Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Like dokumenter
Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Utlegging av gytegrus i Lilleelva i Porsgrunn kommune i 2013

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

Lenaelva. Område og metoder

Dokka-Etna (Nordre Land)

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking

Trondheim Omland Fiskeadministrasjon. Tilstandsundersøkelse i Tangstadelva Vegard Ambjørndalen & Hans Mack Berger

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014

Dokka-Etna BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie

Lenavassdraget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie

Kartlegging og klassifisering av Lilleelva/Leirkup i Telemark 2014

Hunnselva (Vestre Toten)

Årsrapport 2013 fra vannområdene i vannregion Vest-Viken Frist for rapportering til VRM 1. mai 2014 kopi til ansvarlig FK.

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Våla BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking 2016

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hemsil i 2016 og 2017

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2016 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport El-fiske

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015

Overvåking av Kvernåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Notat nr Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August En undersøkelse utført av

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2017

Sak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

Bekkeundersøkelser Inderøy kommune Status 2017

Kartlegging av Åsdalsåa i Gvarv kommune i Telemark 2016

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

Gudbrandsdalslågen BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Lågen v/langteinlaget

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

Bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden i nedre del av Heddøla

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2016

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka

Elfiske etter karpe i Heivannet i Siljan kommune ved bruk av elfiskebåt. Sesongen 2018

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk

Elfiske i utvalgte sjøørretbekker i Vannområde Orkla. September 2016 Thomas Ruud & Rune Krogdahl

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2018

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Trøndelag og Møre & Romsdal våren 2018 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2651

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera Telemark 2016

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

NINA Minirapport 139. Etablering av gyteområder for sjøørret og laks i Gråelva i Stjørdal, Nord- Trøndelag Effekter på fisketetthet seks år etter

Pilotovervåkning av fiskebestanden i deltaområde i Krøderen og nedre del av Hallingdalselva

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2019

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak.

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune

Prøvefiske med el-apparat i Skjørdalsbekken, Verdal kommune, september 2018

Kartlegging av fiskesamfunnet i deler av Siljanvassdraget i Siljan kommune ved bruk av elfiskebåt

Kartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag.

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2015

Rapport fra el-fiske i Sellikbekken og forslag til tiltak

Kontroll av yngeloverlevelse 2008

Laksunger utenom strykområdene i Numedalslågen

MILJØVERNAVDELINGEN. Lågen v/langteinlaget. Foto: Erik Friele Lie. Gudbrandsdalslågen. Overvåking

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy

NOTAT 22. november 2016

FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015

Rapport Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Undersøkelser av gyte- og oppvekstområder for aure i Lågen og Otta med sidevassdrag:

Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012

Fiske og forvaltning av Gjersjøelva 2016

NINA Minirapport 177. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth

Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Vestfoldbanen (Drammen) Larvik Nykirke Barkåker Forundersøkelse av fisk i bekker som kan påvirkes av anleggsarbeid, 2018

Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk

Rådgivende Biologer AS

OPPDRAGSLEDER. Lars Erik Andersen OPPRETTET AV. Lars Erik Andersen. Tiltak for elvemusling i Langvasselva og Bruelva Etterundersøkelser 2015

Edelkreps i Nitelvavassdraget. Av Pål Sindre Svae, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold

RAPPORT NTE ENERGI AS. Temperatur og ungfisk i Åbjøravassdraget i 2016

Skien Grenlandsfjordene - Årsrapport 2014

Overvåkning av ørret og ørekyt i Hallingdalselva i perioden 2014 til 2017

Rapport Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Transkript:

Minirapport NP 3-2013 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 1; 2013 Skien, 13.12.2013 Lars Tormodsgard

Side 2 av 13 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse... 4 Elfiske... 4 Yngeltetthet... 4 3.0 Resultat... 5 Soner... 7 Sone 1, Slottsbru... 7 Sone 2, oppstrøm ras... 7 Sone3, nedstrøm Aaltved bru... 7 Yngeltetthet... 9 Sone 1, Slottsbru... 9 Sone 2, oppstrøm ras... 10 Sone3, nedstrøm Aaltved bru... 11 4.0 Vurdering... 12 Referanser... 13

