GRANÅS ØST STØYUTREDNING

Oppdragsgiver Per Knudsen Arkitektkontor AS Rapporttype Støyutredning Dato 2015-11-19 GRANÅS ØST STØYUTREDNING

2 (19) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: 1350000805 Oppdragsnavn: Granås øst og vest Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001 Granås øst - Støyutredning Revisjon 0 1 2 Dato 2015-06-16 2015-6-23 2015-11-19 Utarbeidet av Silje Haugen Ellen Kleve Silje Haugen Kontrollert av Ellen Kleve - - Godkjent av Silje Haugen Ellen Kleve Silje Haugen Beskrivelse Støyutredning Støyutredning vurdering av skjerming Støyutredning Rambøll Mellomila 79 Pb 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no Rambøll

STØYUTREDNING 3 INNHOLD 1. INNLEDNING... 5 2. MILJØ, STØY, DEFINISJONER... 6 2.1 Miljø... 6 2.2 Støy en kort innføring... 6 2.3 Definisjoner... 6 3. MYNDIGHETSKRAV... 7 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG... 9 4.1 Vegtrafikkdata... 9 4.2 Beregningsmetode og inngangsparametere... 10 5. RESULTATER... 11 5.1 Fullt utbygd, år 2030... 11 5.2 Fullt utbygd, år 2030 med støyskjerming... 13 5.3 Utbygd med 300 boliger, med buss, år 2020... 15 5.4 Utbygd med 300 boliger, uten buss, år 2020... 16 5.5 Eksisterende bebyggelse... 18 6. KONKLUSJON... 19 Ramboll

4 (19) STØYUTREDNING FIGUROVERSIKT Figur 1 Oversiktsbilde.... 5 Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrift, veileder og standard.... 7 Figur 3 Oversiktskart over området.... 10 Figur 4 Støysonekart, år 2030, 4 meter over terreng.... 11 Figur 5 Støysonekart, år 2030, 1,5 meter over terreng.... 12 Figur 6 Støysonekart, år 2030, 8 meter over terreng.... 12 Figur 7 Støysonekart, år 2030 med støyskjerming, 4 meter over terreng.... 13 Figur 8 Støysonekart, år 2030 med støyskjerming, 1,5 meter over terreng... 14 Figur 9 Støysonekart, år 2030 med støyskjerming, 8 meter over terreng.... 14 Figur 10 Støysonekart, år 2020 med buss og skjerming, 4 meter over terreng.15 Figur 11 Støysonekart, år 2020 med buss og skjerming, 1,5 meter over terreng. 16 Figur 12 Støysonekart, år 2020 uten buss og med skjerming, 4 meter over terreng. 17 Figur 13 Støysonekart, år 2020 uten buss og med skjerming, 1,5 meter over terreng. 17 Figur 14 Støyberegning for beregningshøyde 4 meter.... 18 Figur 15 Støyberegning for beregningshøyde 1,5 meter.... 18 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 6 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 8 Tabell 3 Utdrag fra NS 8175:2012. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder.... 8 Tabell 4 NS 8175:2012. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder.... 8 Tabell 5 Trafikktall, fullt utbygd situasjon, år 2030.... 9 Tabell 6 Trafikktall, utbygd med 300 boliger, med buss, år 2020.... 9 Tabell 7 Trafikktall, utbygd med 300 boliger, uten buss, år 2020.... 9 Tabell 8 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget.... 10 VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart, år 2030, 4 meter over terreng Vedlegg 2: Støysonekart, år 2030, 1,5 meter over terreng Vedlegg 3: Støysonekart, år 2030, 8 meter over terreng Vedlegg 4: Støysonekart, år 2030 med støyskjerming, 4 meter over terreng Vedlegg 5: Støysonekart, år 2030 med støyskjerming, 1,5 meter over terreng Vedlegg 6: Støysonekart, år 2030 med støyskjerming, 8 meter over terreng Vedlegg 7: Støysonekart, år 2020 med buss og skjerming, 4 meter over terreng Vedlegg 8: Støysonekart, år 2020 med buss og skjerming, 1,5 meter over terreng Vedlegg 9: Støysonekart, år 2020 uten buss og med skjerming, 4 meter over terreng Vedlegg 10: Støysonekart, år 2020 uten buss og med skjerming, 1,5 meter over terreng Rambøll

