FON-SAK NR:29/2012 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLERE: KARI MOXNES OG ÅGOT AAKRA ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 29/2012 PhD-utdanninga: Forskriftsendringer, kvalifikasjonsrammeverk, rutiner for godkjenning av program og fagområder Dokument a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Forslag til endringer i PhD-forskriften med virkning fra 1. august 2012 (basert på UHRs anbefalte retningslinjer for PhD-graden) 2. Definisjoner, kommentarer til progresjon mellom nivåene (B, M, PhD) Samletabell med forslag til UMB-nøkkel for PhD-utdanningen ved UMB 3. Forslag til overordnet programbeskrivelse for PhD-utdanningen ved UMB 4. Utdrag fra NOKUT-forskrift om akkreditering av PhD-studium og som kan brukes av institusjonene ved selvevaluering av etablerte studier på PhD-nivå. 5. Fagområdeoversikt, inkl. disputaser 2000-2011. Forslag til vedtak: 1) Forskningsnemnda har følgende kommentarer til forslagene om endringar i PhDforskriften: 2) Forskningsnemnda ber om at Forskningsavdelingen og Studieavdelingen arbeider videre med kvalifikasjonsrammeverket for PhD-utdanningen ved UMB. FoN ønsker konkrete eksempler på til neste møte 5.juni. 3) Definisjon av PhD-program og fagområder i PhD-utdannigen sees i samanheng med kvalifikasjonsrammeverket. Forskningsnemnda ber om at forslag til instituttvise fagområder legges fram i neste møte. Fagområdene defineres i tråd med NOKUTforskriften om akkreditering av PhD-studier. 4) Forskningsnemnda anbefaler at admininstrasjonen kontakter NVH om disse tre sakene, slik at PhD-utdanningen ved NVH og UMB lett kan samordnes i Det nye universitetet. Ås, 27.04.2012 Ragnhild Solheim Forskingsdirektør
Saksframlegg FON-SAK 29/2012 1 Bakgrunn Denne saken inneholder tre saker: 1) Endringer av PhD-forskriften 2) Kvalifikasjonsrammeverket for PhD-utdanningen 3) Rutiner for godkjenning av PhD-program og fagområder i PhD-utdanningen. 1) -3) var oppe til første gangs drøfting i Studienemnda 25.04.2012, vedtak skal fattes i møte 05.06.2012. Vi minner om Forskningsnemndas rolle når det gjelder PhD-utdanningen ved UMB: FoN har overordnet ansvar for å utvikle kvalitetssikringssystemer for forskningsdelen i dr. gradsstudiet. (fra retninglinjene for Forskningsnemnda), og ber Forskningsnemnda særlig vurdere forskningmessige sider av sakene. 1) Endringer av PhD-forskriften I 2011 kom den nasjonale PhD-forskriften i revidert utgave som: Veiledende retningslinjer for graden philosophiae doctor (PhD). ( Anbefalt av Universitets- og høgskolerådets styre 29. april 2011. ) UHRs anbefalte retningslinjer definerer rammene for PhD-utdanningen i Norge og anbefales lagt til grunn ved utforming av institusjonenes forskrifter. Studiedirektøren har nå gjennomgått og justert PhD-forskriften slik at den i all hovedsak er i tråd med bestemmelsene i de nasjonale retningslinjene. Alle vesentlige endringer er gjengitt i vedlegg 1. Endringer av språklig/teknisk art er ikke synliggjort. Det er gjort endringer i følgende kapitler: Kap. 1 Virkeområde Kap. 2 Mål med utdanningen Kap. 5 Opptak Kap. 7 Tidsramme (Avtaleperiode) Kap. 8 Opplæringsdel, utdanningsplan Kap. 9 Veiledning og tilknytning til forskermiljø Kap. 10 Avhandlingen Kap. 18 Prøveforelesningen Kap. 19 Forsvar av avhandlingen (disputas) Kap. 23. Cotutelle-avtaler (inn som nytt kap. 23, forskyvning av de resterende kap.) Nedenfor følger noen presiseringer, og spørsmål som forskningsdirektøren spesielt ønsker FoNs kommentarer til: Kap. 5 Opptak Endringene tydeliggjør at opptakskrav til PhD-utdanningen er femårig mastergrad tilsvarende beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus (dvs. oppnådd læringsutbytte i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse). I de veiledende retningslinjene for PhD-graden åpnes det for at Institusjonen kan stille ytterligere krav til kvalifikasjoner etter kriterier som er åpent tilgjengelig og i tråd med institusjonens rekrutterings-politikk og faglige profil. Hvilken ytterligere spesifisering av opptakskravene er det behov for? De veiledende retningslinjene slår fast at Institusjonen kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger opptakskapasiteten. Er det behov for å fastsette slike kriterier?