Side 3 av 13 1.0 Innledning Lilleelva/Leirkup er en anadrom elv og ligger i Skien og Porsgrunn kommune i Telemark. Lilleelva går fra Børsjesjø til Skienselva. Elva med sidebekker har en lang tilgjengelig anadrom strekning, og har et stort potensial med hensyn til rekruttering av både sjøørret og laks. Overvåkningen vil kunne brukes som delunderlag for vurdering av Lilleelvas betydning for reproduksjon av laks og sjøørret i Grenlandsområdet. På oppdrag Fylkesmannen i Telemark/Vannområde Skien Grenland ble det bestilt en overvåking av yngeltetthet i Lilleelva på to lokaliteter. Overvåkningen er en effektundersøkelse av gytegrusutlegging høsten 2013 samt en tilleggslokalitet oppstrøms tiltaket. Årets overvåkning beskriver yngeltetthet før utførte tiltak i 2013, og brukes som referansepunkt ved eventuelle fremtidig overvåkning av samme lokaliteter. Lokalitetene er kartfestet ved bruk av GPS. Yngeltetthet ble registrert ved bruk av elektrisk bærbart elfiskeapparat. Rundt Børsesjøvassdraget drives det intensivt jordbruk og vannforekomstene er satt i dårlig økologisk tilstand på grunn av for høye fosforverdier. For å redusere avrenningen fra dyrket mark, er det iverksatt tiltak som medfører at jorda drives annerledes, som f.eks. utsette jordarbeidingen om høsten, slik at åkeren overvintrer i stubb og derved beskytter mot erosjon. I tillegg til avrenning fra jordbruket består mye av omkringliggende masser langs Lilleelva av finpartiklet erosjonsutsatte masser. Elveløpet er under stadig endring og små og store leirras er ikke uvanlig. Vannet i Lilleelva er i lengere perioder tilslammet, og transport og sedimentering av finpartikler bidrar negativt for rekrutteringen av anadrom fisk i Lilleelva. Det er ikke foretatt en bonitering av egnet gytesubstrat i elva, men dette er høyst sannsynlig begrenset. Tilslamming og sammenkitting av gytegrus gjør at den ikke er egnet og tilgjengelig for fisken, og mye av rekrutteringen foregår trolig på sidebekker til Lilleelva. Skien, 10.12.2013 Lars Tormodsgard

Side 4 av 13 2.0 Metode Soneutvelgelse Undersøkelsen hadde som formål blant annet å overvåke fremtidig effekt utleggelse av gytegrus. To av prøvelokalitetene ble plassert direkte oppstrøms nylig utlagt gytegrus ved Slottsbru og ved ras mellom Slottsbru og Aaltvedt bru. Da lokalitet mellom Slottsbru og Aaltvedt ga liten fangst, (en overfisking) ble det vurdert som riktig å innlemme en lokalitet til i tillegg til de to som var bestilt. Denne ble valgt på nedstrøms side av Aaltvedt bru Elfiske Prøvelokalitetene ble undersøkt ved hjelp av el-fiskeapparat for å påvise og beregne hvor stor rekruttering vi har. Elfiske ble utført med to personer, en som var utstyrt med elfiskeapparat og håv og en person med kun hov. I tillegg til lengdemåling ble det utført registrering av art Yngeltetthet Prøvelokalitetene ble undersøkt ved hjelp av el-fiskeapparat for å påvise og beregne hvor stor rekruttering vi har. El-fiskeapparatet er konstruert av Ing. S. Paulsen og har fire spenningsnivåer og justering for om det fiskes på stor eller liten fisk. El-fiske blir utført med tre overfiskinger av et areal på 100 m 2. Alle fisker som lar seg fange, blir tatt opp og lengdemålt, før de slippes ut igjen etter endt el-fiske. Yngeltetthet pr 100 m 2 blir beregnet ved hjelp av metoden for gjentatte uttak (Zippin 1958). Formelen som ble benyttet er beskrevet av Bohlin et al. (1989): y = Tetthet T = totalt antall fisk fanget C1 = antall fisk fanget første runde C3 = antall fisk fanget tredje runde Det ble også gjort en kort vurdering av lokalitetens egnethet med hensyn til egnet gytesubstrat og som oppvekstområde for yngel.

