FCI-Agility-Komité Retningslinjer for agilitydommere Versjon 01.01.2014 Introduksjon Disse retningslinjene er ment å hjelpe dommere i alle land som er medlem av FCI, slik at de kan lese/forstå reglene på samme måte. De er ikke ment å endre eller legge til noe på reglene. Forskjellige oppfatninger kan være forårsaket av oversettelse til de forskjellige språk. Retningslinjene er satt sammen slik at nye forslag kan legges til.
Forslag til endringer kan sendes inn 6 uker før det neste møte i FCIs agilitykommisjon, gjennom det enkelte lands FCI-delegat. På grunn av dette skal dommerne alltid bruke den siste versjonen av disse retningslinjene. Dommerens grunnleggende kriterier En agilitydommer skal alltid ha i tankene at agility skal være gøy for hunden, føreren og tilskuerne. En agilitydommer skal kunne tegne og sette opp en bane med rett vanskelighetsgrad. En agilitydommer skal selv ha deltatt med en hund slik at hun/han vet hvordan det er å være en agilitydeltager. En agilitydommer skal alltid være rettferdig og oppriktig. Personlige følelser skal ikke påvirke hennes/hans avgjørelser. En agilitydommer skal ikke være usikker, men sikker og høflig. En agilitydommer skal kunne ta raske og sikre avgjørelser. En agilitydommer må kunne justere sitt baneoppsett på et øyeblikk, for eksempel på grunn av værforhold eller forholdene vedrørende underlaget på banen. Etikk ved dømming Når man dømmer skal dommeren være streng, men rettferdig og alltid høflig. Dommeren skal være kompetent, opptre upartisk og uten dramatiske fakter. Dommeren skal ikke prøve å se en feil i alle detaljer. I tvilstilfeller skal tvilen komme hunden og føreren til gode. En agilitydommer skal være konsekvent og dømme alle deltagere på samme måte. Dommeren skal alltid være konsentrert og gjøre sine beslutninger uten å tvile. Hun/han står alltid ved sine avgjørelser. Dommeren forholder seg kun til reglene og retningslinjene. En dommer skal ikke gå inn i en diskusjon med en deltager i ringen. Hvis nødvendig så kan hun/han fortelle føreren eller vise hvorfor vedkommende ble disket.
Dommeren kan diskutere sine avgjørelser eller banedesign med deltagerne, men kun etter at dømmingen er avsluttet. En dommer kritiserer ikke en avgjørelse eller oppførsel til en kollega åpent, men forsøker heller å snakke med vedkommende på tomanns hånd. En dommer er alltid oppmerksom på at hun/han må gå fram som et godt eksempel, så vel når man dømmer som når man og ikke dømmer. En dommer skal under ingen omstendigheter forsøke å tilegne seg et stevne der hun/han ønsker å dømme. Oppførsel En agilitydommer skal alltid være riktig kledd og på en måte som skiller henne/han fra deltagerne. En agilitydommer skal alltid oppføre seg sømmelig, samt å oppføre seg som en verdig representant for agilitysporten. En agilitydommer skal vise feil og vegringer tydelig med hånd signal. Armen skal løftes tydelig over hodet. Disk skal klart signaliseres slik at verken føreren eller tilskuerne er i tvil om hva som ble dømt. Gå ikke inn i diskusjon med deltagerne eller tilskuere angående dommer avgjørelser. Personlige ting Det anbefales at en agilitydommer skal ha med seg følgende: Fløyte (2 stk - en som backup) Stoppeklokke (i tilfelle en stoppeklokke eller det elektroniske tidtagersystemet ikke virker) Regler og retningslinjer som gjelder i det landet der konkurransen avholdes Målebånd Personlig utstyr for å måle hunder
