Hemsil 3 Gol, Hemsedal og Nes kommuner. Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram

Hemsil 3 Gol, Hemsedal og Nes kommuner Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram August 2011

1 Innledning... 4 1.1 Presentasjon av tiltakshaver... 4 1.2 Begrunnelse for tiltaket... 4 1.3 Formålet med meldingen... 4 2 Beskrivelse av utbyggingsplanen... 5 2.1 Geografisk plassering... 5 2.2 Dagens situasjon i vassdraget... 6 2.3 Teknisk beskrivelse... 7 3 Arealbruk og eiendomsforhold... 13 3.1 Foreløpige anslag over nødvendig arealbruk...13 4 Offentlige planer... 14 4.1 Kommuneplan...14 4.2 Samlet plan for vassdrag...14 4.3 Verneplan for vassdrag...14 4.4 Ev. andre planer eller beskyttede områder...14 4.5 Hemsilreguleringen vilkårsrevisjon...15 5 Nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter... 15 5.1 Eksisterende konsesjoner. Eier og rettighetsforhold...15 5.2 Konsesjon etter vannressursloven...15 5.3 Konsesjon etter energiloven...15 5.4 Ekspropriasjon etter oreigningslova...15 5.5 Andre tillatelser...15 6 Beskrivelse av antatte virkninger... 15 6.1 Kilder...15 6.2 Hydrologi...16 6.3 Landskap, kulturminner og inngrepsfrie områder...16 6.4 Naturmiljø og naturens mangfold...18 6.5 Forurensning...20 6.6 Naturressurser...20 6.7 Samfunnsmessige forhold...21 7 Avbøtende tiltak... 21 8 Forslag til konsekvensutredningsprogram... 22 8.1 Utbyggingsalternativer...22 8.2 Elektriske anlegg...22 8.3 Hydrologi...22 8.4 Landskap og inngrepsfrie områder...23 1

8.5 Kulturminner og kulturmiljø...24 8.6 Naturmiljø og naturens mangfold...24 8.7 Fisk og ferskvannsbiologi...26 8.8 Marine forhold...27 8.9 Forurensning...27 8.10 Samiske natur- og kulturgrunnlag...27 8.11 Naturressurser...27 8.12 Samfunn...28 8.13 Samlet belastning...29 8.14 Forslag til oppfølgende undersøkelser...29 8.15 Opplegg for informasjon og medvirkning...29 9 Videre saksgang... 29 10 Referanser... 31 Vedleggsliste Vedlegg 1: Kart 2

Sammendrag Denne meldingen gir en oversikt for det planlagte Hemsil 3 kraftverket i Gol, Hemsedal og Nes kommuner. Meldingen gir en oversikt over saksbehandlingen, tekniske planer og en foreløpig vurdering av konsekvenser av utbyggingen for viktige fagområder. Det er utarbeidet et forslag til konsekvensutredningsprogram for utbyggingen, med fokus på de fagområder hvor utbyggingen kan ha vesentlig konsekvenser. E-CO Energi AS legger med dette frem to alternativer til utbygging i vassdraget. Begge alternativene vil medføre en mer ressurseffektiv utnyttelse av vannføringen i Hemsil. Felles for alternativene er et utvidet inntak i Eikredammen og en ny tunnel ned til ny kraftstasjonen som vil bli liggende i fjell på Gol. Alternativ 1 har utløp nedstrøms Hallifossen i Hallingdalselva i Nes kommune, mens alternativ 2 har utløp i Hallingdalselva på Gol i eksisterende utløp for kraftverket Hemsil 2. Alternativ 1 har en samlet produksjonsøkning på 150 GWh med en utbyggingskostnad på ca 875 millioner kroner. Alternativ 2 gir 112 GWh i økt produksjon. Utbyggingskostnaden er her ca 725 millioner kroner. Utbyggers forslag til utredningsprogram for de ulike fagtemaene følger NVEs forslag til utredningsprogram. 3

1 Innledning 1.1 Presentasjon av tiltakshaver E-CO Energi as er Norges nest største vannkraftprodusent med en middelproduksjon på 9,7 TWh pr år, noe som tilsvarer kraftbehovet til ca. 500 000 husstander. E-CO eier og forvalter kraftverk over hele Sør-Norge, og har Hallingdal som et av sine kjerneområder. I tillegg eier E- CO 100 % i Oslo Lysverker, 61 % i Oppland Energi, 40 % i Opplandskraft, 67 % i Vinstra kraftselskap, 50 % i Embretsfosskraftverkene og 25 % i Norsk Grønnkraft. Anleggene blir styrt fra en sentral på Gol. E-CO har 160 ansatte fordelt på hovedkontoret i Oslo, produksjonsanleggene i Hallingdal og Aurland og Mørkfoss-Solbergfoss i Askim. E-CO Energi as er i sin helhet eid av E-CO Energi Holding as, som igjen er heleid av Oslo kommune. Spørsmål knyttet til prosjektet kan rettes til E-CO Energi AS: Halvor Kr. Halvorsen, tlf 24 11 65 00, epost: Halvor.Halvorsen@e-co.no 1.2 Begrunnelse for tiltaket Regjeringen ønsker å legge til rette for en fortsatt økning av vannkraftproduksjon (St.meld.nr. 18 (2003-2004) Om forsyningssikkerhet for strøm mv.). Dette gjelder spesielt vassdrag som allerede er regulert og utbygd. E-CO ønsker å utnytte eksisterende infrastruktur til å forbedre utnyttelsen av vannet i Hemsil. Slukeevnen økes og falltapet reduseres ved at det bygges en parallell tunnel til dagens tunnel fra Eikredammen. Fallhøyden økes fra Eikredammen til kraftstasjonen ved at kraftstasjonen og avløpstunnelen senkes (for alternativ 1). Ved relativt små inngrep vil man kunne få en mye bedre utnyttelse av vannet i et allerede utbygd vassdrag. Prosjektet er et opprustings- og utvidelsesprosjekt (O/U). Prosjektet er kalt Hemsil 3. Hemsil 3 kraftverk vil bidra til økt vannkraftproduksjon med økt forsyningssikkerhet i Norge, kvalifisere til elsertifikater og bidra til Norges forpliktelser i forhold til EUs fornybardirektiv. Kraftverket vil også bidra til en reduksjon av det globale utslippet av CO 2 fra kraftverk som bruker fossilt brennstoff. 1.3 Formålet med meldingen Plan og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger (Kap.14 Konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk) har som formål at hensyn til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsene av planen eller tiltaket, og om, og eventuelt på hvilke vilkår planen eller tiltaket kan gjennomføres. Hemsil 3 kraftverk vil gi en økt produksjon på enten 150 eller 112 GWh avhengig av hvilket alternativ som velges, og en installert effekt på 95 MW eller 90 MW. Etter forskrift om konsekvensutredninger (FOR 2009-06-26 nr 855: Forskrift om konsekvensutredninger) skal 4

vannkraftanlegg med en årlig produksjon over 40 GWh konsekvensutredes. Det skal derfor utarbeides en melding med forslag til utredningsprogram. Denne meldingen med forslag til utredningsprogram skal gjøre rede for formålet med tiltaket og hvilke problemstillinger som anses som viktige i forhold til miljø- og samfunn. Forslag til utredningsprogram er beskrevet i kapittel 8. 2 Beskrivelse av utbyggingsplanen Hemsil 3. Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram er utarbeidet av Sweco Norge AS på oppdrag for E-CO Energi AS. 2.1 Geografisk plassering Prosjektområdet ligger i Hemsil og Hallingdalselva i Hemsedal, Gol og Nes kommuner i Buskerud fylke. Inntaket vil være Eikredammen i Hemsedal kommune som i dag er inntakssted for Hemsil 2 kraftverk. Kraftstasjonen vil bli liggende i fjell i tilknytning til kraftstasjonen til Hemsil 2 på Gol, og utløpet vil komme nedstrøms Hallifoss på Svenkerud i Nes kommune. Se figur 1 under for plassering av tiltaket. Figur 1 Kart over Buskerud fylke og kommuner. Berørt elvestrekning er markert med rødt. Kartkilde: Buskerud fylkeskommune. 5

