Medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening.

Medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening.

INSEKT-NYTT Postboks 1701 Rosenborg 7001 Trondheim Postgironummer: 5 91 60 77 Trykkeri: Bkonomitrykk, Bodm. I REDAKS JONEN: ODDVAR HANSSEN (RED, J0RN N I KOLAYSEN OVE BERGERSEN TROND NORDTUG ANNE LOHRMANN Forsidebildet: En rad rovmidd tilharende underorden Prostigmata. Foto: Tor Alvheim. Fra redaksjonen... 3 NEF's formann har ordet... 4 Alvheim, Tor: Forsidedyret... 6 Nikolaysen, Jmrn & Rognes, Knut: Om ekskursjonen ti1 Smrlandet 20.-23. mai 1983... 10 Regnverssider... 16 Aarvik, Leif: Litt om norske microlepidoptera... 18 Fra foreningen... 22 Borgersen, Bjmrnar: Gode insektlokaliteter... 26 Opprop... 28 Konkurransedyret... 31 - - - - ---- STBTT VARE ANNONSBRER, DE STBTTER OSS, - - - ----

FRA REDAKSJONEN Kort kid etter at forrige nummer var sendt ut, fikk vi den sorgens nyh9t at NEF's scaknad om driftsstcatte fra Miljcaverndepartementet var avsldtt. Dermed ble det klart at planlagte fargebilder pd Insekt-Nytt's forside na midlertidig md slcayfes. En stcarre klump A svelge, er mangelen pa annonser. Flere av de tidligere mer eller mindre faste annonscarene vdre var ikke interessert i A stcatte oss denne gang. I-N-redaksjonen sliter for tiden for a 6 endene ti1 a mcates, og vi hdper fortsatt pd hjelp ti1 skaffe annonscarer. Dette ville lette arbeidet for oss, slik at vi kan 8 brukt mer tid pd innholdet, og dermed lage et bedre medlemsblad. Det hat imidlertid ogsa skjedd gledelige ting i det siste. Her forleden dag fikk vi et hyggelig brev fra var sekretar, som kunne melde om hele 28 nye medlemmer etter nyttar - en cakning pa nesten 10 %. Det er dessuten opprettet en ny lokalforening i Tromsm. Dette tyder pa at den cakte aktiviteten sentralt i foreningen, gir gode resultater ogsa pa lokalplanet. Vel, ha en fortsatt god sommer kjare medlemmer!! RED.

NEF's FORMANN HAR ORDET MILJBVERN, EKSOS OG SOMMERFUGLER, Ogs6 i Hr har Miljcaverndepartementet fordelt innpa 6n million kroner i stotte ti1 organisasjoner som fremmer Departementets milsettinger. Blant scakerne om slik stotte var Norsk Entomologisk Forening. VHr forening fikk imidlertid avslag pa sin soknad om 20000 kroner. NB er det vel alleid slik at forsmhdde scakere er opprcart over avslaget og finner det urimelig og urettferdig. VHr reaksjon ph Departementets avslag er i s5 mate intet unntak. I velkjent stil ble Norsk Ornitologisk Forening tildelt hele 130000 kroner. Dette er det ikke noe d si p$ bortsett fra at det utvilsomt hadde vart mulig H foreta en noe mer balansert priori- tering mellom to foreninger som begge arbeider innenfor biologi- sektoren av miljavernet. Vi vet at Miljoverndepartementets naturvernavdeling gikk inn for H tilgodese oss rned et rimelig belop, men at dette ble underkjent av andre instanser i departe- mentet. I disse instanser er det juristene som dominerer, og vi velger 5 tolke den foretatte fordelingen som et utslag av de departementale juristers enfoldige forhold ti1 natur og biologi- sektoren av miljovernarbeidet: Fugler er koselige a se pd fuglebrettet pa kalde vinterdager, og sa synger de sa vakkert i hovedstadens parker om sommeren. Det horeslike inn i lesesalene pb Det Juridiske Fakultet. Insekter er derimot en plage: Mygg pi golfbanen pd Bogstad og klegg og fluer p6 badestranden pd Hanko. Hvordan kan man beskjeftige seg rned slikt? I trad rned denne filosofi har Miljodepartementet ogsd gitt betydelig stotte ti1 organisasjoner, hvis forhold ti1 tradisjonelt miljovern md sies vare noe anstrengt. Blant annet har en organ- isasjon for motorbdter, som pavirker v6rt miljo rned stoy og eksos, blitt tildelt kr. 70 000.-. Vi vet ikke hvilke miljcavernrelevante prosjekter disse organisasjonene arbeider med, Men vi vet at stotten ti1 fugleforeningen er begrunnet rned at den gjennom med- lemmenes registreringsarbeide sparer departementet for store utlegg. Vi finner i denne forbindelse grunn ti1 H minne om at vhr forenings medlemmer i 80 6r har utfort et omfattende registrer-

ingsarbeide, som overfladiggjar bruk av omfattende midler pd de angjeldende omrader. Og i en Miljaforvaltningssammenheng er registrering av insekter minst like viktig som registrering av fugl. Dessuten drives det i foreningens regi en rekke vernerelevante undersakelser med ststte bade fra Miljsverdepartementets naturvernavdeling og Verdens Villmarksfond. ~e.t kan imidlertid virke som om Miljaverndepartementets jurister hadde funnet oss mere ststteverdige om vi istedet hadde drevet med motorcross. Departementets veier er i sannhet uransakelige! Hilsen Kart Erik Zachariassen Organisasjoner son har mottatt driftsst0tte fra Miljeverndep. 1983. Norges Velforbund... kr. Norsk Forening mot St0y... kr. Samarbeidskontoret for Frittstaende Vassdragsvernegrupper.. kr. Norsk Vannforening... kr. Samarbeidsrddet for Naturvernsaker... kr. Natur og Ungdom... kr. Norsk Ornitologisk Forening... kr. Norsk Forening for Bolig og Byplanlegging... kr. Hold Skjmgsrden Ren... kr. Norges Kart-tekniske Forbund... kr. Forbundet Kysten I... kr. Norsk Motorbatforbund... kr. Disse opplysningene er gitt pr. telefon fra departementet, og det kan ha sneket seg inn feil bade med hensyn ti1 belep og navnet pa organisasjonene.