Forberedelser før en konkurranse En agilitydommer skal før stevnet ha kontakt med en ansvarlig representant for arrangørklubben for å avklare følgende: Hvilke regler som gjelder. Utseende og størrelsen på ringen der konkurransen skal avholdes, hvor sekretariatet skal være og hvor de forventer at mesteparten av tilskuerne kommer til å være (kanskje til og med en tribune). En liste over tilgjengelige hindere og bekreftelse at alle hindrene er i henhold til reglene Hvilke størrelser og klasser som skal dømmes. Hvor mange deltagere som skal dømmes i hver klasse. Tidsskjema Plassering av start og mål i ringen. Om tidtaking er manuelt eller elektronisk Banebygging og orientering til ringpersonalet Agilitydommeren skal alltid være med og lede banebyggingen personlig Etter briefingen og etter at deltagerne har gått banen, kan ingen endringer gjøres med banen eller banetiden (verken standardtid eller makstid) så lenge den er blitt annonsert av dommeren. Ringpersonell og hjelpere skal orienteres fullt ut slik at de vet hva som forventes av dem. Denne gjennomgangen kan gjøres mindre omfattende, eventuelt gjøres av arrangøren dersom denne er erfaren som stevnearrangør. Viktig: Skriveren og tidtageren kan ikke byttes ut før en hel klasse er ferdig. Banebyggerne og det offisielle ringpersonellet skal brifes om følgende: Skriver og seer Hvordan dommeren markerer feil, vegringer og disk. Hvordan kritikkskjemaet skal fylles ut Seeren skal alltid se på dommeren, aldri på hunden, og fortsette å se på dommeren helt til hunden er ferdigdømt Hvor dommeren vil være i banene under bedømmelsen. Hvor seer skal være for alltid å kunne se dommeren, eventuelt flytte seg om det er nødvendig. Hvordan hun/han vil la dommeren få vite når tre vegringer er dømt.
Sekretariat/Data (utregner av resultater) Hvordan resultat tavla skal fylles ut. At dommeren vil sjekke resultatene underveis i konkurransen. At det under konkurransen alltid skal være de siste resultatene som vises. Kritikkskjemaene skal ligge i startrekkefølgen. At dommeren må informeres med en gang om det oppstår et problem. Innroper At hun/han er ansvarlig for at riktig rekkefølge blir opprettholdt At det alltid skal være 3 til 5 hunder og førere i startområdet.. At hun/han skal skrive ned IM (ikke møtt) ved siden av navnet til deltageren. Dommeren vil forklare når hun/han vil at neste hund og fører skal komme inn i ringen. Tidtakere Forklar når tiden skal startes og stoppes. Forklar at tiden skal startes selv om hunden går utenom det første hinderet og krysser startlinja i disse tilfeller blir vegringslinja automatisk startlinja At tiden aldri skal stoppes før hunden har krysset mållinjen (unntatt når hunden er disket). Hva man skal gjøre dersom hunden ikke passerer mellom pinnene som markerer mållinjen. At tiden som blir oppgitt til skriveren alltid skal oppgis i 1/100dels av et sekund At starteren kan frigi hunden fra startlinja etter at dommeren har gitt klar signal. Hvis en hund går over makstiden kan tidtageren blåse i en fløyte. Begge tidtakere skal stå på samme sted under bedømmelsen. At tidtakeren kan resette stoppeklokka først etter at hun/han er HELT sikkert på at skriveren har skrevet ned tiden. (Eventuelt vis skriveren stoppeklokka slik at hun/han kan skrive ned tiden på kritikkskjemaet) Banemannskap Skal rette ut pølsa etter hver hund som har løpt igjennom den. Være sikker på at de hindrene de har ansvaret for ser likedan ut for hver hund. At høyden på hindrene er den samme for hver hund. At de ikke kan gå fra sitt ansvarsområde før hele klassen er ferdig Briefing av deltakerne Dommeren skal: Finne ut om det er behov for oversettelse. Informere