I. Status og informasjon om kjente ulverevir fra vinteren 2018/2019

Transkript

1 ROVVILTNEMNDENE I REGION 4 og 5 Vedlegg til: Fellessak 5/19: Fastsetting av kvote og område for lisensfelling av ulv utenfor ulvesona i Fellessak 6/19: Fastsetting av kvote og område for lisensfelling av ulv innenfor ulvesona i Kunnskapsgrunnlag: I. Status og informasjon om kjente ulverevir fra vinteren 2018/2019 Data over år for de ulike revirene er sammenstilt og oversendt fra Rovdata til Fylkesmannen, det er også hentet ut data fra rapporten «Bestandsovervåking av ulv vinteren » og fra Miljødirektoratets faglige tilrådning om lisensfelling av ulv i 2017/2018 (brev av til Klimaog Miljødepartementet). Informasjon om beitedyr er hentet fra søknader om produksjonstilskudd 2018/2019. Kartlag over revirgrenser fra Høgskolen i Innlandet er brukt som utgangspunkt til å avgrense område for datainnhenting per revir. Lokalisering av landbrukseiendommer er hentet fra Landbruksregisteret (Rapport LREG 150: Koordinater for driftssenter på alle eiendommer). Revirgrenser er usikre, og det er derfor brukt grove områdeavgrensninger som inkluderer revirområdet og tilgrensende områder. Tall på brukere og beitedyr er svært omtrentlig, og gir et bilde på beitedyrsituasjonen i et avgrenset område tilknyttet det enkelte revir. Det er for noen revirer innhentet informasjon om beitebruk fra landbruksforvaltningen i kommunene. Helnorske revir: Deisjøen (N) Status 2018/2019: Familiegruppe med yngling i sin helhet innenfor ulvesonen i 2018 (7 individer). Innavlskoeffisient: 0,242. Deisjøreviret ble registrert første gang vinteren 2017/2018 som revirmarkerende par. Tispen i paret, et halvannetårig avkom fra Julussareviret, har vært stasjonær i område siden høsten 2017, mens hannen hadde innvandret fra det tidligere Juvbergreviret. Det kom ny han i reviret i 2018/2019. I området rundt Deisjøen-reviret er det ca. seks beitebrukere. Fem av disse har storfe og en bruker har sau. Til sammen er det rundt 230 storfe og 60 sau. All sau i området beiter på inngjerdet innmark. Det meste av storfebesetningene beiter på gårdsnær innmark, men en besetning slipper storfe i utmark over et større område øst og vest for Rena elv. 1

2 Letjenna (N) Status 2018/2019: Familiegruppe med yngling i sin helhet innenfor ulvesonen i 2018 (7-8 individer). Innavlskoeffisient: 0,225/0,265*. Letjennareviret oppstod som en oppsplitting av det som tidligere var Julussareviret i 2011/2012. Julussaparet, som første gang ble registrert i 2003, har siden den gang benyttet deler av område som i dag inngår i Letjennareviret. I løpet av perioden frem til 2011/2012 har det vært ulike parkonstellasjoner i Julussareviret, og det har også vekslet mellom å være ynglinger og revirmarkerende par i område. Etter oppsplittingen av Julussareviret i 2011/2012 ble det for første gang registrert yngling i det nye Letjennareviret i 2012/2013. Det var på dette tidspunktet kommet en ny hann i reviret og denne nye parkonstellasjonen er også det nåværende paret. Det har blitt født valper i reviret hvert år siden Reviret har hatt hele sitt leveområde i Norge alle år de har blitt registrert. Tispen har mer enn tre generasjoner tilbake til forrige reproduserende immigrant, mens hannen er en F2*. I området ved Letjenna-reviret er det rundt 25 beitebrukere. Av disse er det ni brukere med sau, 14 brukere med storfe og to brukere som har både sau og storfe. I området er det til sammen om lag 850 sau og 1450 storfe. All sau og det meste av storfe går på innmarksbeiter, men noen brukere har storfe på utmarksbeite uten gjerder. *DNA-analyser fra april kan tyde på at Letjennatispa har fått ny partner, men foreløpig er dette høyst usikkert. En evt. utskifting skjedde i så fall mest sannsynlig relativt sent på sesongen slik at den forrige hannen vil være den mest sannsynlige faren til evt. valper født Innavlskoeffisient i eventuell ny parkonstellasjon: 0,265. Kynna (N) Status 2018/2019: Familiegruppe med yngling i sin helhet innenfor ulvesonen i 2018 (12 individer). Innavlskoeffisient: 0,305. Kynnareviret ble første gang registrert i 2004/2005 og har etter det blitt registrert årlig. Den første ynglingen i reviret ble registrert i 2008/2009 og de to påfølgende årene. Dette var i perioden tispen hadde en immigrant hann som partner. I 2011/2012 ble hannen skiftet ut med den nåværende hannen. Siden den gang har det ikke vært registrert yngling i reviret før i 2017/2018. Det er med viltkamera registrert nytt valpekull født våren I 2015/2016 ble det registrert en ny tispe i reviret. Reviret har hatt hele sitt leveområde i Norge siden 2011/2012. Både dagens tispe og hann har mer enn tre generasjoner tilbake til forrige reproduserende immigrant. Totalt er det ca. 31 brukere med til sammen rundt 980 småfe og 2000 storfe i området ved Kynnareviret. Hoveddelen av dyra går på gårdsnære innmarksbeiter og noen på inngjerdede utmarksbeiter. Noen få storfe går på utmarksbeiter uten gjerder. 2