2.2 Dagens situasjon i vassdraget Både Hemsil og Hallingdalselva er i dag regulert og utnyttet til energiproduksjon. Vannkraftkildene i Hallingdal er tatt i bruk over en sammenhengende anleggsperiode fra 1940 til 1967, og det ble i alt bygget 9 kraftverk i Oslo Lysverkers regi. De store utbyggingene omfatter Holsutbyggingen (Hol 1, 2 og 3) og Hemsilutbyggingen (Brekkefoss, Gjuva, Hemsil 1 og 2) og Uste/Nes utbyggingen (Uste og Nes). I tillegg utnytter Ørteren kraftverk (Hol kommune 1967) og Ustekveikja (1983) eksisterende reguleringer i nedslagsfeltet til Usta kraftverk. Ål kommune har også modernisert Ål kraftverk, og utnytter nå restvannføringen i Hallingdalselva etter at Nes kraftverk ble igangsatt. Tabell 1 nedenfor viser oversikt over eksisterende kraftverk i Hallingdal, mens figur 2 viser plassering av kraftverkene til E-CO. Tabell 1 Hoveddata for eksisterende kraftverk i Hallingdal. Kraftstasjon Ytelse (MW) Midlere produksjon Eier (GWh) Hol 1 189 712 E-CO Energi Hol 2 26 95 E-CO Energi Hol 3 60 228 E-CO Energi Hemsil 1 70 293 E-CO Energi Hemsil 2 83 518 E-CO Energi Gjuva 9 32 E-CO Energi Brekkefoss 2 9 E-CO Energi Lya 5 19 E-CO Energi mfl. Usta 180 781 E-CO Energi mfl. Nes 250 1 367 E-CO Energi mfl. Ørteren 10 23 Hol kommune Ustekveikja 41 100 Hol kommune/eb Ål 2 10 Ål kommune Sum Hallingdal 922 4 168 Hemsilutbyggingen ble vedtatt i Stortinget i 1956. Anleggsarbeidene pågikk i årene 1957-60. Først ble det bygget to mindre kraftverk, Brekkefoss og Gjuva, for å skaffe kraft til anleggsdriften for Hemsil 1 og 2. Hemsil 1 kraftverk har Gyrinos-Flævatn som hovedmagasin som utgjør 205 mill. m³, med et nedbørfelt på 225 km² og 217 mill. m³ i midlere årsavløp. Hemsil 2 kraftverk har inntak i Eikredammen. Her samles alt vann fra Gjuva og Hemsil 1 kraftverker, samt et uregulert tilsig fra 631 km² nedbørfelt, i alt ca 750 mill. m³ årlig avløp. På grunn av liten slukeevne i Hemsil 2, renner store vannmengder forbi Eikredammen. 6

Figur 2 Oversikt over eksisterende dammer, overføringer og vannkraftanlegg i Øvre Hallingdal. Kart: www.nve.no 2.3 Teknisk beskrivelse Det foreligger to alternative utbyggingsløsninger for Hemsil 3 kraftverk. Alternativene er nærmere beskrevet i delkapitlene under. Prosjektet er også presentert på kart i vedlegg 1. 2.3.1 Oversikt med hoveddata E-CO Energi AS ønsker å presentere 2 alternativer for utbygging; alternativ 1 utnytter fallet mellom Eikredammen og Hallifossen i Nes kommune. Alternativ 2 utnytter fallet mellom Eikredammen og Gol. 7

Figur 3 Planskisse. 8

Et sammendrag av utbyggingsplanene er vist i tabell 2. Tabell 2 Hoveddata for utbygging av Hemsil 3 kraftverk. Tilsig Enhet Alternativ 1. Avløp nedstrøms Hallifossen Alternativ 2. Felles avløp med Hemsil 2 kraftstasjon Nedbørfelt km² 913 913 Årlig tilsig til inntaket mill.m³ 750 750 Spesifikk avrenning l/s/km² 26,2 26,2 Middelvannføring m³/s 24 24 Vannvei og kraftstasjon Inntak m o.h. 566 566 Avløp m o.h. 171 196 Berørt elvestrekning i Hemsil km 15,5 15,5 Berørt elvestrekning i Hallingdalselva km 11 2 Brutto fallhøyde m 395 370 Midlere energiekvivalent kwh/m³ 0,999 0,948 Slukeevne, maks. m³/s 25 25 Slukeevne, min. m³/s 12 12 Tilløpstunnel, tverrsnitt m² 25 25 Avløpstunnel, tverrsnitt m² 35 - Tunnel, lengde km 24 16 Installert effekt, maks. MW 95 90 Brukstid t 7500 7330 Inntaksdam Volum mill.m³ 0,470 0,470 Laveste vannstand m o.h. 562,5 562,5 Høyeste vannstand m o.h. 566 566 Ny produksjon Ny produksjon, vinter GWh 75 56 Ny produksjon, sommer GWh 75 56 Ny produksjon, årlig middel GWh 150 112 Økonomi Utbyggingskostnad mill.kr 875 725 Utbyggingspris kr/kwh 5,83 6,47 2.3.2 Reguleringer og overføringer Det vil ikke bli opprettet noe magasin. Det forutsettes å bruke Eikredammen som inntaksbasseng innenfor de samme rammer som dagens Hemsil 2 kraftverk operer under. Det må etableres en ny tunell fra Eikredammen og ned til Hallifoss eller Gol, og på grunn av trykkhøyde og lengde/tverrsnitt i vannveiene må kraftverket ha et svingesystem for å oppnå 9

