Prosjekt velferdsteknologi «Trygg hjemme» Søndre Land og Vestre Toten
Nasjonale velferdsteknologiprogrammet «Samveis «startet i 2013. Være med på å utarbeide verktøy og standarder for at kommunene lettere skal kunne ta i bruk velferdsteknologi på en god måte. Følge - med forskning fra Senter for omsorgsforskning 2
«Trygg hjemme» Kommunene har valgt å starte med utprøving av teknologi som ligger innenfor betegnelsen «Trygghetspakke». Mål Finne ut hvordan trygghetsalarmens potensiale kan brukes for å gi en økt trygghet og selvstendighet for hjemmeboende brukere. Belyse hvilke konsekvenser bruken av slik teknologi vil gi for den enkelte bruker, pårørende, kommunen og samarbeid med næringslivet. Målgruppe Vestre Toten: Eldre som bor hjemme Søndre land: Mennesker med nedsatt funksjonsevne 3
Ulike type sensorer GSM trygghetsalarmer Kartleggingsprosessen Brannrutiner/ Hjelpemidler Spill-teknologi Mobil alarm med alarmknapp og GPS funksjon Andre hjelpemidler fra NAV Hjelpemidler for medisinhåndtering
Universell utforming Dreier seg om å utforme produkter og omgivelser på en slik måte at de blir tilgjengelige for så mange mennesker som mulig for å oppnå et inkluderende samfunn med full likestilling og deltakelse for alle. Det pekes også på at «skal velferdssamfunnet virkeliggjøre verdier som deltakelse, uavhengighet, selvstendighet, verdighet og normalisering, forutsetter det sterk brukerinnflytelse og kontroll over egen livssituasjon». Utforming av velferdsteknologiske løsninger må bygge på prinsipper for universell utforming. Innenfor boligsektoren innebærer dette at man ved nybygging, rehabilitering og ombygging skal vektlegge at både boenheter, fellesområder og utearealer skal være brukbare for et vidt spekter av mennesker: barn, eldre, synshemmede og bevegelseshemmede i tillegg til spreke tjueåringer. Småbarnsforeldre skal kunne ta med seg barn i barnevogn, og ukjente besøkende skal kunne finne fram. Dette gir boligområder som er brukbare for flere og enklere for mange, ved hjelp av tiltak som er nødvendige for noen. (Husbanken) 5
VELFERDSTEKNOLOGI «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltagelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og elles bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.» (NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» ) 6
UTFORDRINGSBILDET Økende andel eldre i samfunnet Fra 13 % personer over 67 år i 2013 til 21 % i 2050 Økende antall personer med kroniske sykdommer Dobling av antall personer med demens til ca. 160.000 i 2050 Underdekning av behov for helsefagarbeidere I dag: Underdekning på 3.000-5.000 I 2035: Underdekning på ca. 57.000 https://www.youtube.com/watch?v=3pw XrlpSsj4 (På Aftenfryd aldershjem får pensjonistene perfekt pleie og omsorg. Ingen klager, ingen er overarbeidet, alt er helautomatisert, og omgivelsene er vakre og luftige. Løsningene er billige og effektive.) 7
Ulike typer teknologi Trygghets og sikkerhetsteknologi Trygg ramme om enkeltindividets liv, mestring av egen helse, Kompensasjons og velværeteknologi Bistand ved hukommelsessvikt, fysisk funksjonssvikt, hverdagen mer komfortabel (Lys, varme, dører etc.) Teknologi for sosial kontakt Kontakt med andre video, talekommunikasjon Teknologi for behandling og pleie Mestre egen helse (eks ved kroniske lidelser) BS,BT,O2 etc. 8
9
Fall alarm Smykke, arm lenke eller sitter i beltet. Utløses ved helling i 60gr vinkel over et vist antall sek og slag mot eks gulvet. En del av flere tiltak. 10
Brannvarsler Rutes gjennom trygghetsalarmsentralen i huset direkte til brannvakt. En del av flere tiltak i hjemmet til bruker. Godt samarbeid med brannvesenet og mottakssentralen. En bruker: Unngått 3 utrykninger til sammen: kr 15 000 Kostnad tjenesten som sikret bruker x 3: 982,- Kostnad mottak pr år: 600,- Kostnad brannvarsler 1500 : 3 år: 500,- Tils 2082,- Gevinst 13 082,- Ved å ha avklart situasjonen gjennom trygghetsalarmens tovegs tale og er det avverget utrykning. Tjenesten har reist for å sikre at bruker har det bra i etterkant. Risiko for brann er en av årsakene til at pårørende «presser på» for sykehjemsplass. Brukere og pårørende opplever stor trygghet og sikkerhet. 11