3 Mangen (N) Status 2018/2019: Familiegruppe - enslig stasjonær hann med valper i sin helhet innenfor ulvesonen i 2018 (3-4 individer). Innavlskoeffisient: NA. Mangenreviret ble registrert for første gang i 2013/2014 som et usikkert revirmarkerende par. Påfølgende vinter ble det registrert og dokumentert et revirmarkerende par i området, men da av andre dyr, tispen i det nye reviret var er en F2, mens hannen hadde mer enn tre generasjoner tilbake til forrige reproduserende immigrant. Videre ble det for første gang registrert yngling i reviret i 2015/2016. Etter dette ble hannen byttet ut med en ny hann, denne nye hannen har i likhet med den gamle mer enn tre generasjoner tilbake til forrige reproduserende immigrant. Tispen er ikke registrert i 2018/2019 og hannen lever alene sammen med valpene i reviret. Leveområdet for reviret har i alle år vært i sin helhet innenfor Norges grenser. Det er til sammen ca. 12 brukere i området ved Mangen-reviret, ni av disse har småfe og tre har storfe (en brukerne har vannbøffel). Det er totalt ca. 320 sau og 110 storfe. Det meste av sau går på inngjerdet innmark, men en besetning på i overkant 40 dyr beiter fritt i utmark. Alt av storfe beiter på inngjerdede arealer, av disse har en bruker dyr på inngjerdet utmarksbeite, resten har dyrene på inngjerdet innmarksbeite. Østmarka (N) Status 2018/2019: Familiegruppe med yngling i sin helhet innenfor ulvesonen i 2018 (6 individer). Innavlskoeffisient: 0,468. Østmarkareviret ble første gang registrert i 2012/2013 og har etter det blitt registrert årlig. Tispen i denne første parkonstellasjonen var en F2. Den første ynglingen i reviret ble registrert i 2013/2014 sammen med kun hannen fra paret året før. Hannen dannet så nytt par med en av sine døtre, som var en F3, og det ble dokumentert yngling også påfølgende år. Tispen i dette nye paret ble i oktober 2015 skutt i nødverge og hannen ble avlivet grunnet skabb i januar Det var dokumentert valper født i reviret våren 2015, og overvåkning viste at det i 2015/2016 var igjen en tispe og en hann i reviret. I registreringsperioden 2016/2017 var det kun tispen som ble registrert som gjenværende i reviret, men denne fikk selskap av en ny ung F3 hann fra Slettåsreviret. Høsten 2017 ble det igjen dokumentert yngling i reviret. Det er også registrert valper i 2018/2019, men på slutten av registreringsperioden i 2019 ble det registrert en ny han i reviret. Det er med viltkamera registrert nytt valpekull født våren 2019, men hvem av de to hannene som er faren er foreløpig ukjent. Reviret har hatt hele sitt leveområde i Norge siden 2012/2013. Det er ca. 12 brukere med dyr i området. Disse har totalt 236 småfe og 354 storfe. Det meste av beitedyr går på innmark, og finnes hovedsakelig i kulturlandskapet i randsonen til Østmarka. Det beiter også besetninger fritt i utmark (125 storfe og 108 sau). Det er flest beitedyr i Enebakk, og denne kommunen har vært mest berørt av ulv. Over halvparten av sauene i Enebakk går innenfor rovdyrbeskyttende gjerder. En sauebesetning på innmarksbeite i Rælingen og en i Ski, går innenfor rovdyrgjerder. 3

4 Hobøl (N) Status 2018/2019: Familiegruppe uten yngling i sin helhet innenfor ulvesonen i 2018 (3 individer). Innavlskoeffisienten: NA. Hobølreviret ble første gang registrert i 2016/2017 ved viltkameradokumentasjon av NINA. Tispen i reviret, som var utvandret fra Østmarkareviret, hadde vært stasjonær i området siden 2014/2015. Når lederhannen i Østmarka ble skutt i 2016 vandret en hannvalp født i Østmarka i 2015 ut fra fødselsreviret og etablerte seg sammen med tispen i Hobøl. Høsten 2017 ble det samlet inn DNA fra årsvalper i reviret og den første og eneste ynglingen i reviret var dermed dokumentert. Tispen ble ikke registrer tilstedeværende i reviret i 2017/2018 og hannen var stasjonær med avkommet. I mars 2019 forlot hannen reviret. Det er usikkert om det eldre avkommet fremdeles oppholder seg i reviret. Det er gjort observasjoner av to ulver i området i mai Det er ca. fem brukere med beitedyr i området, og disse har til sammen omtrent 120 småfe og 142 storfe. Alt av storfe går på inngjerdet innmark, mens alt av sau beiter fritt på utmark. Gräsmark (N) Status 2018/2019: Revirmarkerende par uten yngling i sin helhet innenfor ulvesonen i 2018 (2 individer). Innavlskoeffisienten: 0,242. Gräsmarkreviret ble første gang registrert i Norge vinteren 2012/2013, den gang som et revirmarkerende par i grenserevir delt mellom Norge og Sverige. I de to påfølgende årene ble reviret registrert som et grenserevir med leveområde i begge landene. Siden 2015/2016 har reviret ligget i sin helhet innenfor norsk grense. Hannen har vært stabil i reviret siden første gang det ble registrert, men er mest trolig steril. Den første tispen var i reviret fra 2012/2013 til 2014/2015, men fra 2015/2016 er det registrert en ny F3 tispe sammen med hannen. Det har ikke vært registrert yngling i reviret noen år. Det er få beitebrukere i området, og besetningene er relativt små. Hvis man inkluderer et litt større område rundt er det 18 brukere med storfe og småfe. Det er til sammen i overkant av 600 storfe, av disse går rundt 370 på utmarksbeite. Det er ca 580 sau i området, i tillegg til i underkant av 10 geiter. Av disse går ca. 230 på utmark. Aurskog (N) Status 2018/2019: Revirmarkerende par uten yngling i sin helhet innenfor ulvesonen i 2018 (2 individer). Innavlskoeffisienten: 0,299. Det har helt siden 2010/2011 vært registrert ulv i Aurskogreviret foruten om årene 2013/2014 og 2014/2015, før det i 2015/2016 etablerte seg et nytt par i område igjen. Dette paret oppholdt seg i området ut 2016/2017, det første året ble de registrert som et revirmarkerende par, men i 2016/2017 ynglet paret. Både tispen og hannen hadde mer enn tre generasjoner til forrige reproduserende immigrant. I 2017/2018 ble en ny tispe registrert ensom og stasjonær i reviret, denne har fått selskap av en hann i 2018/2019. Denne hannen er en F3. Reviret ligger i sin helhet innenfor norsk grense. I området er det en bruker som har beitedyr (71 småfe). Det slippes ca sauer og lam på inngjerda innmarksbeite/gårdsnær utmark i Aurskog-Høland kommune. Tilsvarende slippes det litt i 4

