Gassgrøft, utførelse Generelt. Grøftene skal utføres som beskrevet i Gassledning - prinsippskisse for grøft. Denne beskrivelsen samsvarer med NS 3420-H og Den norske Plastrørgruppens (DnP) Leggeanvisning plastrør (DnP), med unntak av at beskyttelseslaget og fundamentet kan ha en minimumstykkelse på 100 mm. I noen tilfeller kan det være aktuelt å benytte en alternativ utførelse av grøften. I slike tilfeller skal dette være avklart på forhånd, og utførelsen skal samsvare med NS 3420-H og DnP. Grøftedybden(m) og overdekningen(j) blir spesifisert for hvert prosjekt, kfr. figur. Grøften skal graves med betryggende sikkerhet mot ras og utglidninger. Grøftens sidekanter skal ha en helling som er tilpasset jordens holdfasthet og grunnvannsforhold, forekommende belastninger samt øvrige forhold som kan ha betydning for ras sikkerheten. Normalt skal stabilitetssikkerheten være 1.5 og dimensjonerende trafikklast 10 kn/m2. Ved graving av grøften skal det ikke lagres masser/stein langs grøftekanten på en slik måte at de kan rase ned i grøften og skade gassrøret. Grøftebunnen. Grøftebunnen (i) skal rettes opp i rørets lengderetning. Dersom det er stor fare for lokale setninger, skal det skiftes masse og/eller grøftebunnen komprimeres. Graveentreprenør er ansvarlig for å varsle dersom det er behov for masseutskiftning av grøftebunn. Dersom grøftebunnen består av bløte masser eller det av andre grunner er fare for massetransport inn eller ut av ledningssonen, skal det legges fiberduk før nye masser tilføres. Utleggingen skjer etter avtale. Fiberduken skal være av bruksklasse III. Der grøftebunnen går over fra meget faste til mindre faste masser skal det være utjevning i overgangen mellom de forskjellige underlagene. Se DnP's Leggeanvisning plastrør (DnP) for nærmere beskrivelse. Dersom massene ikke har tilstrekkelig bæreevne, må det foretas masseutskiftninger. Fundamenter. Røret skal hvile på fundamentet i hele sin lengde. Nedre fundamentet (h) skal være minst 100 mm tykt og ha en bredde på minst rørdiameteren + 200 mm. Øvre fundament (g) skal legges godt inntil rørets nedre kvartsirkel. Tykkelsen bestemmes av røret diameter. I siden skal være minst 100 mm på hver side av røret. Det er normalt å utføre dette ved håndspading av masse under rørets nedre kvartsirkel. Ved graving i telefarlige masser vinterstid er det meget viktig at det ikke går tele i bakken under og på siden av det fremtidige fundamentet. Fundamenter skal normalt være av pukk 4-16 med for gassrør og trekkerør for fiber. Dersom rørene legges i vei eller andre steder med tung belastning, skal det utføres lett komprimering som tilsvarer 1 gjennomgang med tett fottråkking. På andre steder er det ingen krav til komprimering av pukk 4-16 mm. Dersom det legges el-kabler sammen med gassrør skal det som standard benyttes masse 4-8mm. Ved bruk av denne massen skal det utføres lett komprimering tilsvarende 1 gjennomgang med tett fottråkking. Bruk av stedelige masser i fundamenter. Noen steder ligger forholdene til rette for bruk av stedlige masser i fundamentet som for eksempel der man har morenesand. Dette skal i så tilfelle være beskrevet i prosjektunderlaget. Der man velger slike løsninger, må man ta hensyn til komprimering og fare for utvasking av fundament. Komprimering og massetyper skal være iht. kravene i NS 3420-H og DnP's massene graves opp og komprimeres. Leggeanvisning plastrør (DnP). Det forutsettes i alle tilfeller at Dersom det er fare for vannføring i grøften, må kornstørrelse mindre enn 4 mm unngås og det skal vurderes bruk av fiberduk. Finstoff kan vaskes ut og føre til setninger. Ved fare for vann i grøften under utlegging av rør, skal grøften/nedre fundament være slik at rørene ikke blir tilsmusset før skjøting. Under spesielt gunstige forhold der grøften består av friksjonsmasser med kornstørrelse inntil 22 mm, kan rørene legges direkte på avrettet grøftebunn. Prosjektleder skal ta avgjørelse om dette er mulig. Sidefylling og beskyttelseslag. Det skal benyttes den samme massen og komprimering i sidefyllingen og beskyttelseslaget som i fundamentet. Sidefyllingsmassen kan legges ut med gravemaskin langs røret fra lavest mulig høyde. Det er viktig at massen legges slik at den ikke forskyver rør eller kabler i grøften. Sidefyllingen skal som øvre fundament dekke 100 mm på hver side av røret.