STØYUTREDNING 5 1. INNLEDNING Per Knudsen Arkitektkontor AS (PKA) er engasjert av Heimdal Eiendom for å utvikle reguleringsplan for området Granås øst i Trondheim kommune. Rambøll har av PKA fått jobben med å utføre en støyutredning for området med ny bebyggelse og framtidig trafikksituasjon. Trafikkutredning er utført av Rambøll og trafikktall er hentet fra denne. Resultater er presentert som støysonekart med gjeldende grenseverdier i henhold til «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», T-1442 (2012). Aktuelt område er markert med rød ring i oversiktsbildet i figur 1. Revisjon 1 av rapporten har oppdaterte støysonekart for skjerming av fullt utbygget situasjon (år 2030), og har inkludert skjermingstiltak i støysonekartene for delvis utbygget situasjon (år 2020) med og uten buss. Det er også gjort en nærmere vurdering av støybelastningen for boligene ved Tilførselsvegen nær Brundalsforbindelsen. Revisjon 2 har oppdatert situasjonsplan og ny plassering av tilførselsveg. Figur 1 Oversiktsbilde. Ramboll

6 (19) STØYUTREDNING 2. MILJØ, STØY, DEFINISJONER 2.1 Miljø Ifølge Miljødirektoratet er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Langvarig irritasjon over støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Ved å sørge for akseptable støyforhold utendørs og innendørs hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 2.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca. 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. 2.3 Definisjoner Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den L p,a,t L p,af,max Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid (1 bil om natten teller like mye som 10 biler om dagen, og 1 bil om kvelden teller like mye som 3 biler om dagen). L den-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutter, 8 timer eller 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant «Fast» på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Rambøll

STØYUTREDNING 7 A-veid ÅDT Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt vegstrekning per år delt på 3 døgn. 3. MYNDIGHETSKRAV I «Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven» (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper» (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Med hensyn til utendørs støy henviser NS 8175 videre til grenseverdier i «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», T-1442 (2012) som er beskrevet nedenfor. T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. LOVVERK FORSKRIFTER VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] RETNINGSLINJER Veiledning til teknisk forskrift Kap. 13.6 Lyd og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til T-1442 NS 8176 Vibrasjoner og støt Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrift, veileder og standard. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Ramboll

8 (19) STØYUTREDNING Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Veg Lden 70 L5AF Lden 85 L5AF L5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175:2012 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 Utdrag fra NS 8175:2012. Lydklasser for boliger. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra andre utendørs lydkilder for boliger. Lden, Lp,AF,max,95, Lp,AS,max,95, Lp,AI.max, Ln (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom (stue, kjøkken, etc.). Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. Tabell 4 under er et utdrag fra NS 8175:2012 som angir krav til lydnivå innendørs fra utendørs lydkilder for boliger. Tabell 4 NS 8175:2012 Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AF,max (db) natt, kl. 23-07 45 Lp,A,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. Lp,AFmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Rambøll

