LBK-anbefaling nr 03.03.06 Anbefalinger fra Landbrukets brannvernkomité vedrørende Brannskiller og seksjonering av landbruksbygg. 1
Brannvernfolder Med denne folderen ønsker Landbrukets brannvernkomité å understreke at lover og forskrifter stiller minimumskrav til bygningsteknisk brannsikring av bygninger. Vi vil anbefale å gå lengre enn det lovverket krever, spesielt når det gjelder brannskiller og seksjonering. Erfaring viser at det er å hindre at brann oppstår, begrense og slokke som er de viktigste tiltak. Evakuering av store antall dyr kan være svært vanskelig. Vi vil også minne om at en gjennomtenkt og helst prøvd handlingsplan i tilfelle brann bør finnes. Hilsen Landbrukets brannvernkomité Innhold 1. Innledning 2. Hva lover og regelverk krever 2.1 Forskrifter for hold av husdyr har egne punkt om brannvern, 3 Brannforebygging, bygningsmessige tiltak 3.1 LBK anbefaler 3.2 Krav til brannklasse 1 etter plan- og bygningsloven med forskrifter og veiledning 3.3 Dokumentasjon Eksempler på brannskillende konstruksjoner Vedlegg Anbefalinger fra LBK Annen info Aktuelle adresser 2
Brannskiller og seksjonering i husdyrbygg Anbefalinger fra Landbrukets Brannvernkomité (LBK) 1. Innledning Hvert år er det mange driftsbygninger som brenner ned og omkring 1000 husdyr av ulike slag omkommer på grunn av brann. Denne veiledningen gir noen anbefalinger om tiltak for å begrense omfanget av en brann og lette redning av dyr. I de fleste tilfellene starter brannen utenfor husdyrrommet. Det er derfor særlig viktig å kunne lukke husdyrrommet som en tett branncelle slik at brannen ikke kommer inn i rommet. Videre at brannen ikke sprer seg fra den branncellen hvor den oppstår. Flere lover og forskrifter gir pålegg om materialbruk, konstruksjoner og planløsninger som reduserer risikoen for brann. Noen av disse bestemmelsene finner vi i: Plan og bygningsloven med forskrifter Brann og eksplosjonsvernloven med forskrifter Dyrevernloven med hold- og velferdsforskriftene Forskrift om systematisk HMS-arbeid (IK-forskriften) Lover og regelverk angir minimumskrav som gir god sikring når de er på plass og blir etterlevd. Men de gir ikke alltid så god sikring som en kan ønske seg, og som kan nås med rimelige tilleggskostnader. Plan og bygningsloven gjelder også for landbruket. Det er gitt en dispensasjon fra ansvarsrett der bygget totalt er mindre enn 1000 m2. Som bonde/ byggherre skal man melde byggeplanene slik at krav om byggekontroll utløses. 3
2. Hva lover og regelverk krever Byggverk skal bygges og utstyres slik at sannsynligheten for brann og brannspredning reduseres til et akseptabelt nivå. Byggverk skal deles i brannseksjoner og brannceller slik at brann- og røykspredning inne i byggverket reduseres eller hindres, med mindre andre tiltak forebygger slik spredning. I Brann og eksplosjonsvernloven står at du skal.gjøre nødvendig sikringstiltak for å forebygge og begrense brann, eksplosjon, eller annen ulykke. jfr 6. En oppdeling av store husdyrrom i brannceller og seksjoner kan være et slikt nødvendig tiltak for å begrense en brann. Videre står det: enhver plikter å holde byggtekniske konstruksjoner, sikkerhetsinnretninger og øvrige sikringstiltak til vern mot brann, eksplosjon eller annen ulykke i forsvarlig stand og påse at disse til enhver tid virker etter sin hensikt. jfr 6. Veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven krever at husdyrrom skal utføres som egen branncelle. Det medfører at konstruksjoner som omslutter et husdyrrom skal ha branncellebegrensende egenskaper. Dette kravet er satt for å hindre rask brann- og røykspredning og dermed gi større mulighet