FORSIDEDYRET EN R0D ROVMIDD AV UNDERORDEN PROSTIGMATA Alle har vel sett disse rade smd lynraske dyrene. De kan av og ti1 opptre i store mengder. Denne midden hmer ti1 underorden Prostigmata (Krantz). Systematikken for midd (Acari) er vanskelig og mye er ennd ukjent innen dette feltet. Dette er forsdvidt ikke noe rart, ndr man ser pa det enorme mangfoldet i form, habitat og adferd man finner hos Acari. De ncrbeslektede gruppene ti1 Acari, b1.a. edderkopper, vevkjerringer og skorpioner er predatorer. Mange middgrupper har imidlertid utviklet seg langt forbi dette stadiet. Noen midd er utelukkende phytofage (planteetere), mens andre kan vsre ytre eller indre parasitter hos bade virveldyr og virvellase dyr. Midd finnes i alle slags omgivelser fra mrken, tundraomrdder og fjelltopper ti1 havbunn. Pd basis av form, stmrrelse, struktur og adferd, er omtrent 30 000 arter fordelt pa 1700 slekter, beskrevet (Radford 1950). Det er blitt ansldtt at det kan finnes opptil en halv million flere ubeskrevne arter. Figur 1: Midd fra'familien CheyZetidae er med fa unntak frittlevende predatorer, slik som representantene fra de andre edderkoppgruppene er. Dette regnes evolusjonsmessig qom et primitivt trekk. Figuren er hentet fra Krantz 1975.

Figur 2: Skisse av et innsamlingsapparat for midd, en "MacFayden high-radient exstrac- tor ". A: VARMEKIL.DE B: TRINNLOS REGULATOR AV VARMEKILDENS STILLING (HQYDE OG VINKEL) c: VARMESTRALING D: ISOLASJON AV ISOWR El: INNL0PSVENTIL FOR KJBLEVANN E2: UTL0PSVPNTIL FOR KJBLEVANU F: OPPSAMLINGSGLASS MED FIKSERINGSVRSKE G: KJOLEVANN H1: RIST SOM ISOLASJONS- LAGET WILER PA HZ: RIST SOM GLASSENE HENGER I I: PVC-RING MED JORD- El F G L A E2 PRBVE Mange midd kan parasittere pd mennesket eller husdyrene, og derved ogsa overfare alvorlige sykdommer. Som et av mange eksempler kan nevnes den blodsugende midden Ornithoderos moubata, som i Afrika overfarer en "Spirochaete Borrelia duttapi" som fmrer ti1 "human relapsing fever". Den samme arten synes ogsd d overfare svinefeber-viruset hos husdyr. Midd er for det meste sveert smd (ned ti1 ca. 0,2 mm), og skal man studere disse dyrene er man derfor svart ofte nadt ti1 d montere dem pd objektglass og studere dem i mikroskop. Selve innsamlingen krever ogsd ofte spesielle teknikker. Her nevnes kort endel viktige innsamlingsmetoder. De jordlevende former som ofte er svart tallrike og representert med mange arter, drives effektivt ut med en varme-/lyskilde over en jordprave og et oppsamlingsglass under. Se figur 1. For fd med overflateformer kan man ogsd i felten bruke den enkle metoden d skjare av et par centimeter tykt jordlag, og sld og riste dette over et hvitt papir eller laken. Deretter kan dyrene plukkes opp med en fin pensel og plasseres i fikseringsvaske. Ved innsamling fra planter og andre habitater kan det vare praktisk d handplukke ved hjelp av en handlupe og en fin pensel. Akvatiske midd kan vare frisvemmende, bentiske (fastsit-

Figur 3: En vannymfe befengt med "nymphochrysalider". Foto: forfatteren. Figur 4: En vannl~lpera l l d e l e s overgrodd med "nymphochrysalider". Det merkel i g e var a t dyret ikke sh ut t i 1 H ha noen f y s i s k e handicap av middangrepet. Foto: forfatteren.

Figur 5: "Nymphochrysalide" av vann-midd, med en del av den utviklende vist ved et kutt i larvehuden. Figuren er hentet fra Krantz 1975. tende) eller parasittiske. Fritt- svammende midd kan samles inn ved d bruke smd hdver med planktonduk. Larvene ti1 vannmidd er ofte para- sittiske pd akvatiske eller semi- akvatiske insekter og pa blatdyr. Ved d granske teger, biller, ayen- stikkere eller vannymfer vil vi of te oppdage sekkformete hvite eller orange "nymphochrysalider" som er larvehud med en dannende nymfe under. Se figur 3, 4 og 5. Gjellene og siphonet ti1 blatdyr kan ogsd inneholde teleio- chrysalider som er nyfehud som de voksne dannes under. Nhr midd skal studeres under mikroskop bar de monteres i vaske pi et objektglass med et dekkglass over, det bar dessuten lakkeres med for eksempel neglelakk rundt kanten pi dekkglasset. Den mest brukte monteringsvaeske er Hoyers medium som bestir av: Destillert vann Gummi arabic. (kryst. ) Chroral hydrate Glycerin Hoyers medium kan du fi kjapt ingredienser ti1 (og tillaget) pb apotek. LITTERATUR Krantz, G.W., 335 s. 1975. A manual of Acarology. Fourth printing. Oregon, USA. Forfatterens adresse er: Skjetnemarkvn. 11 D, 7081 Sjetnehaugan.

