Genetisk analyse av ulveekskrementer i Norge vinteren 2004/2005

Genetisk analyse av ulveekskrementer i Norge Av: Øystein Flagstad, Cecilia Wärdig, og Hans Ellegren Evolutionsbiologisk Center Uppsala Universitet

BAKGRUNN Ulv i Norge og Sverige tilhører en felles bestand med utberedelse på tvers av riksgrensen. Hovedutberedelsen har siden 1980-tallet vært konsentrert til de sørskandinaviske skogtraktene i Värmlands og Dalarnas län i Sverige og i Hedmark fylke i Norge. Bestandsovervåkningen av ulv skjer derfor i nært samarbeid på tvers av landegrensene. Under tellingen vinteren 2004-2005 ble bestanden estimert til å telle ca 120 individer (Wabakken et al. 2005). Hele bestanden kan føres tilbake til tre dyr, som alle hadde en østlig opprinnelse (Vila et al 2003). Nyere forskning har vist at det er mulig å identifisere individer basert på DNA isolert fra ekskrementer. Dette åpner opp for en ny metodisk tilnærming i bestands-overvåkningen, som kan supplere de tradisjonelle metodene basert på sporing og registrering av familiegrupper. Ved å samle inn ekskrementer fra de ulike revirene, kan man gjennom moderne DNA-teknologi kartlegge hvor mange individer som finnes i det angitte området og analysere slektskapet mellom de ulike individene. I denne rapporten vil vi redegjøre for analysen av materiale samlet inn i Norge vinteren 2004/2005. Vi vil legge vekt på antall ulike individer og slektskap mellom individer innenfor de ulike familiegruppene. METODIKK Sampling og laboratoriearbeid Det ble samlet inn totalt 137 prøver hvorav 109 var ekskrementprøver samlet inn i Norge. I tillegg kommer to ekskrementprøver samlet inn i 2003, fire samlet inn vinteren 2003/2004 og to samlet inn sommeren 2004. Ni norske og tolv svenske vevsprøver ble også inkludert i analysen. (Se Appendix 1 for ytterligere detaljer rundt prøvematerialet). I tilfeller av vellykket ekstraksjon av ulvespesifikt kjerne-dna, har vi gjennomført genotyping på tvers av 17 mikrosatelittmarkører som følger: [c2001, c2006, c2017, c2088, c2096, c2079 (Francisco et al. 1996), vwf (Shibuya et al. 1994), u109, u173, u225, u250, u253 (Ostrander et al. 1993) og PEZ01, PEZ03, PEZ05, PEZ06, PEZ12 (Perkin Elmer, Zoogen; FHCRC Dog Genome Project). Siden isolater fra ekskrementer som oftest har en meget lav DNA konsentrasjon er det vesentlig for metodens robusthet å kjøre et antall replikater for hver prøve. Basert på resultatene fra tidligere pilotstudier for bl.a. jerv, har vi valgt å legge følgende kriterier til grunn for robust genotyping. Et individ som er homozygot (dvs. har én genetisk variant) for et locus, må vise dette i tre uavhengige replikater for at dette skal aksepteres som et autentisk resultat. Et individ som er heterozygot (dvs. har to ulike genetiske varianter) for et locus, må vise et slikt mønster i minst to uavhengige replikater for at individet skal aksepteres som heterozygot for dette locuset. Dette betyr i klartekst at alle individuelle prøver må kjøres i minst 2-3 replikater for hvert locus. Dersom noe som helst tvil skulle ligge til grunn etter gjennomføring i henhold til disse kriteriene, er ytterligere replikater blitt gjennomført for de aktuelle prøvene. Alle prøver som gav ulvespesifikt kjerne-dna ble også kjønnsbestemt ved hjelp av to kjønnsbundne DNAmarkører (en på X-kromosomet og en på Y-kromosomet). Tre uavhengige replikater ble kjørt for alle prøver ved kjønnsbestemmelsen. Etter endt mikrosatelittanalyse og kjønnsbestemmelse ble de genetiske profilene til alle individuelle prøver sammenlignet. 10 markører ble brukt å skille mellom individer. Prøver som var identiske på tvers av disse 10 markørene samt representerte samme kjønn, ble klassifisert som representanter for ett og samme individ. 1