STØYUTREDNING 9 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Vegtrafikkdata Ved støyberegninger for veg legges følgende trafikkdata til grunn: ÅDT (årsdøgntrafikk) Prosentvis fordeling av vegtrafikk for dag/kveld/natt Andel tungtrafikk Skiltet hastighet på vegstrekningene Verdiene som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er gjengitt i tabell 5, 6 og 7. Trafikktall er beregnet av Rambøll. Prosentvis fordeling av vegtrafikk for dag/kveld/natt er gjort i henhold til Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy 1. Figur 3 viser oversiktskart over områdene med vegstrekninger og ny bebyggelse tegnet inn. Grå bygninger viser nye boliger for fullt utbygd situasjon. Merk at det ikke er endelig bestemt at Brundalsforbindelsen skal etableres. Plassering og terrengendringer for denne er omtrentlige. Øst for søndre del av Stamrute øst skal det etableres en voll med høyde 1 meter over vegen. Terrengendringer for denne er tatt med i beregningsmodellen. Tabell 5 Trafikktall, fullt utbygd situasjon med Brundalsforbindelsen og Stamrute øst, år 2030. Veglinje Strekning ÅDT Hastighet Tungtrafikkandel Granåsvegen - 2 900 30 km/t 5 % Gamle Jonsvannsveien Vest 2 600 30 km/t 5 % Øst 1 700 30 km/t 5 % Stamrute øst Nord 1 000 40 km/t 24 % Sør 1 500 40 km/t 19 % Tilførselsveg - 2 400 30 km/t 5 % Brundalsforbindelsen Nord 10 500 60 km/t 10 % Sør 8 100 60 km/t 10 % Tabell 6 Trafikktall, utbygd med 300 boliger og Stamrute øst, med buss, år 2020. Veglinje Strekning ÅDT Hastighet Tungtrafikkandel Granåsvegen - 4 400 30 km/t 5 % Gamle Jonsvannsveien Vest 2 500 30 km/t 5 % Øst 2 200 30 km/t 5 % Stamrute øst Nord 200 40 km/t 100 % Sør 1 000 40 km/t 30 % Tabell 7 Trafikktall, utbygd med 300 boliger, uten buss, år 2020. Veglinje Strekning ÅDT Hastighet Tungtrafikkandel Granåsvegen - 4 400 30 km/t 5 % Gamle Jonsvannsveien Vest 2 500 30 km/t 5 % Øst 2 200 30 km/t 5 % Stamrute øst Nord 0 40 km/t 0 % Sør 800 40 km/t 5 % 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, 1996. Håndbok V716 Statens vegvesen, 2000. Ramboll

10 (19) STØYUTREDNING Figur 3 Oversiktskart over området. 4.2 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse for vegtrafikk er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v. 7.3. De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i tabell 8. Tabell 8 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget. Egenskap Refleksjoner, støysonekart Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Generelt: 1 («myk» mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 2000 m 4 m, 1,5 m og 8 m 5 x 5 m Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1.ordens refleksjoner tatt med. Rambøll

STØYUTREDNING 11 5. RESULTATER Resultatene er presentert i form av støysonekart med rød, gul og hvit sone. Støysonekartene er vedlagt rapporten i helsides format for bedre lesbarhet. Ny planlagt bebyggelse er markert med grått i støysonekartene. 5.1 Fullt utbygd, år 2030 Støysonekartet i figur 4 under viser støysituasjonen, 4 meter over terreng, som er standard beregningshøyde ved støyutredninger. Støysonekartet viser at bygninger som ligger langs veg vil ha fasader i gul støysone. Ingen planlagte bygninger vil ha fasader i rød støysone. Figur 5 viser støysonekart, 1,5 meter over terreng. Dette er beregningshøyden som brukes ved vurdering av utendørs oppholdsarealer på bakkenivå. Støysonekartet viser at det er gode muligheter for å etablere utendørs oppholdsarealer i hvit støysone mellom bygningene. Figur 6 viser støysonekart med beregningshøyde 8 meter over terreng. Dette viser støysituasjon for høyere etasjer. Figur 4 Støysonekart for vegtrafikkstøy iht. T-1442, år 2030, 4 meter over terreng. Ramboll

12 (19) STØYUTREDNING Figur 5 Støysonekart for vegtrafikkstøy iht. T-1442, år 2030, 1,5 meter over terreng. Figur 6 Støysonekart for vegtrafikkstøy iht. T-1442, år 2030, 8 meter over terreng. Rambøll