Beskyttelseslaget skal ha minst samme bredde som nedre fundament og skal være minst 100 mm tykt. Dersom det ligger ledninger i flere plan, skal hele ledningssonen bestå av samme masse. Gjenfylling over ledningssonen. Ved gjenfyllingen av veier og plasser skal vei-eiers krav følges, men massetype og komprimering som gjelder for gassrørene kan ikke fravikes. Utenfor veier og plasser kan andre stedlige masser brukes, men kravene i NS 3420-H og DnP's (DnP) for plastrør skal følges. Leggeanvisning plastrør Gjenfyllingsmasser må ikke innholde stein som er større enn 1/3 av overdekningen, eller 2/3 av lagtykkelsen når massen komprimeres. Stein som er større enn 200 mm skal ikke brukes i gjenfyllingen. Overdekning. Ledninger i bakke skal ha følgende minste overdekning (topp rør - ferdig terreng): minimum 1,0 m overdekning, likevel kan en ha: minimum 0,8 m i gate i villaområde eller tilsvarende, og minimum 0,6 m i grøntområde eller tomteområde, også på sykkel- og gangstier. I jordbruksområder skal overdekningen være minimum 1,0 meter. Overdekningen må ikke i noen tilfeller overstige 3 meter. Overdekningen regnes fra ledningens høyeste punkt. OBS! Ved anboring er høyeste punkt topp anboring. Når ledning passerer hinder i bakken som for eksempel rør, kabler, eller kulvert, kan den være lagt med mindre overdekning. Der ledningen kommer opp av bakken, dvs. ved mindre enn 0,6 m overdekning, anses den ikke lenger å ligge i bakken, noe som f.eks. betyr at materialet må være tilpasset utendørstemperatur. Rørene må i slike tilfeller være utstyrt med ytterligere beskyttelse mot ytre påvirkning og Gassansvarlig skal godkjenne denne typen løsninger. Det er normalt å benytte beskyttelsesplater i slike tilfeller. Minste tillatte avstand til andre anlegg. Avstanden mellom gassledning i bakken og annen parallellagt ledning eller bygningsdel i bakke skal være minst: Minst tillatte avstand (m) Parallelleging Annen gassledning 0,3 0,1 Vannledning 0,3 *8) 0,1 Minste tillatte avstand (m) Kryssing Avløpsledning, med fall 1,0 *2) 1,0 *3) Trykkavløpsledning, gasstett avløpsledning med fall Lavspenningskabel < 1,0 kv, telekabel 0,3 0,1 0,3 0,3 *1) Høyspenningskabel 1,0 kv 0,5 0,5 *1) Fjernvarmeledning 1,0 *2, 6) 1,0 *2, 6) Kabelkanal, kabelbeskyttelsesrør, kanalisering *7) 1,0 *2) 1,0 *3) Olje- og bensinledning 3,0 *2) 1,0 *2) Olje- og bensintank i bakke 3,0 3,0 Høyspenningsledning (luftledning) *4) 2,0 *5) Trekkerør for fiber 0,3 *9) 0,1 Kummer 1,0 *2) 1,0 *2) 1) Avstanden kan reduseres til 0,1 meter dersom det legges varmeisolerende materiale mellom ledningene. Det varmeisolerende materialet skal ha en minimums tykkelse på 0,1 meter. 2) Hvis enten gassledning(er) eller parallelle / kryssende ledning(er) er forlagt i beskyttelsesrør kan avstanden reduseres til 0,3 m. Avstanden mellom endene på beskyttelsesrøret/-kappen og ledningen må imidlertid være i henhold til tabell. 3) Hvis enten gassledning(er) eller kryssende ledning(er) er forlagt i/med heltrukket, gasstett beskyttelsesrør/-kappe kan avstanden reduseres til 0,1 m. Avstanden mellom endene på beskyttelsesrøret/-kappen og ledningen må i midlertidig være i henhold til tabell. 4) Parallell-legging avgjøres fra gang til gang i samråd med el-distributør.