deltagerne banelengden samt standardtid og makstid. Vise hvordan startsignalet vil bli gitt. Vise hvordan feil, vegringer og disk blir anvist og hva som skjer hvis man blir disket Minne førerne på at de kan fortsette løpet sitt så lenge dommeren ikke sier at de skal stoppe Tegning av baner Banen skal tegnes i korrekt målestokk og må være tilgjengelig, hvis mulig med kopier, på konkurransedagen. Avstanden mellom hindrene skal være mellom 5 til 7 meter, i klasse small 4-7 meter. Avstanden skal måles der det er mest sannsynlig at hunden vil løpe, ikke på linja der
dommeren vil foretrekke at hundene løper for at man skal overholde distanse regelen (mellom 5-7 meter, small 4-7 meter) Hinder kombinasjonene 2-3-4 er eksakt den samme i begge situasjoner, men fordi løpebanen frem til nummer 2 er en annen og farten til hunden er høyere, vil avstanden mellom 2-3 and 3-4 ikke være den samme. Forskjellen i fart og løpebanen endrer linjen som hunden vil ta med en meter mellom 2-3 og 3-4. Hinderkombinasjon 3-4 er eksakt den samme fra venstre som fra høyre. Avstand og vinkelen 2-3 er den samme. Starter man på venstre side, er avstanden mellom hindrene korrekt i forhold til reglene. Starter man fra høyre side, kan dommeren måle avstanden - og holde seg innenfor regelverket hvis hun/han følger samme linje hun/han fulgte når man startet fra venstre. De fleste hunder vil antageligvis følge en linje hvor avstanden vil være kortere enn angitt i regelverket. Situasjonen kan være farlig fordi hunden vil forsøke å ta mønet i stor fart med en for kort avstand for å ta mønet (Mønet får en vinkelinngang.) Det første hinderet skal alltid være et singel høydehopp. Av sikkerhetsmessig grunner skal hunden ha en rett ansats inn mot lengden, hjulet og dobbelthinderet. Man skal også tenke på hundens inngang og fart i forhold til kontakthindrene. Av sikkerhetsmessige årsaker skal muren plasseres slik at det ikke er fare for at hunden treffer tårnet når den hopper, skarpe svinger foran muren bør unngås. Naturlig vei inn mot de hindrene som skal ha dette:
Naturlig rett vei inn mot hjulet fra et kontakthinder = OK Naturlig rett vei inn mot lengdehinderet fra tunnelen = OK Dette er 2 meget klare situasjoner. Naturlig rett vei fra hinder 3 til dobbelthindret, hunden har allerede en naturlig rett vei inn mot dobbelthindret mens det hopper hinder 3 (linje fra der hunden lander etter hinder 3 gir hunden naturlig rett vei) Inn mot muren = OK Linjen fra landingspunktet inn mot hinder 2 resulterer i en sikker vei inn mot muren = OK I dette tilfellet (serpentiner) er linjen fra landingspunktet etter hinder 1 mot hinder 2 for «tight» inn mot muren = anses farlig for hunden, risikerer å treffe tårnet på muren Å tenke på når det gjelder retning inn mot de hindrene som skal ha rett vei inn mot seg: Du må tenke på linjen OG farten på hunden fra det foregående hinderet. Rør og hjul:
Røret can bare vinkles i en retning = ikke bruk S-form. Tunneler som er kortere enn 5 meyer bør ikke ha mer enn 90 graders vinkel (se eksempelet til venstre). Unngå «tighte» svinger etter hjulet. Alle eksempler i midten er OK. Til høyre er svingene for «tighte». Vær oppmerksom på at førerne skal kunne passere alle hindre på begge sider. Det eneste unntaket er tunnel under stige eller møne. Vær oppmerksom på vinklede innganger til tunnel pølse Klassifisering av hindrene: Primærhindre Møne -Bom -Vippe Slalåm Bord. Dommeren skal alltid forsøke å være nær nok hunden i det den utfører disse hindrene (uten å være i veien for føreren).
