Budsjett-innst. S. nr. 6.

Budsjett-innst. S. nr. 6. (1998-99) Innstilling fra finanskomiteen om bevilgningene på statsbudsjettet for 1999 vedkommende rammeområde 21 enkelte kapitler under Nærings- og handelsdepartementet, rammeområde 22 enkelte kapitler under Finansdepartementet, samt enkelte garantier, statsbudsjettets 90-poster og kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petroleumsfond. St.prp. nr. 1 (1998-99) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1-13 (1998-99). Til Stortinget. 1. RAMMEOMRÅDE 21 ENKELTE KAPITLER UNDER NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET Oppstillingen nedenfor viser bevilgningsforslagene under rammeområde 21 fra St.prp. nr. 1 (1998-99). Tabell 1.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster 1) i rammeområde 21 Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Næring s- og h and els departementet Utgifter i kroner 971 Eksportfinans ASA... 53 000 000 70 Tilskudd... 53 000 000 Statens for retnings drift 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt... 50 000 000 24 Driftsresultat... 0 1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond... -31 500 000 2 Driftsutgifter... 31 500 000 50 Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen... 50 000 000 Sum utgifter rammeområde 21... 103 000 000 1) 90-poster behandles av Finanskomiteen utenfor rammesyste met. Inntekter i kroner Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg m.v. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt... 280 000 000 50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikumordningen... 5 000 000 71 Tilbakeføring fra gammel portefølje... 275 000 000 Sum inntekter rammeområde 21... 280 000 000 Netto rammeområde 21... -177 000 000

6 Budsjett-innst. S. nr. 6-1998-99 1.1 Eksportfinans ASA (Kap. 971) fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Nærings- og ha ndelsdepa rtementet Stortinget besluttet i 1978 å opprette en ordning med fast rente på tilsagnstidspunktet og valutakurssikring ved fin an siering av k apitalv areek sport, den såkalte 108-ordningen, jf. St.prp. nr. 108 (1977-78) og Innst. S. nr. 228 (1 977-7 8). Utgang spun ktet fo r rentefastsettelsen er den såkalte Co nsensu s-avtalen in nenfor OECD, som regulerer ko nku rran sen mellom OECDlandene n år det g jeld er ren te- og avdrag svilk år for offentlig støttede lån ved kapitalvareeksport. Med hensyn til nye tilsagn om finansiering av kontrakter under 108-ordningen i 1999 foreslår Næ ringsog handels departe mentet at Eksportfinans gis tilsagn om statlig dekning av underskudd på avregningskontoen for 108-ordningen som følge av tilsagn om lån fram til 31. dese mber 1999, jf. Forslag til vedtak II, 2 i proposisjonen. R egnskapet for 108-ordningen viste et underskudd på 47 mill. kroner for 1997. Det foreslås en bevilgning på 53 mill. kroner i tilskudd til Eksportfinans ASA på statsbudsjettet for 19 99. Bevilgnin gsforslaget dekker und ersku ddet for 1997 på 47 mill. kroner med tillegg av rentegodtgjø relse. Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Kjell Ivar Fossnes, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill- Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per- Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, slutter seg til forslaget til bevilgning under kap. 971 post 70 og til forslag til vedtak A. II vedrørende tilsagnsfullmakter under kap. 9 Komiteens tilråding. 1.2 Garanti-Instituttet for eksportkreditt (Kap. 2460 og kap. 5460) 1.2.1 Utgifter fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Nærings- og ha ndelsdepa rtementet Garantirammer Garantirammen for den alminnelige ordning foreslås vid ereført uend ret innenfor en to talramme for ny e tilsagn og gammelt ansvar på 30 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak III, 1, 3 i proposisjonen. GIEK avgjør selv fordelingen av rammen mellom Forretningsdelen og Samfunnsdelen. For tiden fordeler rammen seg med ca. 3 mrd. kroner på Forretningsdelen og ca. 27 mrd. kroner på Samfunnsdelen. Garantiordningen for SUS/ Baltikum foreslås videreført innenfor en uendret totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 3 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak III, 1, 4 i proposisjonen. Kap. 2460 post 50 Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordn ingen SUS/Baltikum-ordningen ble opprettet som et midlertidig virke middel i en periode da den politiske usikkerheten i området var svært høy. Den politiske risikoen er fortsatt så høy at ordningen er nødvendig for at eksportørene skal få et tilfredsstillende tilbud. Det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen, dvs. en halvering i forhold til 1998. K o m it e e n slutter seg til forslagene i proposisjonen til garantifullmakter, jf. forslag til vedtak A. III under kap. 9 Komiteens tilråding. K o m it e e n s f l e r ta ll, alle unntatt medle mmene fra Fre mskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til forslaget i proposisjonen til bevilgning under kap. 2460 post 50. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Vens t r e slutter seg til forslaget i proposisjonen. Samtidig vil disse medlemmer merke be en kelte forhold ved GIEK. Når det gjelder trekkfullmakter, er det foreslått ikke å videreføre disse for 1999. Di ss e m ed lem - me r vil legge vekt på at Regjeringen, ut ifra et ønske om forenkling, finner annen egnet ordning som ikke vanskeliggjør et eventuelt likviditetsbehov for GIEK. D is se m e d le m m e r regner med at inndragning av trekkfullmaktene ikke påfører GIEK merarbeid. Videre vil disse medlemmer merke be at den endringen som er foretatt under SUS/Baltikum-ordningen synes hensiktsmessig ut ifra at ordningen skal bli mer operativ og legge grunnlag for økt eksport ved at GIEK gis mulighet til å foreta en helhetsvurdering av de sikkerheter kjøpere, debitorer og garantister, er villige til å stille. D i ss e me dl e m m e r vil imidlertid understreke betydningen av at denne ordningen praktiseres på linje med sammenlignbare ordninger, slik at man samtidig oppnår forenkling i praktisering av SUS/Baltikum-ordningen. Videre vil disse medlemmer merke be at når det gjelder anbudsgarantiordningen, som administreres av GIEK, så vil di s se m e d le mm e r be Regjeringen vurdere på nytt om ordningen kan videreføres slik at den er i tråd med prioriteringene for næringslivet, og da særlig de små bedriftene, jf. budsjettforliket med subsidiær støtte fra Høyre og mskrittspartiet. Fre