5) Ved kryssing mellom høyspenningsledninger og gassledning må avstanden mellom stolpe og gassledning av stål minimum være 10 m ved spenning høyere enn lik 110kV, og minimum 2m ved lavere spenning enn 110 kv 6) Ved parallell føring med fjernvamrmeledninger kan man i samråd med Fjv-eier avgjøre om redusering til avstand til 0,3 meter fra fjernvarmerør. 7) Med kanalisering refereres det til sammenhengende kanaler (plastrør, betong, eller lignende) mellom eller til kabelbrønner og lignende anlegg under bakken. 8) De fleste kommuner har et internt krav om at avstanden mellom gassledningen og VA ledningen skal være minimum 1,0 meter. For stikkledninger praktiseres 0,3 meter. 9) I spesielle tilfeller og dersom dette avtales med Lyse Gass kan trekkerøret legges 0,1 meter fra gassledningen. (rør for fiber) 10 Minste tillatte avstand til enheter over bakken - restriksjoner rundt gasstraseene. Generelt rundt gasstraséen gjelder Restriksjoner rundt 4 og 10 bars gassledninger. Spesielle forhold som krever ekstra bekyttelse. Der kravene til fundament og masser avvikes, må det benyttes beskyttelsesrør eller rør med PP belegg benyttes. Dette skal vurderes av Prosjektleder. Fundamentene skal i alle tilfeller være stabile og massen må danne et jevn trykk rundt røret. Rørene må ikke skades eller deformeres av de massene som brukes. I grøfter med PP-rør kan stedlig masse med steiner opptil 63 mm legges direkte mot røret, forutsatt at de ikke har skarpe kanter som kan skade røret. Når gassrøret skal trekkes inn i andre rør bør disse rørene være 100 mm større enn gassrøret. For trekkinger mindre enn 6 meter kan trekkerørene være mindre. Hensikten er at det skal være enkelt å trekke gassrøret skadefritt inn i det andre røret. Hvor mye større røret skal være enn gassrøret bestemmes av lengde og krumning på røret det skal trekkes i. Dersom det allerede ligger et trekkerør som man tror det kan være mulig å trekke i, så prøvetrekkes det før det eventuelt graves opp. Gassledning av PE materiale med beskyttelsesrør skal ha støtte- eller sentreringsenhet i røret. I endene skal sentreringen utføres med Rocwoll. Ledningene skal legges slik at skadelige påkjenninger ikke oppstår. Dette betyr bla at ved legging i store rør, må gassrøret sikres mot bevegelse som følge av for eksempel grunnvannstanden. Beskyttelses rør skal være gasstett, være tett mot ledninger og gulv (eller tilsvarende) i den enden som ender i bygningen og de skal begynne minst 1 meter utenfor grunnmuren. Trekkerør for fiber kan legges i samme masse som beskyttelsesrør og rør med PP belegg. Ved legging av gassledning gjennom kulverter og kummer skal disse legges i beskyttelsesrør. Beskyttelsesrøret skal trekkes minst 1 meter utenfor ytterkant av kulvert/kom. Hvis ledning krysser jernbanespor eller legges innefor sporområde, må dette avklares med jernbaneverket og grunneier. Ved kryssing av jernbane og kulverter med transportgang gjelder egne regler og driftsansvarlig gass skal kontaktes i slike tilfeller. Ved kryssing av vei legges det alltid beskyttelsesrør i riks og fylkesveier. I kommunale veier gjelder krav fra vei eier, men i sterkt trafikkerte kommunale veier skal det normalt legges beskyttelsesrør alt. trykkavlastningeplater. Ledninger som passerer vassdrag skal være beskyttet mot forskyvning og setninger. Ledningen skal være beskyttet mot å flyte opp, for eksempel med vekter. Man må ta spesielt hensyn til variasjoner i vannstand og vannhastighet, til isforhold og erosjonsfarer. Ved kryssing av elver skal det benyttes beskyttelses rør. For kryssing av vann og havstrekninger skal Gassdistributør beslutte om det skal monteres ventil på hver side av kryssingen.