Dataanalyse - immigrasjon og slektskap mellom individer Den skandinaviske ulvebestanden er genetisk differensiert fra bestandene i Finland og Russland (Vila et al. 2003). Man kan dermed ved hjelp av hvert enkelt individs genotype bestemme sannsynligheten for om det har sin opprinnelse i Skandinavia eller om det er en immigrant fra øst. Vi har brukt metoden til Pritchard et al. (2001) for å bestemme opprinnelsen til hvert av de analyserte individene. Slektskap mellom individer ble bestemt ved hjelp av metoden beskrevet av Marshall et al. (1998). Informasjon om antatt status til de ulike prøvene (f.eks. antatt mor / antatt avkom), ble brukt aktivt og testet ved hjelp av DNA-profilene til de ulike prøvene. RESULTATER OG DISKUSJON Suksessrate og genotypningskvalitet Figur 1 viser en den geografiske fordelingen av alle innsamlede ekskrementprøver, fungerende så vel som ikke-fungerende. Seks av de 116 ekskrementprøvene viste seg å komme fra en annen art enn ulv (4 rev, 2 hund). 73 av de resterende 110 prøvene var FIG 1 Geografisk fordeling av alle ekskrementprøver. Gul = fungerende. Rød = ikke-fungerende 2

av god nok kvalitet til å genotypes for mikrosatelitter. Dette gir en suksessrate på 66 %, som er tilsvarende suksessraten fra et eksperimentelt studium på jerv (Hedmark et al 2004). Alle bortsett fra en vevsprøve (99-205) gav DNA av god kvalitet. Kvaliteten på de genetiske analysene er jevnt over bra, og de fleste fungerende prøver har en lav feilprosent (<10 %), dvs at genotypningsfeil oppstår for mindre enn 10 % av de uavhengige replikatene. Med en lav feilprosent vil genotypningsfeil enkelt kunne detekteres gjennom replikerte analyser. For enkelte prøver er imidlertid feilprosenten noe høyere, slik at vi totalt ender opp med en feilprosent på 14,5 % av enkeltreplikatene. Den største andelen av genotypningsfeilene er såkalte allelic dropouts [dvs. genotypningsfeil der kun det ene av to alleler (genetiske varianter) detekteres i analysen]. En høy dropoutrate kan ha alvorlige konsekvenser for de videre analysene. For det første kan to prøver som kommer fra samme individ ende opp med ulike genotyper i analysen. Disse prøvene vil således tolkes som om de representerer to ulike individer. Videre kan slike genotypningsfeil påvirke slektskapsanalyser, slik at faktiske foreldre/avkoms-relasjoner ikke blir detektert i analysen. En høy dropoutrate behøver likevel ikke bety at vi ender opp med feil i det endelige datasettet. Siden vi kjører et stort antall replikater for alle prøver, vil dropouts i de aller fleste tilfeller oppdages underveis. For noen av prøvene våre har vi kjørt inntil 11 fungerende replikater for et enkelt locus, og gjennomsnittet ligger på mellom 4 og 5 replikater per locus. Vi anser det derfor som sannsynlig at vi gjennom en slik replikasjonsstrategi har lyktes med å eliminere de fleste genotypningsfeil. Geografisk fordeling av individer og immigrasjonsanalyse De 110 ekskrementprøvene representerte totalt 25 individer (Fig 2, 3, 4; Appendix1). En hann ble funnet på Sørlandet (Ind6) og en i Nord-Trønderlag (Ind2), henholdsvis sommeren 2003 og mars 2004. Resten av ekskrementindividene ble samplet vinteren 2004/2005. En av disse var en hann med tilhold i Finnmark (Ind25). Denne ulven ble skadefelt i april 2005 (R306026, Appendix I). Ett individ ble samplet godt inne på svensk side av grensen (Ind9). De resterende 21 ulvene (13 hanner, 8 hunner) ble funnet i Sør-Norge, utelukkende i Hedmark og Østfold. Tre av disse