OM EKSKURS JONEN ti1 Ssrlandet 20. - 23. mai 1983 Tromaya utenfor Arendal var dstedet for NEF's landsomfattende ekskursjon nd i mai. 0ya har mange smd "typiske s~rlandsidyllern med bergknauser, smd vann og fjordarmer, omkranset av frodig lavskog, noe barskog og sivkratt. Her og der, flettet inn i landskapet, ligger de smd karakteristiske hvite sarlandshusene. Overnattingen var lagt ti1 et smdbruk i familien Simonsens eie (v/jan Henrik Simonsen, 2001. museum, Oslo). De nsr 30 deltagerne fikk alle hodet under tak, med unntak av 6n; lysfellesjefen Bjarn Arve Sagvolden fra Rollag, sorn av egen fri vilje la ute i telt under en lekk himmel. Det farste dagnet passerte uten starre variasjon i vaerarten; tesil-regn. Innsamlingen foregikk i spredt uorden, og uten de resultater sorn ville vsrt skrevet p$ festblankett. Starst utbytte fra denne perioden (og generelt under hele turen), hadde fluefolket. Se artslisten som Knut Rognes presenterer ti1 slutt. Upassende var og noksd elendige fangster pd lysfellen klarte ikke d bringe Rollags store sann ut av fatning sorn naturlig muntrasjonsrad. Mens han sitter i sin feltstol i utkanten av "slagmarken" og dirigerer sine tropper (bestdende av naboens ivrige sann), trekker foreningens mer prominente billesamlere og andre dagaktive medlenuner innendar s. Inne foregdr diverse aktiviteter, sorn matlaging, bestemmelse av materiale, diskusjonsgrupper, lystige lag, soving, osv.. Her blir nye kontakter knyttet, ideer fremlegges, planer legges for andre turer langs nye horisonter. Her er alle alderstrinn representert; fra barn og unge, ti1 ikke fullt sd unge. To hele familier, derav formannen med familie, ant veien hit, og siden ekskursjonen ble planlagt sorn en familietur, skapte dette et langt friskere sosialt samvat. Natt ti1 sendag var ikke gammel far lysfellesjefen tradte inn darlpningen og ville forsre bort en gaffelstjert. Selv var han ikke interessert i arten; han hadde sett den far - pdstod han. Samtidig gikk diskusjonen livlig i en krets av stuen, omkranset av tilh~rere, kastet de "duellerende' standpunkter mot hverandre, og for de sorn gikk derfra var artsbegrepet blitt enda mer uklart enn far.

Pigur: Ti1 venstre, Bans i typisk trebukk-leter-positur. Ti1 hayre Jan Henrik i selskap med Karl Erik, Mona og Camilla, som,alle koser seg Ute i felt. Foto: Jsrn. S~ndag kunne man vdkne ti1 dyd i noe som lignet pent var. Fremdeles med noe vind og uten den altfor grusomme varmen, ble alle krefter samlet for en felles utfart. Tydelig kunne man se at den noe sene vdren og den nevnte vaerarten kraftig bremset p& a ll insektaktivitet. Endel forventede arter ble funnet, deriblant valsehjorten. Pluss en liten rar trebukk ved navn Pogonocherus hispidus. Desverre mangler artslister over andre grupper enn fluer. For bille- og sommerfuglfolket, ble nok heller ikke s0ndagen den rike opplevelsen. Pa ettermiddagen (som p& lardag) ble det felles middagsbespisning som munnet ut i spredte aktiviteter. En av vdre nyere medlemmer, tegneren Tom Gundersen, ble under frivillig tvang og i a ll hemmelighet, satt ti1 d tegne skisser av intetanende deltagere. Deltagerne p&,ekskursjonen kom stort sett fra Bstlandet, Serlandet og det serlige Vestlandet - som f. eks. Stavanger. Men noen langveisfarende fra Trondheim ant ogse veien ned ti1 Tromaya. Litt synd er det at plasseringen av ekskursjonen, ikke

gir medlemmer fra Nord-Norge anledning ti1 & viere med. Reisen blir ganske enkelt for kostbar, og for tidkrevende. Mandagen kommer og fffrer med seg oppbrudd for de fleste, dog har noen tenkt b fortsette samlingen utover. Etter en hektisk fotografering av en samlet avtroppende garnison, kunne man kon- Over: Hans Olsvik, i Tom Gundersens strek. Under: forfatteren. statere at matet var vellykket som sosial sammenkomst, mens der- imot fangstene ble vurdert med blandete ffflelser. Dessverre mb vi konstatere at bildet av en samlet deltagerskare, ikke ble med denne gangen. Kanskje pres- enterer vi det i neste nummer av Insekt-Nytt. Etter planen skulle det ha vart avholdt kursvirksomhet i lapet av helgen, men dette ble det ingenting av. Ekskursjonen ble arrangert av foreningens egen aktive tomtegubbe; Hans Olsvik, ved Zoologisk Museum i Oslo. Takk ti1 ham! Det er framlagt planer om ny stor ekskursjon i pinsen 1984. Denne vil bli fors~kt lagt ti1 Larvik - distriktet, narmere bestemt Roppestad v. Farrisvannet. Arrangffrer vil vaere Larvik Insekt- klubb. Narmere opplysninger vil bli gitt senere.

ARTSLISTE OVER ENDEL TOVINGEARTER (DIPTERA, Ca Zyptrata) SOM BLE FUNNET PA TROMQYATUREN, CALLIPHORIZAE (spyfluer). CaZZiphora vomitoria L., BeZZardia pusizza Meig., PoZZenia rudis Fabr., PoZZenia vagabunda Meig.. Den siste ble funnet av Ivar Stokkeland i vinduskarmen i e t av rommene i andre etasje i huset pb Solli. Alle er ellers vanlige arter. MUSCIDAE. Helina reversio Harr., LispocephaZa pazzipazpis Zett., Phaonia Zugubris Meig., Phaonia signata Meig., alle vanlige arter. Phaonia Zongicornis Stein, en hunn ved Tromay kirke ble ny for AAy. Arten forekommer kun i Skandinavia, i Sverige er den kjent fra Skbne, Smaland og Jlmtland, og i Danmark fra Bornholm. I Norge er den tidligere tatt tidlig om varen i Ry og VAy. Phaonia magnicornis Zett., er heller ikke noen vanlig art. Phaonia vittifera Zett., en hann ble funnet av Svein Svendsen i eikeskogen 2,5 km nord for Tromay kirke den 22.5.. I Norge er det tidligere bare kjent to eksemplarer av denne arten, begge var hanner og funnet pb Hidra VAy. Den er ellers tatt i Danmark, Syd-Sverige og Syd-Finland, foruten sarover i Europa. Phaonia trimacuzata ~ouchc, ny for Norge. I Skandinavia er arten kjent fra Skbne i Sverige, Syd-Finland og Danmark. Phaonia atriceps Loew, er ogsb ny for Norge. Terje Jonassen fant en hann ved tjernet (naturreservat) like nord for Tromay kirke. Denne arten er knyttet ti1 sivbeltet i ferskvann, og er i Skandinavia tidligere kjent fra Skbne og Uppland i Sverige og pb Fyn og Sjslland i Danmark. FANNIIDAE. Fannia mozzissima Hal., vanlig art om vbren. SARCOPHAGIDAE. Sarcophaga carnaria L., vanlig art. TACHINIDAE' (snyltef luer). Lypha dubia Fall., OswaZdia muscaria Fall., PeZatachina tibi- azis Fall., alle vanlige arter. Macquartia nudigena Mesn., tidligere bare kjent fra Gudbrandsdalen. Triarthria setipennis

