Utbyggingsområder for boliger Hordvikneset

Kilde Akustikk AS Rapport 4157-1 Utbyggingsområder for boliger Hordvikneset Støysonekart med vurderinger Foto fra taket på støperiet, mot sørvest. Vestlig del av utbyggingsområdene ses i bakgrunnen for Asplan Viak Bergen AS november 07

Rapport 4157-1 16 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss 2007-11-13 1 12253/20002439/D701362 Deres dato Arkiv Deres ref Bernt Heggøy bernt.heggoy@kilde.no (Tlf 930 16 574) 90068 TIL KOPI TIL Asplan Viak Bergen AS Boetablering AS v/ Svein Engelsen Postboks 2304, Solheimsviken Block Watne v/ Bjarne Mathiassen 5824 BERGEN Walde Bolig as v/ Jan Kvingedal Att.: Wiklund, Torhild Tittel Utbyggingsområder for boliger Hordvikneset Støysonekart med vurderinger Sammendrag Det er vurdert ekstern støy i planlagte utbyggingsområder for boliger på Hordvikneset. Vurderingen tar utgangspunkt i foreliggende målerapporter og nye kartlegginger av støy i området. Det er vist støysonekart for nattlig og døgnmidlet støy. Nødvendige avbøtende tiltak er skissert. Utarbeidet av Internkontroll (Faglig gjennomgang. Metodikk og forutsetninger. Språk og presentasjon) Bernt Heggøy (ansv.) bernt.heggoy@kilde.no (Tlf 930 16 574) Sigurd Solberg Sign. Sign. Rapportorginal med signaturer er arkivert hos Kilde Akustikk AS Denne rapporten skal kopieres komplett Utdrag kan benyttes etter skriftlig samtykke Kilde Akustikk AS - Voss Tvildesvegen 16D www.kilde.no Telefon 56 52 04 60 5700 Voss kilde@kilde.no Telefaks 56 52 04 79 NO 942 878 338 MVA

INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. STØYKRITERIER... 4 Støygrenser for eksisterende boliger rundt bedriftene... 4 Støygrenser for nye boliger... 4 Kommentarer... 6 3. FORUTSETNINGER DAGENS SITUASJON... 6 Områdebeskrivelse... 6 Støperiet... 6 Motorfabrikken... 7 Andre støykilder... 7 4. TIDLIGERE KARTLEGGINGER AV STØY... 8 Støperiet... 8 Motorfabrikken og støperiet... 8 5. VURDERT STØY I UTBYGGINGSOMRÅDENE... 8 Støysituasjonen ved eksisterende boliger. Resultat fra målinger 2007 5... 8 Beregningsforutsetninger... 8 Støysonekart rundt bedriftene... 10 Støy fra vegtrafikken langs Hordvikneset... 11 6. VURDERING... 11 Støy om natten, L night... 12 Døgnekvivalent støy, L den... 12 REFERANSER... 12 VEDLEGG... 14 A. Lydtekniske begreper... 15

1. INNLEDNING KILDE Akustikk AS har fått i oppdrag av Boetablering AS, Block Watne og Walde bolig as å vurdere støy fra Rolls Royce motorfabrikk og støperi ved planlagte utbyggingsområder for boliger på Hordvikneset. Som en del av oppdraget er det utført støymålinger i området om dagen den 13.8.2007, samt kveld og natt mellom 23. og 24. august 2007. Opplysninger om drift ved de to fabrikkene er gitt av Eivind Bondhus v/støperiet og Hans Aakre v/motorfabrikken. Vurderingen støtter seg også til flere andre støymålinger og utredninger i området de seinere årene. Forklaring til en del lydtekniske begreper er gitt i vedlegg A. 2. STØYKRITERIER Støygrenser for eksisterende boliger rundt bedriftene Støyen fra motorfabrikken og støperiet er regulert av retningslinjer for ekstern industristøy, TA-506 1. Følgende grenser gjelder ved nærmeste bolighus: Dag (06-18): L Aekv 50 db Kveld (18-22): L Aekv 45 db Natt (22-06): L Aekv 40 db Dersom støyen omfatter tydelige enkelttoner og/eller impulslyd, kan grenseverdiene gjøres 5 db strengere. Maksimalt støynivå om natten bør i tillegg ikke overskride ekvivalentnivået med mer enn 10 db. Disse støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra byggog anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Støygrenser for nye boliger Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 2 anbefaler at det blir vist to støysoner rundt viktige støykilder, en gul vurderingssone og en rød restriktiv sone. Sonene skal være et signal til utbyggere om at støy må være tema i planer for ny støyfølsom bebyggelse (boliger, fritidsboliger, skoler, barnehager, mv) i området. Yttergrensen for gul sone er identisk med anbefalt støygrense for støy ved bygging av nye boliger og ved etablering av ny støyende virksomhet. Støygrensene for industri er vist i tabell 1. Regelverket uttrykker støygrenser i tre ulike enheter, L den, L 5AF og L night. I denne saken er alle disse enhetene aktuelle. Rapport 4157-1 Side 4 av 16