ulvene ble felt under lisensjakta januar 2005 (Ind21, Ind22, Ind23; Appendix 1). De resterende 15 vevsprøvene representerte fire døde norske ulver (felling eller annen dødsårsak) og 11 radiomerkede svenske individer (Appendix 1). Disse totalt 40 ulvene ble analysert for mulig opprinnelse utenfor Skandinavia. To individer viste seg å være immigranter fra øst. Begge disse hadde tilhold i Nord- Skandinavia, Ind6 i Finnmark og U0501 i Nord-Sverige (Ringvatnet-vargen). Begge disse immigrantene er senere blitt skadefelt. Tidligere kjente individer Drøyt halvparten av de 40 detekterte individene var representert i vår interne database av tidligere analyserte individer (Tabell 1). En del av disse individene ble observert i nærheten av der de var samplet forrige gang de ble analysert. Noen individer hadde imidlertid forflyttet seg betydelige distanser siden forrige gang de ble observert. Dette gjelder for eksempel Ind2. Som vi rapporterte for det svenske ekskrementmaterialet samlet inn i 2004, beveget denne hannen seg flere hundre kilometer fra desember 2003 til mars 2004 (Ind11 i svensk hovedrapport 2004; vandringsvargen ). I løpet av en måneds tid tilbakela han igjen en distanse på mellom 100 og 200 km til han ble 3

Tabell 1 Individer som var representert i vår interne database av tidligere analyserte individer Ind Kj Observert i det analyserte materialet Tidligere funnet Ind2 M Snåsa, Nord-Trønderlag, April 2004 Ind11, svensk hovedrapport 2004; sist observert i Jämtland mars 2004 Ind4 M Gråfjellreviret, desember 2004 Alfahann i Gråfjell, analysert flere ganger, radiomerket februar 2001 (U0109) Ind5 M Hovedsakelig Rønnesetra, Åsnes Ind24, svensk hovedrapport 2004; sist observert Östra Värmland februar/mars 2004 Ind6 M Froland, sommeren 2003 Ind9, Rapport 14-04, Birkenes kommune Ind9 F Dals-Ed reviret, U0307, Alfahunn i Dals-Ed reviret Ind11 M Julussareviret, Ind17, Rapport 05-03 Ind14 F Gräsmarkreviret, Sunne, Värmland februar 2004, VSC 04-47, Rapport 11/04 Ind15 F Julussareviret, Merket individ U0305, født i Nyskoga 2002 Ind18 M Gräsmarkreviret, Ind16, svensk hovedrapport 2004; observert i Furudalsreviret, Östra Dalarna september 2003. Kunne dog utelukkes som avkom av Furudalstispa. Derfor trolig på vandring høsten 2003. Ind20 F Rømskogreviret, Radiomerket individ U0002, merket som voksen i Årjäng 2000 Ind21 F Koppangreviret, Alfahunn i Koppang, analysert flere ganger, radiomerket januar 2004 (U0403) Ind22 M Koppangreviret, Alfahann i Koppang, analysert flere ganger, radiomerket januar 2004 (U0402) Ind23 M Fiskbekklia, Åmot kommune, Ind32, svensk hovedrapport 2004; observert som valp/ett-åring i Ockelbo, Gävleborgs län jan2004 73-2004 F Skadefelling Stange kommune, juni 2004 Ind43, svensk hovedrapport 2004; observert som valp i Furudalsreviret, Östra Dalarna september 2003 41-2004 F Gråfjellreviret, januar 2005 Alfahunn i Gråfjell, analysert flere ganger, radiomerket februar 2001 (U0110) U0501 M Radiomerket Ringvatnet, januar 2005. Død!! Ringvatnetvargen, rapport 18-04 U0502 M Alfahann i Amungen, merket feb2005; yngling bekreftet 2005 Ind10, svensk hovedrapport 2004; revirmarkerende hann februar 2004 i samme område U0504 M Alfahann Kilsbergen; merket mars 2005; yngling bekreftet 2005 Ind26, svensk hovedrapport 2004; ble fra slektskapsanalyser vurdert til å være alfahann i Kilsbergen allerede august 2003 U0506 M Alfahann i Uttersberg; merket mars 2005; yngling bekreftet 2005 Ind30, svensk hovedrapport 2004; revirmarkerende hann i Uttersberg februar 2004 U0509 F Alfahunn i Forshyttan; merket mars 2005; yngling bekreftet 2005 Ind9, svensk hovedrapport 