Budsjett-innst. S. nr. 6-1998-99 7 Komiteens medlemmer fra Fremsk r i tt sp a r t ie t går imot den foreslåtte bevilgningen til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen på 50 mill. kroner, og viser til at eksportørene selv må bære risikoen ved å handle med bedrifter i land hvor den politiske usikkerheten er høy. Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Fo lk e v a lg te har i sitt primære forslag under kap. 2460 post 50 ført opp 75 mill. kroner, som er 25 mill. kroner h øyere enn Regjerin gens fo rslag. 1.2.2 Inntekter fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Nærings- og handelsdepartementet Kap. 546 0 pos t 5 0 Tilbakeføring fra risiko av setning s- fond for SUS/Baltikum-ordningen Denne inntektsposten benyttes til tilbakeføring av den del av bevilgningen til risikoavsetningsfond under SUS/Baltikum-ordningen som ikke er bundet opp i garantitilsagn ved utgangen av året og tilbakeføring av midler fra tidligere årganger som er knyttet til garantitilsagn som er blitt annullert. Det foreslås avsatt 5 mill. kroner for tilbakeføring fra bevilgning til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikumordnin gen. Dette er an slag, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgnin gsend rin g v ed rev idering av statsbudsjettet i vårsesjonen 1999. Kap. 5460 post 71 Tilbakeføring fra gammel portefølje Garanti-Instituttet for Eksportkreditt ble omorganisert til forvaltningsbedrift 1. januar 1994. Betydelige deler av GIEKs portefølje er knyttet til virksomheten før 1994. Av GIEKs gam le po rtefølje er gammel alminn elig ord ning og særordning en fo r utviklingsland de største. En g jen nom gang av ø kon omien i GIEKs g am le alminnelige ordning viser at ordningen har en bedre økonomi enn hva som er nødvendig for å møte potensielle u tbetalin gskrav. Den del av saldoen p å GIEKs trekkfullmakt i (tilbakeføring til) statskassen for gammel portefølje som er knyttet til gammel alminnelig ordning, var pr. 31. dese mber 1997 på 874 mill. kroner. Dette skyldes at gjeldslettebevilgninger til GIEK er ført mot trekkfullmakten uten utbetaling av midler til GIEK og i tillegg renter og innbetalinger fra GIEK. Det foreslås at 275 mill. kroner av saldoen på trekkfullmaktskontoen inntektsføres i statsbudsjettet for 1999. Regjeringens gjeldsplan mot år 2000 uttrykker en helhetlig strategi på gjeldsområdet og inneholder både multilaterale og bilaterale tiltak. Ett av tiltakene i p lan en er å etterg i fordringer overfor gjeldstyn gede lavinn tek tsland. Dis se fordringene er i hoveds ak knyttet til eksportgarantier gitt på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Mange av fordringene er relatert til skipseksportkampanjen. Økonomien i de to ordningene er tilstrekkelig til å tåle belastningen med en gjeldslette inntil et beløp som tilsvarer summen av tidligere gitte bevilgninger til erstatn ingsu tbetalin ger und er d e to o rdn ingene. Regjeringen fores lår derfor at etterg ivelse av fordringer i henhold til gjeldsplanen under gammel alminnelig ordning kan skje med inntil 1 266 mill. kroner. For særordningen for utviklingsland foreslås det at det kan ettergis fordringer inntil 1 907 mill. kroner. Ettergivelsen av fordringer i henhold til gjeldsplanen vil fordeles over mange år slik at det faktiske omfanget av gjeldslette først vil bli klart etter lang tid. For n ærm ere informasjon henvises d et til gjeldsplan mot år 2000 under kap. 2460 i proposisjonen og omtale i Utenriksdeparte mentets bud sjettpro pos isjon for 199 9 under kap. 166 Gjeldslettetiltak. K o m it e e n slutter seg til forslaget i proposisjonen under kap. 5460 postene 50 og 71. 1.3 Oversikt over de ulike fraksjoners budsjettopplegg eller forslag innenfor vedtatt ramme Nedenfor er det gitt oversikt over de ulike fraksjoners opplegg og forslag til bevilgninger under rammeområde 21. Det vises til brev fra Stortingets presidentskap 3. nove mber 1998 hvor det mgår fre at det ved vedtak i Stortinget 30. nove mber 1998 er fastsatt at nettorammen under rammeområde 21 skal være kr -177 000 000. K o m it e e n s f le r ta l l, alle unntatt medle mmene fra Fre mskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til flertallets forslag til vedtak i samsvar med denne nettorammen. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalg t e slutter seg subsidiært til flertallets forslag. Tabell 1.2 Forslag i St.prp. nr. 1 innenfor rammeområde 21 (eksportgarantier) og forslag til disponering av rammesummen fra AP, fra Krf, SP og V, fra H og SV. Budsjettopplegg utenfor rammen fra FrP og TF. Forslagene er i tusen kroner. Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Budsjettopplegg utenfor vedtatt Forsla g innenfor v edtatt ramme ramme KrF, SP AP og V SV H FrP TF Utgifter: 971 Eksportfinans ASA... 53 000 53 000 53 000 53 000 53 000 53 000 53 000 70 Tilskudd... 53 000 53 000 53 000 53 000 53 000 53 000 53 000

8 Budsjett-innst. S. nr. 6-1998-99 Kap.Post Formål St.prp. nr. 1 Forslag innenfor vedtatt ramme AP Budsjettopplegg utenfor vedtatt ramme KrF, SP og V SV H FrP TF 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt... 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000 0 75 000 24 Driftsresultat:... 0 0 0 0 0 0 0 1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond... -31 500-31 500-31 500-31 500-31 500-31 500-31 500 2 Driftsutgifter... 31 500 31 500 31 500 31 500 31 500 31 500 31 500 50 Tils kud d til risikoavsetningsfond for SUS/ Baltikum-ordningen... 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000 0 75 000 Sum utgifter... 103 000 103 000 103 000 103 000 103 000 53 000 128 000 Inntekter: 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt... 280 000 280 000 280 000 280 000 280 000 280 000 280 000 50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/ Baltikumordningen... 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 71 Tilbakeføring fra gammel portefølje... 275 000 275 000 275 000 275 000 275 000 275 000 275 000 Sum inntekter... 280 000 280 000 280 000 280 000 280 000 280 000 280 000 Netto rammesum... -177 000-177 000-177 000-177 000-177 000-227 000-152 000 Avvik fra v edtatt ramme 0 0 0 0 0-50 0 00 25 00 0 Tabell 2.1 2. RAMMEOMRÅDE 22 FINANSADMINISTRASJO N Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 22 Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Fin ans- og tolld ep artemen tet Utgifter i kr oner 1600 Finans- og tolldepartementet (jf. kap. 4600)... 186 450 000 1 Driftsutgifter... 170 250 000 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag... 16 200 000 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)... 91 900 000 1 Driftsutgifter... 91 200 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold... 700 000 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet - toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)... 813 100 000 1 Driftsutgifter... 790 700 000 21 Spesielle driftsutgifter... 4 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold... 18 400 000 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 4618)... 2 922 950 000 1 Driftsutgifter... 2 700 900 000 21 Spesielle driftsutgifter... 57 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold... 165 050 000