Støy fra industriaktiviteten er preget av faste installasjoner som avgir jevn støy. Håndtering av råvarer utendørs og trafikk på uteområdene gir tidvis godt hørbar slagstøy men har likevel liten betydning for den totale støysituasjonen. Driften faller derfor ikke inn under kategorien industri med impulslyd (kriterier er gitt i veiledning til T- 1442). Det er dermed den minst strenge grensen for industri som gjelder (L den = 55 db). Tabell 1: Kriterier for soneinndeling fra T-1442. Alle tall oppgitt i db, frittfeltverdier. Bare vegtrafikk og industri er vist. Støysone Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Vegtrafikk 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Industri m/ impuls Industri u/impuls 50 L den 45 night 60 L 5AF 55 L den 45 night 60 L 5AF 60 L den 55 night 80 L 5AF 65 L den 55 night 80 L 5AF Ved bygging av nye boliger gjelder følgende anbefalte støygrenser, se tabell 2. Tabell 2: Anbefalte støygrenser ved etablering av ny støyende virksomhet eller bygging av nye boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager i T-1442. Alle tall oppgitt i db, frittfeltverdier. Støygrensene omfatter i utgangspunktet 7 ulike typer støy, men er her bare vist for industri. Grensen for industri er differensiert etter om støyen er impulsiv eller ikke. Støykilde Industri (ikkeimpulsiv støy) Industri (impulsiv støy) Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk (stue og soverom) L den Støynivå utenfor soverom, natt kl. 23 07 55 L den 45 L night, 60 L 5AF 50 L den 45 L night, 60 L 5AF TEK, plan- og bygningslovens tekniske forskrift, har i en egen standard NS8175 3 gitt grenser for tillatelig støy som kommer utenfra og belaster nye boliger. Statens vegvesen har også som målsetting å tilfredsstille disse kravene i eksisterende boliger der de bygger ny eller utvider eksisterende veg. Aktuelle krav: innendørs døgnekvivalent støynivå høyst L Aekv 30 db i oppholdsrom. Rapport 4157-1 Side 5 av 16

