Rapport fra Akustikk-måling Idahall forsamlingshus Vestnes kommune i Møre og Romsdal

Transkript

1 Rapport fra Akustikk-måling Idahall forsamlingshus Vestnes kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal Musikkråd Forsamlingshuset Idahall brukes ukentlig som kino i tillegg kulturelle formål. Her huses alt fra dans, kor, opera, teater, UKM etc. Hovedsakelig brukes salen til konserter og kinofremvisning. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no

2 REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 1535_02 Dato for målingen Oppdragsgiver Musikkens venner Tomrefjord Utarbeidet av Kontrollert av Jonas Høgseth Jon G Olsen Sign Sign Godkjent av Else Marie Outzen Sign Kommune, fylke Høyttaler type Mikrofon type Hus Rom Type Publikumskapasitet Antall konserter sist år (ca) Sjanger Hovedbruksformål Volum Lengde/bredde/høyde Sal Beskrivelse av lokalet Arne- Dag Gjerde Sign Vestnes, Møre og Romsdal NORSONIC Nor 250 Egen basshøytaler? m/forsterker Nor 280 BSWA 201 Idahall Storesalen Forsamlingshus og kinosal Ca.350 i amfi Over 10 Kor, opera, pop/rock, teater, revy og kino Kino og konsert 2100m3 Ja X Nei 26 x 15,4 x 6,1~5,6m Scene 10 x 15,4 x 1m Skoeskeform med titteskapsscene Overflate Etterklangstid, tom sal Kommentar til etterklangtid Bakgrunnstøy Kommentar til bakgrunnstøy Kommentarer vedr målingen Parkettgulv, malte panelvegger, vindu, sceneteppe/molton, betong vegger på scene. 0,99 sek Bassfaktor 1: 0,86 Noe flutter/klapre ekko i salen. Bassfaktor 2: 0,87 37,5dBA De installerte varmepumpene (3) støyer en del, i tillegg til en del trafikkstøy som høres godt gjennom vinduer og uisolerte dører. Side 2 av 9

3 Øvrige kommentarer SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Gjennomsnittlig etterklangskurve (fig.2.1) viser en flat respons fra 63hZ/0,87s (+/- 0.05s) til ca.170hz. Mellon 170 og 250hZ er det en liten peak ved 200hZ/1.11s. I registeret fra 250hZ til 1khZ er kurven på ca. 0,95s (+/-0,04). Fra 1khZ har etterklangen en mild økning opp til 2khZ/1,10s. Derfra har etterklangen en synkende kurve som ender på 4khZ/0,85s. De individuelle etterklangskurvene (fig.2.1) viser større variasjon i bassregisteret: Rundt 80hZ spriker etterklangen fra 0,8s til 1,3s. Mellom 160hZ til 250hZ er spriket større, på 0,8s til 1,5s. Fra 500hZ til 4khZ har målingene en god samling (+/- 0,2 s) frem til 4kHz. Gjennomsnittlig bakgrunnsstøy (fig.3.1) viser en slakk synkende konkav kurve fra 37dB ved 63hZ til 12dB ved 8kHZ. KONKLUSJON - Uegnet for sjangerbredden den dekker. - Salen tilnærmer seg mest akustiske krav for forsterket musikk. - For høy bakgrunnsstøy ved innlastdør og med varmepumper på. - For dårlig demping og diffusjon på bakvegg. Etterklang I henhold til Norsk Musikkråd sine normer og anbefalinger et dette en sal som tilnærmer seg mest kravet til en arena for forsterket musikk. Storsalen har en gjennomsnittlig etterklangstid på 0,99s. Krav til konsertsaler for forsterket musikk med dette romvolum bør være mellom 0,7 til 1,0 sekund. Når amfi og stoler er satt opp vil etterklangstiden gå noe ned og i tillegg ha en differerende effekt. Dette vil være med på å bedre egnetheten. Bildet som henger på bakvegg har nok liten effekt som absorbent og i henhold til anbefalinger for saler som brukes til forsterket musikk (bruk av PA) er det ønskelig med absorberende flate. Det stilles også krav til diffusjon og absorbenter på sideveggene i lokaler egnet for forsterket musikk. I salen henger det molton gardiner for vinduene, men trolig har disse en begrenset effekt og salsområde har noe flutter ekko (klapre ekko). Ut i fra NMRs normer og anbefalinger egner denne salen seg lite for akustiske lydsvake og lydsterke grupper. Med lydsvake grupper henviser en til ensembler som produserer lite lyd. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister, kammergrupper/orkestre og mindre blåsegrupper (opp til ca. 10 utøvere.) Typiske lydsterke grupper er større skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over musikere og symfoniorkestre. Storband regnes også med i denne gruppen siden lydproduksjonen hovedsakelig er akustisk selv om det også benyttes forsterkere på enkelte instrumenter. Idahall har stort nok volum for lydsterke grupper, men etterklangstiden er noe for lav. Bassfaktor 1 og 2 imøtekommer kravene for forsterket musikk (under 1,3) men ikke for akustisk musikk. Side 3 av 9

4 I forhold til den brede bruken som skal dekke forskjellige behov skulle salen hatt en mer fleksibel akustikk for å kunne egne seg for de forskjellige gruppene. Bakgrunnsstøy Bakgrunnsstøyen er noe høy. Storesalen har et gjennomsnitts støyforhold på 37,5dBA. Dette er med varmepumpene på. Når disse slås av ligger det på rundt 27dBA forbeholdt at det ikke er passerende trafikk på riksveien ved siden av: Dørene og særs innlastdøren ved scene inn til salen er for dårlig isolert. Maks. grense for bakgrunnsstøy er 30dBA for konsertsaler til forsterket musikk. For lydsterker og lydsvake grupper er anbefalingen under 25dBA. NB Det planlegges å sette opp nytt og stort amfi på Idahall samt foreta andre type utbedringer. Salen vil da trolig få en litt annen akustisk karakter og det kan være lurt å foreta en ettermåling evt. å foreta en konsultasjon med akustiker i forkant. fig.1.1 Side 4 av 9

5 FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 2.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 2.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 5 av 9

6 FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnsstøy Fig 3.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens Etterklang 0,87 0,87 0,83 0,89 0,92 1,11 0,98 0,96 0,96 1,00 0,95 0,99 0,99 1,06 1,09 1,10 1,03 0,93 0,85 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens dba Side 6 av 9

7 Bilder Side 7 av 9

8 SKISSE med målepunkt BR= Målepunkt for bakgrunnsstøy. Tr= Målepunkt for etterklangstid. H1= Høyttaler posisjon. * BR 8 med varmepumpe på, BR 9 og 10 uten varmepumpe. ** TR 11 med sidedør til lille sal lukket, TR12 med side dør åpen. Side 8 av 9

9 Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy, H1 og H2= høyttaler plassering Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. dba/ dbc Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene For mer informasjon, se A-veid (dba) gjenspeiler ørets følsomhet, og legger ganske mye mindre vekt på bassfrekvensene. Det er A-veid nivå som er vanligst å oppgi når en måler gjennomsnittlig lydnivå over en periode. C-veid (dbc) gir litt mindre vekt til de laveste bassfrekvensene og høyeste diskantfrekvensene. Brukes først og fremst ved måling av peak-nivå (det absolutt høyeste lydnivå innenfor en periode). Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. Pengestøtte til akustiske tiltak- se : Musikkutstyrsordningen.no Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Side 9 av 9