E 39 VIK-JULBØEN STØY

Oppdragsgiver Statens Vegvesen Rapporttype Støyutredning Dato 30.09.2016 E 39 VIK-JULBØEN STØY

2-(17) STØY Oppdragsnr.: 1350012396 Oppdragsnavn: E36 Vik - Julbøen Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001 Vik-Julbøen Støy Revisjon 0 1 2 3 4 Dato 15.02.16 11.03.16 31.03.16 28.09.16 30.09.16 Utarbeidet av Håkon Rake Håkon Rake Håkon Rake Håkon Rake Håkon Rake Kontrollert av Ellen Oksavik - - - - Godkjent av Håkon Rake Håkon Rake Håkon Rake Håkon Rake Håkon Rake Beskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 1 11.03.16 Justering av tekst 2 31.03.16 Nummerering av støysonekart og mindre korreksjoner 3 28.09.16 Vurdering av fritidsboliger 4 30.09.16 Vurdering av fritidsboliger Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no

STØY 3 (17) INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. DEFINISJONER... 5 3. MYNDIGHETSKRAV... 5 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG... 8 4.1 Trafikkdata... 8 4.2 Kartgrunnlag og terrengmodell... 8 4.3 Beregningsmetode og inngangsparametere... 8 5. RESULTATER... 9 5.1 Støysonekart Julbøen... 10 5.2 Støysonekart Vik... 11 5.3 Vurdering av fritidsboliger Julbøen... 11 5.4 Oppsummering... 15 6. APPENDIKS A... 16 6.1 Miljø... 16 6.2 Støy en kort innføring... 16 FIGUROVERSIKT Figur 1 Oversikt over ny vegparsell.... 4 Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 6 Figur 3 Angivelse av delkart for støysonekart.... 9 Figur 4 Støysonekart iht. T-1442 for Julbøen... 10 Figur 5 Støysonekart iht. T-1442 for Vik.... 11 Figur 6 Aktuelle områder for fritidsboliger... 12 Figur 7 Støysonekart iht. T-1442 for fritidsboliger på Julbøen 1,5 meter... 13 Figur 8 Støysonekart iht. T-1442 for fritidsboliger på Julbøen 4 meter.... 14 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 5 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 6 Tabell 3 Lydklasser for boliger.... 7 Tabell 4 Lydklasser for boliger.... 7 Tabell 5 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget... 9 Tabell 6 Punktberegninger på fasade.... 14 Tabell 7 Endring i lydnivå og opplevd effekt.... 16 VEDLEGG Vedlegg 1: Trafikktall for Vik, Nautneset og Julbøen Vedlegg 2: Støysonekart Julbøen (X003) Vedlegg 3: Støysonekart Vik (X001) Vedlegg 4: Støysonekart Julbøen fritidsboliger (1,5 meter) (X004) Vedlegg 5: Støysonekart Julbøen fritidsboliger (4 meter) (X005)

4-(17) STØY 1. INNLEDNING I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for parsellen E39 Vik-Julbøen er blitt engasjert til å foreta en kartlegging av støy fra vegtrafikk på vegne av Statens Vegvesen (SVV). Den nye vegstrekningen er et ledd i arbeidet med framtidig ferjefri E39. Vegparsellen omfatter blant annet hengebru og undersjøisk tunell. En skisse av planlagt veg er vist i figur 1 med sort linje. Sort stiplet linje indikerer hvor vegen går i tunell. Vegen går innom Molde, Midsund og Vestnes kommune Grunnlaget for støyrapporten er gjeldene tegninger av nytt vegnett og prognoserte trafikktall for nytt vegnett på planområdet utarbeidet av SVV. Figur 1 Oversikt over ny vegparsell.

STØY 5 (17) 2. DEFINISJONER Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den L p,aeq,t L 5AF Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt veistrekning per år delt på 3 døgn. 3. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Miljødirektoratets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen har sin veileder Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (M-128) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS 8175.

6 - ( 17 ) STØY LOVVERK Plan- og bygningsloven FORSKRIFT ER TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] VEILEDERE STANDARDER RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T- 1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til Klima - og miljødepartementets retningslinje Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder T- 1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan - og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom beby ggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er git t i Tabell 2. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Rød sone Utendørs støy nivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Veg Lden 70 L5AF Lden 85 L5AF L5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseve rdien. Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder.

