Melding om kystskogbruket skritt videre

Like dokumenter
1. Troms fylkeskommune slutter seg til Melding om kystskogbruket 2015.

Tittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling:

Melding om kystskogbruket skritt videre

Melding om Kystskogbruket (2015) - Oppfølging av ny melding. v/stein Bomo fylkesskogmeister

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Kystskogbrukets konferanse 2014

Til leseren. Mandat og beskrivelse av prosess finnes i kapittel 15.

Større konkurransekraft i kystskogbruket

LOGO. Satsningssamarbeid mellom kystfylkeskommunene fra Rogaland til Finnmark

saksframlegg Melding om kystskogbruket 2015

Skogpolitiske utfordringar for Kystskogbruket

Melding om kyststskogbruket v/fylkesskogmeister Stein Bomo

Næringsutvikling i de trebasserte verdikjedene

Nytt frå Kystskogbruket

Klyngeutvikling. som bidrag til styrka konkurransekraft, økt aktivitet og verdiskaping

Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs

Melding om kystskogbruket skritt videre. - Hva har skjedd? - Og hva skal skje videre?

Næringslivet tar utfordringen. Åge Skinstad, regiondirektør NHO Innlandet

Skogstrategi i Buskerud

Skogressursene i Norge øker kraftig

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser"

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050

Melding om kystskogbruket 2015

Kystskogbruket. Skognæringa kyst

Til leseren. Mandat og beskrivelse av prosess finnes i kapittel 15.

Skognæringa i Trøndelag

Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået

Naturgitte ressurser. havbruk-fiskeri landbruk-mat skog-klima

«Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid»

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018

Hvorfor. SKOG Norge. Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Skogbruk og klimapolitikk

Møte med SKOG mars 2014 Innspill fra Skognæringsforum Nordland til SKOG22

FOU, innovasjon og trebruk et utviklingsprosjekt i Kystskogbruket

INFRSTRUKTUR. Skognæringsforum Nordland. Fagdag om. Kurt Jessen Johansson, Bodø 17. mars 2016

Skogbaserte verdikjeder

Skognæringa Kyst - drift av organisasjonen, aktuelle saker m.m. Stjørdal 23. oktober 2013 Kjersti Kinderås, daglig leder Skognæringa Kyst

Melding om kyslsfe^bftket

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Prosjektsøknad. Klimasmarte bygg ( ) - En del av Tredriversatsingen i Norge

Hva har vi lært av historia og hvordan når vi skogeierne. Merete Larsmon Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Handlingsplan Regionalt skog- og klimaprogram for Troms og Finnmark

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Skognæringa Kyst. Nettverkssamling i Lensa. Møte 8. og v/prosjektleder i Kystskogbruket Kirsti Haagensli

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Aktivitetsfremmende skogpådrivere i en grønn framtid

Foredling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur Carsten Dybevig, styreleder Treforedlingsindustrien

Infrastrukturprogrammet Jan Olsen

Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland. Hurtigruteseminar. 30.nov. - 1.des. 2009

Bioøkonomi for Innlandet. Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet.

Kystskogbrukeren, en annerledes skogeier hvordan, og hva så? Noen analyser og refleksjoner basert på Riksrevisjonens skogeierundersøkelse.

Regionalt skog- og klimaprogram for Oslo og Akershus

Årsmelding et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

REGIONAL STRATEGI FOR SKOG- OG TRESEKTOREN I HEDMARK OG OPPLAND Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til

17 vs 45 % Kystskogbrukets verdiskapingsmuligheter av Rolf Røtnes

Aktivitetsfremmende skogpådrivere i en grønn framtid

Utvikling av bioøkonomien med utgangspunkt i skogressursen. Aktivitetsfremmende skogpådrivere i en grønn framtid. Tor Morten Solem

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter.

