT1030 Diskret matematikk

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

INF1800 Logikk og beregnbarhet Forelesningsnotater Høsten 2008

Forelesning 33. Repetisjon. Dag Normann mai Innledning. Kapittel 11

Velkommen! Utsagnslogikk. Andreas Nakkerud. 20. august 2015 INF3170 / INF4171. Andreas Nakkerud. Syntaks og semantikk. Utsagnslogikk.

Innledning. MAT1030 Diskret matematikk. Kapittel 11. Kapittel 11. Forelesning 33: Repetisjon

MAT1030 Diskret matematikk

Emne 13 Utsagnslogikk

Kapittel 4: Logikk. MAT1030 Diskret Matematikk. Oppsummering. En digresjon. Forelesning 6: Utsagnslogikk og predikatlogikk.

MAT1030 Forelesning 19

MAT1030 Forelesning 5

Generell induksjon og rekursjon. MAT1030 Diskret matematikk. Generell induksjon og rekursjon. Generell induksjon og rekursjon.

I Kapittel 3 så vi på hvordan data, som hele tall og reelle tall, kan representeres som bitsekvenser

Ukeoppgaver fra kapittel 3 & 4

MAT1030 Diskret Matematikk

Forelesning 14: Automatisk bevissøk IV matriser og koblingskalkyle Christian Mahesh Hansen mai 2006

Repetisjonsforelesning

Oppsummering av Kapittel 3. MAT1030 Diskret matematikk LOGIKK. Logikk. Forelesning 5: Logikk

Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen januar 2007

Dagens plan. INF3170 Logikk. Induktive definisjoner. Eksempel. Definisjon (Induktiv definisjon) Eksempel

Forelesning 31: Repetisjon

INF4170 Logikk. Forelesning 12: Automatisk bevissøk IV matriser og koblingskalkyle. Bjarne Holen. Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

INF4170 { Logikk. Forelesning 1: Utsagnslogikk. Arild Waaler. 20. august Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

Forelesning 13: Automatisk bevissøk IV matriser og koblingskalkyle Bjarne Holen - 7. mai 2007

MAT1030 Forelesning 5

Dagens plan. INF3170 Logikk. Resolusjon: regel og utledninger. Overblikk. Definisjon. Forelesning 14: Avanserte emner. Christian Mahesh Hansen

Dagens plan. INF3170 Logikk. Redundans i LK-utledninger. Bevissøk med koblinger. Forelesning 13: Automatisk bevissøk IV matriser og koblingskalkyle

UNIVERSITETET I OSLO

LØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)

3.1 Hva har mengdealgebra og utsagnslogikk felles?

MAT1030 Diskret Matematikk

Kapittel 4: Logikk (fortsettelse)

Vi var midt i et eksempel, som vi tar opp igjen her, da tiden var ute.

MAT1030 Forelesning 4

Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller. MAT1030 Diskret matematikk. Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller

Deduksjon i utsagnslogikk

INF1800. Logikk og Beregnbarhet

MAT1030 Diskret Matematikk

Kapittel 5. Trær og nettverk. 5.1 Trær og Fibonacci-følgen

INF3170 Logikk. Forelesning 3: Utsagnslogikk, semantikk, sekventkalkyle. Roger Antonsen. Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle Arild Waaler januar 2008

Dagens plan. INF3170 Logikk. Obliger og eksamen. Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle. Arild Waaler. 21.

MAT1030 Diskret matematikk

Det betyr igjen at det får verdien F nøyaktig når p = T, q = T og r = F.

Logikk og Mengdelære. Dag Normann Universitetet i Oslo Matematisk Institutt Boks Blindern 0316 Oslo

Noen løsningsforslag/fasitsvar

MAT1030 Diskret matematikk

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel ((p q) r) Eksempel (p (q r))

MAT1030 Plenumsregning 3

UNIVERSITETET I OSLO

Prøveeksamen 2016 (med løsningsforslag)

Dagens plan INF3170 Logikk. Obliger og eksamen. Forelesning 1: Introduksjon, mengdelære og utsagnslogikk. Christian Mahesh Hansen og Roger Antonsen

Definisjon 1.1 (Kompletthet). Sekventkalkylen LK er komplett hvis enhver gyldig sekvent er LK-bevisbar.