stabil drift. Svingesjakt planlegges i området sørøst for tippen ved Skredderberget. Det må etableres et pådragskammer/avslagskammer tidlig på avløpstunnelen. Dette vil ligge i fjell nær kraftstasjonen. Siden den nye og gamle tilløpstunnelene fra Eikredammen kobles med den nye tilløpstunnelen, vil Hemsil 3 også utnytte tilsiget fra bekken Logga og overføringen fra elva Ruståni som tas inn på den eksisterende tilløpstunnelen til Hemsil 2. Planene påvirker derfor ikke disse bekkeinntakene/overføringen. 2.3.3 Kraftstasjonen med vannveier Kraftstasjon Kraftstasjon Hemsil 3 vil bli bygd i en egen fjellhall i nærheten til eksisterende Hemsil II kraftstasjon på Gol. For driftsfasen vil atkomsten være felles. For anleggsfasen må det etableres egen adkomsttunnel. Hemsil 3 vil ligge ca. 100 meter innenfor dagens Hemsil 2 kraftstasjon. Ved Alternativ 1 med utløp på Hallifoss vil stasjonen ligge 26 meter lavere for å utnytte fallet til nedstrøms Hallifossen. I Alternativ 2 med utløp på Gol vil stasjonen bli liggende på nivå med eksisterende stasjon. Det vil installeres en ny Francisturbin med en slukeevne mellom 12 m³/s og 25 m³/s. Nominelleffekt på det nye aggregatet vil i alternativ 1 være på 95 MW, mens det for alternativ 2 vil være 90 MW. Inntak Eikredammen vil bli brukt som inntaksdam. Inntaket blir plassert ved dagens inntak i Eikredammen. Det er ikke LRV i inntaksdammen, men for å unngå ising på inntaksrister senkes det ikke under kote 564,5 dersom det er kaldere enn -10 o C, ellers ikke under kote 563 vinterstid. På sommerstid praktiseres kote 562,5. Volum ned til kote 563 er 470 000 m 3. Høyeste vannstand ligger på kote 566. Vannvei/Tunell Det er planlagt en ny tilløpstunnel fra inntaket i Eikredammen parallelt med eksisterende tunnel frem til kraftstasjonen på Gol. Tunellene vil drives på konvensjonell måte. Eksisterende tverrslagsområder vil benyttes som adkomst. Tunnelen blir ca 15,5 km lang. Gammel og ny tilløpstunnel vil kobles og vil kunne fungere uavhengig av hverandre ved hjelp av lukeanordninger. Fra kraftstasjonen på Gol vil avløpstunnelen krysse under Hallingdalselva og gå på vestsiden av Hallingdalselva til utløpet nedenfor Hallifossen på Svenkerud. Avløpstunnelen blir ca 8,5 km lang. Tverrsnitt er 35 m 2. 2.3.4 Veier, kraftlinjer og masser Veier Det er allerede veier i tilknytning til det eksisterende anlegget, tverrslag og tipper. Det vil være behov for oppgradering av en skogsbilvei ved Gol /Velta i forbindelse med planlagt tipp. Ved avløpet nedstrøms Hallifoss og til de foreslåtte tverrslag/tipper på strekningen mellom Gol og 10

Hallibakken vil det også være behov for anleggsveier. Tilkomstveier til eksisterende tipper og tverrslagsområder vil benyttes, men vil forsterkes. Nettilknytning Hemsil 3 vil ha egen transformator som transformerer spenningen til 300 kv. Det vil bli en kortere kabellengde fram til 300 kv-koblingshall for Hemsil 2. Energien vil mates ut på eksisterende 300 kv nett for Hemsil 2 kraftverk. Det blir ikke behov for utvidelse av utendørs koblingsanlegg ved kraftverket. Massedeponi Sprenging av tunnel vil medføre et uttak av ca. 600 000 m³ sprengstein for tilløpstunnelen og ca 450 000 m 3 for fjellhall og avløpstunnel, til sammen ca 1 050 000 m 3. Disse tunnelmassene vil bli mellomlagret i ulike massedeponi før de mest sannsynlig vil bli brukt til samfunnsnyttige formål. Sprengstein er en ettertraktet vare i tiltakets nærområde, og det finnes flere eksisterende tipper fra tidligere utbygginger. Disse tippene er enten tomme eller har lite restvolum, og kan brukes til mellomlagring uten å beslaglegge nytt areal. Planlagte deponiområder for massene for tilløpstunnelen er Logga, Berget og Skredderbekken. Dette er eksisterende tipper som i dag er så godt som tømt. Et alternativ til Skredderbekken kan være et område nedenfor Ronklesvingen på ca 20 da. For stasjonshallen vil det etableres en tipp ved Gol/Velta, ovenfor eksisterende koblingsanlegg i friluft. Plasseringen gir mulighet til snarlig gjenbruk av massene, blant annet til planlagt nytt boligfelt. Masser fra avløpstunnelen er tenkt plassert ved Hallibakken, rett ved avløpet, alternativt i et eksisterende massetak ved Gunnbjørgdokk ca. 2 km nedstrøms tunnelutløpet. En mulighet er også å fordele massene på de to stedene Hallibakken og Gunnbjørgdokk. På strekningen mellom Gol og Hallifossen er det behov for et tverrslag med deponiområde. Dette er planlagt ved Plassen øst for Hallingdalselva. Alternativ til Plassen er Engjeberget. Tabell 3 Anslått volum for de ulike tippene. Strekning Lokalitet Volum (anslått) m 3 Tilløpstunell Logga 178 000 Berget 132 000 Skredderbekken 132 000 Stasjonsområde Gol/Velta 200 000 Avløpstunell Hallibakken (alt. Gunnbjørgdokk) 200 000 Plassen (alt. Engjeberget) 200 000 Totalt Ca 1 050 000 2.3.5 Hydrologiske endringer i vassdraget Hemsil 3 kraftverk vil utnytte vannmengdene som passerer Eikredammen bedre. Tilsiget til Hemsil 3 er beregnet ut fra stasjoner nevnt i tabell 4. 11

Tabell 4 Målestasjoner benyttet for å beregne tilsigsserie for Hemsil 3. Stasjons nummer Navn Felt størrelse (km²) Spesifikt middeltilsig 1961-1990 Beregnet fra NVEs digitale avrenningskart Observert spesifikt middeltilsig frem til 1990 Observert spesifikt middeltilsig etter 1990 Uregulert Serielengde Gjerdeslåtten 785.04 Regulert 27,02 26,61 27,80 12.137 Regulert, kontroll av - - - minstevannføringspålegg 12.9 Oppsjø bru - 1968-d.d. 12.197 Grunke 184,58 29,66 28,00 27,89 1978 d.d. Utbyggingen av Hemsil 3 vil øke slukeevnen til 56 m 3 /s (kombinasjon av eksisterende Hemsil 2 og ny Hemsil 3) og det vil medføre at flomtapet over Eikredammen reduseres. I forhold til gjennomsnittlig årsavrenning vil flomtapet nedstrøms Eikredammen reduseres med 56 %. Største volummessige reduksjon vil være i perioden mai til juli. Siden tilsiget varierer mye på grunn av det store uregulerte feltet, vil man fortsatt oppleve variasjoner i flomtapet og vannføringen i Hemsil. I et gjennomsnittsår er antall dager med overløp ved Eikredammen 75 dager. Det vil bli færre dager med overløp, anslått til omlag 30 i et gjennomsnittsår. For alternativ 1 med avløp ved Hallifossen, vil vanngjennomstrømningen reduseres i Hallingdalselva nedstrøms Gol til 47 % av dagens vanngjennomstrømning. Vannføringsvariasjonene som i dag opptrer på strekningen nedstrøms Gol, vil bli redusert i dette alternativet. For alternativ 2 vil variasjonene i Hallingdalselva nedstrøms Gol være tilnærmet som i dag, med noe mindre vanngjennomstrømning fra utløpet av Hemsil i Hallingdalselva til det felles avløpet for Hemsil 2 og Hemsil 3. Dagens tappestrategi vil gjelde også etter utbyggingen. E-CO vil opprettholde en fleksibel kraftproduksjon, og Eikredammen vil brukes som før. Endringer i vannføringsforhold vil bli konsekvensutredet. Forslag til minstevannføring vil bli lagt frem i konsesjonssøknaden. E-COs erfaring med selvpålagt minstevannføring i Hemsil nedstrøms Eikredammen vil evalueres. Utgangspunktet for eventuelle forslag til minstevannføring vil kunne utledes fra de ulike fagrapportene i konsekvensutredningen og denne evalueringen. Det vil ikke fremmes forslag til minstevannføringer som svekker kraftproduksjonen vesentlig. 12