5 underkant av 2000 storfe. Det er sannsynlig at Aurskog reviret benytter arealene og kulturlandskapet ned mot Øyeren i Fet kommune. I Fet slippes i underkant av 700 sau og ca. 380 storfe. Området har vært prioritert for tilskudd til skadeforebyggende tiltak. Vi anslår at omkring halvparten av sauene går innenfor rovdyrbeskyttende gjerder av ulik standard og halvparten innenfor ordinære husdyrgjerder. Grenserevir med størst andel areal i Norge: Juvberget (N/S) Status 2018/2019: Familiegruppe med yngling i grenserevir (4 individer). Innavlskoeffisient: 0,256. Det første revirmarkerende paret ble registrert i Juvberget i 2012/2013. Det har siden den gang vært registrert ulv i reviret hvert år med unntak av 2013/2014. I 2014/2015 var det et revirmarkerende par i reviret, mens det i 2015/2016 ble registrert en yngling etter at et nytt par hadde overtatt reviret. Det nye paret var F2 både tispen og hannen. Disse fikk også et kull i 2016/2017. I 2017/2018 ble det registrert en ny parkonstellasjon i reviret, dette var en F2 tispe og en F3 hann. Noe som førte til en ny registrering av yngling i reviret. På våren 2018 er det registrert valper i hiet igjen, disse er ikke igjenfunnet i reviret seinere under registreringsperioden, og hannen i reviret ble funnet død i desember Tispen slo seg så ned med hannen fra Bograngen som hadde med seg noen årsvalper*. Disse til sammen utgjør en familiegruppe i Juvbergreviret hvor årsvalpene utgjør foryngelsen. Reviret er i 2018/2019 registrert som et grenserevir mellom Norge og Sverige, men den nye revirgrensen etter sammenslåingen er noe usikker. *Valpene i dette kullet er dog. valper fra samme kull som ynglingen i Bograngen 2018/2019. En valp ble gjenværende i Bograngen og har dannet nytt par der når hannen og de resterende årsvalpene flyttet til Juvberget. Borgangen og Juvberget regnes derfor som en og samme yngling. Juvberget overlapper delvis med revirene Letjenna, Kynna, Varåa og Bograngen, og beitebrukere i området er medregnet i disse revirene. Dette gjelder omtrent fire storfebrukere rett sør for Osen- Sjøen i Trysil kommune (Juvberget/Letjenna) med noen av besetningene på utmark, tre brukere med storfe i Trysil kommune ved Rysjølia (Varåa/Juvberget), en storfebruker i Elverum (Letjenna/Juvberget), to med storfe i Våler (Juvberget/Kynna), 1 med storfe i Åsnes (Bograngen/Juvberget). Dreier seg om rundt 430 dyr fordelt på de totalt 11 brukerne. Det er også noen få brukere med sau på innmark i Elverum kommune (omtrent 460 dyr), med driftssenter i området ved Juvberget mot Letjenna og mot Kynna - revirene. Flisdalen (N/S) Status 2018/2019: Familiegruppe med yngling i grenserevir (4 individer). Innavlskoeffisient: 0,313. Flisdalenreviret ble for første gang registrert i 2014/2015, den gang som et revirmarkerende par i grenserevir med leveområde både i Sverige og Norge. Paret bestod av ei F2 tispe og en hann med mer enn tre generasjoner tilbake til forrige reproduserende immigrant. Paret hadde en yngling i 2015/2016. I 2018/2019 slo en ny tispe seg ned med hannen, dette førte til en ny yngling. Den nye tispen hadde i liket med hannen mer enn tre generasjoner tilbake til forrige reproduserende 5