STØYUTREDNING 13 5.2 Fullt utbygd, år 2030 med støyskjerming Figur 7, 8 og 9 viser støysonekart med støyskjerming. Beregningshøyde er 4 meter, 1,5 meter og 8 meter over terreng. Plassering av støyskjermer er markert med blått. Støyskjermen langs Granåsvegen lengst vest har høyde 1,2 meter og skjermen lengst øst har høyde 2 meter. Støyskjermen lengst sør langs Stamrute øst har høyde 2 meter og de to andre lengre nord har høyde 1,5 meter. Høydene er relativt til vegen. Denne støyskjermingen har best effekt på bakkenivå, men også noe begrenset effekt for høyere etasjer. Videre må fasadekonstruksjon for berørte bygg vurderes for å sikre at krav til innendørs lydnivåer fra utendørs støykilder ivaretas. Planløsningen for utsatte bygninger bør vurderes slik at støyfølsomme rom, som for eksempel stue, soverom og kjøkken, vender mot stille side av bygningen. Det kan for eksempel benyttes gjennomgående boenheter for at hver bolig skal få tilgang på rom og eventuelt balkong på stille side. Støysonekartet for 8 meters beregningshøyde viser at noen av bygningene som ligger med kortsiden mot veg vil få noe gul støysone på begge sider av bygget. For at boenheter som plasseres her skal få stille side, er en mulig løsning å utføre lokale skjermingstiltak på balkong. Tiltakene kan være i form av tette rekkverk og tette dekker. Det må sørges for at det skjermes tilstrekkelig slik at fasaden bak blir liggende i hvit støysone. Figur 7 Støysonekart for vegtrafikkstøy iht. T-1442, år 2030 med støyskjerming, 4 meter over terreng. Ramboll

14 (19) STØYUTREDNING Figur 8 Støysonekart for vegtrafikkstøy iht. T-1442, år 2030 med støyskjerming, 1,5 meter over terreng. Figur 9 Støysonekart for vegtrafikkstøy iht. T-1442, år 2030 med støyskjerming, 8 meter over terreng. Rambøll

STØYUTREDNING 15 5.3 Utbygd med 300 boliger, med buss og skjerming, år 2020 Figur 10 og 11 viser støysonekart med trafikkdata for år 2020 med 300 boliger utbygd i sør og buss som går på Stamrute øst. Beregningshøyden er 4 meter og 1,5 meter over terreng. Boligene langs Granåsvegen vil være noe mer utsatt for støy for denne situasjonen sammenlignet med situasjon for fullt utbygd område for år 2030. Det er i beregningene lagt inn tiltak i form av skjermer langs veg, tilsvarende som i kapittel 5.2. Figur 10 Støysonekart for vegtrafikkstøy iht. T-1442, år 2020 med buss og skjerming, 4 meter over terreng. Ramboll

16 (19) STØYUTREDNING Figur 11 Støysonekart for vegtrafikkstøy iht. T-1442, år 2020 med buss og skjerming, 1,5 meter over terreng. 5.4 Utbygd med 300 boliger, uten buss, år 2020 Figur 12 og 13 viser støysonekart med trafikkdata for år 2020 med 300 boliger utbygd i sør, uten buss som går på Stamrute øst. Beregningshøyden er 4 meter og 1,5 meter over terreng. Boligene langs Granåsvegen vil være noe mer utsatt for støy for denne situasjonen sammenlignet med situasjon for fullt utbygd område for år 2030. Boliger langs Stamrute øst vil berøres i mindre grad sammenlignet med fullt utbygd situasjon år 2030. Det er i beregningene lagt inn tiltak i form av skjermer langs veg, tilsvarende som i kapittel 5.2. Rambøll

STØYUTREDNING 17 Figur 12 Støysonekart for vegtrafikkstøy iht. T-1442, år 2020 uten buss og med skjerming, 4 meter over terreng. Figur 13 Støysonekart for vegtrafikkstøy iht. T-1442, år 2020 uten buss og med skjerming, 1,5 meter over terreng. Ramboll