Sekundærhindre (tilleggshindre) Tunnel rør Pølse Hjul Lengde Hekk Mur Gjerde med fast panel Ved disse hindre, skal dommeren passe på å plassere seg slik at hun/han kan se vegringer, hund som kommer ut igjen, eller ikke går inn riktig. Vanskeligheter ved bruk av sekundærhindre i en bane
Dommeren kan ikke se inngangen på tunnelen, og kan heller ikke se vegring på mur 12. Andre hindere Vanlige hopphindre eller dobbelthinder (okser) skaper ingen spesielle problemer for dommeren. Dommeren må dog være klar over at disse hindre bør sees fra en svak vinkel for å kunne se hinderpinnene som faller ned eller mulige vegringer Dommeren venter langs primærhinderet 3, ser kontaktfeltene, venter til hunden går inn i tunnelen, flytter seg så til korrekt vinkel for å se inngangen på slalåmen, følger hunden til bommen, venter ved oppgangen og flytter deg sammen med hunden til nedgangen. Dommeren venter til hunden går inn i tunnelen og flytter seg (mens hunden utfører 11-14) til 14-15 (sjekker inngangen på pølsa) og ser på det siste primærhinderet 15, flytter seg sakte
mot triangelen 7-9 og ser at hunden går inn i tunnel 19. Retningslinjer Banen bør være laget slik at dommeren kan dømme i et normalt tempo uten å løpe i banen. Det skal aldri se ut som dommeren ikke klarer å holde følge med farten til hunden. Banen skal ha den rette vanskelighetsgrad. En bane skal være flytende og feller bør unngås. Felle = hinderet som hunden ikke skal ta ligger for nær det den skal ta. Følgende bør unngås: Bruk av bordet tidlig i banen eller mot slutten av banen; ideelt er det å ha bordet ca midtveis i banen. Plassering av 2 primærhindre etter hverandre (unntatt bordet). Bruk av hoppehindre mer enn en gang, dersom det ikke er tid til å bygge dem opp igjen hvis de blir revet ned. Skarpe svinger på banen, som får føreren inn i dommerens bane spesielt etter et felthinder eller slalåm. Dobbelthinder og mur brukt mer enn en gang i banen. Mindre enn 6 (dersom minst ett er primærhinder) eller 8 (uten primærhinder) hindre mellom den 1. og 2. gang et hopphinder brukes. Banebygging Bruk kun hindre som er beskrevet i reglene (også i uoffisielle klasser) Med tanke på sikkerheten til hundene bør dommeren kontrollere hindrene for å forsikre seg om at de ikke er farlige. Hindre med feil må ikke brukes. Hoppehindre skal ha så få pinner som mulig. Dobbelthinderet skal ha en enkel pinne foran og bak. Pinnene som markerer hjørnene på lengden skal plasseres slik at de kan settes tilbake på akkurat samme plass hvis de skulle bli revet ned. Nummerskiltene skal plasseres slik at de ikke er til hinder for hunden eller føreren under løpet. Før briefingen skal dommeren forsikre seg om at: Banen er slik hun/han hadde forventet Banen likner på tegningen Alle hindrene er satt godt på plass og eventuelt festet Før den første hunden får starte skal dommeren forsikre seg om at:
Alle hjelperne er korrekt briefet og at de er der de skal være Alle hindrene er plassert og satt opp korrekt Pinnene som markerer start og mål skal plasseres slik at hunden ikke har noen annen mulighet enn å passere mellom dem. En bane skal være bygget slik at: Inneholder ingen feller Det er morsomt å se på for tilskuerne Den kan dømmes uten problemer Banen har bra flyt, selv for de mer avanserte klassene (banens standardtid kan også være en vanskelighetsgrad) Man sparer tid når: Bordet ikke brukes Banelengden forkortes Avslutningen av banen er satt slik at neste hund kan starte så fort som mulig Det er separate start- og målhindre (få noen til å legge båndet nær mål) Skriveren og tidtageren står i nærheten av hverandre Start- og målhindret er nær inn-/utgangen av ringen Baneoppsettet innbyr ikke føreren til å gå langt ut i banen