OBJEKT DOKUMENTTITTEL

Like dokumenter
Krav til utførelse av Sikringsrisikovurdering

Veileder til forskrift om sikring på jernbane Utvalgte tema, bransjemøte 12. juni Side 1

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE

1. Mål og hensikt Konsernprosedyre Sikring er forankret i konsernstandarder for hhv. sikkerhetsstyring og for kvalitetsstyring.

Objektsikkerhet. Sikkerhetsloven gir krav til beskyttelse av både informasjon( 12) og objekt( 17b).

RISIKOVURDERING. Jan Fosse Seksjonssjef Avdeling Sikkerhetsstyring NSM NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

Risikovurderinger i regi av Avinor Tarald Johansen, Sikkerhets- og beredskapsdirektør Minoru Stende Jensen, Fagleder 26.

Retningslinje for Sikring innen Sikkerhetsstyring

Hva er sikkerhet for deg?

Veileder og mal for utarbeidelse av sårbarhetsvurdering (PFSA) for havneanlegg

Sikring mot terror og andre villede handlinger rettet mot de nasjonale transportaktørene (jern- og tunnelbane)

Totalleverandør av sikkerhet

RISIKOANALYSE- METODER FOR TILSIKTEDE HANDLINGER

Sikringshåndboka Et praktisk verktøy for objektsikring

Sikring av vannforsyning mot tilsiktede uønskede hendelser (security) VA - DAGENE I VRÅDAL

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger. En veiledning i egenbeskyttelse for offentlige og private virksomheter

Gjennomføring av sikringsrisikoanalyser og iverksetting av tiltak

FYSISK SIKRING HVA ER DET?

Godkjenningskriterier for RSO. Godkjente RSOer

KOMMENTARER TIL SIKRINGSFORSKRIFTEN. pr Sikringsbestemmelsene har i utgangspunktet ikke som mål å sikre opprettholdelse av drift.

FYSISK SIKRING - generelle prinsipper

Retningslinje for Risikostyring trafikksikkerhet innen Sikkerhetsstyring

VERDIVURDERING OBJEKTSIKKERHET

Retningslinje for Organisatorisk læring innen Sikkerhetsstyring

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Retningslinje for Beredskap innen Sikkerhetsstyring

Risikovurdering av elektriske anlegg

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

FOR ET TRYGGERE NORGE NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SIKRING AV BYGG

Sikring av vannforsyning mot tilsiktede uønskede hendelser

Brannforum Erfaringer med sikring mot inntrengning i kraftforsyningsanlegg. Leif Vikane, Statnett

SIKKERHETSINFORMASJON Bergen Havn

Tilleggsendringer i sif i kursiv. Selve begrepene i 1-3 første ledd og overskriftene står imidlertid i kursiv i gjeldende rett.

Beredskap - konsernprosedyre

Tilnærminger til risikovurderinger for tilsiktede uønskede handlinger Monica Endregard og Maren Maal

Tilsiktede uønskede handlinger

Retningslinje for Organisatorisk læring innen Sikkerhetsstyring

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT

091 Anbefalte retningslinjer for Sikring av forsyninger og materiell i olje- og gassindustrien

Introduksjon til risikovurdering

Krav til utførelse av Risikovurdering innen

HVILKE RISIKOER LØPER VI NÅR ALLE DATAENE VÅRE ER I NETTSKYEN?

NTNU Retningslinje for fysisk sikring av IKTinfrastruktur

Human Factors og Endringsprosesser. Sarah Brotnov

En veiledning. Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger

Prosjekt Sikkerhet i sykehus

Risikovurdering for sikring

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn

Sikkerhetsveileder FOR LEVERANDØRER

Retningslinje for Sikkerhetsstyring og leverandørstyring innen Sikkerhetsstyring

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

Norsk Vann - Rapport: Sikring av vannforsyning mot tilsiktede uønskede hendelser (security)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 ( )

Sikring i byggeprosjekter NS 5834 og veien videre i Forsvarsbygg. Marius Botten/arkitekt MNAL

SIKRING i et helhetsperspektiv

Risiko og Sårbarhetsanalyse på NTNU. Presentasjons av prosess

Sikkerhetsarbeid i KODE. Sikring av ansatte, besøkende, bygninger/eiendom og kunst. Bergen kommune 7 mars. 18

Fjernet all beskrivelse av sikkerhetsklarering og adgangskontroll. Dette er nå beskrevet i en ny prosedyre L-238

MEDISINSK UTSTYR OG DIGITALE SÅRBARHETER

Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

TERRORSIKRING. En veiledning i sikrings- og beredskapstiltak mot tilsiktede uønskede handlinger (2015)

Risikoanalyser innen safety og security på samfunnsnivå. - hva er likt og hva er ulikt?