Kommentarer Ikke mer enn 10 overskridelser pr natt av maksimalt støynivå L Amaks 45 db i soverom. støynivå på uteplass skal ikke overstige nedre grenseverdi for gul sone i T-1442 (Med vegtrafikkstøy og industri uten impulslyd: L den =55 db) Grensene for industri uten impulsiv støy er betydelig mer lempelige i den nye T-1442 enn i den gamle TA-506. Dette gjelder både den døgnekvivalente grensen (L den ) og grensene for natt (L night og L 5AF ). For de nye boligfeltenes sin del er støynivåene fra bedriftene vurdert i forhold til grensene i T-1442 og NS 8175 fordi det er disse grensene som skal legges til grunn ved utbygging av nye boliger. Det vises for øvrig til nylig vedtatte bestemmelser i kommuneplan for Bergen 4. Forholdet til bedriftenes utslippsgrenser for støy (TA-506) må imidlertid også trekkes inn i vurderingene. Disse grensene gjelder ved eksisterende boliger - som i hovedsak er mer utsatt for støy enn de nye boligfeltene. Ettersom utslippsgrensene samtidig er strengere enn grensene i T-1442, skulle de nye boligfeltene i prinsippet kunne bygges uten mange støymessige bindinger. Men det har vist seg at Rolls Royce støperier pr. i dag ikke tilfredsstiller utslippsvilkårene for støy, og saken er dermed mer komplisert. 3. FORUTSETNINGER DAGENS SITUASJON Områdebeskrivelse Støperiet Figur 1 viser de tre utbyggingsområdene for boliger. Støperiet til Rolls Royce ligger i nord, motorfabrikken i nordvest. Terrenget stiger svakt fra sjøen og sørover. To bolighus i sør og to i nord ligger i avstand 70-100 m fra støperibygningen. For øvrig er det mulig utsatt boligbebyggelse i større avstander (> 100 m) fra støperiet både i øst, sør og nord. Motorfabrikken ligger 300 m eller mer fra mulig utsatt bebyggelse. All produksjon i støperiet foregår innendørs. Det er store vifteinstallasjoner på taket, filteranlegg på vestsiden, kjøleanlegg (tørrkjølere) og et nytt termisk gjenvinningsanlegg for sand i nord. Støy fra disse installasjonene er bestemmende for støynivåene. I de seinere årene har man gått over til full døgnkontinuerlig produksjon. Normal nattedrift innebærer i dag drift av alle hovedvifter på tak, innendørs støvfilter, kompressorer, filteranlegg, tørrkjølere (disse har begrenset drift ved lav utetemperatur) og punktavsug for smelteovner. Forsert ventilasjon fra ovnshall er avslått. Det er ikke utendørs trafikk med tunge kjøretøy. Alle porter til bygningen holdes lukket. BKK har en transformator med kjølevifter på nordsiden av bygningen. I dag- og kveldsperioden er det i tillegg utendørs trafikk med tunge kjøretøy utenfor anlegget. Portene til bygningen kan stå åpne. All forsert ventilasjon på tak er i drift. Bedriften har installert et termisk gjenvinningsanlegg for sand på nordsiden av bygningen. Anlegget er i drift dag og kveld. Rapport 4157-1 Side 6 av 16

Bedriften har også lagd et overbygg foran østre port til ovnshallen der råvarer kan tømmes og ligge under tak. Tømming skjer dag og ev. kveld. Det siste året har bedriften gjennomført en rekke støyreduserende tiltak. Dette arbeidet pågår fortsatt. 100 m Motorfabrikk Støperi Figur 1: De to bedriftene og utbyggingsområdene Motorfabrikken Typiske støykilder er diverse vifter, kompressorer og lignende. I tillegg foregår det tidvis prøvekjøring av nye og reparerte motorer. Slik prøvekjøring er antatt å være fabrikkens mest støyende aktivitet. Det er to ulike lokaler for slik prøvekjøring: Prøvestand og UPA. Disse ligger på nordsiden av fabrikken. Andre støykilder Hordvikneset på sørsiden av støperiet er atkomstveg til bedriftene. I dag arbeider det ca. 750 personer ved motorfabrikken. I tillegg nytter noen boliger denne vegen. Med utgangspunkt i dette antas døgntrafikken å være ÅDT 1.500-2.000 langs Hordvikneset ved utbyggingsområdene. Det er ikke andre bedrifter som avgir støy i området. Støy fra fjern vegtrafikk på hovedveger er hørbar. Det er noe flytrafikk og passerende båter på fjorden. Rapport 4157-1 Side 7 av 16