til blant annet å redde ut dyr. Det skal være muligheter for å redde ut dyr og drive slokningsarbeid. Det skal være minst to utganger og aldri mer enn 50 m til nærmeste dør som fører ut. 2.1 Forskrifter for hold av husdyr har egne punkt om brannvern Generelle brannsikringskrav for alt husdyrhold: Ved valg av materialer, bygningskonstruksjon og vedlikehold skal det tas hensyn til brannfare. Ventilasjonsanlegg skal være konstruert slik at det ikke sprer branngasser fra/til andre rom. Det skal være brannslanger eller et tilstrekkelig antall håndslukkeapparater i alle bygninger med husdyr. Dyra skal lett kunne slippes ut i tilfelle brann. Plassering og utforming av ganger, dører mv. skal muliggjøre en rask evakuering av dyra. Fra forskrift om storfe 16 Alle driftsbygninger hvor det holdes flere enn 30 storfe ha et tilfredsstillende system for varsling av brann. Det skal gjennomføres faglig kontroll av det elektriske anlegget minimum hvert 3. år. Fra forskrift om svin 16: Driftsbygninger hvor det holdes flere enn 10 purker, råner og/eller ungpurker eller 60 slaktegriser eldre enn 10 uker, skal ha et tilfredsstillende system for varsling av brann. Det skal være faglig kontroll av el-anlegg minst hvert 3. år Fra forskrift om småfe 16: Det skal være montert egnet, godkjent brannvarslingsanlegg i bygning for mer enn 30 vinterfôra dyr, med mindre det er åpenbart unødvendig. Det skal være faglig kontroll av el-anlegg minst hvert 3. år. 4
NB Det er ikke krav om innlagt vann i småfehus som er tatt i bruk før 1. mars 2005. I nybygg skal det skal være 2 utganger fra hvert dyrerom, slik at dyra raskt kan slippes ut. Fra forskrift om Pelsdyr 3: Avstanden mellom hus for pelsdyr skal være så stor at den fungerer som brannsperre. (8 meter eller mer) Fra forskrift om høns og kalkun 14: Det skal ved hold av mer enn 200 dyr være montert brannvarslings anlegg og slokningsutstyr. Det skal gjennomføres faglig kontroll av det elektriske anlegget minimum hvert 3. år Fra forskrift om struts 4: De generelle kravene gjelder. Fra forskrift om hest: 12: Staller for 10 eller flere hester skal ha to utganger ut i friluft. Brannvarslingsanlegg ved mer enn 10 hester fra 1. januar 2007. Faglig kontroll av det elektriske anlegget minst hvert 3. år. Brannøvelser skal holdes jevnlig. OBS: For akvakulturanlegg og dyrepensjonat er det ingen spesielle bestemmelser. OBS: Det anbefales å bruke FG-godkjente brannvarslingsanlegg. (nettadresse) 3. Brannforebygging, bygningsmessige tiltak 3.1 LBK anbefaler Per i dag er det i byggeforskriftene ikke satt krav om brannklasse for driftsbygninger. Dette innebærer mellom annet at det ikke er satt krav om at bygning skal oppdeles i brannseksjoner. Brannklasse 1 utgjør ikke store endringene i byggemåte, men stiller enkelte krav til utførelsen. LBK anbefaler at driftsbygninger i landbruket plasseres i brannklasse 1. 3.2 Krav til brannklasse 1 etter plan- og bygningsloven med forskrifter og veiledning For å gjennomføre at bygningen oppføres i brannklasse 1 må veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven følges. For brannklasse 1 stilles det krav til: Bæreevne og stabilitet. Bærende konstruksjoner, sekundært bærende konstruksjoner og etasjeskillere må utføres i materialer som tilfredsstiller B30. (R30/D-s2,d0) Driftsbygninger i en etasje kan ha hoved- og sekundært bæresystem i B15 (R 15), og kan oppføres uten brannmotstand når bærekonstruksjonen er utført i klasse A2-s1,d0 (ubrennbart eller begrenset brennbart materiale). Overflater og kledninger skal ha gode branntekniske egenskaper som gir akseptabelt vern mot antennelse, varmeavgivelse og røykutvikling i henhold til tabell i REN veiledning til teknisk forskrift 7-24. Dvs K10/D-s2,d0 (K2/In1) som i de fleste tilfeller vil tilfredsstilles av treoverflate eller trekledning. Brennbar rør- og kanalisolasjon skal utføres i klasse PIII så lenge de ikke er lagt i sjakter/hulrom som er vanskelig tilgjengelig. Taktekking må tilfredsstille B ROOF (BW). 5
