Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/4544 ART-VI-GKM 07.05.2012 Arkivkode: 445.24 Avslag på søknad om uttak av ulv og jerv i deler av Ringsaker, Stor- Elvdal, Løten, Åmot og Øyer kommuner Direktoratet viser til søknad om felling av ulv og jerv fra Ringsaker saubeitelag av 20. april 2012, søknad om uttak av ulv fra Stor-Elvdal kommune av 25. april 2012, søknad om igangsettelse av fellingsforsøk på ulv og jerv i fra Rondane Sør Villreinutvalg av 26. april 2012 og søknad om fellingstillatelse på ulv fra Løten og Vang beitelag 5. mai 2012. Med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18 første ledd a) og b) og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3, avslår Direktoratet for naturforvaltning søknad om fellingstillatelse på ulv og jerv i Ringsaker, Stor-Elvdal, Løten, Åmot og Øyer kommuner. Bakgrunn Ringsaker saubeitelag viser i sin søknad til at det er sett ulv og jerv i deres beiteområder i uke 16, sist ved Næra. Søker er klar over at dyrene streifer en del og sør for disse områdene er noen beitedyr allerede sluppet på innmarksbeite. Saubeitelaget anser dette for et skadepotensial og søker dermed om igangsetting av felling på disse dyrene. Stor-Elvdal kommune søker om felling av ulv i Stor-Elvdal kommune. Bakgrunnen er at Statens naturoppsyn har opplyst at det er sporet ulv på vestsida av Glomma i Stor-Elvdal kommune. Det vises til forvaltningsplanen for rovvilt i regionen, og at arealene i kommunen vest for Glomma er prioriterte beiteområder, med unntak av noe areal fra grensen mot Ringebu til grensen mot Rendalen og deler av Åmot. Stor-Elvdal kommune viser til rovviltforliket punkt 2.2.19, og søker om felling av ulv i områdene vest for Glomma. Rondane Sør Villreinutvalg viser til at Rondane Sør innehar siste rest av opprinnelig villrein og at Norge har villrein som nasjonal ansvarsart. Det vises videre til at det fra nasjonalt nivå er iverksatt store tiltak for å verne denne arten og dens leveområder. Det vises til at det de siste årene har vært en nedgang i antall dyr som trekker til de sørligste områdene for å kalve. Dette har medført at villreinutvalget sammen med rettighetshaverne i det aktuelle området for tredje år på rad har innført jaktfredning på simler og kalv, samt at det gjennom et NINA-prosjekt er satt radiosender på ei av simlene som har tilhold i de sørligste områdene. Villreinutvalget viser til at det er av stor nasjonal Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: Postboks 5672 Sluppen N-7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 Videokonf: 73 90 51 40 Internett: www.dirnat.no E-post: Postmottak@dirnat.no Saksbehandler: Gro Kvelprud Moen Telefon:
interesse og betydning for denne villreinstammen at kalvingen i dette området ikke blir utsatt for rovdyr. Villreinutvalget viser videre til at Statens naturoppsyn 24. april sporet en ulv opp mot stedet hvor flokken til den radiomerka simla hadde tilhold. Det opplyses at flokken til den merka simla har hatt tilhold i området Myklebysjøen - Kamphavet en ukes tid, og nå har tekt opp mot Lyngkampen. Det vises til at det i tillegg er flere små flokker i området. Villreinutvalget opplyser at ulven hadde retning mot den merka simlas flokk og at ulven nå har gått sørover mot Åmot - Ringsaker der kalvingsområdet ligger. Det er også registrert en del jerveaktivitet i området gjennom vinteren og våren. Villreinutvalget søker om at det blir igangsatt fellingsforsøk på ulv og jerv i deler av Ringsaker, Åmot, Stor-Elvdal og Øyer kommuner og Vang i Løten kommune, med hjemmel i naturmangfoldloven 18 bokstav a og bokstav c. Det bes om at søknaden ses i sammenheng med søknad fra Ringsaker saubeitelag av 20. april og Stor-Elvdal kommune av 25. april. Løten og Vang beitelag søker om fellingsløyve på en ulv. Det vises til at ulven oppholdt seg i Løten 5. mai, og at det har vært gjentatte observasjoner av ulven i ulike deler av bygda. Det vises til at det sist vår var ulv nær driftsbygningene, og at fellingsløyve ble avslått med argumentasjonen om at den ikke hadde gjort noe skade. Det vises til at nesten tusen sau og lam ble tatt av fredet rovvilt i Løten og Hamar kommuner. Det vises videre til at det på senhøsten 2011 ble