Mobiltelefon med trygghetsalarm og GPS og evt fallsensor. 12
Mobil alarm med GPS og tovegs tale. Noen brukere har og en aktivert fallalarm integrert. 13
Mobil alarm med GPS. Kan finne bruker som ikke kommer tilbake til avtalt tid på kart via WEB. Kan og sette opp Geofence (utløses når bruker beveger seg utenfor avtalt område) Virker og som telefon da den har SIM kort og man kan ringe opp bruker. Kari: «Nå kan jeg bare ringe han opp på alarmen så han får høre stemmen min når jeg er på jobb, han trenger ikke trykke på noe knapper» Ole: «Nå kan jeg endelig gå på stolpejakt» Forventet gevinster: Fremme et mer aktivt liv, Hindre leteaksjoner, Trygge tjenester, Gi bruker frihet Gi bruker mestring og selvstendighet, Trygghet for pårørende og nærpersoner Bruker ønsker å komme seg mer ut, Bruker ønsker å bevege seg tryggere ute og inne. Har etter 6 mnd. med 6 brukere en måloppnåelse på 63%, (Vær og føreforhold har redusert måloppnåelsen ). Ingen økonomiske besparelser som er målt til nå, men vi forventer at vi har unngåtte økning i tjenesten på sikt., og brukerne får bedre helse. 14
Dør /vindu alarm. Registrerer bevegelse ut og/eller inn. Eks om bruker ikke kommer inn igjen etter 30 min mlm kl 22.00 og 06. 00 15
Dør /vindu alarm og Mobil alarm m/gps. Registrerer bevegelse ut og/eller inn. Eks om bruker går ut mlm kl 22.00 og 06. 00. John bor i omsorgsbolig, han er begynt å bli dement. Han er fysisk sprek og lager seg middag og vasker huset selv, med litt hjelp. Familien er bekymret og ønsker sykehjemsplass da han «tuller» med dag og natt. Han går på butikken kl 02.00 på natten. John har et sterkt ønske om å bo hjemme så lenge som mulig. Han vet han er dement og dette plager han da han føler han mister kontrollen. Hjemmesykepleien er og ser til han flere ganger om natten. Han våkner og blir redd «Jeg våkner og tenker, hvem har tatt nøkkelen til huset mitt og låser seg inn. «Han får døralarm og Mobil alarm med GPS og geofence på natt. Når han går ut ringer alarmen hos alarmsentralen. De ringer han opp på alarmen og sier at det er natt eller ringer tjenesten. Han går da ofte å legger seg. 16
Økonomi hos John På 6 mnd.: Spart tid hos bruker: 88 228,- Spart kjøretid: 72 772,- Spart kilometer: 49 765 Utsatt behov for høgere omsorgsnivå: 255 000,- Unngåtte kostnader på 465 765, - på 6 mnd. Det har vært unngått flere leteaksjoner. (Leteaksjoner «stjeler» ofte av tiden til andre brukere) 17
Sikre riktig inntak av medisiner. 18
Forventet Gevinst på bruk av Pilly: Utsatt behov for økte tjenester Tidlig innsats ift. Demens og hukommelsesproblemer. Mestring og selvstendighet i hverdagen. Frihet. Tryggere medisinering og jevnere serumkonsentrasjon. Unngå stress og belastning ift. å huske på medisinene. Unngå overdosering. Spart tid hos bruker, Spart antall kilometer, Spart kjøretid Vi har 95% måloppnåelse på brukertilfredshet til nå etter 1 års drift. 19
Økonomi på 10 brukere med Pilly Spart 0,65 årsverk som kan brukes til kvalitetsforbedring i tjenesten. Unngåtte kostnader Spart på km: 108 431,- Spart på kjøretid: 194 250 fra base til bruker(kan variere). Spart på tid hos bruker: 116 550 Tils 419 231,- Årlig lisens: 31 548,- Investering og vedlikehold 9 166,- Multidose 14 880,- Både spart og unngåtte kostnader: 363 637,- årlig. 20
Sikre riktig inntak av medisiner med Pilly Greta bor i en omsorgsbolig. Hun er i perioder veldig dårlig og for 2 år siden tok hun for mye medisiner. Da begynte hjemmesykepleien å komme 3 ganger om dagen. Hun syntes dette er slitsomt og føler at hun må være påkledd og at det er ryddig i huset når hjemmesykepleien kommer. Hun har et ønske om å greie dette selv. Hun får Pilly og sier at hun har fått friheten og selvstendigheten tilbake. Kjell bor hjemme med sin kone. Det er stadig konflikter med inntaket av medisiner og det blir mye mas. Han får Pilly som gir han beskjed med høg lyd som han ikke orker å høre lenge på. «Nå kan jeg sitte med morgenkaffen og avisen og ikke tenke på medisinene hans». Hun greier å ha omsorgen litt lengre uten at de får andre tjenester. 21