Fall., ble funnet av Bjmrnar Borgersen pd en vedstabel. Larvene lever i saksedyr. Jeg har tidligere bare sett et eksemplar av noe usikker identitet fra Norge. Gymnocheta viridis Fall., en hann funnet av Bjmrnar Borgersen ble ny for AAy. Dette er en metallisk grmnn spyfluelignende snylteflue sorn kun treffes om varen. Den er tidligere tatt i Ry og VAy. Peribaea fissicornis Strobl., en hann som ble funnet av Svein Svendsen i eikeskogen 2,5 km nord for Tromay kirke 22. mai utgjmr det fmrste funn av arten i Norge. Hos hannen av denne art er 3. antenneledd meget karakteristisk; det ble tidligere tolket som en abnormitet. Japanske og tropiske Peribaeaarter har ellers fantastiske antenner. Figuren nedenfor viser antennen hos P. fissicornis sammen med en antenne hos en snylteflue av vanlig utseende. Snylteflue Peribaea fissicornis Ti1 slutt ble det funnet noen eksemplarer jeg ikke klarer 8 identifisere, muligens tilhmrer de ubeskrevne arter: Siphona sp., to hanner, den ene funnet av Terje Jonassen den 22. mai, og den andre av meg pd regnvardagen den 21. mai. Ceromya sp. (nar nigrohalterata Vill.), to hanner ble funnet av Svein Svendsen i eikeskogen 2,s km nord for Tromay kirke. Konklusjonen md bli at vi fant mange tovinge-godbiter, og hadde vieret vaert bedre ville vi antagelig ha gjort kjempefangst. Ti1 alle nye og gamle entomologer: Velkommen blant fluene, her kan en leve lykkelig i mange, mange br :!

Insekt-Nytt ansker stadig alt aktuelt stoff velkomment ti1 redaksjonen, og vi er ogsd stadig mottakelige for bade ris og ros. Vi vil imidlertid komme rned en del gode rid og opplysninger ti1 de som ansker d sende oss stoff. Redaksjonen skriver alltid innkommet stoff pa nytt for d fa same skrifttype overalt i bladet. Vi gdr selvsagt da ogsd kritisk gjennom stoffet, leser korrektur og retter feil. For at ikke arbeidsmengden i redaksjonen skal bli for stor pi grunn av omforminger og omskrivninger av materialet ber vi deg vbre kritisk nir du skriver ti1 oss. Les flere ganger igjennom det du skriver og foryak d 3 ti1 sd enkle og gode formuleringer som mulig. Va?r naye rned i sjekke at alle latinske navn er riktig skrevet og understreket i teksten. Husk alltid i ta rned slektsnavnet farste gang du nevner arten i teksten og ta da ogsi familienavnet rned i parantes. Der norske navn finnes bar du ta rned disse ogsd. Hvis det er mulig, si ta alltid rned en litteraturliste som viser hvor du har hentet dine faktiske opplysninger ti1 stoffet. Nbr dette er sagt, sier vi ogsd:sendoss mer stoff.

REGNVERSSIDER Insekt-Nytt har mottatt to kryssord fra Terje Jonassen, hvorav det f~rrste presenteres her. Vi synes kryssordenene var meget gode og hdper d kunne bringe flere siden. Selv omsomeren ikke er noen typisk "kryssordtid" viser all erfaring at vaeret kan sld seg vrangt, slik at haven og pinsetten md ligge pd hylla. I slike situasjoner kan det vaere godt d ha noe d sld ihjel tiden med. Kryssordene er dessuten lagt opp slik at det skulle vaere noe d lare for alle og enhver.

VANNRETT : LODDRETT : 1. Romskip og sommerfugl 7. Finner vi i de fleste insektene 14. PsyZZa pyri 16. Bieslekt 17. Uro 18. Femurene 20. utrop 21.... ovis, sauebrems 24. Tratt 25. "Vertsfrukt' for Cydia pornonetla 27. Arevinge. 28. Tidl. helsedirektar 32. Bladlus 34. Lidenskap 36. Presidentens 37. Nummer 39. Konjunksjon 40. Ensom 42. Eleganse 43. Overleppene 46. Surhet 47. Straffe fra hayre 48. Kan 'fluene 51. Kvinnenavn 52. Insektangrep pa lauvtre 53. Hulmal 54. Omvendt mirakel 55. F.eks. 27 vannrett 57. Leverte 59. Som 23 loddrett 61. Norsk etterretningsorg. 62. Rotfrukter 1. Billeslekt 2. Favorittfrukt ti1 14 vannrett 3. Vertsplante for AgeZastica azni 4.... decemzineata, Colradobillen 5. Nr. 12 og nr. 19 6. Finsk universitetsby 7. Fisk 8.,Arevingene 9. Litt 10. Det same 11. Sar 12. Myntenhet 13. Parasitt 15. Skarabider 19. Sommerfuglene 22. Grunnstoff 23. Klannerslekt 26. Slekt av glassvinger 29. Mesterskap 30. Engelsk mygg 31. Beskrev 4 loddrett 33. Dansk sommerfugl 34. 14 vannrett, f.eks. 35. Medium 38. Antenne-utvekster 41. Nebbmunn 44. Slekt av graveveps 45. Utrop 48. Svein Magnus Rolfsen 49. Busk 50. Insektlat nedenfra 56. Pronomen 58. Flatemal 60. Oppdrett Kryssordlasningen er ikke lagt opp som noen premiekonkurranse, men vi tror at kryssordet i seg selv er utfordring nok. Riktig lasning vil bli presentert i neste nummer av Insekt-Nytt (nr. 3, 1983). - ~ i takker Terje Jonassen for bidraget og ansker leserne lykke ti1 med lasingen.

