Teknologi mål gevinst tiltak

Like dokumenter
«Trygghetspakke del 1». Brukerbehov, løsning og gevinster

Installasjon- og Brukerveiledning. VERN Komfyrvakt Sensor. El.nr.: Enkel trygghet

«Trygghetspakke» - beskrivelse og gevinstplan

Monteringsveiledning / Brukerveiledning. Mkomfy 25R. Komfyrvakt 25A med trådløs sensor TA VARE PÅ VEILEDNINGEN

2/9/ Velferdsteknologi

Gjelder for produkter med serienummer f.o.m Installasjon- og Brukerveiledning. VERN Komfyrvakt Sensor. El.nr.:

Velferds- og frihetsteknologi for et trygt og aktivt liv

Workshop om velferdsteknologi inklusive demo

Plan for Evaluering av Trygghetspakker

PASIENTROLLEN I ENDRING VELFERDSTEKNOLOGI TRYGGHET OG SELVSTENDIGHET

Hjem Produktliste. Leilighet Kontakt oss. Treningsleiligheter ved Egge Helsetun. Spillteknologi GPS

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi

Velferdsteknologi for brukere i bolig og institusjon

Monteringsveiledning / Brukerveiledning. Gjelder for sensorer fra serienummer Mkomfy 16R/25R 1.5G. Komfyrvakt 16A/25A med trådløs sensor

Digitalt alarmanlegg Vågsbygdtunet

Velferdsteknologi. Velkommen til vår demo-bolig; Bergvikveien 28. Evenes kommune

Velferdsteknologi i Bodø kommune fra ide til realisering

Utfordringar knytt til fall, einsemd og kognitiv svikt


-Nå tør jeg å sove alene på rommet mitt, for jeg vet at mamma og pappa kommer med en gang jeg trenger hjelp. Les mer:

Fra brukerbehov til nye løsninger

Monteringsveiledning / Brukerveiledning. Gjelder for sensor med serienummer f.o.m Mkomfy 16R/25R 1.5G

Erfaringer med Velferdsteknologi

Mobil voldsalarm ved bruk av Sensio innendørs posisjonering

22/09-12/ Velferdsteknologi. Fra analog til digital trygghetsalarm og innføring elås

Monteringsveiledning / Brukerveiledning. Gjelder for sensor med serienummer f.o.m Mkomfy25R 1.6G. Komfyrvakt 25A med trådløs sensor

Monteringsveiledning / Brukerveiledning. Mkomfy 2G 25R. Komfyrvakt 25A med trådløs sensor TA VARE PÅ VEILEDNINGEN

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring v/silje Bjerkås

Veikart for tjenesteinnovasjon. Verktøy for kartlegging av brukerbehov

Fyrtårn Lister. Velferdsteknologi. Hilde Kristin Hægeland Anne Sanden Kvinen

Velferdsteknologi i Fredrikstad Utprøving og evaluering. Tulle Koefoed-Jespersen, 2017

Automation C o m p o n e nts. Løsninger med Smart-house for. Velferdsteknologi

«Trygghetspakker erfaringer med implementering»

Trygghet er viktig for oss alle, enten som pasienter, pårørende eller omsorgspersoner i helsevesenet.

Høyere livskvalitet. -færre bekymringer

«Visningsrommet» ved HOBOS

Folk skal få best mogleg hjelp nærast der dei bur Kommunane får overført stadig fleire oppgåver Tidleg innsats Førebygging

TRYGGHETSALARMER. Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015

Forprosjekt Velferdsteknologi i Vestby kommune

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi

UTPRØVING AV TRYGGHETS- OG MESTRINGSTEKNOLOGI HVA HAR NORSKE KOMMUNER LÆRT?