6 immigrant. I mai 2019 ble tispen funnet død i Sørmsjøen, Åsnes kommune. Reviret er i 2018/2019 registrert som et grenserevir mellom Norge og Sverige, med hovedvekt i Norge. Det er få beitebrukere i området, med 2-3 brukere med til sammen under 40 storfe og 14 geiter, alt av dyr beiter på innmark. Mellom Flisdalen-reviret og Gräsmark-reviret beiter et større antall sau på utmarksbeite innenfor rovviltsikkert gjerde i Grue kommune. Sotsjön (N/S) Status 2018/2019: Familiegruppe med yngling i grenserevir (6 individer). Innavlskoeffisient: 0,259. Det har vært registrert revirmarkerende par i Sotsjön reviret siden 2016/2017, det første året ble reviret registrert i sin helhet innfor Norge, men i 2017/2018 tok et nytt par over reviret og leveområdet ble da registrert både i Norge og Sverige, et grenserevir med hovedvekt i Norge. I 2018/2019 ble den første ynglingen registrert, det hadde kommet en ny hann og slått seg ned med tispen i reviret. Begge lederdyrene i flokken er F3 generasjon. På norsk side er det omtrent 12 brukere med beitedyr ved revirområdet. Det er totalt ca. 108 sau i området. Det meste av sau går på inngjerdet innmarksbeite, men en besetning beiter i utmark. Römskog (N/S) Status 2018/2019: Familiegruppe med yngling i grenserevir (5 individer). Innavlskoeffisient: 0,351. Det revirmarkerende paret i Römskogreviret ble første gang registrert i 2016/2017 og igjen i 2017/2018. I 2018/2019 ble det registrert en ny parkonstellasjon i reviret, noe som medførte registrering av yngling samme sesong. Familiegruppen har leveområde både i Norge og Sverige, med hovedvekt i Norge. Begge lederdyrene i flokken er F3 generasjon og paret har en Ca 10 brukere med beitedyr i revirområdet. Det er fem brukere i området ved Rømsjøen, et område der Römskog og Sotsjön-revirene overlapper, disse har til sammen ca 30 storfe og 200 sau.. Det meste av dyrene til disse brukerne går på innmarksbeite, men det går også noe sau og storfe på utmark. De resterende brukerne rundt Römskog-reviret har rundt 130 storfe og 350 sau. Det meste av dette går på innmark. Varåa (N/S) Status 2018/2019: Revirmarkerende par uten yngling i grenserevir (2 individer). Innavlskoeffisienten: 0,223. Det revirmarkerende paret i Varåareviret ble første gang registrert i 2015/2016 med hele sitt leveområde i Norge. I 2016/2017 ble det revirmarkerende paret registrert både på norsk og svensk side (grenserevir) og det ble i samme periode registrert yngling i reviret. I 2017/2018 var det en ny parkonstellasjon som hadde inntatt reviret, disse ynglet samme sesong, og er i 2018/2019 registrert som revirmarkerende par med leveområde både i Norge og Sverige, med hovedvekt i Norge. Det er totalt ca. ni brukere med beitedyr i området, syv av disse har storfe og to har småfe. Det er omtrent 180 storfe og 170 sau i området. Det meste av dyra går på innmark, men noen besetninger av storfe går på utmark, og en besetning av sau går på utmark. 6

7 Grenserevir med størst andel areal i Sverige: Bograngen (S/N) Status 2018/2019: Revirmarkerende par med yngling i grenserevir (2 individer), se punktet som gjelder Juvberget. Innavlskoeffisienten: 0,244. Reviret ble første gang registrer i 2017/2018. Hovedandelen av reviret har beliggenhet i Sverige og en begrenset andel av reviret ligger innenfor norsk grense. Det er få beitebrukere i området på norsk side (3 brukere med til sammen ca 130 storfe). Alle besetningene beiter på innmark. Kölviken (S/N) Status 2018/2019: Enslig stasjonær med valper i grenserevir (3 individer). Innavlskoeffisienten: NA. Reviret ble første gang registrer i 2018/2019. Tispen i reviret er en F3. Hovedandelen av reviret har beliggenhet i Sverige og en begrenset andel av reviret ligger innenfor norsk grense. Det er ikke beitedyr i området på norsk side. Kymmen (S/N) Status 2018/2019: Revirmarkerende par uten yngling i grenserevir (2 individer). Innavlskoeffisienten: 0,287. Både tispen og hannen i reviret er F2. Reviret ble første gang registrer i 2018/2019. Hovedandelen av reviret har beliggenhet i Sverige og en begrenset andel av reviret ligger innenfor norsk grense. Det er ikke beitebrukere i området på norsk side, men det beiter noen få storfebesetninger i nærheten og en sauebesetning. All sau og det meste av storfe i disse besetningene går på innmark, ca. 90 storfe går på utmarksbeite. Skugghöjden (S/N) Status 2018/2019: Revirmarkerende par uten yngling i grenserevir (2 individer). Innavlskoeffisienten: 0,152. Det har vært registrert valper i reviret de fem siste årene. Tispen har mer enn tre generasjoner tilbake til forrige reproduserende immigrant, mens hannen er en F1. Hovedandelen av reviret har beliggenhet i Sverige og en begrenset andel av reviret ligger innenfor norsk grense. Det er få beitebrukere i området. Det er en bruker med småfe med totalt ca. 100 sau. Alt av sau går på innmark. Magnor (S/N) Status 2018/2019: Revirmarkerende par uten yngling i grenserevir (2 individer). Innavlskoeffisienten: 0,181. Reviret ble første gang registrer som et mulig revirmarkerende par i 2015/2016. Det var yngling i reviret sesongen 2016/2017 og 2017/2018. Tispen i reviret er en F3, mens hannen er en F2. Hovedandelen av reviret har beliggenhet i Sverige og en begrenset andel av reviret ligger innenfor norsk grense. 7