dokumentert revirmarkerende ulvepar i områdene til Løten og Vang beitelag, og at det under lisensfellingen ble skutt tre ulver i området. I tillegg vises det til at to bjørner er skutt på vårfelling i området. Løten og Vang beitelag mener all erfaring tilsier at en ulv vil slå seg til i et ledig revirområde og ikke trekke tilbake til ulvesonene. Beitelaget frykter derfor at man står fremfor nye tap og skader forvoldt av rovdyr på vandring i et område prioritert for beitebruk, og ber derfor om at det blir iverksatt fellingsforsøk umiddelbart. Direktoratets vurdering Lovgrunnlaget: Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) danner den juridiske rammen for direktoratets vedtak i saken. Naturmangfoldlovens formålsbestemmelse ( 1) lyder: «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.» Etter naturmangfoldloven 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold blir ivaretatt på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sin naturlige utbredelse. Tiltak etter naturmangfoldloven skal midlertidig avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jf. 14. En slik avveiing skal ikke medføre at målet i 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i 5 nås på annen måte eller i et annet tempo enn om naturmangfoldet hadde vært det eneste hensynet å ta, jf. prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning. Naturmangfoldloven 5 og prinsippet om 2
geografisk differensiert forvaltning er konkretisert gjennom 3 og 4 i rovviltforskriften og gjennom den regionale forvaltningsplanen for rovvilt i region 5. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Naturmangfoldloven 8 til 10 og 12 er omtalt senere i vedtaket. Naturmangfoldloven 11 gjelder kostnadene ved miljøforringelse. Vedtaket gjelder søknad om fellingstillatelse på ulv og jerv og det er ikke aktuelt å stille fordyrende vilkår i vedtaket. Direktoratet anser derfor ikke 11 som relevant i saken. Det vises til naturmangfoldloven 18 første ledd b) og 77, jf. rovviltforskriften 13, jf. 1 og 3, hvor det fremgår: Naturmangfoldloven 18 (annet uttak av vilt og lakse- innlandsfisk etter vurdering av myndighetene): Kongen kan ved forskrift eller ved enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- innlandsfisk ( ) b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk vann eller annen eiendom, ( ) Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Myndigheten etter loven kan av eget tiltak iverksette uttak med formål som nevnt i første ledd bokstav a til d og g, jf. annet ledd. Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan om nødvendig skje på annens eiendom, Kongen kan gi nærmere forskrift om slikt uttak. ( ) Rovviltforskriften 1 (Formål): Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning. Rovviltforskriften 3 (Nasjonale bestandsmål og bestandsovervåking): I Norge skal det være 65 ynglinger av gaupe, 39 ynglinger av jerv og 15 ynglinger av bjørn. Det skal være 3 årlige ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, der familiegruppens revir i sin helhet ligger i Norge. Dersom over halvparten av reviret ligger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, skal reviret regnes som innenfor forvaltningsområdet. Når en del av reviret ligger i Sverige skal familiegruppen ikke regnes med i målet på 3 årlige ynglinger. ( ) Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt skal gi data om status og utvikling i rovviltbestandene, herunder også beskrive det antall årlige ynglinger som er dokumentert i regionene. Metodikk, datagrunnlag og resultater skal være offentlig tilgjengelig. Rovviltforskriften 13 (Direktoratet for naturforvaltnings myndighet til å fatte vedtak om felling og jakt): Direktoratet for naturforvaltning kan fatte vedtak om skadefelling, kvote for betinget skadefelling, kvote for lisensfelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv eller kvotejakt for gaupe av 3