Mikrolepidoptera er ikke lenger betraktet som en naturlig systematisk enhet, og inndelingen i Macro- og Microlepidoptera er nd forlatt. Forovrig kan nevnes at de storste "micros" er storre enn de minste "macros". "Micros" horer ihvertfall heime i ordenen Lepidoptera (sommer- fugler). Antall sommerfuglarter (microlep.+macrolep.) i Norge, ble av Schoyen i 1893 beregnet ti1 1263. Haanshus nevner 1567 arter i 1933, mens det i dag (pr. 1983) er kjent hele 2000 arter. Av de 2000 registrerte norske sommerfuglartene er 830 macrolepid- optera. Sverige har 2660 arter (1030 macrolep.). Antall nye norske arter vil oke raskere enn nye arter i Sverige, men vi vil ikke kunne ta igjen Sverige i artspntall. Den folgende over sikt over nor ske "micros" omfatter underorden (skrevet med store bokstaver ) og overfamilie (ender pd -oidea). Noen 5 familier (-idae) er ogsd nevnt. ZEUGLOPTERA Micropterigoidea: 1 slekt med 5 arter i Norge. Disse kjevesommer- fuglene mangler sugesnabel, og de voksne spiser pollen. Dagaktive sommerfugler som b1.a. finnes pd myrer, spesielt pd starr. DACNONYPHA Eriocranioidsa: 7 norske arter. De fleste lever pd bjork hvor larvene lager store bladminer. Artene klekker tidlig om vdren. En art lever pd eik og har gullig farge, mens de andre artene er rod- lige eller fiolette. EXOPORIA HepiaZoidea: 6 arter i Norge. Store arter med korte antenner. Ble tidligere plassert som MacroZepidoptera.

NANNOLEPIDOPTERA Nepticuloidea: 62 norske arter. Meget smb, 5-12 mm i vingespenn. De fleste artene har larver som lager miner i blad, mens noen lager ganger under bark. INCURVARIINA Incurvarioidea: 30 norske arter. Gruppen omfatter b1.a. endel vakre, metallfargete arter med lange antenner. Disse er dagaktive. En art finnes av og ti1 svermende i store mengder rundt seljerakler om vdren. DITRISIA Resten av sommerfuglene, ogsh inkludert Macrolepidoptera, tilharer denne underordenen. Tineoidea: 148 norske arter. Fam. Tineidae kjennes ved at hodet har stive, opprette, oftest gulaktige hdr. Larvene lever i morken ved, kjuker og fuglereder, 0.1. Hos am. Psychidae lever larvene i et sekkspinn. De fleste artene har vingelase hunner. Mange arter i am. Gracillariidae har larver som lever i bladminer, og flere er artsspesifikke ph forskjellige lavtrar. Innenfor denne familien lager larvene ti1 slekten Phyllonorycter spesielle rynkeminer, hvor bladets epidermis strammes og krolles over minene. Gelechioidea: I familien Coleophoridae er kun slekten Coleophora representert i Norge, med 89 arter. Larvene lager en sekk av materiale fra naringsplanten. Her lever de beskyttet, og de stikker hodet ut bare nar de skal spise. Typiske sirkelrunde hull i epidermis star tilbake nbr larvene har flyttet seg videre. Mange arter Figur 1: EZachista kilmunella Stt. harer ti1 overfamilien Gelechioidea, og finnes i de fleste omrader av Norge. Figuren er hentet fra Fauna Ent. Scand. vo1.6, 1971: The Elachistidae (Lepidoptera) of Fennoscandia and Denmark.

er vanskelige d bestemme. De voksne sommerfuglene er karakteristiske i hvile. Antennene holdes rett frem sorn hos varfluer. De 120 norske GeZechiidae-artene er lette d kjenne igjen pd bakvingene, ved at avre, ytre kant er dratt ut og at palpene er buet opp foran hodet. Larvene har mange typer levevis, i blad, stengler, blomsterhoder eller,ratter. Familien Oecophoridae omfatter 67 norske arter. Noen slekter er godt kjent, b1.a. Agonopteris, sorn ofte er farst ute om vdren og sees vanlig rundt utelamper. Slekten Depressaria lever pd forskjellige skjermplanter og korgplanter. Copromorphoidea : 10 norske arter. Yponomeutoidea: 79 norske arter. Flere familier, mange av artene er godt kjent sorn skadedyr, f.eks. rognebarmall og eplespinnmall. Sesioidea: 17 norske arter i 2 familier. Glassvinger ble tidligere plassert under MacroZepidoptera. Tortricoidea: 323 norske arter i en familie, Tortricidae (tidlig- ere to familier). Viklerne har oftest tilnarmet rektangulare for- forvinger. Vingene har spesielle fargetegninger sorn er et tema med variasjoner. Forholdsvis store arter sorn ofte er lette d fange eller klekke. Mange vakre arter. PyraZoidea: 146 norske arter. Mange er maleraktige i opptreden og utseende. Ogsd her mange vakre arter. Pterophoroidea: 28 norske arter. Flikmall der forvingene er delt i to og bakvingene i tre fliker. LEVEVIS HOS IMAGO. De forskjellige "micros"-artene viser stor variasjon i sverme- tid pa dagnet: om dagen, i skumringen, i den mnrkeste tiden pd dagnet og i demringen far soloppgangen. Mange arter sorn tidligere ble betraktet sorn sjeldne, er fanget i stort antall i demringen. Ved d kartlegge mest mulig om en arts levevis, vil en finne ut at de fleste artene er vanlige, ihvertfall pa noen steder i lande t. FANGSTMETODER. De vanligste fangstmetodene er hdv, lystiltrekning, sukkerlok- king og klekking. Saerlig klekking av larver, pupper anbefales. Da fdr en pene dyr, og larer samtidig mye om artens levevis. SAMLING AV MICROLEPIDOPTERA SOM HOBBY. Hvordan bestemme artene? Dette er et forholdsvis stort problem for en nybegynner. Det er ofte mange1 pd bestemmelseslitteratur.