8 Det er rundt fem beitebrukere i området i nærheten av Magnor-reviret, av disse har tre brukere storfebesetninger (totalt ca. 80 dyr) og to har sau (totalt i underkant av 70 sau). Alt av dyr går på inngjerdede arealer. Brännan (S/N) Status 2018/2019: Enslig stasjonær med valp i grenserevir (2 individer). Innavlskoeffisienten: NA. Tispen i reviret er en F3. Reviret ble første gang registrer i 2018/2019. Hovedandelen av reviret har beliggenhet i Sverige og en begrenset andel av reviret ligger innenfor norsk grense. Revir tatt ut gjennom lisensfelling vinteren 2018/2019: Osdalen (N) Opphus (N) Slettås (N) Det er meldt om udokumenterte observasjoner av to ulver som går sammen i området etter uttaket av reviret vinteren II. Bestandssituasjonen for ulv Oppsummering: Det er påvist færre ulver, ulveflokker, revirmarkerende par og valpekull i Skandinavia denne vinteren enn forrige vinter. Bestanden går ned i både Norge og Sverige. I overvåkingssesongen ble det registrert 38 kull med ulvevalper, født i Skandinavia i 2018, hvorav 27 i helsvenske revir, fem i helnorske revir og seks i revir på tvers av riksgrensen mellom Norge og Sverige. De siste opplysningene om bestandssituasjonen for ulv er sammenstilt i rapporten Bestandsovervåking av ulv vinteren Rapporten er utarbeidet på oppdrag av Miljødirektoratet i Norge og Naturvårdsverket i Sverige. Opplysningene nedenfor er hentet fra denne rapporten. Kartlegging av valpekull og antall ulver i Skandinavia foregår hver vinter i perioden fra 1. oktober til 31. mars. Bestandsstørrelsen på ulv i Sverige og Skandinavia beregnes på bakgrunn av antall registrerte valpekull, mens i den norske delen av bestanden kartlegges av alle individer ved sporing og DNA-analyser. Vinteren ble den skandinaviske totalbestanden beregnet til 380 ulver (95% CI: ), beregningen tar ikke hensyn til dødelighet gjennom registreringssesongen. Det ble påvist ulver med helnorsk tilhold. I tillegg er ulver påvist med tilhold på tvers av riksgrensen. Dersom grenseulver fordeles mellom landene med halvparten til hvert land, gir dette en norsk delbestand på totalt ulver sist vinter, før døde ulver i perioden er fratrukket. Tilsvarende tall fra forrige registreringssesong ( ) viste helnorske ulver, og 45 med tilhold på begge sider av riksgrensen. 8

9 Figur 1: Dokumenterte familiegrupper (røde polygoner) og revirmarkerende par (blå polygoner). Tjukk ytterkant angir revir hvor minst en ulv hadde GPS-sender om vinteren. Figuren er hentet fra Bestandsovervåking av ulv vinteren Bestandsstatus for store rovdyr i Skandinavia. 9

10 Tabell 1. Antall ulver i Norge og på tvers av riksgrensen vinteren Reell flokkstørrelse registreres ikke lenger i Sverige, slik at ulv i grenseflokker er å betrakte som minimumstall. Tabellen er hentet fra rapporten Ulv i Norge pr. 30. april 2019, og er oppdatert i henhold til endelig statusrapport. Revir/område Land Fylke/län Sosial status Kull født i Ant ulver Deisjøen N Hedmark Familiegruppe Ja 1 7 Letjenna N Hedmark Familiegruppe Ja 7-8 Kynna N Hedmark Familiegruppe Ja 12 * Mangen N Hedmark/Akershus Familiegruppe Ja 3-4 Østmarka N Akershus/Østfold/Oslo Familiegruppe Ja 6 Hobøl N Østfold/Akershus Familiegruppe Nei 3 Juvberget 5 N/S Hedmark/Värmland Familiegruppe (Ja) ** 3 2 Juvberget 6 N/S Hedmark/Värmland Familiegruppe Ja *** 4 Flisdalen N/S Hedmark/Värmland Familiegruppe Ja 4 15 Sotsjøn N/S Akerh./Østf./Hedm./Värmland Familiegruppe Ja 6 Rømskog N/S Østfold/Värmland Familiegruppe Ja 5 Kölviken S/N Värmland/V Götaland/Østfold Familiegruppe Ja 3 Osdalen N Hedmark Revirmarkerande par Nei 2 3 Opphus N Hedmark Revirmarkerande par Nei 2 4 Slettås N Hedmark Revirmarkerande par Nei 2 5 Gräsmark N Hedmark Revirmarkerande par Nei 2 Aurskog N Akershus Revirmarkerande par Nei 2 Varåa N/S Hedmark/Värmland Revirmarkerande par Nei 2 Bograngen S/N Värmland/Hedmark Revirmarkerande par Ja **** 2 Skugghöjden S/N Värmland/Hedmark Revirmarkerande par Nei 2 Kymmen S/N Värmland/Hedmark Revirmarkerande par Nei 2 6 Magnor S/N Värmland/Hedmark Revirmarkerande par Nei 2 Brännan S/N Østfold/Värmland Stasjonære Ja 2-3 Kockohonka N/S Hedmark/Värmland Stasjonær Nei 1 Karasjok N Finnmark Ikke stasjonær Nei 1 7 Karasjok N Finnmark Ikke stasjonær Nei 1 8 Pasvik N Finnmark Ikke stasjonær Nei 1 Lierne N Trøndelag Ikke stasjonær Nei 1 Gauldalen N Trøndelag Stasjonær? Nei 1 9 Gammeldalen N Hedmark Stasjonær Nei 1 10 Engerdal N Hedmark Ikke stasjonær Nei 1 Elverum Ø N Hedmark Stasjonær? Nei 1 Fjaler N Sogn og Fjordane Ikke stasjonær Nei 1 Flisa Ø N Hedmark Ikke stasjonær Nei 1 Nordmarka N Buskerud Stasjonær Nei 1 11 Rena-Flesberg N Buskerud/Hedmark Ikke stasjonær Nei 1 12 Aurskog Ø N Akershus Ikke stasjonær Nei 1 Hobøl N/S Østfold/Akershus/Värmland Stasj./Ikke stasj? Nei 1 13 Boksjø N Østfold Stasjonær? Nei 1 Søndre Boksjø N/S Østfold/V Götaland Stasjonær Nei 2 Minnesund N Akershus Stasjonær? Nei