eget tiltak eller etter søknad. Direktoratet kan fatte slike vedtak også der bestanden ligger under det fastsatte bestandsmålet for en region eller for landet. Det er et vilkår at slik felling eller jakt ikke er skadelig for bestandens overlevelse. Dessuten er det er vilkår at det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning, jf. forskriften 1 og 6. ( ) Søknad om uttak av ulv Politiske og forvaltningsmessige rammevilkår: Det nasjonale bestandsmålet for ulv ble etter behandling i St.meld. nr. 15 (2003-2004) satt til 3 årlige ynglinger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, jf. Innst. S. nr. 174 (2003-2004) og rovviltforskriften 3. Stortinget vedtok gjennom rovviltforliket i 2011, Representantforslag 163 S (2010-2011), at bestandsmålet for ulv videreføres inntil videre. Bestandsmålet for ulv skal oppnås innenfor forvaltningsområdet for ulv (ulvesonen) i rovviltregion 4 (Oslo, Akershus og Østfold) og rovviltregion 5 (Hedmark), jf. rovviltforskriften 4. Om bestandssituasjonen for ulv: Offentlige beslutninger som kan berøre naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på eksisterende og tilgjengelig kunnskap om arters bestandssituasjon samt effekt av påvirkning, jf. naturmangfoldloven 8. Direktoratet vil vise til beskrivelsen av det Nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt i kommentarene til rovviltforskriften 3. Rovdata har ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, og Rovdata er den sentrale leverandøren av data om status og utvikling i rovviltbestandene til alle forvaltningsledd. Overvåkingen av ulv i Norge blir utført i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige og Finland. Høgskolen i Hedmark på Evenstad er på oppdrag fra Rovdata gitt ansvaret for koordinering og kvalitetssikring av bestandsovervåkingen av stasjonære og ynglende ulver i Norge. Statens naturoppsyn følger opp streifdyr og de individene som ikke har etablert egne territorier i Norge. Det rapporteres årlig på overvåking av ulv i Skandinavia, og rapporteringsfristen for dette er 1. november hvert år. Utover dette leverer Høyskolen i Hedmark foreløpige statusrapporter i løpet av året. Statusrapporten for ulv i Skandinavia vinteren 2010/2011 viser at det ble det registrert 32-34 ulver med helnorsk tilhold (Høyskolen i Hedmark, Oppdragsrapport nr. 1-2011). I tillegg hadde 22-25 ulver tilhold i 6-7 grenserevir delt mellom Sverige og Norge. I 2010 ble 25 valpekull bekreftet født i helsvenske revir, 3 ynglinger ble dokumentert i grenserevir og 3 kull ble påvist med fullstendig tilhold i Norge innenfor ulvesonen. Siste rapport fra Høyskolen i Hedmark av 15. april 2012 la frem foreløpige konklusjoner for status vinteren 2011/2012. Den viser at det foreløpig var påvist 59-62 ulver på sporsnø i Norge, hvorav 29-30 så langt kun var påvist på norsk side av riksgrensa. Kjent avgang av ulv i Norge i 2011 var totalt 10 ulv, hvorav 7 ulv i Hedmark. Av disse ble tre ulver skutt under lisensfelling i Rendalen, to ulver påkjørt med bil i Trysil og Engerdal, en ulv funnet død grunnet sykdom og en ulv skutt under skadefelling i Alvdal. Den foreløpige rapporten fra Høyskolen i Hedmark av 15. april 2012 viser til at det i januar 2012 ble registrert et uttak på fire ulver, slik at antall ulver med helnorsk tilhold i mars 2012 var 25-26 dyr. Av disse var 22 ulver kun påvist innenfor ulvesonen. Gjennom statusrapporter og annen informasjon fra overvåkingen og det skandinaviske ulveprosjektet (Skandulv) foreligger det betydelig kunnskap om den samlede belastningen ulvebestanden blir utsatt for, jf. naturmangfoldloven 10. Undersøkelser fra Skandinavia viser at ulovlig jakt er en vesentlig 4
faktor som påvirker den samlede belastningen på ulvebestanden. Det registreres også noe sykdom på ulv og avgang gjennom påkjøring. Utover dette påvirkes bestanden av den høye innavlsgraden i bestanden, skadefellinger og lisensfellinger. Direktoratet har vurdert den samlede belastningen som ulvebestanden utsettes og vil bli utsatt for, og har kommet til at vedtaket ikke er i strid med prinsippet i 10 i naturmangfoldloven. Direktoratet legger til grunn at Stortinget gjennom vedtaket om forvaltningsområde for ynglende ulv har ivaretatt de hensyn som senere er nedfelt naturmangfoldloven 12. Dette innebærer at avgrensingen av områder der ynglinger av ulv kan forekomme er foretatt ut fra en samlet vurdering, og forventes å gi de beste samfunnsmessige resultater. Føre-var-prinsippet, jf. naturmangfoldloven 9, kommer til bruk i situasjoner der man ikke har