304 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Og hvordan blir det slik, og ikke helt annerledes? På hvilken måte er kunnskap og teknologi knyttet til verdispørsmål, forbruk og policyutvikling? Alt dette er spørsmål som fagemnene innenfor Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (Science and Technology Studies - STS) beskjeftiger seg med. STS er et tverrfaglig, internasjonalt voksende forsknings og studiefelt. Det er opptatt av hvordan teknologi, kunnskap, vitenskap, kultur og samfunn lages, tolkes, brukes og endres i samspill med hverandre. Dette studiet gir deg derfor kompetanse i å analysere sosiale, teknologiske og kulturelle samspillsprosesser; for eksempel omkring innovasjonsaktiviteter, dataspill, bioteknologi, innovasjon, klimakunnskap og miljøpolitikk, design og forbruk. I dag er det sterk vekst innenfor kunnskapsbasert tjenesteyting, og kandidater med STS-kompetanse kan derfor dekke mange og ulike behov i arbeidslivet. De har kunnskap om og erfaring med å jobbe i tverrfaglige grupper, og er egnet til å organisere robuste og åpne teknologi-, kunnskaps- og evalueringsprosesser. I tillegg vil de egne seg til arbeid med detaljerte analyser av teknologi- og kunnskapsprosesser i næringsliv, utredningsarbeid, administrasjon, politikkutvikling, kunnskapsledelse, forskning og innovasjon. BACHELOREMNER I STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN - STS Det tilbys ikke en egen bachelorfordypning i STS, men enkeltemner kan settes sammen til et årsstudium (60 sp.), til et støttefag (45sp) eller brukes som perspektivemner (7,5 sp.), eller som K- emner (7,5 sp.) i sivilingeniørutdanningen.
Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) 305 Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester KULT2201 IKT og kulturendring 15 Vår KULT2203 STS: Ting, natur og tegn II 7,5 1) 2) Vår KULT2204 STS: Ting, natur og tegn I 15 1) Vår KULT2205 STS: Innovasjon, kunnskap og kommunikasjon I 15 1) Høst KULT2210 STS: Innovasjon, kunnskap og kommunikasjon II 7,5 1) 2) Høst KULT2209 STS: Energi, miljø og samfunn I 15 1) 2) Høst KULT2211 STS: Energi, miljø og samfunn II 15 1) Høst Adgangsregulering 1) KULT2203 og KULT2204 har 7,5 studiepoengs overlapp, KULT2205 og KULT2210 har 7,5 studiepoengs overlapp, KULT2209 og KULT2211 har 7,5 studiepoengs overlapp. 2) KULT2203, KULT2210, KULT2211 kan brukes som perspektivemner. Hvilke perspektivemner som er godkjent innenfor de ulike studieprogram, fremgår av studieplanene.kult2210 og KULT2211 er også godkjent som K-emner. Hvilke K-emner som er godkjent innenfor de ulike studieprogram, fremgår av studieplanene. STØTTEFAG I STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG Støttefag er en emnegruppe som består av 45 studiepoeng. Støttefagsordningen innenfor de enkelte studieprogrammene består av obligatoriske, fritt valgte eller anbefalte støttefagsgrupper på 45 studiepoeng. Hvilke støttefagsgrupper som er godkjent innenfor et studieprogrammet, fremgår av studieplanen for det enkelte studieprogrammet. Et støttefag i STS settes sammen av tre av følgende fire emner: KULT2201 IKT og kulturendring (15 sp., vår) KULT2204 Ting, natur og tegn 1 (15 sp., vår) KULT2205 Innovasjon, kunnskap og kommunikasjon I (15 sp., høst) KULT2209 Energi, miljø og samfunn (15 sp., høst)
306 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 ÅRSSTUDIUM I STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN - STS Strukturtabell Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng Høst KULT2205 STS: Innovasjon, kunnskap og KULT2209 STS: Energi, miljø og samfunn I kommunikasjon I Vår KULT2201 IKT og kulturendring KULT2204 STS: Ting, natur og tegn I Årsstudiet i STS gir undervisningskompetanse i samfunnsfag i kombinasjon med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Det kan også brukes som 2. fag (samfunnsfag) i 5-årige Lektormastere. Studenter kan starte på årsstudiet både om høsten og etter jul. MASTER I STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG Læringsmål Masterutdanningen i STS har tre hovedmål: Gi kandidatene inngående kjennskap til sentrale perspektiver innenfor fagfeltet Studier i kunnskap, teknologi og samfunn (Science and Technology Studies - STS) Kvalifisere kandidater til arbeid med teknologi- og kunnskapsprosesser i næringsliv, i utredningsarbeid, i administrasjon, politikkutvikling, kunnskapsledelse, forskning og innovasjon. Gi kandidatene kunnskap om faglige og sosiale dimensjoner ved tverrfaglige prosesser, og om hvordan slike prosesser bør organiseres. Kunnskaper Masterkandidatene i STS har kunnskap om hvordan vitenskap og teknologi utvikles, brukes og