Side 5 av 13 3.0 Resultat Elfisket ble utført 18.10 og 21.11. Kravet til sikt og ikke for stor vannføring var styrende for valg av datoer høsten 2013. Sonene fremgår av karter under og vil være egnet for gjentagende overvåking i fremtiden. Fangsten i sone 2 var lav, og det ble fisket på et mye større areal en det som vil være hensiktsmessig ved fremtidig overvåking. Sonen bør da være ca. 100 m 2 og lokaliseres på den sørlige del av det som ble elfisket i årets undersøkelse. Under elfisket ble det fanget yngel av ørret og laks, gytevandrere av ørret samt en mindre gjedde. Kart 3.1 viser sone 1 og 2 i Lilleelva

Side 6 av 13 Kart 3.1 viser sone 3 i Lilleelva

Side 7 av 13 Soner Sone 1, Slottsbru På nedstrøms side av Slottsbru er det et markant strømbrekk. Sonen strekker seg fra noen meter nedstrøms dette og opp til brufundament. Sonen omfatter også areal der gytegrusen ble utlagt høsten 2013. Vannet har relativt god fart, men i kantene er det på enkeltpartier noe grøvre stein og strømsvake partier. På strekningen er det arealer med noe skjul for 0+. Sonen er på partier relativt dyp 0,3-0,5 meter, og det kreves at vannføringen er liten på undersøkelsestidspunkt hvis en skal få høy fangbarhet med hensyn til sikt. Sone 2, oppstrøms ras Sonen er lokalisert på oppstrøms side av raset der gytegrusen ble utlagt. Sonen er preget av finpartiklet og lite egnet gytesubstrat. På strømbrekk i elvesving er det noe steinmateriale. Flere partier med dybde 0.5-1 meter. Ved årets undersøkelse ble er betydelig større areal enn det som er hensiktsmessig ved fremtidig overvåkning overfisket pga svært lav fangst. Sonen ble kun avfisket en gang da fangsten var så lav at det ikke var hensiktsmessig med ytterligere overfiskinger. Sonens lokalisering er valgt pga. at en kan anta at en eventuell økt rekruttering som følge av gytegrusutlegging på nedstrøms side vil avspeile seg med økt yngeltetthet. Sonen inneholder områder som oppfattes som egnete oppvekstområder. Sone3, nedstrøms Aaltved bru Sonen er lokalisert på nedstrøms side av Aaltvedt bru. Vekselsvis rasktflytende partier og dypere bakevjer. Substratet består av partier med finpartikler, men også partier med grusmateriale. Grusmaterialet fremstår som noe tilslammet og sammenkittet, men trolig er partier egnet for gyting. På oppstrøms side av brufundament kommer det inn en liten sidebekk der yngeltettheten er høy. Sonen får trolig tilførsel av fisk som slipper seg ut fra bekken pga lav vannføring og eventuell høy næringskonkurranse. I dypere parter på sonen ble det gjort fangst av gatevandrere.

Side 8 av 13 Bilde 3.1: Gjedde på 85 mm fanget under elfiske på sone 3 høsten 2013 Bilde 3.2: Ørret 0+ fanget på sone 3 høsten 2013

Side 9 av 13 Yngeltetthet Sone 1, Slottsbru Tre overfiskinger ga en samlet beregnet yngeltetthet for ørret og laks på 9,8 fisk pr 100 m 2 Tabell 1: Resultat av tre overfiskinger elektrisk fiskeapparat på sone 2 i Lilleelva, 21. november 2013. Ved siste overfisking ble det observert 2 stk mindre fisker, disse er oppført med stjerne og er skjønnsmessig fordelt på art. I tabellen er fiskene oppført med art, lengde i millimeter samt fordelt på omgang fanget. Ørret 1 Ørret 2 Ørret 3 Laks 1 Laks 2 Laks 3 Gjedde 1 Gjedde 2 Gjedde 3 (Ø) (Ø) (Ø) (L) (L) (L) (G) (G) (G) 115 113 * 110 * 75 115 85 75 4 1 1 2 0 1 0 0 0 Areal av overfisket(m 2 ) 80 Zippin T= 6 Zippin T= 3 Zippin T= 0 c1= 4 c1= 2 c1= 0 c3= 1 c3= 1 c3= 0 Tetthet Ø Y= 6,4 Tetthet L Y= 3,4 Tetthet G Y= 0 Tetthet Ø 100 m 2 Y= 8,0 Tetthet L 100 m 2 Y= 4,3 Tetthet G 100 m 2 Y= 0 Sum tetthet alle arter 100 m 2 12,3

