Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet)

Like dokumenter
LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE MATEMATIKK 9.TRINN

LÆREPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅRET

Årsplan på 10. trinn for skoleåret 2018/2019 Nye Mega 10 A og B + Faktor 10

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

Læreplan i matematikk. Kompetansemål etter 10. årstrinn

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Grunnleggende ferdigheter i faget:

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra:

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

Årsplan i matematikk for 8. trinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Matematikk for 9. trinn 2015/16. TID TEMA KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne:

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Matematikk

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Årsplan i 7. klasse matematikk

Tavleundervisning Læresamtale Individuelt arbeid Arbeid med læringspartner Spill Begrepskart Omvendt undervisning

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Heidi Sandvik, Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

Lokal læreplan 9 trinn matematikk

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Årsplan matematikk 10. trinn

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Augsep.

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Augsep.

Årsplan matematikk 10. trinn

Matematikk, ungdomstrinn 8-10

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Fag: Matematikk. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. emner

Årsplan i matematikk for 9. trinn

Halvårsplan høst trinn

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

Fag: Matematikk. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

Faktor 2 Kapittel 1 Tall og tallforståelse. Tidsbruk: 4 uker. Kikora. Faktor 2 Kapittel 2 Algebra. Diverse konkreter.

Fag: MATEMATIKK Årstrinn: 10.klasse Skoleår: 18/19

Farnes skule, årsplan

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærere: Siri Trygsland Solås, Trond Ivar Unsgaard og Unni Grindland

Farnes skule, årsplan

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Åkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.

Årsplan matematikk 10. trinn

Årsplan Matematikk

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2014 / 2015

Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013

Årsplan matematikk 10. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærer: Tove Mørkesdal og Tore Neerland. Tidsr om (Dato er/ ukenr, perio der.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2015 / Uke Fagemne Delmål Arbeidsmetoder Mål fra Kunnskapsløftet Vurdering

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. Matematikk. 10a & 10b. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. 40 elevar. Lye ungdomsskule

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2017 / Uke Fagemne Delmål Arbeidsmetoder Mål fra Kunnskapsløftet Vurdering

Matematikk 5., 6. og 7. klasse.

FAG: Matematikk TRINN: 10

Tal og algebra. 8.trinn Læringsmål 9.trinn Læringsmål 10.trinn Læringsmål Kompetansemål etter 10.trinn

ÅRSPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅR

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Matte. Klasse: 9 Klasse 2017/2018. Rand Dyrseth, Geir Bø, Frode Småmo. Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN I MATEMATIKK KLASSE: 10a og 10b FAGLÆRAR: Yngve Hopen og Hanne Vatshelle. Kjelde: DELMÅL ARBEIDSMÅTAR/ VURDERING KJELDER

Årsplan i matematikk 8 trinn. Svelvik ungdomsskole 2010/2011

Årsplan matematikk 9. klasse skoleåret 2015/2016

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Geometri Konstruksjon, perspektiv 13, 10, 18, 3, : 21,22,23, 6

Årsplan i Matematikk 7. trinn

Årsplan matematikk 8. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK KLASSE:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK KLASSE:

Årsplan i matematikk 9.klasse

Årsplan Matematikk Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN SKOLEÅR

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Tallsystemer. Problemløsning. Proporsjoner. Regning med variabler. Pytagoras-setningen

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

FARNES SKULE ÅRSPLAN

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19

Årsplan matte 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

Årsplan matematikk 9.klasse 2017/2018

Årsplan Matematikk Årstrinn: 8. trinn Marit L. Ramstad, Steffen Håkonsen, Åsmund og Jan Abild

Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MATEMATIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

Transkript:

Årsplan for Matematikk 2013/2014 Klasse 10A, 10B og 10C Lærere: Lars Hauge, Rayner Nygård og Hans Dillekås Læreverk: Nye Mega 10A og 10B Grunnleggende ferdigheter i (fra Kunnskapsløftet) Å uttrykke seg munnleg i matematikk innebærer å gjøre seg opp en mening, stille spørsmål, argumentere og forklare en tankegang ved hjelp av matematikk. Det innebærer også å være med i samtaler, kommunisere ideer og drøfte problem og løsningsstrategier med andre. Å uttrykke seg skriftlig i matematikk innebærer å løse problem ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare en tankegang og sette ord på oppdagelser og ideer. En lager tegninger, skisser, figurer, tabeller og diagram. I tillegg benytter en matematiske symbol og det formelle språket i. Å lese i matematikk innebærer å tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold og med innhold fra dagligliv og yrkesliv. Slike tekster kan inneholde matematiske uttrykk, diagram, tabeller, symbol, formler og logiske resonnement. Å regne i matematikk utgjør en grunnstamme i matematikk. Det handler om problemløsning og utforsking som tar utgangspunkt i praktiske, dagligdagse situasjoner og matematiske problem. For å greie det må en kjenne godt til og mestre regneoperasjonene, ha evne til å bruke varierte strategier, gjøre overslag og vurdere hvor rimelige svarene er. Å bruke digitale verktøy i matematikk handler om å bruke slike verktøy til spill, utforsking, visualisering og publisering. Det handler også om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemidler til problemløsning, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med passende hjelpemidler, og være kritisk til kilder, analyser og resultat.