11 Merknader til tabell 1: *Kynnaflokken besto opprinnelig av 14 ind., men et eldre tispeavkom har dannet par med hannen i Flisdalen, og et eldre hannavkom ser ut til å være ny hann i Deisjøen. ** Juvberget 5: Valper observert på våren i hiet (Skandulv). Ingen årsvalper igjenfunnet under registreringsperioden og hannen funnet død i desember (pkt. 2). Tispen slo seg ned med hannen fra Bograngen, se Juvberget 6. *** Juvberget 6: Tispen i Juvberget 5 slo seg sammen med hannen i Bograngen som hadde med seg noen årsvalper. Disse til sammen utgjør familiegruppen i Juvberget 6 og årsvalpene er grunnlaget for foryngelsen. Det er dog. valper fra samme kull som ynglingen i Borganger. Bograngen og Juvberget 6 regnes derfor som en og samme yngling, ikke som to forskjellige. **** Bograngen: Valper født på våren, men hannen og et par årsvalper vandret ut og slo seg ned med tispen fra Juvberget i løpet av vinteren. En årsvalp ble igjen og dannet et nytt par i Bograngen. Denne årsvalpen utgjør også grunnlaget for dokumentert foryngelse i reviret under vinteren, men denne ynglingen er den samme som i Juvberget Lisensjakt to dyr, hann , Rendal (N) og tispen , Stor-Elvdal (N). Begge DNA-bestemte til Deisjø-valper. 2. Hannen i reviret funnet død i Sverige Lisensjakt tispe og hann, , Rendalen (N). 4. Lisensjakt tispe og hann, , Stor-Elvdal (N). 5. Lisensjakt tispe og hann, , Trysil (N). 6. Tispa i paret sporet enslig i Norge først på vinteren, hannen er tidligere lederdyr i Kockohonka. 7. Skadefelling finsk-russisk hann , Karasjok (N). 8. Skadefelling finsk-russisk hann , Karasjok (N). 9. Lisensjakt hann , Melhus (N). 10. Lisensjakt tispe , Tynset (N). 11. Lisensjakt tispe , Ringerike (N). 12. Lisensjakt hann , Flesberg (N). 13. Lederhann i Hobølflokk på 4 ulver til i mars 2019, senere i mars påvist ved Årjäng i Sverige. 14. Usikkert revirmarkerende par fra den foreløpige rapporten. Lisensjakt hann , Eidsvoll og lisensjakt tispe , Stange. 15. Ledertispa funnet død i innsjø, Åsnes Finnskog, (tillegg fra sekretariatene). 11

12 Døde ulver fra 1. oktober 2018 Siden 1. oktober 2018 er det en kjent avgang på 22 ulver i Norge, hvorav 15 ved lisensjakt, fem ved skadefelling, en felt i nødverge innenfor forvaltningsområdet for ulv og en gjenfunnet med ukjent dødsårsak, også innenfor forvaltningsområdet for ulv (tabell 2). Tabell 2. Kjent avgang av ulv i Norge i perioden Data hentet fra Rovbase pr Kjønn Dødsdato Dødsårsak Kommune Hunn Lisensjakt Ringerike Hann Lisensjakt Eidsvoll Hann Skadefelling Karasjok Hann Lisensjakt Stor-Elvdal Hunn Lisensjakt Stor-Elvdal Hunn Lisensjakt Tynset Hann Skadefelling Karasjok Hunn Lisensjakt Rendalen Hann Lisensjakt Rendalen Hunn Lisensjakt Trysil Hann Lisensjakt Trysil Hunn Lisensjakt Stange Hann Lisensjakt Melhus Hann Lisensjakt Flesberg Hann Lisensjakt Rendalen Hunn Lisensjakt Stor-Elvdal Hunn Lisensjakt Rendalen Hunn Ukjent Åsnes Hann Skadefelling Elverum Hunn Skadefelling Åmot Hann Skadefelling Tynset Hunn Nødverge Sør-Odal Bestandens størrelse og utvikling Gjennom vinterens registreringer er det dokumentert totalt 40 familiegrupper og 28 revirmarkerende par i Skandinavia (figur 1). Etter en fordeling mellom Norge og Sverige der grenseoverskridende revir teller med en faktor på 0,5 for hvert land, utgjør den svenske delen av bestanden 31 familiegrupper og 20,5 par, mens den norske delen utgjør 9 familiegrupper og 7,5 par. Totalt i Skandinavia ble det dokumentert 38 ynglinger i Av disse var fem født i helnorske revir, og seks i grenserevir. I Norge ble samtlige flokker og alle unntatt ett par bekreftet med fullstendig eller delvis tilhold innenfor ulvesona, og da særlig i Hedmark fylke. Alle de seks helnorske familiegruppene hadde fullstendig tilhold innenfor ulvesonen. For de to nordligste av de fem revirmarkerende parene (Osdalen og Opphus) lå revirene både innenfor og utenfor ulvesonen, mens de resterende tre norske parene kun ble registrert innenfor ulvesona. 12