før hunden startes Standardtid og makstid For å beregne standardtiden må dommeren først vite den eksakte banelengden. Et målehjul er anbefalt for å finne korrekt banelengde. Dommeren bør måle ideallinjen som hunden tar når den løper gjennom banen. Dette betyr at innsiden og utsiden av linjen er målt vekselvis. Ideelt målt vil være fra midten av hvert enkelt hinder. Når man fastsetter standardtiden bør man bl.a. tenke på følgende: Hvilken type konkurranse Graden av vanskelighet Værsituasjonen Underlaget Veiledende standardtider for norske dommere: Agility klasse 1: 2,9 m pr sek Hopp klasse 1: 3,4 m pr sek Agility klasse 2: 3,2 m pr sek Hopp klasse 2: 3,7 m pr sek Agility klasse 3: 3,5 m pr sek Hopp klasse 3: 4,0 m pr sek Lag: samme som klasse 2. Dømming Dommeren er ansvarlig for det som skjer i ringen og må passe på at alt går så prikkfritt som mulig.
Førerne kan ta med seg hunden inn i ringen uten bånd og halsbånd, hvis føreren har hunden under kontroll. Hver hund skal dømmes korrekt for at dette skal være mulig må dommeren bevege seg til riktig plass i banen. Dommeren skal dog ikke forstyrre hunden eller føreren. Et godt råd er å gå banen der du har tenkt å gå, et par ganger før konkurransen starter. Vær sikkert på at du ikke krysser foran hunden eller føreren når de kommer imot deg. Seerens plassering må være slik at hun/han kan se dommeren hele tiden. Om nødvendig må seeren flytte seg. Hvis dommeren midlertidig kommer ut av syne for seeren fordi et hinder som for eksempel mønet sperrer sikten, bør dommeren holde hånden sin oppe lenge nok for å være sikker på at seeren har sett håndsignalet. Dommeren skal aldri ta hennes/hans øyne vekk fra hunden så lenge den er i ringen, selv etter at den har blitt disket. Dømming av enkelthindre Høydehopp: Det dømmes feil når en hund har vært borti en pinne slik at den ikke lenger ligger der den opprinnelig lå (en pinne trenger ikke å falle ned på bakken for at det skal telle som en feil) Eksempel: Hunden river hinder 4 = feil ikke disk, selv om vingen faller ned uansett onn det er tid til å bygge opp hinderet eller ei Føreren river hinder 16 mens hunden hopper 6 = disk Fører rive 16 mens hunden hopper 17 = feil (for å berøre et hinder) Kontakthinder:
Dommeren skal konsentrere seg om kontaktfeltet for å vurdere om at hunden har en labb på det. Denne metoden er bedre enn å konsentrere seg om hunden, hvor en baklabb på kontaktfeltet kan oversees når hunden hopper av hinderet. Hunden skal betraktes som å ha forlatt hinderet når alle 4 labber er på bakken. En hund kan ikke idømmes feil for å stoppe, rygge, svinge eller løpe i feil retning så lenge hunden er på hinderet. Hunden må selvsagt utføre hindret korrekt. En hund kan stoppes på kontaktfeltet, selv delvis på bakken og delvis på hinderet. Med en gang hunden har forlatt hindret, les = alle fire labbene er på bakken, blir den disket om den setter en labb tilbake på hindret. Lengde: Pinnene som markerer de fire hjørnene på lengdehindret er kun et hjelpemiddel ved dømmingen. De hjelper dommeren med å avgjøre om hinderet er blitt utført riktig. Det er derfor ikke en feil dersom en hund eller fører berører eller river ned en av disse pinnene, selv om dette fører til at ett av elementene i hinderet faller ned. Eksempel diskvalifikasjon / vegringer: Hunden hopper inn i lengdehinderet fra baksiden (feil vei) = disk Hunden hopper inn korrekt, men hopper ut for tidlig = vegring Hunden hopper på tvers av lengdehinderet = vegring Hund som går / hopper på lengdehoppet: Hvis hunden går eller traver på hopp-elementene = vegring Hvis hunden hopper på et av hopp-elementene (dvs hopper, men for kort) = feil Slalåm: Hvis hunden forlater den linjen som tillater bevegelse forover = feil