2.3.6 Fremdriftsplan og saksgang Fremdriftsplan Det er enkel tilkomst til anleggsområdene, og ved normal drift er det beregnet at byggetiden blir ca 2,5 år. Se tabell 3. Det planlegges for en konsesjonsprosess som innebærer at anlegget kvalifiserer for el-sertifikater. Bemanningen vil være 30-50 årsverk i anleggsfasen. Tabell 5 Foreslått fremdriftsplan for Hemsil 3. Aktivitet 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 Melding Høring/behandling Gjennomføre KU Konsesjonssøknad Konsesjonsbehandling Vedtak om konsesjon Detaljprosjektering Anbudsprosess Byggeperiode 3 Arealbruk og eiendomsforhold Kraftstasjonen skal legges i fjell, og vannveien skal bestå av tunnel/sjakt. Det vil derfor bli små inngrep og beslaglegging av areal som følge av tiltaket. Tunellmassene skal legges i inntil 6 deponier (eventuelt 7). Tre deponier er gamle deponier som er tømt, eller i ferd med å bli tømt for steinmasser. Eksisterende deponier dekker likevel ikke behovet for lagring av masser, og E-CO har vurdert flere områder som aktuelle for nye deponier. Plasseringen er vist i kart i vedlegg 1. Det er avholdt møter eller vært kontakt med aktuelle grunneiere og naboer for de ulike tipparealene. I anleggsperioden er det behov for riggområder som vil beslaglegge noe areal midlertidig. 3.1 Foreløpige anslag over nødvendig arealbruk E-CO eier grunnen til tippene Logga, Berget og Skredderberget. Avtaler med de øvrige grunneierne i tippområder fremforhandles under konsesjonsbehandlingen eller i etterkant av anbefalingene fra konsekvensutredningsprosessen. 13

Tabell 6 Arealbehov for Hemsil 3. Sted Areal, dekar (anslått) Eksisterende massedeponier 50 Nye massedeponier 70 Oppgradering av skogsbilvei ved 1,5 Gol/Velta Veier til nye massedeponier 3 Veier og areal ved tverrslag 2 Totalt 126,5 Ved Gol vil et område ovenfor Velta ved koblingsanlegget for Hemsil 2 benyttes som deponi. I samme område vil ny adkomsttunnel etableres. Denne adkomsttunnelen vil fungere som rømningsvei for begge kraftstasjonene i framtiden. Mellom Gol og Hallibakken må det etableres et tverrslag og deponi. Ulike alternativer for tipper mellom Gol og Svenkerud er vurdert. Plassen er vårt prefererte alternativ for tverrslag og adkomsttunnel samt deponiområde. Geotekniske forhold under Hallingdalselva kan likevel gjøre dette vanskelig. Et alternativ med tverrslag og deponering ved Engjeberget er det alternativet som etter vår mening har minst negative miljø- og samfunnsvirkninger. Ved Hallibakken planlegges et tverrslag og deponi. Alternativet til dette er eksisterende sandtak på Gunnbjørdokk. Eventuelt kan begge områdene tas i bruk som deponi. Alle deponier er midlertidige og vil arronderes etter at massene er tatt ut. 4 Offentlige planer 4.1 Kommuneplan Planområdet omfatter tre kommuner, Gol kommune, Hemsedal kommune og Nes kommune. Det er i hovedsak Gol kommune som berøres av utbyggingen. Nye områder som er vurdert brukt til massedeponi, veier og nytt kraftverksutløp ved Hallifoss ligger alle i LNRF-områder. Det er avholdt orienteringsmøte med de tre kommunene om prosjektet og forholdet til arealsituasjonen for Hemsil 3. 4.2 Samlet plan for vassdrag Direktoratet for Naturforvaltning flyttet Hemsil 3 prosjektet til kategori 1 i Samla Plan systemet i 2010, meddelt E-CO Vannkraft as i brev datert 24.11.2010. 4.3 Verneplan for vassdrag Hemsil 3 kraftverk kommer ikke innenfor eller berører noe vassdrag som er vernet gjennom verneplan for vassdrag (www.nve.no) 4.4 Ev. andre planer eller beskyttede områder Det er ingen vernede områder som vil bli berørt av utbyggingen. Hele planområdet ligger innenfor inngrepsnært område (www.dirnat.no) og påvirker ikke inngrepsfrie områder. 14

4.5 Hemsilreguleringen vilkårsrevisjon Hemsedal, Ål og Gol kommuner har fremmet krav om revisjon av vilkårene i Hemsilreguleringen. NVE har oppfordret til at aktuelle kraftverksprosjekter (opprusting og utvidelse) fremmes i sammenheng med vilkårsrevisjon. 5 Nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter 5.1 Eksisterende konsesjoner. Eier og rettighetsforhold E-CO har fallrettighetene i den aktuelle strekningen av Hemsil. Fallrettighetene i Hallingdalselva er eid av Uste Nes kraftverkene hvor E-CO eier 4/7. Det er inngått en prinsippavtale med de øvrige eierne om utnyttelse av fallrettigheten. 5.2 Konsesjon etter vannressursloven En utbygging av Hemsil 3 kraftverk må ha tillatelse (konsesjon) etter vannressursloven 1. 5.3 Konsesjon etter energiloven Bygging og drift av elektriske anlegg krever tillatelse etter energiloven 2. Søknad om anleggskonsesjon etter denne loven fremmes sammen med søknad om utbygging etter vannressursloven og behandles parallelt. 5.4 Ekspropriasjon etter oreigningslova E-CO har hatt samtaler med grunneiere som kan bli berørt av utbygginga. Det tas sikte på å inngå minnelige avtaler om tilgang til grunn som er nødvendig for bygging og drift av kraftanlegget. Det vil søkes om ekspropriasjon etter oreigningslova 3 for tiltaket. 5.5 Andre tillatelser Melding og konsekvensutredning behandles etter bestemmelsene om konsekvensutredning i Plan- og bygningsloven. Tiltaket skal behandles etter forurensningsloven (Lov om vern mot forurensning og mot avfall) og kulturminneloven (Lov om kulturminner). 6 Beskrivelse av antatte virkninger 6.1 Kilder Beskrivelsen under bygger på eksisterende kunnskap, og informasjon som er tilgjengelig fra offentlige databaser. 1 Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). 2 Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven). 3 Lov om oreigning av fast eigedom (oreigningslova) 15