Budsjett-innst. S. nr. 6-1998-99 9 Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)... 389 000 000 1 Driftsutgifter... 299 400 000 21 Spesielle driftsutgifter... 70 100 000 22 Folke- og boligtelling i år 2000... 12 100 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold... 7 400 000 1632 Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner.. 960 000 000 60 Tilskudd... 960 000 000 1637 EU-opplysning... 2 000 000 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner... 2 000 000 1650 Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606)... 18 125 100 000 1 Driftsutgifter... 18 000 000 88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld... 398 700 000 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld... 17 708 400 000 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank... 7 000 000 50 Tapsfond for miljølåneordningen... 5 000 000 51 Tapsfond for prosjektlåneordningen... 2 000 000 Sum utgifter rammeområde 22... 23 497 500 000 Inntekter under departementene Inntekter i kroner 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)... 91 900 000 1 Bidrag fra tilsynsenhetene... 91 300 000 2 Andre inntekter... 600 000 4610 Toll- og avgiftsdirektoratet - toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)... 93 500 000 1 Gebyr for overtid... 11 300 000 2 Andre inntekter... 1 500 000 3 Pante-og tinglysingsgebyrer... 1 000 000 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner... 75 700 000 12 Ekspedisjonsgebyr... 3 700 000 13 Gebyr ved avskilting av kjøretøy... 300 000 4618 Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 1618)... 33 200 000 1 Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen)... 23 500 000 2 Andre inntekter... 200 000 3 Lignings-ABC... 400 000 4 Spesialoppdrag... 1 000 000 5 Utpantingsgebyrer (Skattefogdene)... 8 100 000 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)... 80 500 000 1 Salgsinntekter... 7 400 000 2 Spesialoppdrag... 70 100 000 4 Tvangsmulkt... 3 000 000 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond... 3 120 000 000 50 Overføring... 3 120 000 000 5351 Overføring fra Norges Bank... 3 400 644 000 70 Overføring... 3 400 644 000 Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg m.v. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)... 2 748 831 000 30 Avskrivninger... 2 748 831 000 Renter og utbytte m.v. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481) 164 081 000 80 Renter av statens faste kapital... 164 081 000

10 Budsjett-innst. S. nr. 6-1998-99 Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer... 5 729 500 000 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta... 3 000 000 82 Av innenlandske verdipapirer... 100 000 83 Av alminnelige fordringer... 80 000 000 85 Renter fra Norges kommunalbank av grunnkjøpslån... 400 000 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank... 5 547 000 000 87 Renter av fond for støtte ved skipskontrakter og fiskebåtkontrakter... 99 000 000 Sum inntekter rammeområde 22... 15 462 156 000 Netto rammeområde 22... 8 035 344 000 2.1 Utg ifter 2.1.1 Kap. 1600 Finans- og tolldepartementet (jf. kap. 4600) (i 1 000 kr) Post Beteg nelse Reg nskap 19 97 Ved tatt bu dsjett 1 998 Forslag 199 9 01 Driftsutgifter 16 5 600 1 70 25 0 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag 16 700 16 200 K om i te e n viser til de respektive fraksjoners budsjettopplegg eller forslag innenfor vedtatt ramme i tabell 2.2 nedenfor. K om i te e ns f le r t a ll, alle unntatt medle mmene fra Fre mskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgn ing un der po st 0 1. Komiteens medlemmer fra Frems kr i tt sp a r tie t viser til sitt opplegg i tabell 2.2 nedenfor, hvor d i ss e m e d l e m me r har redusert post 01 med kr 8 512 000. D i ss e m e d l e m me r tar til etterretning at m- Fre skrittspartiets forslag til ramme er falt, og vil som subsidiært standpunkt slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. K o m it e e n s f l e r ta ll, alle unntatt medle mmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 21. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpart ie t har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 14 200 000 under post 21. 2.1.2 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602) (i 1 000 kr) Post Betegnelse Vedtatt budsjett 1998 Forslag 1999 01 Driftsutgifter 78 750 91 200 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 800 700 K om i te e ns f le r t a ll, alle unntatt medle mmene fra Høyre, viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 01. Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 89 200 000 under post 01. D i ss e m e dl e m m e r viser til at Høyres forslag til rammevedtak ikke har fått flertall, og slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. K o m it e e n slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 45.

Buds jett-innst. S. nr. 6-19 98-99 1 1 2.1.3 Kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet - Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) (i 1 000 kr) Post B etegn else Ved tatt bud sjett 19 98 Fo rslag 19 99 01 Driftsu tgifter 740 2 00 790 7 00 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning 0 4 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 18 450 18 400 K o m it e e n viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor. Komiteens medlemmer fra Arbeiderparti e t har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 782 700 000 under post 01. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkepa rti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Fo lk e v a lg te slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 01. Komiteens medlemmer fra Fremsk r i tt sp a r t ie t viser til sitt opplegg i tabell 2.2 nedenfor, hvor d i ss e m e d le m m e r har redusert kapitlet med kr 39 535 000. D i ss e m e d l e m m e r tar til etterretning at Fre m- skrittspartiets forslag til ramme er falt, og vil som subsidiært standpunkt slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 770 700 000 under post 01. D i ss e me d le m m e r viser til at Høyres forslag til rammevedtak ikke har fått flertall, og slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. K o m it e e n slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 21. K o m it e e n s f l e r t a ll, alle unntatt medle mmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 45. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkepa rti, Senterpartie t og Venstre har under post 45 ført opp kr 14 400 000, som er en reduksjon på 4 mill. kroner i forhold til forslaget i proposisjonen jf. Budsjett-innst S. I (1998-99). Komiteens medlemmer fra Fremsk r i tt sp a r t ie t o g H ø yr e viser til at d i ss e me d le m m e r s forslag til rammevedtak ikke har fått flertall, og slutter seg subsidiært til forslaget fra komiteens medle mmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Bestillingsfullmakt K o m it e e n slutter seg til forslag VIII Bestillingsfullmakt i proposisjonen, jf. forslag B. V under kap. 9 Komiteens tilråding. Inndeling av tolldistrikter K o m it e e n registrerer at man i 1999 tar sikte på å slå i sammen Østfold tolldistrikt med Hedmark og Oppland tolldistrikt, og Buskerud tolldistrikt med Tele mark og Vestfold tolldistrikt. K o m it e e n viser til at ifølge departe mentet vil endringen gi mulighet til å omdisponere ca. 24 årsverk fra administrative oppgaver til kontrolloppgaver. K o m it e e n har i brev fra Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold/Tele mark Tollforening blitt kjent med at det ifølge disse allerede er tatt ut vesentlige omorganiseringer til styrking av kontrolloppgaver. K o m it e e n viser til at departe mentet i kommentar til dette, i brev til komiteen av 4. dese mber 1998 sier at det n å er gjenn omført organisasjon sendringer i alle tolldistrikter i landet. K o m it e e n har i denne sammenheng merket seg at d et allerede er gjenn omført omo rganiseringer som h ar endret den administrative oppbygging i tolldistriktene for å få færre og mer naturlige enheter. Det er tilstrebet å få bedre koordinering av arbeidsoppgaver og bedre kvalitet på saksbehandlingen. Endringen har blant annet hatt som effekt at det er blitt færre lederstillinger. K o m it e e n konstaterer at man nå i tillegg vil gjennomføre sammenslåing av distrikter for med dette å o ppn å ytterlig ere stordriftsford eler. K o m it e e n viser til at en sammenslåing av Østfold og Hedmark/Oppland Tolldistrikt er møtt med skepsis. Spesielt er det pekt på at man her har store avstander og med dette usikkerhet knyttet til en ytterligere strukturforbedring. K o m it e e n viser videre til at det i Buskerud og Tele mark/vestfold Tolldistrikter skal foretas ytterligere vurderinger av behovet for strukturendringer i området. K o m it e e n s f le r ta l l, alle unntatt medle mmene fra Høyre, vil på denne bakgrunn be departe mentet også vurdere på nytt om en sammenslåing av Østfold tolldis-