Saksframlegg FON-SAK 29/2012 2 5-1 i dagens forskrift er problematisk å håndtere for instituttene: Søkeren skal ha en sterk faglig bakgrunn fra sitt tidligere studium. Karakterene fra høgere grads eksamener (120 stp), skal normalt være i den beste halvdel av studentpopulasjonen. Forskningsdirektøren ber FoN om å kommenter praksis når det gjelder denne bestemmelsen. Kap. 7 Tidsramme/Avtaleperiode Kommentarer til endring i 7-2 Eventuelt pliktarbeid, og pliktarbeidets effekt på avtaleperioden, skal gå fram av avtalen : POA har etter konsultasjon med KD i løpet av våren konkludert med at forskriften For 31.01.2006 nr 102 (http://www2.compendiapersonal.no/stat/compendia_stat.nsf/lawcontent?readform&page=f20060131nr 102 ) tilsier at alt pliktarbeid må avtalefestes når stipendiaten tilsettes for første gang, dvs. at praksis med at stipendiater først får tre års kontrakt, så utfører pliktarbeid og etterpå får forlenget kontrakten, er i strid med forskriften. Studiedirektøren vil presisere dette overfor instituttene. Kap. 9 Veiledning og tilknytning til forskermiljø De nasjonale retningslinjene åpner for at det kan oppnevnes ekstern hovedveileder. Forskningsdirektøren ber FoN diskutere om UMB skal åpne for at PhD-kandidater ved UMB kan ha hovedveiledere som er eksterne (ansatt ved andre institusjoner enn UMB). Studienemnda har kommentert forslagene til forskriftsendringer (Sn-sak 26/2012) som følger (fra utkast til møtebok): SN slutter seg til de foreslåtte endringene med de kommentarene som framkom i møtet, hvor av de viktigste er: - Kap. 5 Opptak Femårig mastergrad er feil betegnelse på opptakskrav, må korrigeres Faglig relevant mastergrad må settes som et krav Ingen ytterligere ønsker om å spesifisere opptakskrav. - Kap. 7 Tidsramme SN ønsker ikke at denne bestemmelsen skal tas inn i PhD-forskriften Eventuelt pliktarbeid, og pliktarbeidets effekt på avtaleperioden, skal gå fram av avtalen. - Kap. 9 Veiledning og tilknytning til forskermiljø SN ønsker ikke å åpne for oppnevning av ekstern hovedveileder 2) Kvalifikasjonsrammeverket for PhD-utdanningen UMBs program for PhD-utdanning er underlagt innføring av kvalifikasjonsrammeverk på lik linje med bachelor- og masterprogrammene. Kvalifikasjonsrammeverket omfatter et sett med læringsutbytter for PhD-kandidater etter endt studium. Her følger fram forslag til (overordnet) UMB-nøkkel for læringsutbytte på PhD-nivå, en nøkkel for PhDutdanning som fanger opp særpreget ved å være PhD fra UMB, på samme måte som for bachelor- og masterstudiene (vedlegg 2). Studienemnda har kommentert UMB-nøkkelen for læringsutbytte på PhD-nivå (Sn-sak 28/2012) som følger (fra utkast til møtebok): SN mener nøkkelen vil være et godt arbeidsverktøy for instituttene, som grunnlag for å kvalitetssikre sine PhDprogram(mer)/fagområder. SN slutter seg til de foreslåtte læringsutbyttebeskrivelsene med de (små) kommentarene som framkom i møtet. 3) Rutiner for godkjenning av PhD-program/-fagområder
Saksframlegg FON-SAK 29/2012 3 UMB må, som akkreditert universitet, sørge for at utdanningstilbudet er i tråd med sentrale lovverk (UHloven m.m.) og UMBs reglement. Det gjelder både ved etablering av nye studier og ved periodisk revisjon. Ansvaret for å kvalitetssikre PhD-utdanningen er delt mellom FoN og SN. UMB skal sikre at PhDutdanningen er i tråd med både det nasjonale kvalifikasjonrammeverket og med kravene til studieprogrambeskrivelser som går fram av «Forskrift om Tilsyn med Utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Tilsynsforskriften)», som ble vedtatt av NOKUT 27. januar 2011. Tilsynsforskriften krever en reell faglig vurdering og kvalitetssikring av innhold og oppbygging av et studieprogram (studieplanen), en vurdering av studieprogrammets navn, fagmiljøet studenten inngår i, forskningsfasiliteter, m.m., se vedlegg 2. Ett eller flere PhD-program og/eller fagområder? UMB har i dag ett PhD-program uten faglige spesifikasjoner (med unntak av Noragric som har beskrevet et fagspesifikt studieopplegg: Development Studies / Environment and Development Studies). Men UMB har en rekke fagområder i PhD-utdanningen (se oversikt i vedlegg 5).En opprydding i fagområder i PhDutdanningen har vært forsøkt tidligere, men gode definisjoner av fagområder for PhD-utdanning foreligger ikke. Iom implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket, har vi nå muligheten til endelig å definere fagområder i PhD-utdanningen. Paraplyprogrammet for PhD-utdanning som UMB har i dag, vil ikke kunne bestå kvalitetssikring i tråd med NKR og Tilsynsforskriften. En mulighet er å kvalitetssikre individuelle utdanningsplan opp imot NKR og Tilsynsforskriften, men det vil være en tungvint og kvalitetsmessig tvilsom løsning. Det første steget i innføring av NKR for UMBs PhD-utdanning og kvalitetssikring av dette, er derfor å bestemme hvor mange PhD-programmer UMB skal ha og den faglige inndelingen av disse. Instituttene må avgjøre dette i samarbeid med SN og FoN. Instituttene avgjør i dag selv hvilke fagområder som PhD-kandidater kan disputere innenfor. Det har helt siden 2008 vært en prosess i gang for å klarlegge dette, uten at det har vært definert spesifikke kriterier. FoN har foreløpig fungert som rådgivende organ og behandlet for eksempel i 2011 spørsmål fra IØR om innføring av filosofi som PhD-fagområde. Pr. i dag er det ikke noe krav om at instituttene skal be FoN eller SN om vurdering eller godkjenning av fagområder. En oversikt over disputaser i årene 2005-2010 (vedlegg 5) viser at UMB har tildelt PhD-graden til 521 kandidater innenfor 103 fagområder. Det har uten tvil sammenheng med at det ikke har vært etablert felles rutiner for etablering av studieprogram/fagområder på PhD-nivå. Studienemnda har kommentert Rutiner for godkjenning av PhD-program/-fagområder (Sn-sak 30/2012) som følger (fra utkast til møtebok): SN ser meget positivt på, og slutter seg til, studiedirektørens foreslåtte tiltak for å kvalitetssikre og synliggjøre UMBs PhDutdanning: - Etablering av rutiner for godkjenning av PhD-program/fagområder med utgangspunkt i Tilsynsforskriftens bestemmelser - At instituttene bes om foreta en hensiktsmessig og robust inndeling av PhD-utdanningen, basert på Tilsynsforskriftens kriterier, og å lage program-/fagområdebeskrivelser som publiseres på instituttenes nettsider innen utgangen av 2012. SN mener at instituttenes UU-ledere og FU-ledere må ta ansvar for dette arbeidet. SN ønsker å drøfte og avklare rolle- /ansvarsfordelingen mellom SN og FoN, med FoN. Denne saken vil bli drøftet mellom SN og FoN i møte 05.06.2011, og legges her fram for første gangs drøfting (orientering) Forskningsdirektørens vurdering De tre sakene som inngår her vil alle bli drøftet når FoN og SN møtes 5. juni. Vedtak er planlagt da.