18 (19) STØYUTREDNING 5.5 Eksisterende bebyggelse Eksisterende boliger langs Stamrute øst og tilførselsvegen vil bli mer støyutsatt som følge av utbyggingen. Langs søndre del av Stamrute øst, øst for vegen skal det etableres en voll som har høyde 1 meter over vegen. Vollen fører til at de eksisterende boligene øst for denne ikke havner i gul støysone, men forblir i hvit støysone, også for fullt utbygd situasjon år 2030. Miljøbyen, som ligger sørøst for krysset for Stamrute øst og tilførselsvegen, vil ikke være støyutsatt for situasjon for år 2020. For situasjon for år 2030 vil enkelte av boligene få fasader i gul støysone. Ved rundkjøringen mellom tilførselsvegen og Brundalsforbindelsen vil boligbebyggelsen hovedsakelig bli utsatt for støy fra Brundalsforbindelsen. Boliger som ligger nært tilførselsvegen vil bli noe mer utsatt for støy for fullt utbygd situasjon år 2030, som følge av tilførselsvegen. Det er gjort en overordnet vurdering av støypåvirkningen som følge av tilførselsvegen og en vurdering av skjermingstiltak, med 2 meter høye skjermer (høyde over vegbane) mot nord og sør. Støysonekartene i figur 14 og 15 viser tre ulike situasjoner ved beregningshøyde 4 meter og 1,5 meter over terreng. Trafikktallene i tabell 5 er benyttet. A viser støysituasjonen dersom kun Brundalsforbindelsen er utbygget, B viser støysituasjonen dersom Brundalsforbindelsen og tilførselsvegen er bygget ut, og C viser effekten av 2 meter høye skjermer på nord- og sørsiden av tilførselsvegen. Støysonekart A og B viser av støyen på byggene nærmest rundkjøringen i hovedsak kommer fra Brundalsforbindelsen, og at det for boligbebyggelsen vil være liten forskjell ved utbyggingen av tilførselsvegen. Støysonekart C viser at de planlagte skjermene langs tilførselsvegen vil ha svært begrenset effekt ved 4 meters høyde, siden hovedbidraget av støyen kommer fra Brundalsforbindelsen. Ved 1,5 meters høyde vil støyskjermene ha bedre effekt, og bygningene vil få tilnærmet lik situasjon som med kun Brundalsforbindelsen. Disse beregningene bør revideres i videre planlegging, siden det ikke foreligger detaljerte vegkoter eller informasjon om terrengendringer for Brundalsforbindelsen og påkoblingen mellom vegene, og siden det trolig vil planlegges noe mer skjerming knyttet til Brundalsforbindelsen. Uten denne informasjonen er det ikke hensiktsmessig å detaljplanlegge eventuelle skjermer knyttet til tilførselsvegen. Figur 14 Støyberegning for beregningshøyde 4 meter iht. T-1442 i møtepunkt mellom Brundalsforbindelsen og Tilførselsvegen. «A» viser situasjon for ved utbygging av Brundalsforbindelsen, «B» ved utbygging av Brundalsforbindelsen og Tilførselsvegen. «C» viser støy for begge vegene med ekstra skjerming langs tilførselsvegen. Figur 15 Støyberegning for beregningshøyde 1,5 meter iht. T-1442 i møtepunkt mellom Brundalsforbindelsen og Tilførselsvegen. «A» viser situasjon for ved utbygging av Brundalsforbindelsen, «B» ved utbygging av Brundalsforbindelsen og Tilførselsvegen. «C» viser støy for begge vegene med ekstra skjerming langs tilførselsvegen. Rambøll

STØYUTREDNING 19 6. KONKLUSJON Det er ikke anbefalt å legge støyfølsomme rom mot fasader i gul støysone, men dette er akseptabelt dersom fasade og vinduer isolerer tilstrekkelig mot støy. Trondheim kommunes «Bestemmelser og retningslinjer for kommunens arealdel» 21.2 sier at det kan etableres nye boliger i områder med støynivå L den > db(a) dersom boligen har en stille side og tilgang til egnet uteplass med tilfredsstillende støynivå. Balansert ventilasjon i soverom/oppholdsrom mot støyutsatte fasader fører til at rom har god lufting uten åpne vinduer. Ingen av de planlagte byggene vil ha fasader i rød støysone. Det må sørges for at alle boenheter har tilgang på stille side og utearealer i hvit støysone. Det er gode muligheter for å etablere utearealer mellom byggene i hvit støysone på bakkenivå. Eksisterende boliger som blir mer støyutsatt som følge av utbyggingen må skjermes tilstrekkelig mot støy ved å etablere støyskjermer eller voller langs vegene. Ramboll