12 Budsjett-innst. S. nr. 6-1998-99 trikt med Hedmark og Oppland tolldistrikt vil gi den tilsiktede økonomiske og effektivitetsmessige gevinst. Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s tr e pa r ti vil gå imot en sammenslåing av Østfold og Hedmark og Oppland tolldistrikt. Regjeringen viser til at det i 1996 ble mmet fre forslag om en sammenslåing av tolldistriktene Oslo og Akershus, samt tolldistriktene Buskerud og Tele mark/vestfold. Forslagets s iste ledd fik k ikke flertall. Østfold, Hedm ark og Oppland var aldri ma te i denne sammenhengen. D e t te m e d l e m mener forslaget vil innebære en betydelig sentralisering av arbeidsplasser. 2.1.4 Kap. 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 4618) (i 1 000 kr) Post Betegn else Vedtatt b udsjett 199 8 Fo rs lag 199 9 01 Driftsutgifter 2 496 200 2 700 900 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning 0 57 000 45 Stø rre utsty rsan skaffelser og vedlik eh old, ka n overføres 138 6 00 1 65 05 0 K om i te e n viser til de respektive fraksjoners budsjettopplegg eller forslag innenfor vedtatt ramme i tabell 2.2 nedenfor. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sentrumspartienes endrede budsjettopplegg i Budsjett-innst. S. I (1998-99). D is se m e d l e m m e r har under post 01 ført opp kr 2 694 900 000. Komiteens medlemmer fra Arbeiderparti e t har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 2 690 900 000 under post 01. Komiteens medlemmer fra Frems kr i tt sp a r tie t har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 2 566 094 000 under post 01. D i ss e m e d le mm e r tar til etterretning at Fre mskrittspartiets forslag til ramme er falt, og vil som subsidiært standpunkt slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 2 670 900 000 under post 01. D is se m e d le m m e r viser til at Høyres forslag til rammevedtak ikke har fått flertall, og slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalg t e har i sine respektive budsjettopplegg sluttet seg til forslaget i proposisjonen under post 01. K o m it e e n slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 21. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpart ie t har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 160 050 000 under post 45. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Se nterpartie t og Venstre viser til sitt justerte budsjettopplegg i Budsjett-innst. S. I (1998-99) som komiteens medle mmer fra Fre mskrittspartiet og Høyre har sluttet seg til. D i ss e m e d le m m e r har ført opp kr 146 050 000 under post 45. Dette er en reduksjon på 19 mill. kroner i forhold til forslaget i proposisjonen. 2.1.5 Statens krav i konkursbo Det foreslås at fullmaktsordningen som ble etablert i 1993 vedrørende tilsagn for dekning av nødvendige oppfølgingskostnader i konkursbo videreføres i 1999, jf. forslag til vedtak IV i proposisjonen. Realisering av gitte tilsagn forutsettes utgiftsført under kap. 1618 post 21. K o m it e e n slutter seg til forslag til vedtak B. IV Betinget tilsagn under kap. 9 Komiteens tilråding.

Buds jett-innst. S. nr. 6-19 98-99 1 3 2.1.6 K ap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) (i 1 000 kr) Post B etegn else Vedtatt b udsjett 199 8 Fo rslag 19 99 01 Driftsu tgifter 284 6 50 299 4 00 21 Spesielle driftsutgifter 63 200 70 100 22 Folke- og boligtelling i år 2000 9 800 12 100 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 7 450 7 400 K o m it e e n viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpo l it is k Fo l k e v a lg t e slutter seg til forslaget i propo sisjonen u nder po st 01. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venst r e har i sine respektive budsjettopplegg redusert post 01 med 1 mill. kroner i forhold til forslaget i proposisjonen. D i ss e m e d le mm e r har ført opp kr 298 400 000 under kap. 1620 post 01. Komiteens medlemmer fra Fremsk r i tt sp a r t ie t har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 292 620 000 under post 01. D i ss e m e d le mm e r tar til etterretning at Fre mskrittspartiets forslag til ramme er falt, og vil som subsidiært standpunkt slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. K o m it e e n s f le r ta l l, alle unntatt medle mmene fra Arbeiderp artiet og Høy re, har i sine res pektive bud sjettopplegg sluttet seg til forslaget i proposisjonen under post 21. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpart ie t har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 65 100 000 under post 21. Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 69 100 000 under post 21. K o m it e e n slutter seg til forslaget til proposisjon under post 22 og post 45. 2.1.7 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner (i 1 000 kroner) Post Betegnelse Vedtatt budsjett 1998 Forslag 1999 60 Tilskudd 677 000 960 000 K o m it e e n viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1632. Komiteens medlemmer fra Fremsk r i tt sp a r t ie t o g H ø y r e viser til sine respektive forslag om å utvide kompensasjonsordningen til å omfatte ethvert kommunalt kjøp er falt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99), og mmer fre derfor ik ke av vikend e fo rslag til bud sjetteringen av kap. 1632. D is s e m e d le mm e r vil imidlertid mholde fre at fraværet av mom skom pensasjon innenfor de fleste sektorer hvor kommunene driver egenproduksjon i konkurranse med private er en svært uheldig konkurransevrid en de s itu as jon som bø r opp høre sn arest mulig. Det er ingen mening i å opprettholde regler som i stor grad garanterer innby ggerne uhensik tsmessig o g ulønnsom kommunal virksomhet. 2.1.8 Kap. 16 37 EU-opp lysning (i 1 000 kroner) Post Beteg nelse Vedtatt b udsjett 199 8 Fo rslag 19 99

14 Budsjett-innst. S. nr. 6-1998-99 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner 2 000 2 000 K om i te e n viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1637. 2.1.9 Kap. 1650 Innenlandsk statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 1652, kap. 5331 og kap. 5606) (i 1 000 kroner) Post Betegnelse Vedtatt budsjett 1998 Forslag 1999 01 Driftsutgifter 6 000 18 000 88 Renter og provisjon på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning 398 700 89 Renter og provisjon på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning 15 571 000 17 708 400 K om i te e n viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1650. 2.1.10 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank (i 1 000 kroner) Post Betegnelse Vedtatt bud sjett 1 998 Forslag 199 9 50 Tapsfond for miljølåneordningen 0 5 000 51 Tap sfo nd fo r prosjektlåneordn ingen 0 2 00 0 K om i te e n viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1670. K om i te e n viser for øvrig til merknader til forslag til garantier og fullmakter i forhold til Den nordiske investeringsbank under avsnitt 5.1 i denne innstilling. 2.2 Inntekter 2.2.1 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602) (i 1 000 kr) Post Betegnelse Vedtatt budsjett 1998 Forslag 1999 01 Bidrag fra tilsynsenhetene 78 150 91 300 02 Andre in ntekter 1 40 0 6 00 K om i te e n viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 4602. 2.2.2 Kap. 4610 Toll- og avgiftsdirektoratet - Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) (i 1 000 kr) Post Betegnelse Vedtatt budsjett 1998 Forslag 1999 01 Gebyr for overtid 11 050 11 300 02 Andre in ntekter 1 45 0 1 500 03 Pante- og ting lysin gsgeby rer 0 1 000