2004; observert som ettåring i Filipstadreviret, Ö Värmland mars 2004 U0512 F Alfahunn i Amungen, merket mars 2005; yngling bekreftet 2005 Ind13, svensk hovedrapport 2004; revirmarkerende hunn mars 2004 i samme område re-samplet i Nord-Trønderlag april 2004. Det finnes også flere eksempler på ulver som ble samplet som valper eller ett-åringer i svenske revirer i 2004, som i årets materiale er gjenfunnet som etablerte revirmarkerende individer i andre territorier. Dette gjelder for eksempel Ind U0509 som ble født i Filipstadreviret og i dag synes etablert i Forshyttanreviret. Et annet eksempel er Ind23, den revirmarkerende hannen i Åsta- Løten, som ble felt under lisensjakta januar 2005. Han ble født i Ockelbo og samplet der januar 2004 som ett- eller toåring (Tabell 1). Alfahunnen i Ockelbo er datter av 4

FIG 2 Individer funnet i Hedmark fylke. Rød=hanner. Blå=hunner. Trianglene indikerer prøver som ikke lot seg kjønnsbestemme. Felte dyr som også er representert i ekskrementmaterialet er markert med et kors. immigranten som tidlig på 1990-tallet etablerte seg i Gillhov, og som var helt essensiell for den skandinaviske ulvebestandens fortsatte eksistens (Vila et al. 2003, Liberg et al. 2004, 2005). Ind23 var således andre generasjons direkte etterkommer av 1991- immigranten. Det kan også nevnes at hunnen som ble skadefelt i Stange juni 2004 (73-2004, Tabell 1) har samme status i forhold til Gillhovshannen. Denne hunnen ble i september 2003 samplet som valp eller halvannetåring i Furudalsreviret, hvor alfahunnen i sin tid kom fra Gillhov (Liberg et al. 2004). 5

FIG 3 Individer som ble funnet i Nord-Trønderlag og Finnmark. Rød=hanner. Triangelen indikerer en prøve som ikke lot seg kjønnsbestemme. FIG 4 Individer som ble funnet i Østfold og Aust-Agder. Rød=hanner. Blå=hunner. Trianglene indikerer prøver som ikke lot seg kjønnsbestemme. 6

Tabell 2 Fordelingen av individer innenfor norske ulverevirer Revir Hanner Hunner Felte dyr Koppang Ind22 (42-2005) Ind21 (40-2005) Ind21, Ind22 Gråfjell Ind4 41-2005 41-2005 Julussa Ind10, Ind11, Ind13, Ind17 Ind15 Kynna Ind5 Ind8 Juvberget - Ind24 Åsta-Løten a) Ind23 (43-2005) Ind3 (?) Ind23 Rotna - Ind16 Gräsmark Ind18 Ind14 Rømskog b) Ind1, Ind19 Ind20 Osdalen Ind12 a) Hunnen i dette reviret, trolig Ind3, ble også skutt under lisensjakta Jan 2005. Vi har imidlertid ikke fått tilsendt vevsprøve av dette dyret b) Mange observasjoner av Ind1 og Ind20. Bare en observasjon av Ind19. Mest sannsynlig at 1 og 20 er det revirmarkerende paret En annen interessant observasjon er Ind20, som ble merket som voksen (alfahunn) i Nyskogareviret allerede i 2000, som vi nå gjenfinner som revirmarkerende hunn i Rømskogreviret. Slike nyetableringer er svært sjeldne, og observasjonen er således overraskende, kanskje spesielt med tanke på at denne hunnen er bortimot 10 år gammel. Det er også verdt å merke seg at en del voksne individer som er radiomerket i år bekrefter våre hypoteser om alfastatus allerede i 2004 i de respektive revirene. Dette gjelder for eksempel U0504 og U0502, som var antatte alfadyr i Kilsbergenreviret og Amungenreviret i 2004. Yngling er bekreftet for begge disse revirene i 2005 med disse individene som alfadyr. Disse observasjonene viser at slektskapsanalysene gjennomført i 2004 for det svenske materialet fungerte utmerket, til tross for den høye graden av innavl i den skandinaviske ulvebestanden. Revirtilhørighet og slektskapsanalyser Sør-Norge (Hedmark og Østfold) var representert med totalt 21 ulike individer vinteren 2004/2005 (13 hanner og 8 hunner; Fig 2, 3). Tabell 2 viser fordelingen av individer innenfor revirene som ble rapportert i foreløpig statusrapport (Wabakken et al 2005). 