Beregn minutter til å se gjennom og fullføre ubesvarte oppgaver på slutten av eksamenstiden.

INF1800 Forelesning 20

Dagens plan. INF3170 Logikk. Kompletthet følger fra modelleksistens. Kompletthet. Definisjon (Kompletthet) Teorem (Modelleksistens)

Litt mer mengdelære. INF3170 Logikk. Multimengder. Definisjon (Multimengde) Eksempel

INF3170 Forelesning 2

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Mer om førsteordens logikk

UNIVERSITETET I OSLO

Oppgaver fra forelesningene. MAT1030 Diskret matematikk. Oppgave (fra forelesningen 10/3) Definisjon. Plenumsregning 9: Diverse ukeoppgaver

MAT1030 Diskret matematikk

UNIVERSITETET I OSLO

Dagens plan. INF3170 Logikk. Forstå teksten og begrepene! Disponér tiden! Forelesning 15: Oppgaveløsing. Christian Mahesh Hansen. 21.

Plenumsregning 9. Diverse ukeoppgaver. Roger Antonsen april Oppgaver fra forelesningene. Oppgave (fra forelesningen 10/3).

Metode for a avgjre gyldighet av formler. En av verdens raskeste teorembevisere, Vampire, bruker resolusjon.

Obligatorisk oppgave 2 i MAT1140, Høst Løsninger og kommentarer

Chapter 1 - Discrete Mathematics and Its Applications

Semantikk Egenskaper ved predikatlogikk Naturlig deduksjon INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Semantikk og naturlig deduksjon.

Forelesning 11. Relasjoner. Dag Normann februar Oppsummering. Relasjoner. Relasjoner. Relasjoner

Kalles p for premissen og q for konklusjonen. Utsagnet kan uttrykkes på mange forskjellige måter:

UNIVERSITETET I OSLO

En formel er gyldig hviss den sann i alle tolkninger. Kan dette sjekkes automatisk?

MAT1120 Notat 1 Tillegg til avsnitt 4.4

Transkript:

Disjunktiv normalform, oppsummering type av formel Et litteral En fundamental konjunksjon En formel i disjunktiv normalform definisjon er en utsagnsvariabel eller negasjonen av en utsagnsvariabel. er en konjunksjon av (en eller flere) litteraler. er en disjunksjon av (en eller flere) fundamentale konjunksjoner. P P R (P Q R S) (P Q P) P eksempler Q S (P Q R S) V (P Q P) V P (P Q R S) P R (P Q R) V (P Q R)

En formel i full disjunktiv normalform er en disjunksjon av fundamentale konjunksjoner som alle inneholder de samme utsagnsvariablene, med én forekomst av hver. (P Q R) V (P Q R) (P Q) V ( P Q) V ( P Q) (P Q R) V ( P Q R) V ( P Q R)

Enhver formel (som ikke er en kontradiksjon) er ekvivalent til en formel i disjunktiv normalform, og faktisk til en formel i full disjunktiv normalform. To metoder for å finne slike normalformsformler, den ene ved hjelp av ekvivalenser/omskrivningsregler, den andre ved hjelp av sannhetsverditabeller.

Ved hjelp av ekvivalenser: 0. Bruk (for eksempel) (A A) og false (A A) til å fjerne alle forekomster av og false. 1. Bruk (A B) ( A B) til å fjerne alle implikasjonstegn. 2. Bruk A A, (A B) ( A B) og (A B) ( A B) til å flytte alle negasjonstegn inn i litteraler. 3. Bruk A (B C) (A B) (A C) og (B C) A (B A) (C A) til å flytte alle konjunksjoner innenfor alle disjunksjoner.