6.2 Hydrologi Hydrologi er omtalt under kapittel 2.3.5. Endringer i vannføringsforhold vil bli utfyllende dokumentert i konsekvensutredningen. Vanntemperatur forventes ikke å stige nevneverdig sommerstid. I Hallingdalselva kan vanntemperaturen på strekningen Gol - Hallifoss synke noe vinterstid og dette kan gi mer stabil elveis på strekningen. Fra avløpet ved Hallibakken vil elva i større grad gå åpent ned til Nes kraftverks avløp. Det blir mindre islegging i dette partiet. Lokalklima vil sannsynligvis bli lite berørt. Grunnvannstanden langs Hemsil og Hallingdalselva vil sannsynligvis ikke bli vesentlig berørt. Innvirkningen på grunnvannsbrønner langs tilløpstunnelene vil bli vurdert. I alternativ 2 vil Hallingdalselva berøres i liten grad i forhold til dagens situasjon. 6.3 Landskap, kulturminner og inngrepsfrie områder 6.3.1 Landskap Dagens situasjon Tiltaksområdet kan deles inn i to ulike landskapsrom Hemsilvassdraget mellom Eikredammen og Gol og Hallingdalselva mellom Gol og utløpet ved Hallifoss. Tiltaksområdet tilhører landskapsregion 10 Nedre dalbygder på Østandet, underregion Nedre Hallingdal, bortsett fra øvre deler av Hemsil som tilhører landskapsregion 11, Øvre dal- og fjellbygder i Oppland og Buskerud, underregion Hemsedal (Puschman 2005). Det er ingen vernede områder som kan påvirkes (begge alternativer), og utbyggingen vil ikke påvirke inngrepsfrie områder (INON). Hemsil og Hallingdalselva er godt synlige landskapselementer. Fra Eikredammen renner Hemsil vekslende mellom stryk og kulper gjennom landskapet med delvis innsyn fra vei, før elven renner ned i et mindre juv ved Robru. Videre et stykke nedstrøms Robru er det stryk og kulper, før den går inn i et lengre juvparti ned mot Gol sentrum. Fra Gol sentrum er Hemsil mer synlig i områder vekslende av skog, industri, turisthytter og landbruk. Terrenget består av stryk, fosser og kulper ned til utløpet i Hallingdalselva. Hemsil renner i et markant dalføre omkranset av lav- og høyfjellsområder. Hemsil er et av de største sidevassdragene til Hallingdal, og har en topografi som er karakteristisk for hengende sidedaler til Hallingdal; en tydelig U-formet dal som nederst avløses av en skarp nedskåret forbindelsesdal mot hoveddalen. Løsmassene består av elveavsetninger og tykke moreneavsetninger. Terrenget skrår bratt ned mot elva på begge sider. Kulturlandskapet er et sterkt innslag i landskapet, ellers er dalen skogkledd med for det meste fattig furuskog. Bebyggelsen er jevnt spredt nedover dalen et stykke opp i lisidene fra elva. Elva er regulert. Tidligere har det ikke vært praktisert minstevannføring, men det er de senere årene arbeidet med etablering av ulike biotoptiltak (terskler, samling av vannføring i djupål etc) på strekningen mellom Eikredammen og Robru. Fra og med sommeren 2009 er det etablert et frivillig slipp på 100 l/s minstevannføring om sommeren og 25 l/s om vinteren. Dette, sammen med biotoptiltakene, danner vannspeil og kontinuerlig vannføring på den øverste strekningen av elva nedstrøms Eikredammen. 16

Geologien langs Hallingdalselva består av kvartsitt med lommer av amfibolitt. Dalen her har betydelig bredere bunn enn i Hemsedal, men fortsatt med bratt fjellsider opp til lavfjellpartienepå hver side av dalen. Det er også her tykke morenemasser i dalbunnen som blir utnyttet til landbruksformål, for det meste på de øvre partiene langs elva. Det er også en del bebyggelse i dalbunnen, mest nærmest Gol. Elva er i dag regulert, og det slippes minstevannføring fra Strandafjorden på henholdsvis 2,5 og 10 m³/s hhv. vinter og sommer. I tillegg renner avløpet fra Hemsil 2 ut i Hallingdalselva ved Gol, samt eventuelt overløp fra Eikredammen og tilsig fra restfeltet (inkludert Vola) nedstrøms Eikredammen. Mulige konsekvenser Både Hemsil og Hallingdalselva er påvirket av tidligere kraftutbygging. Utbygging av Hemsil 3, vil medføre forandret vannføring i de to elvene. Utbyggingen av Hemsil 3 vil i hovedsak redusere flomtapet, og opplevelsen av landskapet vil i liten grad påvirkes, utenom under flom. Massedeponiene og atkomstveier vil medføre forandringer i landskapet, men med fornuftig arrondering vil effektene på landskapet sannsynligvis bli små. Effektene knytter seg til noen av de nye tippområdene som er foreslått i alternativ 1. 6.3.2 Kulturminner og kulturmiljøer Dagens situasjon I Hallingdal finnes en rekke kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder. Tallrike funn i Hallingdalsfjellene viser at steinalderfolk har utnyttet fjellressursene gjennom tusenvis av år. De fleste spor etter steinalderbosetning finnes ved de største vannene. Dalføret hadde fast gårdsbosetning fra jernalder av. Det er gjort gravfunn, og det er bevart flere gravhauger. I middelalderen var det kirkesteder bl.a. i Hol, Ål og Hemsedal. Denne bosetningen er bakgrunn for tallrike spor etter utmarksbruk, i form av dyregraver, tufter og jernutvinningsanlegg. Mange steder i fjellbygdene i Ål, Hol og Hemsedal har byggeskikken på gårdene fortsatt bevart mye av det førindustrielle preget. Her er tun med forholdsvis mange upanelte, laftede hus, og en kan ennå oppleve de tradisjonelle hustypene som tidligere var vanlig i store deler av Hallingdal. Det er bevart et stort antall støler som inngår i et omfattende flyttesystem. En stor del av stølshusene har preg av 1800-tallet. Her er forholdsvis store, laftede sel, fjøs og løer. Store deler av områdene med gammel bebyggelse er allerede berørt av utbygging, dels av kraftutbygging, dels av turistanlegg og hyttebebyggelse. Dette har redusert kulturminneverdiene, og det er påvist at interessante kulturminner er demmet ned. Men flere steder kan den gamle gårds- og stølsbebyggelsen oppleves i sitt opprinnelige miljø. Det er ikke registrert kulturminner som vil bli direkte berørt i noen av de foreslåtte tippområdene, ved inntak eller ved utløpet (www.kulturminnesok.no). Ved tippen Berget er det registrert to rydningsrøyser ca. 250-500 meter vest for den tomme tippen. Disse er ikke vernet. Noe lenger nede i lia, sør for vegen ligger det to automatisk fredete kulturminner; en fangstgrop og et kullfremstillingsanlegg. Det er også funnet et løsfunn i det samme området. Dette har status uavklart. Ved massetaket Gunnbjørgsdokk er det registrert et uavklart utmarkskulturminne i form av en grop ca. 400 meter sør for dagens massetak. 3-700 meter nord for massetaket er det registrert 5 uavklarte kulturminner. Disse består av to funnsted for løsfunn, et kullfremstillingsanlegg, et bosetningsaktivitetsområde og en annen arkeologisk 17