Kap. 5 Skogressursene, utvikling og potensialer

FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping

Kystskogbruket ide og tanke

Skognæringas rammevilkår. Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre

Bioøkonomi Telemark Grunnlag for grøn næring Klimakonferansen Telemark. 18. januar 2017 Olav Veum

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

Gjennomføring av infrastrukturprogrammet

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

I n n l an dsskogb ru ket

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark

Areal høgd og ikkje planta (raudt)

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

MEF temadag skog. Oslo, 10. november 2018

Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013

Nettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Industrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund

Re kommunes tiltaksstrategi til forskriften tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

S U R N A D A L. Ivar Syrstad Pådriver. 17 feb. Skogeierveiledning Orkla Skogforum og Ytre Kyst

Hva gjør vi for å styrke PEFC i markedet? Thomas Husum PEFC Norge

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innspillsmøte til ny Stortingsmelding Bærekraftige byer og sterke distrikter

Fra «Strategisk notat klima» til «Veikart Agder» Faggruppe klima v/ Kim Øvland Rådmannsgruppen - 19.januar 2017

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Muligheter for fremtidens skog og trenæring i Nordland betydning for samfunnet og skogeierne.

HANDLINGSPROGRAM 2017

HANDLINGSPROGRAM 2016

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Skog og lokalmat - Jønnhalt 11.juni 2018

Situasjonen i treforedlingsindustrien bakgrunn for tiltakspakken

Jostein Byhre Baardsen

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk

Transkript:

Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre

Kystskogbruket - Store muligheter De 10 kystfylkene fra Vest-Agder til Finnmark 45 % av Norges produktive skogareal - hvorav 42 % hogstmoden skog balansekvantum 5 mill. m³/år de nærmeste årene skogreist 3 mill. da, hvorav 0,5 mill. da sitka og lutz nærmere 65 000 private skogeiere 21 % av nasjonal avvirkning treindustrien i kystfylkene utgjør halvparten av all verdiskaping i norsk treindustri. 70 % av verdiskapingen i skognæringa i kystfylkene skjer i treindustrien 2

En verdiskapende og bærekraftigbruk av skog og tre Skogpolitikken i kystskogbruket handler om hvordan vi skal skape ei bærekraftig næring ut av våre store og økende skogressurser. Men ikke minst handler det om hvordan vi ved samspill, innovasjon, og med hensyn og respekt for miljøverdiene naturen vår representerer, kan utvikle skog- og tresektoren. Vårt ansvar som valgte representanter fra fylkeskommunene forplikter oss til å ta et helhetlig ansvar for utviklingen framover. Det er vårt felles ansvar å vise at vi når våre mål! Våre utfordringer må møtes i et nært samarbeid med nasjonale myndigheter. Det er vårt ansvar å sikre at nasjonal skogpolitikk og satsing treffer kystskogbrukets utfordringer og potensiale. Det er også vår oppgave å ta ivareta det regionale ansvaret og å følge opp norsk skogpolitikk. Fra forordet 3

HANDLINGSDELEN Kapittel 2 Målene og strategiene Hovedmål (2.3.1): 1. Verdiskapingen i Kystskogbruket skal firedobles fram til 2045. 2. Kystskogens karbonlager skal økes og trevirke skal i økende grad erstatte mindre klimavennlige materialer og energikilder. 4

2.4 Delmål 1. Kystskogens produksjonspotensial og skogressurser skal utnyttes. Vi skal sikre økt skog-produksjon og råstoffforsyning på kort og lang sikt 2. Økt bruk av tre og treprodukter. Markedet skal tilbys konkurransedyktige produkter av fornybare materialer med positivt CO₂ avtrykk 3. Rammevilkår som gir konkurransekraft for hele verdikjeden 4. Økt videreutvikling og innovasjon i verdikjedene 5. Bidra til å utvikle en nasjonal skogeierpolitikk 6. Etablere og avsette til klimaskoger 1 million dekar med en opptrapping til 5 millioner dekar i løpet av de kommende 50 år 5