STØY 7 (17) Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lden, Lp,AFmax,95, Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder Lp,Asmax,95, Lp,Aimax, Ln (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. NS 8175 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med ulike bruksforemål. Tabell 4 er utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for boliger. Tabell 4 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå Lp,AeqT og Lp,AFmax Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder Lp,Aeq,24h (db) 30 I soverom fra utendørs støykilder Lp,Aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. Lp,AFmax (db) natt, kl. 23-07 45 Lp,AFmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien.

8-(17) STØY 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Trafikkdata Ved støyberegninger oppgis det nøkkeltall som beskriver trafikksituasjonen for aktuelle veger, disse er ÅDT (årsdøgntrafikk) Prosentvis fordeling av vegtrafikk for dag/kveld/natt Andel tungtrafikk Skiltet hastighet på vegstrekningene. I denne støyutredningen er det lagt til grunn prognoserte trafikktall for en fremtidig situasjon for år 2040 med nytt vegnett, utbygging av møreaksen og uten bompenger. Alle trafikktall som er anvendt i beregningene er hentet fra en foreløpig trafikkvurdering foretatt av SVV i forbindelse med reguleringsarbeidet. Oversendt trafikkdata for vegparsellene som er anvendt i beregningene er presentert i vedlegg 1. Fartsgrenser for benyttede vegparseller er 110 km/t på E39 og 70 km/t på resterende deler av veg (ramper, rundkjøring og avkjøringer). Tungtrafikkandelen er satt til 10% på alle beregnede veger. 4.2 Kartgrunnlag og terrengmodell Vår terrengmodell er basert på mottatt 3D kartgrunnlag. Alle veglinjer med høyde og bredde for de ulike traseene er lagt inn i modellen. For bebyggelse er det skilt mellom støyfølsom bebyggelse og andre bygninger. 4.3 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy 1. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold Andel tunge og lette kjøretøy Trafikkfordeling over døgnet Vegbanens stigningsgrad Hastighet Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v. 7.3. De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i tabell 5 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, 1996. Håndbok V716 Statens vegvesen, 2000.

STØY 9 (17) Tabell 5 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 1 db 5000 m 4 meter 5 x 5 m 5. RESULTATER Resultatene er presentert i form av støysonekart med rød, gul og hvit sone. Grenseverdiene for fargeinndelingen er i henhold til T-1442. Støysonekartet viser situasjonen i områdene som er omfattet av reguleringsplanen. Støysonekart for vegstrekningene er delt inn i to delkart. Inndeling av støysonekartene vist i figur 3. Støysonekartene er vedlagt denne rapporten i full størrelse for bedre lesbarhet. Det er ikke foretatt beregninger på delen av vegparsellen som går i tunell (rød, stiplet linje). Det er foreløpig ikke beregnet støy for området hvor broen fra Julbøen kommer i land ved Nautneset. I denne fasen er det ikke vurdert støy for oppholdsarealer på bakkenivå. Figur 3 Angivelse av delkart for støysonekart.

10-(17) STØY 5.1 Støysonekart Julbøen Figur 5 viser støysonekart med beregningshøyde 4 meter over terreng for Julbøen (delkart A). Dette er standard beregningshøyde ved støyutredninger. Det er lite støyfølsom bebyggelse i umiddelbar nærhet til ny vegparsell. Bebyggelsen på gnr/bnr 132/1 som ligger sørvest for krysset hvor eksisterende veg kobler seg til ny veg ligger i gul/rød støysone. Det vil være svært utfordrende å skjerme denne bebyggelsen slik at lydnivå ligger under grenseverdien på grunn av nærhet til ny veg og støyeksponering fra flere retninger. Byggene ved gnr/bnr 132/4 er ikke med i beregningene da de ligger direkte hvor ny veg går. Det er forøvrig ikke støyfølsom bebyggelse med nærhet til ny vegparsell på E39. Figur 4 Støysonekart iht. T-1442 for Julbøen med beregningshøyde 4 meter over terreng.