Saksframlegg FON-SAK 29/2012 4 1) Endringer av PhD-forskriften Det er foreslått endringer i UMBs PhD-forskrift som sikrer at våre bestemmelser for PhD-graden er i tråd med Veiledende retningslinjer for graden philosophiae doctor (PhD), anbefalt av Universitets- og høgskolerådet april 2011. Forskningsdirektøren ber Forskningsnemnda om å kommentere de spørsmålene som er stilt spesielt, og de foreslåtte endringene i den grad det er motforstillinger til disse. 2) UMB-nøkkel for læringsutbytte på PhD-nivå (kvalifikasjonsrammeverket for PhDutdanningen) UMB-nøkkelen for læringsutbytte på PhD-nivå vil være et godt verktøy for arbeidet med innføring avkvalifikasjonsrammeverk med UMB-preg. Det er viktig at tverrfaglighet, innovasjon og internasjonal orientering mot miljø og bærekraftig utvikling, som er bærende elementer i UMBs samfunnsoppdrag og strategier, får en synlig plass og forankring i kvalifikasjonsrammeverket. Det gjenstår en del arbeid med PhD-nøkkelen, og når saken drøftes nå, ønsker Forskningsdirektøren konkrete innspill om kvalifikasjonsrammeverket for PhD-utdanningen. Forskningsavdelingen vil arbeide tett sammen med Studieavdelingen for å få på plass kvalifikasjonsrammeverket i løpet av 2012. 3) Rutiner for godkjenning av PhD-program og fagområder i PhD-utdanningen. UMB bør synliggjøre på en bedre måte enn i dag at vi tilbyr PhD-utdanning innen fagområder med sterke, stabile fagmiljøer og med aktiv forsking av høy kvalitet. Videre, bør UMB vurdere å etablere rutiner for godkjenning av PhD-program og fagområder, og man bør ta utgangspunkt i Tilsynsforskriftens bestemmelser som brukes ved akkreditering av PhD-studier. Hvilken rolle FoN og SN skal ha i program- og fagområdegodkjenning på PhD-nivå må diskuteres. Forskningsdirektøren foreslår at instituttene foretar en hensiktsmessig inndeling av PhD-utdanningen som tilbys og lager program-/fagområdebeskrivelser som publiseres på instituttenes nettsider innen utgangen av 2012. Forskningsavdelingen kan bistå i arbeidet. PhD-programmer og -fagområder godkjennes i tråd med de rutinene som vedtas for dette. Dette arbeidet vil være en reell kvalitetssikring av utdanningen på PhDnivå, samt bidra til å synliggjøre særpreget i UMBs PhD-utdanninger.
VEDLEGG 1 FON-SAK 29/2012 1 Forslag til endringer i PhD-forskriften med virkning fra 1. august 2012 (basert på UHRs anbefalte retningslinjer for PhD-graden) Lenker til relaterte dokumenter UMBs gjeldende PhD-forskrift: http://www.umb.no/statisk/phd-studier/forskrifter/forskrift_for_graden_philosophiae_doctor.pdf Veiledende retningslinjer for graden philosophiae doctor (PhD). Anbefalt av UHRs styre 29. april 2011.: http://www.uhr.no/ressurser/forskrifter-veiledninger-retningslinjer/doktorgrad_- _veiledninger_og_retningslinjer Kap. 1 Virkeområde Fra 1-1 Denne forskriften gjelder PhD-utdanningen som fører frem til graden philosophiae doctor (PhD) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Forskriften omhandler mål, ansvarsforhold, opptak, gjennomføring og avslutning av graden PhD Til Denne forskriften gjelder utdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (PhD) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Forskriften omhandler mål, ansvarsforhold, opptak, gjennomføring og avslutning av ph.d-utdanningen, herunder cotutelle. Kommentarer til endringene: Cotutelle, dvs. samarbeid om PhD-utdanning med annen gradsgivende institusjon, for enkeltkandidater, omtales i ny paragraf i PhD-forskriften (se Kap. 23 nedenfor). Kap.2 Mål med utdanningen Fra 2- PhD-utdanningen ved UMB skal utdanne 1 selvstendige forskere med kvalifikasjoner på høyt internasjonalt nivå, i samspill med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer og i samsvar med anerkjente vitenskaplige og etiske prinsipper. Utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og annet arbeid der det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning. Til PhD-utdanningen ved UMB skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. PhD-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Kommentarer til endringene: Tar høyde for innføringen av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Kap. 5 Opptak Fra 5- For å bli tatt opp som PhD-kandidat må 1 søkeren ha mastergrad eller tilsvarende utdanning godkjent av UMB som grunnlag for opptak. Det kreves dokumentert kunnskap i engelsk. Søkeren skal ha en sterk faglig bakgrunn fra sitt tidligere studium. Karakterene fra høgere grads eksamener (120 stp), skal normalt være i den beste halvdel av studentpopulasjonen. Til For å bli tatt opp som PhD-kandidat må søkeren ha femårig mastergrad, jf. beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. UMB kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. Det kreves dokumentert kunnskap i engelsk. 2. avsnitt: Uendret
VEDLEGG 1 FON-SAK 29/2012 2 Kommentarer til endringene: Tydeliggjør opptakskravene til PhD-utdanningen. Særskilte spørsmål stilt i saksframlegget. Kap. 7 Tidsramme Fra 7-2 Avtaleperioden kan forlenges ved pliktarbeid, permisjoner, lengre sykefravær og dersom utdanningen tas som deltidsstudium eller ved andre uforutsette forhold. En eventuell forlengelse av avtaleperioden kan også følge av andre rettigheter PhD-kandidaten har, for eksempel som arbeidstaker. Endringer i avtaleperioden skal godkjennes av instituttet. Avtaleperiode Til Eventuelt pliktarbeid, og pliktarbeidets effekt på avtaleperioden, skal gå fram av avtalen. Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende. Instituttet kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad fra PhD-kandidaten. Ved innvilget forlengelse kan instituttet sette ytterligere betingelser. 