tilstrekkelig kunnskap tilgjengelig. Etter direktoratets syn er ikke dette tilfelle i denne saken. Direktoratet sin vurdering av søknad om uttak av ulv i deler av Ringsaker, Stor-Elvdal, Løten, Åmot og Øyer kommuner: Ulv er fredet etter Lov 29. mai 1981 om jakt og fangst av vilt (viltloven) og naturmangfoldloven. Samtidig er det slik at ulv volder skade på husdyr- og tamreinnæring. For blant annet å hindre skade på husdyr og tamrein kan rovvilt felles med hjemmel i naturmangfoldloven 18 første ledd b). Skadefelling er et virkemiddel for å avhjelpe akutte skadesituasjoner som kan oppstå, jf. rovviltforskriften 9 og 13, mens regulering av bestandsstørrelsen skal skje gjennom lisensfelling eller kvotejakt (gaupe), jf. rovviltforskriften 10, 11 og 13. Jf. rovviltforliket punkt 2.2.19 skal soneinndelinga forvaltes tydelig. Rovviltnemnda i Hedmark har valgt å dele region 5 inn i tre forvaltningsområder (grønt, blått og gult område). Dette omfatter områder der beitedyr har prioritet (grønt område), områder der det skal differensieres mellom viktige beiteområder og viktige rovviltområder (blått område), og områder som er viktige for å nå bestandsmålsettingene for rovvilt (gult område). Det er lagt opp til en viss fleksibilitet i forhold til å tillate yngling av enkelte av rovviltartene i grønt og blått område. Samtidig er det lagt vesentlig vekt på å prioritere beitedyr i den delen av regionen med størst tetthet av sau på beite, samt områder med samisk tamreindrift. Området hvor det søkes om skadefellingstillatelse på ulv ligger i områder der beitedyr skal ha prioritet (grønt område). Dette betyr at det vil være en lav terskel for å iverksette fellingstillatelse på ulv i dette området på grunn av det store skadepotensialet. Dette er imidlertid ikke det samme som at det er en null-toleranse for tilstedeværelse av ulv i området. Totalt sett ble det i Hedmark fylke dokumentert eller antatt tapt 200 sau og lam til ulv, og 1182 sau og lam ble erstattet som tapt til ulv sist beitesesong. Så langt direktoratet har kjennskap til er det ikke sluppet sau og lam på beite i det aktuelle området på nåværende tidspunkt, og det er ikke påvist skader forårsaket av ulv i beiteområdet. Ungdyr av ulv vandrer ofte ut fra sine oppvekstområder rundt månedsskiftet april-mai, og slike dyr kan vandre over store avstander på kort tid. Vi viser i den forbindelse til erfaringer med en radiomerket ulv fra Sverige, som i løpet av få dager i 2011 vandret gjennom hele Hedmark fra sør til nord. Direktoratet vurderer det slik at observasjon av ulv i områder hvor det vil bli sluppet sau på beite om noen uker, ikke anses for å utgjøre et skadepotensiale slik at det gir tilstrekkelig grunnlag til å gi fellingstillatelse slik situasjonen er nå. 5
Området der det søkes om felling av ulv er beiteområder til deler av villreinbestanden i Rondane Sør. Villreinutvalget viser til naturmangfoldloven 18 første ledd bokstav a) og c) som hjemmel for uttak av rovvilt for å forhindre skade på villrein. Naturmangfoldloven 18 første ledd a) gir hjemmel til å fatte enkeltvedtak om uttak av vilt for å beskytte naturlig forekommende planter, dyr og økosystemer. I Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) vises det til at det kan være aktuelt å benytte hjemmelen til uttak av rødrev for å beskytte fjellrev, som i Norge er en truet art. Naturmangfoldloven 18 viderefører viltloven 12 til 14 og 14 a. Viltlovens forarbeider og praksis etter viltloven vil derfor fortsatt ha betydning for forståelsen av naturmangfoldloven 18. I Ot.prp. nr. 37 (1999-2000) vises det til at departementet i høringsnotatet til lovendringen ga uttrykk for at myndighetene bør være tilbakeholdne med å regulere forholdet mellom naturlig forekommende arter utover det som kan gjennomføres innenfor rammen av ordinær jakt. Videre fremgår det i departementets merknader at fellingsadgangen for å hindre skade på naturlig fauna, flora eller økosystemer vil være begrenset til felling av vilt når det anses nødvendig for en forsvarlig forvaltning av det biologiske mangfoldet, og det vises til at hjemmelen for øvrig vil omfatte adgangen til å felle predatorer som truer en truet art eller bestand med utryddelse. Direktoratet