Buds jett-innst. S. nr. 6-19 98-99 1 5 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner 69 400 75 700 12 Ek spedisjo nsgeby r 3 650 3 7 00 13 Gebyr ved avskilting av kjøretøy 250 300 K o m it e e n viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 4610. 2.2.3 Kap. 461 8 Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 16 16) (i 1 000 kr) Post Beteg nelse Ved tatt b uds jett 19 98 Forslag 199 9 01 Pante- og tinglysingsgebyrer (Namsman nen) 22 9 50 23 50 0 02 An dre inn tek ter 2 00 20 0 03 Lignings-ABC 400 400 04 Spesialopp drag 1 0 00 1 00 0 05 Utp an tings gebyrer (Sk attefogd en e) 7 9 50 8 10 0 K o m it e e n viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 4618. 2.2.4 K ap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) (i 1 000 kroner) Post Betegnelse Reg nsk ap 1 997 Vedtatt bud sjett 1 998 Fo rslag 19 99 01 Salgsinntekter 4 748 7 200 7 400 02 Spesialop pdrag 6 8 161 6 3 200 70 1 00 04 Tvangsfullm ak t 2 845 3 000 3 0 00 K o m it e e n s f l e r t a ll, alle unntatt medle mmene fra Fre mskrittspartiet, viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til R egjeringens forslag til bevilgning under kap. 4620. Komiteens medlemmer fra Fremsk r i tt sp a r t ie t viser til sitt opplegg i tabell 2.2 nedenfor, hvor disse medle mmer har økt post 2 med kr 30 000 000. D i ss e m e d l e m m e r tar til etterretning at Fre m- skrittspartiets forslag til ramme er falt, og vil som subsidiært standpunkt slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. 2.2.5 K ap. 5330 Norges Kommunalbank Post 70 (ny) Tilbakeføring av fondskapital K o m it e e n viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor. Eit fleirtal i komiteen, alle unnateke medle mene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Budsjett-innst. S. I (1998-99) rammeområde 22 der det vart lagt til grunn at Kommunalbanken gjennom ny post 70 skulle tilbakeføre inntektene av fondskapital med 250 mill. kroner. Fl e ir t a l e t viser til forslag om å omdanne Kommunalbanken til aksjeselskap slik det går fram av kap. 2427, jf. avsnitt 3.18, og gjer framlegg om å føre opp på ny post 70 Tilbakeføring av fondskapital med 250 m ill. kroner. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti går imot forslaget foran om bevilgning under kap. 5330. D is s e m e d l e m m e r viser til sine respektive merknader i B udsjett-innst. S. I (1998-99). D is s e m e d l e m me r støtter Regjeringens ønske om å vurdere alternative løsninger for Kommunalbanken før forslag til omdanning behandles. D is s e m e d le mm e r mener det er svært uheldig å g jen nom føre en om dannin g av Ko mmu nalbanken i

16 Budsjett-innst. S. nr. 6-1998-99 budsjettsammenheng uten at Regjeringen har fått lagt fram sin utredning og anbefaling som grunnlag for en beslutning. D is se m e d le m m e r ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med denne saken, og b er om at d et i denn e samm en heng blir vurdert organisatoriske løsninger mellom Kommunalbanken og Pos tbanken. D is se m e d l e m m e r viser til at Arbeiderpartiets stortingsgruppe i brev av 4. dese mber 1998 spør finansminis teren om hvo rdan Kom mun alb an kens ny e aksjekapital på 660 mill. kroner skal finansieres. Finansministeren svarer i brev av 8. dese mber 1998 at: «Inn betalin g av aks jek ap ital føres p å en 90-p ost under streken i budsjettet og aktiviseres som eiendel i kapitalregnskapet. Dette er således ingen utgift for staten, men en formuesomplassering.» D i ss e me dl e m m e r konstaterer med dette at R egjeringen og de m feborgerlige partiene ennå ikke har svar på hvordan de nye aksjekapitalen skal finansieres. 2.2.6 Kap. 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond (i 1 000 kroner) Post Betegnelse Vedtatt budsjett 1998 Forslag 1999 50 Overføring 3 366 972 3 120 000 K om i te e n viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5350. 2.2.7 Kap. 5351 Overføring fra N orges Bank (i 1 000 kroner) Post Betegnelse Vedtatt budsjett 1998 Forslag 1999 70 Overføring 3 811 000 3 400 644 K om i tee n viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5351. 2.2.8 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481) Post 30 Avskrivninger Sam mendrag Det samlede avskrivningsbeløpet for de statlige forvaltning sbedriftene føres u nder kap. 5 491 Avs kriv ning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningsgrunnlaget er bokført kapital pr. 31. dese mber året før budsjettåret. Det benyttes et lineæ rt avskrivningssyste m der avs krivn ings tid en fo r u like avs krivn ings objekter (maskiner og utstyr, bygninger og anlegg, transportmidler m.v.) varierer med forventet levetid. Avskrivningene u tgifts føres u nder hver enkelt forvaltn ingsb ed rift. Avskrivningen må dermed også inntektsføres i statsbudsjettet for å få samsvar med kontantprinsippet. Avskrivningene i 1999 beløper seg til 2 749 mill. kroner. K o m it e e n viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor. K o m it e e n s f l e r ta ll, alle unntatt medle mmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har i sine respektive bud sjetto pplegg ført opp samme beløp so m i proposisjonen under post 30. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Se nterpartie t og Venstre viser til sentrumspartienes endrede budsjettopplegg i Budsjett-innst. S. I (1998-99). D i ss e m e d le mm e r har ført opp kr 2 773 831 000 under post 30, som er 25 mill. kroner høyere beløp enn i proposisjonen. D i ss e m e d le m m e r viser til at dette beløpet m- fre kommer som en konsekvens av forslaget vedrørende salg av eiendom, Statsbygg. 2.2.9 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens

Buds jett-innst. S. nr. 6-19 98-99 1 7 forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481) Post 80 renter av statens faste kapital Samm endrag Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene tas samlet til inntekt under kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegn in g er d en delen av bedriftenes investerin ger som ikk e finan sieres v ed ko ntantoversku dd fra d riften. Dette regnes som lån fra statskassen, selv om investeringene utgiftsføres brutto i henhold til kontantprinsippet. Rentesatsen for lån til forvaltningsbedriftene skal tilsvare gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i en 12-måneders periode fra til 30. septe mber året før budsjettåret. Lånet regnes å være gitt for en 5-års periode, og må deretter evt. fornyes. Renter på statens kapital forventes å utgjøre 16 mill. kroner i 1999. K o m it e e n slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 164 081 000 kroner under post 80 for 1999. 2.2.10 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer (i 1 000 kroner) Post Beteg nelse Vedtatt buds jett 19 98 Forslag 199 9 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta 2 000 3 000 82 Av in nenland ske v erdip ap irer 1 00 10 0 83 Av alminnelige fordringer 350 000 80 000 85 Renter fra Norges Kommunalbank av grunn kjøp slån 0 40 0 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank 4 085 589 5 547 000 87 Renter av fond for støtte ved skipskontrakter og fisk eb åtkon trakter 80 0 00 99 00 0 K o m it e e n viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til R egjeringens forslag til bevilgning under kap. 5605, alle poster unntatt post 83 Alminnelige fordringer. K o m it e e n s f l e r t a ll, alle unntatt medle mmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har i sine respektive opplegg ført opp samme beløp som i proposisjonen under post 83. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkepa rti, Senterpar tie t og Venstre viser til sentrumspartienes endrede budsjettopplegg i Budsjett-innst. S. I (1998-99). D i ss e m e d le m me r har under post 83 ført opp kr 97 000 000 som er 17 mill. kroner hø yere b elø p enn i St.prp. nr. 1 (199 8-9 9). D is s e m e d le m m e r viser til at økningen følger av disse medle mmers forslag om å forhøye renten på boliglån for statsansatte til 6,5 pst. fra 1. januar 1999. 2.3 Andre forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99) 2.3.1 Uoppklarte differanser og feilføringer hos regnskapsførerne og/eller i statsregnskapet Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet hos regnsk ap sfø rerne. Enkelte av disse differansen e blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats i å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet. Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil pga. ettårsprinsippet medføre at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets mening er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i det sentrale statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at det skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departe ment og etter at det i) er gjort det som er mulig for å oppklare differansen og ii) feilposteringen kan ikke korrigeres på ann en måte. Det må innhentes hje mmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepar- mentet. For mindre beløp bør Finansdeparte mentet ha fullmakt. Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S. nr. 252 (1997-98), jf. St.prp. nr. 65 (1997-98) å gi Finansdeparte mentet slik fullmakt for budsjett-/regnskapsåret 1998. Det foreslås at Finansdeparte mentet gis samme fullmakt for budsjett-/regnskapsåret 1999, jf. forslag til vedtak VII.

18 Budsjett-innst. S. nr. 6-1998-99 K om i te e n slutter seg til forslag til vedtak E. I under kap. 9 Komiteens tilråding. 2.3.2 Fo lketrygd fond et I regle mentet for Folketrygdfondet vedtatt av Stortinget heter det i 4 tredje ledd: «Kongen tilsetter direktør for fondets administrasjon etter innstilling fra fondets styre.» Departe mentet har kommet til at ovenstående formulering er uheldig, ettersom Kongen ikke tilsetter, men beskikker, konstituerer o.l. Folketrygdfondets styre kan ut fra dette heller ikke avgi en innstilling, men en uttalelse e.l. På d en ne bakg run n fores lås Fo lketry gdfond ets reglement 4 tredje ledd endret til følgende: «Administrerende direktør i Folketrygdfondets administrasjon beskikkes av Kongen i statsråd. Folketrygdfondets styre kan avgi uttalelse før stillingen besettes, jf. kg l. res. av 11. dese mber 1983.» Jf. forslag til vedtak IX. Det understrekes at dette ikke endrer den praksis som har blitt fulgt ved beskikkelse av administrerende direk tør i Folketrygdfon det. K om i te e n slutter seg til forslag til vedtak E. II under kap. 9 Komiteens tilråding. 2.4 Oversikt over de ulike fraksjoners opplegg til rammevedtak Nedenfor er det gitt oversikt over de ulike fraksjoners opplegg til bevilgninger under rammeområde 22. Det vises til brev fra Stortingets presidentskap 30. nove m- ber 1998 hvor det framgår at det ved vedtak i Stortinget 30. nove mber 1998 er fastsatt at nettorammen under rammeområde 22 skal være kr 7 713 344 000. Komiteens medlemmer fra Arbeiderparti e t viser bl.a. til sine merknader om Kommunalbanken i finansinnstillingen og denne innstillingen hvor Arbeiderpartiets medle mmer går imot sentrumspartienes h asteforslag o m o mdann ing av Komm unalbanken. Disse me dlemmer vil på denne bakgrunn ikke mme fre noe rammevedtak under rammeområde 22 Finansadm inistras jon. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Se nterpartie t og Venstre viser til sitt budsjettopplegg for rammeområde 22 nedenfor, som er i samsvar med den rammesum som ble vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) 30. nove mber 1998. Komiteens medlemmer fra Frems k r it ts p a r t ie t mener det er nødvendig å effektivisere driften i statlige etater, som gjennom år har est ut til store kolosser. D is se m e d le m m e r mener at effektiviseringspotensialene nå må utnyttes slik at det blir frigjort arbeidskraft til sektorer som mangler arbeidsk raft. D i ss e m e d l e m me r tar til etterretning at m- Fre skrittspartiets forslag til ramme er falt, og vil som subsidiært standpunkt slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at helheten i Høyres budsjettforslag er presentert i finansinnstillingen, Budsjett-innst. S. I (1997-98). D i ss e m e d le m m e r viser til den vedtatte ramme som er et resultat av behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1997-98). Høyre har mt stesubsidiært for disse rammer, etter at Høyres rammeforslag falt. D i ss e m e d le m - m e r støtter derfor forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre til fordeling innenfor ramme 22. Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n st r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige opplegg slik det er presentert i Budsjett-innst. S. I (1997-98). D e tte m e d l e m viser til at Sosialistisk Venstrepartis forslag til ramme avviker fra vedtaket for ramme 22 og vil ikke mme fre eget forslag til disponeringer innenfor rammen. Komiteens medlem fra Tverrpolitisk F o lk e v a l g te slutter seg subsidiært til forslaget til rammevedtak fra sen trum spartiene. K o m it e e n viser etter dette til at forslaget fra komiteens medle mmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, med subsidiær støtte fra komiteens medle mmer fra mskrittspartiet, Fre Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, er ført opp under komiteens tilråding under kap. 9 i denne innstilling. Tabell 2.2 Forslag i St.prp. nr. 1 innenfor rammeområde 22 (finansadministrasjon) og forslag til disponering av rammesummen fra Krf, SP og V, samt budsjettopplegg utenfor vedtatt ramme fra AP, FrP, H, SV og TF. Forslagene er i tusen kroner.