7-4 (UMB har ikke hatt bestemmelser om frivillig avslutning) Ved vesentlig mislighold, så som brudd på etiske regler, manglende progresjon over tid, eller vesentlige endringer i forskningsprosjektet, kan universitetsstyret beslutte at en PhDkandidat må avslutte PhD-utdanningen før den er fullført, og terminere avtalen. Etter avtaleperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til PhD-avtalen. Kandidaten kan likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for PhDgraden. Kandidaten og instituttet kan avtale at PhD-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av PhD-utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater m.v. skal ordnes. Ved vesentlig mislighold, så som brudd på etiske regler, manglende progresjon over tid, eller andre gjentatte eller vesentlige brudd som kandidaten selv rår over, kan instituttet vedta tvungen avslutning av PhDutdanningen før avtalt tid. Kommentarer til endringene: Tydeliggjøring av at pliktarbeid skal være avtalt fra oppstart. Ryddigere omtale av forlengelse. Tydeliggjøring av at det kan forekomme både frivillig og tvungen avslutning av PhDutdanningen, og forhold knyttet til dette. Kap. 8 Opplæringsdel, utdanningsplan Fra 8-1 UMB skal gi alle PhD-kandidater tilbud om opplæring på høyt vitenskapelig nivå. Dersom UMB (beholdes innholdsmessig uendret) Til UMB har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og i henhold til internasjonal standard, med gjennomføring av
VEDLEGG 1 FON-SAK 29/2012 3 8-2 Opplæringsdelen skal inneholde emner tilsvarende 30 til 70 studiepoeng. Emner i opplæringsdelen skal være på 300 (master) eller 400 (PhD) -nivå. Et kurs i forskningsetikk skal inngå i opplæringsdelen. Avlagte eksamener eldre enn 10 år kan normalt ikke godkjennes. et vitenskapelig arbeid, trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode. Opplæringen skal sammen med forskningsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Opplæringsdelen skal inneholde emner tilsvarende 30 til 70 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter oppstart av PhD-utdanningen. Emner i opplæringsdelen skal være på 300 (master) eller 400 (PhD) -nivå. Et kurs i forskningsetikk skal inngå i opplæringsdelen. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen bør ikke være eldre enn 2 år ved oppstartdato. Kommentarer til endringene: Tar høyde for innføringen av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Spesifiserer at noe av opplæringsdelen SKAL tas etter oppstart av PhD-utdanningen. Krav til maks-alder på emner tatt tidligere. Kap. 9 Veiledning og tilknytning til forskermiljø Fra Til 9-1 Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Det skal være en veiledergruppe som består av minst to forskere. Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Det skal være en veiledergruppe som består av minst to forskere, hvor av én oppnevnes som 9-2 Veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse. 9-3 Fra veiledergruppen skal det oppnevnes en hovedveileder som skal være ansatt ved UMB. Hovedveileder har ansvar for at PhD-kandidaten har jevnlig kontakt med sine veiledere. Veiledergruppen har et felles ansvar for den faglige oppfølging av PhD-kandidaten og skal legge til rette for at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø med seniorforskere og andre PhD-kandidater. 9-4 Utdanningsplanen skal ligge til grunn for veiledningen. PhD-kandidat og veiledere plikter å holde hverandre løpende informert om alle forhold av betydning for gjennomføringen av studiet og hovedveileder. Veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor relevante fagfelt og være aktive forskere. Hovedveileder skal ha tidligere erfaring fra, eller opplæring som, veileder for PhDkandidater. Hovedveileder har det faglige hovedansvaret for PhD-kandidaten. Hovedveileder skal normalt være ansatt ved UMB. Dersom det oppnevnes ekstern hovedveileder skal minst én medveileder være ansatt ved UMB. 2. avsnitt: Uendret Utdanningsplanen skal ligge til grunn for veiledningen. Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til fremdriftsplanen. Veilederne plikter å følge
VEDLEGG 1 FON-SAK 29/2012 4 veiledningen. Kvalitetsmessige krav til veiledningen er regulert i gjeldende PhD-avtale. 9-5 Ansvarlig institutt har ansvaret for straks å utpeke ny(e) veileder(e) ved langvarig sykdom, permisjon e.l. opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av forskerutdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid. Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon m.v., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv, etc. Videre bør veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen. PhD-kandidat og veileder kan be ansvarlig institutt om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Instituttet har ansvaret for straks å utpeke ny veileder ved langvarig sykdom, permisjon e.l. Kommentarer til endringene: Åpner for at hovedveileder kan være ansatt ved annen institusjon enn UMB. Krav til at hovedveileder skal ha erfaring og/eller opplæring. Tydeliggjør veiledernes ansvar for å holde seg oppdatert om framdrift m.m. Innhold i veiledningen og mulighet for bytte av veileder omtales i forskriften, mot tidligere bare i PhD-avtalen. Kap. 10 Avhandlingen Fra 10- Avhandlingen kan bestå av flere delarbeider 1 (artikler eller manuskripter). Dersom dette er tilfellet, skal avhandlingen også inneholde et kapittel som i et helhetlig perspektiv sammenfatter og sammenstiller de problemstillinger og konklusjoner som legges frem i delarbeidene, og som dokumenterer sammenhengen i avhandlingen. PhDkandidaten skal være eneforfatter av 10-6 sammenfatningen. Arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere eksamener, kan ikke antas til bedømmelse, med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere sammenhengende arbeider. Til Avhandlingen kan være en monografi eller en sammenstilling av flere delarbeider (artikler eller manuskripter). Dersom (uendret) Dersom avhandlingen er artikkelbasert skal kandidaten normalt være førsteforfatter på minst halvparten av artiklene. Arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere eksamener, kan ikke antas til bedømmelse, med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere sammenhengende arbeider. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med PhD-prosjektet. Avhandlingen kan innleveres for bedømmelse kun ved UMB. Kommentarer til endringene:
VEDLEGG 1 FON-SAK 29/2012 5 Spesifiserer grad av medvirkning fra kandidatens side, at grunnlag for tidligere grader kan inngå i gradsarbeidet og at en avhandling kan leveres kun ved ett lærested. Kap. 18 Prøveforelesning Fra 18- Doktoranden skal holde en prøveforelesning over 1 oppgitt emne etter at avhandlingen er innlevert og godkjent. Emne for prøveforelesningen fastsettes av bedømmelseskomiteen og kunngjøres for doktoranden 10 virkedager før forelesningen. Emnet bør ikke hentes fra sentrale problemstillinger i doktorgradsarbeidet. 18-4 Hvis prøveforelesningen ikke godkjennes, kan doktoranden fremstille seg til ny prøveforelesning og disputas tidligst etter 6 måneder. Til Doktoranden skal holde en prøveforelesning over oppgitt emne etter at avhandlingen er innlevert og godkjent. Emne for prøveforelesningen fastsettes av bedømmelseskomiteen og kunngjøres for doktoranden 10 virkedager før forelesningen. Emnet for forelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen. Paragrafen strykes (utgår)! Kommentarer til endringene: Forsterker kravene til valg av emne for prøveforelesningen. Stryker paragraf som anses unødvendig. Kap. 19 Forsvar av avhandlingen (disputas) Fra 19-1 Tid og sted for disputasen skal offentliggjøres minimum 10 virkedager før disputas, sammen med opplysninger om hvordan avhandlingen er offentliggjort. Til Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent, og innen to (2) måneder etter at institusjonen har funnet avhandlingen verdig til å forsvares. Tid og sted for disputasen skal offentliggjøres minimum 10 virkedager før disputas, sammen med opplysninger om hvordan avhandlingen er offentliggjort. Kommentarer til endringene: Spesifiserer frist for disputas. Kap. 23. Cotutelle-avtaler 23-1 UMB kan inngå samarbeid på PhD-nivå med en eller flere norske eller utenlandske gradsgivende institusjoner i form av cotutelle-avtaler. Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av PhD-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d-kandidater. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og bør bygges på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid. Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig, krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes. Kommentarer til endringene: Samarbeid om PhD-utdanning kan gi utbytte for den enkelte kandidat, og også for de involverte institusjonene. Cotutelle-samarbeid foregår allerede, men det har ikke vært noen omtale av
VEDLEGG 1 FON-SAK 29/2012 6 rammene for dette i PhD-forskriften. Det er allerede laget en (norsk)mal for cotutelle-avtale, som med denne bestemmelsen vil kunne få en formell forankring og godkjenning.
VEDLEGG 2 FON-SAK 29/2012 1 Definisjoner, kommentarer til progresjon mellom nivåene (B, M, PhD) Samletabell med forslag til UMB-nøkkel for PhD-utdanningen ved UMB Definisjoner fra European Qualifications Framework, EQF learning outcomes means statements of what a learner knows, understands and is able to do on completion of a learning process, which are defined in terms of knowledge, skills and competence knowledge means the outcome of the assimilation of information through learning. Knowledge is the body of facts, principles, theories and practices that is related to a field of work or study. In the context of the European Qualifications Framework, knowledge is described as theoretical and/or factual skills means the ability to apply knowledge and use know-how to complete tasks and solve problems. In the context of the European Qualifications Framework, skills are described as cognitive (involving the use of logical, intuitive and creative thinking) or practical (involving manual dexterity and the use of methods, materials, tools and instruments) competence means the proven ability to use knowledge, skills and personal, social and/or methodological abilities, in work or study situations and in professional and personal development. In the context of the European Qualifications Framework, competence is described in terms of responsibility and autonomy. Definisjoner fra «Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk» fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. De læringsutbyttebeskrivelsene som brukes kan oppsummeres som følger: Kunnskaper: Kunnskaper er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker. Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter. Generell kompetanse: Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng. Når læringsutbyttet på PhD-nivå skal beskrives, er det også viktig og merke seg at de ulike nivåene skal representere en progresjon, selv om ikke alle nivåer vil forutsette at forrige nivå er nådd. Progresjonen skal beskrive en stigende grad av kompleksitet. Dette gjelder selve kunnskapen, ferdigheten, situasjonen den skal anvendes i, og forventningene til selvstendighet, analyse, vurdering og nyskapning hos den som anvender kunnskapen og ferdighetene. Progresjonen i NKR må leses både horisontalt og vertikalt. Progresjon vertikalt forstås som progresjon mellom nivåene innenfor hver av kategoriene kunnskap, ferdighet og generell kompetanse. Progresjon horisontalt er for eksempel når noe som er beskrevet som kunnskap eller ferdighet på ett nivå vil kunne være så internalisert på et annet nivå at det beskrives som generell kompetanse.