13 Yngling og utvandring av årsvalper foregår normalt etter kartleggingsperioden, når det ikke lenger er mulig å følge ulvenes bevegelse på sporsnø. Det er derfor ikke kjent hvor mange ynglinger som har skjedd våren 2019, eller hvor mange individer som er innenfor de fleste revirene. Observasjoner som meldes inn i løpet av sommeren og høsten kan gi indikasjoner om status innenfor de andre revirområdene og om det har forekommet nye etableringer. Observasjoner som er registrert så langt danner imidlertid ikke et tilstrekkelig grunnlag for å gjøre gode nok vurderinger rundt dette. I store trekk har den skandinaviske ulvestammen hatt en årlig tilvekst siden 1990-tallet. For antall dokumenterte familiegrupper har det imidlertid etter 2015 vært et brudd i denne trenden, og de fire siste vintersesongene har antall familiegrupper vist en nedadgående trend. Fra vintersesongen da ulvebestanden var størst i til siste sesong i har antallet registrerte familiegrupper totalt i Skandinavia sunket fra 49 til 40, en reduksjon på 18% for 3-årsperioden (Figur 4). Antall ynglinger, som er basis for bestandsberegningen, følger trenden i antall familiegrupper, og dermed synes også totalbestanden av ulv i Skandinavia å ha blitt redusert i siste 4-årsperiode. I samme 4-årsperiode er reduksjonen i bestandstrend og antall familiegrupper særlig markert for svensk delbestand. I løpet av de fire sesongene er antall registrerte familiegrupper i Sverige redusert med 12,5 (28,74%), fra 43,5 til 31 familiegrupper for vintrene 2014/15 og 2018/19, dette tilsvarer en økning på 0,5 familiegrupper sist vinter. Likevel er antallet valpekull for 2018/19 vinteren lavere enn for 2017/18. Summen av antall revir med familiegrupper og revirmarkerende par har vært relativt konstant i perioden 2014/ /18, både i Skandinavia og Sverige, med bakgrunn i at antallet revirmarkerende par har økt i samme periode. For vinteren 2018/19 har antall revirmarkerende par i Sverige sunket, dette er spesielt tydelig i Dalarnas län som har halvert antall ulverevir den siste fireårsperioden. Nedgangen i den svenske bestanden har videre ført til en nedgang i totalen for antall revir med familiegrupper og revirmarkerende par i Skandinavia. I motsetning til Sverige har den norske delen av den skandinaviske ulvebestanden økt fra 5,5 til 10,5 i tre-årsperioden 2014/ /18, noe som tilsvarer nesten en dobling av norsk delbestand, for deretter å avta til 9 familiegrupper sist vinter, 2018/19. 13

14 Figur 2: Antall dokumenterte familiegrupper (grå søyler) og revirmarkerende par (oransje søyler) og totalt i Skandinavia (grå graf) for hele registreringsperioden 1. oktober 31. mars, vintrene 1998/ /19, Tallene inkluderer familiegrupper og par som er kjent avlivet i registreringsperioden. Genetisk status Utvikling i graden av innavl i populasjonen følges årlig. Graden av innavl beskrives med en innavlskoeffisient som kan variere mellom 0 og 1. Innavlskoeffisienten øker jo mer slektskap det er mellom individer. Generelt har det vært en høy grad av innavl i den skandinaviske populasjonen, men innavlskoeffisienten har variert siden slutten av 90-tallet. I perioden 1996 til 2007 steg den gjennomsnittlige innavlskoeffisienten fra 0,13 til 0,3. Fra 2008 til 2012 sank innavlskoeffisienten igjen til 0,25. Etter en svak økning til 0,26 i 2013, har det vært en reduksjon fra 0,25 i 2014 til 0,23 i I 2017 var innavlskoeffisienten 0,24 og i 2018 ble innavlskoeffisienten beregnet til 0,25 noe som er en økning på 0,01 enheter i forhold til 2017 og 0,02 enheter i forhold til i En innavlskoeffisient på 0,25, som den er beregnet til i 2018, tilsvarer avkom til et søskenpar. En redusert grad av innavl vil bidrar til å styrke populasjonens levedyktighet på sikt. 14

15 III. Husdyr og beitebruk innenfor ulvesona Tabell 3. Antallet beitedyr innenfor ulvesona fordelt på kommuner. Kommune Antall sauer og lam Antall storfe Asker Aurskog-Høland Bærum Enebakk Fet Frogn Lørenskog Nes Nesodden Nittedal Oppegård Rælingen Ski Sørum Vestby Ås Sum Akershus Sum Oslo Eidskog Elverum Grue Kongsvinger Sør-Odal Trysil Våler Åmot Åsnes Sum Hedmark Aremark Askim Eidsberg Fredrikstad Halden Hobøl Hvaler Marker Moss Rakkestad Rygge Rømskog Råde Sarpsborg Skiptvet Spydeberg Trøgstad Våler Sum Østfold Sum innenfor ulvesona