STØY 11 (17) 5.2 Støysonekart Vik Figur 5 viser støysonekart med beregningshøyde 4 meter over terreng for Vik (delkart B). Den nærmeste bebyggelsen til ny veg ligger ved gnr/bnr 48/30 og 58/4. Denne bebyggelsen ligger innenfor gul støysone. Spesielt bebyggelsen ved 48/30 vil være vanskelig å skjerme tilstrekkelig på grunn av nærheten til ny veg og støyeksponering fra flere sider. Byggene ved gnr/bnr 48/33 og 48/125 er ikke med i beregningene da de ligger direkte hvor ny veg går. Selv om mye av bebyggelsen på Vik har forholdsvis stor avstand til ytterkant av gul støysone, bør det utføres nye beregninger ved betydelige endringer av plassering av tunnelmunning og terreng. Figur 5 Støysonekart iht. T-1442 for Vik med beregningshøyde 4 meter over terreng. 5.3 Vurdering av fritidsboliger Julbøen På Julbøen planlegges det to områder for fritidsbebyggelse. Figur 6 viser en angivelse av de aktuelle områdene (BFR_1 og BFR_2). For vurdering av uteareal på eiendommene benyttes støysonekart med beregningshøyde 1,5 meter over terreng. Denne beregningshøyden er standard høyde ved vurdering av støy på utendørs oppholdsareal. Figur 7 viser aktuelt støysonekart med beregningshøyde 1,5 meter over terreng.

12-(17) STØY Figur 6 Aktuelle områder for fritidsboliger BFR_1 På området planlegges det etablering av to fritidsboliger. Området ligger i hovedsak i hvit sone, bortsett fra et høydedrag som er i gul sone. Det planlegges og heve terrenget på tomten med inntil 2 meter. Det vil ha liten innvirkning for støy, og utendørs lydnivå (beregnet 1,5 m over terreng) vil fortsatt ligge under grenseverdien for gul støysone. Innspill til planforslaget fra Fylkesmannen tilsier at tomtene må flyttes noe lengre sør enn vist i figur 6. Slik justering vil også være akseptabelt mht. utendørsstøy jfr. støysonekart (Figur 7). Ved videre detaljering av bygg må gjeldende krav i T-1442 ivaretas. BFR_2 Hovedbygningen fra gnr/bnr 132/4 er planlagt flyttet til område BFR_2. Dette området er i hovedsak innenfor hvit støysone (1,5m over terreng), men mye ligger i gul støysone for nivå 4m over terreng. For dette bygget gjelder følgende krav til støy jamfør T-1442: - Lydnivå utenfor vindu i rom for støyfølsomt bruksformål (L den db). - Lydnivå under grenseverdien for gul støysone på privat uteplass (L den db). Støysonekartet i figur 7 viser området BFR_2 med ny plassering av hovedbygningen (tomt). Med angitt plassering vil lydnivå på uteplass i hovedsak være under grenseverdien. Den lille arealet i gul sone i forkant av fasaden mot sør kommer som følge av bidrag fra bilvegen mot Mordalsvågen og refleksjon fra fasaden. Dette støybidraget vil imidlertid falle bort når ny E39 er etablert og fergesambandet Mordalsvågen-Solholmen legges ned. Bygget vil ha fasader innenfor gul støysone i støysonekartet ved 4 meters høyde (figur 8). Støysonekartet er også vedlagt denne rapporten i helsides format for bedre lesbarhet. Videre er det foretatt punktberegninger på fasade for hver etasjehøyde for å kartlegge lydnivået mer nøyaktig med en mulig plassering av

STØY 13 (17) bygningen. Det er også medtatt punktberegninger for 2. etasje i punkt B og D som eksempel for å vise muligheten for å ha støyfølsomme rom i 2. etasje også på disse fasadene. Beregningene viser at høyeste lydnivå på fasade er L den = db. Dette er under grenseverdien (L den db) på fasade utenfor vindu. Figur 7 Støysonekart iht. T-1442 for fritidsboliger på Julbøen med beregningshøyde 1,5 meter over terreng for vurdering av uteareal på bakkenivå.