lokalitet. Det er flere SEFRAK-registrerte bygninger (bygninger eldre enn 100 år) langs den berørte delen av elvestrekningen både langs Hemsil og Hallingdalselva. Det er ikke registrert noen SEFRAK bygninger i direkte tilknytning til foreslåtte tipper, tverrslag, utløp eller veier. Det kan være knyttet kulturminneverdier til restene av den gamle Falkenhorstbrua oppstrøms Hallifossen. Mulige konsekvenser Eventuelle kulturminner vil kunne bli direkte berørt i de områdene det skal gjennomføres direkte arealbeslag, som ved tverrslag, tipper, veier og utløp. Siden det ikke er registrert kulturminner i noen av de foreslåtte tverrslag- og tippområdene eller ved utløpet med tilknyttede veier er det ikke forventet at tiltaket vil medføre direkte påvirkning på kulturminner. Det er også flere andre inngrep i området som setter de gamle gårdsmiljøene ut av sin opprinnelige kontekst, som veier, nybygging, regulert elva etc. De foreslåtte nye tippområdene (Plassen og Hallibakken, alternativt Engjeberget og Gunnbjørgdokk) knyttet til alternativ 1, vil ikke direkte berøre registrerte kulturminner. Tippen ved Gunnbjørgsdokk er planlagt i et eksisterende massetak, og slik sett ikke medføre endringer for kulturminner eller kulturmiljøer utover det massetaket allerede påvirker. Sett i forhold til etterspørselen etter masser i Hemsedal/Hallingdalsområdet i dag, er det antatt at tippene vil bli benyttet til samfunnsmessige forhold innen en forholdsvis kort periode etter utbygging. Tippene vil dermed bli tømt i løpet av noen år, og kan arronderes til og revegeteres slik at de fremstår som opprinnelig terreng etter at de er tømt. Slik sett vil den visuelle påvirkningen på eldre miljøer bli forholdsvis kortvarig. 6.4 Naturmiljø og naturens mangfold 6.4.1 Dagens situasjon Fisk I de aktuelle elevene forekommer ørret som viktigste art, men det finnes også ørekyte og andre arter. Hemsil I Hemsil mellom Eikredammen og Gol har forholdene for fisk vært sterkt modifisert pga eksisterende regulering og manglende minstevannføring og habitattiltak. E-CO har gjennomført terskel- og biotoptiltak i Hemsil nedstrøms Eikredammen de siste årene i samarbeid med fiskeforeninger og grunneiere. Sammen med frivillig slipp av vann forventes det økt overlevelse og tilvekst for ørret i disse strekningene, og det vil gjøre elven noe mer attraktiv for sportsfiskere på sikt. I Hemsil ble det i 2001 fanget abbor. Hallingdalselva mellom Gol og Svenkerud/Hallifossen Hallingdalselva er en attraktiv fiskeelv, selv etter de omfattende utbyggingene som er gjennomført i vassdraget. Elven har god tilgjenglighet, god variasjon mellom rolige partier og Stryk, og har en selvreproduserende ørretbestand som danner grunnlag for et godt og variert fisketilbud. Det er gjennomført noen undersøkelser av fiskebestanden i Hallingdalselva i perioden 1989-2007. Undersøkelsene har hatt som mål å kartlegge rekruttering (mengde yngel) i områder 18

som antas å være viktige gyte- og oppvekstområder, samt å kartlegge vekstforhold og den relative mengden fisk i terskelbassengene. Gyte- og oppvekstområdene for ørret er i hovedsak konsentrert til strykstrekninger som ligger i forbindelse med tersklene som er bygget i elven. Det er bygget 7 terskler i Hallingdalselva mellom Gol og Svenkerud. Gyte- og oppvekstforholdene kan betegnes som gode på strekningen som blir påvirket av utbyggingen. Terskelbassengene har skapt gode oppvekstområder for eldre fisk, og resultater fra prøvefiske i to basseng (på Brøto og Svenkerud) i 2002 og 2008 (Kiøsterud 2008) viser at ørreten har god kondisjon og tilvekst på samme nivå (4-6 cm pr år) som i andre tilsvarende vassdrag (Borgstrøm 1981; Mellquist 1985; Bremset and Berg 1991). Det ikke er dokumentert noen vesentlig forandring i ørretbestanden i området som vil bli påvirket av utbyggingen. Hallingdalselva nedstrøms Hallifossen Ser man på utviklingen i Hallingdalselva, som er kartlagt gjennom de forskjellige fiskebiologiske undersøkelsene, er tilstanden redusert for ørret nedstrøms Hallifossen ved Svenkerud. I Hallingdalselva finnes nå gjedde, men det er usikkert om denne arten finnes i influensområdet. Det er påvist gjedde i Krøderen opp til Nes. Fugl Eikredammen benyttes av trekkfugl (andefugl, vadefugl) om våren. Vinterstid er området nedstrøms Gol ved Herad en raste- og overvintringsplass for vadefugl. Området er isfritt store deler av vinteren pga vassdragsregulering. Terrestrisk fauna Fauna som kan tenkes å bli påvirket av utbyggingen er knyttet til vassdragene og til områdene som skal benyttes til massedeponier. Langs Hemsil og Hallingdalselva er det flere trekkveier for elg. Vegetasjon/naturtyper Langs Hemsil er dalen for det meste skogkledd med fattig furuskog bortsett fra på områdenemed bebyggelse og kulturlandskap. Det er ikke registrert viktige naturtyper (www.dirnat.no) eller rødlistede arter (www.artsdatabanken.no) på utbyggingsstrekningen langs Hemsil. Det er i 2008 i regi av NVE og DN gjort registreringer av biologisk mangfold i bekkekløftene tilknyttet Hemsil og Ruståni. Begge bekkekløftene har fått klassifisering 4: Regionalt til nasjonalt verdifullt. Det er i begge bekkekløftene gjort funn av flere rødlistearter. Langs Hallingdalselva på den berørte strekningen er det registrert flere områder med viktige lokaliteter av gråor-heggeskog. Disse lokalitetene er plassert ved nordre utløp av Liåni, Storøyni, Plassevju, Brannøyni nord og sør og Øen. Gråor-Heggeskogen ved søndre utløp av Liåni er registrert som viktig. Dette er en velutviklet elveør som er flompåvirket både av Liåni og Hallingdalselva. Det er store mengder død ved med god kontinuitet i området. Det er ikke registrert rødlistede arter i området, men flompåvirkning og artsrikdommen tilsier at dette er et viktig område. De øvrige gråor-heggeskog lokalitetene er forholdsvis små lokaliteter som er noe mindre utviklet, men alle er flompåvirket. 19

