INF1510: Bruksorientert design

Like dokumenter
INF1510: Bruksorientert design

Prototyping med Arduino del 2

INF1510: Bruksorientert design

IN1060: Bruksorientert design

Blinkende lysdiode Introduksjon Arduino Lærerveiledning

Steg 1: Installere programvaren

Prototyping med Arduino del 3

7-Segment Display. Introduksjon. Steg 1: Finn frem utstyr. Til denne oppgaven trenger du. Skrevet av: Martin Ertsås & Morten Minde Neergaard

7-Segment Display Nybegynner Arduino Lærerveiledning

SUPER DISCLAIMER. Vi endrer opplegget litt fra år til år, og vi hører på dere!

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

INF1510 Oblig #1. Kjetil Heen, februar 2016

2. La det bli lys Ditt første Arduino program

En to-timers oppskrift for å bygge og programmere en Arduino-drevet strikk-

Litt mer om Arduino. Roger Antonsen Sten Solli INF januar 2011

Teknisk Rapport HVASS

Ultralydsensor. Introduksjon. Litt om ultralydsensorer. Arduino. Skrevet av: Martin Ertsås & Morten Minde Neergaard

Reunited. Hanna Dokken, Rhea Toling, Marlene Hasle, Suresh Sapkota & Jonas Blårud. Teknisk rapport. IN Bruksorientert design.

UNIVERSITETET I OSLO

Pseudonym presenterer TEKNISK RAPPORT. Medlemmer: Camilla Christensen, Emma Tvinnereim, Hedda Dyngeland og Maren Berge

Elektronikk og programmering av ubrukelige roboter

Teknisk dokumentasjon for Ludosphaera

Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester

EKSAMEN (Del 2, våren 2015) Løsningsforslag

for nybegynnere Innføring i grunnleggende elektronikk Av Torgeir Bull

Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester

Hva er maskinvaren Arduino

Bruk av interrupt og Timer i Arduino-program.

ARDUINO PRODUKTKATALOG 2016

Teknisk rapport GRUPPE 101

Teknisk rapport. IN Bruksorientert design. boks

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

Arduino bilen er en selvgående liten robot. Roboten består av:

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: trinn Antall elever: Maksimum 15

består av 7 sider inklusiv denne forsiden og vedlegg. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene.

Arduino med Atmel studio 6.x (6.1)

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

Arduino bilen er en selvgående liten robot. Roboten består av:

Teknisk rapport. Språkopplæring i norsk for unge voksne. Fredrik T. Haugstulen Nina Sophie Justnæs Ina Ek Bjørntvedt Sondre Sandberg

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 3

Universitetet i Oslo. Institutt for informatikk. IN Bruksorientert design TEKNISK RAPPORT. Pentagon. Christopher Kløv Andersen

Teknisk rapport. Julian Vars. Haweya Jama. Kjersti Viksaas. Yas Taheranpour. Inger Nordby Grønn. Institutt for informatikk. Universitetet i Oslo

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

EKSAMEN. Informasjon om eksamen. Emnekode og -navn: ITD13012 Datateknikk. Dato og tid: timer. Fagansvarlig: Robert Roppestad

Modul nr Elektriske kretser

LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Elektriske kretser. Innledning

Bruksanvisning - hovedpunkter Floalarm K 4

I oppgave 1 skal det prøves ut en binærteller i en integrert krets (IC). Telleren som skal brukes er SN74HC393N, hvor

Emnenavn: Datateknikk. Eksamenstid: 3 timer. Faglærere: Robert Roppestad. Hele oppgavesettet består av 8 oppgaver, samt 1 vedlegg.

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 2. 1 Strøm- og spenningsdeling. (5 poeng)

Bruksanvisning Unitronics Vision

1. Arduino Bluetooth 2 HC-05 modul

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3!

Dagens temaer. Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3. Motivet for å bruke binær representasjon. Boolsk algebra: Definisjoner og regler

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter

UNIVERSITETET I OSLO

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov

ARDUINO STUDIELABEN PROGRAMMERING DIGITALE/ANALOGE INNDATA/UTDATA LYSDIODER FRITZING. Roger Antonsen INF januar 2012

kl 12:00 - mandag 31. mars 2008 Odde: uke 11 (12. mars 2008) Utlevert: fredag 7. mars 2008 Like: uke 13 (26. mars 2008) Regneøving 4

SLIK FUNGERER DEN NYE AUTOMATISKE STRØMMÅLEREN:

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Industriell IT DATO: OPPG.NR.: LV4. LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120

Eksamensoppgaven: Hele oppgavesettet består av 8 oppgaver. Hver oppgave har en %-angivelse som angir hvor mye den teller ved sensurering.