14-(17) STØY Figur 8 Støysonekart iht. T-1442 for fritidsboliger på Julbøen med beregningshøyde 4 meter over terreng. Tabell 6 Punktberegninger på fasade. Punkt - etasje L den (db) A 1. etg. 50 A 2. etg. 53 B 1. etg. 47 B 2. etg. (Eksempel) 51 C 1. etg. 50 C 2. etg. 53 D 1. etg. 54 D 2. etg. (Eksempel)

STØY 15 (17) 5.4 Oppsummering Det er foretatt en støykartlegging av støy fra vegtrafikk i forbindelse med regulering av ny vegparsell E39 Vik Julbøen. Hoveddelen av vegparsellen går i undersjøisk tunell og støykartlegging tar for seg områdene hvor vegen går i dagen på Vik og Julbøen. Grunnlaget for støykarleggingen er gjeldende planlagt veggeometri og beregnede trafikktall for år 2040, det vil si situasjonen etter bomfinansiering. For begge områdene er det lite støyfølsom bebyggelse med direkte nærhet til ny vegparsell. Støysonekartet for Julbøen viser at bebyggelsen som ligger sørvest for krysset hvor eksisterende veg kobler seg til ny veg ligger i gul/rød støysone. Støysonekartet for Vik viser at det er noe bebyggelse innenfor gul støysone ved vegkrysset. Støysonekartet viser også at det er forholdsvis stor avstand til ytterkant gul støysone for mye av bebyggelsen på Vik. Det bør likevel utføres nye beregninger ved endring i plasseringen av tunnelmunningen eller veggeometri. Det er vurdert støy på tomter til etablering av fritidsbebyggelse (BFR_1 og BFR_2). Vurderingene viser at BFR_1 er innenfor hvit støysone. Det er vurdert bebyggelse på BFR_2 og støysonekart for 1,5 meter over terreng viser at det vil være uteareal på bakkenivå med lydnivå under grenseverdien. Det er også foretatt punktberegninger på fasade til eksempel på bebyggelse og disse viser lydnivå L den db i både 1. og 2. etasje.

16-(17) STØY 6. APPENDIKS A 6.1 Miljø Ifølge Miljødirektoratet er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 2. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 6.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 7. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Tabell 7 Endring i lydnivå og opplevd effekt. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en halvering av opplevd lydnivå 2 http://www.miljodirektoratet.no/no/tema/stoy/

STØY 17 (17) VEDLEGG Ramboll

Støysonekart Vik - 4 meter over terreng - fremtidig situasjon (2040) X001 Støynivå sonekart L den db(a) > > <= Tegn og symboler Veg Bygning Støyskjerm Beregningsområde Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Oppdragsnr: 1350012396 Oppdragsnavn: E39 Vik - Julbøen Lengdeskala 1:9500 0 50 100 200 300 400 m Dato: 31.03.2016 Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00

Støysonekart Julbøen - 4 meter over terreng - fremtidig situasjon (2040) X003 Støynivå sonekart L den db(a) > > <= Tegn og symboler Veg Bygning Støyskjerm Beregningsområde Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Oppdragsnr: 1350012396 Oppdragsnavn: E39 Vik - Julbøen Lengdeskala 1:4600 0 25 50 100 150 200 m Dato: 31.03.2016 Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00

BFR 1 BFR 2 Støysonekart Julbøen (BFR_1 og BFR_2) - 1,5 meter over terreng - fremtidig situasjon (2040) X004 Støynivå sonekart L den db(a) > > <= Tegn og symboler Veg Bygning Støyskjerm Beregningsområde Område Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,5 meter Oppdragsnr: 1350012396 Oppdragsnavn: E39 Vik - Julbøen Lengdeskala 1:4600 0 25 50 100 150 200 m Dato: 27.09.2016 Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00

BFR 1 BFR 2 Støysonekart Julbøen (BFR_1 og BFR_2) - 4 meter over terreng - fremtidig situasjon (2040) X005 Støynivå sonekart L den db(a) > > <= Tegn og symboler Veg Bygning Støyskjerm Beregningsområde Område Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Oppdragsnr: 1350012396 Oppdragsnavn: E39 Vik - Julbøen Lengdeskala 1:4600 0 25 50 100 150 200 m Dato: 30.09.2016 Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00