Beredskapssenterets skytebaner - Farevurdering

Detaljert Risikorapport ID 388

Krav til utførelse av Beredskapsøvelser

SIKRING i et helhetsperspektiv

Risikovurdering for folk og ledere Normkonferansen 2018

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

NorCERT IKT-risikobildet

Sikkerhet i sykehus. En veileder for helseforetakene i Helse Sør-Øst

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

DET DIGITALE TRUSSEL- OG RISIKOBILDET

OBJEKT- OG TERRORSIKRING

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner. 7. Krav til dokumentasjon

Veileder tunnelsikkerhet Bane NOR

NOTAT SAMMENDRAG. Høringsuttalelse om nye forskrifter til ny sikkerhetslov. Nye forskrifter til lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) Åpen

Kapittel 1 Hva er datasikkerhet? Dagens situasjon Datasikkerhet Ledelse... 27

Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB.

Håkon Olsen Overingeniør Lloyd s Register Consulting

Gradert ROS. Fellesnemda 25 april Beredskapskoordinator Tore Sem, Ørland kommune

Informasjonssikkerhet i kommunene. Gaute Wangen, seniorrådgiver Seksjon for digital sikkerhet, NTNU

Bane NOR SF Revisjon RISIKOVURDERINGER

Bane NOR SF. TILSYNSRAPPORT NR Tilsynsmøte om oppfølging av interne revisjoner

Whatif Business Crimes er et enkelt og engasjerende verktøy for å bedre sikkerheten mot kriminalitet i og mot virksomheten

SIGNIFIKANSVURDERING AV ENDRING IHT FELLES METODE FOR RISIKOVURDERING (CSM) <PROSJEKT/STED> <Tittel linje 1> <Tittel linje 2>

Omsorg for informasjonssikkerheten

Beredskap i Jernbaneverket

Strategi for Informasjonssikkerhet

Felles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør

Hva er et styringssystem?

Transkript:

OBJEKT DOKUMENTTITTEL 000 Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb.av Kontr.av Godkj. av Tittel OBJEKT DOKUMENTTITEL Sider: xx Produsert av: Prod. dok.nr : Rev: Prosjekt: «prosjekt nr- prosjektnavn» Parsell: Erstatter: Erstattet av Dokumentnummer: RA-XXXX-XXXX Utgitt dokumentnummer Revisjon: XXX Utgitt rev:

Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Introduksjon... 4 2.1. Bakgrunn... 4 2.2. Formål... 4 2.3. Omfang og avgrensinger... 4 2.4. Forutsetninger... 4 2.5. Tidligere risikovurdering av objektet, funn fra andre analyser, øvelser eller hendelser... 4 2.6. Informasjonens sensitivitetsgrad... 4 2.7. Analysegruppens sammensetning... 4 3. Systembeskrivelse... 5 3.1. Analyseobjektet med tilhørende aktiviteter... 5 3.2. Bane NOR og underleverandører... 5 3.3. Eksisterende sikringsnivå... 5 3.3.1. Generelt... 5 3.3.2. Digitale... 5 3.3.3. Fysiske... 5 3.3.4. Organisatoriske... 5 4. Verdivurdering... 6 5. Sikringsmål... 6 6. Trusselvurdering... 6 6.1. Nasjonalt... 6 6.2. For jernbanen... 6 6.3. For objektet... 6 6.4. Relevante scenarier... 6 7. Sårbarhet... 6 8. Risikovurdering... 7 8.1. Usikkerhet i vurderingene... 7 9. Konklusjon... 8 9.1. Anbefalte tiltak... 8

1. Sammendrag

2. Introduksjon 2.1. Bakgrunn 2.2. Formål 2.3. Omfang og avgrensinger 2.4. Forutsetninger 2.5. Tidligere risikovurdering av objektet, funn fra andre analyser, øvelser eller hendelser 2.6. Informasjonens sensitivitetsgrad <Her vurderes analysens sensitivitet mtp informasjonen som fremkommer om sårbarhetene og tiltakene som anbefales. Normalt vil dokumentet være unntatt offentlighet jfr sikringsforskriften 3-3, 3-4.> 2.7. Analysegruppens sammensetning