4. TIDLIGERE KARTLEGGINGER AV STØY Støperiet Støperiet skal i henhold til sin utslippstillatelse dokumentere støy fra driften. Det er gjennomført flere støymålinger siden anlegget stod ferdig i 1993. Men driftsforutsetningene har variert en del, driftsintensitet og driftsomfang er økt de siste årene, samtidig som det er kompensert med flere støyreduserende tiltak. Presentasjon av resultater fra støymålinger på -90 tallet vurderes derfor som lite relevante i dagens situasjon og det er valgt å legge til grunn de nyeste målingene fra 2007 5 og 2002 6. Viktige endringer de seinere år er omlegging til mer produksjon om natten, med påfølgende økt støy. Støysituasjonen dag og kveld har endret seg i retning av mindre støy som en følge av støyreduserende tiltak på viktige kilder. Motorfabrikken og støperiet I sammenheng med målingene i august 2007 er det utført supplerende støymålinger i utbyggingsområdene. Disse målingene omfatter både støperiet og motorfabrikken og utført om dagen den 13.8.2007, samt kveld og natt mellom 23. og 24. august 2007. En annen kartlegging av samlet støy fra motorfabrikken og støperiet ble gjennomført i 2002. 5. VURDERT STØY I UTBYGGINGSOMRÅDENE Støysituasjonen ved eksisterende boliger. Resultat fra målinger 2007 5 Pr. i dag tilfredsstiller ikke støperiet utslippstillatelsen for støy ved nærmeste bolig i sør. Grensen for natt overskrides med 6-8 db og kveld 3-5 db. Det er 3 db overskridelse for kveld ved nærmeste bolig i nord. Beregningsforutsetninger Bedriften er i henhold til utslippstillatelsen pålagt å følge utslippsvikårene for støy (men har anledning til å ta saken opp på nytt med forurensningsmyndighetene). Støy fra full produksjon om natten er pr. i dag den viktigste årsaken til overskridelsene ved den nærmeste bebyggelsen. Bedriften har pr. i dag ikke klarlagt om det er mulig å redusere støynivået om natten til 40, alternativt 45 db ved dagens nærmeste bolig i sør. En støyreduksjon ned til 45 db ville ha forbedret situasjonen betydelig og gjort det mulig å bygge ut store deler av områdene i sør uten bindinger i forhold til T-1442. En ytterligere støyreduksjon ned til 40 db krever meget omfattende tiltak, sannsynlig stans i nattedrift. I samsvar med et føre var prinsipp og at den framtidige støysituasjonen ikke skal undervurderes (ref. T-1442,) er det i denne rapporten funnet det riktig å ikke forskuttere effekten av mulig framtidig støyreduksjon. Rapport 4157-1 Side 8 av 16

Det er på den annen side vurdert som lite sannsynlig at den framtidige støybelastningen vil øke som følge av endringer eller utvidelser i produksjonen. Bedriften har arbeidet systematisk med støyreduksjon og setter strenge krav til støy fra nytt utstyr. På grunnlag av disse forutsetningene og de nevnte kartleggingene 2002 og 2007 er det gjennomført beregninger av støy i dagens situasjon fra Rolls Royce bedriftene. Beregningene er basert på målinger ved den nærmeste bebyggelsen og nær viktige kilder. Bidraget fra viktige kilder er også funnet ved å måle støyen med og uten drift av kildene. Beregningsresultatene er presentert som støysonekart. I gul støysone (L den 55-65 db og L night 45-55 db) kan støyfølsom bebyggelse oppføres dersom planutformingen gir tilfredsstillende støyforhold. Støyfølsom bebyggelse kan oppføres uten restriksjoner i områder med mindre støy enn dette. Støysonekartene er utarbeidet med hensikt å vise støysituasjonen mest mulig riktig i de foreslåtte utbyggingsområdene. Beregnet støy i andre områder har ikke samme nøyaktighet, dette gjelder særlig i områdene ved motorfabrikken, der støysituasjonen ikke er fullstendig kartlagt. Støyberegninger er utført med den standardiserte nordiske metoden for ekstern industristøy 7. Metoden forutsetter lydutbredelse som i svak medvind, der lyddempning fra vegetasjon og terreng blir svært begrenset. Alle beregninger er utført med i beregningsprogrammet NoMeS 8. I rapporten er det presentert utendørs støynivåer i 4 m høyde som vil være representativt for en midlere etasjehøyde i området eller en lav 2. etasjehøyde. Støysonene er beregnet på grunnlag av gjeldende digitalt kartverk i området Tabell 3 viser de støykildene som inngår i beregningene av støy fra støperiet og motorfabrikken. Tabell 3: Støykilder ved støperiet og motorfabrikken. Lydeffekt LWden og LWnight pr. utstyrstype nyttet i beregninger av støy i omgivelsene. Støperi Type støykilde Lydeffekt L Wden Lydeffekt L Wnight Støykilder tak (ventilasjon, etc.) 107 100 Filteranlegg ved vestvegg 113 106 Støykilder ved nordvegg (tørrkjølere, ventilasjon) 102 96 Termisk gjenvinningsanlegg ved nordvegg 100 0 Motorfabrikk Prøvestand og UPA (antatt mest støyende situasjon. Kjøring av to motorer. Åpen port UPA) 109 103 Motorfabrikken Støybidraget fra motorfabrikken blir med forutsetningene i tabell 3 uten betydning for støyen i de foreslåtte utbyggingsområdene. Udokumenterte målinger den 22.8.2007 ca. kl. 12.30 indikerer markert høyere verdier enn forventet ut fra beregninger i de nærmeste boligområdene ca. 500 m fra motorfabrikken. Denne dagen var det vind fra nord og dermed god lydutbredelse fra Rapport 4157-1 Side 9 av 16