små murer TEKNISK NORM, UTOMHUSANLEGG TIME KOMMUNE små murer Dersom ikke annet er angitt, gjelder de til enhver tid siste utgaver av normalbestemmelser i NS 3420 normalprofil: Tørrmur og murt mur i terreng. H <0,6 m, telefarlig grunn (ved H >0,6 m legges inn markisolering jf. produsentens anvisning) dosering 10% vekstjord vekstjord belegg fiberduk drenerende masser, T1 30 cm under mur drenering (evt.) Evt. markisolasjon, ekstrudert polestyren Seksjon Park Idrett Kirke Side 5 Utarbeidet av Jan O. Haugen
kanter TEKNISK NORM, UTOMHUSANLEGG TIME KOMMUNE kanter Dersom ikke annet er angitt, gjelder de til enhver tid siste utgave av normalbestemmelser i NS 3420, k 23 PRINSIPPSNITT, KANTSTEIN TOLERANSER jf. Tabell K 23.1:1 toleranseklasse 3 1. PARKKANTSTEIN - GRANITTKANTSTEIN, EVT. MED FAS, PÅ TRAFIKKERTE AREALER 2. VANLIG BETONGKANTSTEIN 10 cm vis 5-7 cm fra topp stein til betongbakfyll 5-7 cm fra topp stein til betongbakfyll Bakfylles med bløt betong, slump >10. - brettstrykes Belegg / Asfalt 12 cm vis Bakfylles m bløt betong, slump > 10. - brettstrykes Belegg, evt. asfalt fundamentering og skulderbredde, jf. veistandard betong, C-35, jordfuktig lagtykkelse betong under stein : 80 mm. lagtykkelse betong under stein: 80 mm. betong, C-35, jordfuktig 3. STORGATESTEIN fundamentering og skulderbredde, jf. veistandard alternativt skråstilt stein 5 cm vis betong, C-35, jordfuktig lagtykkelse betong under stein : 80 mm. 4. LIMT BETONGKANTSTEIN (Kun unntaksvis benyttes limt kantstein) asfalt, 30 cm bak stein ASFALT ASFALT 5. OPPRISS, FUGER Fuger ca 20 mm, inntrukket ca 10 mm, betong c 35 fundamentering og skulderbredde, jf. veistandard Seksjon Park Idrett Kirke Side 4
rabatter PRINSIPPSKISSER: RABATTER MED VEGETASJON. bredde: prinsippsnitt SMALE RABATTER < 1m Grasdekke hvis bredde 0,9m, ellers fast dekke planskisse: evt. grasdekke el. blomstereng vei gangvei osv. vekstjord jf. standard-gatemiljø MIDD. BREDDE, 1-2m gras: 1,5 / 2m ok. Hvis trær: små, nøysomme, smale trær, og bunndekke av busker tett plantedekke, nøysom, tørkesterk skilt/stolpe-plassering, fortrinnsvis i belegg/kuppelstein alt. grasbakke, plen el. blomstereng (1,5m - ok., unngå skilt/master hvis mulig) vei gangvei vei gangvei fundament eks. 12 cm dekkbark 20-60 fundament vekstjord jf. standard-gatemiljø vekstjord jf. standard-gatemiljø Rabatter med gras skal anlegges med 5% overhøyde Overhøyde anlegges med jevn, kurvet stigning fra kantstein til rabattens midtpunkt BREDE RABATTER >2m maks 3,5m - ideelt hvis gras gras eller busker vei Hvis trær; tilpassa bredde, salttolerante, nøysomme Stammevern hvis grasdekke: splitta drensrør + bark/flis min. bredde, 1.2m gangvei vekstjord jf. standard-gatemiljø Side 5 Utarbeidet av Jan O. Haugen