Isolasjon må i utgangspunktet tilfredsstille A2-s1,d0 [ubrennbart eller begrenset brennbart]. Brennbar isolasjon kan likevel benyttes såfremt den anvendes slik at den ikke bidrar til brannspredning, f.eks ved at den tildekkes, mures eller støpes inn. Se Byggforskserien blad nr 520.320, 520.322 og 520.351 for eksempel Inndeling i brannceller. Rom som har forskjellig bruk og/eller brannenergi bør inndeles i egne brannceller. Teknisk rom og husdyrrom er eksempel på rom som må utføres som egne brannceller. Dette innebærer at en brann skal hindres fra å trenge inn i eller ut av branncellen innen en viss periode, avhengig av hvilket krav som stilles til omsluttende konstruksjoner, f.eks. EI30 eller EI60. Husdyrrom = Branncelle Bilde nr 1 Brannmotstand på branncellebegrensende konstruksjoner må være minimum EI 30 (EI 30/D-s2,d0). Vinduer i branncellebegrensende bygningsdel må ha tilsvarende brannmotstand som veggen og må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand. Dør må også ha brannmotstand. Veggen er ikke sterkere enn det svakeste ledd. Arealavgrensing på husdyrrom med brannmotstand på bygningsdelene. Bruttoareal i husdyrrommet Brannmotstand i skillevegg < 300 m 2 REI 30 (REI 30/ D-s1,d0) > 300 m 2 REI 60 (REI 60/ D-s1,d0) Tabell nr 1 (se Melding HO-2/2002, Driftsbygninger I landbruket) Avgrensing av bygningen ved seksjoneringsvegg. Dette er avhengig av bygningens areal og brannenergien. Se tabell fra REN veiledning til teknisk forskrift 7-24: Spesifikk brannenergi Største bruttoareal pr. etasje uten seksjonering MJ/m 2 Normalt Med brannalarmanlegg Med sprinkleranlegg Med brannventilasjon Over 400 800 1 200 5 000 Uegnet 50-400 1 200 1 800 10 000 4 000 Under 50 1 800 2 700 Ubegrenset 10 000 6
Tabell nr 2 Avstand til andre bygninger på gården må være minst 8 m eller brannmotstand minst EI30 eller EI60 på de deler som ligger nærmere enn 8 m. Det stilles krav til rømningsveier og utforming av disse. (For nærmere definisjoner se vedlegg) Det at det i dag ikke stilles krav til brannklasse i driftsbygninger opp til to etasjer innebærer ikke at ovennevnte krav ikke gjelder. Å plassere driftsbygninger i landbruket i brannklasse 1 utløser ikke krav om søknadsplikt. 3.3 Dokumentasjon Tiltakene for sikring mot brann skal dokumenteres. Det skal kunne dokumenteres at det er brukt løsninger i samsvar med regelverket og krav fra tilsynsmyndighet. For husdyrhus skal enhver større endring av eksisterende bygg eller nybygg kontrolleres og godkjennes av kontrollveterinær/ mattilsynet, før det settes inn dyr. Tiltakshaver/byggherre må sikre at det foreligger dokumentasjon på at valgte løsninger innehar tilfredsstillende sikkerhet. Eksempler på brannskillende konstruksjoner Bilde nr 3 7
Noen eksempler på oppdeling i brannseksjoner og brannskillevegger av bygninger. Brannskillevegg REI 30 for dyrerom < 300 m 2 REI 60 for dyrerom > 300 m 2 Bilde nr 4 Branner i driftsbygninger starter ofte utenfor husdyrrommet. For å avgrense og forsinke brannspredningen forutsettes det at skillende konstruksjoner mellom husdyrrom og rom for andre formål har tilfredsstillende brannmotstand. Bilde nr 5 Åpne luker og vifter kan føre til brannspredning til tross for branncelleinndeling. Her skulle brannskille veggen vært ført helt opp til yttertaket og selvlukkende spjeld for ventilasjonen Bilde nr 6 Luker, dører og vifter må kunne lukkes og tettes for å hindre brannsmitte mellom rom. 8