20 av de 21 individene var altså representert med minst en prøve innenfor de ni norske revirene som ble rapportert i Wabakken et al. (2005). De to familiegruppene, Gråfjell og Julussa, var representert med henholdsvis to og fem individer i ekskrementmaterialet. Alfahunnen i Gråfjell, som ble skutt under lisensjakta Jan2005, ble ikke funnet i ekskrementmaterialet. Derimot var begge de revirmarkerende dyrene i Koppang, som også ble felt under lisensjakta, representert med ekskrementer. Likeledes var begge revirmarkerende dyr i Åsta-Løten (også felt under lisensjakta) representert i ekskrementmaterialet. Her ble riktignok bare en vevsprøve mottatt for genetisk analyse (Ind23, Appendix I). Imidlertid har vi flere observasjoner av Ind3 og Ind23 sammen, noe som tyder på at disse dyra var henholdsvis revirmarkerende hunn og hann i dette reviret. Vevsprøven fra den felte hunnen vil bli analysert senere for å verifisere denne tolkningen. For tre av de resterende fem revirmarkerende parene var både hann og hunn representert (Kynna, Gräsmark, Rømskog), mens bare hunnen ble funnet for de to siste (Juvberget, 7

Tabell 3 De to norske familiegrupper som var representert med flere prøver i ekskrementmaterialet, og som således kunne testes ved slektskapsanalyser. Revir Mor Avkom Far Gråfjell 41-2004 Ind3, Ind12 Ind4 Julussa ikke samplet Ind10, Ind13, Ind17 Ind11 Rotna). Ind7 var den eneste ulven som ifølge feltpersonalet ikke var representert med en eneste prøve innenfor revirgrensene. Det virker sannsynlig at dette dreier seg om en vandrende ulv. Det samme synes plausibelt for Ind19, som riktignok ble samlet innenfor Rømskogreviret, men bare var representert med en prøve. Samlet sett viser disse resultatene at vi har en svært god dekningsgrad innenfor de kjente revirene. Vi gjennomførte slektskapsanalyser for familiegruppekonstellasjonene i Gråfjell og Julussa (Tabell 3). I Gråfjell var både alfahann og alfahunn representert i vår interne database fra tidligere analysert materiale (V01-09, V01-10; Tabell 1), og vi kunne med meget stor sannsynlighet (p>0.95) fastslå at Ind12, som også ble funnet innenfor Gråfjellreviret, var avkom av disse to. Vi kan i denne sammenhengen nevne at Ind12 nå ser ut til å etablere seg i et nytt revir, foreløpig som enslig revirmarkerende hann i Osdalenreviret (Tabell 2). Også Ind3, den felte revirmarkerende hunnen i Åsta-Løten, viste seg med meget stor sannsynlighet (p>0.95) å være avkom av Gråfjellparet. For familiegruppen i Julussa fant vi også to individer (en hann og en hunn) som var representert i vår interne database (Tabell 1). En av hannene (Ind11) var representert med tre prøver i ekskrementmateriale analysert aug2003. Denne ulven ble således vurdert til å være en potensiell far til valpene født inn i denne familiegruppen i 2004 (bekreftet reproduksjon; Wabakken et al. 2005). Også hunnen (Ind15), som ble født i Nyskogareviret mars 2003, ble vurdert som en potensiell mor til valpene som ble født i Julussa 2004. Våre analyser viste at de tre resterende individene i Julussareviret (Ind10, Ind13, Ind17; alle hanner) med meget stor sannsynlighet (p>0.95) var avkom av Ind11. Ind15 kunne imidlertid utelukkes som mor til alle disse individene. Dette betyr at moren til disse valpene ikke er samplet. Ut ifra våre resultater er det kanskje nærliggende å tro at alfahunnen fra 2004 er borte og at Ind15 muligens er i ferd med å innlemmes som ny alfahunn i dette reviret. Siden vi imidlertid har kun en observasjon av Ind15 innenfor reviret, vil