Bord: Hunden skal være på bordet med alle fire labber. Mens den er på bordet er dette det eneste som holder hunden oppe. Diskvalifikasjon: Beskrivelse av «å forlate ringen»: Hunden finner noe utenfor ringen som tydeligvis er mer interessant for den enn å bli i ringen Fører prøver flere ganger å kalle på hunden, men uten suksess Vegring: En hund som er idømt vegring for å stå stille på banen skal ikke få flere vegringer før den i det minste tar et skritt til. Feil på enkelthindrene Vegringer Definisjoner Man kan skille området rundt et hinder: Del det inn i to områder med en linje, vegringslinja (VL) som følger en rett linje fra inngangssiden av hinderet. Den siden der hunden skal ta hinderet fra blir kalt før vegringslinja. Den andre siden kalles bak vegringslinja. Hvis hunden starter før vegringslinja (VL), så har den ikke lov til å passere vegringslinja (VL) ellers vil den idømmes vegring. Hvis hunden starter bak vegringslinja (VL), må den passere vegringslinja (VL) en gang. Hunden vil da idømmes vegring hvis den passerer denne linja mer enn en gang uten å utføre hinderet. En dommer må være nøye når hun/han tegner banen slik at hunden ikke kommer for nærme VL mens den utfører banen. Dette gjør det bare mer vanskelig å avgjøre om det er en vegring eller ikke.
Eksempler: 1 og 2. Alle hunder lander før VL til det neste hinderet. 3. Alle hunder vil lande bak VL til det neste hinderet. 4 og 5. Hunder med korte steg, eller langsomme hunder vil lande før VL til det neste hinderet og kan snu rundt mot 2, hunder med lange steg eller veldig raske hunder kan lande før VL til det neste hinderet, men på grunn av kroppsformen eller farten så kan de ikke snu uten å passere VL. Eksempler: 1. Hunden løper forbi hinder 1 = V 2. Hunden går under hinder 1 = V 3. Hunden går under, river ned pinnen = ødelegger hinderet = D 4,5 og 6. Hunden lander før VL til det neste hinderet, passerer denne en gang = V Eksempler: 1. Hunden lander før VL til det neste hinderet, men passerer ikke linja= OK
2. Hunden lander før VL til det neste hinderet, og passerer linja to ganger = V 3. Hunden lander bak VL til det neste hinderet, og passerer denne linja kun en gang = OK 4. Hunden lander bak VL til det neste hinderet, og passerer denne linja mer den en gang = V Eksempler: 1. Hunden lander bak VL til det neste hinderet, og passerer denne linja kun en gang = OK 2. Hunden lander bak VL til det neste hinderet, og passerer denne linja mer enn en gang = V 3. Hunden lander før VL til det neste hinderet, og passerer ikke denne linja = OK 4. Hunden lander før VL til det neste hinderet, og passerer denne linja en gang = V Eksempler: Hunden lander bak VL til det neste hinderet, og passerer denne kun en gang = OK Hunden lander før VL til det neste hinderet, passerer denne en gang = vegring Hunden lander bak VL til det neste hinderet, hopper over det neste hinderet en gang, går inn i det neste hinderet (tunnel) = vegring (for å hoppe over hinderet) (ikke disk for å ta feil hinder, «wrong course»)
Hunden lander bak VL til det neste hinderet, hopper over dette to ganger for deretter å gå inn i hinderet (tunnelen) = vegring (ikke disk for å ta feil bane) (er egentlig 2x vegring siden hunden hopper 2 ganger, men dømmes kun 1) Hunden lander bak VL for det neste hinderet, hopper over (går gjennom) hinderet for deretter å ta det neste hinderet (slalåm) = vegring (ikke disk for feil bane) (siden det er slalåm gjør hunden teoretisk en korrekt pinne, derfor bare en vegring videre er det ikke nok «bakoverslalåm» til at hunden diskes for «hinder feil vei»). Eksempler: Hunden lander før VL til det neste hinderet, passerer linja en gang, hopper over det hinderet det skal ta = vegring (ikke disk) (teoretisk 2x vegring, en for å bryte VL og en for å hoppe over hinderet, men dømmes kun 1) Hunden lander før VL til det neste hinderet, passerer linja en gang, hopper over det hinderet det skal ta = vegring (ikke disk) (teoretisk 2x vegring, en for å bryte VL og en for å hoppe over hinderet, men dømmes kun 1) Hunden lander før VL til det neste hinderet, hopper overr et hinder det ikke skal ta (hinder 3) = disk Eksempler: Hunden lander før VL til det neste hinderet, passerer linja en gang, går under det hinderet det skal ta = vegring (ikke disk) (teoretisk 2x vegring, en for å bryte VL og en for å hoppe over hinderet, men dømmes kun 1) Hunden lander før VL til det neste hinderet, passerer linja en gang, går under et hinder det ikke skal ta - men i denne situasjonen har dommeren skapt den situasjonen slik at hunden ikke kan unngå å gå under dette hinderfet når den først passerer vegringslinja = vegring (ikke disk) Hunden lander før VL til det neste hinderet, passerer linja en gang, går under et hinder det ikke skal ta - men i denne situasjonen har dommeren skapt den situasjonen slik at hunden
ikke kan unngå å gå under dette hinderfet når den først passerer vegringslinja = vegring (ikke disk) Hunden lander før VL til det neste hinderet, passerer linja en gang, går under et hinder det ikke skal ta = disk Eksempler: Hunden løper korrekt inn i tunnelen, kommer ut av tunnelen [= 1.xV], passerer VL på tunnelen [= 2. x V] = V+V Hunden lander før VL til det neste hinderet, og passerer linja en gang = V Hunden lander før VL til det neste hinderet, og passerer linja en gang når den prøver å gå mot galt hinder = OK (når hunden passerer VL har den ikke sett det hinderet den egentlig skulle ta) (vanskelig vurderingssituasjon, og hva hvis det ikke er en tunnel der? grensetilfelle) Hunden lander før VL til det neste hinderet, og passerer linja en gang = V Hunden lander før VL til det neste hinderet, og passerer linja en gang når den søker mot møne = V. Hunden ser tunnelen når den går mot mønet) (jfr situasjon 3 som ikke ses på som vegring med begrunnelse at hunden ikke ser det hinderet den skal ta det blir meget vanskelig hvis vi som dommere skal vurdere hva hunden ser i praksis er dette grensetilfeller som man må vurdere ut fra eget skjønn) Eksempler: Vegring med/uten å gå mot feil hinder.
Hunden lander før VL på det neste hindret, passerer linja en gang mens hunden er på et sted der den ikke kan gå i retning riktig hinder = OK Hunden lander før VL på det neste hindret, og passerer denne linjen en gang = V Disse 2 eksemplene er klare. Situasjon 1 = OK, situasjon 2 = V. Alt mellom disse to situasjonene må dommeren vurdere i øyeblikket Hvis hunden står stille eller snur i take-off sonen, vil hunden pådra seg en vegring. Take off sonen avhenger av størrelsen på hunden. Hunder med korte steg vil automatisk ha et mindre felt som er take off sone enn langstegede hunder. Det er opp til dommeren å bestemme det der og da. Når hunden snur og dommeren tenker hvorfor tok ikke hunden hinderet da skal den tildeles en vegring. Eksempler: Hunden snur i sonen hvor den ikke kan utføre hinderet 2 = OK 2. Hunden snur i sonen der den har mulighet til å utføre hinderet = V 3. Hunden snur i sonen der den ikke kan utføre hinderet 2 = OK 4. Hunden snur i sonene der den burde gå inn i tunnelen (take off) = V Hunden snur i sonene der den burde ta slalåmen (take off) = V Kontaktfelt, vegringer og feil Å dele kontakt hinderet inn i områder før og etter VL fungerer dårlig på grunn av at situasjonen her er noe annerledes. Selv om hunden er bak VL, er den allikevel være i posisjon for å ta hinderet i så tilfelle, hvis hunden rører kontaktfeltet opp, skal den ikke ha feil.