16 Innenfor ulvesona er det rundt småfe og ca storfe på beite (tall fra søknader om produksjonstilskudd 2018). Det meste av sauen som beiter innenfor ulvesona beiter på inngjerdet areal, og en viss andel av disse også innenfor rovdyravvisende gjerder. Unntaket er Vestmarka i Asker og Bærum og Lier hvor ca sauer og 225 storfe beiter fritt på utmarksbeite. Hedmark Innenfor den delen av ulvesona som ligger i Hedmark går det ca småfe på beite. I all hovedsak går disse dyrene på inngjerdete innmarksbeiter. I Grue og Trysil kommune går også et større antall dyr på store inngjerdete utmarksbeiter. Innenfor ulvesona flyttes det også en del besetninger til utmarksbeite lenger nord i fylket. Disse dyrene beiter på innmarksbeite i forkant og etterkant av beitesesongen i tilknytning driftssentrene. Det er totalt ca storfe på beite innenfor ulvesona i Hedmark. Den største delen av storfebesetningene slippes på inngjerdede innmarksbeiter, men det slippes også en del storfebesetninger fritt på utmarksbeite innenfor ulvesona. Det er et vesentlig antall storfe i mange kommuner innenfor ulvesona i Hedmark, med flest dyr i Elverum, Åsnes, Kongsvinger og Trysil. Oslo og Akershus Innenfor ulvesona i Oslo og Akershus fylker beiter i underkant av småfe og storfe. Disse går i all hovedsak på inngjerdet innmarks- og/eller utmarksbeite. Mange husdyreiere i Asker og Bærum har beiterett i Vestmarka og de fleste beitedyra slippes fritt på utmarksbeite innenfor ulvesona. Østfold Ulvesona omfatter hele Østfold. I 2018 var det registrert ca småfe og storfe på beite i sesongen. Det foregår beiting på innmark og utmark i hele fylket. De fleste småfeprodusentene i Østfold har gått vekk fra bruk av fritt utmarksbeite etter flere skadeår tidlig på 2000 tallet. Beitende husdyr i Østfold går derfor i all hovedsak på areal som er inngjerdet på en eller annen måte og de fleste tap av beitedyr til fredet rovvilt i Østfold skjer derfor på inngjerdet område. Det skjer tap også innenfor rovdyravvisende gjerder av eldre type, men det har ikke vært tap innenfor gjerder satt opp etter standarden som ble gjeldende fra Ingen produsenter i kommunene Våler og Skiptvet i Østfold har etablert rovdyravvisende gjerder etter 2013, til tross for at det er registrert ulverevir i disse kommunene. IV. Skadehistorikk Det er stor årlig variasjon i antallet dokumenterte skader innenfor ulvesona (tabell 3). I årene med størst skadeomfang, har en stor andel av skadene vært knyttet til enkelthendelser eller gjentatte angrep innenfor samme områder. I all hovedsak har slike enkelthendelser forekommet på inngjerdete arealer (se kommentarer under tabell 3). Det reelle skadeomfanget vil være noe større enn det som fremgår av tabell 3, fordi ikke alle ulvedrepte dyr blir gjenfunnet, eller gjenfunnede dyr er i en slik tilstand at det ikke lar seg gjøre å dokumentere skadeårsak. Idet mange av dyrene i ulvesona går på innmarksbeiter, vil det imidlertid være større sannsynlighet for gjenfunn og mulighet for dokumentasjon enn utenfor ulvesona hvor dyr går fritt på utmarksbeite. 16

17 Østfold Oslo Hedmark Akershus Tabell 3: Antallet antatte og dokumenterte skader på husdyr forårsaket av ulv innenfor ulvesona i perioden (pr. 6. aug). Tallene er hentet fra Rovbase. År Sau Storfe Geit Hund Totalsum Akershus Hedmark Oslo Østfold Totalsum Kommentarer til tabell 3: Akershus Alle dokumenterte skader fra 2015 er registrert innenfor samme beiteområde i Enebakk kommune. Skadene stammer fra to hendelser i en kort avgrenset tidsperiode. I det ene tilfellet gikk sau innenfor et gjerde som ikke tilfredsstilte standarden for rovdyravvisende gjerde. I det andre tilfellet kom en ulv innenfor et godkjent rovdyravvisende gjerde via en svakhet i gjerdet. I 2018 ble 17 sauer tatt innenfor ordinært sauegjerde på innmarksbeite i Setskog. 17

18 Hedmark En stor andel av skadene dokumentert i 2012 (ca. 65 %) stammer fra ulveangrep i besetninger på utmarksbeite i Kjølaberget/ Hollaberget sitt beiteområde. I påfølgende år er det gitt midler til å holde dyrene på innmarksbeite. Det er også gitt midler til oppsetting av rovdyravvisende gjerder rundt en del av innmarksbeitene. En stor andel av skadene som er dokumentert i 2015 (ca. 69 %) stammer fra ett tilfelle der en ulv kom seg innenfor det rovviltavvisende utmarksgjerdet i Flendalen i Trysil kommune. I 2016 er det bevilget midler til forsterkning av det rovdyravvisende gjerdet. Skadene i 2016 stammer fra to forskjellige hendelser i Trysil hvor ulv kom seg innenfor inngjerdet innmarksbeite. Det var ikke rovviltavvisende gjerdestandard i noen av de to tilfellene. I 2018 var største delen av skadene i Trysil kommune, på innmark (ca 58 % av skadene). Østfold Alle skadene som er dokumentert i henholdsvis 2010 og 2014 stammer fra enkelthendelser hvert år, der ulv har gjort skade på sau på inngjerdet innmarksbeite. Det største skadetilfellet i 2017 stammer fra en enkelthendelse i Askim hvor ulv gjorde skade på 23 dyr på inngjerdet beite. Totalt ble det i 2017 registrert 41 dokumenterte eller antatt sikre skader i Østfold. I 2018 ble 11 sau tatt innenfor et eldre rovviltavvisende gjerde, uten gjerding mot vann, i Våler kommune. 18

19 V. Husdyr og beitebruk utenfor ulvesonen Beitedyr i områdene utenfor ulvesonen (tall hentet fra søknader om produksjonstilskudd 2018). I Akershus omfatter tallene beiteprioriterte områder, mens i Hedmark omfatter tallene også rovviltprioriterte områder utenfor ulvesonen. Tabell 3. Beitedyr utenfor ulvesona Kommune Antall sauer Antall storfe og lam Eidsvoll Fet Gjerdrum Hurdal Nannestad Nes Nittedal Skedsmo Sørum Ullensaker Sum Akershus Alvdal Elverum Engerdal Folldal Grue Hamar Kongsvinger Løten Nord-Odal Os Rendalen Ringsaker Stange Stor-Elvdal Sør-Odal Tolga Tynset Våler Åmot Åsnes Sum Hedmark Sum beiteprioritert

20 Figur 3: Forvaltningsområder og ulverevir registrert vinteren , samt alle dokumenterte skader av ulv på husdyr og tamrein i perioden (pr. 9. august). Avtegning av revirområdene (familiegrupper eller par) representerer sjelden revirets reelle størrelse og form. Figuren viser også revir som er utgått ved at individene er felt gjennom lisensfelling. 20