Figur 2: En av de vakre artene fra slekten Adeta (underorden Inmu9ariina) hviler pa et vierblad. Fotografert ved Fokstua pa Dovrefjell 21. juni 1980 av Jon Arne Sater. (jl En md ofte samle ph spredte artikler fra diverse tidsskrift, be om sartrykk eller ta kopier. Noen familier er bra dekket av litteratur, f-eks. viklere, "British Tortricoid Moth, 2. bind". Serien "Fauna ent. scand." er lovende. EZachistidae utkom i 1977. Det er viktig d samle mange pene eksemplarer av en art. Pd denne mdten larer man artene d kjenne, og kan senere gjenkjenne darlige eksemplarer. En annen bnyg d komme over, er genitaliepreparering. Her brukes en spesielll teknikk, hvor preparatet innleires i euparal e.1. Mikroskop er ellers en kostbar engangsinvestering, sdfremt man ikke har anledning ti1 d ldne et. To andre store utgiftsposter er insektkasser og litteratur. Men la ikke dette stoppe deg, dersom du virkelig har lyst ti1 d begynne med disse smd sommerfuglene. Ta gjerne kontakt med fagfolk og be om rad og vink. Forfatterens adresse er: L. Aarvik, Thrnveien 6, 1430 As.

1. Norsk Entomologisk Forenings Fond ble opprettet. Statuttene for fondet ble godkjent. Jac. Fjelddalen, Astrid Lerken og Eivind Sundt ble valgt som medlemmer av fondstyret. 2. Ole A. Saether og Albert Lillehammer ble gjenvalgt som hen- holdsvis redaktar og medlem av redaksjonskomiteen i Fauna novegica Ser. B. 3. NEF fikk avslag pb en saknad ti1 Miljerverndepartementet om statte ti1 ordincr drift av foreningen. Formannen refererte fra et mate han hadde hatt med statssekretaren vedr. dette avslaget. Norsk Entomologisk forenings Fond er nb bpent for tilskudd. Fondet har bankgirokonto nr. 5361.60.15989 Bergen Bank Trondheim. Statutter for Norsk Entomologisk Fore~ings Fond 5 1. Fondet er opprettet ved overferring av kr. 5014,61 fra Norsk Entomologisk Forenings bankkonto nr. 5343.30.52753 i desember 1982. Fondet ventes senere b akes ved gaver fra enkeltpersoner, firmaer m.v. 22 S 2. Fondet bestyres av et styre pb 3 medlemmer. Disse velges av brsmatet i Norsk Entomologisk ~orening blant foreningens

medlemmer for 4 dr ad gangen og kan gjenvelges. S 3. Fondets grunnkapital ti1 en hver tid md ikke rares. Kapitalen anbringes av styret i samarbeid med Bergen Bank. S 4. Fondets drlige avkastning brukes ti1 d fremme norsk.enton~ologi i trdd med Norsk Entomologisk Forenings mdlsetting og lover. Fondsmidlene bar ikke brukes ti1 d dekke ordinaere foreningsutgifter. Forslag ti1 disponering av midlene fremmes gjennom styret i Norsk Entomologisk Forening. S 5. Ndr fondets styre mdtte finne grunn ti1 ikke d nytte den drlige avkastning, kan denne - helt eller delvis - tilleg- ges kapitalen eller avsettes for senere anvendelse. S 6. Fondets styre skal hvert dr sende sarskilt beretning om fondets virksomhet ti1 drsmatet i Norsk Entomologisk Forening. Fondets regnskaper skal avlegges av kassereren i Norsk Entomologisk Forening og skal revideres av revisoren i Norsk Entomologisk Forening hvert dr. S 7. Endringer i statuttene kan finne sted pd drsmatet i Norsk Entomologisk Forening med 2/3 flertall. Forslag om endringer skal vzere sendt medlemmene senest 1 mdned far drsmatet. Insekt-Nytt har denne gangen gleden av d informere om landets forelapig nordligste lokalforening i Tromsa. Med dannelsen av denne foreningen er omrddet som dekkes av lokalforeningene betydelig utvidet og vi kan vel nd for farste gang snakke om at det finnes lokalforeninger over det meste av landet. Tidligere var som kjent den nordligste lokalforeningen i Trondheim, og det er nok med glede at Trandelagsgruppa gir fra seg "nordgrensa".

Initiativtakere ti1 den nye foreningen var: Johan Andersen, Svein Halvorsen, Tor J. Johansen, Arne Fjellberg og Arne C. Nilssen. Kontaktperson for Tromsa entomologiske klubb er Arne C. Nilssen (adresse: Tromsa museum, 9000 Tromsa). Vi ansker ti1 lykke med den nye foreningen og haper at insekt-interesserte i Tromsa-omradet statter opp om tiltaket. 6, NORSKE ENTOMOLOGMBTE Raros 4. - 6. november 1983. (fredag ca kl. 15 - sandag ca. kl. 13.) Vi vil forsake d legge dette entomologmatet ti1 en week-end og haper pd starre oppslutning. Pris: Kr. 615.- pr. pers. dobbeltrom Kr. 695.- pr. pers. enkeltrom Minisymposium: Livssyklusstrategier hos insekter. 0vrige foredrag innen diverse entomologiske emner. Arsmate i NEF. NBrmere pdmelding vil bli sendt ut i begynnelsen av hastsemesteret. Studenter og andre som kan tenke seg rimeligere overnatting i campinghytter e.l., gi beskjed snarest ti1 NEF, Postboks 70, 1432 As-NLH, Lethint og sikkert vuam 14w - banken postkontoret -