Buds jett-innst. S. nr. 6-19 98-99 1 9 Kap. PostFormål St.prp. nr. 1 Forslag innenfor vedtatt ramme Budsjettopplegg utenfor vedtatt ramme KrF, SP og V AP FrP H SV TF Utgifter 1600 Finans- og tolldepartementet (jf. kap. 4600) 186 450 186 450 184 450 177 938 186 450 186 450 186 450 1 Driftsutgifter 170250 170 250 170 250 161 738 170 250 170 250 170 250 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag 16200 16 200 14 200 16 200 16 200 16 200 16 200 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602) 91 900 91 900 91 900 91 900 89 900 91 900 91 900 1 Driftsutgifter 91200 91 200 91 200 91 200 89 200 91 200 91 200 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 700 700 700 700 700 700 700 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet - toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) 813 100 809 100 805 100 773 565 793 100 813 100 813 100 1 Driftsutgifter 790700 790 700 782 700 751 165 770 700 790 700 790 700 21 Spesielle driftsutgifter 4 000 4 000 4 000 4 000 4 000 4 000 4 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 18400 14 400 18 400 18 400 18 400 18 400 18 400 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 4618) 2 922 950 2 897 950 2 907 950 2 788 144 2 892 950 2 922 950 2 922 950 1 Driftsutgifter 2 700900 2694 900 2 690 900 2566 094 2 670 900 2700 900 2 700 900 21 Spesielle driftsutgifter 57000 57 000 57 000 57 000 57 000 57 000 57 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 165050 146 050 160 050 165 050 165 050 165 050 165 050 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) 389 000 388 000 384 000 382 220 387 000 389 000 389 000 1 Driftsutgifter 299400 298 400 299 400 292 620 298 400 299 400 299 400 21 Spesielle driftsutgifter 70100 70 100 65 100 70 100 69 100 70 100 70 100 22 Folke- og boligtelling i år 2000 12100 12 100 12 100 12 100 12 100 12 100 12 100 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 7400 7 400 7 400 7 400 7 400 7 400 7 400 1632 Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner 960000 960 000 960 000 960 000 960 000 960 000 960 000 60 Tilskudd 960 000 960 000 960 000 960 000 960 000 960 000 960 000 1637 EU-opplysning 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 4 000 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner 2000 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 4 000 1650 Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606) 18 125 100 18 125 100 18 125 100 18 125 100 18 125 100 18 125 100 18 125 100 1 Driftsutgifter 18000 18 000 18 000 18 000 18 000 18 000 18 000 88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld 398 700 398 700 398 700 398 700 398 700 398 700 398 700 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld 17 708400 17708 400 17 708 400 17708 400 17 708 400 17708 400 17 708 400 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank 7000 7 000 7 000 7 000 7 000 7 000 7 000 50 Tapsfond for miljølåneordningen 5000 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 51 Tapsfond for prosjektlåneordningen 2000 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 Sum utgifter 23 497 500 23467 500 23 467 500 23307 867 23 443 500 23497 500 23 499 500 Inntekter 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602) 91 900 91 900 91 900 91 900 91 900 91 900 91 900 1 Bidrag fra tilsynsenhetene 91300 91 300 91 300 91 300 91 300 91 300 91 300 2 Andre inntekter 600 600 600 600 600 600 600 4610 Toll- og avgiftsdirektoratet - toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) 93 500 93 500 93 500 93 500 93 500 93 500 93 500 1 Gebyr for overtid 11300 11 300 11 300 11 300 11 300 11 300 11 300

20 Budsjett-innst. S. nr. 6-1998-99 Forslag innenfor vedtatt ramme Budsjettopplegg utenfor vedtatt ramme Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 KrF, SP og V AP FrP H SV TF 2 Andre inntekter 1 500 1 500 1 500 1500 1 500 1500 1 500 3 Pante-og tinglysingsgebyrer 1 000 1 000 1 000 1000 1 000 1000 1 000 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner 75 700 75 700 75 700 75700 75 700 75700 75 700 12 Ekspedisjonsgebyr 3 700 3 700 3 700 3 700 3 700 3 700 3 700 13 Gebyr ved avskilting av kjøretøy 300 300 300 300 300 300 300 4618 Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 1618) 33 200 33 200 33 200 33 200 33 200 33 200 33 200 1 Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen) 23 500 23 500 23 500 23500 23 500 23500 23 500 2 Andre inntekter 200 200 200 200 200 200 200 3 Lignings-ABC 400 400 400 400 400 400 400 4 Spesialoppdrag 1 000 1 000 1 000 1000 1 000 1000 1 000 5 Utpantingsgebyrer (Skattefogdene) 8 100 8 100 8 100 8100 8 100 8100 8 100 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) 80 500 80 500 80 500 110500 80 500 80500 80 500 1 Salgsinntekter 7 400 7 400 7 400 7 400 7 400 7 400 7 400 2 Spesialoppdrag 70 100 70 100 70 100 100 100 70 100 70100 70 100 4 Tvangsmulkt 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 5330 Norges Kommunalbank 250 000 0 0 250 000 0 0 70 Tilbakeføring av fondskapital 0 250 000 0 0 250 000 0 0 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond 3 120 000 3 120 000 3 120 000 3 120 000 3 120 000 3 120 000 3 120 000 50 Overføring 3 120 000 3 120 000 3 120 000 3 120 000 3 120 000 3 120 000 3 120 000 5351 Overføring fra Norges Bank 3 400 644 3 400 644 3 400 644 3 400 644 3 400 644 3 400 644 3 400 644 70 Overføring 3 400 644 3 400 644 3 400 644 3 400 644 3 400 644 3 400 644 3 400 644 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481) 2 748 831 2 773 831 2 748 831 2 748 831 2 748 831 2 748 831 2 748 831 30 Avskrivninger 2 748 831 2 773 831 2 748 831 2 748831 2 748 831 2 748831 2748 831 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481) 164 081 164 081 164 081 164 081 164 081 164 081 164 081 80 Renter av statens faste kapital 164 081 164 081 164 081 164 081 164 081 164 081 164 081 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer 5 729 500 5 746 500 5 729 500 5 729 500 5 729 500 5 729 500 5 729 500 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta 3 000 3 000 3 000 3000 3 000 3000 3 000 82 Av innenlandske verdipapirer 100 100 100 100 100 100 100 83 Av alminnelige fordringer 80 000 97 000 80 000 80000 80 000 80000 80 000 85 Renter fra Norges kommunalbank av grunnkjøpslån 400 400 400 400 400 400 400 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank 5 547 000 5 547 000 5 547 000 5 547000 5 547 000 5 547000 5547 000 87 Renter av fond for støtte ved skipskontrakter og fiskebåtkontrakter 99 000 99 000 99 000 99 000 99 000 99 000 99 000 Sum inntekter 15 462 156 15 754 156 15 462 156 15 492 156 15 712 156 15 462 156 15 462 156 Netto rammesum 8 035 344 7 713 344 8 005 344 7 815 711 7 731 344 8 035 344 8 037 344

Buds jett-innst. S. nr. 6-19 98-99 2 1 Kap. PostFormål St.prp. nr. 1 Forslag innenfor vedtatt ramme Budsjettopplegg utenfor vedtatt ramme KrF, SP og V AP FrP H SV TF Avvik fra rammevedtak 322 000 0 292 000 102 367 18 000 322 000 324 000