3. Systembeskrivelse 3.1. Analyseobjektet med tilhørende aktiviteter 3.2. Bane NOR og underleverandører <Bane NOR og underleverandører Hvem bruker objektet, hvilke foretak, hvilke deler av objektet benyttes av foretakene. > 3.3. Eksisterende sikringsnivå 3.3.1. Generelt <Hvem har ansvaret for hvilke deler av sikringen på objektet. Er det kun infrastrukturforvalter som har dette ansvaret? Har jernbaneforetakene ansvar for deler av objektet? > 3.3.2. Digitale <Kameraer, sensorer mv> 3.3.3. Fysiske <Gjerder, vindu og dørkvalitet, > 3.3.4. Organisatoriske <F.eks kurs for personell innen årvåkenhet, sikringsmøter> Oversikt over eksisterende sikringstiltak: Hensikt Type Detaljer Påvirker trusselaktør Avskrekke Skilting, Adgang forbudt Gjerder Brukes sammen med Oppdage Kamera IR Sensorer Gjerde sensor.. Forsinke Gjerder Kvalitet og høyde Porter Lås type xxx Dører Type xxxx Konsekvensreduserende

4. Verdivurdering <Objektets verdi som helhet. Hvilke verdier anses som kritisk for dette objektet og må dermed beskyttes. Kvalitativ femtrinnsskala benyttes.> 5. Sikringsmål <Hva man ønsker å oppnå med sikringstiltakene> 6. Trusselvurdering 6.1. Nasjonalt < Nåværende trusselnivå, hentes fra åpne kilder> 6.2. For jernbanen < Vurder nasjonal trussels relevans for jernbanen, evt hentes fra overordnet risikovurdering> 6.3. For objektet < Her beskrives truslene som finnes mot objektet, truslene må være relevante og avmåles mot verdiene som ønskes beskyttet. Dette vil gjøre arbeidet med å vurdere trusselaktørene enklere.> 6.4. Relevante scenarier <Trusler for objektet og hvordan en trusselaktør kan påvirke verdien. F.eks vinningskriminalitet (i betydelig omfang), sabotasje, terror massedrapssituasjon, enkeltmanns terror, industrispionasje. > 7. Sårbarhet <I hvilken grad kan trusselaktør uhindret påvirke verdier.>

8. Risikovurdering <Her sammenstilles verdi, trussel og sårbarhet i tabellen under. Sikringsrisikoen synliggjøres med fargekode. > Verdier Trusler Sårbarheter Sikringsrisiko Operativevne 1 Terror Sårbar ovenfor enkeltindivider med enkelmidler. Terminal Kriminalitet Tabell 1 Oversikt over eksisterende tiltak Ubetydelig Lav Middels Høy Svært høy Tabell 2 Sammenstilling av trefaktorene og en kvalitativ vurdering av risikoen med fargekode 8.1. Usikkerhet i vurderingene <Hva er usikkerheten ved analysen. Beskriv kvalitativt i hvilken grad vi vet og har antatt nivå på ulike størrelser, evt hvilken informasjon eller kompetanse som muligens ikke har vært helt dekkende >

9. Konklusjon 9.1. Anbefalte tiltak <For risiko svært høy skal risikoreduserende tiltak gjennomføres, for høy og middels skal tiltak ALARP-vurderes> <Beskriv hvilke tiltak som anbefales som permanente tiltak, såkalt grunnsikring, og hvilke som anbefales ved forhøyet trusselnivå> <Utfordringer: Er det forhold som gjør sikringen av objektet utfordrende, slik at ikke alle ønskelige tiltak kan eller anbefales iverksettes, så beskriv dette.> <Her anbefales tiltakene i prioriterte rekkefølge med hvilket sikringsmål det bidrar til, og hvilke trusler de skal håndtere.> Hensikt Type Detaljer Trussel Kommentar Avskrekke Skilting, Adgang forbudt Gjerder Oppdage Kamera IR Sensorer Gjerde sensor Forsinke Gjerder Konsekvensredusere Tabell 3 Anbefalte tiltak med oversikt over hvilken trussel de reduserer for hvilken fase i hendelsesforløp