Side 10 av 13 Sone 2, oppstrøm ras På sonen ble det kun gjort fangst av 2 stk. lakseyngel samt en ørret gytevandrer sett på 30-35 cm. Elfikset ble utført den 18. oktober 2013. Laksene hadde en lengde på henholdsvis 124 og 130 mm Bilde 3.3: 2 stk lakseyngel fanget på sone 2 høsten 2013

Side 11 av 13 Sone3, nedstrøm Aaltved bru God fangst av ørret og laks i flere årsklasser. Det ble også gjort fangst av 6-7 gytevandrere av ørret i lengdeintervaller 250-470 millimeter. I tillegg ble det gjort fangst av en gjeddeyngel med lengde 85 mm. Samlet yngeltetthet for ørret og laks er beregnet til 54,7 fisk pr 100 m 2 Tabell 2: Resultat av tre overfiskinger elektrisk fiskeapparat på sone 3 i Lilleelva, 18. oktober 2013. Ved siste overfisking ble det observert 3 stk mindre fisker, disse er oppført med stjerne og er skjønnsmessig fordelt på art. I tabellen er fiskene oppført på art, lengde i millimeter samt fordelt på omgang fanget. Ørret 1 Ørret 2 Ørret 3 Laks 1 Laks 2 Laks 3 Gjedde 1 Gjedde 2 Gjedde 3 (Ø) (Ø) (Ø) (L) (L) (L) (G) (G) (G) 130 153 116 115 103 131 85 127 110 136 124 120 * 135 71 172 117 68 * 75 72 * 136 60 164 124 103 103 122 126 75 123 125 137 105 135 153 116 100 79 125 144 70 65 85 183 175 18 4 4 9 8 3 1 0 0 Areal av overfisket(m 2 ) 100 Zippin T= 26 Zippin T= 20 Zippin T= 1 c1= 18 c1= 9 c1= 1 c3= 4 c3= 3 c3= 0 Tetthet Ø Y= 27,3 Tetthet L Y= 27,4 Tetthet G Y= 1,0 Tetthet Ø 100 m 2 Y= 27,3 Tetthet L 100 m 2 Y= 27,4 Tetthet G 100 m 2 Y= 1,0 Sum tetthet alle arter 100 m 2 55,7

Side 12 av 13 4.0 Vurdering Sone 1 ved slottsbru viser en lav tetthet, men det er for ørret yngel i flere årsklasser. I strømsvake partier med grov stein, ble det gjort fangst av 0+. Utlegging av gytegrus på sonen bør kunne medføre betydelig høyere yngeltetthet i fremtiden. På sone 2 var yngeltettheten svært lav, og det er med unntak av utlagt gytegrus svært lite egnet gytesubstrat direkte oppstrøm og nedstrøms sonen. Fremtidig suksessfull gyting på utlagt grus bør avspeile seg med økt yngeltetthet i undersøkte sone. Sonen har flere egnete oppvekstområder På sone 3 ved Aaltvedt bru var yngeltettheten høy og jevn på hele det undersøkte areal. Beregnet tetthet for ørret og laks pr 100m2 var lik. Liten sidebekk produserer trolig årlig en betydelig mengde yngel, og det synes som partiet oppstrøms og nedstrøms denne bekken i Lilleelva er viktig oppvekstområder. Det ble kun gjort fangst av en mindre gjedde. Gjedde i Lilleelva er en trussel for yngelen, og predasjonen og dødelighet for yngel kan være stor Lilleelva med sidebekker har en lang anadrom strekning. Særlig yngeltettheten på sone 3 viser at Lilleelva er og kan bli viktig for reproduksjon av ørret og laks. Tettheten av lakseyngel var gledelig stor, og viser at det er riktig og beholde fokus på Lilleelva. Yngeltetthet i Lilleelva synes å variere mye, og det uutnyttet potensialet synes å være høyt.

Side 13 av 13 Referanser Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: 9-43. Zippin, C. 1958: The removal method of population estimation. (Journal of Wildlife Management, vol. 22, no. 1, january 1958). Vannregion Vest-Viken: Tiltaksanalyse skien- Grenlandsfjordene vannområde. (versjon nr. 1/03.10.2013)