(denne metoden slik den er beskrevet så langt -- sikrer ikke full disjunktiv normalform, men det er mulig å legge til et fjerde punkt (se nederste boks side 363) som sikrer dette)

Ved hjelp av sannhetsverditabell: 1. Finn sannhetsverditabellen: 2. Lag en fundamental konjunksjon for hver linje med T i hoved-kolonnen (den røde kolonnen): 3. Lag disjunksjonen av disse. ( P Q R) ( P Q R) ( P Q R)

denne metoden sikrer full disjunktiv normalform ( når opprinnelig formel er oppfyllbar ) og viser at og og til sammen er en komplett mengde av konnektiver Enhver formel er ekvivalent til en formel som bare inneholder disse konnektivene.

Konjunktiv normalform, oppsummering type av formel Et litteral En fundamental disjunksjon En formel i konjunktiv normalform definisjon er en utsagnsvariabel eller negasjonen av en utsagnsvariabel. er en disjunksjon av (en eller flere) litteraler. er en konjunksjon av (en eller flere) fundamentale disjunksjoner. eksempler P P Q S R (P Q R S) (P Q P) P (P Q R S) (P Q P) P (P Q R S) P R (P Q R) (P Q R)

En formel i full konjunktiv normalform er en konjunksjon av fundamentale disjunksjoner som alle inneholder de samme utsagnsvariablene, med én forekomst av hver. (P Q R) (P Q R) (P Q) ( P Q) ( P Q) (P Q R) ( P Q R) ( P Q R)

Ethvert utsagn (som ikke er en tautologi) er ekvivalent til et utsagn i konjunktiv normalform, og faktisk til et utsagn i full konjunktiv normalform Kan finne slike normalformsformler direkte ved hjelp av ekvivalenser som ligner dem vi bruker for å finne disjunktiv normalform eller ved å sette negasjon foran, beregne (full) diskunktiv normalform av dette, og så bytte ut negasjon med disjunksjon og omvendt, og erstatte hvert litteral med motsetningen.

Eksempel For å finne konjunktiv normalform av (P Q) (Q R) Kan vi ta disjunktiv normalform av ((P Q) (Q R)) Nemlig ( P Q) ( P R) (Q R) Og så snu dette til (P Q) (P R) ( Q R)

Quines metode for å sjekke om noe er en tautologi ved bruk av omskrivningsregler Willard Van Orman Quine (1908 2000)

Quines metode benytter seg av ekvivalensene for fjerning av og false: false, false, (false A) A, (A false) A, ( A), (A ), (false A) false, (A false) false, ( A) A, (A ) A, (false A), (A false) A, ( A) A, (A ) samt observasjon at A er en tautologi hvis og bare hvis både A(P/) og A(P/false) er tautologier

A A(P/false) A(P/) Quines metode: fjern og false fjern og false Aº A¹ og så videre, men med færre utsagnsvariabler hver gang, så dette stopper til slutt opp.. med eller false i alle utganger

Quines metode, avslutning: Det vi fikk inn (på toppen ) var en tautologi hviss vi stopper opp med i alle utganger OK

Quines metode, avslutning: Det vi fikk inn (på toppen ) var en tautologi hviss vi stopper opp med i alle utganger false NIX

((P Q R) (P Q)) (P R) Eksempel (P/ ) (P/ false) (( Q R) ( Q)) ( R) ((false Q R) (false Q)) (false R) (( Q R) ( Q)) R ((false Q R) (false Q)) ((Q R) ( Q)) R ((Q R) Q) R (Q/ false) ((false R) false) R false R (Q/ ) (( R) ) R ( R) R R R (R/ false) (R/ ) false false OK

((P Q R) (Q R)) (P R) Eksempel (P/ ) (P/ false) (( Q R) (Q R)) ( R) ((false Q R) (Q R)) (false R) (( Q R) (Q R)) R ((false Q R) (Q R)) ((Q R) (Q R)) R (Q/ false) ((false R) (false R)) R ( ) R (Q/ ) (( R) ( R) R (R R) R R R (R/ false) (R/ ) (R/ false) (false false) false false false (R/ ) ( ) false NIX