34-40 Kapittel A: Geometri 1 Uke Emne Kompetansemål (fra K06) Lærebokens mål/ Læringsmål Geometri Speiling om en linje Speiling om et punkt Dreining eller rotasjon Analysere, også digitalt, egenskaper Parallellforskyvning ved to- og tredimensjonale figurer og Formlike avbildninger anvende disse i Vinkelkonstruksjon og forbindelse med konstruksjoner og konstruksjon av figurer beregninger. Målestokk Utføre og begrunne geometriske Den pytagoreiske konstruksjoner og avbildninger med læresetning passer og linjal og andre Sirkel Hjelpemidler. Bruke formlikhet og Pytagoras setning i beregning av ukjente størrelser Tolke og lage arbeidstegninger og perspektivtegninger med flere forsvinningspunkter ved hjelp av ulike hjelpemidler. Bruke koordinater til å avbilde figurer og til å utforske egenskaper ved geometriske former. Utforske, eksperimentere og formulere logiske resonnementer ved hjelp av geometriske ideer og gjøre rede for geometriske forhold av særlig betydning innen teknologi, kunst og arkitektur. Gjøre overslag over og beregne lengde, omkrets, vinkel, areal, overflate, volum og tid, og bruke og endre målestokk. Metoder Læringsmåter Materiell Organisering Lærebok kap A side 8-92 Bruk av BISON v. Konkretiseringsmateriell oppstart av i form av mindre grupper. nyttkapittel. figurer, tegninger Kolonneskjema v. og ulike nettsider. Nærlesing. Letelesing. Vurdering Individuell karakter og prøver i 41 Høstferie

47-51 Tentamen 06.12.13 Kapittel C: Anvendt matematikk 42-46 Kapittel B: Tall og algebra Tall og algebra Behandle enkle algebraiske uttrykk, regne med parenteser og formler, og løse likninger, enkle likningssystemer og ulikheter av første grad. Utvikle, bruke og gjøre rede for metoder ved hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning tilknyttet de fire regneartene. Regne med brøk, utføre divisjon av brøker og foreklede brøksuttrykk. Bruke faktorer, potenser, kvadratrøtter og primtall i beregninger. Bruke tall og variabler i utforsking, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløsning i prosjekter med teknologi og design med og uten digitale hjelpemidler. få grunnleggende opplæring i regneark. Gjøre overslag over og beregne lengde, omkrets, vinkel, areal, overflate, volum og tid, og bruke og endre målestokk. Finne sannsyn (sannsynlighet) gjennom eksperimentering, simulering og beregning i dagligdagse sammenhenger og spill. Trekke sammen ledd Løse opp parenteser pluss og minus i parenteser Sammensatte uttrykk Brøk Den første kvadratsetningen Den andre kvadratsetningen Konjugatsetningen Polynomer Faktorisering ved hjelp av kvadratsetningene Vei, fart og tid Valuta Prosent og promille Excel Spill Kolonneskjema ABC-dugnad Bruk av BISON v. oppstart av nytt kapittel. Kolonneskjema v. Nærlesing. Letelesing Lærebok kap. B side 98-164 Lærebok kap C side 170-239 Datalogger og pc med programvare. Måleredskaper og stoppeklokke. Kortstokk og treninger. mindre grupper. mindre grupper. Innlevering på it'slearning

9 6-8 Start på kapittel E - Funksjoner 1-5 Kapittel D: Ligninger og ulikheter Tall og algebra sammenligne og regne om heltall, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform og uttrykke slike tall på varierte måter bruke faktorer, potenser, røtter og primtall i beregninger utvikle, bruke og gjøre rede for metoder ved hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning tilknyttet de fire regneartene behandle enkle algebraiske uttrykk, regne med parenteser og formler, og løse likninger, enkle likningssystemer og ulikheter av første grad sette opp enkle budsjetter og gjøre beregninger tilknyttet privatøkonomi bruke tall og variabler i utforsking, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløsning i prosjekter med teknologi og design med og uten digitale hjelpemidler Funksjoner lage, på papiret og digitalt, funksjoner som beskriver numeriske sammenhenger og praktiske situasjoner, tolke disse og oversette mellom ulike representasjoner av funksjoner identifisere og utnytte egenskapene til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og enkle kvadratiske funksjoner, og kjenne disse funksjonenes tilknytning til praktiske situasjoner Løsing av ligninger som har en ukjent Ligninger med to ukjente Grafisk løsning av ligninger med to ukjente Algebraisk løsning av ligninger med to ukjente Praktisk bruk av funksjoner og ligninger med to ukjente Ulikheter Grafisk løsning av ulikheter Lineære funksjoner Proporsjonale størrelser Å undersøke om to størrelser er proporsjonale Kvadratiske funksjoner Omvendt proporsjonalitet Bruk av BISON v. oppstart av nyttkapittel. Kolonneskjema v. Excell. Vinterferie Lærebok kap. D side 9-46 PC Lærebok kap E side 49-79 PC mindre grupper mindre grupper Innlevering på It'slearning

18-20 KapittelC Vei,fart + valuta Kapittel G - Repetisjon 16 13-15 Kapittel F Matematikk i mange sammenhenger 10-12 Fortsettelse på E - Funksjoner gjennomføre undersøkelser og bruke ulike databaser til å søke etter og analysere statistiske data, samt utvise kildekritikk ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetall, gjennomsnitt og variasjonsbredde, og presentere data med og uten digitale verktøy sette opp enkle budsjetter og gjøre beregninger tilknyttet privatøkonomi bruke tall og variabler i utforsking, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløsning i prosjekter med teknologi og design med og uten digitale hjelpemidler analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begreper Inntekt og skatt Utgifter Sparing og lån Sannsynlighet og kombinatorikk Ulike tallsystemer Eksempler på matematikk i kunst og arkitektur Bruk av BISON v. oppstart av nytt kapittel. Kolonneskjema v. Nærlesing. Letelesing Påskeferie Lærebok kap E side 49-79 PC mindre grupper Tall og algebra Grafer og funksjoner Geometri Matematikk i mange sammenhenger Statistikk Kombinatorikk

Uke 21 Eksamen 19. mai NB! Planen er kun veiledende, og det kan bli endringer underveis.