vurderer det slik at observasjon av en ulv i beiteområder for villrein ikke er et tilstrekkelig grunnlag for fellingstillatelse. Naturmangfoldloven 18 første ledd bokstav c) gir hjemmel for å fatte enkeltvedtak for å ivareta offentlige helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning. Dette vil for eksempel kunne være felling av elg og moskus som opptrer i tettbebyggelse, særlig hvis de viser aggressiv adferd overfor mennesker, og store rovdyr som tar opphold i tettbygd strøk, eller bjørn som opptrer nærgående overfor mennesker. Bokstav c) vil dermed ikke være en aktuell hjemmel i dette tilfellet. Søknad om uttak av jerv Politiske og forvaltningsmessige rammevilkår Det nasjonale bestandsmålet for jerv er etter behandling av St.meld. nr. 15 (2003-2004) fastsatt til 39 årlige ynglinger. Det nasjonale bestandsmålet er fordelt på fem av åtte forvaltningsregioner for rovvilt, jf. rovviltforskriften 4. I forvaltningsregion 5 (Hedmark) er det fastsatt et bestandsmål på 5 årlige ynglinger av jerv og i forvatningsregion 3 (Oppland) er det fastsatt et bestandsmål på 4 årlige ynglinger av jerv. Det vises videre til rovviltforliket, Representantforslag 163 S (2010-2011), punkt 2.2.4 der det fremgår at miljøforvaltningen, i de tilfeller der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, så langt det er mulig skal sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene lisensfellingskvote er gitt. Uttak i det som av rovviltnemndene er definert som prioriterte beiteområder i de enkelte regionene skal prioriteres. Jf. rovviltforliket punkt 2.2.5 har direktoratet myndighet til å fatte vedtak om hvordan og hvor ekstraordinære uttak skal igangsettes for så langt som mulig å få tatt ut resterende lisensfellingskvote. Videre heter det i punkt 2.2.11 at uttak av jerv gjennomført av miljøforvaltningen så langt det er mulig skal gjennomføres under lisensfellingsperioden, men likevel slik at uttak skjer på en kostnadseffektiv måte. Om bestandssituasjonen for jerv: Offentlige beslutninger som kan berøre naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon samt effekt av påvirkning, jf. naturmangfoldloven 8. Direktoratet vil vise til beskrivelsen av det Nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt i kommentarene til rovviltforskriften 3. Videre vises det til at Rovdata har ansvaret for formidling, 6
drift og utvikling av Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt. Rovdata er den sentrale leverandør av data om status og utvikling i rovviltbestandene til alle forvaltningsledd. NINA rapport 757 gir den siste oppdaterte oversikten over antall verifiserte ynglinger av jerv i hver region, og for hele landet. Årene 2009-2011 er det verifisert henholdsvis 53, 66 og 58 ynglinger av jerv på landsbasis. Direktoratet konstaterer at antall ynglinger er høyere enn det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige ynglinger av jerv. Av de 58 ynglingene i 2011 ble det gjennomført hiuttak i 9 tilfeller, slik at netto antall ynglinger før beitesesongen 2011 var 49 ynglinger. De tre siste årene er det registrert henholdsvis 5, 10 og 12 ynglinger av jerv innenfor region 5. Av de 12 ynglingene som ble registrert i 2011 ble det gjennomført hiuttak ved tre tilfeller, slik at netto antall ynglinger før beitesesongen 2011 var 9 ynglinger. De tre siste årene er det registrert henholdsvis 3, 5 og 2 ynglinger av jerv innenfor region 3. Jf. rovviltforliket punkt 2.2.10 er det en målsetning at lisensfelling skal være hovedvirkemiddelet i bestandsreguleringen av jervebestanden. Rovviltnemnda i region 5 fattet 25. august 2011 vedtak om en lisensfellingskvote på 8 jerv, hvorav 5 tisper. Nemnda fatta 16. desember 2011 en ny kvote på 4 dyr, hvorav 3 tisper. Avgangen av jerv i forvaltningsregion 5 under lisensfellingsperioden 2011/2012 var på 14 jerv, hvorav 3 gjennom ekstraordinære uttak etter vedtak fattet av direktoratet. Lisensfellingskvoten i region 5 ble derfor fylt. Etter dette er det gjennomført to hiuttak, i Tynset og i Engerdal kommune. Rovviltnemnda i region 3 fattet 30. august 2011 vedtak om en lisensfellingskvote på 5 jerv hvorav 3 tisper. Denne lisensfellingskvoten ble fylt. Det foreligger betydelig kunnskap om den