VEDLEGG 2 FON-SAK 29/2012 2 Samletabellen over rammeverkene fra EHEA-EQF-NKR, forslag til UMB-nøkkel med merknader til de enkelte punktene. EHEA EQF NKR Forslag til UMB-nøkkel Kunnskaper PhD Kandidaten have demonstrated a systematic understanding of a field of study and mastery of the skills and methods of research associated with that field knowledge at the most advanced frontier of a field of work or study and at the interface between fields er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og behersker fagområdets vitenskapsteori og/eller kunstneriske problemstillinger og metoder er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og har inngående kunnskaper om vitenskaplige teorier og metoder knyttet til fagområdet Ferdigheter PhD have demonstrated the ability to conceive, design, implement and adapt a substantial process of research with scholarly integrity have made a contribution through original research that extends the frontier of knowledge by developing a substantial body of work, some of which merits national or the most advanced and specialised skills and techniques, including synthesis and evaluation, required to solve critical problems in research and/or innovation and to extend and redefine existing knowledge or professional practice kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige og/eller kunstneriske utviklingsprosjekter kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid kan drive forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå kan vurdere og analysere ulike teorier, metoder og prosesser i forskning og faglige utviklingsprosjekter i et internasjonalt perspektiv kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier og metoder innenfor fagområdet Kandidaten kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid på internasjonalt høyt nivå innenfor sitt fagområde Har bidratt gjennom original forskning til ny kunnskap som kan publiseres i nasjonale eller internasjonale tidsskrifter med ordning for fagfellevurdering Ta inn tverrfaglighet her? jf. EQF:..at the interface between fields Eller et helt nytt punkt om å se over til og samarbeide med andre fagfelt for å løse problemer relatert til miljø og bærekraftig utvikling. «i et internasjonalt perspektiv» er lagt til. Begrunnes med UMBs samfunnsoppdrag og strategier. Fjerner fortolkninger og dokumentasjonsformer, dette anses dekket av de øvrige begrepene i punktet Tilføyd innenfor sitt fagområde da det er begrenset hvor mye en PhDkandidat kan rekke over på normert tid (3 års utdanning) Dette punktet er sentralt på PhD-nivå, men er tilslørt i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.
VEDLEGG 2 FON-SAK 29/2012 3 EHEA EQF NKR Forslag til UMB-nøkkel international refereed publication are capable of critical analysis, evaluation and synthesis of new and complex ideas kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet kan håndtere kompleksitet, skape overblikk og syntetisere vitenskapelig informasjon En kombinasjon av EHEA og NKR (men bedre forslag mottas med takk!) can communicate with their peers, the larger scholarly community and with society in general about their areas of expertise Generell kompetanse PhD can be expected to be able to promote, within academic and professional contexts, technological, social or cultural advancement in a knowledge based society demonstrate substantial authority, innovation, autonomy, scholarly and professional integrity and sustained commitment to the development of new ideas or processes at the forefront of work or study contexts including research kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon kan kritisk vurdere og gi konstruktiv kritikk på vitenskapelige arbeider innenfor sitt fagområde Kandidaten kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler og kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora kan plassere egen forskning innenfor større faglige og samfunnsmessige sammenhenger kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon Første del av EHEA, Snevret inn og omformulert til en ferdighet som kandidatene bør trene på gjennom hele forskerutdanningen. Krevende!! Ev.: kan formidle forskningsog utviklingsarbeid på en relevant og profesjonell måte uavhengig av informasjonskanal og målgruppe Er noe en PhD-kandidat bør beherske ved avsluttet forskerutdanning Innovasjon tolkes som nytenkning i vid forstand
VEDLEGG 3 FON-SAK 29/2012 1 Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet ved UMB Innledning Dette er en skisse til en overordnet beskrivelse av PhD-utdanningen ved UMB slik den formelt er organisert i dag, som ett (1) studieprogram. Instituttenes samlede tilbud om doktorgradsutdanning innen en rekke fagområder kan på ingen måte kan gjenspeiles i en slik overordnet programbeskrivelse. UMB har ansvar for å synliggjøre de fagspesifikke retningene innen PhD-utdanningen og å sikre og at de er basert på sterke, stabile fagmiljøer med aktiv forsking av høy kvalitet. Et bidrag til det kan være å utarbeide fagområde-spesifikke beskrivelser som viser hvordan utdanningene er bygd opp, hva som særpreger dem og hvilke kunnskaper, ferdigheter og kompetanse UMBs PhD-kandidater har etter endt utdanning. Reglement PhD-utdanningen ved UMB er regulert av Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Universitetet for miljø og biovitenskap med utfyllende bestemmelser, fastsatt av styret ved UMB 5. mars 2009, med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-3 og 3-7. Programmets navn PhD-programmet ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Programmets mål PhD utdanningen ved UMB skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. PhD utdanningen skal gi kandidaten kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Språk På doktorgradsnivå benyttes både norsk og engelsk som undervisningsspråk. Forskningsspråket fastlegges av det enkelte fagmiljø. Publiseringsspråk skal være i samsvar med det som er formålstjenlig innen fagmiljøet. Omfang, grad og kvalifikasjon etter fullført studieløp PhD-utdanningen har en normert tidsramme på tre (3) års heltidsstudier. PhD utdanningen skal gi kandidaten kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets tredje syklus. Etter fullført og bestått PhD-utdanning tildeles kandidaten graden philosophiae doctor (PhD). Eier og kontaktinformasjon Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for PhD-utdanningen ved UMB. Studienemnda (SN) og Forskningsnemnda (FoN) samarbeider om, og har felles ansvar for, PhD-programmet ved UMB. Det enkelte institutt er formell opptaksmyndighet og tilknytningspunkt for den enkelte PhD-kandidat. Samfunnsrelevans Beskrivelse inn her