et slikt scenario i beste fall være en kvalifisert gjetning. Det som imidlertid er klart er at man ikke har observert revirmarkering fra tispe i løpetid, noe som kan tyde på at den tidligere alfahunnen i reviret faktisk er forsvunnet. Slektskapsrelasjoner i den skandinaviske ulvebestanden kan være problematiske å påvise i og med at alle individer til en viss grad er i slekt med hverandre (3 founders). For eksempel kan det være problematisk å skille helsøskenstatus fra foreldre/avkom-status. Her har vi imidlertid god nytte av informasjon feltpersonalet, som under sporingen som oftest kan skille voksne dyr fra valper. Således utfyller data fra felt og lab hverandre, og vi føler derfor at de presenterte slektskapsdataene har en meget høy grad av sikkerhet. 8

KONKLUSJON Vurdert ut i fra de presenterte dataene, ser det ut som denne typen av noninvasive monitoring kan bidra med viktig informasjon for overvåkningsarbeidet på ulv i årene framover, og således fungere som et verdifullt supplement til tradisjonell sporing og yngleregistrering. I og med at det fortsatt er et relativt begrenset antall familiegrupper i Skandinavia (14 ) er situasjonen relativt oversiktlig, og vi kan, dersom det er ønskelig, i løpet av noen få innsamlingssesonger ha god oversikt over de ulike familiegruppene, med DNA-profiler for en stor andel av den skandinaviske ulvebestanden. Nøyaktig kartlegging av slektskap mellom individer er meget viktig for å kunne se på innavlskoeffisienter innenfor de ulike familiegruppene, og korrelere dette mot eventuelle skadelige effekter av innavl. Svært relevant i denne sammenhengen er artiklene til Liberg et al. (2004, 2005), der det ble påvist en negativ sammenheng mellom innavlskoeffisient og antall overlevende avkom i et parforhold. Når det gjelder de faktiske resultatene fra slektskapsanalysene synes vi de er relativt oppløftende. Som nevnt ovenfor, kan det være problematisk å skille helsøskenstatus fra foreldre/avkom-status. Det kan derfor være vanskelig å tilbakeføre utvandrede ulver til det reviret de ble født, og vi har valgt å droppe denne typen betraktninger for det foreliggende materialet. Med en god og kontinuerlig oversikt over alfaparene, vil denne typen analyser forenkles betraktelig. REFERANSER Francisco LV, Langston AA, Mellersh CS, Neal CL Ostrander EA (1996) A class of highly polymorphic tetranucleotide repeats for canine genetic mapping. Mammalian Genome 7, 359 362. Hedmark E, Flagstad Ø, Segerström P, Persson J, Landa A, Ellegren H (2004) DNAbased individual and sex identification from wolverine (Gulo gulo) faeces and urine. Conserv. Genet. 5, 405-410. Liberg O, Bensch S, Sand H, et al. (2004) Släktskap och inavel i den skandinaviska vargstammen. Skogsvilt III, s. 76-85, Jubileumsbok, Grimsö forskningsstation. Liberg O, Andren H, Pedersen HC, et al.(2005) Severe inbreeding depression in a wild wolf (Canis lupus) population. Biology Letters 1, 17-20. Marshall, TC, Slate J, Kruuk L, Pemberton JM (1998) Statistical confidence for likelihood-based paternity inference in natural populations. Mol Ecol 7, 639-655. Ostrander, EA, Sprague GF, Rine J (1993) Identification and characterization of dinucleotide repeat (ca)n markers for genetic-mapping in dog. Genomics 16, 207 213. Pritchard JK, Stephens M, Donnelly P (2001) Inference of population structure using multilocus genotype data. Genetics 155, 945-959. Shibuya H, Collins BK, Huang TH, Johnson GS (1994) A polymorphic (AGGAAT)n tandem repeat in an intron of the canine von Willebrand factor gene. Anim Genet 25, 122. Vilà C, Sundqvist A-K, Flagstad Ø et al. (2003) Rescue of a severely bottlenecked wolf (Canis lupus) population by a single immigrant. Proc R Soc Lond B Biol Sci 270, 91-97. Wabakken P, Strømseth TH, Aronson Å, Svensson L (2005) Foreløpig Statusrapport for vinteren 2004-2005. Høgskolen i Hedmark. 9