Ved åpent el brennbart loft må veggen gå helt opp til yttertaket Bilde nr 7 Her må veggen har brannmotstand B60 (REI 60 /D-s2,d0) Er det åpent fra Er tilstøtende det åpent bygg fra og tilstøtende loft skal etasjeskiller bygg og loft mot skal loft ha himlingen være brannmotstand brannsikker Bilde nr 8 Her må vegg og etasjeskiller mot loft ha brannmotstand REI 60 (REI 60/ D-s2,d0) A B A+B må ses i sammenheng med den totale brannbelastning. Bilde nr 9 Bygninger i vinkel må ha vern mot vinkelsmitte. Teknisk rom m/el-inntak Husdyrrom Bilde nr 10 Tekniske rom skal være egne brannceller med brannmotstand minst EI 30 (EI 30/ D-s2,d0), uansett størrelsen på tilstøtende husdyrrom. 9
Bilde 11 Veggkonstruksjoner og brannmotstand 10
Vedlegg Noen utfyllende definisjoner. Fra 7.2 i Ren veiledning til teknisk forskrift som er veiledning til Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk. Fra 7-22: Bygninger plasseres i 6 ulike risikoklasser og i 4 ulike brannklasser. Det er risikoen for skade på liv og helse som legges til grunn når byggverk deles inn i risikoklasse. Risikoklassene er retningsgivende for hvilke nødvendige tiltak m.m. som skal til for å sikre rømning ved brann. Ved valg av risikoklasse tas det hensyn til om: Byggverket er beregnet for personopphold Personer i byggverket er kjent med byggverkets rømningsveier og er i stand til selv å bringe seg i sikkerhet ved brann Byggverket er beregnet for overnatting Virksomheten i byggverket er lite brannfarlig. Herunder legges det vekt på sannsynligheten for at brann oppstår, om brann kan utvikle seg raskt og brannbelastning Normalt er driftsbygninger definert i laveste risikoklasse, klasse 1 (våningshus kl 4). I enkelte tilfeller vil det være riktig (nødvendig) med en høyere risikoklasse enn det som er angitt gjennom eksempel i veiledning til teknisk forskrift. Bygningens brannklasse bestemmes ut ifra hvilken konsekvens en brann i byggverket kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø: Brannklasse 1 har liten konsekvens Brannklasse 2 har middels konsekvens Brannklasse 3 har stor konsekvens Brannklasse 4 har særlig stor konsekvens Driftsbygninger i ordinært landbruk, kan føres opp i to etasjer uten krav til brannklasse. Når det ikke stilles krav til brannklasse blir det heller ikke stilt krav til brannmotstand for bærende konstruksjoner. Det anbefales derfor å benytte brannklasse 1 Brannseksjoner En seksjonering er et hinder for brannsmitte mellom hoveddeler av et bygg. Seksjoneringsveggen må føres over tak og ut til sidene slik at brannsmitte ikke kan gå forbi seksjoneringsveggen. Byggverk skal oppdeles i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. En brann skal, med påregnelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet. For driftsbygninger der det ikke blir stilt krav til brannklasse eller brannmotstand, vil det ikke bli krav om oppdeling av arealet ved seksjonering. I praksis innebærer det at driftsbygninger i opptil to etasjer kan bygges uten krav om arealavgrensing. Med seksjonering av bygningen øker muligheten for å redusere en brann betydelig, og dette er sterkt å anbefale. For husdyrrom vil spesifikk brannenergien vanligvis være godt under 400 MJ/m 2. Det tilsvarer et samlet areal på 1200 m 2 før arealet må seksjoneres. Spesifikk brannenergi i fôrlager (høy og halm) kan i en del driftsbygninger være over 400 MJ/m 2, dette betyr at man må benytte arealavgrensning på 800 m 2. (Se tabell side 4) 11