6.4.2 Mulige konsekvenser Fiskebestanden i Hemsil er i dag påvirket av eksisterende vannkraftproduksjon. Hemsil 3 vil føre til vannføringsforandringer, som kan ha negative konsekvenser for fiskebestandene i Hallingdalselva. Det er ikke registrert vandrende ørretbestander i området. De viktigste effektene er antatt å være varierende vannføring som følge av fleksibel kjøring av kraftverket og varierende vannstand i Eikredammen. En innføring av minstevannføring i Hemsil nedstrøms Eikredammen kan gi bedre forhold for fisken. Dette vil bli belyst grundig som en del av konsekvensutredningen som skal gjennomføres. Naturtypene og vegetasjonen langs vassdragene kan bli påvirket av redusert vannføring under flom og færre flommer, men effekten forventes å være begrenset. Tiltaket kan få en innvirkning på vinterområdene for vadefugl nedstrøms Gol pga tidligere islegging. Tiltaket gir ingen konsekvenser i bekkekløftene i Ruståni. Området nedstrøms utløp på Hallifoss kan få forskjøvet islegging til senere på vinteren. For terrestrisk fauna er det først og fremst anleggsperioden som vil medføre forstyrrelser og bråk i områdene rundt tverrslag og tipper. I driftsperioden vil det være lite forstyrrelser i området. Det forventes liten innvirkning på trekkveier for pattedyr (hovedsakelig elg). 6.5 Forurensning 6.5.1 Dagens situasjon Det tas ikke inn vann til vannforsyning for mennesker fra Hemsil nedenfor Eikredammen eller fra Hallingdalselva mellom Gol og Svenkerud. Gol kommune har imidlertid vanninntak i en løsavsetning ved Eikelid på sørsiden av Hallingdalselva. Vanninntaket ligger like nedenfor Gol tettsted, forholdsvis nær elva, og grunnvannstanden varierer med vannstanden i elva. Det er registrert private grunnvannsbrønner i nærheten av Hemsil /Hallingdalselva, samt i traseen for tilløpstunell (www.ngu.no). Vannkvaliteten i vassdragene er gjennomgående meget god, mens det i enkelte flomepisoder kan være noe forhøyede verdier av TKB (termotolerante bakterier). 6.5.2 Mulige konsekvenser Endret vannføring i Hemsil og Hallingdalselva vil kunne føre til at eventuelle utslipp blir mindre fortynnet enn i dag. Alternativ 1 vil påvirke begge elver, mens alternativ 2 vil berøre Hemsil. Dette vil bli utredet i konsekvensutredningsprosessen. I forbindelse med anleggsarbeidene er det spesielt tunelldriving og massedeponier som kan ha en negativ innvirkning på vannkvaliteten. 6.6 Naturressurser 6.6.1 Dagens situasjon Det blir drevet både jord- og skogbruk i tiltaksområdet. Langs Hemsil er det i øvre deler ikke så mye landbruk langs elva, her ligger landbruksområdene mer opp i lisidene. Langs Hallingsdalselva er det mye dyrket mark langs de flate elvebreddene i dalbunnen. Driftsformen er vesentlig husdyrhold med storfe og sau. Mesteparten av den dyrkbare jorda er dyrket opp, 20

men enkelte bruk har fortsatt nydyrkningsmuligheter. Fòrgrunnlaget på gårdene kan dessuten økes mye ved å ta i bruk kunstig vanning på større arealer. Det ligger tre vanningsanlegg langs den berørte strekningen av Hallingdalselva, og behovet for vann til vanning er ca. 0,2 m³/s. Størstedelen av skogarealet ligger i lisidene opp fra dalbunnen både i Hemsedal og Hallingdal. Ved det planlagte avløpet på Hallifoss er det skrinn skogsmark. Det er ingen registrert grus eller pukkforekomster som vil bli berørt (www.ngu.no). 6.6.2 Mulige konsekvenser Tiltaket vil ikke legge beslag på områder med kjente mineralforekomster. Massedeponiene med tilhørende tilkomstveier vil for Alternativ 2 i hovedsak benytte eksisterende tipper. Massedeponiene knyttet til Alternativ 1 vil legge beslag på noe skogbruksareal og innmark som benyttes til grasproduksjon midlertidig. Virkningen blir kun av lokal karakter. 6.7 Samfunnsmessige forhold 6.7.1 Næringsliv, sysselsetting og bosetting Utbyggingen av Hemsil 3 vil ha en positiv effekt på næringsliv og sysselsetting i anleggsperioden i form av økt etterspørsel etter varer og tjenester. Tilgjengelige steinmasser er viktig for næringslivet i Hallingdal, og vil gi grunnlag for styrking av arbeidsplasser. Det er ikke planlagt nye permanente arbeidsplasser, men utbyggingen vil styrke E-COs avdelingskontor på Gol. 6.7.2 Offentlig økonomi Kommunene vil få noe økte skatteinntekter etter at utbyggingen er ferdigstilt. 6.7.3 Friluftsliv og reiseliv Det er ingen statlige sikrete friluftsområder innenfor eller i nærheten av planområdet (www.dirnat.no). Bruken av områdene ved Eikredammen, langs Hemsil og Hallingdalselva er for det meste knyttet til fiske. I Hemsil i Golsjuvet er det ett område for isklatring. Det er ingen merkede turiststier som berøres. Tiltaket (gjelder begge alternativ) forventes i liten grad å innvirke på mulighetene for å drive friluftsliv og utvikle reiselivet. 7 Avbøtende tiltak Forslag til avbøtende tiltak vil bli utredet i konsekvensutredningsprosessen. Tiltakshaver har imidlertid allerede nå sett på noen tiltak som det kan være aktuelt å gjennomføre. Minstevannføring i Hemsil. E-CO har et frivillig slipp av minstevannføring som sammen med biotoptiltak på strekningen nedstrøms Eikredammen forbedrer levevilkårene for fisk, bunndyr og vannvegetasjon. Tiltak i Eikredammen for å redusere effekten av vannstandsendringer 21

Biotopjusterende tiltak i Hallingdalselva og justering av eksisterende terskler Vandringshinder for gjedde ved Hallifoss Arrondering rundt tipper 8 Forslag til konsekvensutredningsprogram Forslaget til utredningsprogram tar utgangspunkt i NVEs standarddokument for utredningsprogram (kan lastes ned fra www.nve.no). Utredningsprogrammet er strukturert i 8 hovedtema. 8.1 Utbyggingsalternativer Det er to aktuelle alternativer som skal utredes. Alternativ 1 med utløp ved Hallifossen, nedstrøms Svenkerud. Alternativ 2 har utløp på Gol i eksisterende utløpstunnel for Hemsil 2 kraftverket. Det er gjennom arbeidet med Samla Plan og et forprosjekt vurdert ulike løsninger for Hemsil 3, og de to alternativene som presenteres er de som anses som realistiske utbyggingsforslag. 0-alternativet d.v.s. hvordan utviklingen i området forventes å bli uten gjennomføring av tiltaket, skal vurderes. 8.2 Elektriske anlegg Det vil ikke være behov for nytt nett i forbindelse med Hemsil 3. Kapasitetsforholdene i overføringsnettet i området skal kortfattet beskrives i konsesjonssøknaden. 8.3 Hydrologi De hydrologiske tema som omtales nedenfor skal ligge til grunn for de øvrige fagutredningene som skal gjennomføres som et ledd i konsekvensutredningsprosessen. 8.3.1 Overflatehydrologi Grunnlagsdata, vannførings- og vannstandsendringer, restvannføringer, flomforhold mm. skal utredes og presenteres i samsvar med NVEs veileder (3-2010). Vannføringen før og etter utbygging skal fremstilles på kurveform for et vått, middels og tørt år på relevante punkter for begge alternativene (avløp Gol og avløp Hallifoss). For hvert alternativ skal det angis hvor mange dager i året vannføringen er henholdsvis større enn største slukeevne og mindre enn minste slukeevne (tillagt planlagt minstevannføring) for de samme årene. Alminnelig lavvannføring, samt 5-persentil verdien for sommer (30/4-1/10) på de berørte strekningene må beregnes. Det skal gjennomføres en vannlinjeberegning på utvalgte stasjoner i Hallingdalselva mellom Gol og Hallifoss for å vurdere effekten på vanndekket areal. 8.3.2 Minstevannføring Minstevannføring i Hemsil vurderes på bakgrunn av E-COs erfaring med egenpålagt minstevannføring i elva og ses i sammenheng med de biotopjusterende tiltakene som er 22