22 Budsjett-innst. S. nr. 6-1998-99 Tabell 3.1 3. STATSBUDSJETTETS 90-POSTER Oversikt over lånetransaksjoner Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 6 og 8 Uten riks depar tementet Utgifter i kroner 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)... 361 000 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn... 361 000 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling (jf. kap. 3157)... 187 500 000 90 Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland... 75 000 000 91 Grunnfondskapital - NORFUND... 112 500 000 Kirke-, u tdan ning s- og fo rskning sdepa rtementet 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281)... 208 000 90 Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser... 208 000 Kommuna l- og regio nald ep artemen tet 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling... 10 000 000 90 SIVA - innskuddskapital... 10 000 000 Nærin gs- o g han delsdepa rtementet 972 Internasjonale investeringstiltak... 29 000 000 92 Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD). 29 000 000 Sa mferds elsd epartemen tet 1312 Oslo Lufthavn AS... 490 000 000 90 Lån... 490 000 000 1352 NSB Gardermobanen AS... 550 000 000 90 Lån... 410 000 000 91 Ansvarlig lån... 140 000 000 Arbeids- og administrasjonsdepartementet 1544 Boliglån til statsansatte... 50 000 000 90 Lån... 50 000 000 Fin ans- og tolld ep artemen tet 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning... 41 509 500 000 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld... 41 488 200 000 91 Avdrag og innløsning av statens grunnkjøpsobligasjoner... 80 000 000 92 Avdrag på utenlandsk statsgjeld... -58 700 000 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank... 25 000 000 90 Innbetalt grunnkapital... 25 000 000 Forsvarsdepartementet 1710 Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4710)... 1 000 000

Buds jett-innst. S. nr. 6-19 98-99 2 3 Kap. Post Formål Statsbankene 90 Lån til private... 1 000 000 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)... 6 366 000 000 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning... 6 366 000 000 2411 Statens Landbruksbank (jf. kap. 5311og 5614)... 280 000 000 90 Lån... 280 000 000 2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)... 8 597 000 000 90 Lån til Husbanken... 8 597 000 000 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)... 34 460 000 000 90 Lån til grunnfinansieringsordningen... 26 050 000 000 91 Lån til risikolåneordningen... 5 500 000 000 93 Såkornkapitalfond... 160 000 000 94 Lån til lavrisikolåneordningen... 2 750 000 000 2422 Statens miljøfond... 230 000 000 90 Statens miljøfond, lån... 230 000 000 2426 SIVA... 208 000 000 90 Lån til SIVA... 208 000 000 Statens for retnings drift St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 6 og 8 2450 Luftfartsverket (jf. kap. 5450, 5491 og 5603)... 2 301 120 000 95 Innskudd ansvarlig lånekapital... 2 301 120 000 Sum utgifter... 95 294 689 000 Inntekter under departementene Inntekter i kroner 3101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 101)... 318 000 90 Tilbakebetaling av nødlån i utlandet... 318 000 3157 Tilbakeføringer samarbeid med næringslivet (jf. kap. 157)... 13 000 000 91 Innbetaling av avdrag... 13 000 000 3571 Tilbakeføring av forskudd... 19 000 000 90 Tilbakeføring av forskudd... 19 000 000 397 5 Statens va rekrigsforsikring... 1 500 0 00 00 0 90 Tilbakeføring... 1 500 000 000 416 2 Drev sjø Trelast AS... 68 00 0 91 Salg av aks jer... 68 000 4710 Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 1710)... 8 062 000 90 Lån til boligformål... 8 062 000 4860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet... 825 200 000 90 Avdrag, Statsnett SF... 400 200 000 91 Avdrag Statkraft SF... 425 000 000 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)... 3 386 000 000 90 Avdrag... 3 006 000 000 91 Tap og avskrivninger... 380 000 000 5311 Statens Landbruksbank (jf. kap. 2411)... 284 500 000 90 Avdrag... 284 500 000 5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)... 4 904 000 000 90 Avdrag... 4 904 000 000 5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)... 34 035 000 000

24 Budsjett-innst. S. nr. 6-1998-99 St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål Tillegg nr. 6 og 8 90 Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansieringsordningen... 26 500 000 000 91 Avdrag på utestående fordringer, risikolåneordningen... 5 355 000 000 92 Avdrag på utestående fordringer, lavrisikolåneordningen... 2 180 000 000 5326 SIVA (jf. kap. 2426)... 110 000 000 90 Avdrag på utestående fordringer... 110 000 000 5341 Avdrag på utestående fordringer... 2 334 609 000 91 Alminnelige fordringer... 30 389 000 95 Avdrag på lån til Jugoslavia... 1 100 000 97 Avdrag på lån til Oslo Lufthavn AS... 2 301 120 000 99 Avdrag fra Norges kommunalbank av grunnkjøpslån... 2 000 000 Andre kapitalmidler 5999 Statslånemidler... 47 874 932 000 90 Lån... 47 874 932 000 Sum inntekter... 95 294 689 000 3.1 Kap. 101 Utenriksstasjonene Post 90 Lån til norske borgere som ikke er sjømenn Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 1999 foreslås bevilget kr 361 000. K om i te e n slutter seg til forslaget i proposisjonen. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspar tie t viser til at disse medle mmer ved b eh andling en av Bu dsjett-in nst. S. I (1 998-9 9) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke mm fre e av vikende forslag u nder dette kapittel. 3.2 Kap. 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling Post 90 Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland Målet med låneordningen er å bidra til utvikling av næring sliv et i u tvikling sland gjenno m norske bedrifters investeringer, bidra til overføring av kapital, teknologi og kompetanse, samt til økt utviklingseffekt av etableringen. Det ble i 1997 utbetalt 85,4 mill. kroner under låneordningen og stilt garantier for lån med 33 mill. kroner. I perioden 1994-1997 ble det totalt utbetalt 275,9 mill. kroner til 35 prosjekter. Utbetalingene fordelte seg på 36,2 mill. kroner til prioriterte land i Afrika, 101 mill. kroner til prioriterte land i Asia og 138,7 mill. kroner til andre land. Støtten har bidradd til å gi prosjektene en kapitalstruktur som gjør m de mer bærekraftige, samtidig som det har gitt viktige bidrag til sysselsetting, eksport, redusert import og økt bearbeidingsgrad av landets egne råvarer. Prosjektene har lik eld es sik ret innføring av en miljøvennlig teknologi. For 1999 foreslås bevilget 75 mill. kroner. K o m it e e n viser til de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (1998-99) fra utenrikskomiteen og slutter seg til forslaget i proposisjonen. Komiteens medlemmer fra Frems k r it ts p a r t ie t viser til at d i ss e me d le m m e r v ed behand lingen av Bud sjett-inn st. S. I (19 98-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke mme fre avvikende forslag under dette kapittel. Post 91 Gru nnfo ndskap ital (NORFUND) Fondet trådte i kraft 1. juni 1997. NORFUND er en uavhengig institusjon ledet av et eget styre som er ansvarlig for fondets drift. Som et ledd i arbeidet for å bidra til økonomisk vekst og sysselsetting i utviklingslandene vedtok Stortinget i 1996 Ot.prp. nr. 13 (1996-97) om NORFUND. Fondet s kal ha som s in primære o ppg ave å medvirke med risikovillig kapital, lån og garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. For 1999 foreslås bevilget 150 mill. kroner til NOR- FUND, fordelt med 37,5 mill. kroner som tapsavsetning (post 71) og 112,5 mill. kroner som grunnfondskapital (post 91).