2.5 Strategier 1. Arbeide for en ekstraordinær satsing på infrastruktur i kystskogbruket og gjennomføre tiltak i tråd med infrastrukturprogrammet 2. Bidra til aktiv og bærekraftig ressursforvaltning, økt skogplanting og kvalitetsproduksjon i skogen for å sikre langsiktig råstofforsyning og karbonbinding 3. Utvikle en skogeierpolitikk som stimulerer til og sikrer skogaktivitet 4. Legge til rette for videreutvikling av eksisterende og etablering av ny skogindustri 5. Synliggjøre behovene for forutsigbare rammer og konkurransevilkår for skognæringen i hele landet 6

Strategier 6. Legge til rette for å stimulere til bruk av bioenergi fra skog 7. Bidra til å etablere et nasjonalt finansiert "Klimaskogprogram" 8. Få opp en velfungerende forvaltning på kommunalt og regionalt nivå i kystskogbruket 9. Næringa må tilby konkurransedyktige løsninger innen bygg og energi og drive markedsutvikling for å fremme bruken av bærekraftige løsninger 10. Bruken av materialer med positivt CO₂-fotavtrykk må gis konkurransefortrinn ved at offentlig sektor bruker mulighetsrommet i planer, regelverk og innkjøpsordninger til å stille krav om bruk av bærekraftige løsninger 7

Strategier 11. Sikre tilstrekkelig rekruttering og kompetanse gjennom utdanning på alle nivå 12. Videreutvikle nettverkene og samarbeidet i Kystskogbruket 13. Videreutvikle kommunikasjon, informasjon og markedsarbeid som er etablert sammen med bransjeorganisasjoner og andre aktører 14. Gjennomgå å utrede skognæringas behov og tilgang til kapital og investeringer. Framtidas behov må være styrende i tilpassingen av eksisterende og nye ordninger 8

Kapt. 2 Handlingsdelen gir utdyping Eks : 2.4 Delmål 1 ( av 6 i alt ) Rammevilkår som gir konkurransekraft for hele verdikjeden Norsk skognæring konkurrerer i et internasjonalt marked uten vesentlig offentlig støtte. Næringens konkurransekraft påvirkes av de rammer som legges for hvert enkelt ledd i kjeden. Vi trenger konkurransevilkår som stimulerer verdikjeden, fra stubbe til industri, i hele landet. Mulighetene langs kysten må også utnyttes. 9

Kapt. 2 Handlingsdelen gir utdyping Kapt. 2.5 Strategier ( 14 i alt ) Eksempel: 2.5.1 Arbeide for en ekstraordinær satsing på infrastruktur i kystskogbruket og gjennomføre tiltak i tråd med infrastrukturprogrammet. Utbygging og forbedring av infrastrukturen fra stubbe og til industri er viktig og nødvendig. Kystskogbruket har siden 2008 arbeidet intensivt for å målbære infrastrukturbehovet. Kystskogområdene har svært lav infrastrukturdekning pr. arealenhet i forhold til skogstrøkene og til Sverige. Kystfylkene ønsker en infrastrukturdekning som gir like konkurransevilkår. Kostnadseffektiv og tilstrekkelig råstofftilgang til industrien bidrar til å bedre konkurransekraften. Gjennom god dokumentasjon og ved bruk av ledende forskingsmiljøer jobbes det nå for å koble kunnskap om skogressursene, hogstklasser, skogsveier, offentlige veier og terminaler, spesielt kaier, for å vise behovene (Infrastrukturprogrammet for kystskogbruket). 10

Kap 3: Anbefalingene og oppfølgingsprogrammene Roller og ansvarsområder for de prioriterte anbefalingene: 3.3.11 Informasjon og kommunikasjon FOP SK FM 1. Helhetlig og målrettet info. 2. Kommunisere skognæringas.. 3. Utvikle felles kommunikasjons. Regionalt samarbeidspunkt Regionalt samarbeidspunkt Regionalt samarbeidspunkt Regionalt samarbeidspunkt Regionalt samarbeidspunkt I alt er det 11 prioriterte anbefalinger med til sammen 37 tema der de fleste er omtalt som et Regionalt samarbeidspunkt, eller samarbeid rettet mot nasjonale myndigheter. 11

Hovedfokus kommende år må være: FOP SK Tettere og bedre koordinert felles samarbeid FM 12