STYRET: Formann: Karl Erik Zachariassen, Zoologisk institutt, Universitetet i Trondheim, 7055 Dragvoll (07-596299). Nestformann: Sigmund Hagvar, NISK, postboks 61, As-NLH (02-949697). Sekretar: Trond Hofsvang, postboks 70, 1432 As-NLH (02-949451). Kasserer: Lise Hofsvang, Brattvollveien 107, Oslo 11 (02-281756). Styremedlemer: Fred Midtgaard, NISK, postboks 61, 1432 As-NLH (02-949693). Tore R. Nielsen, Juvelveien 19 D, 4300 Sandnes (04-674640). Hans Olsvik, Zoologisk museum' Sarsgt. 1, Oslo 5 (02-686960). DISTRIBUTDR: (Salq av alle trykksaker fra NEF) Jac. Fjelddalen, postboks 70, 1432 As-NLH (02-949439) KONTAKTPERSONER FOR FORSKJELLIGE INSEKTGRUPPER: Teger: Sigmund Hdgvar (adresse: se ovenfor) Somerfugler: Fred Midtgaard (adresse: se ovenfor) Tovinger: Tore R. Nielsen (adresse: se ovenfor) Biller: Torstein Kvame, NISK, postboks 61, 1432 As-NLH (02-949693) Arevinger: Per Sveum, SINTEF, avd. 21, Gr. for anvendt biologi, 7034 Trondheim- NTH (07-592145) Andre grupper/generelle sprsmbl: Trond Hofsvanq (adresse: se ovenfor) I NEF: LOKALFORENINGER Tromss entomologiske klubb,v/arne Nilsen, Tromso museum, 9000 Tromss. Trsndelagsgruppa av NEF,v/Trond Nordtug, Zoologisk institutt, Universitetet i Trondheim, 7055 Dragvoll. Entomologisk klubb i Bergen, v/ Lita Greve Jensen, Zooloqisk museum, Mus6plass 3, 5000 Berqen. Jeren entomolcgklubb, v/ Knut Roqnes, Havarnbrautene 7 A, 4040 Madla. Larvik Insekt Klubb, v/ Bjsrnar Borgersen, Gonveien 61 B, 3260 0stre Halsen. Drammenslaget NEF, v/ Devegg Ruud, Tomineborgveien 52, 3000 Drammen. Oslo-avd. NEF, Zoologisk institutt, universitetet i Oslo, Blindern, Oslo 3. NEF avd. Romerike, v/ Harald Gjerde, postboks 25, 1900 Fetsund.

Nattfangst i Heggedal, Tjralling Av BJ~RNAR BORGERSEN Svert mange'av vbre insektarter er som kjent nattaktive, noe Dag Einar Halvorsen fortalte om i I-N nr.1-82. Jeg vil her for- telle litt om en fin nattfangst-lokalitet i vbrt distrikt. NB er det slik at vi ikke har bensin-aggregat eller lang nok skj~teledning ti1 B vare Ute i skogen med lysfeller. Derfor har vi forelapig begrenset turene vbre ti1 omrbder hvor det er lys fra f~rr, og vi har da funnet to plasser her i distriktet som vi synes er brukbare. Det ene omrldet, som ogsl er godt bescakt om dagen, er Hegge- dal (ved Bisjord) i Tj~rlling kommune. Omrddet bestdr av blandings- skog, enger og dyrket mark, og ligger et steinkast (eller to) fra Figur 1: "Larvik-entomologer" i aksjon ved midnatt. Tegnet av 0. Hanssen.

Lbgen. En del av dette omrbdet er lagt ut ti1 industri, og her er det noen store utelys. Det er spesielt en plass her som er fint egnet ti1 nattlig jakt. PA en stor industribygning, ca. 4-5 m oppe pb veggen er det montert to store lamper som lyser opp deler av den h~ite murveggen. Dit lokkes relativt store mengder insekter - mest nattsommerfugler. Av biller har vi funnet endel lapebiller og trebukker, m.m. : ArhopaZua (CriocephaZus) rusticus (brun stubbebukk), Saperda carcharias (stor ospebukk) og Oryctes nasicornis (nesehornbille). Men, det finnes utvilsomt mest av sommerfugler her. Pa tre netter i 1981 tok to av oss ca. 200 sommerfugler hver, og da tok vi ikke det vi kaller "smbtt, hvitt og mall". Blant denne fangsten kan nevnes: Laothoe popuzi (ospesvermer), Smerinthus ocezzata (kveldpbfuglc3ye), Notodonta dromedarius (dromedarspinner), Pheosia tremuta (porselenspinner), Arctica caja (stor bj~rnespin- ner), SpiZosoma Zubricipeda (vanlig tigerspinner), MaZacosoma neustria (ringspinner), Pseudoips bicozorana, samt endel mblere og nattf ly. Det ligger flere bedrifter pb den andre siden av Ldgen (Gjordal industriomrbde), men der er det lite skog. Likevel har vi ogsh der hatt god fangst. En fordel ved denne fangstmetoden, er den store oversikten. De opplyste veggene gjar at en ph forhbnd lett kan plukke ut de dyrene en vil ha. Figur 2: Den svarte granbarkbukken Tetropium wstaneum er en mrbeslektet art av den brune stubbebukken ArhopaZus rusticus, som er mtalt i teksten. Foto: JBrn Nikolaysen. 27

@"AL \Jg* d6yr4 G OPPROP!, e>--* ic- AGONUM DORSALE PONT, Lspebillearten Aqonum dorsale utvider sitt utbredelsesomrdde i Ssr-Norge. For ca. 20 dr siden var denne fargerike billearten ukjent her i landet, idag er den ikke uvanlig langs kysten fra svenskegrensen ti1 Kristiansand. Den er kjent som en viktig predator pd mange skadedyr i dkre, og er pa den mdten et nyttedyr i jordbrukssammenheng. Arten er ca. 6-8 mm lang, slank, og har 019- ende farger: Hode og bryst er glinsende granne, dekkvingene er brungule med en stor, felles mark flekk i bldtt metallskjar, og beina er gule. Undertegnede praver for tiden d kartlegge artens ndvarende utbredelse her i landet, og om mulig ogsd innhente opplysninger om hvordan spredningen skjer videre. Alle funn fra Norge av denne arten er derfor av stor interesse, og bes innsendt ti1 undertegnede. Bevisst leting etter denne arten p& sannsynlige funnsteder uten at en finner den, vil ogsd vare av interesse. Av spesiell interesse er eventuelle funn vest for Kristiansand, nord for Oslo samt generelt i innlandet. Om hssten trekker billene ut i kanten av dkeren og samler seg i grupper under steiner. En finner derfor arten lettest ved d snu pd mellomstore steiner like utenfor dkerkanten i oktober-april. $arlig ved store lsvtrsr i nordenden av varme dkre vil sannsynligheten for funn vare stor dersom arten finnes i omrddet. Arild Andersen Statens plantevern 1432 As-NLH