VEDLEGG 3 FON-SAK 29/2012 2 Opinions Kandidatundersøkelse 2010 (intervju med 92 PhD-kandidater uteksaminert fra UMB i perioden 2005-2009) viste at UMBs doktorgradsutdanning har stor samfunnsrelevans: nær alle PhD-kandidatene har hatt sammenhengende arbeid i mer enn 6 måneder etter fullført grad 94 % av PhD-kandidatene har en stilling som er relevant i forhold til utdanningen over halvparten av PhD-kandidatene er tilsatt i stillinger hvor PhD-grad er et formelt krav i overkant av 3 av 4 PhD-kandidater jobber med forskning og utvikling 4 av 10 PhD-kandidater søkte ikke på arbeid Undersøkelsen viste også at PhD-kandidatene mente de hadde størst utbytte av utdanningen sin i form av trening i å jobbe selvstendig, evnen til analytisk tenkning og ferdigheter innen forskningsmetode og analyse. PhD-utdanningens relevans for arbeidslivet er nærmere beskrevet i utdanningsplanen for den enkelte PhD-kandidat. Opptakskrav For å bli tatt opp som PhD-kandidat må søkeren ha femårig mastergrad, jf. beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. UMB kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. Det kreves dokumentert kunnskap i engelsk. Søkeren skal ha en sterk faglig bakgrunn fra sitt tidligere studium. Karakterene fra høgere grads eksamener (120 studiepoeng), skal normalt være i den beste halvdel av studentpopulasjonen. Opptak skjer fortløpende gjennom hele året. Det enkelte institutt er formell opptaksmyndighet. Søknad om opptak sendes til relevant institutt, på fastsatt søknadsskjema, og skal være innvilget senest 3 måneder etter oppstart. Søknad om opptak skal inneholde: - dokumentasjon av den utdanningen som skal ligge til grunn for opptaket - dokumentasjon av engelskkunnskaper - forenklet beskrivelse av prosjektet (som vedlegg) - redegjørelse for nødvendig infrastruktur - eventuelt ønske om bruk av et annet språk enn engelsk eller norsk i avhandlingen - forslag til hovedveileder - oversikt over finansieringskilder Samarbeid med andre institusjoner UMB har forskningssamarbeid og institusjonelle avtaler med en rekke universiteter og frittstående forskningsinstitusjoner i Norge og i utlandet, se oversikt over nasjonalt og internasjonalt samarbeid. UMB kan inngå samarbeid på PhD-nivå med en eller flere norske eller utenlandske gradsgivende institusjoner i form av cotutelle avtaler. Med cotutelle avtaler menes felles veiledning av PhD kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d kandidater. Internasjonalisering og utvekslingsmuligheter
VEDLEGG 3 FON-SAK 29/2012 3 UMB skal legge til rette for at PhD-utdanningen inkluderer studie- eller forskningsopphold i et annet land. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått PhD-utdanning ved UMB, har oppnådd følgende læringsutbytte i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper kandidaten er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og har inngående kunnskaper om vitenskaplige teorier og metoder knyttet til fagområdet kan vurdere og analysere ulike teorier, metoder og prosesser i forskning og faglige utviklingsprosjekter i et internasjonalt perspektiv kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier og metoder innenfor fagområdet Ferdigheter kandidaten kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid på internasjonalt høyt nivå innenfor sitt fagområde Har bidratt gjennom original forskning til ny kunnskap som kan publiseres i nasjonale eller internasjonale tidsskrifter med ordning for fagfellevurdering kan håndtere kompleksitet, skape overblikk og syntetisere vitenskapelig informasjon kan kritisk vurdere og gi konstruktiv kritikk på vitenskapelige arbeider innenfor sitt fagområde Generell kompetanse kandidaten kan plassere egen forskning innenfor større faglige og samfunnsmessige sammenhenger kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler og kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon Studiedirektørens kommentar: En slik overordnet beskrivelse av læringsutbyttene sier ikke noe om hva som er særtrekket ved de x antall ulike PhD-utdanningen(e) som UMB tilbyr og beskrivelsene må derfor gjøres fagområdespesifikke Studiets innhold og oppbygging PhD-programmet omfatter: - et selvstendig forskningsarbeid i samarbeid med veiledergruppen og eventuelt andre forskere - en godkjent opplæringsdel - deltakelse i aktive forskermiljøer, nasjonalt og internasjonalt - faglig formidling som er nært knyttet til doktorgradsarbeidet - utarbeidelse av en doktorgradsavhandling basert på forskningsarbeidet UMB har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og i henhold til internasjonal standard, med gjennomføring av et vitenskapelig arbeid, trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode.
VEDLEGG 3 FON-SAK 29/2012 4 Opplæringen skal sammen med forskningsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. PhD-kandidaten lager i samarbeid med veiledergruppen en utdanningsplan som skal inneholde: - fullstendig prosjektbeskrivelse for forskningsoppgaven - fremdriftsplan for gjennomføring av forskningsdelen - fremdriftsplan for gjennomføring av opplæringsdelen inkludert emnebeskrivelser - eventuelle planer for opphold ved andre, herunder utenlandske universiteter, forskningsinstitusjoner eller virksomheter - publiseringsplan Instituttet godkjenner utdanningsplanen. Inndeling og beskrivelser må vurderes: Forskning, formidling, deltakelse i forskningsmiljø,(internasjonalisering), avhandlingsarbeid Arbeidet med doktorgradsavhandlingen skal foregå under individuell veiledning. I løpet av PhD-utdanningen skal kandidaten i samarbeid med instituttet gjennomføre minst tre seminarer. Formålet med seminarene er å sikre at PhD-kandidaten kommer raskt i gang med doktorgradsarbeidet, får synliggjort sin progresjon og får diskutert faglige og praktiske utfordringer i prosjektet, med et bredere publikum enn veiledergruppen. Startseminaret holdes før utdanningsplanen sendes inn til behandling, midtveis-seminaret etter 1,5-2 år, og sluttseminaret når arbeidet med avhandlingen nærmer seg ferdigstilling. Ytterligere beskrivelse inn her Opplæringsdelen Opplæringsdelen skal inneholde emner tilsvarende 30 til 70 studiepoeng. Emner i opplæringsdelen skal være på 300 (master) eller 400 (PhD) -nivå. Et kurs i forskningsetikk skal inngå i opplæringsdelen. Dersom UMB ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at PhD-kandidaten får egnet opplæring ved andre institusjoner eller enheter som gir godkjent PhDutdanning. I emner der det ikke foreligger egnet undervisningstilbud, kan fritt emne på 400-nivå godkjennes som en del av opplæringsdelen. Opplæringsdelen skal være gjennomført og godkjent av instituttet før avhandlingen innleveres. Ytterligere beskrivelse inn her Studiets innhold og oppbygging NOKUT sier følgende om denne delen av programbeskrivelsen/studieplanen: En redegjørelse for studiets innhold og oppbygging må vise forholdet mellom obligatoriske og valgfrie deler og spesialiseringer. Det må tydelig fremgå hvilke deler av studiet, faglig og/eller pedagogisk, som støtter utvikling av kvalifikasjoner som er beskrevet som læringsutbytte. En redegjørelse for studiets innhold og oppbygging skal også inneholde en omtale av studiets bredde, dybde og indre faglige sammenheng. NOKUT anser avhandlingen som en del av den obligatoriske opplæringen.