MONTERINGS- OG BRUKSANVISNING FOR GARASJEPORTÅPNER

Forelesning nr.5 IN 1080 Mekatronikk. RC-kretser

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

med BBC micro:bit Hefte 1 - Musikalsk løpelys

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

1 Innledning. 2 Virkemåte for kortet. Bli kjent med USB I/O kort K8055. NB! Ta med multimeter og lite skrujern!

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov

Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA

Parallellkopling

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer

Teknisk Rapport. Effektivisering av natteravnene i Oslos ressurser. Kristine Lokke Lotte Stubdal Renate Farberg Ane Marthe Ness Anna Helgestad

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer

VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 4

Høgskoleni østfold EKSAMEN. Oppgavesettet består av 8 sider inklusiv denne forsiden og vedlegg.

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer

INF1411 Oblig nr. 1 - Veiledning

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon.

Bruksanvisning for bærbar vind- og solcelledrevet strømforsyningsenhet

Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L

EKSAMEN (Del 1, høsten 2015)

CLS. DMX16 16 kanals DMX Lys mikser. Bruksanvisning 2001 V1.0 Laget i Norge av Compact Light System AS office@cls.no

Key Fob Gen 5. Bli kjent med Key Fob. Intin Manual NO

UNIVERSITETET I OSLO

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning 8. CMOS teknologi

ilas Radiokontroll Art. nr marine (N) Bruksanvisning

super:bit-oppdraget Lærerveiledning Versjon 1, august 19.

INF L4: Utfordringer ved RF kretsdesign

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

UNIVERSITETET I OSLO

Produkt informasjon 2009

Høgskoleni østfold EKSAMEN. Emnekode: Emne: ITD13012 Datateknikk (deleksamen 1, høstsemesteret) Dato: Eksamenstid: kl til kl.

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov

Transkript:

INF1510: Bruksorientert design Ukeoppgaver i Arduino - uke 1 Vår 2017 Innhold 1. Elektrisitet 2 1.1. Kretsbygging 2 1.2. Komponenter 2 1.3. Dårlige kretser 3 1.4. Analoge og Digitale signaler 4 1.5. Likestrøm og vekselstrøm 4 2. Kodeoppgaver 4 2.1. Setup() og loop() 4 2.2. Noen viktige funksjoner 5 2.3. Sende signaler 5 2.4. Loop og blink 5 2.5. LED, knapp og Arduino-kode 6 a) Uten programmering 6 b) Med programmering 7 2.6. SOS signalsystem 7 2.7. Blink level 2 9 3. Nøtt 10

1. Elektrisitet En mye brukt analogi for å forklare elektrisitet er hvordan vann oppfører seg i en vannkran. Bruk denne analogien for å forklare begrepene strøm, spenning og motstand. 1. Hvordan representeres strøm? 2. Hvordan representeres motstand? 3. Hvordan representeres spenning? 4. Hvordan henger strøm, spenning og motstand sammen? 1.1. Kretsbygging I Arduinosettet hører det med et breadboard. Hvorfor er dette et nyttig verktøy når dere prototyper og bygger kretser? Ikke skriv mer enn et par setninger. 1.2. Komponenter Før en forstår kretser er det nødvendig å kjenne til noen komponenter. Ikke skriv mer enn et par setninger. 1. Hva er en LED? 2. Hva er et batteri? 3. Hva er en resistor? 4. Hva er en bryter? 5. Kombiner komponentene LED( ), bryter( ), batteri( ), og resistor ( ) i en krets som kan skru av og på LED-pæren. Her trenger du ikke spesifisere volt, strøm, Ohm, osv. Side 2 av 10

1.3. Dårlige kretser Kortsluttninger og åpne kretser er typiske problemer dere kan møte i arbeid med Arduino. Særlig om en endrer på en krets mens elektrisitet fortsatt er koblet til. 1. Hva er en kortslutning? Ikke skriv mer enn et par setninger. 2. Hva er en åpen krets? Ikke skriv mer enn et par setninger. 3. Vil LED-pæren lyse i følgende kretser? Begrunn svaret kort. Side 3 av 10