KJ0PER FRIMERKER MED I NSEKTMOTIV Da jeg bygger opp en frimerkesamling med insekter som motiv, er jeg interessert i d kjspe/bytte slike frimerker. Send eventuelle frimerker og/eller liste, og oppgi pris til: Bjsrnar Borgersen Gonveien 61 B 3260 Ostre Halsen Fremdeles kan man fb kjspt noen bind fra denne beromte serien. Det dreier seg spesielt om endel bind om biller (CoZeoptera) og noen om tovinger (Diptera). Hver bok koster fra 5.- ti1 40.- danske kroner, og skulle sdledes vare rimelig d anskaffe seg. Skriv ti1 Ove Birkbo, Zoologisk Museum, Universitetsparken 15. DK 2100 Ksbenhavn 0, og be om prisliste. RED. NYHET FOR BIOLOGER I Danmark er det nylig kommet ut en katalog med oversikt over bestemmelseslitteratur om ville planter og dyr. Katalogen tar med 1410 populare bestemmelsesverker fra det danske biblioteksystem. Det vil si titler pb de nordiske sprdk samt tysk og engelsk, som er utkommet i perioden fra ca. 1930 ti1 1981. Emnemessig dekker disse verkene planter og dyr fra alle verdens land og havomrdder. Titlene er primzert ordnet plante- og dyresystematisk, og videre geografisk og okologisk. Denne greie oversikten er myntet pd biblioteker, naturforeninger, hoyskoler, gymnas, folkeskoler 0.1. Katalogen koster 122.- danske kroner og kan bestilles ved Bosalget, Danmarks Biblioteksskole, Birketinget 6, DK 2300 Ksbenhavn S. RED.

"PROSJEKT HULE TMR" Som formannen nevnte i forrige nummer av I-N, har Verdens Villmarksfond bevilget penger ti1 det sakalte "prosjekt hule trern, sorn gdr ut pd A registrere insekter sorn er knyttet ti1 gamle edel- lravtrer langs Oslof jorden. Slike gamle, hule eller morkne lravtrar er avgjrarende for eksi- stensen ti1 en rekke store, og biologisk interessante insektarter, sorn i vdr tid er blitt stadig sjeldnere i Nord-Europa. Enkelte av artene er muliqens forsvunnet fra vdrt land, og prosjektet tar sikte pd a finne ut hvilke sorn ennd finnes og hvilke sorn md anseee sorn utryddet. Se forravrig K.E. Zachariassens artikkel i I-N 3/81. Prosjektet, sorn startet nd i juni, gjennomfrares av to partier. Ett arbeider pd rastsiden og det andre arbeider pd vestsiden av Oslofjorden. For d kunne gjennomfare undersakelsen sd effektivt sorn mulig er det en fordel d ha en oversikt over aktuelle verts- trar pa forhdnd. Dette har vi tildels allerede fdtt hjelp ti1 (av kommuner, fylkes-/herredsskogmestre, og entomologer), men omrddene er store slik at vi nok trenger ytterligere tips. Det hadde sdledes vart av spesiell interesse d fd tips fra entomologer sorn mltte kjenne ti1 lokaliteter med slik gammel skog eller enkeltstaende hule trer. Og, dersom noen skulle vere sd svinheldige at de kommer over noen av fralgende arter i sommer, md de for all del kontakte oss. Spesielt etterlyste biller: Ampedus hjorti (=EZater hjorti), EZater ferrugineus (=Ludius ferrugineus), Prionychus ater, Osmo- derma eremita (eremitten), Gnorimus variabizis (=G. octopunctatus), LiocoZa marmorata (=Cetonia Zugubris), Lucanus cervus (eikehjort), Dorcus parazzezipipedus (brakehjort), PZatycerus caprea, Ceruchus chrysomezinus og Prionus coriarius (garveren). Resultatene fra sommerens arbeid med prosjektet vil bli pre- sentert sorn en rapport i e t senere nummer av Insekt-Nytt. For vestsiden av Oslofjorden: Bjrarnar Borgersen, Gonveien 61b, For rastsiden av Oslofjorden: 3260 0stre Halsen. Oddvar Hanssen, Zoologisk institutt, Universitetet i Trondheim, 7055 Dragvoll. r--- - ----------- 7 I STBTT VARE ANNONSBRER, DE STBTTER OSS, I

Foto: Dagfinn Refseth. Riktig svar pa konkurransen i forrige nummer var Coenonymha pamphizius eller okergul ringsommerfugl. Det riktige svaret som ble trukket ut var innsendt av Stig Lundmo, 8620 Utskarpen. Vi gratulerer og sender bokpremie i posten. Vi fortsetter A teste lesernes kunnskaper med nok et insekt. Vinneroddsene er fremdeles store, sa dersom du mener A dra kjensel pa dyret ovenfor bar du sende forslag til: Insekt-Nytt, postboks 1701, Rosenborg, 7001 Trondheim. Frist for innlevering av svar er 1. september.

BLI MEDLEM AV NEF DERSOM DU BLIR MEDLEM AV NEF FAR DU INSEKT-NYTT FIRE GANGER - OG FAGTIDSSKRIFTET FAUNA NORVEGfCA SER, B - TO GANGER I ARET, I TILLEGG VIL DU MOTTA TILBUD OM KJ0P AV INSECTA NORVEGIAE (ATLAS OF THE COLEOPTERA OF NORWAY), NORSKE INSEKTTABELLER OG ANNEN INSEKT-LITTERATUR, MEDLEMSSKAP I NEF KOSTER KR, 80.- KEDLEMSKONTINGENTEN BETALES TIL: ELDRE TIDSSKRIFTARGANGER, NEF, POSTBOKS 70, 1432 AS-NLH, POSTGI RONR, 5 44 09 20 LOKALGRUPPER AV NEF KAN ABONNERE PA INSEKT-NYTT KR, 40.- TIL: VED A BETALE INSEKT-NYTT, POSTBOKS 1701 ROSENBORGI 7001 TRONDHE IMt POSTG I RONR, 5 91 60 77 STEREOMIKROSKOP SWIFT MSSBH 20 X OG 40 X FORSTBRRELSE PAFALLENDE OG GJENNOMFALLENDE LYS "R, 2850,- INKL, MOMS Sandgaten 2, Postboks 82, 7001 Trondhetrn, Tlf (075) 20 $65 LABORATORIEUTSTYR IJEMIKALIER