6 viktige faktorer for god akustikk til musikk

6 viktige faktorer for god akustikk til musikk

Lyd og rom møtes

1 Romvolum For lite romvolum koblet med lite demping kan gi farlige lydtrykknivåer Jo mindre rommet er, jo viktigere er det med akustisk behandling av overflatene (demping, diffusjon, refleksjon) Avstanden til reflekterende flater bestemmer hva du hører

Ulike grupper har ulike (og til dels motstridende) behov En skjematisk inndeling etter lydvolum og størrelse på gruppen En sko passer ikke alle

Romvolum den viktigste faktoren Minste romvolum for forsterket musikk: alt som formidles via PA/sanganlegg

Romvolum den viktigste faktoren Minste romvolum for lydsterk akustisk musikk: korps, messing, slagverk, piano, symfoniorkester osv

Romvolum den viktigste faktoren Minste romvolum for lydsvak akustisk musikk: kor, strykere, treblås, gitar osv.

2 Romform/materialvalg Lyd spres i alle retninger og når den treffer en vegg reflekteres, absorberes, spres eller fokuseres den God følelse av romlighet (dybde og bredde) er avhengig av refleksjoner spesielt fra veggene Tunge materialer i vegger reflekterer bedre enn lette tynne paneler absorberer bass og diskant

Problem og løsninger Lydspredning på tvers av dragere/bjelker i taket gir steder med lydskygger = lite volum for publikum Delvis himling over og foran lydkilden (kan evt rigges opp midlertidig i tykk duk) Permanent horisontal himling

Titteskapscene = lydfelle Her fanges lyden bak sceneåpningen (proscenniet), og gir lite lydvolum ut i publikumsområdet. Åpningen mellom sal og scene er avgjørende for kontakten med publikum. Her er den ca 60% av tverrsnittet.

3 - Etterklangstid Kravene varierer med romvolum og ensembletype. illustrasjon fra NS8178) 1. LYDSVAKE = Sang/kor, strykere, trelåsere 2. LYDSTERKE = Korps, orkester, storband, flygel, messingblåsere og slagverk 3. FORSTERKET = Band osv som bruker PA Heltrukken linje = konsert Stiplet linje = øving

Frekvensavhengig etterklang eksempel sal på 1800 m 3 12

4 - Etterklangsprofil Angir det relative forholdet mellom etterklangstid i bass- og mellomtoneområdet. Kompenserer ørets lavere følsomhet i bassområdet, og gir varm klangfarge til musikken

5 - Gulvflate Viktig at det er plass nok til å stable ensemblet slik at utøverne ikke kommer for tett på hverandre = balanse mellom egen og andres lyd. Her er våre absolutte minimumskrav for fri plass der ensemblet øver. Band: min 22 m 2 Kor: min 10 m 2 + ½ m 2 pr sanger - i alt minst 150 m 2 Korps og symfoniorkester med opp til 60-80 utøvere: 10 m 2 + flygel 3 m 2 + 2 m 2 pr bassinstr + 1 m 2 pr utøver - i alt minst 180 m 2, helst 200 m 2

Støyen fra ventilasjon, lysdimmere, tilstøtende rom og ute. For høy verdi går ut over konsentrasjonen og muligheten til å høre fine klangnyanser. NS 8175 tabell 11 for musikkrom: Maks 25 dba for akustisk musikk 30 dba for forsterket musikk 6 - Bakgrunnsstøy

Noen tips Akustisk musikk Se etter et rom med tunge vegger og stor takhøyde. Jo større gruppe, jo større takhøyde. Skoeskeform er gunstigst. Spill på tvers av rom med saltak eller pulttak Sørg for god plass mellom utøverne, spesielt i dybden gir bedre lydprojeksjon og lavere volum lokalt Sørg for god avstand til vegger også bak/på sider Seksjoner/grupper som har like stemmer, bør plasseres nær hverandre for god kommunikasjon Stol på egne ører det finnes ingen fasit som passer alle ensembler

Stenby skole, Espa gymsal m amfi - bygget for god lyd, uten store ekstrakostnader

Typisk øvelokale til korps Gymsal Ridabu skole, Hamar kommune volum 900 m 3 Etterklangstid: 1,21 sek Bassfaktor : 0,57-0,71 Saltak og store vinduer Resultat = diskantisk lyd, lite bass. Slagverk, fløyte, klarinett og trompet vil dominere!

Akustikers beregning av etterklangen i samme lokale, etter montering av 65 m 2 med absorbenter (Rockfon Samson) se: http://www.rockfon.no/akustikk

Vang kirke, Ridabu

Stort volum (6100 m 3 ) og kjent som en god konsertkirke for kor. Orgelbyggerne som fornyet orgelet fikk store problemer Vang kirke, Ridabu