motorfabrikken mot bebyggelsen. Motorfabrikken v/ Ove Marholm har opplyst at man denne dagen testkjørte en motor på 110 % og at eksosen gikk gjennom en defekt lyddemper. Lyddemperen skal være skiftet innen oktober 2007. Driftssituasjonen vurderes som ekstraordinær og legges ikke til grunn i beregningene. Støysonekart rundt bedriftene Figur 2 viser støysonekart for L den. Områder med L den 55-65 db ligger i vurderingssonen for støy. Støysone 65 db eller høyere ligger inne på tomteområdet til støperiet og er derfor ikke vist som en egen støysone. Figur 3 viser støysonekart for L night. Områder med L night 45-55 db ligger i vurderingssonen for støy. Det framgår at støysonen for L nignt er dimensjonerende, dvs. strekker seg lengst inn i utbyggingsområdene. Støysonene i områdene nær motorfabrikken er ikke beregnet. Figur 2. Beregnet døgnekvivalent støynivå Lden fra støperi og motorfabrikk i utbyggingsområder. Støysoner for Lden 50 db er angitt med heltrukket svart strek, Lden 55 db eller høyere som gul sone. Rød sone Lden 65 db eller høyere er ikke vist da denne ligger inne på bedriftsområdet. Støysonene i områdene nær motorfabrikken i vest er ikke beregnet. Beregningshøyde 4 m, frittfelt. Rapport 4157-1 Side 10 av 16

Figur 3. Beregnet ekvivalent støynivå Lnight fra støperi og motorfabrikk i utbyggingsområder. Støysonene i områdene nær motorfabrikken er ikke beregnet. Beregningshøyde 4 m, frittfelt. Støy fra vegtrafikken langs Hordvikneset Støygrensen for L den 55 db fra veg er tilfredsstilt ned til ca. 30 m fra senterlinje veg. I nordøstlig del av utbyggingsområdet til Block Watne vil vegtrafikken gi høyere L den nivåer enn bedriftene. I de øvrige delene av utbyggingsområdene har støy fra vegtrafikk liten betydning. Det er liten nattetrafikk langs vegen. Andre hovedveger i sør, bl.a. E39, ligger langt unna utbyggingsområdene og har liten betydning for støysituasjonen i utbyggingsområdene. 6. VURDERING Hovedproblemet i denne saken er støysituasjonen om natten. En støyreduksjon ned til 45 db om natten ville ha forbedret situasjonen betydelig og gjort det mulig å bygge ut store deler av områdene i sør uten bindinger i forhold til T-1442. En ytterligere støyreduksjon ned til støperiets utslippskrav på 40 db krever meget omfattende tiltak, sannsynlig stans i nattedrift. Rapport 4157-1 Side 11 av 16