VEDLEGG 3 FON-SAK 29/2012 5 Ordninger for utveksling og internasjonalisering Det skal også beskrives i hvilken grad og hvordan det legges til rette for at PhD-kandidaten får internasjonal erfaring, for eksempel gjennom opplæring eller deltakelse i annen forskningsrettet aktivitet. Studiedirektørens kommentar: Dette synliggjør behovet for å utarbeide fagområdespesifikke beskrivelser Arbeids- og undervisningsformer Beskrivelse inn her NOKUT sier følgende om denne delen av programbeskrivelsen/studieplanen: Studiets arbeids- og undervisningsformer skal være egnet til å oppnå læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen. Studiets arbeids- og undervisningsformer omfatter alle former for tilrettelegging i studiet fra forelesninger til selvstudium. Forskningsoppgaver, annet selvstendig arbeid og eventuell praksis som inngår som del av studiet, skal også redegjøres for. Studiedirektørens kommentar: Dette synliggjør behovet for å utarbeide fagområdespesifikke beskrivelser Eksamensordninger og andre vurderingsformer Graden philosophiae doctor tildeles på grunnlag av: - godkjent opplæringsdel - godkjent vitenskapelig avhandling - godkjent prøveforelesning over oppgitt emne - godkjent forsvar av avhandlingen i en offentlig disputas Til å bedømme avhandlingen, prøveforelesningen og disputasen, oppnevner rektor på fullmakt fra universitetsstyret, og etter forslag fra instituttet, en komité med minst 3 sakkyndige medlemmer. Ytterligere beskrivelse inn her NOKUT sier følgende om denne delen av programbeskrivelsen/studieplanen: Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal være egnet til å vurdere i hvilken grad studentene har oppnådd læringsutbyttet. Studiedirektørens kommentar: Har vi behov for å utvikle nye vurderingsformer? PhD-utdanningens kopling til forskning og faglig utviklingsarbeid Beskrivelse inn her NOKUT: Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning og faglig utviklingsarbeid, tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Bestemmelsen stiller krav til tydelig sammenheng mellom studiet og FoU-arbeidet som utføres. Intensjonen er å tydeliggjøre UH-lovens krav om at høyere utdanning skal være FoU-basert. Kvalitetssikring av PhD-programmet Beskrivelse inn her
VEDLEGG 4 FON-SAK 29/2012 1 Utdrag fra forskriftsbestemmelser som NOKUT bruker ved vurdering av søknader om akkreditering av PhD-studium, og som kan brukes av institusjonene ved selvevaluering av etablerte studier på PhD-nivå. Kriterier PhD-studium, Tilsynsforskriften (vedtatt av NOKUT 27. januar 2011): 2-3 f) Institusjonen skal ha en stabil forskerutdanning og selvstendig rett til å tildele doktorgrad på minst fire fagområder. To av disse skal være sentrale i forhold til regionale virksomheters verdiskapning, samtidig som fagområdene har nasjonal betydning. 1. For minst to av doktorgradene skal institusjonen ha jevnlig opptak av et rimelig antall kandidater og kandidater som disputerer innen rimelig tid. 2. For de resterende doktorgradene skal institusjonen ha opptatt et rimelig antall kandidater som i minimum to år har hatt tilfredsstillende progresjon i doktorgradsløpet. 4-1.1.a Det skal foreligge et reglement for studiet 4-1.3 Det skal redegjøres for forventet studentrekruttering i forhold til å etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og i forhold til stabilitet i studiet. 4-1.5. Der deler av studiet foregår utenfor den institusjonen som utsteder vitnemål, skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. 4-2 Plan for studiet 1. Studiet skal ha et dekkende navn 2. Studiet skal beskrives med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelse: a. Læringsutbyttet skal være beskrevet som det en kandidat skal ha oppnådd ved fullført utdanning i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. b. Studiets relevans for arbeidsliv skal være tydelig. c. Studiets innhold og oppbygging skal tilfredsstillende relateres til læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen. d. Studiets arbeids- og undervisningsformer skal være egnet til å oppnå læringsutbytte slik det er beskrevet i planen. e. Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal være egnet til å vurdere i hvilken grad studentene har oppnådd læringsutbyttet. 3. Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning og faglig utviklingsarbeid, tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. 4. Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering relevant for studiets nivå, omfang og egenart. Planen skal vise at studiet har tilstrekkelig faglig nivå, bredde og dybde og indre faglig sammenheng Av planen skal det framgå hvordan studiet knyttes opp mot fagområder med tilstrekkelig bredde og klar avgrensning til andre fagområder Planen skal vise studiets faglige mål, opptaksgrunnlag og hva studiet kvalifiserer til Planen skal beskrive obligatoriske og valgfrie deler Universitetet for miljø- og biovitenskap Forskningsnemnda Møtedato 03.05.2012