Brannceller: Brannceller skal være utført slik at de hindrer spredning av brann og branngasser til andre deler av bygningen i den tid som er nødvendig for rømning og redning. Bygninger skal inndeles slik at områder med ulik risiko for personers liv og helse, og/eller ulik fare for at brann oppstår, skilles i brannceller om ikke andre tiltak gir likeverdig løsning. Rom som har forskjellig bruk og/eller brannbelastning bør normalt være egne brannceller. Brannceller skal ha slik form og innredning at detektering av en brann, rømning og slokking kan skje på en rask og effektiv måte. Fra en branncelle, der personer eller dyr oppholder seg, er det krav til minst en sikker vei ut til det fri eller til to ulike rømningsveier som fører videre ut til det fri. For å sikre et akseptabelt vern mot brannspredning til husdyrrom må slike rom utføres som egne brannceller. Der det er flere husdyrrom i samme bygning bør hvert husdyrrom utføres som egen branncelle. Brannmotstand, bæreevne og stabilitet. For å få en effektiv og tilsiktet virkning av seksjonering og branncelleinndeling er det viktig at materialvalg og konstruksjon fyller de krav til brannmotstand som stilles. Med brannmotstand menes den tiden som den bygningsmessige konstruksjonen står i mot den belastningen som brannen gir. Det er også krav til bæreevne og stabilitet dersom veggen/ konstruksjonen belastes av brann og varme. Krav til brannmotstand, bæreevne og stabilitet kan f.eks. betegnes slik: REI 60 I parentes står den fullstendige konstruksjonsbetegnelsen (REI 60/ D-s1,d0) som angir materialkvalitet og røykutvikling ved brann. For landbruksbygg stilles krav til brannmotstand i de omsluttende bygningsdelene som skiller husdyrrom fra resten av bygningen (fôrlager, redskapsrom og lignende). Bruttoareal i husdyrrommet Brannmotstand i skillevegg < 300 m2 REI 30 (REI30/ D-s1,d0) > 300 m2 REI 60 (REI 60/ D-s1,d0) R står for bæreevnen til konstruksjonen. Konstruksjonen skal ikke miste sin bærende evne i løpet av de minuttene som tallet bak angir. E står for integritet, bygningsdelens evne til å motstå brannpåkjenningen på en av sidene uten at brannen smitter gjennom som følge av flammer og/eller varme gasser. I står for isolasjon, evnen til å motstå varmeledning (varmegjennomgang) slik at brannpåkjenning på en av sidene ikke overføres til andre siden. Varmeledningen må være så begrenset at verken overflaten på baksiden eller andre materialer i nærheten blir antent. Tallet står for hvor lang tid i minutter disse kravene skal oppfylles. M står for mekanisk motstand og er evnen til å motstå at et bygningselement blir truffet av andre bygningsdeler etter at det har vært utsatt for brannbelastning i klassifiseringstiden. Seksjoneringsvegg og brannvegg vil i tillegg til de øvrige funksjonskrav, ha dette kravet om å motstå en normert mekanisk belastning. En slik vegg må vanligvis bygges i betong eller mur. 12
13
Web-Adresser LBK Landbrukets brannvernkomité (LBK) www.lbk.no Norges Bondelag www.bondelaget.no Norsk bonde og småbrukarlag www.smabrukarlaget.no Landbrukets HMS-tjeneste www.lhms.no Norsk Brannvernforening www.brannvernforeningen.no Gjensidige Forsikring ASA www.gjensidige.no If Skadeforsikring www.if.no Terra Forsikring www.terra.no Tryg Forsikring www.tryg.no Sparebank 1 www.sparebank1.no Landbruksforsikring a/s www.landbruksforsikring.no Mattilsynet www.mattilsynet.no Dir. for samf.sikkerhet og beredskap (DSB) www.dsb.no Dir. for byggkvalitet www.dibk.no Norsk landbruksrådgivning www.nlr.no Matmerk www.matmerk.no Felleskjøpet www.felleskjopet.no Norsvin www.norsvin.no Tine www.tine.no Elotec www.elotec.com 14