I dagens situasjon og den antatte framtidige situasjonen ligger store deler av utbyggingsområdene i gul støysone og får støynivåer over anbefalt grense for nye boliger. Dersom anbefalte grenser skal kunne tilfredsstilles, er det nødvendig med avbøtende tiltak, særlig for å tilfredsstille støygrensene som gjelder om natten utenfor soverom. De avbøtende tiltakene skulle som nevnt i henhold til gjeldende utslippstillatelse omfattet bedriften (støperiet), men kan også innarbeides i planene for selve boligutbyggingen. Mulige tilpasninger i planene for boligutbyggingen I de mest utsatte delene av utbyggingsområdene vil også grensene for døgnekvivalent støy L den overskrides. Her må man også sikre at andre oppholdsrom og uteplasser blir skjermet. I sentrumsområder med krav til høy arealutnyttelse vil man normalt måtte gå inn på kompromisser 4 der man aksepterer mer støy på en støyutsatt fasade, men betinget av at leiligheten er gjennomgående mot et areal som ikke er støyutsatt. I andre områder med spredt, feltvis bebyggelse er slike kompromisser mindre aktuelle. I denne konkrete saken vil støysituasjonen bli særlig anstrengt i ev. ny randbebyggelse nord på utbyggingsområdene og som ikke får annen bebyggelse foran. Man nærmer seg her grensen for rød restriktiv støysone. Særlig vil ny bebyggelse nordvest på feltet til Walde Bolig AS være utsatt for støy fra de store filterinstallasjonene på vestsiden av støperiet (støyen overskrider bedriftens utslippsgrenser om natten). I disse områdene er det nødvendig med gode plangrep og effektive tiltak for å få en tilfredsstillende støysituasjon. Støy om natten, L night I de områdene der L night overstiger 45 db, er det nødvendig å vurdere restriksjoner i forhold til plassering av soverom. Dette kan gjøres ved å plassere soverom på skjermet side av bygningen, dvs. mot sør, eller sørge for at husfasader med soveromsvinduer er skjermet av annen bolig/bygning eller lokalt, bearbeidet terreng foran. Bebyggelse som har L night 40-45 db er også potensielt utsatt for noe støyplage fra bedriftene, men her er det ikke påkrevd med tiltak. Døgnekvivalent støy, L den Et mindre område nord på utbyggingsområdet har støynivåer over L den 55 db. Her bør man vurdere plasseringen av uteområdene og støyutsatte rom eller sørge for at husfasadene blir skjermet av annen type bygning eller lokalt, bearbeidet terreng foran. Bebyggelse som har L den 50-55 db er også potensielt utsatt for noe støyplage fra bedriftene, men her er det ikke påkrevd med tiltak. REFERANSER 1 Statens forurensningstilsyn. Retningslinjer for begrensning av støy fra industri m.v. TA-506, 1985 2 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T-1442. Miljøverndepartementet, 26.1.2005 3 NS 8175 Lydforhold i bygninger lydklasser for ulike bygningstyper. Standard Norge, 2.utgave 2005. Rapport 4157-1 Side 12 av 16

4 Kommuneplanens arealdel. Bestemmelser og retningslinjer. Kommuneplan for Bergen. Bystyrevedtak 25.06.2007 5 Ekstern støy fra støperi Hordvikneset. Målinger august 2007. Rapport 4131-1, utkast datert 3.9.2007. KILDE Akustikk AS 6 Rolls Royce Marine AS, motorfabrikken. Støy ved nabo. Rapport 1217, 2002. KILDE Akustikk AS. 7 Lydteknisk laboratorium. Environmental noise from industrial plants, general prediction report. Lyngby, 198 8 NoMeS versjon 4 inkl. databaser for støykilder. KILDE Akustikk AS, 2007 Rapport 4157-1 Side 13 av 16