Digitalt tilsyn: Bevegelsesdetektor. Utløses ved bevegelse. Kan knyttes til høgtaler og/eller gi alarm til andre. Kameratilsyn: Viser personen eller «strekmann» 22
Sengealarm Diverse alarmer som kan utløses ved anfall, fuktighet, fravær av seng. Rutes gjennom trygghetsalarmen eller sykesignalanlegget. Alma bor alene og har falltendens. Hun har besøk av hjemmesykepleien 3 ganger om natten. Hun våkner hver gang de kommer. Når de er gått, sjekker hun låsen på døren og går på toalettet. Hun har problemer med å sove. Når hun akkurat er sovnet kommer hjemmesykepleien igjen. Hun får sengealarm. Hjemmesykepleien slutter med nattbesøkene etter samråd med Alma og pårørende. De sparer 3 besøk om natten som de bruker på andre oppgaver eks alarmer eller avlaster dagvakten. Unngåtte kostnader: Spart km: 6 900,- Spart kjøretid 18 200,- Spart tid hos bruker: 59 100,- Tils på et år: 84 200,- Kostnad sengealarm 7 000,- Spart 77 200,- årlig og Alma er veldig fornøyd. Se filmen om Narvestad: https://www.youtube.com/watch?v=stkfspksshe 23
Motiview (Tatt fra hjemmesiden til Motiviewh.no) Konseptet er at bruker sykler sittende på en stol eller på sykkel og følger med på TV hvor de sykler. Det er laget filmer for «nærområdet» slik at bruker kan gjenkjenne veger, bygninger, landskap. Ofte grunn til mange diskusjoner og minner som drøftes under sykkelturen, noe som også trener hjernen. Ola bruker Motiview som rehabilitering i hjemmet «Jeg syns det er fantastisk! Og jeg blir ikke lei,» sier Ola Melhus. Han er en av landets første som har prøvd trening med Motiview som hverdagsrehabilitering i hjemmet. Oddrun (76) fikk tilbake funksjon i foten etter sykkeltrening Oddrun Skåle (76) har ikke hatt funksjon i den ene foten på ni år. Etter noen måneder med Motiview-trening kan hun igjen løfte foten. - Jeg trodde ikke mine egne øyne, forteller hun. Wenche sluttet å falle da hun begynte å sykle Wenche Gjertsen (75)hadde en hverdag preget av daglige fall. Etter tre måneder med sykkeltrening og Motiview har hun kun falt tre ganger. - Det er reneste åpenbaringen, det er helt utrolig, 75-åringen. Eli Marie (75) slanket 11 kilo med Motiview-konseptet Hun har gått fra å være overvektig til sprek etter at hun flyttet på sykehjem. Motiview-filmene har motivert henne til ukentlig trening, noe som har resultert i en lettere hverdag for både henne og pleierne. Språk og sykkel hånd i hånd Innvandrere får norsk-trening, brukerne får sykkeltrening. Sykkelvert-ordningen i Arendal kommune har blitt en kjempesuksess. 24
Apper på nettbrett, smarttelefon, memo Planner 25
Framtidens sykehjem Hva er behovet og hvordan vil vi arbeide? Styring av eget liv, løpe mindre, slippe å være engstelig Vandrealarm og sensorer 26
Tjenesteinnovasjon En idé kan ikke kalles innovasjon før den er realisert og skaper verdi i folks liv og i organisasjonen. Tjenesteinnovasjon: Tjenestedesign - Gevinstrealisering - Forankring 27
Gevinstrealisering Gevinst verdi som skapes ved å implementere idéen Gevinstrealisering aktiviteter før, under og etter prosjekt som fører til at gevinster blir verdi som skapes ved å implementere idéen. Gevinstoppnåelse er avhengig av klar og strukturert ledelse og endring av holdninger og arbeidsmetoder. 28
Gevinstrealisering Bruker: Større mestring i hverdagen, høgere aktivitet, bedre kvalitet på tjenesten, mer samordnet tjeneste, større brukertilfredshet, mer individuelt tilpassede tjeneste. Ansatte: riktig bruk av kompetanse, bedre tid, bedre organisering, mindre frustrasjon, bedre trygghet for bruker. Kommunen: Reduserte driftskostnader, bedre omstillingsevne, effektiv drift, større bruker/ansatte tilfredshet gir godt omdømme. Spart tid eller penger kan brukes på andre steder som gir bedre tjenester. Gevinstrealisering gir og økt fokus på kvalitative gevinster (vi kan ikke måle dette i kroner og ører) som kommer kommunen og innbyggerne til gode. På Samveis.no og landkartet ligger mye dokumentasjon og verktøy. 29
Trygghets - og omsorgstjenester skal være en kombinasjon av teknologi og god faglig kompetanse. 30