Fokus. Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP

Erfaringer fra Agder v/silje Bjerkås. Sandnes

Velferdsteknologi. Velferdsteknologi åpner for at pleietrengende kan bo lenger hjemme under trygge og gode forhold. Magne Thiesen Telenor Objects AS

Som tiden går Som tiden går Hjelpemidler som gjør hverdagen lettere

Velferdsteknologiens Abc

Velferdsteknologi i Frogn. Aud Palm, enhetsleder

«Frokostmøte» Trygghetspakker: Hva er prøvd, hvordan har det fungert, hvilke gevinster kan hentes ut. Farsund:

«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017

Monteringsveiledning / Brukerveiledning. Gjelder for sensor med serienummer f.o.m

Innføring velferdsteknologi Agder. Oppstartsseminar velferdsteknologiens ABC 17. og 18. sept. 2018

Kartleggingsskjema Lokaliseringsteknologi_GPS

SIRDAL KOMMUNE. 8. November Sirdal kommune. Velferdsteknologi Hvorfor Hvordan Gevinst Framtida. Kraftfull, nær og nyskapende

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer

«Følgjer vi med i tida?»

Fyrtårn Velferdsteknologi og Telemedisin Lyngdal kommune

Bolig 2015 En del av Helsnettverk Lister: Lenger i eget liv

Utviklingen har vært enorm gjennom de siste 80 år.

Behov for nye varslingssystemer og samhandling i morgendagens institusjoner; foreløpige funn i behovskartleggingen

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

SAMSPILL TJENESTEINNOVASJON OG BRUK AV VARSLING- OG LOKALISERINGSTEKNOLOGI I DEMENSOMSORGEN

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise

Varsling. Trygghet er viktig for oss alle, enten som pasienter, pårørende eller omsorgspersoner i helsevesenet.

Intervjuguide brukersamtaler

Fokus. Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP

Tjenesteforløp for bruk av medisindispenser i Bærum kommune. November 2015

For økt trygghet. Varslingshjelpemidler

Hva er velferdsteknologi

Velferdsteknologiske løsninger i Vadsø kommune HRO. Status, erfaringer og utfordringer

Kartleggingsskjema for velferdsteknologi

Velferdsteknologi. Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen

Velferdssender VEL10-L

Trykkhetspakken i hjemmet. Fremdrift

Trygghetspakken i hjemmet HNL

Pasientcaser PASIENTVARSLINGSSYSTEM

Sluttrapport Velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

Erfaringer med velferdsteknologi

Epilepsi, hverdagsliv og trygghet. Ergoterapeut Mari Forberg Christoffersen Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Et sikkert og komfortabelt hjem. JABLOTRON alarmsystem med den unike MyJABLOTRON-appen

Alternative tittler: 1.Fremtidige løsninger knyttet til varslingssystemer i sykehjem 2. Varslingssystemer i sykehjem

EPILEPSI OG VARSLINGSHJELPEMIDLER

Kartleggingsskjema GENERELL KARTLEGGING VELFERDSTEKNOLOGI

Vi ønsker å bli vokt over- Vi ønsker ikke å bli overvåket! «Velferdsteknologi er teknologi som forebygger, assisterer eller leverer velferdsytelser.

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi

Innføring velferdsteknologi Agder

Fagutvalget. Referat fra møte i Sirdal

Erfaring med velferdsteknologi i boliger for personer med utviklingshemming. Vibeke Tellmann

Komfyrvakt SPISEC 2.1

Velferdsteknologi. Janne Dugstad. Vitensenteret helse og teknologi

Moderne bolig Moderne elektroinstallasjon

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

Digitalt tilsyn og gevinstrealisering. Agdersamling

Evaluere gevinster. Trygghetspakker. Evaluering av. Trygghetspakker. Mai Teknologi for et bedre samfunn 1

Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi

Anskaffelse av trygghetspakker

Transkript:

Teknologi mål gevinst tiltak Evaluering av trygghetspakkene utføres av de ansatte. Viktig å bruke de verktøyene som finnes og som de ansatte allerede bruker for å redusere ekstraarbeid og øke verdien av eksisterende verktøy. For hver teknologi defineres det ett eller flere mål med tilhørende gevinster som ansatte evaluerer. Denne kontinuerlige evalueringen av tiltakene vil bidra til evaluering av trygghetspakkene. Nr Velferdsteknologi Strategisk mål Potensiell gevinst Standard tekst i Tiltak i journal for rapportering 1 2 Trygghetsalarm Registreres ikke som en «pakke» alene, men Kun som en del av flere løsninger. Fallofon Epilepsi Unngått kost: Spart tid: Kvalitet: økt egenmestring Telefonbasert alarmsystem til hjemmeboende med behov for bistand, pga. fysisk, psykisk eller sosial funksjonssvikt. Digital eller analog alarm. Andre sensorer kan påkobles trygghetsalarm for varsling, for eksempel fallalarm. FALLOFON er en epilepsialarm som brukeren har på seg. Alarmen registrerer når brukeren har falt og ligget nede i en gitt periode. Fallofonen sender beskjed til og / eller ringer opp en avklart mottaker. Ved anfall går mottaker i høyttalende posisjon slik at det er mulig med 2-veis kommunikasjon mellom bruker/sender og mottaker. Epilepsialarm varsler epileptisk anfall hos bruker. Det finnes ulike epilepsialarmer. I hovedsak kan man dele alarmene inn i stedbundne og portable epilepsialarmer. 3 Stedbundne alarmer brukes ofte for å oppdage anfall om natten og under søvn. Dette skjer gjennom deteksjon av risting, fuktighet eller lyd. Det er dessuten mulig å få fallalarm som virker innen en gitt radius, og som gir alarm når den er bøyd over et visst gradantall (for eksempel 45 ). Dersom alarmen går, vil den sende signal til pårørende eller til offentlig hjelpeapparat, avhengig av hva den er forhåndsinnstilt til. Portable epilepsialarmer (GPS) fungerer som fallalarmer eller selvrapporteringsalarmer. Disse alarmene vil,

gjennom GSM- eller GPS-system, kunne gi beskjed til pårørende eller andre om hvor du befinner deg når alarmen går. 4 Mobil trygghetsalarm og GPS økt egenmestring Telefonbasert alarmsystem til hjemmeboende med behov for bistand, pga. fysisk, psykisk eller sosial funksjonssvikt. Dette er en kombinert GPS-peiler og SOS trygghetsalarm. Enheten kan brukes til GPS-sporing, og kan også fungere som en trygghetsalarm. Et eller flere telefonnummer registreres som hovednummer, og ved å trykke på alarm knappen, vil det umiddelbart kobles kontakt med disse nummerene. Mål hva er det strategiske målet med tiltaket, hva ønsker man å oppnå med teknologien. Døralarm nattilsyn Trygghet for bruker og pårørende Døralarm med aktive radiosendere som kan varsle at en person med/uten brikke går gjennom en dør. Døralarmen kan benyttes som døralarm. påkallingssystem, registreringssystem eller alarm ved 5 potensielt farlige situasjoner Det kan settes ut alt fra 1 til mange mottakere. Brikke? Sensor? 6 Sengealarm Sengealarm varsler når bruker forlater sengen. Varslet sendes direkte til enheter som brukes av omsorgspersonale eller pårørende. Det finnes både trådløse og tradisjonelle sengematter. 7 Gulvalarm Gulvalarmen registrerer området ved f.eks. sengen og aktiverer alarmen hvis beboeren forlater sengen. Personellet kan midlertidig deaktivere gulvalarmen. Alarmen varsler forhåndsregistrerte mottakere. 8 Komfyrvakt tilsyn? Trygghet for bruker og Komfyrvakt er et sikkerhetsprodukt som overvåker platetoppen på komfyren.

pårørende Den har en todelt sikkerhetsfunksjon: Timerfunksjon og vakt for overtemperatur. Timerfunksjon Overtemperatur Når komfyrvakt føler økt driftstemperatur på platetoppen, vil en innebygd timer starte. Etter 2 timer vil strømtilførselen bli slått av, selv om overoppheting ikke har skjedd. Dette skal hindre at man glemmer, eller forlater komfyren når platene står på. Hvis matlagingen skal gå utover 2 timer, vil lydgiver gi ett bip hvert 30. sekund siste fem minutter av totimersperioden. I de siste fem minutter vil trykk på knappen utvide tiden med 30 minutter. Dette kan gjentas hvis matlaging ennå ikke er ferdig, og nytt varsel gjentar seg. Det er satt en grense for hvor varmt det tillates på platetoppen. Utgangspunktet er at en stekepanne med fett ikke skal få bli så varm at den tar fyr. Ved overtemperatur vil komfyrvakten gi alarm med trippel pip hvert 5. sekund i 40 sekunder. Hvis knappen betjenes innen 30 sekunder etter alarm får du 5 minutter mer brukstid. Uten betjening av knapp vil komfyren bli slått av etter 30 sekunder.