samlede belastningen jervebestanden utsettes for, jf. naturmangfoldloven 10. Rovdata beskriver den genetiske situasjonen for jerv i Sør-Norge som utfordrende, grunnet liten utveksling av individer fra nordøst til områdene vest for Østerdalen. Utover enkelte påkjørsler og predasjon skjer avgangen av jerv i hovedsak gjennom lisensfelling og skadefelling, slik at miljøforvaltningen i stor grad har oversikt over den samlede belastningen. Føre-var-prinsippet, jf. naturmangfoldloven 9, kommer til anvendelse i situasjoner hvor man ikke har tilstrekkelig kunnskap tilgjengelig. Etter direktoratets syn er ikke dette tilfelle i denne saken. Direktoratets vurdering av søknad om uttak av jerv i deler av Ringsaker, Stor-Elvdal, Løten, Åmot og Øyer kommuner: Søknaden gjelder felling av jerv for å forhindre skade på villrein i det aktuelle området og skade på sau kommende beitesesong. Jerv er fredet etter Lov 29. mai 1981 om jakt og fangst av vilt (viltloven) og Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Samtidig er det slik at jerv volder skade på næringsutøvelse, husdyr- og tamreinnæring. For blant annet å forhindre skade på husdyr og tamrein kan rovvilt felles med hjemmel i naturmangfoldloven 18 første ledd b). Skadefelling er et virkemiddel for å avhjelpe akutte skadesituasjoner som kan oppstå, jf. rovviltforskriften 9 og 13, mens regulering av bestandsstørrelsen skal skje gjennom lisensfelling eller kvotejakt (gaupe), jf. rovviltforskriften 10, 11 og 13. Jf. punkt 2.2.19 i rovviltforliket skal soneinndelingen forvaltes tydelig. Områder med mål om yngling av jerv forvaltes slik at det nasjonale bestandsmålet for regionen nås og opprettholdes, mens i områder uten mål om yngling har beitedyr høyest prioritet. Det aktuelle området i region 5 er gjennom rovviltnemndas forvaltningsplan prioritert til beitedyr. Villreinutvalget søker også om uttak av jerv i deler av Øyer kommune i region 3, og dette området er i forvaltningsplanen til region 3 utenfor det som er prioritert til yngling av jerv. Dette betyr at det vil være en lav terskel for å iverksette 7
fellingstillatelse på jerv i dette området på grunn av det store skadepotensialet. Dette er imidlertid ikke det samme som at det er en null-toleranse for tilstedeværelse av jerv i området. Direktoratet legger til grunn at de regionale rovviltnemndene for forvaltningsregion 5 og 3 med sin geografiske differensiering har ivaretatt de hensyn som er nedfelt naturmangfoldloven 12. Dette innebærer at avgrensingen av områder med mål om yngling av jerv er foretatt ut fra en samlet vurdering og avveiing, og forventes å gi de beste samfunnsmessige resultater. Når det gjelder villreinutvalgets søknad om uttak av jerv for å hindre skade på villrein viser vi til vurderingene våre vedrørende uttak av ulv for å forhindre skade på villrein tidligere i vedtaket. Konklusjon Direktoratet kan ikke finne at det er grunnlag for å gi fellingstillatelse på ulv og jerv i henhold til naturmangfoldloven 18. På bakgrunn av vurderingene over og med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18 første ledd a) og b) og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3, avslår Direktoratet for naturforvaltning søknad om fellingstillatelse på ulv og jerv i Ringsaker, Stor- Elvdal, Løten, Åmot og Øyer kommuner. Vedtaket kan påklages på til Miljøverndepartementet innen 3 uker, jf. forvaltningsloven 28 og 29. En eventuell klage skal fremsettes for Direktoratet for naturforvaltning, jf. 32. Med hilsen Direktoratet for naturforvaltning Knut Morten Vangen e.f. Fung. seksjonssjef Gro Kvelprud Moen Adresseliste: Ringsaker beitelag v/karl-p Lund Bjørgegutua 69 2320 Furnes Stor-Elvdal kommune Pb 85 2481 Koppang Rondane Sør Villreinutvalg Villreinutvalget v/ Hans Bondal 2477 Sollia Kiær Mykleby/Mykleby beitelag Rogner Gård 2480 Koppang Løten og Vang beitelag v/ Ulf Skårholen Flyplassvegen 15 2340 Løten Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 2306 Hamar Rovviltnemnda i region 5 v/fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 2306 Hamar Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 Lillehammer Rovviltnemnda i region 3 v/fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 Lillehammer 8