VEDLEGG

VEDLEGG A. Lydtekniske begreper Begrep Notasjon Forklaring A-veid lydtrykknivå L A Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A. Strengt tatt er lydnivå den korrekte betegnelsen for alle db-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veid lydtrykknivå "Day-Evening-Night" A-veid lydtrykknivå "Night" L den L Aden L night A-veid ekvivalent lydtrykknivå med 10 db tillegg for lyd som opptrer om natten (kl 22-06) og 5 db tillegg lyd som opptrer om kvelden (kl 18-22). (L ADEN er praktisk talt det samme som Ekvivalent flystøynivå, EFN.) Beskrivelsen er vedtatt som generell indikator ved vurdering og kontroll av ekstern støy i EU. Til prognoseformål skal L ADEN beskrives for mottakerhøyde +4 m over terreng. L Aden skrives forenklet som L den Foreslått av EU som generell støybeskrivelse for nattlig støy: A-veiet ekvivalent lydtrykknivå for 8 timers nattperiode. Bakgrunnsstøy Støy fra andre kilder enn de som skal beskrives. Bakgrunnsstøy kan være naturlyder (vann, vind, dyr) eller støy fra annen aktivitet enn den som skal beskrives. Bakgrunnsstøy kan maskere den aktuelle støyen og gjøre det vanskelig å høre eller måle denne. Utendørs bakgrunnsstøynivå uttrykt som ekvivalentnivå over en kort periode uten lokal aktivitet, eller som et nivå som overskrides 95% av tiden - kan typisk ligge i området 20-50 dba utendørs, avhengig av forholdene og tid på døgnet. Ekvivalent lydtrykknivå L ekv,t Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et visst tidsintervall (T), f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger/fasader). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en retning i direkte linje fra lydkilden. Lydnivået fra en punktkilde reduseres med 6 db for hver dobling av avstand. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til Ved fasade eller På fasade. Lyd Trykkbølger i luften, dvs. (små) variasjoner omkring barometertrykket. Vanligvis menes trykkbølger innenfor det hørbare området (20Hz - 20kHz). Lydeffektnivå L w Mål for totalt avstrålt lydenergi fra en lydkilde. Angis i desibel i forhold til en referanseverdi på 10-12 W. Når lydeffektnivået er kjent kan man beregne lydnivået i en ønsket avstand fra kilden, f.eks. i nabobebyggelsen eller inne i et rom. For en lydkilde som står på hard mark og fordeler lyden likt i all retninger, kan lydeffektnivået (L w ) omregnes til lydtrykknivået (L p ) målt i en bestemt avstand (R) ved å bruke uttrykket: L w = L p + 20 log R + 8 db der R = avstand i meter. Ofte brukes A-veid lydeffektnivå, L WA. Lydnivå L A (L C ) Veid Lydtrykknivå, vanligvis med veiekurve A, men også med veiekurve C. Angis da med måleenhet dba eller dbc. Eks: Maksimalt lydnivå i dba er det samme som A-veid maksimalt lydtrykknivå. Et mål for opplevd lydstyrke i desibel. Lydtrykk P Trykkvariasjoner omkring barometertrykket. Måles som annet trykk i Pascal (Pa)=N/m 2. Øret kan oppfatte lydtrykk helt ned til 0,00002 Pa (høreterskel). Ved lydtrykk på 20 Pa kjenner vi fysisk Rapport 4157-1 Side 15 av 16

VEDLEGG Begrep Notasjon Forklaring smerte i øret (smerteterskel). Atmosfæretrykket er ca. 100.000 Pa. (Tilsvarer 194 db!) Lydtrykknivå L p Lydtrykket (P) angitt i desibel som er en logaritmisk beskrivelse i forhold til en referanseverdi på 0.00002 Pa. Beskrivelsen i desibel er introdusert delvis av praktiske hensyn: ellers hadde en fått et upraktisk stort spenn i verdier, og delvis fordi det samsvarer godt med ørets følsomhet. Høreterskelen 0.00002 Pa tilsvarer 0 db, smerteterskelen 20 Pa tilsvarer 120 db. Lydtrykknivået kan angis med ulike veiefiltre og kalles da gjerne Lydnivå: Lydtrykknivå (løpende) angis med ulike tidskonstanter (midlingstider): Lydtrykknivå over en tidsperiode kan angis som en integrert verdi, en maksimal verdi, og statistisk fordelte verdier: Maksimalt lydtrykknivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for lyd med varierende styrke. L maks er svært følsomt for hvordan det defineres: hvilken tidskonstant som skal brukes og hvilke topper som skal tas med. For å ha entydige forhold - ikke avhengig av skjønn hos den som vurderer saken - bør en overveie å bruke faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1% av tiden (se prosentnivåer). Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av de mest støyende passeringene av tunge kjøretøy, med 5% som tilrådd verdi. Brukes der hvor støyhendelsene kommer fra en type kilder. Maksimalt støynivå L 5AF A-veid nivå målt med tidskonstant F (FAST) som overskrides av 5% av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Støy Uønsket lyd. Mer omfattende: lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon (signal). Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lyd (som maksimalt og ekvivalent lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet 2000-4000 Hz og demper basslyd. Rapport 4157-1 Side 16 av 16