implementeres har kunnskap om historiske og samtidige endringsprosesser knyttet til vitenskap og teknologi har kunnskap om hvordan vitenskap og teknologi samspiller med sosiale, politiske og økonomiske aktiviteter i samfunnet Ferdigheter Masterkandidatene i STS kan analysere nye problemstillinger gjennom å se flere tilnærmingsmåter og mulige utfall kan identifisere effekter av vitenskap og teknologi i konkrete sammenhenger kan kunnskapsmekling i forbindelse med tverrfaglige prosjekter og prosesser kan framgangsmåter for å bidra til innovasjon og nyskapning Generell kompetanse: Masterkandidaten i STS kan sette seg inn i og analysere faglige problemstillinger innenfor en relevant etisk ramme
Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) 307 kan gjennomføre prosjekter, inklusive kommunisere med eksperter fra andre fagområder. kan formidle resultater av faglig arbeid både til allmenhet og andre eksperter, muntlig og skriftlig. Opptakskrav Opptakskravet til mastergradsprogrammet i Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) er bachelorgrad eller tilsvarende godkjent utdanning (for eksempel treårig høgskoleutdanning). Det kreves ikke forkunnskaper i STS. Programmet har karakterkrav C. Masterstudiet er primært rettet mot studenter med samfunnsfaglig eller humanistisk bachelorgrad, men er også relevant for studenter med annen bakgrunn (for eksempel fra økonomi, teknologi og naturvitenskapelige fag). Rangering ved opptak Fra og med opptaket studieåret 2013/14 vil søkere som har gjennomført årsstudiet i studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) som del av bachelorgraden gis forrang ved opptaket. Også for søkere i denne kategorien stilles det krav om gjennomsnittskarakter C i fagfordypningen. Emneoversikt master Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering KULT3301 Kultur, kunnskap og modernitet 15 Høst KULT3302 Metode: Kvalitative forskningsprosesser 15 Vår KULT3303 STS: Vitenskap, kommunikasjon og politikkutvikling 15 Høst KULT3304 STS:Teknologi, innovasjon og samfunnsendring 15 Vår KULT3391 Masteroppgave i studier av kunnskap, teknologi og samfunn 52,5 Høst/vår 1) 1) Adgang til emnet forutsetter opptak til masterprogrammet i studier av kunnskap, teknologi og samfunn. Sturkturtabell Oppbygging og struktur i en STS-mastergrad. Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V EiT (enten langsgående eller som 3- ukers intensiv-landsby) (7,5 sp) KULT3391 Masteroppgave i tverrfaglige kulturstudier, spesialisering i studier av kunnskap, teknologi og samfunn (22,5 sp) 3 H KULT3391 Masteroppgave i studier kunnskap, teknologi og samfunn (30 sp) 2 V KULT3302 Metode: Kvalitative forskningsprosesser (15 sp) 1 H KULT3301 Kultur, kunnskap og modernitet (15 sp) Event. EiT som 3- ukers intensivlandsby KULT3304 Teknologi, innovasjon og samfunnsendring (15 sp) KULT3303 Vitenskap, kommunikasjon og politikkutvikling (15 sp)
308 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 Oppbygning og struktur Mastergradsprogrammet i STS består av fire obligatoriske undervisningsemner; to i henholdsvis teori og metode, hver på 15 studiepoeng, og to spesialiseringsemner à 15 studiepoeng. Dessuten Eksperter i team (7,5 sp) og en masteroppgave (52,5 sp). Masterprogrammet bruker i utgangspunktet kun hjemmeeksamen og øvinger som vurderingsform. Deltakelse på forelesninger er derfor en viktig del av opplæringen, og det er i utgangspunktet obligatorisk oppmøte (75 %) på alle masteremner. Alternativt kan studenter som ikke innfrir oppmøtekravet på et emne etter søknad til Institutt for tverrfaglige kulturstudier få avlegge en skoleeksamen i tillegg til hjemmeeksamen i det aktuelle emnet. Oppstart av arbeidet med masteroppgaven gjøres allerede første semester, og dette integreres i metodeundervisningen i andre semester. Instituttet bistår aktivt i forhold til valg av tema, og det anbefales at oppgavetema velges i tilknytning til instituttets forskningsvirksomhet. Det legges opp til at studentene skal ta Eksperter i team som intensivlandsby enten i andre eller fjerde semester av masterstudiet. Det er derfor ingen undervisning i KULT3302 og KULT3304 den perioden EiT-intensivlandsbyer går (uke 3,4, og 5). Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget avsnitt på side 17 i studiehåndboka, samt på EiTs egne nettsider: www.ntnu.no/eit. Studenter på Det humanistiske fakultet kan søke opptak til emnet HIP3000 Humanister i praksis (HiP) som erstatning for Eksperter i team. Det er eget opptak til HIP3000 med særskilte opptakskriterier og begrenset antall plasser (se: www.ntnu.no/hip). De som tas opp til HiP vil få fritak fra EiT i graden.