Her er noen eksempler: 1. Rører kontaktfeltet på vei opp, hopper av mønet før midten = V 2. Passerer VL, går på mønet, men tar ikke kontaktfeltet på vei opp = F 3. Rører kontaktfeltet på vei opp, hopper av bommen på veien opp eller på den horisontale planken = V 4. Passerer VL, hopper opp på bommen og tar ikke kontaktfeltet på vei opp = F Eksempel: Hunden passerer startlinjen på vippa, hopper opp på vippa, men hopper av igjen, passerer startlinja på nytt (tar ikke feltet) men fullfører resten av vippa korrekt - = F + V + F Hvis hunden ikke er nær vippa den første gangen = V + F Dømming av avhopp på vippa Å dømme hunder som hopper for tidlig av vippa er ikke lett. Definisjonen av å forlate vippa er at alle 4 labbene er i lufta, det er ingen kontakt mellom hund og vippe.
Vippa rett før den går i bakken: Hunden trykker vippa nedover, og det er kontakt mellom bakbeina og vippa når den berører bakken = OK Dette er vanskeligere å dømme. Hunden trykker vippa nedover her også, men du kan ikke være sikker på om vippa virkelig berører bakken før siste rest av bakbeinet mister kontakt med vippa. Hvis du er i tvil, la tvilen komme hunden til gode. Feltdommer på oppgang av bom Hvis det benyttes assistentdommer i banen kan ikke denne dømme noe annet enn oppkontaktfeltet på stigen (og det umiddelbare området rundt oppgangen av stigen mens hunden nærmer seg stigen i hundens løpsretning). Hvis det brukes assistendommer på bommen, må begge dommerne være helt klare på hvem som dømmer hva: Området der feltdommeren er ansvarlig for å dømme kontaktfeltet, berøring hund/fører og vegringer til hunden har passert oppoverplanken med alle fire poter. Her dømmer også feltdommeren utgangen av hinder 1 (rør) herunder diskvalifikasjon hvis hunden går inn i tunnelen i stedet for hinder 3 (bommen). Hvis tunnelen er plassert som en U, som i eksempel 3, må feltdommeren også dømme inngangen av tunnelen i tillegg til punktene 1. og 2. Startsekvens Hund som vegrer på det første hinder, fører og hund beveger seg tilbake, hunden stopper sin naturlige fremadbevegelse (under påvirkning fra føreren) = disk Delbart hjul: Hvis det brukes delbart hjul, er retningslinjene for å dømme dette: Hunden vegrer på hjulet, og ødelegger hjulet = D Hunden passerer hjulet korrekt, men hinderet deler seg = F
Omløp Når det er nødvendig med et omløp, bør man tenke over følgende: 1. Feil som hunden pådro seg før den ble stoppet vil telle og består som feil også i det endelige løpet. 2. Dømmingen starter opp igjen der hunden ble stoppet. 3. Banen skal utføres i korrekt rekkefølge og etter beste evne fra deltageren 4. Dommeren kan idømme ekvipasjen feil hvis han får følelsen av at føreren ikke utfører omløpet på en fair måte. Dommerveiledningen godkjent av FCI General Commission i Oktober 2012.