Appendix I Detaljopplysninger om alle prøver som ble analysert Alder Rovbase Ind Kj hvis kjent Materiale Dato Kommune Funnsted N102-05 1 faeces 04.03.2005 Rømskog Rømskog R305631 1 M faeces 23.01.2005 Aurskog-Høland Hallangen -Store Lysern vestside R305732 1 M faeces 25.01.2005 Aurskog-Høland Trefoldighetsmyra R305735 1 M faeces 25.01.2005 Rømskog Vesle Rishøgda R305736 1 M faeces 25.01.2005 Rømskog Engemosen R303796 2 M faeces 12.03.2004 Snåsa Lisslivatn R306319 3 F faeces 23.03.2004 Stor-Elvdal Strandsetervg R306663 3 F faeces 04.01.2005 Åmot Åsta-vest R306664 3 - faeces 04.01.2005 Åmot Åsta-vest R305321 4 M faeces 01.12.2004 Rendalen Ravnkløvhammeren R306324 4 M faeces 29.11.2004 Rendalen Fiskviklia E34-05 5 M faeces 02.02.2005 Våler Juvberget E35-05 5 M faeces 02.02.2005 Våler Juvberget R305320 5 M faeces 21.11.2004 Våler i Hedmark Flatåsen R305424 5 M faeces 28.12.2004 Åsnes Rønnesetra R305425 5 M faeces 31.12.2004 Åsnes Rønnesetra R306315 5 - faeces 14.03.2005 Åsnes Rønnesetra R306316 5 M faeces 14.03.2005 Åsnes Rønnesetra R306318 5 M faeces 07.03.2005 Våler i Hedmark Eidsmangen sør R303037 6 M faeces 26.08.2003 Froland Lauvrak R306662 7 M faeces 19.04.2005 Åmot Åsbygda E36-05 8 F faeces 02.02.2005 Våler Juvberget R305369 8 F faeces 08.12.2004 Elverum Røvelberget R306317 8 F faeces 22.01.2005 Åsnes E94-05 9 F faeces 04.03.2005 Strømstad Dals Ed-Halden E95-05 9 - faeces 04.03.2005 Strømstad Dals Ed-Halden E23-05 10 M faeces 24.01.2005 Åmot Julussa E42-05 10 - faeces 30.12.2004 Julussa E43-05 10 M faeces 30.12.2004 Julussa E76-05 10 M faeces 13.02.2005 Julussa E79-05 10 M faeces 13.02.2005 Julussa E85-05 10 M faeces 02.03.2005 Åmot Julussa E88-05 10 M faeces 02.03.2005 Åmot Julussa E89-05 10 - faeces 02.03.2005 Åmot Julussa E22-05 11 M faeces 23.01.2005 Åmot Julussa E83-05 11 M faeces 02.03.2005 Åmot Julussa E32-05 12 M faeces 26.12.2004 Rendalen Osdalen E33-05 12 M faeces 07.02.2005 Rendalen Osdalen E60-05 12 M faeces 18.02.2005 Rendalen Engerdal R305362 12 M faeces 07.12.2004 Rendalen Osdalen R305368 12 M faeces 10.12.2004 Rendalen Villdalen R305370 12 M faeces 10.12.2004 Rendalen Villdalen R305373 12 M faeces 10.12.2004 Rendalen Villdalen R306322 12 - faeces 31.01.2005 Trysil Ormkosbkn R306323 12 M faeces 31.01.2005 Trysil Ormkosbkn E38-05 13 M faeces 15.02.2005 Elverum Julussa 10

E75-05 13 - faeces 13.02.2005 Julussa E90-05 13 - faeces 02.03.2005 Åmot Julussa E92-05 13 M faeces 02.03.2005 Åmot Julussa E61-05 14 F faeces 25.02.2005 Kongsvinger Gräsmark E77-05 15 - faeces 13.02.2005 Julussa E78-05 15 - faeces 13.02.2005 Julussa E41-05 16 F faeces 21.11.2004 Rotna E24-05 17 M faeces 24.01.2005 Åmot Julussa E91-05 17 M faeces 02.03.2005 Åmot Julussa E26-05 18 M faeces 27.01.2005 Värmland Gräsmark N109-05 19 M faeces 16.03.2005 Rømskog Rømskog E96-05 20 F faeces 03.03.2005 Rømskog Rømskog N116-05 20 F faeces 14.02.2004 Rømskog Rømskog N117-05 20 F faeces 14.02.2004 Rømskog Rømskog N118-05 20 F faeces 14.02.2004 Rømskog Rømskog Risenhøgda (Langtjern- Sætermyrene) R305632 20 - faeces 23.01.2005 Rømskog R305731 20 - faeces 25.01.2005 Aurskog-Høland Vadalstjernet R305733 20 F faeces 25.01.2005 Aurskog-Høland Sauemyra R305734 20 F faeces 25.01.2005 Aurskog-Høland Lyseren R305423 21 F faeces 05.01.2005 Rendalen Hanestad R305532 21 F voksen vev 22.01.2005 Stor-Elvdal Koppang R305365 22 M faeces 14.12.2004 