1.4. Analoge og Digitale signaler Komponenter krever forskjellig elektrisitet for å operere/fungere. En må for eksempel ta hensyn til forskjellen på analoge og digitale signaler. 1. Forklar forskjellen på analoge og digitale signaler. Ikke skriv mer enn et par setninger. 2. Gi et eksempel på noen komponenter som sender/mottar/kan brukes med digitale signaler, og gi et eksempel på noen komponenter som sender/mottar/kan brukes med analoge signaler. 1.5. Likestrøm og vekselstrøm Forskjellen på AC / DC (likestrøm og vekselstrøm) er også viktig å vite. 1. Forklar forskjellen på likestrøm og vekselstrøm. Ikke skriv mer enn et par setninger. 2. Er det likestrøm eller vekselstrøm i kretsene i oppgaven om analoge og digitale signaler ovenfor? (oppgave 1.4). 3. Kommer det likestrøm eller vekselstrøm fra Arduino sin 5V og 3.3V port? 2. Kodeoppgaver 2.1. Setup() og loop() Når vi programmerer en Arduino må vi forholde oss til to viktige funksjoner: setup() og loop(). Ikke skriv mer enn et par setninger. 1. Når kjører disse funksjonene, og hvor mange ganger kjører de? 2. Hvilken del av koden er hensiktsmessig å skrive i setup() funksjonen? 3. Hvilken del av koden er det hensiktsmessig å skrive i loop() funksjonen? Side 4 av 10

2.2. Noen viktige funksjoner 1. Hva gjør funksjonen digitalread()? 2. Hva gjør funksjonen digitalwrite()? 3. Hva gjør funksjonen delay()? 4. Hva gjør funksjonen pinmode()? 2.3. Sende signaler Arduino-Uno beskytter alle sine pins fra kortsluttning ved å stenge de av ved oppstart. Dette er veldig nyttig ettersom kortsluttninger ville skadet Arduinoen. Men dette gjør også at vi må sette pins i riktig modus før vi kan bruke de til diverse funksjoner. Se for deg at du ønsker å sende strøm til en LED som er koblet til port 2 på Arduinoen (slik som i kretsen nedenfor). Hva må du skrive i koden for å få til dette? 2.4. Loop og blink Anta at port 2 er koblet til en LED slik som i bildet til høyre. Hvordan vil lampen oppføre seg når disse kodesnuttene kjører? Begrunn svaret kort. 1. 2. Side 5 av 10

3. Følgende kode, med følgende krets 2.5. LED, knapp og Arduino-kode a) Uten programmering Koble opp en krets som gjør at en LED lyser når du trykker på en knapp. Her skal du ikke skrive kode og bare bruke Arduinoen som strømkilde. Side 6 av 10

b) Med programmering For å finne ut om en knapp er trykket ned eller ikke, kan vi lytte på den med en av de digitale portene på Arduinoen. Prøv å koble til en knapp og en LED til et breadboard. Koble deretter knappen til port 2 og LED-pæren til port 3 på Arduinoen som i kretsen ovenfor. Skriv kode som gjør at LED-pæren lyser når knappen trykkes. 2.6. SOS signalsystem Ta utgangspunkt i forrige oppgave og lag et SOS signalsystem. Når knappen trykkes ned skal LED-pæren blinke i et SOS-mønster (tre korte blink, tre lange blink, og så tre korte blink). Gjør dette på følgende måte: 1. Bruk funksjonen pinmode() til å sette opp en pin som digital output, og en pin som digital input i funksjonen setup(). 2. Koble opp en krets som i forrige oppgave (den samme du ser til høyre her). Side 7 av 10

3. I funksjonen loop() : Skriv kode som lytter til om knappen er trykket ned eller ikke. Gjør dette gjennom den digitale input pin-en du satte opp i setup() funksjonen. 4. For å gjøre programmet ditt enklere å lese, lag en ny void funksjon med navn sos(). 5. Når knappen trykkes skal funksjonen sos() kalles. 6. Skriv kode som gjør at LED-pæren blinker i mønsteret til en sos-beskjed i funksjonen sos(). Hint: Her kan det lønne seg å skrive flere funksjoner. F.eks en funksjon blinki(millisec) som du kaller tre ganger med et lavt tall, tre ganger med et høyt tall, og så tre ganger med et lavt tall igjen. Eller metodene kortblink() og langtblink() hvor du kaller langtblink() tre ganger, men kortblink() tre ganger før og etter det. 7. Er det mulig å lage et slikt SOS signalsystem uten arduino, men med bare et batteri og komponentene fra arduino-starter-kit? Dette kan være en veldig vanskelig oppgave. Ikke bruk mye tid på den, men prøv og tenk gjennom noen muligheter. Side 8 av 10

2.7. Blink level 2 Anta at port 2 er koblet til og styrer en LED. Hvordan vil lampen oppføre seg når disse kodesnuttene kjører? Begrunn svaret kort. a) b) c) Side 9 av 10

3. Nøtt Sett opp en krets hvor en kan lese om en knapp er trykket ned, og i tillegg tre LED-pærer slik at du kan styre dem individuelt. Oppgaven er å få LED-pærene til å lyse opp etter tur hver gang knappen trykkes ned. Figuren nedenfor viser hva som skal skje når du trykker knappen fire ganger. Når den siste LED-pæren i rekken lyser og knappen trykkes igjen skal lyset begynne fra starten av rekken igjen. Side 10 av 10