9 10 Tidsbryter (el. artikler som kaffetrakter) Robot Støvsuger tilsyn? Trygghet for bruker og pårørende økt egenmestring Tidsbryter benyttes der det er ønske om topolet brudd der kortslutning mellom fase og jord kan medføre berøringsfare eller varmgang. Brukes til kaffetrakter, strykejern ol. Tidsbryteren kan ha en på/av funksjon og tidsintervall. automatisk rengjøringssystem som består av en smart base og mikrorobot. Mikrorobotene har sensorer som sonderer omgivelsene. Robotstøvsuger kan, avhengig av type, tidsinnstilles for systematisk bruk. 11 Døråpningskamera Med en elektronisk døråpner med kamera kan du kommunisere med den som ringer på. Du kan kontrollere hvem som ringer på hos deg, se og kommunisere med personen Natt-kamera Nattkamera skal erstatte tilsyn på natt på natt, behov for institusjon e tjenester på natt søvn for brukere, bedre vakt for ansatte Nattfrid er et kamera til omsorgsbrukere som har behov for nattlig tilsyn eller ekstra omsorg og trygghet i sitt hjem. Nattfrid virker i totalt mørke, og kan fange opp bevegelser som gir en alarm/melding til omsorgspersonell. 12 Nattfrid krever informert samtykke, og all bruk bestemmes i samråd med bruker. Eksempelvis kan man avtale 3 tilsyn mellom kl 00 og kl 06, mens man i dag kun har et fysisk besøk én gang om natten. Har nattilsyn vært nødvendig? Utfordringer for bruker eller ansatte å bruke kamera? Har det vært behov for å dra til bruker allikevel? 13 iphone/ipad mm 9 Bruker har nettbrett for planlegging og påminnelse av daglige aktiviteter og sosial kontakt. Memoplaner Digital kalender med påminnelsesfunksjon og mange muligheter, blant annet fjernhjelp. 14 Memoplanner bruker å huske avtalte tider, strukturere dag, uke og måned. En lyssøyle lysprikk viser når på dagen det er. Alarm, samt en personlig innlest melding, kan gis ved aktivitetenes starttid. Påminnelsene kan

15 16 Toalett Bo lenger hjemme Unngått Medisindispenser sykehjemsplass bedre helse, økt egenmestring også inneholde informasjon med bilde og beskrivende tekst, samt kvitteringsbare delaktiviteter. Ved hjelp av en GSM modul kan påminnelser sendes som tekstmelding (SMS) til et forprogrammert mobiltelefonnummer, slik at meldinger kan mottas diskret og direkte på brukerens mobiltelefon. Elektronisk medisindispenser er et hjelpemiddel for å forbedre regulariteten innen medisinering. Dette for å sikre at bruker tar riktig medisin til riktig tid på riktig måte Brukes MD etter hensikten? 17 Natt/dag kalender 18 Trappeheis Annet. 19 Hva: Er det mulig å redusere antall medisineringstidspunkt? Kan tjenestene reduseres? Hvordan har pårørende vært involvert? Natt- og dag-kalender med bilde viser om det er Morgen, Dag, Kveld eller Natt, og er et hjelpemiddel for dem som iblant er døgnville Kalenderen viser riktig dag, dato og tidspunkt på døgnet når den plugges i en stikkontakt. Kan bytte bilde 20 Annet. Hva: Tiltak i journal: Egen plankategori velferdsteknologi fordelt på fire kategorier av teknologier: 1. Trygghet og sikkerhet a. TA b. Komfyrvakt c. fallsensor 2. Behandling og pleie Vvelvære 3. Sosial kontakt

Oppretter tiltak på hver teknologi: Legger inn en standardtekst for tiltaket Sykepleier lager en egen tiltaksbeskrivelse som gjelder denne bruker Tiltak 1. Plan og rapport 2. Mål 3. Ressurser (pasientens ressurser ifht tiltak) 4. Evaluering Rapportering: Ved beskrive mål og gevinst inn i standardteksten slik at pleiere kan evaluere på dette ved rapportering på tiltak ute hos brukere Evaluering: 1. Primærkontakt følger opp sine brukere og evaluerer to ganger per år for etablerte tiltak. 2. Ny implementering og nye tiltak bør evalueres 1 gang per uke inntil tiltaket er godt etablert.