Støysonekart - Granås Øst 1 Trafikkgrunnlag for år 2030, beregningshøyde 4 meter over terreng Oppdragsnummer: 1350000805 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L den db(a) > > <= Tegn og symboler Ny bebyggelse Andre bygninger Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Lengde Skala 1:4400 0 20 40 80 120 m Dato: 16.11.2015 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00

Støysonekart - Granås Øst 2 Trafikkgrunnlag for år 2030, beregningshøyde 1,5 meter over terreng Oppdragsnummer: 1350000805 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,5 meter Støynivå L den db(a) > > <= Tegn og symboler Ny bebyggelse Bygninger Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Lengde Skala 1:4400 0 20 40 80 120 m Dato: 16.11.2015 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00

Støysonekart - Granås Øst 3 Trafikkgrunnlag for år 2030, beregningshøyde 8 meter over terreng Oppdragsnummer: 1350000805 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 8 meter Støynivå L den db(a) > > <= Tegn og symboler Bygninger Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Ny bebyggelse Lengde Skala 1:4400 0 20 40 80 120 m Dato: 16.11.2015 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00

Støysonekart - Granås Øst 4 Trafikkgrunnlag for år 2030 med støyskjerming, beregningshøyde 4 meter over terreng Oppdragsnummer: 1350000805 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L den db(a) > > <= Tegn og symboler Bygninger Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Ny bebyggelse Støyskjerm Lengde Skala 1:4400 0 20 40 80 120 m Dato: 16.11.2015 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00

Støysonekart - Granås Øst 5 Trafikkgrunnlag for år 2030 med støyskjerming, beregningshøyde 1,5 meter over terreng Oppdragsnummer: 1350000805 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,5 meter Støynivå L den db(a) > > <= Tegn og symboler Bygninger Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Ny bebyggelse Støyskjerm Lengde Skala 1:4400 0 20 40 80 120 m Dato: 16.11.2015 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00

Støysonekart - Granås Øst 6 Trafikkgrunnlag for år 2030 med støyskjerming, beregningshøyde 8 meter over terreng Oppdragsnummer: 1350000805 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 8 meter Støynivå L den db(a) > > <= Tegn og symboler Bygninger Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Ny bebyggelse Støyskjerm Lengde Skala 1:4400 0 20 40 80 120 m Dato: 16.11.2015 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00

Støysonekart - Granås Øst 7 Trafikkgrunnlag for år 2020 med buss og skjerming, beregningshøyde 4 meter over terreng Oppdragsnummer: 1350000805 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L den db(a) > > <= Tegn og symboler Bygninger Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Ny bebyggelse Skjerm Lengde Skala 1:4400 0 20 40 80 120 m Dato: 16.11.2015 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00

Støysonekart - Granås Øst 8 Trafikkgrunnlag for år 2020 med buss og skjerming, beregningshøyde 1,5 meter over terreng Oppdragsnummer: 1350000805 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,5 meter Støynivå L den db(a) > > <= Tegn og symboler Bygninger Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Ny bebyggelse Skjerm Lengde Skala 1:4400 0 20 40 80 120 m Dato: 16.11.2015 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00

Støysonekart - Granås Øst 9 Trafikkgrunnlag for år 2020 uten buss og med skjerming, beregningshøyde 4 meter over terreng Oppdragsnummer: 1350000805 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L den db(a) > > <= Tegn og symboler Bygninger Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Ny bebyggelse Støyskjerm Lengde Skala 1:4400 0 20 40 80 120 m Dato: 16.11.2015 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00

Støysonekart - Granås Øst 10 Trafikkgrunnlag for år 2020 uten buss og med skjerming, beregningshøyde 1,5 meter over terreng Oppdragsnummer: 1350000805 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,5 meter Støynivå L den db(a) > > <= Tegn og symboler Bygninger Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Ny bebyggelse Støyskjerm Lengde Skala 1:4400 0 20 40 80 120 m Dato: 16.11.2015 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00