gjennomført for å få best mulig vassdragsmiljø. I Hallingdalselva mellom Gol og Hallifoss utredes forskjellene mellom dagens drift av Hemsil 2 og Hemsil 3 med utløp på Hallifoss. Strekningen nedstrøms Hallifoss vurderes også. Konsekvenser for kraftproduksjonen ved ulike minstevannføringer utredes. Det skal tas bilder av de ulike, berørte elvestrekningene på ulike tallfestede vannføringer. Bildene vil bli benyttet som grunnlag i vurderingene for landskap og i forhold til innvirkning på fisk og ferskvannsbiologi. 8.3.3 Driftsvannføring Det skal gis en beskrivelse av forventede hydrologiske konsekvenser (vannføringsforhold med mer) ut fra det planlagte driftsopplegget (tappestrategi, fleksibel produksjon). 8.3.4 Flommer Flomforholdene skal vurderes basert på beregnede og/eller observerte flommer og det skal gis en vurdering av om skadeflommer øker eller minker i forhold til dagens situasjon. 8.3.5 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Dagens forhold i de berørte områdene skal beskrivesmulige endringer i is- og isleggingsforhold, vanntemperatur og lokalklima skal vurderes for både anleggs- og driftsfasen. 8.3.6 Grunnvann og vannforsyning Dagens forhold i de berørte områdene skal beskrives kort. Det skal redegjøres kort for tiltakets virkninger for grunnvannet i de berørte nedbørfeltene i anleggs- og driftsfasen. Forholdet til bruk av grunnvann i drikkevannsforsyningen vurderes langs elvene og nye tunneler. Dersom tiltaket kan medføre endret grunnvannstand skal det skal vurderes om dette kan endre betingelsene for vegetasjon, jord- og skogbruk samt eventuelle grunnvannsuttak i området som blir berørt. Fare for drenering som følge av tunneldrift skal vurderes. 8.3.7 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak som er aktuelle for de ulike deltema beskrives samlet. 8.3.8 Erosjon og sedimenttransport Tiltaket skal gjennomføres i et allerede regulert vassdragssystem, og det forventes ikke endringer av erosjon- og sedimenttransporten. Temaet vurderes sammen med hydrologivurderingene. 8.3.9 Skred Tiltaket ventes ikke å forandre skredfare vesentlig. Temaet vurderes sammen med hydrologivurderingene. 8.4 Landskap og inngrepsfrie områder 8.4.1 Landskap Tiltaket vil ikke berøre inngrepsfrie naturområder, og temaet trenger ikke utredes. 23

Utredningen skal beskrive landskapet i områdene som blir påvirket av tiltaket, både på overordnet og mer detaljert nivå. Det gjennomføres en enkel utredning av områdene rundt de nye tippene, spesielt ved Hallibakken, Plassen (alternativt Engjeberget) og ved Velta i Gol. Alternativ plassering av påhogg og massedeponering ved Skredderbekken vurderes. Utredningen skal inkludere både natur- og kulturhistoriske dimensjoner ved landskapet, og for øvrig samordnes med og ses i lys av utredningen for kulturminner/kulturmiljø. Utredningen skal få frem konsekvensene av tiltaket på landskapet og landskapsopplevelsen i anleggs- og driftsfasen. Det skal legges vekt på å beskrive konsekvensene for verdifulle og viktige områder og innslag i landskapet. Inngrepene med størst landskapsmessig virkning skal visualiseres. Det skal vises på kart hvilke landskapsrom som blir påvirket. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. 8.5 Kulturminner og kulturmiljø Utredningen skal beskrive kulturminner og kulturmiljø i tiltakets influensområde. Utredningen skal gi en oversikt over eksisterende registreringer av eldre og nyere kulturminner. Undersøkelsene begrenses til de områder som blir direkte fysisk berørt av tiltaket; dvs nye områder for massedeponi og tilhørende veier samt tverrslag. Eksisterende og eventuelle nye funn skal beskrives og merkes av på kart. Potensialet for funn av ukjente automatisk fredede kulturminner skal vurderes. Undersøkelsesplikten etter Kulturminnelovens 9 skal avklares med Buskerud fylkeskommune. Verdien av og konsekvensene for kulturminnene og kulturmiljøene i området skal vurderes for anleggs- og driftsfasen. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Utredningen skal samordnes med utredningene på Landskap og Friluftsliv. 8.6 Naturmiljø og naturens mangfold For alle biologiske registreringer skal det oppgis dato for feltregistreringer, befaringsrute og hvem som har utført feltarbeidet og artsregistreringene. Det skal gis en samlet vurdering av hvordan økosystemet som artene er en del av blir påvirket. For hvert deltema skal mulige avbøtende tiltak vurderes i forhold til de eventuelle negative konsekvenser som kommer fram, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Geofaglige forhold omtales i konsesjonssøknaden. Fisk og ferskvannsbiologi regnes som meget viktige tema og i konsekvensutredningen og er satt opp som eget fagtema (kapittel 8.7). 24

8.6.1 Naturtyper og ferskvannslokaliteter Verdifulle naturtyper, inkludert ferskvannslokaliteter, skal kartlegges og fotodokumenteres etter metodikken i DN-håndbok 13 (Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold) og DN-håndbok 15 (Kartlegging av ferskvannslokaliteter). Naturtypekartleggingen sammenholdes med Truete vegetasjonstyper i Norge (jf. Karplanter, moser, lav og sopp). Konsekvenser av tiltaket for naturtyper eller ferskvannslokaliteter skal utredes for anleggs- og driftsfasen. 8.6.2 Karplanter, moser, lav og sopp Det skal gis en enkel beskrivelse av de vanligste forekommende terrestriske vegetasjonstypene i de områdene som blir direkte berørt, samt en kort beskrivelse av artssammensetning og dominansforhold. Beskrivelsen skal basere seg på Fremstad (1997), Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: 1-279. Eventuelle truede vegetasjonstyper skal identifiseres i henhold til Truete vegetasjonstyper i Norge (Fremstad & Moen 2001, NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser. 2001-4: 1-231) og gis en mer utfyllende beskrivelse. Ved beskrivelse av enkeltarter skal det fokuseres på områder som er identifisert som verdifulle naturtyper/truede vegetasjonstyper og det skal legges vekt på rødlistearter og arter som omfattes av DNs handlingsplaner (Se DNs nettsider for oppdatert liste, http://www.dirnat.no/truaarter). Konsekvenser av tiltaket for karplanter, moser, lav og sopp skal utredes for anleggs- og driftsfasen. 8.6.3 Pattedyr Det skal gis en kort beskrivelse av hvilke pattedyr som kan bli direkte berørt av tiltaket. Beskrivelsen kan baseres på eksisterende kunnskap, samt intervjuer av grunneiere og andre lokalkjente. 8.6.4 Fugl Det skal gis en beskrivelse av fuglefaunaen i de områdene som blir direkte berørt, basert på eksisterende kunnskap og feltundersøkelser. Eikredammen og områdene nedstrøms Gol anses som det viktigste og undersøkelsene bør etter tiltakshavers mening rette seg mot dette området. Fuglebestandene skal kartlegges i hekketida. Artsmangfold, bestandstetthet og viktige økologiske funksjonsområder skal beskrives. Det skal legges spesiell vekt på eventuelle rødlistearter, jaktbare arter, vanntilknyttede arter og arter som omfattes av DNs handlingsplaner 25