Rendalen Djupdalen R305585 22 M voksen vev 21.01.2005 Rendalen Koppang R305363 23 M faeces 01.10.2004 Åmot Fiskbekklia R305364 23 M faeces 03.09.2004 Åmot Fiskbekklia R305657 23 M voksen vev 31.01.2005 Åsta-Løten E58-05 24 - faeces 17.02.2005 Trysil Juvberget U0510 24 F vev 20.03.2005 Voksen Juvberget R306032 25 M faeces 15.12.2004 Sør-Varanger Munkelva R306034 25 M faeces 21.12.2004 Sør-Varanger Grensemoen R306035 25 - faeces 24.01.2005 Sør-Varanger Joulujævri R306026 25 M vev 08.04.2005 Sør-Varanger R305583 41-2005 F alfahunn vev 16.01.2005 Gråfjell R306013 36-2005 F vev 08.04.2005 Nord-Fron, påkjørt R304519 73-2004 F vev 06.06.2004 Stange, skutt R304868 75-2004 M vev 04.08.2004 Sørum, påkjørt Kråkstad U0501 U0501 M voksen vev 06.01.2005 Voksen Ringvatnet U0502 U0502 M voksen vev 19.02.2005 Voksen Amungen U0503 U0503 M valp vev 14.03.2005 Valp Kilsbergen U0504 U0504 M voksen vev 14.03.2005 Voksen Kilsbergen U0505 U0505 M voksen vev 15.03.2005 Voksen Forshyttan U0506 U0506 M voksen vev 16.03.2005 Voksen Uttersberg U0507 U0507 F valp vev 16.03.2005 Valp Uttersberg U0508 U0508 M voksen vev 16.03.2005 Voksen Jangen U0509 U0509 F voksen vev 19.03.2005 Voksen Forshyttan U0511 U0511 F valp vev 21.03.2005 Valp Amungen U0512 U0512 F voksen vev 21.03.2005 Voksen Amungen 11

E31-05 hund faeces 04.02.2004 Nes Mangen R306393 hund faeces 16.04.2005 Tydal Kløftbekkvika E93-05 rev faeces 02.03.2005 Rømskog Rømskog R306033 rev faeces 05.01.2005 Sør-Varanger Midtfjellet R306153 rev faeces 22.04.2005 Guovdageaidnu - Kautokeino Dænubåkvarri R306647 rev faeces 08.03.2005 Åsnes 99-2005 fungerte ikke vev Rendalen Koppangreviret (?) E2-05 fungerte ikke faeces 20.11.2004 Julussa E21-05 fungerte ikke faeces 23.01.2005 Våler Juvberget E27-05 fungerte ikke faeces 24.01.2005 Våler Juvberget E39-05 fungerte ikke faeces 26.02.2005 Våler Juvberget E40-05 fungerte ikke faeces 26.02.2005 Våler Juvberget E46-05 fungerte ikke faeces 17.07.2004 Julussa E47-05 fungerte ikke faeces 17.07.2004 Julussa E59-05 fungerte ikke faeces 17.02.2005 Torsby Juvberget E6-05 fungerte ikke faeces 29.11.2004 Åmot Koppang E84-05 fungerte ikke faeces 02.03.2005 Åmot Julussa E86-05 fungerte ikke faeces 02.03.2005 Åmot Julussa E87-05 fungerte ikke faeces 02.03.2005 Åmot Julussa E97-05 fungerte ikke faeces 14.03.2005 Åsnes Juvberget N100-05 fungerte ikke faeces 04.03.2005 Rømskog Rømskog N104-05 fungerte ikke faeces 04.03.2005 Rømskog Rømskog N106-05 fungerte ikke faeces 04.03.2005 Rømskog Rømskog N107-05 fungerte ikke faeces 04.03.2005 Rømskog Rømskog N108-05 fungerte ikke faeces 15.03.2005 Rømskog Rømskog N119-05 fungerte ikke faeces 14.03.2005 Grue Rotna N120-05 fungerte ikke faeces 14.03.2005 Grue Rotna N121-05 fungerte ikke faeces 14.03.2005 Grue Rotna R303036 fungerte ikke faeces 14.09.2003 Froland Lauvrak R304464 fungerte ikke faeces 05.05.2004 Aurskog-Høland Dyntjenndalen R304891 fungerte ikke faeces 29.07.2004 Sør-Odal Langmyra R305290 fungerte ikke faeces 02.12.2004 Rendalen Jønnbuåsen R305366 fungerte ikke faeces 14.12.2004 Rendalen Djupdalen R305367 fungerte ikke faeces 09.12.2004 Rendalen Osdalen R305371 fungerte ikke faeces 08.12.2004 Rendalen Røvelberget R305372 fungerte ikke faeces 08.12.2004 Rendalen Flisknappen R305374 fungerte ikke faeces 14.12.2004 Rendalen Djupdalen R305422 fungerte ikke faeces 21.12.2004 Engerdal Elvdalen R306152 fungerte ikke faeces 22.04.2005 Guovdageaidnu - Kautokeino Dænubåkvarri R306155 fungerte ikke faeces 27.04.2005 Guovdageaidnu - Kautokeino Buvroaivi R306320 fungerte ikke faeces 17.03.2005 Åsnes R306321 fungerte ikke faeces 31.01.2005 Trysil Ormkosbkn 12